Mossesundet
Miljømål og tiltaksstrategi
Foto: Knut Bjørndalen
”Mossesundet skal være i god økologisk tilstand og ha en vannkvalitet som tilfredsstiller alle som bruker
sundet”
Innledning
Mossesundet strekker seg fra Skurvåsodden - Gjøva i nord til Mossekanalen i syd. Arbeidet med å forbedre og sikre miljøtilstanden i Mossesundet må ta hensyn til at samfunnsutviklingen er dynamisk og byr på delvis ukjente fremtidige muligheter og utfordringer. I Syd ligger Mossesundet inntil Moss sentrum. I følge vedtatt områderegulering skal deler av sjøfronten utvikles videre med gjestebrygger, fiskeplasser, restauranter, maritim butikkvirksomhet og leiligheter. Etter nedlegging av
celluloseindustrien er det frigitt store standnære arealer på Østsiden med stort nærings- og
byutviklingspotensial. Det samme gjelder de arealer som frigis når togsporene legges om. Planlagte samferdselstiltak, lokalt og regionalt vil føre til behov for avsetning av store mengder
overskuddsmasser uten at det er avgjort hvordan det skal skje. I dette dokumentet beskrives miljømål og tiltaksbehov og hvilke strategier en vil følge for å finne de løsningene der en utnytter vinn-vinn-mulighetene for både miljø, byutvikling og nærlingsliv.
Figur 1. Mossesundet. Kilde: oslofjord GIS.
Hydrografi
Mossesundet er 7,5 km lang og har et maksimaldyp på 108 meter. Ved Kippenes er det en terskel på ca 70 meters dyp. Innenfor terskelen ligger det et dypområde på 85-105 meter og en renne på ca 70 meter dyp som strekker seg sydover forbi Kjellandsviktangen og videre mot Rossnestangen der dypet avtar til rundt 45 meter og deretter avtar gradvis mot Mossekanalen. De hydrografiske forholdene i Mossesundet ble grundig undersøkt i perioden august 1973 – september 1974 (Samfunnsteknikk, 1974.) Undersøkelsen omfatter strømningsmålinger, vannkjemiske analyser for beskrivelse av lagdeling i vannsøylen samt utslipp og gjenfangst av sporingsstoff for å beregne innblandingsforhold og spredningsmønstre for utslipp i sundet. Undersøkelsen viste at vannmassene i Mossesundet kan inndeles i 3 lag:
Overflatevannet ned til ca 10 meters dyp- Overflatevannet står i direkte kontakt med
overflatevannet i Breiangen i nord og med Værlebukta i sør. Vannutskiftningen i overflatelaget følger stort sett tidevannet men påvirkes også av vind. Tidevannsdrevet strømning gjennom kanalen bidrar til utskiftning i overflatelaget med gjennomsnittlig 33 m3/sek og denne mekanismen alene sikrer full utskiftning av overflatelaget nord til Kjellandsvik innen 10 døgn. Mosseelva bidrar til en god
oppblanding av overflatevannet i indre deler av Mossesundet. Vannføringen i Mosseelva varierer
Figur 2 Ortofoto som viser påvirkningen fra Mosseelva på overflatevannet i Indre Mossesundet (OslofjordGIS)
normalt mellom ca 2- 35 m3/sek og opptil det dobbelte i de største flommene. I perioder med mye nedbør og høy vannføring i Mosseelva vil overflatelaget i Mossesundet være sterkt
ferskvannspåvirket. Mest i syd og avtakende mot nord. I tørre perioder vil overflatevannet være bortimot upåvirket av Mosseelva.
Mellomlaget mellom 10-60m dyp- Mellomlaget står i kontakt med tilsvarende vannlag i Breiangen i nord. Utskiftning av vann i mellomlaget styres av endringer i tetthet i det tilsvarende vannlaget i Breiangen. Slike tetthetsendringer skjer flere ganger per år blant annet etter kraftig vind eller på grunn av temperaturendringer. Full utskiftning av mellomlaget skjer da i løpet av 1-2 dager.
Bunnvannet under ca 60 m- Bunnvannet er stengt inne av terskelen ved Kippenes. Bunnvannet skiftes likevel ut noen ganger per år som følge av medriving av sterke strømninger i mellomlaget og når vannet som kommer inn fra mellomlaget i Breiangen er tyngre enn bunnvannet i Mossesundet .
Brukerinteresser i Mossesundet
I Syd, i den innerste delen, ligger Mossesundet inntil Moss sentrum og områdene inntil sundet utgjør en stort potensial for framtidig byutvikling. Her er sundet preget av tidligere industri og annen tyngre maritim virksomhet. I de siste ti-år har det blitt bygd leiligheter og i følge vedtatt områderegulering skal deler av sjøfronten utvikles videre med gjestebrygger, fiskeplasser, restauranter, maritim butikkvirksomhet og leiligheter. Nord for Aker Solution på Jeløysiden (Rossnes) er nye boligområder og ny marina under utvikling. Etter nedlegging av celluloseindustrien er det frigitt store standnære arealer på Østsiden der fremtidig arealbruk ikke er avklart.
Ytre Mossesundet nord for Rosnes-Sandbukta er preget av frilufts- og hytteområder. Mot Kambo finner vi dog nærings- og industriområder ned mot sjøen. Den framtidige boligbyggingen i Moss vil i følge kommuneplanen i stor grad være knyttet til Kambo-området.
Det er klare politiske føringer på at det i framtiden også skal være plass til industri, tyngre maritim virksomhet og ulike former for næringsvirksomhet rundt sundet. Miljømålene for sundet må derfor gjenspeile dette.
I Ytre Mossesundet er det badeplasser knyttet til hytteområder og det bades om sommeren fra brygger og strandkanten i hele denne delen av sundet. Det er ikke spesielt tilrettelagt for bading i Indre Mossesundet. Det utøves imidlertid vannsport og det er anlagt gjestehavn. Disse
brukergruppene vil ha interesse av at vannet holder god badevannskvalitet.
Langs begge sider av Mossesundet er det registrert store sammenhengende ålegrassenger.
Ålegrassengene er kartlagt i prosjektet marin typekartlegging. Omfanget av ålegrass i Mossesundet er slik at forekomsten klassifiseres som nasjonalt viktig (Figur 3, mørkeblå og blå felter er ålegrass og/eller viktig bløtbunn). Ålegrassengene er viktige oppvektområder for fiskeyngel og beiteområder for større fisk. Ålegrasset bidrar også til å fange opp og binde slam som kommer med vannmassene, og forebygger erosjon i strandkanten. Bløtbunnen ved Kjellandsvik, innenfor Eggholmen
naturreservat, er klassifisert som svært viktig og det er knyttet en rekke observasjoner av sjø- og vadefugler til dette området.
Mossesundet rommer en rekke fiskeslag, herunder viktige arter for fritidsfiske som torsk (Figur 3,
langstrakt brunt skravert felt), sei, sjøørret og flyndre. Fritidsfiske er en populær aktivitet i regionen. Det fiskes med stang fra land, med
bunnsnøre og stang fra båt samt fiske på isen om vinteren. En vital
fiskestamme er ikke bare viktig for økosystemet men bidrar også til
rekreasjonsverdi og opplevelsen av at vannet i Mossesundet er rent. Fisk som beiter på bunndyr er påvirket av den økologiske tilstanden for
bunndyrsamfunnet. For Sjøørrett er
ålegrassengene og
gruntområdene ned til ca 3 meter viktigst.
Jord og leire som kommer med vassdragene avsettes på sjøbunnen. På denne måten bidrar Mossesundet som en naturlig barriere mot nedslamming i Ytre Oslofjord se også figur 2).
Avrenning fra land og by- arealer og samt restutslipp etter avløpsrensing og industri, brytes ned og omsettes i Mossesundet.
God oksygentilgang i alle vannlag og god økologisk tilstand bidrar til å
opprettholde disse viktige økosystem-tjenestene.
Figur 3 Viktige naturverdi interesser i Mossesundet (OslofjordGIS)
Regelverk og rammebetingelser for dette dokumentet
Dette dokumentet inngår som et grunnlagdokument for Vannområdeutvalget Morsa og de respektive sektormyndigheter sitt arbeid med vannkvalitet, forurensninger og naturmangfold i Mossesundet.
