Vår Dato: 31.5.2018
Utarbeidet av: I.Skonseng/T.Simonsen
NOTAT
Søknad om revidert utslippstillatelse for Inovyn Norge AS, PVC-fabrikken
1 Sammendrag
Det pågår prosjekter ved Inovyn Norge AS, PVC-fabrikken, med hensikt å utvide
produksjonskapasiteten. Gjennomføring av prosjektene medfører høyere produksjon enn rammen i eksisterende utslippstillatelse. Det søkes derfor om revidert tillatelse.
Dagens utslippstillatelse setter en begrensning i produksjonen lik 210 ktonn. Søknaden om revidert tillatelse baserer seg på en produksjonskapasitet på 260 ktonn. Det pågår prosjekter både for utvidelse av S-PVC og P-PVC produksjonen.
Det søkes om følgende utslippsgrenser:
Døgnmiddel Ukemiddel Månedsmiddel 12 mnd middel
(kg/h) (kg/h) (kg/h) (kg/h)
SS til vann 8 3
TOC til vann 16 10
VCM til vann 0,1
VCM til luft 8 4
PVC til luft 4 3
2 Informasjon om virksomheten Tabell 2.1 Bedriftsinformasjon
Bedrift
Navn Inovyn Norge AS, PVC-fabrikken
Beliggenhet/gateadresse Hydroveien 55, Porsgrunn Postadresse Rafnes, 3966 Stathelle Offisiell e-postadresse [email protected] Kommune og fylke Porsgrunn, Telemark
Org.nummer 973142844
Gårds- og bruksnummer 56/518, 56/520, 56/12 UTM-koordinator
NACE-kode og bransje 20.160, Produksjon av basisplast NOSE-kode(r) 105.09.00 Kjemisk industri
Kategori for virksomheten 4.1 h) basisplastmaterialer (polymerer)
Normal driftstid for
anlegget 365 dager pr. år
Antall ansatte 306 (pr.01.01.2018)
Tabell 2.2 Kontaktperson
Navn Thore Simonsen
Tittel HMS-Ingeniør
Telefon-nr. 415 15 102
E-post [email protected]
Tabell 2.3 Lokalaviser
Navn Adresse
Varden Klostergata 30, 3724 Skien
Telemark Arbeiderblad Torggata 8, 3724 Skien
Porsgrunn Dagblad Stangsgate 1a, Postboks 140, 3901 Porsgrunn
3 Beskrivelse av produksjonsforhold og utslippsforhold 3.1 Produksjonskapasitet og planlagt årlig produksjon I PVC-fabrikken produseres det to typer PVC:
S-PVC (Suspensjons-PVC) P-PVC (Pasta-PVC)
I Tabell 3.1 vises en oversikt over nåværende produksjonskapasiteter og grenser for produksjon i eksisterende utslippstillatelse.
Tabell 3.1 Oversikt over produksjonskapasitet og grenser for produksjon i utslippstillatelsen Produksjonskapasitet
(kt/år)
Grenser for produksjon i utslippstillatelse
(kt/år)
P-PVC 40 40
S-PVC 150 170
Totalt 190 210
Det planlegges å utvide produksjonskapasiteten for P-PVC fra 40 til 55 kt/år. Prosjektet er nå i fasen Basic Engineering. Det pågår også et prosjekt for mulig utvidelse av S-PVC produksjonen med 50 kt/år. Dette prosjektet er på et foreløpig stadie. Prosjektene vil ikke medføre endringer i lagervolum av kjemikalier, eller hvilke typer kjemikalier som vil bli benyttet.
Det søkes om en utvidet ramme for årlig produksjon på totalt 260 kt PVC. Basis for
utslippsberegningene er en årlig produksjonmengde av S-PVC og P-PVC på hhv. 200 og 60 kt.
3.2 Forbruk av råvarer og innsatsstoffer
Forventet forbruk av råvarer og innsatsstoffer er vist i Figur 3.1. Forbruket er oppskalert fra dagens forbruk i forhold til produsert mengde PVC.
Figur 3.1 Forventet forbruk av råvarer og innsatsstoffer.
