N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 11 Side 1729-1887

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 11

Utgitt 6. november 2015

(2)

Innhold

Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2015

Sept. 18. Lov nr. 92 om endr. i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) .... 1729

Sept. 18. Lov nr. 93 om endr. i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) ... 1730

Sept. 11. Deleg. av myndighet etter lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) (Nr. 1045) ... 1731

Sept. 18. Ikrafts. av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Nr. 1056) ... 1743

Sept. 18. Ikrafts. av lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) (Nr. 1057) ... 1743

Sept. 18. Delt ikrafts. av lov om endringer i matrikkellova og tinglysingsloven mv. (Nr. 1059)... 1744

Sept. 18. Ikrafts. av lov 4. september 2015 nr. 87 om endringer i straffeprosessloven (avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner) (Nr. 1065) ... 1761

Sept. 18. Ikrafts. av lov 18. september 2015 nr. 93 om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling) (Nr. 1066) ... 1762

Sept. 25. Deleg. av forskriftskompetanse etter lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn (Nr. 1086) ... 1809

Sept. 28. Deleg. av myndighet etter småbåtloven § 40 fjerde ledd andre punktum (Nr. 1100) ... 1837

Sept. 25. Deleg. av myndighet til Jernbaneverket til å begjære påtale på statens vegne (Nr. 1103) .... 1838

Forskrifter 2015 Sept. 15. Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (Nr. 1054) ... 1737

Sept. 18. Forskrift om sanksjoner og restriktive tiltak vedrørende situasjonen i Den sentralafrikanske republikk (Nr. 1061) ... 1747

Sept. 18. Forskrift om post (postforskriften) (Nr. 1063) ... 1755

Juni 11. Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved høgskolen i Telemark (Nr. 1075) ... 1762

Sept. 22. Forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) (Nr. 1079) .. 1782

Sept. 22. Forskrift om bruksklasse, tillatt vogntoglengde og veggruppe for spesialtransport på riksveg (Vegliste spesialtransport) (Nr. 1080) ... 1800

Juli 2. Våpeninstruks for politiet (Nr. 1088) ... 1809

Sept. 22. Forskrift om stopp i fangst av vågehval i 2015 (Nr. 1090)... 1814

Sept. 23. Forskrift om bruk av sjøtrafikksentralenes tjenesteområde og bruk av bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) (Nr. 1094) ... 1819

Sept. 23. Forskrift om overgangsregler for personer som har rett til barnetillegg til uføretrygd per 31. desember 2015 (Nr. 1095) ... 1833

Sept. 24. Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) (Nr. 1098) ... 1834

Sept. 28. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1300/2014 av 18. november 2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne med hensyn til tilgjengelighet til Unionens jernbanesystem for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer (TSI-PRM) (Nr. 1131) ... 1847

Sept. 25. Forskrift om offentliggjøring av resultater fra Mattilsynets tilsyn med serveringssteder (smilefjesforskriften) (Nr. 1141) ... 1860

Okt. 5. Forskrift om gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 1299/2014 om de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i den europeiske unions jernbanesystem (TSI-infrastruktur) (Nr. 1163) ... 1879

Okt 9. Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager (Nr. 1166) ... 1880

Endringsforskrifter 2015 Juni 7. Endr. i forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo (Nr. 1044) ... 1730

Sept. 14. Endr. i REACH-forskriften (godkjenninger for bruk av diarsen trioksid) (Nr. 1046) ... 1731

Sept. 14. Endr. i utlendingsforskriften (som følge av straffeloven 2005) (Nr. 1047) ... 1732

Sept. 4. Endr. i forskrift om eksamen for fengselsbetjentutdanningen (Nr. 1050) ... 1733

(3)

Sept. 8. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 1052) ... 1736

Sept. 15. Endr. i forskrift om trykkpåkjent utstyr (Nr. 1053) ... 1736

Sept. 18. Endr. i forskrifter om rammeplan (Nr. 1055) ... 1742

Sept. 18. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1058) ... 1743

Sept. 18. Endr. i forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) mv. (Nr. 1060) ... 1744

Sept. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2015 (Nr. 1062) ... 1755

Sept. 18. Endr. i fem forskrifter i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven 2005 (Nr. 1064) .... 1760

Aug. 24. Endr. i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Nr. 1076) ... 1770

Sept. 16. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 1077) ... 1771

Sept. 22. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 1078) ... 1776

Sept. 23. Endr. i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1081) ... 1806

Sept. 25. Endr. i forskrift 29. juni 1990 nr. 492 om forenklet forelegg i vegtrafikksaker (Nr. 1082) .. 1808

Sept. 25. Endr. i forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. (Nr. 1083) ... 1808

Sept. 25. Endr. i forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (Nr. 1084) ... 1808

Sept. 25. Endr. i forskrift 7. mai 1999 nr. 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr (Nr. 1085) ... 1808

Sept. 25. Endr. i forskrift 2. november 2004 nr. 1441 om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 1087) ... 1809

Sept. 21. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1089) ... 1813

Sept. 22. Endr. i forskrift om eksportkredittordningen (Nr. 1092) ... 1814

Sept. 22. Endr. i økonomiforskrift til friskolelova (Nr. 1093) ... 1816

Sept. 23. Endr. i legemiddelforskriften og forskrift om legemiddelgrossister (Nr. 1096) ... 1833

Sept. 24. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015 (Nr. 1099) ... 1837

Sept. 25. Endr. i forskrift om køprising (Nr. 1101) ... 1837

Sept. 25. Endr. i forskrift om betaling av bomavgift og tilleggsavgift (Nr. 1102) ... 1838

