Boring og produksjon på Gullfaksfeltet - Statoil Petroleum Vedtak om revidert tillatelse etter forurensningsloven
Miljødirektoratet har gjennomført en fullstendig gjennomgang av tillatelsen for Gullfaks og i den forbindelse behandlet flere søknader fra Statoil Petroleum. Vi endrer med dette tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gullfaksfeltet.
Revisjonen omfatter følgende endringer:
- Generell oppdatering av tillatelsen, inkludert aktiviteter som omfattes - Bruk og utslipp av kjemikalier
- Injeksjon – spesifisering av hva som tillates injisert - Utslippsgrenser for NOx
- Brenning over brennerbom for tre brønner per år
- Beredskapskrav, inkludering av krav for driftsfasen på Tordis
Miljødirektoratet gir ikke tillatelse til injeksjon av frostvæsken Anti Freeze Conc med stoff i svart kategori på Gullfaksfeltet. Brukt frostvæske i lukkede systemer er avfall og skal leveres til godkjent mottak på land.
Vi gir midlertidig unntak fra § 62 i Aktivitetsforskriften om økotoksikologisk
dokumentasjon for AeroShell fluid 12 (AF12) til 1. april 2018. Statoil skal rapportere om framdrift i arbeidet med å substituere Shell Morlina S2 BL5 og AF12 i
årsrapportene.
Vi gir unntak fra aktivitetsforskriften § 60 i tilfeller med driftsutfordringer/brønn- opprenskninger på Gullfaks A og C. Vi vurderer at fordelene ved å rute produsertvann til lagerceller i disse tilfellene vil kunne være større, og ulempene mindre, enn ved å rute produsertvann til renseanlegget. Vi stiller krav om operatøren skal ha et system for planlegging og gjennomføring av brønnopprenskninger for å minimere mengden vann som sendes utenom renseanlegget og til lagerceller ved driftsutfordringer.
Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Statoil Petroleum
4035 STAVANGER Oslo, 15.09.2016
Deres ref.:
Au-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar):
2016/236 Saksbehandler:
Sissel Wiken Sandgrind
Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS (heretter Statoil) av 18. desember 2014 om revisjon av gjeldende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Gullfaksfeltet av 23. desember 2012, sist endret 11. mai 2015. Miljødirektoratet har mottatt
tilleggsopplysninger og korrigerte tall for bruk og utslipp av kjemikalier under
behandlingen av søknaden, jf. brev av 26. mars 2015, 28. mai 2015, 29. juli 2015, 29.
september 2015, 15. oktober 2015 og 15. februar 2016. Vi viser også til søknad om endring i krav til beredskap mot akutt forurensning av 22. januar 2014, til søknad om tillatelse til å opprettholde praksisen med å rute produsertvann til lagerceller for råolje ved
driftsutfordringer av 15. mars 2016 og til søknad om bruk av fraktureringskjemikalier av 30.
juni 2016.
Videre viser vi til innsendt informasjon ved e-post av 22. februar 2016 (status for arbeidet med HOCNF av AeroShell fluid 12 (AF 12)), til oppdatert informasjon om beredskapsbehov for Tordisfeltet ved brev av 20. november 2015, til e-post av 20. oktober og 18. november 2015 vedrørende utslipp fra havbunnskompressorstasjon på Gullfaks Sør og til e-post av 15. desember 2015 vedrørende bore- og brønnaktiviteter.
Miljødirektoratet gir med dette revidert tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 18. Krav til beredskap er gitt i medhold av
forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften §§ 57 og 73. Unntak fra krav i aktivitetsforskriften § 60 og 62 er gitt i medhold av rammeforskriften § 70.
Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.
Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene.
En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skader, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.
I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde
forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart.
1. Bakgrunn
1.1 Feltbeskrivelse
Gullfaksfeltet er et olje- og gassproduserende felt som er lokalisert i Tampenområdet, i den nordlige delen av Nordsjøen, blokk 34/10, 33/12 og 34/7. Feltet ble satt i produksjon i desember 1986, og er bygget ut med tre integrerte betonginnretninger; Gullfaks A, B og C som alle ligger i blokk 34/10 (heretter kalt Gullfaks Hovedfelt). I tillegg omfatter
Gullfaksfeltet følgende satellitter:
Gullfaks Satellitter (dvs. Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig og Skinfaks) i blokk 32/12, 33/12 og 34/10. Gullfaks Sør og Rimfaks er olje- og gassfelt som ligger henholdsvis 8 km sør og 16 km sørvest for Gullfaks A. Gullveig er et lite oljefelt som ligger om lag 7 km nord for Rimfaks. Feltene er bygget ut med
undervannsproduksjonssystemer, i alt 11 havbunnsrammer som produserer mot Gullfaks A og C (dvs. prosessering, lagring og lasting av råolje).