3.3 Anlegg for energiproduksjon
PVC-fabrikken har et tørkeanlegg for S-PVC som kan benytte enten damp eller brenngass som energikilde. Både damp og brenngass leveres av ekstern leverandør. Maksimal innfyrt effekt for brenneren er 5 MW.
3.4 Deponi
PVC-fabrikken har ikke eget deponi.
3.5 Stoffer som slippes ut
PVC-fabrikken har i dag tillatelse til utslipp av følgende komponenter til luft og vann:
Utslipp til luft:
• VCM (Vinylklorid monomer)
• PVC støv
• NH3 (ammoniakk)
I tillegg rapporteres mengde metanol som slippes ut.
Utslipp til vann:
• Organisk materiale, definert som TOC (Total Organisk Carbon).
• Suspendert stoff, dvs. PVC
• VCM
3.6 Prosessbeskrivelse, tiltak for å redusere utslipp Forenklede flytskjema for prosessen er vist i vedlegg 1.
I PVC-fabrikken produseres det PVC fra råstoffet VCM. Omdanningen fra VCM til PVC er en batchprosess som foregår i autoklaver (trykkbeholdere). Det benyttes en rekke kjemikalier og vann for å styre prosessen slik at riktig kvalitet oppnås. Reaksjonen er en eksoterm reaksjon.
Reaksjonsblandingen fra autoklavene tappes til egne trykkbeholdere. Blandingen består av PVC, vann, uforbrukte kjemikalier og uomsatt VCM. Blandingen strippes for VCM vhja. damp og tørkes.
Denne delen av prosessen er kontinuerlig. Ferdig tørket pulver overføres til silo. PVC leveres til kunde enten i bulk eller som pakket vare.
Uomsatt VCM tilføres VCM gjenvinningsanlegg. I gjenvinningsanlegget komprimeres og
kondenseres gassen, slik at den kan gjenbrukes på autoklav. Gassen kjøles ned til ca -30°C for å øke gjenvinningsgraden, dvs redusere utslippet.
Tørkeanleggene er utstyrt med sykloner og filtre for å forhindre utslipp av PVC støv til luft.
Fabrikken er utstyrt med bunnkummer under bakkenivå. Alt forurenset vann fra fabrikken samles i disse bunnkummene.
Vannet pumpes fra bunnkummene til renseanlegg, der suspendert materiale fjernes. Vann fra hhv.
P-PVC og S-PVC produksjonen er separert. Suspendert materiale fra S-PVC produksjonen fjernes vhja. sedimentering. Vann fra P-PVC produksjonen renses ved flokkulering og påfølgende
filtrering.
Bunnkummene og tanker tilhørende renseanlegget fungerer som buffervolum, slik at variasjonen av innhold av forurenset materiale i vann til renseanlegget blir jevnet ut.
VCM holdig vann tilføres egne strippeanlegg for avløpsvann. Her strippes VCM av vhja. damp.
Damp og VCM tilføres VCM gjenvinningsanlegg. Strippet vann tilføres renseanlegg via bunnkum- systemet.
Det er ved design av anlegget lagt vekt på å minimere diffuse utslipp. Anbefalinger fra
bransjeorganisasjonen ECVM (European Council of Vinyl Manufacturers) er fulgt. Mekanisk utstyr der det håndteres VCM er utstyrt med doble mekaniske pakkbokser. Det er benyttet ventiler med høy tetthetsklasse.
3.7 Spesifikt utslipp, sammenligning med BAT 3.7.1 Utslipp til vann, sammenligning med BAT
For utslipp til vann er det tatt utgangspunkt i CWW (Ref. 1) med tilhørende BAT-konklusjoner. CWW inneholder grenser for diverse utslippskomponenter, angitt som BAT-AEL. Tabell3.2 angir BAT-AEL for utslippskomponenter aktuelle for PVC-fabrikken.
Tabell 3.2 Utslippsbegrensninger ihht. CWW
BAT-AEL
Parameter (årsmiddel) Betingelser
TOC 10 - 33 mg/l. Utslipp > 3,3 t/år TSS 5,0 – 35 mg/l Utslipp > 3,5 t/år VCM 0,20 – 1,0 mg/l. Utslipp > 100 kg/år
For TSS og VCM til vann ligger utslippet i dag innenfor BAT-AEL. Dette vil også være tilfelle etter utvidelse av fabrikken.
For TOC til vann ligger fabrikkens utslipp over BAT-AEL. BAT-AEL er basert på anlegg med biologisk rensing av avløpsvannet. PVC-fabrikken har ikke et slikt anlegg. PVC-fabrikken har
tidligere levert en redegjørelse til Miljødirektoratet vedrørende installasjon av biologisk renseanlegg.
Det ble her konkludert med en lav kost/nytte effekt og introduksjon av nye utslippskomponenter. Et slikt anlegg er svært dyrt (ca. 100 mill NOK). Avløpsvannet må tilføres nitrogen og fosfor da
avløpsvannet ikke er næringsrikt nok for bakteriekulturen i et biologisk anlegg, og vil medføre utslipp av nitrogen og fosfor.
Miljødirektoratet har i forbindelse med endring av utslippstillatelsen 20.9.2011 (Ref. 2) vurdert PVC- fabrikkens utslipp av TOC til å tilfredsstille BAT.
3.7.2 Utslipp til luft, sammenligning med BAT
Arbeid med ny BREF for utslipp til luft har startet, men vil ikke være tilgjengelig før i 2020. For utslipp til luft er det tatt utgangspunkt i POL-BREF (Ref. 3).
Tabell 3.3 Utslippsbegrensninger ihht. POL-BREF
Utslipps-komponent POL-BREF
BAT S-PVC BAT P-PVC
VCM Tot til luft g/tonn 18 - 45 100 - 500
VCM split view g/tonn 18 - 72 160 - 700
PVC støv til luft g/tonn 10 - 40 50 - 200
Utslipp av VCM til luft fra PVC-fabrikken ligger innenfor POL-BREF. For støv ligger utslippet fra S-PVC produksjonen rundt grensen på 40 g/tonn, mens utslippet fra P-PVC produksjonen ligger innenfor grensen.
Utslipp til luft fra PVC produksjonen vil med utvidet produksjon ligge innenfor POL-BREF.
4 Utslipp til vann
PVC-fabrikken har utslipp av forurenset vann til Frierfjorden via hovedkloakk F16. I tillegg har fabrikken utslipp av brukt kjølevann til hovedkloakk F17.
Som angitt i kap. 3.6 har fabrikken et sedimenteringsanlegg og et flokkulerings- og filteranlegg.
Vann fra disse anleggene tilføres hovedkloakk F16. Ved utslippspunktene er det installert mengdeproporsjonale prøvetakere. Utslippet beregnes ut fra konsentrasjon og vannmengde på utslippspunktene fra de to anleggsdelene.
Vedlegg 2 viser hvordan utslippet beregnes.
Som angitt i kap. 3.7.1 vil utslipp ligge innenfor BAT-AEL grenser gitt i CWW, bortsett fra for TOC til vann.
Følgende forutsetninger er gjort for beregning av utslippets størrelse:
• Mengde vann til renseanlegg er proporsjonalt med produksjonsvolum
• TSS og VCM: Utslippsbegrensning gitt i CWW
• TOC: Utslippsnivå i 2017
Beregnet utslipp til vann er vist i Tabell 4.1.
Tabell 4.1 Beregnede utslipp til vann og forslag til ny grense for langtidsmiddel.
Basis Utslipp
(kg/h) Dagens grense (kg/h)
12 mnd Uke
Grense TSS, basert på beregnet vannmengde og CWW 35 mg/l 3,0 4 10 Grense TOC, basert på beregnet vannmengde og utslipp
2017 75 g/tonn 7 14 28
Grense VCM, (AOX - Adsorberbare organiske
halogenider), basert på beregnet vannmengde og CWW 1 mg/l 0,09 0,12
Dagens utslippstillatelse har en langtidsgrense på 12 måneders løpende middel, og en korttidsgrense for en uke. Korttidsgrensen er hhv 2 og 2,5 ganger langtidsgrensen.
Det søkes om grenser for utslipp til vann ihht. Tabell 4.2.
Tabell 4.2 Foreslåtte grenser for utslipp til vann.
Løpende 12 måneders middel
(kg/h)
Ukemiddel (kg/h)
TSS 3 8
TOC 10 16
VCM 0,1
PVC-fabrikken benytter ikke og har ikke utslipp av kjemikaler som er omfattet av den norske prioritetslisten over miljøgifter (Vedlegg 3), kandidatlisten i REACH eller godkjenningsordenen i REACH.
Sanitæravløpsvann er skilt fra prosessavløpsvann og tilføres kommunalt renseanlegg. Sluk i verksteder er utstyrt med oljefeller, for å forhindre utslipp av olje. Olje oppbevares i egen oljebu der det ikke er sluk.
Avløpsvann fra PVC-fabrikken medfører ikke luktplager for omgivelsene. Overflateavrenning er vurdert til ikke å medføre fare for forurensning.
4.1 Resipient for utslipp til vann
Avløpsvann fra PVC-fabrikken slippes ut i Frierfjorden. Prosessavløp tilføres hovedkloakk F16 mens rentvann tilføres hovedkloakk F17. Begge munner ut i overflatelaget ved kaikanten. Det er antatt at berørt vannmasse vil være i størrelsesorden en km2 med vanndybde 10 meter.
Frierfjorden er en del av Grenlandsfjordene. Dypvannet i Frierfjorden er adskilt fra resten av Grenlandsfjordsystemet av en terskel innenfor Brevik med 23 m som største dyp. I Frierfjorden innenfor terskelen er det nær 100 m dypt.(Ref. 5).
Figur 4.1 Dybdeforhold I Frierfjorden / Grenlandsfjordene
Frierfjorden er en sterkt ferskvannspåvirket fjord, der Skienselva bidrar med vannmasser fra Telemarksvassdraget. Frierfjorden har et areal som utgjør 20,16 km2.
Figur 4.2 Kart over Grenland som viser Frierfjordens utstrekning
PVC-fabrikken har prosessutslipp til Frierfjorden. I informasjon hentet fra Vann-Nett
(www.vann- nett.no)
er økologisk og kjemisk tilstand for Frierfjorden klassifisert som:• Økologisk : Moderat
• Kjemisk tilstand: Oppnår ikke god tilstand
Ref. 5 sier følgende om klassifisering av vannforekomsten i forhold til kjemisk og økologisk tilstand:
•
«Fundamentalt i vannforskriften er at det foretas en karakterisering og klassifisering av vannforekomsten. Karakteriseringen inndeler vannforekomsten i vanntyper, identifiserer belastningog miljøvirkninger av belastningene, mens klassifiseringen definerer den faktiske tilstanden i vannforekomsten.• Kjemisk tilstand:
o Skal beregnes ut fra miljøgifter som står på liste over prioriterte miljøgifter, der tilstanden angis som ikke god dersom ett eller flere av disse prioriterte miljøgifter overskrider grenseverdier som er satt for hvert stoff (se Ref. 6).
• Økologisk tilstand:
o Beregnes ved kombinasjon av parametere/indekser for de forskjellige
kvalitetselementene det finnes data for. For beregning av økologisk tilstand inngår biologiske kvalitetselementer (for eksempel bunnfauna), generelle fysisk-kjemiske støtteparametere (for eksempel. næringssalter), hydromorfologiske støtteparametere (for eksempel vannføring) og vannregionspesifikke stoffer (dvs. kjemiske forbindelser som potensielt kan skade vannmiljøet, men som ikke står på EUs liste over
prioriterte miljøgifter.)»
PVC-fabrikken har som angitt i kap. 3.5 utslipp av VCM, TOC og SS. Figur 4.3, Figur 4.4 og Figur 4.5 viser utviklingen av utslippene i de siste 8 år. Oversikten er hentet fra Ref. 7.
VCM:
Utslippet har gjennom mange år vært svært lavt, og ligger rundt 100 kg pr. år, se Figur 4.3.
Figur 4.3 Utslipp av VCM til vann i kg pr. år for perioden 2010 til 2016
SS:
SS er i hovedsak PVC partikler. Utslipp av SS er mer enn halvert i løpet av siste 10-års periode, se Figur 4.4. Ser man lenger tilbake i tid, ca. 20 år, er utslippet redusert med 80%.
Figur 4.4 Utslipp av SS i tonn pr. år for perioden 2008 til 2016
Det har vært arbeidet mye med reduksjon av utslipp av SS. Arbeidet har bestått både i optimalisering av renseanlegget og i å hindre tilførsel av forurenset vann til renseanlegget.