Sept. 25. Endr. i forskrift om arbeidsrettede tiltak mv. (Nr. 1104) ... 1838

Sept. 28. Endr. i forskrift om fredningsområde for hummer (Nr. 1105) ... 1839

Sept. 9. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 1122) ... 1839

Sept. 23. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1123) ... 1843

Sept. 25. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1124) ... 1844

Sept. 25. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 1125) . 1844 Sept. 25. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1126) ... 1845

Sept. 26. Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 1129) ... 1845

Sept. 28. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 1130) ... 1846

Sept. 28. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning om telematikkapplikasjoner for passasjertransport i det transeuropeiske jernbanesystemet (TAP-forskriften) (Nr. 1132) ... 1847

Sept. 29. Endr. i aromaforskriften (Nr. 1133) ... 1848

Sept. 29. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 1134) ... 1849

Sept. 29. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1135) ... 1850

Sept. 30. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1136) ... 1856

Sept. 30. Endr. i forskrift om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring (Nr. 1137) ... 1857

Sept. 30. Endr. i forskrift om bruksklasse, tillatt totalvekt og tillatt vogntoglengde for normaltransport, tømmertransport og kjøring med modulvogntog på riksveg (Vegliste riksveg) (Nr. 1138) ... 1858

Sept. 30. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1139) ... 1858

Sept. 21. Endr. anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren (ARF) (Nr. 1140) ... 1859

Sept. 30. Endr. i forskrift om kontinuerlig luftdyktighet mv. (vedlikeholdsforskriften) (Nr. 1142) .... 1861

Sept. 30. Endr. i forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 1143) ... 1861

Okt. 2. Endr. i forskrift om forholdet til andre kredittinstitusjoner og bedrifter for medlemmer av Norges Banks hovedstyre (Nr. 1144) ... 1862

(4)

Okt. 2. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å hindre spredning av afrikansk

svinepest til Norge fra stater utenfor EØS-området (Nr. 1145) ... 1863

Okt. 2. Endr. i forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester for personer uten fast opphold i riket (Nr. 1146) ... 1863

Okt. 5. Endr. i fôrvareforskriften (Nr. 1147) ... 1864

Sept. 28. Endr. i forskrift om narkotika (Nr. 1154) ... 1869

Okt. 1. Endr. i forskrift om berekraftig skogbruk (Nr. 1155) ... 1870

Okt. 1. Endr. i forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier (Nr. 1156) ... 1870

Okt. 1. Endr. i forskrift om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen (Nr. 1157) ... 1870

Okt. 2. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 1158) ... 1870

Okt. 2. Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 1159) ... 1877

Okt. 5. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 1160) ... 1878

Okt. 5. Endr. i forskrift om medisinsk utstyr (Nr. 1161) ... 1878

Okt. 5. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 1162) ... 1878

Okt. 6. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 1164) ... 1880

Okt. 9. Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) (Nr. 1167) ... 1887

Diverse 2015 Sept. 22. Ikrafttr. av forskrift 7. november 2013 nr. 1303 om endring i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (Nr. 1091) ... 1814

Sept. 24. Deleg. av myndighet til kommunen etter forskrift om floghavre (Nr. 1097) ... 1834

Sept. 25. Sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Akershus og Statens institutt for forbruksforskning (Nr. 1127) ... 1845

Sept. 25. Opph. av vedtekter til Statens institutt for forbruksforskning (Nr. 1128) ... 1845

Juni 26. Deleg. av myndighet til Helsedirektoratet (h-resept) (Nr. 1153) ... 1868

Okt. 7. Forskrift om oppheving av to forskrifter om forsøk innen arbeidsrettet rehabilitering (Nr. 1165) ... 1880 Rettelser

Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ... 4. omslagsside

(5)

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 6. november 2015 Nr. 11

18. sept. Lov nr. 92 2015

Lov om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap)

Prop.103 L (2014–2015), Innst.285 L (2014–2015), Lovvedtak 86 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 9. og 15. juni 2015. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Endringer i følgende lover:

1 Lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg.

2 Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner.

3 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.

I I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd første punktum skal lyde:

For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

§ 7 bokstav b skal lyde:

b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter

§ 1 a.

§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:

Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger.

§ 18 a andre ledd andre punktum skal lyde:

Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det.

II

I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg skal § 11 tredje ledd første punktum lyde:

I serhøve kan Fylkesmannen godtaka at ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, skal gjelda, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane i fyrste leden.

III

I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner skal § 4 første ledd første punktum lyde:

Fylkesmannen kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

(6)

7. juni Nr. 1044 2015 1730 Norsk Lovtidend

18. sept. Lov nr. 93 2015

Lov om endringer i alkoholloven (normerte regler for inndragning av bevilling)

Prop.58 L (2014–2015), Innst.252 L (2014–2015), Lovvedtak 72 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 21. og 26. mai 2015. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Endringer i følgende lov:

Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).

I

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1–8 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 1–8 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser.

II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

7. juni Nr. 1044 2015

Forskrift om endring i forskrift om lokale opptak til Universitetet i Oslo

Hjemmel: Fastsatt av universitetsstyret ved rektor 7. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2, § 3–4, § 3–6 og § 3–7, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50.

I

I forskrift 12. februar 2014 nr. 130 om lokale opptak til Universitetet i Oslo gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a, b, c og ny bokstav d skal lyde:

a) Engelsk fra Vg1 i norsk videregående skole (140 årstimer) med karakteren 4 eller bedre, eventuelt engelsk tatt som programfag med minimum 140 timers omfang.

b) Test of English as a Foreign Language (TOEFL), minst 90 poeng for Internet-based test (IBT).

c) International English Language Test Service (IELTS), Academic, med minst 6.5 poeng.

d) PTE Academic Pearson Test of English (PTE), med minst 62 poeng.

§ 3 første ledd nåværende bokstav d blir ny bokstav e.