Gimle i blokk 34/7, 34/8 og 34/10 som er et mindre reservoar som ligger nordøst for Gullfaksfeltet. Feltet er bygget ut med flere horisontale brønner som er boret fra Gullfaks C og prosesseres fra Gullfaks C. Utvinningen skjer ved bruk av
vanninjeksjon.
Tordis i blokk 34/7 som er bygget ut med frittstående undervannsbrønner som er knyttet opp til en sentral manifold. Olje og gass prosesseres på Gullfaks C.
Visund Sør i blokk 34/8 som er bygget ut med undervannsproduksjonssystem. Olje og gass prosesseres på Gullfaks C
Gullfaksfeltet (dvs. Gullfaks A) mottar også stabilisert råolje fra Vigdis- og Visundfeltet for lagring og eksport.
Gullfaksfeltet utvinnes med trykkstøtte ved hjelp av vanninjeksjon, gassinjeksjon og
alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Oljen som produseres, lagres og lastes på feltet og føres til land med tankskip. Prosessert rikgass fra Gullfaksfeltet sendes via Statpipe- rørledningen til gassbehandlingsanlegget på Kårstø.
Tillatelse til bore- og brønnoperasjoner på Gullfaksfeltet omfatter hovedfeltet (Gullfaks Hovedfelt), Gullfaks Satellitter og Gimle. Bore- og brønnoperasjoner på Tordis er omfattet av tillatelsen til boring og produksjon på Snorre. Tilsvarende er aktiviteten på Visund Sør omfattet av tillatelsen til boring og produksjon på Visund.
Lisensperioden for Gullfaksfeltet går ut i 2016. Statoil har som mål å forlenge levetiden for feltet og lisensperioden. Statoil har for Gullfaks A og Gullfaks Satellitter søkt om forlenget drift til 2023, jf. Statoil søknad av 7. mai 2015 og til vedtak om samtykke til forlenget drift
fra Petroleumstilsynet ved brev av 10. mai 2016. Tilsvarende søknader vil bli sendt inn for Gullfaks B i 2016 og Gullfaks C i 2018.
1.2 Revisjon av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Statoil ble i vårt brev av 1. april 2014 varslet om at Miljødirektoratet ønsket å foreta en full revisjon av gjeldende tillatelse for Gullfaksfeltet. Statoil er i den forbindelse bedt om å sende inn opplysninger som grunnlag for vår gjennomgang.
Miljødirektoratet har i flere brev fra Statoil mottatt utfyllende opplysninger om Gullfaksfeltet og søknader om endringer av krav og unntak fra aktivitetsforskriften, se opplisting innledningsvis.
De omsøkte endringene og presiseringene inkluderer:
- Søknad om endringer i aktiviteter som skal omfattes av tillatelsen
- Søknad om endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart og rød kategori, utslipp av kjemikalier med stoff i gul og grønn kategori
- Søknad om bruk og injeksjon av frostvæske, Anti Freeze Cons, med stoff i svart kategori
- Søknad om midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av hydraulikkvæske på Gullfaks Sør (GSC)
- Søknad om bruk av fraktureringskjemikalier med stoff i rød kategori for inntil tre stimuleringsjobber per år
- Søknad om utvidelse av bruksområdet av Jet-Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori
- Søknad om tillatelse til å opprettholde praksisen med å rute produsertvann til lagerceller for råolje ved driftsutfordringer på Gullfaks A og C
- Søknad om injeksjon av kondensert vann med H2S-fjerner rest (gassbehandlingskjemikalier)
- Søknad om endringer i tillatelse til utslipp til luft – energiproduksjon, brenning over brennerbom og kaldventilering/diffuse utslipp
- Søknad om endrede krav til beredskap mot akutt forurensning
Forhold knyttet til bore- og boreaktiviteten på Gullfaksfeltet (Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter) som er omfattet av endringene som ble gjort i tillatelsen i Miljødirektoratets vedtak av 1. april 2014, er ikke vurdert i denne gjennomgangen av tillatelsen.
1.3.1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen – bore- og brønnaktiviteter
I henhold til gjeldende tillatelse for Gullfaksfeltet, punkt 1 Aktiviteter som omfattes av tillatelsen, gjelder tillatelsen for boring og komplettering av inntil to brønner per år.