Det følger av Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforkriften) at alle vannforekomster i Norge skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015 eller 2021. Mossesundet inngår i Morsa-vassdraget som er en del av vannregion Glomma. Mossesundet er gitt unntak for å nå
miljømålet i 2015 men skal nå målet om god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Dersom målet ikke kan nås til fristen må det søkes til EU om unntak
God økologisk tilstand (figur 2) er definert som ”akseptable avvik fra naturtilstanden” . Grensen mellom moderat og god tilstand er den viktigste i vannforkrift-sammenheng fordi dette er grensen mellom oppfylt målsetting og ikke oppfylt målsetting og dermed om det er behov for tiltak eller ikke.
Figur 4. Klassifisering av økologisk tilstand i relasjon til miljømål (Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009).
Systemet for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann er under utarbeidelse. Inntil videre bygger en på faglige vurderinger basert på utredninger gjort i den enkelte vannforekomst.
For å oppnå miljømålet om god kjemisk tilstand i overflatevannet skal utslipp av 33 prioriterte stoffer reduseres eller opphøre slik at det oppnås konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger nær
bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer.
Spredning av miljøgifter fra forurensede sedimenter regnes i denne sammenhengen som utslipp, selv om årsaken til dårlige sedimenter er gamle synder. Slik spredning beregnes ved hjelp av
Miljødirektoratets veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA 2230/2007).
Mossesundet er oppdelt i en Indre og en Ytre vannforekomst. Vannmassene i de to
vannforekomstene står i god kontakt med hverandre, men fordi den indre delen er sterkt preget av tyngre tekniske inngrep er denne skilt ut som en egen sterkt modifisert vannforekomst. Det kan etter vannforkriften settes egne tilpassede miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster som minst skal ivareta god kjemisk vannkvalitet og ellers ha et godt økologisk potensial
Dette dokumentet bygger også på krav i forurensingsloven og naturmangfoldloven med forkrifter samt forkrift om Miljørettet helsevern. Videre er det ved målfastsettingen tatt hensyn til prinsipper nedfelt i stortingsmelding 12 (2001-2002) ”Rent og rikt hav” og stortingsmelding 14 (2006-2007)
”sammen for et giftfritt miljø” samt målsetninger i kommunale planer og vedtak i sak 102/11 i MTS- utvalget i Moss.
Overordnet miljømål for Mossesundet:
Basert på rammebetingelsene nevnt over er miljømålsetningen for Mossesundet sammenfattet i følgende setning:
”Mossesundet skal være i god økologisk tilstand og ha en vannkvalitet som tilfredsstiller alle brukere”
Nedenfor operasjonaliseres dette målet enkeltvis for hver av vannforekomstene, tilpasset
systematikken i vannforvaltningsarbeidet. Det pekes også på hvilke tiltak som kan være aktuelle og hvilke strategier som vil bli fulgt for å sikre en balansert tiltaksgjennomføring.
Mossesundet Indre
Klassifisering
Sterkt modifisert vannforekomst Vannflaten er ca 0,97 km2
Vanntype: SK4 – Ferskvannspåvirket fjord, Skagerrak
Påvirkninger:
Fysiske inngrep – påvirkningen er stor og vannforekomsten er klassifisert som sterkt modifisert.
Industri og maritim virksomhet har preget Moss gjennom hele byens historie. Det finnes praktisk talt ikke naturlig strandlinje i vannområdet og over 2/3 av strandlinjen er overbygget og /eller utfylt og oppbygd. Havnetrafikk fører til oppvirvling av bunnsediment langs kaiene. Dette påvirker sterkt livsbetingelsene for organismer i fjæresonen og på sjøbunnen ned til ca 20 meters dyp.
Miljøgifter – påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til middels grad:
Risikovurdering av utlekking fra gamle synder på sjøbunnen tilsier at det ikke er risiko for at vannkvaliteten i vannmassene overskrider grenser for god kjemisk kvalitet. Prøvetaking i vannmassene, i Mosseelva og i drenskummer viser det samme.
Det er risiko for at forurenset bunnslam påvirker bunndyrsamfunnet negativt. Beregninger basert på Miljødiretoratets veileder TA-2230/2007 tyder på at spredning av miljøgifter fra de grunne områdene overskrider vurderingskriterier for akseptabel risiko (Niva 2009; Rambøl, 2010a). Denne vurderingen er konsistent med analyser som viser at sjøbunnen i de grunne områdene er utsatt for erosjon Slam som føres ut i Mossesundet via Mosselva er langt mindre forurenset enn slammet som ligger i Mossesundet fra før. Kvaliteten på slammet som føres med Mosseelva tilsvarer moderat kjemisk tilstand eller bedre, med unntak for noen tjærestoffer der tilstanden er dårlig (Fylkesmannen i Østfold, 2012).
Eutrofi – påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til middels grad som følge av tilførsler fra Mosseelva og kommunale overløp.
Betydelige eutrofi-problemer i Vansjø-Hobølvassdraget innebærer at vannet som tilføres Mossesundet via Mosseleva er næringsrikt og kan påvirke tilstanden i Mossesundet. God vannutskiftning i Mossesundet innebærer likevel at påvirkningen bare vurderes til middels grad.
Utslipp av organisk stoff fra celluloseindustri opphørte i 2012. Utslippets innhold av organiskstoff tilsvarte hele 10 % av den samlede organiske belastningen på Mossesundet og hadde effekt på vannkvaliteten i sundet. En så stor endring i påvirkning kan føre til forbigående oppvekst av opportunistiske arter inntil nye mer stabile samfunn er etablert.
Organiske sedimenter – påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til middels grad.
Sedimentert organisk materiale fra tidligere industriutslipp og transport av organisk stoff via
Mosseelva medfører høyt innhold av organisk stoff i bunnslammet. Innholdet av organisk materiale i bunnslammet påvirker artssammensetningen, mengden bunndyr og hvor dypt bunndyrene
bearbeider sedimentet. Det organiske materialet er næring for arter som klarer å utnytte det.
Bakterier som bryter ned organisk stoff forbruker oksygen. Lukt og farge på sedimentoverflaten tilsier at det forekommer oksygensvinn i sjøbunnen. Bunndyr har varierende tålegrenser for
varigheten av oksygenmangel. I indre Mossesundet bearbeider bunndyrene sedimentet bare ned til hhv 5 og 10 cm i to dypstasjoner (Rambøll, 2010a).
Vassdragsregulering - påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til uvesentlig, Vansjø-hobølvassdraget er et lavlandsvassdrag med naturlig lav vannføring i tørre perioder og naturlig flomføring i perioder med nedbør og under snøsmelting. I perioder med flomføring tappes vassdraget maksimalt og det er naturlige barrierer i Mosseelva som styrer vannføringen. I tørre perioder kan reguleringen av Mossefossen begrense ferskvannstilførselen. Samtidig er den
tidevanndrevene vannutskifting i Mossesundet så vidt stor at den naturlige ferskvannspåvirkningen i tørre perioder er ubetydelig. Det er derfor ikke sannsynlig at reguleringen av Mossefossen vil føre til endringer i saltholdigheten i Mossesundet, utover naturlig variasjon.
Forsøpling - påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til ukjent
Indre Mossesudnet er omsluttet av by- og tettstedsbebyggelse og søppel som fanges av vind og regn vil lett havne i sjøen. Gjenstander tapes i vannet og det kan forekomme ulovlig dumping av vrak og andre gjenstander. Tidligere celluloseindustri hadde åpne bulklagre av treflis, og det er observert en god del flis på sjøbunnen i Indre Mossesundet (Rambøll, 2010a).
Det er økende oppmerksomhet om økologiske konsekvenser av søppel i sjøvann. Fisk og sjøfugl misoppfatter oppdelte biter av plast og metall som mat og dette kan føre til skader på grunn av indre sår og forstoppelse. Forvitret plast danner såkalte ”havfruetårer” som er mikroskopiske
plastpartikler. Miljøgifter i vannet binder seg til overflaten av disse partiklene og på denne måten kan havfruetårer bidra til økt opptak av giftstoffer i næringskjeden.
Tilstandsmål 2021:
Målsetting:
Oppfylle vannforkriftens krav til sterkt modifiserte vannforekomster om godt økologisk potensial uttrykt som god tilstand i bløtbunnsamfunn dypere enn 20 meter, god tilstand for planktonsamfunn og god kjemisk vanntilstand innen 2021.
Operasjonelle miljømål Miljøgifter:
God kjemisk tilstand i vann mht miljøgifter.
Det skal være lav risiko for at miljøgifter spres fra sedimentet til vannsøylen utover god tilstand eller at partikkelspredning fører til at tilstandsklassen forringes andre steder.
Bunndyrsamfunn dypere enn 20 meter skal oppnå god økologisk tilstand målt som >0,63 på bunndyrinndeksen NQI1. (Interkalibrert indikator)1
Sedimenter skal medføre lav risiko for akutte giftvirkninger for bunnlevende organismer.