§ 3 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) For opptak til masterprogrammene European languages og Linguistics and its application for a Multilingual society er det egne språkkrav som skal fremgå av programbeskrivelsen.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

(3) Dersom søkeren ikke har gradert karakterskala for alle emnene i fordypningen, men for emner som utgjør minst 40 studiepoeng av fordypningen, skal emnene med gradert karakterskala benyttes som grunnlag for beregningen av karaktergjennomsnitt.

§ 12 andre ledd skal lyde:

(2) For masterprogram som retter seg mot internasjonale søkere fra land utenfor EU/EØS/Sveits, skal det som del av opptaksrammen fastsettes at en andel av studieplassene på masterprogrammet forbeholdes internasjonale søkere med tidlig søknadsfrist. For å få tilbud må disse søkerne ha et tilsvarende eller høyere nivå enn den siste søkeren som kom inn på det aktuelle masterprogrammet året før. Dersom andelen ikke benyttes fullt ut, går de resterende plassene til øvrige kvalifiserte søkere.

§ 14 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Internasjonale søkere fra utenfor EU/EØS/Sveits som ikke har dokumentert nødvendig finansiering for opphold i Norge innen gitt frist, vil ikke bli vurdert for opptak til 1 ½–2-årige masterprogram.

II Endringene trer i kraft for opptak til studieåret 2016–2017.

(7)

11. sept. Nr. 1045 2015

Delegering av myndighet etter lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 11. september 2015 med hjemmel i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

§ 1 første og tredje ledd, § 6 tredje ledd, § 7 tredje ledd og § 8 tredje ledd. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50.

Departementets myndighet etter lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 1 første og tredje ledd, § 6 tredje ledd, § 7 tredje ledd og § 8 tredje ledd delegeres til Skattedirektoratet.

14. sept. Nr. 1046 2015

Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenninger for bruk av diarsen trioksid)

Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 14. september 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49,

§ 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–

5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc bokstav g (forordning (EF) nr. 1907/2006). Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50.

I

I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH- forskriften) gjøres følgende endring:

I vedlegget skal nytt nr. 5, 6 og 7 lyde:

5. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsen trioksid

Miljødirektoratet tildeler Boliden Kokkola Oy en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327–

53–3. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak.

6. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsentrioksid

Miljødirektoratet tildeler Linxens France en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327–53–3.

Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak.

7. Tildeling av en godkjenning for bruk av diarsen trioksid

Miljødirektoratet tildeler Nordenhamer Zinkhütte GmbH en godkjenning for bruk av diarsen trioksid, CAS nr. 1327–53–3. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 4 september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til REACH-forordningen.

Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak.

II Forskriften trer i kraft straks.

EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2

Under overskriften «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» erstattes PDF- dokumentet under «Vedtak 29. mai 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006» med følgende:

For å lese vedtaket se her:

Deretter tilføyes følgende:

Vedtak 1. september 2015 om tildeling av en godkjenning for en bruk av diarsen trioksid i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006.

(8)

14. sept. Nr. 1047 2015 1732 Norsk Lovtidend

14. sept. Nr. 1047 2015

Forskrift om endring i utlendingsforskriften (som følge av straffeloven 2005)

Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 14. september 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 38, § 64, § 81, § 83, § 85, § 86, § 93 og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 15. september 2015 kl. 13.50.

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 8–4 første og annet ledd skal lyde:

En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 257 (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38, med mindre

a) utlendingen fyller vilkårene for beskyttelse etter lovens § 28, eller b) særlige grunner taler mot at tillatelse gis.

Selv om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd ikke er oppfylt, kan det innvilges oppholdstillatelse til utlending som har avgitt vitneforklaring for retten eller for politiet i en sak etter straffeloven § 257 (menneskehandel) eller § 315 første ledd (hallikvirksomhet), dersom det er grunn til å anse at utlendingen på grunn av sin forklaring befinner seg i en like vanskelig situasjon som slik utlending som nevnt i første ledd.

§ 12–1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) utlendingen har fått endelig dom for et særlig alvorlig lovbrudd og av denne grunn utgjør en fare for samfunnet,

§ 17–2 tredje ledd skal lyde:

Med mindre søkeren og den som skal foreta intervjuet kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle under asylintervjuet og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. Det skal også opplyses om at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.

§ 17–7 siste ledd skal lyde:

En utlending som pålegges å medvirke til å avklare sin identitet i medhold av første eller tredje ledd, skal gjøres kjent med de aktuelle bestemmelsene og med at det kan være straffbart å unnlate å etterkomme slikt pålegg, jf. lovens

§ 108 annet ledd bokstav c og forskriftens § 18–13. Utlendingen skal også gjøres kjent med at det kan være straffbart å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger, jf. lovens § 108 annet ledd bokstav c, samt å gi uriktig forklaring, jf. straffeloven § 221.

§ 17–8 første ledd skal lyde:

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 85, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold, dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for vurderingen etter utlendingsloven § 40 femte ledd eller § 48.

§ 17–9 første ledd skal lyde:

Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda i henhold til lovens § 86, skal politiet gi opplysninger dersom referansepersonen er siktet, tiltalt eller ilagt straff etter straffeloven kapittel 24 til 26, ilagt kontaktforbud etter straffeloven § 57 eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222a, med mindre dette kan skade arbeidet med kriminalitetsbekjempelse. For øvrig kan politiet blant annet gi opplysninger om at referansepersonen er anmeldt for forhold som nevnt i første punktum eller er siktet, tiltalt eller ilagt straff for andre straffbare forhold dersom disse opplysningene må antas å være av vesentlig betydning for å vurdere om visum skal nektes.