Statoil søker om at tillatelsens punkt 1 endres slik at boring og komplettering av antall brønner per år økes fra to til tre. Dette skal være dekkende for kommende bore- og brønnaktivitet på Gullfaks Hovedfelt, jf. Statoils e-post av 15. desember 2015.
1.3.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Statoil har sendt inn oppdatert informasjon om forbruk og utslipp av
produksjonskjemikalier med stoff i svart og rød kategori, og utslipp av kjemikalier med stoff i gul og grønn kategori på Gullfaks Hovedfelt (Gullfaks A, B og C), inkludert tilkoblete satellittfelt. Oppdateringen inkluderer også rørledningskjemikalier og kjemikalier i lukkede system. Kjemikaliemengdene er basert på historisk forbruk siste tre år. For
produksjonskjemikaliene er mengdene også basert på prognoser for produksjon av olje, gass og produsert vann de neste fem årene. Omsøkte mengder kjemikalier med stoff i de ulike fargekategoriene er fordelt på Gullfaks A, B og C og Gullfaks Sør (satellittfelter).
Dette er i tråd med at Miljødirektoratet varslet at det vil bli vurdert adskilte krav for Gullfaks A, B og C.
Statoil opplyser at søknaden også omfatter en langsiktig kjemikaliepakke for Tordis- rørledninger. Den ene av de to rørledningene på Tordis-feltet (dvs. Tordis flowline B) har hatt store korrosjonsproblemer siden den ble tatt i bruk i 2012. Uttesting av kjemikalier har pågått på feltet over flere år for å begrense korrosjonsraten. Statoil ble etter søknad gitt tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med stoff i gul og grønn fargekategori i forbindelse med videre felttesing av kjemikalier i 2015, jf. tillatelsen av 17. desember 2014. Tillatelsen gjelder inntil ny rammetillatelse for Gullfaksfeltet foreligger.
1.3.3 Frostvæske, Anti Freeze Cons
Statoil søker om tillatelse til bruk og injeksjon av frostvæske Anti Freeze Conc med stoff i svart kategori, jf. Statoils brev av 29. juli 2015. Anti Freeze Conc benyttes i lukket
kjølesystem i boreområdet på Gullfaks A, B og C. Ved utskifting av frostvæske i kjølesystemene, er det ifølge Statoil behov for å drenere volumer til lukket
drenasjevannsystem, hvor væsken samles opp på tanker for deretter å bli injisert i
deponibrønner på Gullfaksfeltet. Bruk og injeksjon av frostvæske Anti Freeze Conc er ikke omfattet av tillatelsen for Gullfaksfeltet av 23. desember 2002, sist endret 11. mai 2015.
Vi viser i denne forbindelse til tilsynet på Gullfaks C i juni 2015, hvor Statoil ble gitt avvik for bruk og injeksjon av Anti Freeze Conc, jf. tilsynsrapport 2015.008.R.miljodir.
1.3.4 Omklassifisering av kjemikalier
Kjemikaliet Alcomer 216 (produktsynonym Magnafloc 216) inngår i flokkuleringskjemikalier for fjerning av små dispergerte oljedråper i produsertvann. Den andelen av kjemikaliene som ikke reagerer i prosessen er forventet å gå til utslipp til sjø. Produsenten av Alcomer har i et brev informert om nye testdata, som viser at Alcomer 216 verken er bionedbrytbar i ferskvann- eller i sjøvannstester. Produsenten trekker derfor tilbake tidligere utførte biodegraderingstester som viste biodegradering i sjøvann med > 20 %.
Miljødirektoratet har, i et brev datert 10. desember 2015, bedt operatørene om å ta de nye testresultatene fra produsenten til etterretning og kategorisere kjemikaliet Alcomer 216 som rødt (< 20 % biodegradering) jf. aktivitetsforskrift § 63 punkt 2, noe som medfører at HOCNF og tillatelser må oppdateres i henhold til dette.
Komponenten Alcomer 216 inngår i flokkulant som brukes på Gullfaksfeltet. Denne endringen medfører at opprinnelig omsøkt forbruk av stoff i rød kategori i
produksjonskjemikalier på Gullfaks Hovedfelt øker fra totalt 48,4 tonn til 55,4 tonn per år, jf. Statoils brev av 15. februar 2016. Tilsvarende øker utslippet av stoff i rød kategori fra 342 til 1730 kg per år.