Gjennomsnittlig tilstand i sedimentet skal derfor ikke være dårligere enn ”moderat”.
bortsett fra for TBT, Benzo(a)antracen, Indeno (1,2,3-cd)pyren og Benzo(ghi)perylen der
”dårlig” tilstand kan aksepteres.
Merknad: Stedsspesifikk analyse av porevann (Rambøll 2010a) tilsier at miljøgiftene i slammet i Mossesundet er sterkere bundet til partiklene enn de normverdiene klassifiseringssystemet bygger på. Det er også tatt hensyn til at diffuse tilførsler av Benzo(a)antracen, Indeno (1,2,3-cd)pyren og Benzo(ghi)perylen fra land kan gjøre det vanskelig å nå bedre enn ”dårlig” sedimenttilstand for disse stoffene.
Eutrofi:
Mengden planktonalger skal være slik at algebiomassen målt som klorofyll a er <5 µg/l, 90 % av tiden (Interkalibrert indikator).
Algeoppblomstringer skal skje til de tider på året og med den intensitet som er naturlig for vannforekomsten, typisk kieselalgeoppblomstring på senvinter /tidlig vår og en
oppblomstring av fureflagellater på sensommeren. Andre algeoppblomstringer skal bare forekomme unntaksvis og ikke mange år på rad.
Organisk belastning
Bunndyrsamfunn dypere enn 20 meter skal oppnå god økologisk tilstand målt som >0,63 på bunndyrinndeksen NQI1. (Interkalibrert indikator)2
Som støtteparameter skal oksygenmetningen i bunnvannet ikke falle under 3,5 mg O2/ l og sedimentoverflaten skal ikke være misfarget som følge av unaturlig sulfidutfelling
Fysiske inngrep
Fysiske tiltak skal ikke føre til vesentlig endring av vanngjennomstrømning og vannutskiftning i Indre Mossesundet
1Interklaibrerte indikatorer er laget spesielt for arbeidet med oppfølging av kravene i vannforkriften. De er utviklet gjennom en prosess som inkluderer internasjonale vannfaglige vurderinger for å sikre sammenliknbare målsetninger på tvers av vanntyper og -regioner
2Interklaibrerte indikatorer er laget spesielt for arbeidet med oppfølging av kravene i vannforkriften. De er utviklet gjennom en prosess som inkluderer internasjonale vannfaglige vurderinger for å sikre sammenliknbare målsetninger på tvers av vanntyper og -regioner
Brukerinteresser
Vannmassene i overflatelaget skal holde god Badevannkvalitet med hensyn til bakterier, uttrykt som mindre enn 100 TKB / ml.
Forsøpling
Søppel skal ikke bli liggende i strandkanten og smuldre opp
Avfall som ligger på sjøbunnen skal sikres slik at det ikke er fare for skade eller forurensede utslipp, herunder oppsmuldret plast
Tilstandsbeskrivelse for indikatorer knyttet til vesentlige påvirkninger:
Fysiske inngrep
Sterkt modifisert vannforekomst: Tilstandsbeskrivelse for kvalitetsindikatorer er irrelevant.
Vannforekomstens fysiske utforming gjør det lite relevant å beskrive tilstanden for økologiske kavlitetsindikatorer i strandsonen eller på bløtbunn grunnere enn 20 meter.
Miljøgifter
Vann: God kjemisk vannkvalitet
Sjøbunn: Moderat økologisk tilstand for bunndyr3, Kjemisk sedimenttilstand svært dårlig Vann:
Basert på kunnskap om tilførsler og kartlegging av innhold av miljøgifter i sedimenter og
overflatevann, er det sannsynlig at kravet om god kjemisk vann-kvalitet blir overholdt i vannmassene i Indre Mossesundet.
Det er utført analyser og beregninger(Rambøll 2010a) for å vurdere i hvor stor grad miljøgifter i slammet på sjøbunnen løses opp i vann og transporteres ut i vannmassene i sundet. Disse
beregningene tilsier at porevannet nede i sedimentene overskrider grenseverdier for god kjemisk vannkvalitet, men fordi overliggende vannmasser stadig skiftes ut er det liten risiko for at
grenseverdiene overskrides i disse.
Vannkvaliteten er også undersøkt med prøvetaking i strandkanten ved verket, i Mosseelva og i drenskummer med overflatevann fra byen (Rambøll 2010b). Undersøkelsen tyder på at kravet til god kjemisk vannkvalitet overholdes også i vannet som tilføres fra land. Undersøkelsen viser videre at mens utlekking fra gamle synder på sjøbunnen er største kilde til innholdet av TBT og PCB i vannmassene, så er tilførselen av tjærestoffer (PAH) via Mosseelva og drenasje fra land større enn utlekkingen fra sjøbunnen. Innbyrdes likhet mellom stasjoner når det gjelder sammensetningen av PAH tyder på at det er diffuse utslipp fra vei og trafikkarealer som er den største kilden.
Sjøbunn:
Innholdet av miljøgifter i sjøbunnen i Indre Mossesundet er så høyt at det er fare for at den er akutt giftig for organismer som lever nede i bunnen. Økologiske effekter er derfor påregnelig. Den
økologiske tilstanden på sjøbunnen er undersøkt i bunnprøver tatt i dypområdet midt mellom Rosnes og Sandbukta (NIVA 2012). Prøvene er vurdert etter en miljøkvalitetsindeks kalt NQI1 som tilsier at
3Det er behov for å evaluere prøvepunktets representativitet, se omtale i teksten
sjøbunnen har moderat tilstand på denne lokaliteten. Lokaliteten er ment å være representativ for dypområdet i Indre Mossesundet, men gir ikke uttrykk for lokale variasjoner i området. Kjerneprøver tatt i forbindelse med miljøgiftkartlegging (Rambøll 201a) viser at bunndyrene i denne stasjonen bearbeider sedimentet 10 cm ned i sjøbunnen. En kjerneprøve tatt noe lenger inn i dypområdet, utenfor utløpet av Mosseelva, viser at bunndyrene der bare bearbeider sedimentet 5 cm ned i sjøbunnen. Dette indikerer at den økologiske tilstanden for bløtbunnen i dypområdet kan være dårligere enn moderat.
Innholdet av miljøgifter i sjøbunnen er undersøkt i 2008 (NIVA 2008) og 2009 (Rambøll 2010 a).
Konsentrasjonene av tungmetaller og organiske miljøgifter i prøvene varierer så mye at lokale hotspotser er sannsynlige. De miljøgiftene som viser moderat til svært dårlig tilstand i en eller flere prøver er kvikksølv, kobber, TBT, tjærestoffer og PCB. Sist nevnte opptrer imidlertid ikke i dårligere enn moderat tilstandsklasse. De høyeste forurensingsnivåene finnes i sedimentene langs tidligere Moss verft, Se figur 5. Når det gjelder kvikksølv så er også en sandbanke ved utløpet av Mosseelva sterkt forurenset. Sammensetningen av tjærestoffer tyder på at det er flere kilder. Området nær Moss verft er sterkest forurenset men resten av Mossesundet ser ut til å være mer påvirket av en annen kilde som er dominert av mer flyktige tjærestoffer en ved verftet. Ved prøvetakingen i 2009 er det kommentert funn av olje og petroleumslukt i enkelte av prøvene. Dette kan være rester etter oljeutslippet fra vraket Nordvard i 2007.
Figur 5 Kobber (Cu), kvikksølv (Hg), PAH (tjærestoffer) og TBT (tributyl tinn) i sedimenter fra sørlige del av Mossesundet i 2009 (Rambøll 2010a). Tilstandsmarkering: Rødt = svært dårlig, orange = dårlig, gul = moderat, grønn = god og blå = upåvirket.
Mosseelva tilfører sjøbunnen 2,6 tusen tonn nytt slam hvert år (Bioforsk 2008). Slamkvaliteten i Mosseelva ble undersøkt sommeren 2012 (Fylkesmannen i Østfold 2013). Slammet på elvebunnen
holder gjennomgående god kjemisk tilstand med unntak for moderat tilstand og Benzo(ghi)perylen,
undersøkelsen er det rimelig å anta at slammet som føres med Mossee å fortynne forurensingene der, men at innholdet av
være mulig å oppnå bedre enn ”dårlig” tilstand uten omfattende tiltak.