§ 17–21 fjerde ledd skal lyde:

(9)

Den som registrerer søknaden, skal gi søkeren veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 82, og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. lovens § 81 første ledd. Søkeren skal opplyses om tolkens rolle og at tolken har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 flg. Det skal også opplyses at overtredelse av taushetsplikten kan medføre straffansvar etter straffeloven § 209.

II Endringene trer i kraft 1. oktober 2015.

4. sept. Nr. 1050 2015

Forskrift endring i forskrift om eksamen ved fengselsbetjentutdanningen

Hjemmel: Fastsatt av Kriminalomsorgsdirektoratet 4. september 2015 med hjemmel i forskrift 22. februar 2002 nr. 183 til lov om straffegjennomføring § 2–2. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

I

I forskrift 23. juni 2011 nr. 854 om eksamen for fengselsbetjentutdanningen er det gjort en rekke endringer.

Forskriften lyder etter dette:

§ 1. Virkeområde

Forskriften omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, arbeidskrav, vurderinger og lignende innenfor alle emner, delemner og kurs når resultatet framgår på karakterutskrift eller vitnemål, eller inngår som beregningsgrunnlag for disse.

Vurderingene og karakteren i tjenstlig forhold kommer i tillegg til karakterene som inngår i utdanningen av fengselsbetjenter.

§ 2. Eksamen

Eksamen regnes som del av utdanningsopplegget, spesifikk oppmelding er ikke nødvendig.

Som eksamen regnes vurderingsformer som gir grunnlag for fastsetting av selvstendig karakter på vitnemålet.

Følgende vurderingsformer kan benyttes individuelt eller i gruppe:

a) skriftlig eksamen med tilsyn b) muntlig eksamen

c) skriftlig eksamen uten tilsyn, for eksempel fagartikkel, hjemmeeksamen, prosjekt- eller semesteroppgave.

Som eksamen regnes også bedømmelse av framføringer eller praktiske oppgaver når resultatet inngår på vitnemålet.

Eksamensform og vurderingskriterier i det enkelte faget framgår av studieplanen.

§ 3. Ordinær eksamen

Ordinær eksamen er den første eksamenen som holdes i et emne eller del av emne.

§ 4. Utsatt eksamen

Utsatt eksamen er eksamen for aspiranter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.

§ 5. Ny eksamen

Eksamen for aspiranter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). Ny eksamen kan tas samtidig som det arrangeres utsatt eksamen.

§ 6. Ulike vurderingsformer

Det kan gis forskjellige prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelige karakterer på vitnemålet. Det kan være prøveeksamener, tentamener, innleveringer, arbeidskrav, forprøver og andre betegnelser. Slike vurderingsformer skal omtales i studieplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for aspirantenes adgang til å gå opp til ordinær eksamen.

§ 7. Rammeplan

Rammeplan er en nasjonal plan som beskriver mål, omfang, innhold, organisering og vurderingsordning i et studium. Rammeplan for fengselsbetjentutdanningen fastsettes av Kriminalomsorgsdirektoratet.

§ 8. Studieplan

Studieplan er en helhetlig beskrivelse av et studieprogram ved en høyskole. Studieplanen gir en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis og vurderingsordningene.

§ 9. Emnebeskrivelse

Emnebeskrivelse er betegnelsen på den detaljerte delen av en studieplan som gjelder ett avsluttende emne/delemne.

Emnebeskrivelsen er en konkretisering av emnet, og gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer og om eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller sammenhengen mellom deleksamenene oppgis. Pensumlitteratur skal oppgis.

(10)

§ 10. Aspirant

Aspirant er en person som er tilsatt med plikt til å gjennomgå en nærmere bestemt utdanning som kvalifiserer vedkommende for fast tilsetting i kriminalomsorgen, jf. forskrift til lov om straffegjennomføring § 2–2 og forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen. En aspirant skal delta i undervisningen på heltid.

§ 11. Studiepoeng

Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høyskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en aspirant, jf. forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen.

§ 12. Kandidatnummer

Alle aspirantene som er meldt opp til en eksamen, får tildelt et kandidatnummer. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut. Aspirantene får nytt kandidatnummer til hver eksamen. Nummeret er tilfeldig valgt og bestemt før eksamen.

§ 13. Klagenemnd

Kriminalomsorgsdirektoratet oppretter en klagenemnd som skal behandle klage over formelle feil ved eksamen etter § 23.

Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være aspiranter.

Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede.

§ 14. Fusk

Fusk foreligger når en aspirant har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller på andre måter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk.

Som fusk regnes forsøk på samarbeid med eller å få opplysninger fra andre personer når slikt samarbeid ikke er angitt som eksamensform. Det regnes også som fusk å benytte stoff som helt eller delvis er kopi, utdrag eller avskrift av andres publiserte eller upubliserte arbeider som f.eks. bøker, artikler, prosjekter eller oppgaver, også inkludert arbeider lagt ut på Internett, uten å angi kilder som nedenfor. Når større eller mindre deler av oppgaven bygger på andres eller egne tidligere arbeider, skal kildene oppgis. Når aspirantene har tilgang til kilder, skal de også gi fullstendige og korrekt angitte referanser til alle kilder og annen litteratur som er benyttet.

Fusk anses som brudd på arbeidskontrakten og medfører at aspirantens skikkethet som fengselsbetjent skal vurderes. Aspirantnemnda avgjør hvilke følger fusk skal få etter reglene i forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen.

§ 15. Særordninger

Aspiranter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomføringen av eksamen, kan søke studieadministrasjonen om dette.

Aspiranter som har et varig behov, må søke snarest etter studiestart. Dersom det oppstår akutte behov, må aspiranten søke raskest mulig. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) eller unntaksvis annen relevant dokumentasjon og beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen.

Ordningen gjelder normalt ikke muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver.

Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) fastsetter utfyllende bestemmelser etter § 23.

