Postadresse: Fylkesmannen i Oslo og Viken, Postboks 325, 1502 Moss | Telefon: 69 24 70 00
E-post: [email protected] | Internett: www.fylkesmannen.no/nb/oslo-og-viken/ Org.nr.: 974761319
Besøksadresser Fylkesmannen i Oslo og Viken sine kontorsteder: se www.fylkesmannen.no/nb/oslo-og-viken/om-oss/kontakt-oss/
Tillatelse etter forurensningsloven til produksjon av flis fra trevirke på Tofte for Statkraft Tofte AS
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.
6, § 11 jf. § 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger fremkommet i søknad og under saksbehandlingen. Vilkårene framgår på side 5 til og med side 18.
Hvis bedriften ønsker å foreta endringer i driftsforhold som kan ha betydning for forurensningen fra virksomheten og som ikke er i samsvar med det som ble lagt til grunn da tillatelsen ble gitt eller sist endret, må bedriften i god tid på forhånd søke om endring av tillatelsen. Bedriften bør først kontakte forurensningsmyndigheten for å avklare behovet for slik endring.
Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at
forurensningsmyndigheten kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.
Informasjon fra enhetsregisteret om den ansvarlige og underenheten:
Navn på juridisk enhet:STATKRAFT TOFTE AS
Organisasjonsnummer til juridisk enhet: 981998413
Postadresse til juridisk enhet: Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo Navn på underenhet: STATKRAFT TOFTE AS
Organisasjonsnummer til underenhet: 973181734
Postadresse til underenhet: Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo
Informasjon om virksomheten fra forurensningsmyndighetens database:
Annleggsnavn: Statkraft Tofte - Flisproduksjon
Anleggsnr og anleggsaktivitet: 3025.0170.03 - treforedling
Kommune: Asker Fylke: Viken
Lokalisering (UTM): sone 33, øst: 249454 nord: 6609309
Lokalisering, adresse og gbnr. Østre Strandevei 52, 3482 Tofte, gbnr. 336/1 Hovedkategori IED*:
IED-kode: ikke omfattet
* IED (industriutslippsdirektivet) er gjennomført i norsk rett ved forurensningsforskriften av 1. juni 2004 nr.
931, kap. 36.
Tillatelsesnummer:2020.1103.T Tillatelse første gang gitt:
18.11.2020 Tillatelse sist revidert i
medhold av fl § 18 tredje ledd:
Tillatelse sist endret:
Kari Skogen
seksjonssjef Martina Vestgård
rådgiver
Endringslogg
Endrings- nummer
Endringer av
saksbeh.
og saksnr.
Beskrivelse av endring 00. Midlertidig
tillatelse FMBU
2015/8069 Midlertidig tillatelse til produksjon av flis (tillatelsesnr.
2016.0132.T) ble gitt 14.03.2016 og sist endret den 29.06.2020. Oppheves med denne tillatelsen.