1.3.5 Bruk og utslipp av hydraulikkvæske på Gullfaks Sør (GSC)
Statoil har ved brev av 15. oktober 2015 søkt om midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av hydraulikkvæsken Castrol transaqua HT2 med stoff i rød kategori fra Gullfaks Subsea Compression (GSC) for 2016 (opprinnelig 2015 og 2016), og en midlertidig økning i forbruket av Castrol transaqua HT2-N med stoff i gul kategori.
Ifølge Statoil er Castrol transaqua HT2 med stoff i rød kategori blitt erstattet med Castrol transaqua HT2-N med stoff i gul kategori. Forventet utslipp av Castrol transaqua HT2 i 2016 er 1 000 liter (dvs. gjenværende væske i systemet). Deretter forventer Statoil at det kun vil være Castrol transaqua HT2-N i utslippet. For 2016 søker Statoil om tillatelse til utslipp av 0,04 kg stoff i rød kategori.
1.3.6 Bruk og utslipp av fraktureringskjemikalier
Statoil søker ved brev av 30. juni 2016 om tillatelse til bruk og utslipp av fraktureringskjemikalier med stoff i rød kategori i forbindelse med årlige
stimuleringsoperasjoner på Gullfaksfeltet, hvor formålet er å fakturere/sprekke opp tette deler av reservoarene for å øke produksjonen fra brønnene. Dette omfatter bruk og utslipp av kjemikaliet "Lett vekt, resindekket keramisk proppant (all sizes)", hhv. 14,81 tonn per år og 450 kg per år stoff i rød kategori, og tillatelse til bruk av kjemikaliet "Lav temperatur
"breaker" (innkapslet diammonium peroxodisulfat)", totalt 11,94 kg per år stoff i rød kategori. Ifølge Statoil dekker omsøkte mengder tre stimuleringsjobber i året.
1.3.7 Utvidet bruksområde for gjengefett Jet-Lube Kopr Kote
Statoil søker ved brev av 29. juli 2015 om tillatelse til å utvide bruksområdet for gjengefett Jet-Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori.
Ifølge Statoil benyttes gjengefettet Jet-Lube Kopr Kote på borerør (smøring av gjenger når borestrengen skrus sammen) i tilfeller, hvor bruk av gult gjengefett ikke er tilstrekkelig ut fra tekniske og operasjonelle behov. Statoil ønsker å utvide bruksområdet til gjenger på diverse boreutstyr, bl.a. Intermediate sub i Derrick Drilling Machine (DDM), som er en løfteanordning som plasserer og holder borerør på plass over brønnen under boring.
Bakgrunnen er at gjengefettet er mer holdbart og letter oppskruingen.
Dersom det bores med vannbasert borevæske, vil vaskevannet som blandes inn, følge borevæsken over shaker og gå til utslipp til sjø, injiseres eller sendes til land for gjenbruk
eller avfallsbehandling. Statoil vurderer eventuelle utslippsmengder til å være så små at utslippet vil utgjøre en marginal risiko.
1.3.8 Søknad om tillatelse til å rute produsertvann til lagerceller ved driftsutfordringer på Gullfaks A og C
Under tilsynet på Gullfaks C i juni 2015 ble det avdekket at produsertvann ved
driftsutfordringer i enkelte tilfeller blir rutet utenom renseanlegget og til lagerceller for råolje. Lagercellene inneholder store mengder fortrengningsvann (sjøvann), hvor vannet gjennomgår en gravitasjonsseparasjon før utslipp til sjø. Produsertvann som rutes til lagerceller, fortynnes i fortrengningsvannet. Miljødirektoratet vurderer at denne praksisen ikke er i tråd med aktivitetsforskriften § 60, jf. tilsynsrapport 2015.008R.miljodir, vårt brev av 26. november 2015 og brev av 8. februar 2016.
Statoil har ved brev av 15. mars 2016 søkt om tillatelse til å opprettholde praksisen med å rute produsertvann til lagerceller ved driftsutfordringer på Gullfaks A og C. Andre
alternative håndteringsløsninger er evaluert (dvs. injeksjon i deponibrønn og oppsamling og transport til land), men som av Statoil er vurdert til ikke å være aktuelle på grunn av bl.a.
høye kostnader, tekniske utfordringer og økt miljøbelastning i form av utslipp til luft.
1.3.9 Injeksjon av kondensert vann med H2S-fjerner rest (produksjonskjemikalier)
For å redusere miljørisiko og utslipp av kjemikalier til sjø fra Gullfaksfeltet søker Statoil om tillatelse til injeksjon av kondensert vann med H2S-fjerner rest. Brukt H2S-fjerner skilles ut i vannfasen i scrubberne. Ifølge Statoil er det installert injeksjonsanlegg på alle tre innretningene, men som til nå ikke har vært i drift. Nye vurderinger pågår mot Gullfaks A, dvs. brønn A-15. H2S-fjernerne inneholder stoff i gul kategori. Den er lett nedbrytbar og har lite potensiale for å tas opp i næringskjeden, men har høy akutt giftighet.