Tilleggstid kan gis med inntil 25 %, maksimum en time.

Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier.

§ 16. Sykdom under eksamen

Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen på grunn av sykdom, skal informere KRUS snarest og levere legeerklæring umiddelbart.

§ 17. Vilkår for å få gå opp til eksamen

Aspiranter som ikke har levert eller fått godkjent obligatoriske innleveringer der krav om godkjenning er fastsatt i studieplanen, gis ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat.

Ny eksamen (kontinuasjon) regnes som annet (siste) forsøk, jf. § 21.

Aspiranten har oppmøteplikt til all undervisning ved KRUS. Ved fravær over 20 % i det enkelte emne, må aspiranten søke om å få anledning til å avlegge eksamen.

KRUS gir utfyllende bestemmelser om fravær som følge av utførelsen av vervet som tillitsvalgt for tjenestemannsorganisasjonene, jf. § 24.

§ 18. Sensur

I alle emner kan det engasjeres en ekstern sensor. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5–2 og § 5–3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst n ekstern.

(11)

Sensur skal foreligge senest 3 uker fra eksamens- eller prøvedato. KRUS kan i særlige tilfeller beslutte en lengre frist, eksempelvis når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensur innen 3 uker.

§ 19. Karakterer

Endelig karakter i emne og delemne som ut fra studieplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik studieplanen angir.

Studieplanen angir for hver eksamen om bestått/ikke bestått eller gradert skala skal brukes.

§ 20. Kunngjøring av eksamensresultater

Tid for kunngjøring av eksamensresultatene skal fastsettes på forhånd. Kunngjøringen skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av kandidatnummer.

§ 21. Oppsigelse, utsatt eksamen

Aspiranter som har strøket to ganger i samme emne, skal sies opp fra sin stilling, jf. lov om statens tjenestemenn m.m. § 8 nr. 3.

Aspirantnemnda treffer vedtaket om oppsigelse, jf. forskrift om aspiranter i kriminalomsorgen § 22 første ledd.

Vedtaket om oppsigelse kan påklages etter reglene i samme forskrift § 22 fjerde ledd.

For aspiranter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres det utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen).

§ 22. Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting

Aspirantene har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremmes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, og aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.

Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. En aspirant kan klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner senest tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort eller senest tre uker etter at begrunnelsen er gitt. Besvarelsen sensureres på nytt, jf.

lov om universiteter og høyskoler § 3–9 (5). Endring kan skje til gunst eller ugunst for klageren.

Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel påklages, se § 23.

Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være undertegnet av alle i gruppen. Eventuelt endret karakter gjelder hele gruppen.

§ 23. Klage over formelle feil ved eksamen

Den som har vært oppe til eksamen, kan klage skriftlig over formelle feil innen tre uker etter at vedkommende er eller burde ha vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Klage over formelle feil ved eksamen skal være begrunnet og stiles til KRUS.

Formelle feil kan være feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller ved gjennomføring av sensuren.

Klagenemnda vurderer spørsmålet om det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen under eksamen eller sensuren av prestasjonen for aspiranten som klaget. Hvis Klagenemnda ikke kan se at forholdet har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises. I motsatt fall skal KRUS gi ny eksamen eller ny sensur på samme prøven.

KRUS må vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet. Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet.

§ 24. Utfyllende bestemmelser

KRUS kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser.

§ 25. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.

II Forskriften trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 1051 2015

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 8. september 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

§ 8–3 tredje ledd jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

I

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:

(12)

Vedlegg 5. Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSP-ordningen Tollforskriften § 8–3–1 bokstav a

Land med tollpreferanser som minst utviklede land:

* (stjernen) strykes etter Kongo, Den demokratiske republikken.

São Tomé og Príncipe* strykes.

Land med tollpreferanser som andre lavinntektsland med befolkning med mindre enn 75 millioner innbyggere:

Usbekistan* strykes.

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav b

Land med tollpreferanser som lavere mellominntektsland med mindre enn 75 millioner innbyggere:

* (stjernen) strykes etter Belize.

* (stjernen) strykes etter Moldova.

Usbekistan (uten stjerne) innsettes etter Turkmenistan*.

Tollforskriften § 8–3–1 bokstav c

Land med tollpreferanser som øvrige land etter OECDs DAC-liste:

Colombia skal strykes.

Costa Rica skal strykes.

* (stjernen) strykes etter Hviterussland.

* (stjernen) strykes etter Kasakhstan.

Panama skal strykes.

São Tomé og Príncipe* settes inn etter Palau* og foran Seychellene*.

II Endringene trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 1052 2015

Forskrift om endring i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet

Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 8. september 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 4–6 første ledd og § 4–7 tredje ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

I

I forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet gjøres følgende endring:

§ 4–3 fjerde ledd bokstav a tredje ledd skal lyde:

Medlem som blir helt arbeidsledig eller helt eller delvis permittert fra fulltidsarbeid og søker om dagpenger og som deltar i utdanning eller opplæring utenfor normalarbeidstid som ikke har redusert studieprogresjon med minst 50 prosent, kan likevel fortsette utdanningen/opplæringen i inntil 6 måneder dersom utdanningen eller opplæringen var påbegynt senest 6 måneder før arbeidsledigheten inntrådte. Medlem som oppebærer dagpenger som delvis ledig etter folketrygdloven § 4–13 (graderte dagpenger), omfattes ikke av dette unntaket.

II Endringen trer i kraft 1. oktober 2015.

15. sept. Nr. 1053 2015

Forskrift om endring i forskrift om trykkpåkjent utstyr

Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet 15. september 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav b, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10–18 og forskrift 12.

(13)

februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) § 68 første ledd bokstav b.

EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. VIII (direktiv 1997/23/EF, direktiv 2014/68/EU). Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

I

I forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr gjøres følgende endringer:

Tittel på § 22 skal lyde:

Grupper av fluider

§ 22 første og andre ledd skal lyde:

Gruppe 1 omfatter stoffer og stoffblandinger som definert i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. artikkel 2 nr. 7 og 8 i forordning (EF) nr. 1272/2008, og som er klassifisert som farlige i henhold til følgende fareklasser for fysisk fare og helsefare gitt i vedlegg I del 2 og 3 i forordningen:

a) ustabile eksplosive varer eller eksplosive varer i gruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.4 og 1.5 b) brannfarlige gasser, kategori 1 og 2

c) oksiderende gasser, kategori 1 d) brannfarlige væsker, kategori 1 og 2

e) brannfarlige væsker, kategori 3, hvor den tillatte maksimaltemperatur er høyere enn flammepunktet f) brannfarlige faste stoffer, kategori 1 og 2

g) selvreaktive stoffer og stoffblandinger, type A–F h) pyrofore væsker, kategori 1

i) pyrofore faste stoffer, kategori 1

j) stoffer og stoffblandinger som ved kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser, kategori 1, 2 og 3 k) oksiderende væsker, kategori 1, 2 og 3

l) oksiderende faste stoffer, kategori 1, 2 og 3 m) organiske peroksider, type A–F

n) akutt oral giftighet, kategori 1 og 2

o) akutt giftighet ved hudkontakt, kategori 1 og 2 p) akutt giftighet ved innånding, kategori 1, 2 og 3

q) spesifikk målorgantoksisitet (enkelteksponering), kategori 1.

Gruppe 1 omfatter også stoffer og stoffblandinger som finnes i trykkpåkjent utstyr, der tillatt maksimaltemperatur (TS) overstiger fluidets flammepunkt.

§ 22 annet ledd blir nytt tredje ledd.

III Forskriften trer i kraft straks.

15. sept. Nr. 1054 2015

Forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 15. september 2015 med hjemmel i forskrift 17. januar 2012 nr. 56 om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon § 11 fjerde ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Kapittel 1 – Generelle bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å fastsette regler for beregning av erstatning etter forskrift om klimabetingede skader i plante- og honningproduksjonen, samt å fastsette satser som skal brukes i beregningen.

§ 2. Om beregningen

Til grunn for beregning av gjennomsnittsavling legges dokumentert eller beregnet avling siste fem år før skadeåret.

Ved svikt i honningproduksjon legges siste tre år før skadeåret til grunn. Søker kan kreve at dårligste år erstattes med siste år før perioden.

For beregning av gjennomsnittsavling ved avlingssvikt for grovfôr i foretak med husdyr benyttes fastsatte normavlinger, jf. § 14.

Avlingsmengde i kg slik det er dokumentert i regnskap, legges til grunn for skadeåret og gjennomsnittsårene.

Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten skal fylkesmannen benytte egnet sats i vekstgruppen.

Dersom den aktuelle veksten ikke omsettes i kg, kan erstatning beregnes med utgangspunkt i regnskapsdokumentasjon av foretakets totalsalg i kroner.

(14)

Beregning etter totalsalg kan også benyttes når fylkesmannen har fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse i frukt og bær kan regnes som avlingssvikt.

§ 3. Søknad

Søknadsfristen for erstatning ved avlingssvikt og svikt i honningproduksjonen er 31. oktober.

Søknad om erstatning sendes kommunen og skal fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. Søker er ansvarlig for at nødvendig dokumentasjon er vedlagt.

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles.

Ved avlingssvikt, jf. kap. 2 kan det etter søknad gis forskudd med inntil 50 prosent av antatt erstatning.

Kapittel 2 – Avlingssvikt

§ 4. Generelle regler Areal

Alt fulldyrket og overflatedyrket jordbruksareal benyttet til vekster i aktuell vekstgruppe i skadeåret og i gjennomsnittsårene inngår i arealgrunnlaget. Areal fra søknad om produksjonstilskudd benyttes.

Grovfôr høstet fra arealer søker ikke mottar produksjonstilskudd for, inngår i beregningen som fått eller kjøpt fôr.

Uhøstet areal for hver enkelt vekst skal oppgis.

Vekstgrupper

Vekstgruppene under ordningen er:

– grovfôr

– korn og annet frø til modning^* – frukt

– bær – poteter – grønnsaker.

Melding

Foretaket må gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold slik at kommunen kan kontrollere arealene.

Kommunen skal dokumentere meldedato.

Økologisk drift

Økologisk produksjon gis et 25 % tillegg i fastsatt sats for veksten og 25 % reduksjon i normavling grovfôr når mer enn 50 % av foretakets areal i vekstgruppen dyrkes økologisk i skadeåret. Areal under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift regnes ikke som økologisk areal i skadeåret.

Erstatningsmessig kvalitetsforringelse

Kvalitetsforringelse på frukt og bær kan regnes som avlingssvikt dersom kvalitetsforringelsen skyldes haglskade, store nedbørsmengder eller frost.

§ 5. Erstatningsberegning – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Erstatningen per vekst beregnes som skadeårets areal i dekar multiplisert med gjennomsnittsavlingen for veksten i kg pr. dekar, jf. § 6. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, skadeårets avling i kg og avlingssvikt som ikke er klimabetinget.

Denne summen multipliseres med fastsatt sats for veksten i kr/kg.

Sparte høstekostnader trekkes fra beregningen etter første ledd.

Der foretaket har flere vekster i samme vekstgruppe foretas beregning etter de foregående ledd for hver av disse og resultatet summeres.

§ 6. Gjennomsnittsavling – avlingssvikt i salgsproduksjoner

Gjennomsnittsavling beregnes i kg pr. dekar for hver enkelt vekst.