00. Ny tillatelse
MARVE FMOV 2019/23184
Ny tillatelse gitt til produksjon av flis (tillatelsesnummer 2020.1103.T)
Innhold
1 Tillatelsens ramme ...5
1.1 Tillatelsen omfatter ...5
1.2 Driftstider ...5
1.3 Utforming av anlegget ...5
2 Generelle vilkår ...5
2.1 Utslippsbegrensninger ...5
2.2 Plikt til å overholde grenseverdier ...6
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig ...6
2.4 Utskifting av utstyr og endring av utslippspunkt ...6
2.5 Plikt til forebyggende vedlikehold ...6
2.6 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare ...6
2.7 Internkontroll ...6
3 Utslipp til vann ...7
3.1 Utslippsbegrensninger ...7
3.1.1 Utslipp fra punktkilder ...7
3.1.2 Diffuse utslipp – utslippsreduserende tiltak ...7
3.2 Sanitæravløpsvann ...7
4 Utslipp til luft ...7
4.1 Støv ...7
4.1.1 Utslippsreduserende tiltak ...7
5 Støy ...8
6 Lys ...9
7 Nærmiljøtiltak ...9
7.1 Forsøpling ...9
7.2 Oppfølging av nærmiljøulemper ...9
7.3 Hensyn til naturmangfold ...9
7.4 Fremmede arter ...9
8 Grunnforurensning og forurensede sedimenter ...9
9 Kjemikalier ...10
10 Energi ...11
10.1 Energiledelse ...11
10.2 Utnyttelse av overskuddsenergi ...11
10.3 Spesifikt energiforbruk ...11
11 Egenprodusert avfall ...11
11.1 Generelle krav ...11
11.2 Håndtering av avfall ...12
11.2.1 Generelle krav til håndtering ...12
12 Utslippskontroll og rapportering til forurensningsmyndigheten ...12
12.1 Kartlegging av utslipp ...12
12.2 Utslippskontroll ...13
12.3 Kvalitetssikring av målingene / beregningene ...13
12.4 Program for utslippskontroll ...14
12.5 Rapportering til forurensningsmyndigheten ...14
13 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning ...14
13.1 Miljørisikoanalyse ...14
13.2 Forebyggende tiltak ...15
13.3 Brann ...15
13.4 Beredskapsanalyse ...15
13.5 Beredskapsplan ...15
13.6 Beredskapsetablering ...16
13.7 Øving av beredskap ...16
13.8 Varsling av akutt forurensning ...16
14 Undersøkelser og utredninger ...16
14.1 Utarbeidelse av støysonekart ...16
14.2 Utredning om impulsstøy ...16
14.3 Kartlegging av karplanter og naturtyper og utredning om avbøtende tiltak ...17
15 Eierskifte, omdanning m.v. ...17
16 Nedleggelse ...17
17 Tilsyn ...18
1 Tillatelsens ramme
1.1 Tillatelsen omfatter
Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av flis fra rent trevirke på bedriftens anlegg på Tofte. Tillatelsen gjelder for et forbruk av inntil 250 000 m3 rent trevirke/vedråvare per år.
1.2 Driftstider
Det tillates døgnkontinuerlig drift av kaianlegget i forbindelse med lasting/lossing av skip samt materialhåndtering/interntransport fra mandag kl. 07 til og med lørdag til kl. 15, hele året.
Det tillates døgnkontinuerlig drift av kaianlegget i forbindelse med lasting/lossing av skip samt materialhåndtering/interntransport, i inntil 26 fulle og hele helger per år. Dette omfatter tillatelse til døgnkontinuerlig drift fra lørdag kl. 15.00 og frem til mandag kl. 07.00.
Øvrig drift er tillatt mandag til fredag kl 07-22, lørdag 07-15.
Det er ikke tillat drift av kaianlegg eller øvrig drift på høytidsdager og bevegelige helligdager.
Ikke-støyende vedlikeholdsarbeid er tillatt uten begrensninger i driftstid.
Ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er ikke omfattet av driftstidsbestemmelsene.
1.3 Utforming av anlegget
Flishugging skal foregå innendørs på fast dekke i støyisolert maskinhall.
Alle bygninger, gjerder og lignende skal utformes etter gjeldende lovverk og reguleringsbestemmelser, og eventuelt andre planbestemmelser.
2 Generelle vilkår
2.1 Utslippsbegrensninger
De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 14. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er også omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp er fremkommet i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår gjennom uttrykkelig regulering i vilkårenes pkt. 3 til 14.
2.2 Plikt til å overholde grenseverdier
Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som er vanlig for den aktuelle type virksomhet i en slik grad at det kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.
2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig
All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for.
For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået som minimum medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
2.4 Utskifting av utstyr og endring av utslippspunkt
Ved utskifting av utstyr må det nye utstyret tilfredsstille prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensende utslipp og annen negativ innvirkning på miljøet (BAT-prinsippet), jfr. pkt. 2.3.
2.5 Plikt til forebyggende vedlikehold
For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å unngå utilsiktede utslipp skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning.
System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal kunne dokumenteres.
2.6 Tiltaksplikt ved økt forurensningsfare
Dersom det oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften så langt det er mulig uten urimelige kostnader å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften.
Bedriften skal så snart som mulig informere forurensningsmyndigheten om forhold som kan føre til vesentlig økt forurensning eller forurensningsfare.
2.7 Internkontroll
Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette1. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.
Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle forhold som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold.
3 Utslipp til vann
3.1 Utslippsbegrensninger
3.1.1 Utslipp fra punktkilder
Virksomheten skal ikke ha punktutslipp til vann.
3.1.2 Diffuse utslipp – utslippsreduserende tiltak
Virksomheten skal ha rutiner og iverksette tiltak for å minimere avrenning av forurensende stoffer til sjø, herunder feiing av utearealer. Utslipp som påvirker resipienten slik at tilstanden forringes, eller at mål for vannforekomsten ikke kan nås, er ikke tillatt.
3.2 Sanitæravløpsvann
Kommunen er myndighet for regulering av sanitæravløpsvannet fra bedriften.
4 Utslipp til luft
4.1 Støv
4.1.1 Utslippsreduserende tiltak
Diffuse utslipp til luft, inkludert lukt, som kan medføre skade eller ulempe for miljøet, skal begrenses mest mulig. Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak inne og ute for å unngå spredning av støv, herunder feiing av arealer med oppsamling av støvende materiale.
1 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 06.12.1996 nr. 1127
5 Støy
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykknivå ved mest støyutsatte fasade:
Tabell 1. Grenseverdier for støy.
Mandag-fredag Kl. 07-19 LpAekv(T)
Mandag-fredag Kl. 19-23 LpAekv(T)
Lørdag-søndag Kl. 07-23 LpAekv(T)
Natt Kl. 23-07 LpAev(T)
Natt Kl. 23-07 LAFmax
50 dB (A) 45 dB (A) 45 dB (A) 45 dB (A) 60 dB (A)
LpAekvT er A-veiet gjennomsnittsnivå (dBA) midlet over driftstid der T angir midlingstiden (reell driftstid) i antall timer for aktuell tidsperiode.
LAFmax er gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant "Fast" på 125 ms.
Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet samt lossing/lasting av råvarer og produkter.
Støygrensene er grenser som gjelder innenfor tillatt driftstid, jf. punkt 1.2. Utenfor angitte driftstider er støyende aktiviteter ikke tillatt. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene.
Bedriften må begrense støy i nattestid og helger mest mulig ved å iverksette tiltak for å begrense smell fra lasteluker, vinsjer mv.
Når det planlegges og forventes drift i helger (jf. punkt 1.2) skal virksomheten varsle naboer, som ønsker varsel, om dette.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter at støygrensene trådte i kraft.
Bedriften skal ha en oppdatert støyutredning jf. vilkår 14.1. Bedriften skal til enhver tid kunne dokumentere at forutsetningene for aktuell støyutredning, for eksempel plassering av
tømmerlunner eller støyskjerm, er til stede.
Målinger og beregninger for å dokumentere at støykrav i tillatelsen overholdes skal alltid gjøres av kvalifisert aktør i samsvar med Nordisk beregningsmetode for industristøy, rapport 32/1982, Dansk Akustisk Laboratorium når det gjelder beregning og M-290/2015 Måling av industristøy for støymålinger.
6 Lys
Lys og lyskastere som ikke benyttes ut fra et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv i forbindelse med lasting/lossing skal i minst mulig grad benyttes for å forhindre forurensning i form av lys, når det foretas arbeider om natten, mellom kl. 23.00-07.00.
7 Nærmiljøtiltak
7.1 Forsøpling
Nærmiljøet rundt anlegget skal ikke forsøples. Opprydding av skjemmende avfall på og nær anleggsområdet skal skje fortløpende.
7.2 Oppfølging av nærmiljøulemper
Bedriften skal utarbeide driftsrutiner som sikrer at nærmiljøulempene som følge av
virksomheten reduseres til et minimum. Dette forutsetter blant annet at bedriften foretar en systematisk oppfølgning av klager på nærmiljøulemper, som for eksempel forsøpling, støy, støv, mv. Systematisk oppfølgning av klager innebærer blant annet at virksomheten vurderer
hensiktsmessigheten ved egne driftsrutiner og behov for eventuelle endringer, samt behov for akutte tiltak.
7.3 Hensyn til naturmangfold
Bedriften skal basert på kartlegging jf. vilkår 14.3 iverksette avbøtende tiltak for å bevare truede og nær truede arter, og (fragmenter av) naturtypelokaliteter.
7.4 Fremmede arter
Bedriften skal gjennomføre risikovurdering og ha rutiner for å minimere risiko for spredning av fremmede organismer. Dette skal dokumenteres i internkontrollen.
Krav til kunnskap om risiko for uheldige følger for biologisk mangfold og tiltak for å forebygge og avdekke utilsiktet spredning følger av forskrift om fremmede organismer § 18.
8 Grunnforurensning og forurensede sedimenter
Virksomheten skal ikke medføre utslipp til grunn eller grunnvann som kan medføre skader eller ulemper for miljøet.
Bedriften plikter videre å gjennomføre tiltak som er egnet til å begrense miljøvirkningene av et eventuelt utslipp til grunn og grunnvann. Utstyr og tiltak som skal forhindre utslipp til grunn og grunnvann eller hindre at eventuelle utslipp medfører skade eller ulempe for miljøet, skal overvåkes og vedlikeholdes regelmessig. Plikten etter dette avsnittet gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.
Bedriften skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på
bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette.
Terrenginngrep som kan medføre fare for at forurensning i grunnen sprer seg, må ha godkjent tiltaksplan etter forurensningsforskriften kapittel 22, eventuelt tillatelse etter forurensningsloven.
Tiltak i forurensede sedimenter må ha tillatelse etter forurensningsloven eller forurensningsforskriften kapittel 22.
9 Kjemikalier
Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende midler,
vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler.
For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og
miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.7 om internkontroll.
Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternativer finnes. Skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.3
Stoffer alene, i stoffblandinger og/eller i produkter, skal ikke framstilles, bringes i omsetning, eller brukes uten at de er i overensstemmelse med kravene i REACH-regelverket4 og andre regelverk som gjelder for kjemikalier.
2 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider
3 jf. lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) av 11.06.1976 nr. 79 § 3a om substitusjonsplikt
4 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften) av 30.05.2008 nr. 516
10 Energi
10.1 Energiledelse
Bedriften skal ha et system for energiledelse i bedriften for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i bedriftens internkontroll, jf. vilkår 2.7. og følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.
Systemet skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten ved tilsyn
10.2 Utnyttelse av overskuddsenergi
Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg.
10.3 Spesifikt energiforbruk
Spesifikt energiforbruk skal beregnes og rapporteres årlig, jf. pkt. 12.5.
11 Egenprodusert avfall
11.1 Generelle krav
Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. For materiale som utnyttes som biprodukt, skal det foreligge skriftlig dokumentasjon som viser at kriteriene i forurensningsloven § 27 andre ledd er oppfylt.
Innholdet av skadelige stoffer i avfallet skal begrenses mest mulig.
Avfall som oppstår i bedriften, skal primært søkes ombrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon. Hvis dette ikke er mulig eller medfører urimelig kostnad, skal det fortrinnsvis
materialgjenvinnes. Dersom dette heller ikke er mulig uten urimelig kostnad, skal avfallet så langt mulig gjenvinnes på annen måte.
Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder gjenvinning, skjer i overensstemmelse med regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven.5
Farlig avfall kan ikke fortynnes med den virkning at det blir regnet som ordinært avfall. Ulike typer farlig avfall kan ikke sammenblandes hvis dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Farlig avfall kan heller ikke blandes
5 Se blant annet avfallsforskriften av 1.6.2004 nr 930 og kapittel 18 i forurensningsforskriften av 1.6.2004 nr 931.
sammen med annet avfall, med mindre det letter den videre behandlingen av det farlige avfallet og dette gir en miljømessig minst like god løsning.
11.2 Håndtering av avfall
11.2.1 Generelle krav til håndtering
All håndtering av avfall skal foregå slik at det ikke medfører forurensende avrenning til grunn eller overflatevann. Sjenerende støving skal unngås. Farlig avfall skal håndteres i henhold til avfallsforskriften kapittel 11.
I tillegg gjelder følgende:
a. All håndtering av avfall skal være basert på en risikovurdering, jf. punkt 2.7 Internkontroll og 13 Beredskap.
b. Bedriften skal ha kart hvor det fremgår hvor forskjellige typer avfall er lagret.
c. Avfallslager skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Lagret farlig avfall skal ha forsvarlig tilsyn. Lagret avfall skal være merket slik at det fremgår hva som er lagret.
d. Avfall som ved sammenblanding kan gi fare for brann, eksplosjon eller dannelse av farlige stoffer, skal lagres med nødvendig avstand.
e. Alt farlig avfall, uavhengig av mengde, skal lagres innendørs og på tett dekke6 med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan godtas dersom bedriften kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse
For visse typer tanklagring gjelder forurensningsforskriften kapittel 18.
12 Utslippskontroll og rapportering til forurensningsmyndigheten
12.1 Kartlegging av utslipp
Bedriften plikter systematisk å kartlegge virksomhetens utslipp til luft, grunn og vann. Dette gjelder både diffuse utslipp og punktutslipp. Bedriften skal legge denne kartleggingen til grunn for utarbeidelsen av programmet for utslippskontroll (punkt 12.2).
Bedriften skal også kartlegge virksomhetens bidrag til støy, jf. punkt 14.1. Bedriften skal i
forbindelse med eventuelle klager på støy, eller i alle tilfeller én gang per år, vurdere behovet for støymålinger i nærmiljøet.
6 Med tett dekke menes fast, ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke for de aktuelle materialer/avfallstyper.
12.2 Utslippskontroll
Bedriften skal kontrollere og dokumentere utslippene til luft, herunder støy, og til vann ved å gjennomføre målinger og / eller beregninger. Målinger består av volumstrømsmåling,
prøvetaking, analyse og beregning.
Målinger og / eller beregninger skal utføres slik at de blir representative for virksomhetens faktiske utslipp og skal omfatte:
utslipp av komponenter som er regulert gjennom grenseverdier fastsatt i tillatelsen.
utslipp av andre komponenter som kan ha miljømessig betydning og dermed er omfattet av rapporteringsplikten
Bedriften skal vurdere usikkerhetsbidragene ved målinger og beregninger og velge løsninger som reduserer den totale usikkerheten til et akseptabelt nivå. For alle målinger skal det være en prøvetakingsfrekvens som sikrer representative prøver.
12.3 Kvalitetssikring av målingene / beregningene
Bedriften er ansvarlig for at måleutstyr, metoder og gjennomføring av målinger er forsvarlig kvalitetssikret blant annet ved å:
utføre målingene etter Norsk standard. Dersom det ikke finnes, kan internasjonal standard benyttes. Bedriften kan benytte andre metoder enn norsk eller internasjonal standard dersom særlige hensyn tilsier det. Bedriften må i tilfelle dokumentere at særlige hensyn foreligger og at den valgte metoden gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp.
bruke akkrediterte laboratorier / tjenester når volumstrømsmåling, prøvetaking og analyse utføres av eksterne. Tjenesteyter skal være akkreditert for den aktuelle tjenesten dersom slik tjenesteyter finnes.
delta i sammenlignende laboratorieprøving (SLP) og/eller jevnlig verifisere analyser med et eksternt, akkreditert laboratorium for de parameterne som er regulert gjennom presise grenseverdier, når bedriften selv analyserer.
jevnlig vurdere om plassering av prøvetakingspunkter, valg av prøvetakingsmetoder og - frekvenser gir representative prøver.
jevnlig utføre kontroll og kalibrering av måleutstyr
Målinger og beregninger for å dokumentere at støykrav i tillatelsen overholdes skal alltid gjøres av kvalifisert aktør i samsvar med relevante metoder og veiledninger for beregninger og
støymålinger. 7
7Per dags dato Nordisk beregningsmetode for industristøy, rapport 32/1982, Dansk Akustisk Laboratorium når det gjelder beregning, og M-290/2015 Måling av industristøy for støymålinger.
12.4 Program for utslippskontroll
Bedriften skal ha et program for utslippskontroll (måleprogram) som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll.
I programmet skal bedriften redegjøre for de kartlagte utslippene (punkt 12.1, første avsnitt), gjennomføringen av utslippskontrollen (punkt 12.2) og kvalitetssikring av målingene (punkt 12.3).
Måleprogrammet skal inneholde:
- en redegjørelse for virksomhetens faktiske utslipp til luft og vann, samt støy, med en oversikt over alle utslippstrømmer, volum og innhold, til luft og vann
- en beskrivelse av de forskjellige trinnene i målingene
- en beskrivelse av måleutstyr som benyttes til målinger, samt frekvens for måleutstyrskontroll og kalibrering
- en begrunnelse for valgte prøvetakingspunkter og prøvetakingsmetodikk (metoder og frekvens)
- en beskrivelse av valgte metoder/standarder for analyse
- en redegjørelse for hvilke usikkerhetsbidrag de ulike trinnene gir Måleprogrammet skal holdes oppdatert.
12.5 Rapportering til forurensningsmyndigheten
Bedriften skal innen 1. mars hvert år rapportere miljødata og eventuelle avvik for foregående år via www.altinn.no. Miljødata omfatter blant annet produksjonsmengder, avfallsmengder, energiforbruk og resultater fra utslippskontroll. Rapportering skal skje i henhold til Miljødirektoratets veileder til bedriftenes egenrapportering, se www.miljødirektoratet.no.
13 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
13.1 Miljørisikoanalyse
Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet, i tråd med
internkontrollforskriften jf. 2.7. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal også kartlegges.
Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal i tillegg også omfatte alle forhold ved
virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres.
Risikoanalysen skal ta hensyn til ekstremvær, flom etc og fremtidige klimaendringer.
Fare for utslipp til ytre miljø ved brann på anlegget, inkludert utslipp av slokkevann, skal inkluderes i miljørisikoanalysen.
Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.
13.2 Forebyggende tiltak
På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften, så langt det er mulig uten urimelige kostnader, iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere miljørisikoen. Dette gjelder både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak. Bedriften skal ha en
oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.
13.3 Brann
Virksomheten skal vurdere tiltak for å hindre at brann oppstår.
Virksomheten skal ta kontakt med lokalt brannvesen for gjennomgang og risikovurdering med hensyn på brannfare. Virksomheten skal gjennomføre risikovurdering med fokus på akutt utslipp til miljø som følge av brann ved anlegget. Risikovurderingen skal holdes oppdatert.
13.4 Beredskapsanalyse
Med grunnlag i miljørisikoanalysen skal bedriften utarbeide en beredskapsanalyse for den eventuelle restrisiko som gjenstår etter at forebyggende tiltak er iverksatt. For hver av hendelsene som er identifisert i miljørisikoanalysen skal bedriften utarbeide og begrunne
a. organisering av beredskapen b. nødvendig beredskapsutstyr c. nødvendig mannskap d. responstid
Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til risiko for akutt forurensning.
13.5 Beredskapsplan
Miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse, forebyggende tiltak og beredskapsetablering skal dokumenteres i en beredskapsplan som er en del av bedriftens internkontrolldokumentasjon.
Beredskapsplanen skal som et minimum beskrive den etablerte beredskapens organisering, bemanning, innsatsutstyr og personlig utstyr og angi innsatsplaner for dimensjonerende scenarier.
Beredskapsplanen skal holdes oppdatert og kunne fremvises ved behov.
13.6 Beredskapsetablering
Basert på beredskapsplanen skal det etableres en beredskapsorganisasjon med mannskap og nødvendig utstyr. Kompetanse, opplæring og organisering skal være dimensjonert for de potensielle hendelsene som er vurdert å utgjøre størst miljørisiko.
13.7 Øving av beredskap
Det skal utarbeides en plan for å øve på beredskapen, og det skal gjennomføres øvelse minst en gang per år. Det skal utarbeides klare mål for øvelsen, inkludert mål for responstid. Øvelsen skal dokumenteres i rapporter, med eventuelle anbefalinger om forbedringer. Hvordan eventuelle anbefalinger om forbedringer er fulgt opp, skal være dokumentert i internkontrollen.
13.8 Varsling av akutt forurensning
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift8. Bedriften skal også så snart som mulig underrette forurensningsmyndigheten i slike tilfeller ([email protected]).
14 Undersøkelser og utredninger
14.1 Utarbeidelse av støysonekart
Ved endringer i drift eller omgivelser som påvirker utbredningen av støy skal bedriften gjennomføre støyutredning inkludert støysonekart for sin virksomhet.
Støysonekart skal vise hvilke områder som har støynivåer over og under støygrensene i tillatelsen.
Støydempende tiltak inkludert plassering av tømmerstabler for støyskjerming skal klart fremkomme av støyutredningen.
Oppdatert støyutredning med støysonekart skal være tilgjengelig ved tilsyn og på forespørsel sendes forurensningsmyndigheten.
14.2 Utredning om impulsstøy
Virksomheten skal gjennomføre en utredning for å verifisere at virksomheten ikke har impulsstøy med fler enn 10 hendelser per time. Utredningen skal utføres av kvalifisert aktør og i tråd med veiledning til retningslinje T-1442, M-128.
Utredningen skal sendes forurensningsmyndigheten innen 30.06.2021.
8 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992, nr. 1269
14.3 Kartlegging av karplanter og naturtyper og utredning om avbøtende tiltak
Bedriften skal gjennomføre en kartlegging av truede arter, nær truede arter og i hvilken grad eventuelle funn av arter er knyttet til (fragment av) naturtypelokaliteter som kan bevares.
Kartleggingen skal gjennomføres i vekstperioden (mai – september). Kartleggingen må utføres av aktør med riktig kompetanse på karplanter, inkludert å kunne skille ulike arter av bjørnebær.
Basert på kartlegging beskrevet over skal bedriften utrede avbøtende tiltak for å kunne bevare eventuelle fragmenter av naturtypelokaliteter, og andre avbøtende tiltak som kan følge opp relevante arter i et forsøk på å bevare dem.
Kartlegging og utredning skal sendes Fylkesmannen innen 31.12.2022.
15 Eierskifte, omdanning m.v.
Hvis bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes forurensningsmyndigheten så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet.
16 Nedleggelse
Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren i rimelig tid på forhånd gi melding til forurensningsmyndigheten, samt gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensninger.
Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Forurensningsmyndigheten kan pålegge eieren eller brukeren å stille ytterligere garanti for dekning av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Sikkerhet/garanti som allerede er stilt iht. tillatelsen løper videre inntil forurensningsmyndigheten etter søknad fra det driftsansvarlige selskapet eller eier godkjenner reduksjon og/eller bortfall av slik sikkerhet.
Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall
håndteres i henhold til gjeldende forskrift9. De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til forurensningsmyndigheten innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans.
Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e).
9 Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i
miljømessig tilfredsstillende stand igjen. En tiltaksplan som viser hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre dette, samt en fremdriftsplan for arbeidet, skal sendes Fylkesmannen senest 3 måneder før nedleggelse.
Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til forurensningsmyndigheten i god tid før start er planlagt.
17 Tilsyn
Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger, føre tilsyn med anleggene til enhver tid.