Figur 6 Innhold av et av de problematiske tjærestoffene i finslammet
Dybdeprofiler av bunnsediment fra dypområdet i Indre Mossesundet tyder på at innholdet av miljøgifter har avtatt gradvis år for år frem til for om lag 10 år s
sprikende og det ser ut til at innholdet av
dypområdet(figur 7). Utviklingen tyder på at det finnes hotspots på bunnen som er bli for slamspredning. Kornfordelingsanalyser
overflatesediment langs kai på begge sider av Indre Mossesundet, og med de konsentrasjoner av tjærestoffer og TBT som finnes i sedimentet langs tidligere Moss verft kan økt spredning herfra en mulig forklaring på utviklingen
Figur 7 Kjerneprøver fra 2 dypstasjoner i Indre Mossesundet. Fra venstre: Tjærestoffet Benzo[a]pyren, summen av 16 tjærestoffer, summen av 7 PCB
0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 0,18
Indeno(1,2,3
der gjennomgående god kjemisk tilstand med unntak for 3 tjærestoffer, Benzo(a) Benzo(ghi)perylen, Indeno(1,2,3-cd)pyren (figur 6) i dårlig tilstand
undersøkelsen er det rimelig å anta at slammet som føres med Mosseelva ut i Mossesundet bidrar ti å fortynne forurensingene der, men at innholdet av de nevnte tjærestoffene er for høy
være mulig å oppnå bedre enn ”dårlig” tilstand uten omfattende tiltak.
Innhold av et av de problematiske tjærestoffene i finslammet på forskjellige steder i Mosseel
bunnsediment fra dypområdet i Indre Mossesundet tyder på at innholdet av avtatt gradvis år for år frem til for om lag 10 år siden. Etter dette er resultatene mer
innholdet av organiske miljøgifter og TBT kan være økende Utviklingen tyder på at det finnes hotspots på bunnen som er bli
ngsanalyser (Rambøll 2010a) tyder på at det forekommer erosjon av overflatesediment langs kai på begge sider av Indre Mossesundet, og med de konsentrasjoner av
TBT som finnes i sedimentet langs tidligere Moss verft kan økt spredning herfra utviklingen.
Kjerneprøver fra 2 dypstasjoner i Indre Mossesundet. Fra venstre: Tjærestoffet Benzo[a]pyren, summen av 16 tjærestoffer, summen av 7 PCB-stoffer, Tributyltinn og %-andel totalt org
Indeno(1,2,3-cd)pyren finstoffnormert
Benzo(a)antracen i tilstand. Fra denne lva ut i Mossesundet bidrar til
for høye til at det vil
på forskjellige steder i Mosseelva
bunnsediment fra dypområdet i Indre Mossesundet tyder på at innholdet av er resultatene mer økende i
Utviklingen tyder på at det finnes hotspots på bunnen som er blitt eksponert tyder på at det forekommer erosjon av overflatesediment langs kai på begge sider av Indre Mossesundet, og med de konsentrasjoner av
TBT som finnes i sedimentet langs tidligere Moss verft kan økt spredning herfra være
Kjerneprøver fra 2 dypstasjoner i Indre Mossesundet. Fra venstre: Tjærestoffet Benzo[a]pyren, andel totalt organisk stoff.
cd)pyren finstoffnormert
Radioaktivt nedfall fra Tjernobyllulykken i 1986 gjenfinnes på 13-14 cm dyp på den stasjonen som er markert med blå linje og på 11-12 cm dyp på stasjon som er markert med rød linje.
Eutrofi og organisk belastning
Vann: God tilstand for planteplankton og konsentrasjoner av næringssalter i vannet.
Ukjent tilstand for oksygeninnhold.
Sjøbunn: Moderat tilstand for bunndyr4og svært dårlig tilstand for sedimentets innhold av organisk stoff
Eutrofitilstanden i en stasjon i Ytre Mossesundet overvåkes i regi av fagrådet for Ytre Oslofjord (oppsummert i Niva 2012). I forbindelse med overvåkningen i 2010 ble det gjort
tilleggsundersøkelser i Indre Mossesundet. Vannutskiftningen i sundet er så vidt god og resultater av eutrofi-indikatorene fra stasjonene i Indre og Ytre Mossesundet ligner hverandre i så stor grad at resultatene fra overvåkningen i Ytre Mossesundet kan gjøres gjeldende for vannkvaliteten i hele sundet.
Oppsummering av resultater for perioden 2001-2011 viser at tilstanden for planteplankton er god.
Målinger av vannkvaliteten viser videre at innholdet av nærigssalter tilfredstiller god og meget god tilstand. Nitrater tilsvarer moderat tilstand i 2011 men dette kan knyttes til høye tilførsler under en sommerflom i Vansjø-Hobølvassdraget og må regnes som et episodisk unntak fra normal tilstand.
Oksygeninnholdet i bunnvannet måles på høsten og det foreligger ikke pubiliserte data fra perioden etter nedleggelsen av celloluseindustrien. Endringen i utslippet av organisk stoff er så vidt betydelig at tidligere overvåkning ikke uten videre er relevant for dagens tilstand. Overvåkningen i Ytre Mossesundet viser at oksygeninnholdet der varierer fra år til år og at det tidligere har vært moderat tilstand enkelte år.
Det organiske innholdet (TOC) i sedimentene i Indre Mossesundet tilsvarer svært dårlig tilstand (Niva, 2009) mens undersøkelse av bunndyrsamfunnet i en dypstasjon mellom Rosnes og Sandbukta
tilsvarer moderat økologisk tilstand (Niva 2012). Kjerneprøver tatt i forbindelse med
miljøgiftkartlegging (Rambøll 201a) viser at bunndyrene i denne stasjonen bearbeider sedimentet 10 cm ned i sjøbunnen. En kjerneprøve tatt noe lenger inn i dypområdet, utenfor utløpet av Mosseelva, viser at bunndyrene der bare bearbeider sedimentet 5 cm ned i sjøbunnen. Dette indikerer at den økologiske tilstanden for bløtbunnen i dypområdet kan være dårligere enn moderat. I forbindelse med sedimentprøvetaking er det notert misfarging av sediment og sulfidlukt. Dette tyder på at det forekommer oksygensvikt på sedimentoverflaten. Også dette tilsier at tilstanden kan være dårlige enn moderat.
Friluftsliv mm
Vann: Innhold av bakterier er vurdert til lav risiko. Utslipp av kloakk via overløp kan i perioder medføre uakseptabel vannkvalitet langs land
Sjømat: Fiskefilet og skalldyr er trygg mat, men det er gitt kostholdsråd om å begrense inntak av lever fra fisk fanget i Mossesundet og Indre Oslofjord
Forsøpling: Ukjent tilstand, kvalitetsindikator mangler. Det er ingen grunn til å tro at mengden er større eller mindre enn det som er typisk for Oslo-fjorden ellers.
4Det er behov for å evaluere prøvepunktets representativitet, se omtale i teksten
Det tas ikke regelmessige badevannsprøver i Indre Mossesundet. Ut fra vurdering av aktuelle tilførsler, prøver som er tatt tidligere og prøver som tas andre steder i Mosseregionen er risikoen for bakterier vurdert til generelt lav men med episoder med uakseptabel vannkvalitet. Om lag 25
overløpspunkter i avløpsnettet har avrenning til Indre Mossesundet. Ved stor nedbør vil flere av disse kunne tre i funksjon og i perioder med mye nedbør er det risiko for at vannkvaliteten ikke
tilfredsstiller norm for godt badevann. Det ikke relevant å bruke siktedyp som kvalitetsindikator for brukerinteresser da naturlig tilførsel via Mosseelva gjør at vannet til tider er grumsete og brunfarget.
Innhold av miljøgifter i fiskefilet og blåskjell er undersøkt spesifikt for Mossesundet (NIFES 2010) Det er trygt å basere et kosthold på fiskefilet og skjell fanget i Mossesundet. Mattilsynet har utformet et generelt kostholdsråd om å begrense inntak av fiskelever fra Indre Oslofjord, Mossesundet og Horten havn. Bakgrunnen er forekomsten av klororganiske miljøgifter etter tidligere tiders utslipp i regionen.
I forbindelse med prøvetaking av sjøbunnen er det observert en god del treflis og annet avfall
(Rambøll 2010a). Moss undervannsklubb har gjort opprenskninger i kanalenområdet som viser at det blir dumpet avfall der og det er også gjort funn av kjøretøy uten for Rossnæs som trolig er dumpet i forbindelse med forsikringssvindel. MS Nordvard ble senket 29.12.1944 og ligger på ca 20 meters dyp utenfor munningen av Mosselva. Etter et oljeutslipp fra vraket høsten 2007, ble vraket delvis tømt for olje og ellers sikret mot ytterligere utslipp. Hvorvidt forsøpling påvirker den økologiske tilstanden i Mossesundet er ukjent. Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging av avfallmengder i
Mossesundet. Det er ingen grunn til å tro at mengden er større eller mindre enn det som er typisk for Oslo-fjorden ellers.
Avlastnings- og tiltaksbehov:
Miljøgifter
Selv om det er lav risiko for at vannmassene i seg selv ikke skal opprettholde god kjemisk
vannkvalitet, er det behov for tiltak slik at miljøgifter i sedimentene ikke påvirker bunndyr negativt.
Også dersom bunndyrsamfunnet senere oppnår god økologisk tilstand jf bunndyrindeksen NQI1, er det behov for tiltak for å begrense spredning av miljøgifter gjennom oppvirvling, utlekking og opptak i næringskjeden.
Sammenliknet med miljømålet er problemstoffene: Kobber, kviksølv, tjærestoffer og TBT. En trinn II risikovurdering jf systematikken i TA-2230/2007, tilsier at spredning av miljøgifter fra sedimentene i områder dypere enn 20 meter kan overskride normer for akseptabel spredning gjennom oppvirvling, utlekking og opptak i bunnlevende organismer. Spredning av sedimenter fra områder grunnere enn 20 meter lot seg ikke risikovurdere samlet, men disse sedimentene har gjennomgående høyere innhold av miljøgifter og er utsatt for større oppvirvling enn sedimentene i dypområdet.
Uten tiltak av noen art er det beregnet at naturlig restitusjon vil ta over 50 år i
sedimentasjonsområdene og betydelig lenger i gruntområdene. Dersom det gjøres tiltak mot spredning fra gruntområdene til sedimentasjonsområdene vil naturlig tilført slam fra Mosseelva føre til fortynning slik at miljømålet i sedimentasjonsområdene nås rundt 2045 for kobber og rundt år 2055 for TBT.
Miljømålene tilsier at det er det behov for å gjøre tiltak på sjøbunnen. En tilførsel av om lag 10 cm rene masser, samlet ca 80 000 tonn, lagt ut i dypområdet vil fortynne forurensingene her tilstrekkelig til at miljømålene som er satt for kjemisk tilstand oppnås. For at et slikt tiltak skal ha varig effekt vil det være nødvendig å sikre de grunne områdene mot erosjon først. Miljømålet som er satt utløser ikke tiltaksbehov mot tilførsler fra land. På sikt vil det imidlertid også være ønskelig å redusere tilførsler av tjærestoffer via Mosseelva og fra land.
Eutrofi
Målet for Indre Mossesundet nås uten ytterligere tiltak Organisk belastning
Etter nedlegging av industrien er organisk belastning i vannmassene primært et resultat av eutrofisituasjonen i Hobøl-Vansjø-vassdaget. Pågående tiltaksprogram i vassdraget vil trolig være tilstrekkelig til å sikre tilfredsstillende vannkvalitet også i Mossesundet
Gamle synder innebærer at det ligger lagret store mengder organisk stoff i sjøbunnen. Belastningen herfra medfører tidvis oksygensvinn i sjøbunnen. I første omgang er det behov for å kartlegge om overvåkningsstasjonen ved Rossnæstangen er representativ og om reduserte industriutslipp får positiv effekt også på sjøbunnen.
En tilførsel av rene masser vil bidra til å fortynne innholdet av organisk stoff i sjøbunnen. Skal det gjøres tiltak på grunn av miljøgifter, bør det samtidig vurderes nærmere hvilke mengder og typer masser som trengs for å forebygge oksygensvinn i det biologisk aktive laget.
Fysiske inngrep
Det er ikke aktuelt å reversere fysiske inngrep som allerede er utført i Mossesundet. For å sikre vannkvaliteten i Mossesundet må en unngå at nye tiltak stenger vanntilførselen gjennom Mossekanalen eller vesentlig reduserer dybden mellom Rossnæs – Sandbukta
Friluftsliv mv.
Det er behov for å redusere utslipp via regnvannsoverløp i avløpsnettet. Dette vil bli ivaretatt gjennom allerede iverksatte og planlagte tiltak, jf. Moss kommunes hovedplan for Vann og Avløp.
Ved etablering av gjestehavn må behov for kloakktømmestasjon påregnes. Etter forkrift om
miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger § 10 kan det ikke slippes ut kloakk fra fartøyer nærmere land enn 300 meter. Selv om det finnes et lite område midt i Indre Mossesundet som er mer enn 300 meter fra land er det i praksis ikke tilgang til lovlig tømmeområde i vannforekomsten.
Etter forurensingsforkriften kapittel 20 plikter havneansvarlig å sørge for et tilstrekkelig tilbud om mottak av avfall og lasterester.
Kostholdsrådet om å begrense inntak av fiskelever følger av regionale vurderinger. Mattilsynet åpner ikke for at lokale tiltak kan lempe dette rådet. Derfor er det heller ikke relevant å beregne et
avlastningsbehov sammenliknet med dette kostholdsrådet
Det er behov for å gjennomføre regelmessig strandrydding for å unngå at avfall som driver i land blir liggende og forsøple. Utover dette er forsøplingstilstanden ukjent og det er behov for nærmere kartlegging av omfang og risiko.
Strategier for måloppnåelse
Ut fra avlastningsbehovet som det er gjort rede for over er det identifisert følgende behov for tiltak i Indre Mossesundet. Tiltakslisten nedenfor og de strategier som foreslås er avgrenset til de tiltakene som kan knyttes til Indre Mossesundet spesielt.
Tiltak mot miljøgiftpåvirkninger
Tiltaksstrategien mot miljøgifter i sedimentene må sees i lys av at Mossesundetikkeer blant de 17 nasjonalt prioriterte fjordområdene. Tiltak medfører store kostnader. Dersom de ikke gjennomføres samordnet med andre tyngre tiltak og slik at man når flere samfunnsmål samtidig, vil
tiltakskostnaden sannsynligvis overstige den samfunnsøkonomiske nytteverdien. Det velges derfor en tiltaksstrategi der miljømålene i stor grad skal nås ved å ”henge seg på” når muligheten byr seg.
Moss havn m.fl. har meldt interesse for å ta imot overskuddsmasser fra drivingen av Follo-tunellen og andre samferdselsprosjekter på Østlandet. Fremtidige prosjekter som dobbeltspor gjennom Moss og ny riksvei 19 vil også føre til store masseoverskudd i de kommende 10-årene. Det vil være
hensiktsmessig å se behovet for tiltak i Mossesundet sammen med de prosjekter som spinner ut av dette.
Sjøbunnen langs tidligere Moss verft og frem til kanalen
Det er behov for å erosjonssikre eller på annen måte hindre spredning fra et område på mellom 75 000 – 110 000 m2. Kartlagte spredningsveier tilsier at dette området bør sikres før andre tiltak på sjøbunnen. Tilsvarende kan tiltak her gjennomføres når som helst uten at det må gjøres tiltak andre steder først.
Dersom det skal gjennomføres tyngre tiltak, for eksempel mudring, vil tiltakskostnaden basert på runde erfaringstall være kr 500 – 1000 per kvadratmeter. Kostnader for en isolerende tildekking med 50 cm rene masser er i størrelsesorden kr 100 – 200 per m2(kr 2-4 per cm tildekking per
kvadratmeter sjøbunn; Fylkesmannen i Telemark 2012, s 65).
Et aktuelt scenario er at tiltak gjennomføres samtidig som utfylling for å oppnå økt kai-areal. Et slikt tiltak forutsetter stabiliserende fyllingsfot ut til om lag 20 meters dyp. Et isolerende sjikt mellom dagens sjøbunn og fyllingsfoten kan utføres som en integrert del av en slik utbygning.
Merkostnandne for å isolere forurensingen i sjøbunnen blir da begrenset.
Sjøbunnen i dypområdet
Det er behov for minst å fortynne sedimenter i dypområdet med minst 10 cm ren masse. Kartlagte spredningsveier tilsier at det ikke bør gjennomføres tiltak i dette området før områdene langs Jeløya er erosjonssikret, eventuelt at det ikke går lang tid mellom tiltakene. Erfaringstall viser at
tiltakskostnaden vil være i størrelsesorden kr 11-22 milloner (kr 2-4 per cm tildekking per kvadratmeter sjøbunn; Fylkesmannen i Telemark 2012, s 65).
Det kan tenkes en rekke aktuelle scenarier. Området kan være egnet som deponiområde for rene naturlige muddermasser fra mudringsprosjekter. Det er ikke alle rene avgangsmasser fra tunelldrift som er egnet til utbygging. Dersom Moss skal motta slike masser i fremtiden kan de massene som ikke er egnet til byggeformål utnyttes til tildekking.
Reduksjon i utslipp av tjærestoffer fra land
Som omtalt over er miljømålet satt noe lempeligere for visse stoffer enn den verbale målsetningen om å unngå at sjøbunnen er akutt giftig for bunnlevende organismer, dette for å ta hensyn til at det vil være vanskelig å gjennomføre effektive tiltak mot diffuse tilførsler av enkelte tjærestoffer. I et strategisk perspektiv vil det likevel være viktig å sikre at nye by-arealer utformes på en slik måte at sot og veistøv skilles ut fra overvannet før utslipp til sjø.
Klimahandlingsplan for Moss setter mål om overgang fra fossile drivstoff til biogass og el i transportsektoren. En slik overgang vil virke positivt inn på vannkvaliteten også.
Eutrofitiltak i Hobøl-Vansjøvassdraget Ivaretas gjennom etablerte ordninger i Morsa
Tiltak mot overløp fra kommunalt avløpsnett
Utslipp av urenset kloakk via kommunale overløp sprer bakterier og forringer opplevd vannkvalitet til rekreasjonsformål. Strategien på området er lagt i Moss kommunes Hovedplan VA der tiltak er prioritert helhetlig ut fra sektorens behov og påvirkninger på miljøet.
Tømmestasjon for båtkloakk
Eventuelle utslipp av båtkloakk i havn vil spre bakterier og forringe den opplevde vannkvaliteten til rekreasjonsformål – tiltaket kan sammenliknes med tiltak mot overløp fra kommunalt avløpsnett.
Gjennomføring av tiltaket vurderes fortløpende oppimot havnenes forpliktelser etter
forurensingsforkriften kapittel 20. Fylkesmannen i Østfold er ansvarlig forurensingsmyndighet for dette.
Etablere overvåkningsstasjon for økologisk tilstand i dypområdet
Den økologiske tilstanden for bunndyr ble i 2010 vurdert på bakgrunn av prøver tatt utenfor Rossnæs. Andre prøver av sjøbunnen i Indre Mossesundet tyder på at denne stasjonen ikke er representativ. En representativ plassering av en fremtidig stasjon for overvåkning av økologisk tilstand bør derfor undersøkes nærmere. Det vil være naturlig at en slik utredning følges opp som en del av løpende vurderinger av overvåkningen i regi av Morsa og fagrådet for Ytre Oslofjord .
Strandrydding
Strandsonen ved Rosnes og langs Sandbukta bør ryddes for alt ilanddrevet søppel minst en gang per år. Dette er et tiltak som primært har betydning for nærmiljøet og kan ha en holdningskapende effekt. Det bør derfor søkes gjennomført i regi av, eller nært samarbeid med, sivilsamfunnet og/ eller skoler/barnehager. Innsamlet avfall bør klassifiseres og veies som dokumentasjon på omfanget og aktuelle kilder. Moss kommune er etter forurensingsloven sektormyndighet for forsøpling. Strategien for tiltaket er at dette følges opp gjennom kommunens generelle arbeid mot forsøpling
Undersøkelse og risikovurdering av forsøplingstilstand
Det er behov for å avklare omfanget av søppel på sjøbunnen. Det er behov for metodeutvikling. Det vil ikke være hensiktsmessig at dette gjennomføres for Mossesundet isolert. Den videre strategien er å ta problemstillingen opp med nasjonale miljømyndigheter og vannregionmyndighetene rundt Ytre Oslofjord. Dette kanaliseres gjennom Morsa.
Mossesundet Ytre
Klassifisering
Naturlig vannforekomst Vannflaten er ca 5,8 km2
Vanntype: SK4 – Ferskvannspåvirket fjord, Skagerrak
Påvirkninger:
Miljøgifter – påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til middels grad:
Risikovurdering av utlekking fra gamle synder på sjøbunnen tilsier at det ikke er risiko for at vannkvaliteten i vannmassene overskrider grenser for god kjemisk kvalitet. Prøvetaking i vannmassene tilsier det samme.
Prøvetaking ved Kambo tyder på at det er risiko for at forurenset bunnslam påvirker
bunndyrsamfunnet negativt. Beregninger basert på Miljødiretoratets veileder TA-2230/2007 tyder på at risikoen for spredning av miljøgifter fra dette området overskrider vurderingskriterier for
akseptabel risiko. Omfanget og utbredelsen av forurensinger ved Kambo er allikevel langt mindre alvorlig enn i Indre Mossesundet, og påvirkningen på Mossesunder for øvrig er derfor tilsvarende mindre.
Prøvetaking i Kambobekken tyder på at det kan være en viss fluks av PCB med vannet i bekken.
Denne fluksen truer ikke muligheten til å opprettholde god kjemisk vannkvalitet i Mossesundet, men den kan ha lokal betydning for miljøtilstanden i bekken og i munningsområdet. Ytre Mossesundet er resipient for restutslipp fra et behandlingsanlegg fro oljeholdig vann og restutslipp av renset
kommunalt avløp. Sedimenter ved utslippspunktet er prøvetatt. Det er ingen tegn til at disse utslippene fører til miljøgift påvirkning.
Eutrofi og organisk belastning – påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til liten grad som følge av tilførsler fra Mosseelva, Kambobekken og Hølenvassdraget samt utslipp fra avløpsanlegg og industri.
Eutrofi-problemer i vassdragene innebærer at vannet som tilføres Mossesundet er næringsrikt og kan påvirke tilstanden i vannforekomsten. Ytre Mossesundet er resipient for restutslipp fra Movar Kambo avløpsrenseanlegg og fra et behandlingsanlegg for oljeholdig vann. God vannutskiftning i Mossesundet innebærer likevel at påvirkningen bare vurderes til liten grad.
I løpet av de siste årene er celluloseindustrien i Moss og på Tofte avviklet. Dette innebærer en vesentlig reduksjon i menneskeskapte tilførsler av organisk stoff til vannmassene også i Ytre Mossesundet.
Forsøpling - påvirkningen er skjønnsmessig vurdert til ukjent
Ytre Mossesundet ligger nær by- og tettstedsbebyggelse og søppel som fanges av vind og regn vil lett havne i sjøen. Gjenstander tapes i vannet og det kan forekomme ulovlig dumping av vrak og andre gjenstander.
Det er økende oppmerksomhet om økologiske konsekvenser av søppel i sjøvann. Fisk og sjøfugl misoppfatter oppdelte biter av plast og metall som mat og dette kan føre til skader på grunn av indre sår og forstoppelse. Forvitret plast danner såkalte ”havfruetårer” som er mikroskopiske
plastpartikler. Miljøgifter i vannet binder seg til overflaten av disse partiklene og på denne måten kan havfruetårer bidra til økt opptak av giftstoffer i næringskjeden.
Tilstandsmål 2021:
Målsettning:
Oppfylle vannforkriftens mål om god økologisk tilstand uttrykt som god tilstand i bløtbunnsamfunn, på hardbunn, i ålegrassengene og for planktonsamfunn samt god kjemisk vanntilstand innen 2021.
Operasjonelle miljømål Miljøgifter:
God kjemisk tilstand i vann mht miljøgifter
Det skal være lav risiko for at miljøgifter spres fra sedimentet til vannsøylen utover god tilstand eller at partikkelspredning fører til at tilstandsklassen forringes andre steder.
Bunndyrsamfunn skal oppnå god økologisk tilstand målt som >0,63 på bunndyrinndeksen NQI1. (interkalibrert indikator)
Sedimenter skal medføre lav risiko for langvarige giftvirkninger for bunnlevende organismer.
Gjennomsnittlig tilstand i sedimentet skal derfor ikke være dårligere enn ”god”. Bortsett fra for Benzo(a)antracen, Indeno (1,2,3-cd)pyren og Benzo(ghi)perylen og PCB7 der ”moderat”
tilstand kan aksepteres, og TBT der ”dårlig” tilstand kan aksepteres.
Merknad: Stedsspesifikk analyse av porevann tilsier at miljøgiftene i slammet i Mossesundet er sterkere bundet til partiklene enn de normverdiene klassifiseringssystemet bygger på.
Eutrofi:
Mengden planktonalger skal være slik at algebiomassen målt som klorofyll a er <5 µg/l, 90 % av tiden (interkalibrert indikator)
Algeoppblomstringer skal skje til de tider på året og med den intensitet som er naturlig for vannforekomsten, typisk en kieselalgeoppblomstring på senvinter tidlig vår og en
oppblomstring av fureflagellater på sensommeren. Dette innebærer at andre algeoppblomstringer bare skal forekomme unntaksvis og ikke flere år på rad
Påvekst av opportunistiske algearter skal ikke forringe kvaliteten på Ålegrassengene eller utkonkurrere langlevende arter på hardbunn
Organisk belastning
Tilstanden for bløtbunnssamfunn skal tilfredsstille god tilstand sammenliknet med
kvalitetsindeksen NQI1, det vil si at indeksverdien skal være større enn 0,63. (interkalibrert indikator)
Som støtteparameter skal oksygenmetningen i bunnvannet ikke falle under 3,5 mg O2/ l og sedimentoverflaten skal ikke være misfarget som følge av unaturlig sulfidutfelling
Fysiske inngrep
Inngrep skal ikke forringe kvaliteten på Ålegrassengene Brukerinteresser
Vannmassene i overflatelaget skal holde god Badevannkvalitet med hensyn til bakterier, uttrykt som mindre enn 100 TKB / ml.
Forsøpling
Søppel skal ikke bli liggende i strandkanten og smuldre opp
Avfall som ligger på sjøbunnen skal sikres slik at det ikke er fare for skade eller forurensede utslipp, herunder oppsmuldret plast
Tilstandsbeskrivelse for utvalgte kvalitetselementer knyttet til vesentlige påvirkninger:
Miljøgifter
Vann: God kjemisk vannkvalitet
Sjøbunn: God økologisk tilstand for bunndyr, Kjemisk sedimenttilstand dårlig for utvalgte forbindelser (svært dårlig for TBT)
Vann:
Basert på kunnskap om tilførsler og kartlegging av innhold av miljøgifter i sedimenter og
overflatevann, er det sannsynlig at kravet om god kjemisk vann-kvalitet blir overholdt i vannmassene i Ytre Mossesundet.
Det er utført analyser og beregninger(Rambøll 2010a) for å vurdere i hvor stor grad miljøgifter i slammet på sjøbunnen løses opp i vann og transporteres ut i vannmassene i sundet. Disse
beregningene tilsier at det er områder der porevannet nede i sedimentene overskrider grenseverdier for god kjemisk vannkvalitet, men fordi overliggende vannmasser stadig skiftes ut er det liten risiko for at grenseverdiene overskrides i disse.
Vannkvaliteten er også undersøkt med prøvetaking i Kambobukta og Kambobekken (Rambøll 2010b).
Undersøkelsen tyder på at kravet til god kjemisk vannkvalitet overholdes også i vannet som tilføres fra land. Undersøkelsen viser at det trolig ligger en PCB-kilde i Kambobekken, men utlekking fra sjøbunnen er likevel største kilde til innholdet av TBT og PCB i vannmassene. Tilførselen av tjærestoffer (PAH) fra land er større enn utlekkingen fra sjøbunnen. Innbyrdes likhet mellom
stasjoner når det gjelder sammensetningen av PAH tyder på at det er diffuse utslipp fra trafikkarealer som er den største kilden.
Sjøbunn
Den økologiske tilstanden på sjøbunnen er undersøkt i bunnprøver tatt i dypområdet utenfor Kambo.
Prøvene er vurdert etter en miljøkvalitetsindeks kalt NQI1 som tilsier at sjøbunnen har god tilstand på denne lokaliteten. Lokaliteten antas å være representativ for hele dypområdet i Ytre Mossesundet Miljøgifter i sjøbunnen er undersøkt i 2008 (NIVA 2008) og 2009 (Rambøll 2010 a). Vurdert samlet er det en risiko for giftvirkninger for enkelte organismetyper som lever nede i bunnen på grunn av utvalgte tjærestoffer og TBT, men omfanget er langt mindre alvorlig enn i Indre Mossesundet. Sett sammen med at porevannsundersøkelser har vist at stoffene er sterkt bundet til sedimentet, er det ikke påregnelig med mer enn små økologiske effekter. Innholdet av tjærestoffer er høyest i en stasjon i dypområdet og tyder på at kilden til disse stoffene ikke ligger lokalt i vannforekomsten. For andre miljøgifter er resultatene høyest i Kambo-området. Lokale økologiske effekter er derfor påregnelig i dette området. Undersøkelsene i 2008 viste gjennomgående mer forurensinger enn ved de mer detaljerte undersøkelse i 2009. Se figur 8 #.
Figur 8 Kobber (Cu), kvikksølv (Hg), PAH (tjærestoffer) og TBT (tributyl tinn) i sedimenter rundt Kambo (Rambøll 2010a). Tilstandsmarkering: Rødt = svært dårlig, orange = dårlig, gul = moderat, grønn = god og blå = upåvirket.
Eutrofi og organisk belastning
Vann: God tilstand for planteplankton og konsentrasjoner av næringssalter i vannet.
God eller bedre tilstand for oksygeninnhold 4 av 5 år.
Sjøbunn: god tilstand for bløtbunn (bunndyr), ukjent tilstand for ålegrassenger (angiospermer) og tangsamfunn (makroalger).
Eutrofitilstanden i en stasjon i Ytre Mossesundet overvåkes i regi av fagrådet for Ytre Oslofjord (oppsummert i Niva, 2012). Oppsummering av resultater for perioden 2001-2011 viser at tilstanden for planteplankton er god. Målinger av vannkvaliteten viser videre at innholdet av nærigssalter tilfredstiller god og meget god tilstand. Nitrater tilsvarer dog moderat tilstand i 2011 og samme året er oksygeninnholdet i bunnvannet moderat. Dette kan knyttes til høye tilførsler under en
sommerflom i vassdragene og oppfattes som et episodisk unntak fra normal tilstand.
Dykkerregistreringer som er utført på hardbunn ved Kippenes i 2010, viser at tangsamfunnet er dårlig utviklet. Det mangler interkalibrerte indikatorer for tilstandsvurdering av tangsamfunn (makroalger) for vanntypen, men tilstanden fremstår som dårligere enn det naturlige potensialet for lokaliteten.
Tilstanden i ålegrassengene er ikke undersøkt systematisk. Det finnes heller ikke interkalibrert indikator for tilstandsvurdering av ålegrass (angiospermer) for vanntypen. I Naturbase er det angitt at ”… en del "lurvete" alger indikerer dårlig økologisk status”, ved alle ålegrasslokalitetene på begge sider av sundet innenfor Kjellandsvik.
Modellberegninger utført for fagrådet 2013 (SMHI, 2013) tyder på at nedleggingen av
celluloseindustrien kan redusere klorofyll a konsentrasjoner i Mossesundet med 8-10 %. Selv om Klorofyll a er indikator for planktonalger, viser dette at nedleggingen også kan komme til å begrense oppveksten av opportunistiske fastsittende alger.
Friluftsliv mm
Vann: Innhold av bakterier er vurdert til lav risiko. Utslipp av kloakk via overløp kan i perioder medføre uakseptabel vannkvalitet langs land
Sjømat: Fiskefilet og skalldyr er trygg mat, men det er gitt kostholdsråd om å begrense inntak av lever fra fisk fanget i Mossesundet og Indre Oslofjord
Forsøpling: Ukjent tilstand, kvalitetsindikator mangler. Det er ingen grunn til å tro at mengden er større eller mindre enn det som er typisk for Oslo-fjorden ellers.
Det er utstrakt bruk av Ytre Mossesundet til rekreasjon. Det bades fra private og offentlige strender i friområder, fra private brygger og fra båt. Det tas regelmessige badevannsprøver i Brevik. Sammen med vurdering av aktuelle tilførsler, viser disse prøvene at det forekommer perioder med
uakseptabel vannkvalitet. Selv om avløpsnettet i nedslagsfeltet til Ytre Mossesundet i hovedsak er bygget etter det såkalte separat-prinsippet, forekommer det overløp i perioder med nedbør og høy grunnvannstand slik at vannkvaliteten under slike episoder ikke tilfredsstiller norm for godt
badevann. Det ikke relevant å bruke siktedyp som kvalitetsindikator for brukerinteresser da naturlig tilførsel via vassdragene gjør at vannet til tider er grumsete og brunfarget.
Det fiskes fra båt og fra land. Innhold av miljøgifter i fiskefilet og blåskjell er undersøkt spesifikt for Mossesundet (NIFES 2010) Det er trygt å basere et kosthold på fiskefilet og skjell fanget i
Mossesundet. Mattilsynet har utformet et generelt kostholdsråd om å begrense inntak av fiskelever fra Indre Oslofjord, Mossesundet og Horten havn. Bakgrunnen er forekomsten av klororganiske miljøgifter etter tidligere tiders utslipp i regionen.