Ved beregning av gjennomsnittsavling for korn tas alle kornarter dyrket i gjennomsnittsperioden med og beregnes felles.

Gjennomsnittsavling fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgskvanta, og såvarer og settepoteter til eget bruk.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase og for foretak med dokumentert omlegging til ny drift kan Fylkesmannen fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med utgangspunkt i avlingsnivået for sammenlignbare foretak i området.

Fylkesmannen kan også fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det er avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Gjennomsnittsavlingen kan da fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittlig areal i bæring.

§ 7. Avling i skadeåret – avlingssvikt i salgsproduksjoner

I hver vekstgruppe inngår både vekster med og uten avlingssvikt i erstatningsberegningen.

Avling i skadeåret fastsettes på grunnlag av dokumenterte salgs- og beholdningsoppgaver for foretaket. All avling i skadeåret skal medregnes, uavhengig av kvalitetsforskjeller.

(15)

§ 8. Erstatningsberegning – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling, normavlingen og egenrisiko beregnes i fôrenheter melk (FEm).

Grovfôrareal omfatter fulldyrket eng, overflatedyrket eng og andre grovfôrvekster i vekstgruppen grovfôr.

Innmarksbeite regnes ikke som grovfôrareal i bestemmelsen her.

Erstatningen beregnes som skadeårets grovfôrareal i dekar multiplisert med normavling pr. dekar, jf. § 14. Deretter trekkes 30 % egenrisiko og deretter skadeårets avling i FEm. Denne summen multipliseres med fastsatt sats jf. § 13.

§ 9. Skadeårets avling – avlingssvikt grovfôr i foretak med husdyr

Skadeårets avling beregnes som oppmålt lager av grovfôr høstet fra foretakets grovfôrareal. Fôring og beiting av grovfôrarealet legges til skadeårets avling beregnet etter normene for fôropptak i §15. Solgt grovfôr legges til skadeårets avling. Overliggende fôr fra forrige år blir regnet som skadeårets avling dersom overlagring ikke kan dokumenteres.

Bruker og en representant for kommunen skal måle opp fôrlageret med type og mengde fôr. Målingen skal skje så snart som mulig etter innsett av dyrene og innhøstingen er avsluttet. Måledato oppgis i søknadsskjemaet.

Kapittel 3 – Beregning svikt i honningproduksjon

§ 10. Erstatning ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Gjennomsnittsproduksjonen beregnes ut fra dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Produksjonen i skadeåret er dokumentert honningproduksjon i kg pr. bikube i produksjon.

Erstatningen beregnes som antall bikuber i skadeåret multiplisert med gjennomsnittsproduksjon pr. kube. Deretter trekkes 30 % egenrisiko, produksjonen i skadeåret og produksjonssvikt som ikke er klimabetinget. Denne summen multipliseres med fastsatt sats for honning.

For foretak i etablerings- eller nedbyggingsfase kan fylkesmannen fastsette gjennomsnittsproduksjonen skjønnsmessig med utgangspunkt i produksjonsnivået for sammenlignbare foretak i området.

§ 11. Melding

Ved svikt i honningproduksjon eller der det er grunn til å anta at slik svikt vil kunne oppstå, skal foretaket gi melding til kommunen uten ugrunnet opphold. Melding må gis før slynging og senest 15. september slik at kommunen kan gjennomføre kontroll.

Kapittel 4 – Kontroll

§ 12. Kommunens ansvar for kontroll

Ved avlingssvikt skal kommunen utføre stedlig kontroll på minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Ved svikt i honningproduksjon skal kommunen foreta stedlig kontroll på minimum 50 % av foretakene det er mottatt melding fra.

Kapittel 5 – Standardiserte satser og normer

§ 13. Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Vekstgruppe: Korn og annet frø til modning

Vekst Sats, kr pr. kg

Hvete 2,50

Rug/rughvete 2,30

Bygg 2,20

Havre 2,10

Oljefrø 5,20

Erter til modning og konserveserter 3,10

Bønner til konserves (høstet før modning) 4,20

Raigras 14,90

Timotei og engsvingel 27,00

Rødsvingel, engrapp, kløver mfl. 65,00

Vekstgruppe: Grovfôr

Grovfôr salgsproduksjon^* Sats, kr 2,30 pr. kg

Grovfôr i foretak med husdyr Sats, kr 3,70 pr. FEm * Fulldyrket og overflatedyrket grovfôr, omregnet til høy.

Vekstgruppe: Potet

Potet til konsum 3,20

Potet til industri 2,40

(16)

Vekstgruppe: Potet

Spesialpotet^* 5,40

* Mandelpotet, ringerikspotet, gulløye, salatpotet, minipotet, settepotet og ferskpotet høstet før 31. juli.

Vekstgruppe: Grønnsaker

Kålrot 6,20

Hodekål til konsum 4,40

Hodekål til industri 2,10

Blomkål til konsum 10,50

Blomkål til industri 6,50

Brokkoli 15,50

Rosenkål til konsum Rosenkål til industri

30,40 10,00

Kinakål 7,60

Rødbeter til konsum Rødbeter til industri

8,70 1,80 Knollselleri til konsum

Knollselleri til industri

13,20 6,40 Purre til konsum

Purre til industri

14,00 8,70

Løk 4,50

Sylteagurk 6,50

Gulrot til konsum 3,50

Gulrot til industri 1,50

Salat på friland til konsum 35,00

Salat på friland til industri 18,30

Isbergsalat til konsum 14,40

Isbergsalat til industri 10,50

Vekstgruppe: Frukt

Epler 13,60

Pærer 14,10

Plommer 25,70

Moreller 49,30

Kirsebær 12,10

Vekstgruppe: Bær

Jordbær til konsum 40,80

Bringebær til konsum 64,80

Jordbær og bringebær til industri 30,00

Solbær 13,30

Hageblåbær 99,00

Honningproduksjon

Sats, kr pr. kg

Honning 83,00

§ 14. Normavlinger for grovfôr i FEm/daa Normavling

gruppe 1

Normavling gruppe 2

Normavling gruppe 5 Fulldyrket eng, til

slått og beite, jf.

produksjonstilskudd 210

310 390 540 580 700

(17)

Normavling gruppe 5 Overflatedyrket eng,

til slått og beite, jf.