Vedlegg 1 – Liste over prioriterte miljøgifter, jf. punkt 2.1.
Utslipp av disse komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg.
Metaller og metallforbindelser:
Forkortelser
Arsen og arsenforbindelser As og As-forbindelser
Bly og blyforbindelser Pb og Pb-forbindelser
Kadmium og kadmiumforbindelser Cd og Cd-forbindelser
Krom og kromforbindelser Cr og Cr-forbindelser
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Hg og Hg-forbindelser
Organiske forbindelser:
Bromerte flammehemmere Vanlige forkortelser
Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Penta-BDE
Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Okta-BDE, octa-BDE Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Deka-BDE, deca-BDE
Heksabromcyclododekan HBCDD
Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) TBBPA Klorerte organiske forbindelser
Dekloran pluss (syn og anti isomere former) 1,2-Dikloretan
DP (syn-DP, anti DP) EDC
Klorerte dioksiner og furaner Dioksiner, PCDD/PCDF
Heksaklorbenzen HCB
Kortkjedete klorparafiner C10 - C13 (kloralkaner C10 - C13) SCCP Mellomkjedete klorparafiner C14 - C17 (kloralkaner C14 - C17) MCCP
Klorerte alkylbenzener KAB
Pentaklorfenol PCF, PCP
Polyklorerte bifenyler PCB
Triklorbenzen TCB
Tetrakloreten PER
Trikloreten TRI
Triklosan (2,4,4'-Triklor-2'-hydroksydifenyleter) TCS
Tris(2-kloretyl)fosfat TCEP
Enkelte tensider
Ditalg-dimetylammoniumklorid DTDMAC
Dimetyldioktadekylammoniumklorid
Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid DSDMAC
DHTMAC Nitromuskforbindelser
Muskxylen
Alkylfenoler og alkylfenoletoksylater
Nonylfenol og nonylfenoletoksilater NF, NP, NFE, NPE
Oktylfenol og oktylfenoletoksilater OF, OP, OFE, OPE
4-heptylfenoler (forgrenet og rettkjedet) 4-HPbl
4-tert-pentylfenol 4-t-PP
4-tert-butylfenol 4-t-BP
Dodecylfenol m. isomerer DDP
2,4,6 tri-tert-butylfenol TTB-fenol
Per- og polyfluorerte alkylforbindelser (PFAS)
Perfluoroktansulfonsyre (PFOS), inkl. salter av PFOS og relaterte
forbindelser PFOS, PFOS-relaterte
forbindelser Perfluorheksansulfonsyre (PFHxS), inkl salter av PFHxS og relaterte
forbindelser
Perfluorobutansulfonsyre (PFBS), inkl. salter av PFBS og relaterte forbindelser
Perfluoroktansyre
PFHxS, PFHxS-relaterte forbindelser
PFBS, PFBS-relaterte forbindelser PFOA
Langkjedete perfluorerte karboksylsyrer C9-PFCA – C14-PFCA PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA, PFTrDA, PFTeDA
Tinnorganiske forbindelser
Tributyltinnforbindelser TBT
Trifenyltinnforbindelser Dibutyltinnforbindelser Dioktyltinnforbindelser
TFT, TPT DBT DOT
Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH
Ftalater
Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) DEHP
Benzylbutylftalat BBP
Dibutylftalat DBP
Diisobutylftalat DIBP
Bisfenol A BPA
Siloksaner
Dodekamethylsykloheksasiloksan Dekametylsyklopentasiloksan
D6 D5
Oktametylsyklotetrasiloksan D4
Benzotriazolbaserte UV-filtre
2-Benzotriazol-2-yl-4,6-di-tert-butylphenol UV-320 2,4-di-tert-butyl-6-(5-chlorobenzotriazol-2-yl)phenol UV-327
2-(2H-benzotriazol-2-yl)-4,6-ditertpentylphenol UV-328 2-(2H-Benzotriazol-2-yl)-4-(tert-butyl)-6-(sec-butyl)phenol UV-350