Hvorvidt forsøpling påvirker den økologiske tilstanden i Mossesundet er ukjent. Det er ikke foretatt noen systematisk kartlegging av avfallmengder i Mossesundet. Det er ingen grunn til å tro at mengden er større eller mindre enn det som er typisk for Oslo-fjorden ellers.
Avlastnings- og tiltaksbehov:
Miljøgifter
Målet om god økologsik tilstand i Bunndyrfaunaen er allerede oppnådd og kravet til kjemisk god vannkvalitet overholdes allerede. Sammenliknet med miljøgifter er det ikke vannforskriften men målsetningene i stortingsmeldingen om en giftfri fremtid som er førende. En trinn II risikovurdering jf systematikken i TA-2230/2007, tilsier at det er behov for tiltak ved Kambo. Situasjonen ved Kambo er likevel avgrenset og truer ikke tilstanden i vannforekomsten. Andre vannforekomster er høyere prioritert for tiltak, men dersom det skal gjøres inngrep i området må en ta hensyn til den forurensingen som er der i dag og benytte anledningen til å sikre sedimentet.
Miljøgifter spres til dypområdet og ikke motsatt. Tjærestoffer i dypområdet i dårligst tilstand, vil gradvis bli overdekket av nyere sediment som legger seg over dagens sediment.
Eutrofi
Dagens kunnskap tilsier at det er behov for tiltak for å begrense oppveksten av opportunistiske fastsittende alger. Vannmassene står i god kontakt med Indre Mossesundet i Sør og Breiangen i Nord og behovet for avlastning må regnes helhetlig for Oslofjorden.
Fysiske inngrep
Mudring eller graving i ålegrassenger bør unngås. Av hensyn til sjøørretten er det viktig også å bevare utløpssonen rundt Kambobekken og Sonselva. Det må derfor tas særlige hensyn til
oppgangsmuligheten for fisk ved eventuelle tiltak i eller ved marina-anleggene ved disse bekkene.
Friluftsliv mv.
Det er behov for å redusere utslipp via regnvannsoverløp i avløpsnettet. Dette vil bli ivaretatt
gjennom allerede iverksatte og planlagte tiltak, jf. Moss og Vestby kommuners hovedplaner for Vann og Avløp.
Kostholdsrådet om å begrense inntak av fiskelever følger av regionale vurderinger. Mattilsynet åpner ikke for at lokale tiltak kan lempe dette rådet. Derfor er det heller ikke relevant å beregne et
avlastningsbehov sammenliknet med dette kostholdsrådet
Det er behov for å gjennomføre regelmessig strandrydding for å unngå at avfall som driver i land blir liggende og forsøple. Utover dette er forsøplingstilstanden ukjent og det er behov for nærmere kartlegging av omfang og risiko.
Strategier for måloppnåelse
Ut fra avlastningsbehovet som det er gjort rede for over er det identifisert følgende behov for tiltak i Ytre Mossesundet. Tiltakslisten nedenfor og de strategier som foreslås er avgrenset til de tiltakene som kan knyttes til Ytre Mossesundet spesielt.
Naturlig tildekking av miljøgifter i dypområdet
Virkemiddel: ingen
Ansvarlig myndighet: Miljødirektoratet Ansvarlig for tiltaket: ingen
Tiltakskostnad: kr 0
Ytre Mossesundet har god økologisk tilstand. Miljøgiftforurensingene i Ytre Mossesundet er ikke slik at det forsvarer de økologiske belastningene som følger av tildekking eller fjerning av masser over større områder. Naturlig tilslamming vil føre til at dårlige sedimenter gradvis overdekkes.
Kartlegging av miljøgiftkilder og -utslipp via Kambobekken Virkemiddel: Forurensingsloven/frivillige avtaler
Ansvarlig myndighet: Fylkesmannen i Østfold
Ansvarlig for tiltaket: Forurensende virksomheter og vei-eiere Tiltakskostnad: kr 250 000
Det er påvist markert forhøyede nivåer av bl.a. PCB i Kambobekken. Selv om innholdet ikke
overstiger lovlige grenseverdier er det behov for å avklare om det er punktkilder i nedslagsfeltet der det kan gjøres tiltak for å begrense denne miljøgiftspredningen.
Eutrofitiltak
Ivaretas gjennom etablerte ordninger for å redusere tilførsler fra land i Morsa og andre vannområder som påvirker Ytre Oslofjord
Modellberegninger utført for fagrådet 2013 (SMHI, 2013) tyder på at nedleggingen av
celluloseindustrien i Moss og på Tofte kan redusere klorofyll a konsentrasjoner i Mossesundet med 8- 10 %. Andre avlastningsscenarier har liten effekt på eutrofitilstanden i Mossesundet
Merknad ang Kambo renseanlegg: Nye rensekrav jf forurensningsforskriften § 14-6 antas å bli utløst ved Kambo renseanlegg rundt 2023. Før dette vil dette renseanleggets fremtid bli vurdert. Et
alternativ til å bygge om Kambo renseanlegg til å møte de nye rensekravene, er å overføre kloakken til renseanlegget på Fuglevik. I og med at det er forholdene i Ytre Oslofjord samlet som er styrende for eutrofitilstanden i Mossesundet, vil ikke en slik flytting av utslippspunkt medføre reel avlastning.
Tiltak mot overløp fra kommunalt avløpsnett
Utslipp av urenset kloakk via kommunale overløp sprer bakterier og forringer opplevd vannkvalitet til rekreasjonsformål. Strategien på området er lagt i kommuenes vann- og avløpsplaner der tiltak er prioritert helhetlig ut fra sektorens behov og påvirkninger på miljøet.
Strandrydding
Viker og strender bør ryddes for alt ilanddrevet søppel minst en gang per år. Dette er et tiltak som primært har betydning for nærmiljøet og kan ha en holdningskapende effekt. Det bør derfor søkes gjennomført i regi av, eller i nært samarbeid med, sivilsamfunnet og/ eller skoler/barnehager.
Som dokumentasjon på omfanget og aktuelle kilder, bør det utpekes en eller flere strender der innsamlet avfall blir klassifisert og veid.
Moss og Vestby kommuner er etter forurensingsloven sektormyndighet for forsøpling innen for respektive kommuners areal. Strategien for tiltaket er at dette følges opp gjennom kommunenes generelle arbeid mot forsøpling.
Undersøkelse og risikovurdering av forsøplingstilstand
Det er behov for å avklare omfanget av søppel på sjøbunnen. Det er behov for metodeutvikling. Det vil ikke være hensiktsmessig at dette gjennomføres for Mossesundet isolert. Den videre strategien er å ta problemstillingen opp med nasjonale miljømyndigheter og vannregionmyndighetene rundt Ytre Oslofjord. Dette kanaliseres gjennom Morsa.
Referanser:
Bioforsk 2008 – Vansjø-undersøkelsene 2007 – Bioforskrapport vol 3 nr 72/2008
Fylkesmannen i Østfold 2013 - Naturfaglige undersøkelser av områder i Østfold vol XII, del 2, ss 144- 160. http://www.fylkesmannen.no/Ostfold/Miljo-og-klima/Rapportserien/Miljovernavdelingens- rapportserie/
Fylkesmannen i Telemark 2012 - På vei mot rein fjord i Grenland, Sluttrapport fra Prosjekt BEST – Rapport 1/2012
NIVA 2009 - Undersøkelser av miljøgifter i sedimenter fra Mossesundet i 2008, Oppdragsrapport 5805-2009
NIVA 2012 – Overvåkning av Ytre Oslofjord i 2007-2011. 5-årsrapport, Oppdragsrapport 6352-2012 NIFES 2010 - Undersøkelser av fisk og skalldyr i Mossesundet som utgangspunkt for kostholdsråd – del 1: Fisk. NIFES rapport 9. mars 2010 -del 2: Skjell. NIFES rapport 26. mai 2010
Rambøll 2010 a –Mossesundet - Miljøgifter i sedimenter. Oppdragsrapport 1090598 dokument 001 Rambøll 2010 b - Miljøgifter i Mossesundet. Kildesporing i overvann og elver, Oppdragsrapport 1090598 dokument 002
Rambøll 2010 c - Miljøgifter i Mossesundet. Status og videre arbeider, Oppdragsrapport 1090598 dokument 003
Samfunnsteknikk 1974. – Resipientundersøkelse Mossesundet.
SMHI 2013 - Scenarioberäkningar för Yttre Oslofjorden. Rapport NR 2013-39