250 310 430 460 560

Andre grovfôrvekster, jf.

340 430 430 430 430

Kommunenes innplassering i normavlingsgruppe

Kommuner Normavlingsgruppe

Østfold

Alle kommuner 4

Akershus

Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Eidsvoll

4

Nittedal, Gjerdrum, Nannestad og Hurdal 3

Oslo 4

Hedmark

Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord Odal, Sør-Odal, Eidsskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum

3 Trysil, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og

Os

2 Oppland

Lillehammer, Gausdal, Gjøvik, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land og Sør- Aurdal

3 Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre,

Øystre Slidre og Vang

2 Buskerud

Drammen, Lier, Røyken og Hurum 4

Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, og Flesberg

3

Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal 2

Vestfold

Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Svelvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy og Tjøme

4

Sande, Hof og Lardal 3

Telemark

Porsgrunn, Bamble og Kragerø 4

Skien, Notodden, Siljan, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad og Kviteseid 3 Tinn, Hjartdal, Seljord, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje 2 Aust-Agder

Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand 4

Gjerstad, Vegårdshei, Froland, Birkenes, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes og Bygland

3

Valle og Bykle 2

Vest-Agder

Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Søgne, Lindesnes og Lyngdal 4 Vennesla, Songdalen, Marnardal, Åseral, Audnedal, Hægebostad, Kvinesdal og

Sirdal

3 Rogaland

Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola, Randaberg, Finnøy og Rennesøy 5 Eigersund, Haugesund, Kvitsøy, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira og Vindafjord 4 Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Forsand, Sokndal, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda 3 Hordaland

Alle kommuner 3

Sogn og Fjordane

Alle kommuner 3

Møre og Romsdal

(18)

Kommuner Normavlingsgruppe

Alle kommuner med unntak av Rindal 3

Rindal 2

Sør –Trøndelag

Trondheim, Hemne, Snillfjord, Hitra, Frøya, Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Orkdal, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik og Selbu

3 Åfjord, Roan, Osen, Oppdal, Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal 2 Nord-Trøndelag

Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Verran, Namdalseid, Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Inderøy

3

Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan 2

Nordland

Bindal, Sømna og Brønnøy 3

Alle kommuner med unntak av Bindal, Sømna og Brønnøy 2

Troms

Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Salangen, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy og Lenvik

2 Tromsø, Lavangen, Bardu, Torsken, Berg, Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord,

Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen

1 Finnmark

Alle kommuner 1

§ 15. Normer ved beregning av fôrlager og fôropptak Fôrverdi av fôrmidler på lager (kg fôr pr. FEm)

Høy 1,6

Grassurfôr i silo og «Andre grovfôrvekster» 5,2

Grassurfôr i rundballer 4,7

Høysilasje 2,0

Normer for fôropptak på grovforareal i vekstsesongen Melkekyr og

ammekyr

Øvrige storfe Søyer med lam

Øvrige Småfe

Hester Grovfôr,

FEm/dag

7,5 3,5 3 1 4

§ 16. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft straks, og samtidig oppheves forskrift 30. juni 2014 nr. 924 om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon.

18. sept. Nr. 1055 2015

Forskrift om endring i forskrifter om rammeplan

Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. september 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–2 annet ledd. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

I

I forskrift 1. mars 2010 nr. 295 om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn gjøres følgende endringer:

§ 7 annet ledd skal lyde:

Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 til rammeplan for allmennlærerutdanning. Universiteter og høyskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanning, kan likevel tilby eksamener etter forskrift 3. april 2003 nr. 504 til rammeplan for allmennlærerutdanning og forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 inntil 31. desember 2017.

II

I forskrift 1. mars 2010 nr. 296 om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–

10. trinn gjøres følgende endringer:

(19)

§ 6 annet ledd skal lyde:

Studenter som følger tidligere rammeplaner har rett til å avlegge eksamen etter disse inntil 31. desember 2015. Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 til rammeplan for allmennlærerutdanning. Universiteter og høyskoler som tilbyr grunnskolelærerutdanning, kan likevel tilby eksamener etter forskrift 3. april 2003 nr. 504 til rammeplan for allmennlærerutdanning og forskrift 13. desember 2005 nr. 1449 inntil 31. desember 2017.

III Forskriften trer i kraft straks.

18. sept. Nr. 1056 2015

Ikraftsetting av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del IX sjette ledd. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Ikraftsetting av lov 19. desember 2014 nr. 80 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) del VI. Loven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.

18. sept. Nr. 1057 2015

Ikraftsetting av lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap)

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. september 2015 med hjemmel i lov 18. september 2015 nr. 92 om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap) del IV. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 18. september 2015 kl. 14.35.

Loven trer i kraft 1. januar 2016.

18. sept. Nr. 1058 2015

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)

Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 18. september 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

§ 8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 22. september 2015 kl. 14.05.

I

I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 8–4–5. Tilstrekkelig bearbeiding i Norge – prosessliste I første ledd skal nummer 2 og nummer 12 lyde:

nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II

nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II og avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II

§ 8–4–12. Opprinnelse som følge av kumulasjon Nummer 2 og nummer 12 skal lyde:

nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3

nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3 og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3

§ 8–4–15. Direkte transport

I andre ledd skal nummer 2 og nummer 12 lyde: