Selvstendighet og mestring - jeg kan! BASISKURS

(1)

BASISKURS

Selvstendighet og mestring - jeg kan!

Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker Monica Berg og Birgit Bjerke

(2)

BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM / SKT- Spisekompetanseteamet

Teamet består av:

• Spesialpedagog

• Logoped

• Ergoterapeut

• Fysioterapeut

• Sykepleier

• Klinisk ernærningsfysiolog

Konsultasjoner inne og ambulant

Teamet består av:

•Klinisk ernæringsfysiologer

•BUPH: Psykiater/psykolog, Familieterapeut

•Spesialpedagoger

•Lege

•Sykepleier ved behov

Kartleggingssamtale ved oppstart Konsultasjoner inne og ambulant

(3)

Habiliteringstjenestens spiseteam følger opp

mange ulike barn.

(4)

• Vanlig hos vanlige barn

• Ennå vanligere hos barn med en funksjonsnedsettelse eller barn med en diagnose

• KOMPLEKSE!

• Individuelt, Ikke nødvendigvis knyttet til en diagnose

Spisevansker er…

(5)

Forsinket spiseutvikling

• Barnet spiser for lite og / eller bruker uvanlig lang tid på måltid

• Barnet mestrer ikke den konsistens som forventes ut fra alder

• Barnet er avhengig av mer hjelp og tilrettelegging i måltider enn forventet ut fra alder

(6)

På veien til å spise selv

Forutsetninger for spising Miljøfaktorer

Medisinske

Fysiske

Kognisjon Spiseutvikling

Sensoriske

(7)

Hva vi møter av spiseutfordringer

oppkast

vegring Spiser forlite

Selektiv kosthold

Svelgvansker

Sensoriske vansker

Konsistens på

Feilsvelging mat

Forstoppelse

PEG

Måltidslengde

Underernæring

Vansker med å tygge

Mating i søvne

Samspillsvansker

(8)

Down syndrom og spiseproblemer

• Jeg har nedsatt muskelspenst, derfor kan det være vanskeligere for meg å suge

• Jeg har en slapp ( litt stor tunge), som gjør at når jeg skal lære meg å spise har jeg utadgående tungebevegelse

• Jeg har litt mindre munnhule enn andre barn

• Jeg strever med koordineringen, flytte mat fra side til side i munnen før jeg svelger maten, tenk på det når jeg spiser

• Jeg syntes ofte det er vanskelig med overgangen til nye

konsistenser, jeg trenger lengre tilvenningstid enn andre barn

(9)

Premature og spiseutvikling

• Jeg har alltid hatt problemer med å få i meg tilstrekkelig med mat

• Jeg har alltid hatt lav vekt

• Foreldrene mine er hele tiden bekymret for meg, de snakker bare om mat

• Av og til får jeg mat i nesesonde.

• Det er ubehagelig å få tåteflaske, skje, mat i munnen, men leker putter jeg gjerne i munnen selv.

• Jeg er sensitiv rundt og inni munnen

• Ofte når jeg spiser kaster jeg opp deler eller all mat jeg har spist

• Nå har jeg knapp på magen som jeg får noe av maten min i

(10)

CP og spiseproblemer

• Det kan være vanskelig for meg hvis jeg ikke sitter godt når jeg spiser – det er fare for at jeg svelger maten og drikke feil

• Jeg bruker mye krefter når jeg spiser fordi jeg er spastisk, derfor blir jeg fortere sliten enn andre barn

• Når jeg er sliten trenger jeg mat med lettere konsistens

• Jeg strever ofte med å bearbeide maten, derfor trenger jeg tilpasset konsistens på maten jeg får

• Når jeg blir matet, må du passe på å ikke ta for mye mat på skjeen, da kan det være vanskelig å svelge

• Hvis jeg hoster i forbindelse med måltid da kan det hende jeg har svelget maten feil

• Jeg får ikke sagt det jeg vil si til deg

• Det er ubehagelig når jeg ikke bæsjer hver dag

(11)

ASF og spiseutvikling

• Jeg liker få typer mat, helst vil jeg ha mat som starter på P

• Jeg spiser når jeg ser på tv eller ipad

• Jeg kjenner det er noe med kroppen min, men vet ikke hva det er. Mamma sier jeg er sulten

• Jeg vil bare ha mat som ser lik ut

• Jeg får mat hele tiden, selv når jeg snur meg bort

• Jeg trenger gradvis sensorisk tilvenning, sensorisk

desensitivisering, meget forsiktig eksponering hvis jeg i det hele tatt skal smake på noe nytt

• Jeg blir frustrert og sint når jeg ikke blir forstått

(12)

Hvordan møte spiseutfordringene

• Krever en tverrfaglig tilnærming

• Ta hensyn til medisinske faktorer og andre faktorer som innvirker på spising

• Kartlegging

• God tilrettelegging

• Etterstrebe hyggelige måltider med fokus på spiseglede

(13)

Tiltak: Rutine i måltidet

(14)

Støttekommunikasjon i måltid

(15)

Måltidsmestring

• Spiseglede og mestringsfølelse er avgjørende for at barn spiser

• Trygge omsorgspersoner som er gode rollemodeller

• Spiser sammen med barnet til alle måltider

• Ordsetter hva det gjør i måltidet

• Delta i fellesskapet, uten krav om å spise (sende brødkurv)

• Måltidslengde

(16)

Ikke vær redd/legg til rette for at barnet utforsker maten

• Barna bør alltid få noe de liker til måltidet

• Legge til rette for smaksprøver av mat

• Legg til rette for at barnet blir

eksponert for matvarer barnet det til vanlig ikke spiser/liker

•Ikke begrense mat eller

måltidssammensetninger- brød og pålegg kan spises hver for seg – det er ingen mat som må spises til frokost, eller som aldri kan spises til middag

•Om det er ketchup som skal til….

(17)

Må være sulten for å spise

• Sult /metthetsfølelse – fortell barnet nå er det mat, nå avslutter vi = mett

• Barn som sondeernæres har vansker med å gjenkjenne denne følelsen

• Barn med autismevansker

strever med gjenkjenning av sult metthet

(18)

Bli matet /spise selv- selvkontroll

(19)

Spisetrappen -utvikling av spiseferdigheter

Toleranse

-på tallerkenen foran seg - på tallerkenen som står på bordet -ser direkte på

Håndtering

-delta i forberedelse -forsyner seg med hjelp

-tar mat på egen tallerken

Lukt

-Bøye seg frem eller ta på for å lukte på

-tåler lukt av mat på bordet

-tåler lukt i rommet

Berøre

-tunge/ tungespiss -tenner

-lepper -nese -overleppe -kinn/hake -hår/hode -Bryst/skulder -hele hånden - fingertupp/ fingre

Spise

-tygge, spise selvstendig

-tygge, svelge med drikke

-tygge og svelge noe

-bite, tygge og spytte ut -Bite av holde i munn, spytte etter en stund

-Biter stykker og spytter ut

-Smake med leppe

(20)

Flytt fokusområde bort fra spising

•Bruk sansene -Se på, berøre, utforske, lukte på maten

•Kommunikasjon Ha utforskende samtaler rundt maten og matens egenskaper

•Handling: La barnet delta i oppgaver på kjøkkenet, tilnærming til mat og måltider uten opplevd press om å spise

•Individuelle mestringsstrategier

•Familie og nettverksarbeid

(21)

Eksponeringsplan

Forberedelser

•Kartlegging

•Liste over det barnet spiser og foretrekker

•Bruke favorittmaten som forsterker for å spise ny mat man vil innføre/lære å spise

•Velge mat som er lik den maten barnet liker i utseende, form og smak

•Kjeding

•Mattrening, gradvis desensitivisering

(22)

Visualisering

(23)

Konsistenser

(24)

Støttetiltak fra miljøet rundt

• IOP, bør inneholde tiltak om spising

• Kontaktbok mellom barnehage/skole og hjem der

• Ansvarsgruppe

(25)

Referanser

• Southall & Schwartz: Feeding Problems in Children 2010

• Gartnerveien: Matlyst – en håndbok når måltidet er en utfordring 2010

• Ask, Sara: Första hjälpen vid matbordet : om barns matkrångel, näringsbehov och smakfavoriter, Svenska, 2016-07-27

• Bergstrøm Gunilla, Næhei, sa Albert Åberg

• Google bilder:

https://www.google.no/search?hl=no&tbm=isch&source=hp&biw=1920&bih=943&ei=yQagW6KROIWksAGU8 LSYCQ&q=spisevansker&oq=spisevansker&gs_l=img.1.0.0i24k1l2.2242.6953.0.9953.13.8.0.5.5.0.94.494.7.7 .0....0...1ac.1.64.img..1.12.517.0..0j0i10k1j0i5i30k1.0.H2J5w5MFyPg