PVC-partiklene som slippes ut reagerer ikke med andre stoffer eller er giftige. SS (PVC) har innvirkning på den økologiske tilstanden i Frierfjorden, i form av problemstillinger forbundet med plast i havet.
TOC:
Utslippet av TOC er relativt stabilt, se Figur 4.5. Det organiske materiale består i hovedsak av suspensjonsmidler og emulgatorer. Disse er lett nedbrytbare komponenter.
Figur 4.5 Utslipp av TOC i tonn pr. år for perioden 2008 til 2016
Utslipp av TOC påvirker innholdet av oksygen i vannmassene og dermed også den økologiske tilstanden.
4.1.1 Vurdering av økologisk tilstand for resipienten
Økologisk tilstand for Frierfjorden er klassifisert som «moderat» (se kap. 4.1).
Det er utarbeidet en vannregionspesifikk liste over stoffer med potensiale for å skade vannmiljøet.
Cu (kobber) står på denne lista. PVC-fabrikken benytter små mengder Cu i produksjonen av P-PVC. Innholdet av Cu i avløpsvannet er målt til 6,1 µg/l ,og utslippet er beregnet til 3,3 kg/år.
Oppskalert mhp. planlagt produksjonsøkning vil utslippet bli 4,5 kg/år. CWW (Ref. 1) angir at BAT_AEL er 5,0-50 µg/l, dersom utslippet er større enn 5 kg/år. PVC-fabrikken har tidligere redegjort for problemstillingen i brev til Miljødirektoratet (Ref. 10). Konsentrasjonen ved utløpet av F16 til Frier vil være betydelig lavere pga innblanding i avløpsvann fra andre fabrikker.
Det er tidligere utført vurderinger av hvordan utslippet av TOC fra PVC-fabrikken påvirker oksygenforholdene i Frierfjorden (Ref. 8). Utslippet av organisk stoff fra PVC-fabrikken utgjør i størrelsesorden 0,5% av organisk stoff som tilføres Frierfjordens overflatelag. Konklusjonen i Ref. 8 er at ”utslippet av organisk stoff fra PVC-fabrikken har ingen merkbar virkning på
oksygenkonsentrasjonen i Frierfjordens vannmasser (overflatelag) eller i fjordområdene utenfor Brevik”.
Suspendert materiale som slippes ut i resipienten er i hovedsak PVC partikler. Analyser utført i eget laboratorie viser at partikkelen består av > 99 % polyvinylklorid. PVC-partiklene som slippes ut reagerer ikke med andre stoffer. PVC har ingen farlige egenskaper som medfører krav om klassifisering i henhold til CLP-regelverket.
Utslippet av suspendert materiale har som vist i Figur 4.4 hatt en reduksjon gjennom mange år, og man må tilbake i 2009 for å finne et års-utslipp som er høyere enn konsesjonsgrensen gitt av Miljødirektoratet.
Suspendert materiale inngår som en fysisk-kjemisk støtteparameter når Frierfjorden skal klassifiseres i forhold til økologisk tilstand. Suspendert materiale er ikke beskrevet med egen grenseverdi i resipienten, men det antas at suspendert materiale påvirker turbiditeten i
vannmassene og dermed også siktedypet i fjorden. Som tidligere beskrevet er den økologiske tilstanden i Frierfjorden klassifisert som «moderat tilstand», der nitrat- og oksygen-innholdet er parametere som gir de største bidragene til denne tilstanden (Ref. 5).
Suspendert stoff (PVC) kan ha innvirkning på den økologiske tilstanden i Frierfjorden, i form av problemstillinger forbundet med plast i havet. Kunnskapene om mikro- og nanoplast’s påvirkning er foreløpig et ferskt forskningsfelt innen dette tema.
4.1.2 Vurdering av kjemisk tilstand for resipienten
Kjemisk tilstand for Frierfjorden er klassifisert som «Oppnår ikke god tilstand» (se kap. 4.1).
PVC-fabrikken benytter ikke kjemikalier som står på liste over prioriterte stoffer eller
vannregionspesifikke stoffer under vannforskriften . Vedlegg 3 viser en oversikt over stoffene (Ref.
6). Utslipp fra PVC-fabrikken påvirker derfor ikke klassifiseringen av kjemisk tilstand i Frierfjorden, og dermed ikke muligheten til å gå fra «oppnår ikke god tilstand» til «god kjemisk tilstand».
5 Utslipp til luft
Som angitt i kap. 3.5 har PVC-fabrikken utslipp av VCM, PVC støv, NH3 og metanol til luft. Utslipp av VCM, PVC støv og NH3 er regulert i utslippstillatelsen, mens utslipp av metanol er
rapporteringspliktig.
Vedlegg 2 viser hvordan utslippet beregnes.
Utslippspunkter er piper fra de enkelte anleggsdelene. Se Ref. 4 med vedlegg for nærmere beskrivelse av utslippspunktene.
Beregning av utslipp av VCM til luft er vist i Tabell 5.1.
Tabell 5.1 Beregnet utslipp av VCM til luft
Prod.
(kt)
Utslipp (g/ton)
Utslipp (kg/h)
Dagens grense (kg/h)
12 mnd Døgn
S-PVC 200 45 1,0
P-PVC 60 300 2,1
Totalt 260 3,1 6 12
For S-PVC produksjonen er grense i POL-BREF benyttet, for P-PVC produksjonen er et spesifikt utslipp lavere enn POL-BREF benyttet ettersom fabrikken ligger på et lavere utslippsnivå enn POL- BREF i dag.
Beregning av utslipp av PVC støv til luft er vist i Tabell 5.2.
Tabell 5.2 Beregnet utslipp av PVC støv til luft
Prod.
(kt)
Utslipp (g/ton)
Utslipp (kg/h)
Dagens grense (kg/h) 12 mnd Måned
S-PVC 200 40 0,9
P-PVC 60 200 1,4
Totalt 260 2,3 3 4,5
NH3 benyttes i produksjonen av P-PVC. NH3 er en del av initiatorsystemet, og utslippet av NH3 vil være proporsjonalt med produksjonsvolum. Innkjøpt NH3 oppgis i dag som utslipp av NH3. Utslipp av NH3 er ikke regulert i forhold til POL-BREF. Det foreslås at grense for utslipp av NH3 utgår, og at det innføres rapporteringsplikt.
Tabell 5.3 Beregning av utslipp av NH3 til luft Prod.
(kt/år)
Utslipp (kg/h)
Dagens grense (kg/h)
P-PVC 60 0,74 1,5
PVC-fabrikken har i dag rapporteringsplikt i forhold til utslipp av metanol til luft. Metanol benyttes som løsningsmiddel for initiator. Det har tidligere også vært benyttet som løsningsmiddel for Stoppløsning, men er her erstattet av et alternativt kjemikalie.
Utslippet beregnes via massebalanse. Det foreslås at rapporteringsplikt opprettholdes.
Dagens utslippstillatelse har en langtidsgrense på 12 måneders løpende middel for alle utslippskomponentene. For VCM til luft er korttidsgrense pr. døgn. For PVC og NH3 er
korttidsgrense basert på månedsmiddel. Det synes fornuftig å ha samme midlingstider i revidert tillatelse.
Det søkes om grenser for utslipp til luft i hht. Tabell 5.4.
Tabell 5.4 Foreslåtte grenser for utslipp til luft Utslippskomponent
12 måneders middel (kg/h)
Månedsmiddel (kg/h)
Døgnmiddel (kg/h)
VCM 4 8
PVC støv 3 4
For metanol til luft og NH3 foreslås det rapporteringsplikt.
Utslipp til luft fra PVC-fabrikken medfører ikke luktplager for omgivelsene.
5.1 Resipient for utslipp til luft
PVC-fabrikken ligger i Porsgrunn kommune og har boligbebyggelse NV / N / NØ / Ø / SØ for industriområdet, se Figur 5.1. I område S / SV grenser industriområdet til Frierfjorden. Nærmeste bebyggelser ligger i en avstand fra 1-2 km fra PVC-fabrikken (markert med en rød dot).
Figur 5.1 Beliggenhet av PVC-fabrikken
Inovyn Norge AS er en av deltagerene i Målenettverket i Grenland. Målenettverket er utviklet og driftes av Norsk Institutt for luftforskning på vegne av bla Miljødirektoratet.
Målepunktene (indikert med grønn/orange) måler kontinuerlig på flere komponenter, bl.a.
svevestøv/partikler. Svevestøv/partikler indikeres som PM (particulate matter) etterfulgt av et tall som indikerer partikkelens størrelse. PM10 er alle partikler som er mindre enn 10 µm.
Figur 5.2 viser årsmiddel av PM10 for alle målestasjonene i Grenland de siste 12 årene.
Figur 5.2 Årsmiddel av PM10 ved målepunkter I Grenland
I årsrapporten «Grenland årsrapport 2017, publisert 2018-04-23« (www.luftkvalitet.info) beskrives i kapittel 4:
«Biltrafikken er den viktigste kilden til luftforurensninger i byer og tettsteder. En vesentlig del av NO2- og CO utslippene stammer fra bilparken, og omtrent halvparten av svevestøvet på landsbasis er generert av biler. Dette svevestøvet kommer både fra eksosutslipp og fra slitasje av veibanen.
I henhold til forurensningsforskriftens grenseverdier er det svevestøv PM10-fraksjonen som er det største problemet for lokal luftkvalitet i Grenland, og her inngår mineralpartikler fra
slitasjen på vei. Når det gjelder piggfriandelen i den norske bilparken, telles denne hvert år av Statens Vegvesen. For Grenland var det en økning i piggfriandelen på seks prosentpoeng fra 68 % i 2016 til 74 % i 2017.
Luften i Grenlandsområdet er generelt god og uteaktivitet anbefales for alle grupper det meste av tiden. Det er tidvis kortvarige overskridelser av grenseverdien for svevestøv PM10 særlig i rushtiden på morgen og ettermiddag om vinteren og noe av våren.»
Det konkluderes også med at «Luftkvaliteten i Grenland var i 2017 innenfor de juridiske kravene.»
Historisk har PVC-fabrikken hatt svært få problemstillinger knyttet til utslippsgrenser til luft, gitt av Miljødirektoratet. PVC-fabrikken foreslår en reduksjon i sine utslippsgrenser for både støv og VCM ved en utvidelse av produksjonsmengden (se Tabell 5.4)
Utslipp av støv til luft fra PVC-fabrikken vil ikke medfører økte PM10 målinger i nærområdene og dermed øke faren for å bryte grensen for de juridiske kravene ved økt produksjon.
Utslipp til luft vil med utvidet produksjonsmengde tilfredsstille kravene til BAT AEL for både S- og P-PVC i POL-BREF. Utslipp til luft fra PVC-fabrikken er vurdert til ikke å ha miljømessig betydning for resipienten.
6 Grunnforurensning og forurensede sedimenter
PVC-fabrikken ligger innenfor Herøya Industripark (HIP). Det har vært utført omfattende grunnundersøkelser ved HIP i en årrekke, og det har vært omfattende kommunikasjon mot Miljødirektoratet angående dette.
Det vil bli noe gravearbeid i forbindelse med nytt bygg for tørkeanlegg for P-PVC. Graving og deponering av masser vil skje ihht. HIPs regelverk.
7 Kjemikalier og substitusjon
PVC-fabrikken søker i størst mulig grad å benytte miljøvennlige kjemikalier, og har over tid faset ut uønskede stoffer. PVC-fabrikken har utarbeidet en Miljørisikoanalyse (se Ref. 9), som gir oversikt over de kjemikaliene som benyttes og eventuell påvirkning på miljøet ved uhellsutslipp.
8 Støy
PVC-fabrikken har i sin eksisterende utslippstillatelse begrensning på støy, se Tabell 8.1. Støy måles ved de enkelte støykildene, og støynivå ved nærmeste bolig (Farmannveien 24) beregnes.
Tabell 8.1 Grenser for støy i eksisterende utslippstillatelse
Hverdager 06.00-18.00
Kveld 18.00-22.00
Søn- og helligdager 06.00- 18.00 Natt 22.00-06.00
50 dBA 45 dBA 40 dBA
Støynivå fra PVC-fabrikken vil ikke bli signifikant endret som resultat av produksjonsutvidelsen.
Dominerende støykilder fra PVC-fabrikken er støy fra piper. Pipe fra nytt tørkeanlegg vil bli utstyrt med lyddemper. To piper fra eksisterende tørkeanlegg vil bli tatt ut av bruk.
Støymålinger viser at PVC-fabrikken tilfredsstiller grensene i tillatelsen.
Det søkes om at eksisterende grenser for støy videreføres til revidert tillatelse.
9 Energi
PVC-fabrikken legger stor vekt på å følge opp og redusere energiforbruket, og har et energistyringssystem som samsvarer med norsk standard.
De viktigste energikildene er strøm og damp.
Energiflyten i PVC-fabrikken er vist i Figur9.1. Forbruket er oppskalert fra dagens forbruk i forhold til produsert mengde PVC.
Figur 9.1 Energiflyt i PVC-fabrikken.
Som angitt i kap. 3.1 planlegges det å utvide produksjonskapasiteten for både P-PVC og S-PVC.
Inkludert i prosjektet for P-PVC er betydelige energisparetiltak:
• Installasjon av varmeveksler for varmeveksling mellom inngående og utgående tørkeluft.
• Bruk av kondensat fra dampvarmer for tørkeluft til oppvarming av inngående tørkeluft.
Disse energisparetiltakene forventes å medføre en reduksjon i dampforbruk på 11.000 tonn/år.
Besparelsen vil være på ca. 10%.
Elektrisitetsforbruket forventes å bli tilnærmet uendret. Det vil for P-PVC produksjonen bli installert utstyr med høyere kapasitet. Moderne motorer har høyere virkningsgrad enn gamle motorer, noe som gjør at forbruket forventes ikke å øke.
Ved kapasitetsøkningen for P-PVC vil vi få bedre utnyttelse av kjølevann, og kjølevannsforbruket forventes å bli redusert. For S-PVC produksjonen vil det bli noe økning i kjølevannsforbruk.
Komprimert luft benyttes til pulvertransport. Luftforbruket forventes å øke proporsjonalt med produksjonsmengden.
Spesifikt energiforbruk for PVC-fabrikken vil bli redusert. For P-PVC produksjonen forventes spesifikt energiforbruk å bli redusert fra ca. 5,1 til 4,3 GJ/tonn PVC. For S-PVC produksjonen vil forbruket reduseres fra 2,7 til 2,6 GJ/tonn.
Energi i form av damp eller brenngass kjøpes inn fra eksterne leverandører. Et av fabrikkens tørkeanlegg for S-PVC kan kjøres med brenngass som energikilde.
10 Avfall
Inovyn Norge AS, PVC-fabrikken, har system for håndtering av ordinært og farlig avfall. Avfall leveres godkjent avfallsmottaker. Utvidelse av produksjonen vil ikke påvirke mengden avfall i vesentlig grad.
11 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
Utvidelse av produksjonen vil ikke påvirke behov for forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning. Det vil ikke bli installert nye kjemikalietanker. Dagens forebyggende og beredskapsmessige tiltak er vurdert som tilstrekkelige.
12 Referanser
Ref. 1 Common waste water and waste gas treatment/management systemin the chemical sector Ref. 2 Utslippstillatelse av 20.9.11
Ref. 3 Production of Polymers, POL-BREF Ref. 4 PD-02-14 Utslippskontrollprogram Ref. 5 NIVA-rapport “NIVA 7049-2016”
Ref. 6 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-12-15-1446/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9 Ref. 7 Miljødirektoratet, «Norske utslipp»
Ref. 8 NIVA v/Jarle Molvær. 10.9.2007. Påvirker utslippet fra PVC-fabrikken oksygenforholdene i Frierfjorden?
Ref. 9 HPN-028 V10 Miljørisikoanalyse – PVC fabrikken
Ref. 10 Redegjørelse for BAT-konklusjoner. 30.11.2017. I.Skonseng/T.Simonsen. Utredning oversendt MDir
13 Vedlegg
Vedlegg 1: Oversiktsskjema over prosessen
Vedlegg 2: PD-02-14-V02 Utslippskontroll – Kvalitetssikring og usikkerhetsvurdering Vedlegg 3: Liste over prioriterte miljøgifter.