1.3.10 Utslipp til luft
Statoil har sendt inn oppdatert informasjon om energianlegg (turbiner og motorer),
fakkelsystem og brenning over brennerbom og tilhørende utslipp. Statoil har også sendt inn oppdatert informasjon om utslipp fra kaldventilering og diffuse utslipp. Forventet årlig forbruk av diesel og naturgass er basert på tall fra RNB 2015, og inkluderer innfasing av GRD, GSO og GSC. Statoil har lagt på en sikkerhetsmargin på 10 %. Tall for brenning over brennerbom på flyttbare innretninger er ifølge Statoil hentet fra søknad av 13. desember 2013. Brenning over brennerbom vil være brønnopprenskning og annen brenning, som avblødinger av gass/trykkavlastning av sikkerhetsmessige grunner. Statoil søker om
tillatelse til brenning over brennerbom for tre brønner (avblødinger/opprenskninger) årlig.
Omfanget av brenning over brennerbom tar utgangspunkt worst-case-scenarioer.
1.3.11 Miljørisiko- og beredskapsanalyser
Miljørisikoanalysen (MRA) for Gulfaksfeltet ble oppdatert i 2013. Basert på denne ble beredskapsanalysen for Gullfaksfeltet oppdatert i 2013/2014. Miljørisikoanalysen for Gullfaksfeltet inkluderer drift av Tordis. Statoil opplyser at det i 2014 ble utarbeidet en egen miljørisiko- og beredskapsanalyse for Tordisfeltet som dekker både drift og boring, og hvor beredskapsbehovet ble dimensjonert ut fra et utslipp fra boring. Beredskapsanalysen for Tordisfeltet ble senere oppdatert i 2015 og inkluderer et utslippsscenario basert på hhv. boring og drift. Statoil har ved brev av 20. november 2015 sendt inn oppdatert informasjon om beredskapsbehovet for Tordis for et utslipp i driftsfasen. Ifølge Statoil er beredskapsbehovet fra en dimensjonerende hendelse på Gullfaksfeltet høyere for et utslipp fra boring på Gullfaks enn for et utslipp fra driften på Tordis. Statoil søker på denne bakgrunn om at det fastsettes spesifikke og adskilte krav til mekanisk bekjempelse på åpent hav for Gullfaks- og Tordisfeltet.
Omsøkte endringer er nærmere omtalt i punkt 3. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknader og årlige utslippsrapporter.
2. Saksgang
Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Søknaden av 18. desember 2014 er forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 4. mars 2015. For søknader som gjelder korrigerte utslippstall var høringsfristen hhv.
14. august og 17. november 2015. Høringsuttalelser er mottatt fra Fiskeridirektoratet, Kystverket, Greenpeace og Havforskningsinstituttet. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor.
Søknaden som gjelder tillatelse til å rute produsertvann til lagerceller for råolje ved driftsutfordringer på Gullfaksfeltet av 15. mars 2016, er forhåndsvarslet i henhold til forurensningsforskriften § 36-5, med høringsfrist 15. mai 2016. Uttalelse er mottatt fra Fiskeridirektoratet. Søknaden som gjelder bruk og utslipp av fraktureringskjemikalier av 30. juni 2016 hadde høringsfrist 12. august 2016. Uttalelser er mottatt fra
Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor.
Miljødirektoratet har vurdert uttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken.
2.1 Uttalelser
Havforskningsinstituttet (3. mars 2015 og 22. juli 2016) ber om at Statoil tilstreber å unngå utslipp av kjemikalier som er klassifisert som røde og svarte, og forventer at
Miljødirektoratet stiller krav om dette. Videre at Miljødirektoratet gjør en grundig vurdering av kjemikaliebruken, og at det stilles strenge krav til at Statoil generelt
tilstreber bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) for å redusere kjemikalieutslippene.
Fiskeridirektoratet(27. februar, 11. august 2015 og 5. november 2015) mener prinsipielt at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig i forhold til utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. Når det gjelder merknader om hvilke konsekvenser slike utslipp kan ha for de biologiske ressursene, forventes dette ivaretatt av Havforskningsinstituttet.
Fiskeridirektoratet (7. juli 2016) påpeker at Gullfaks ligger på Vikingbanken i nordre del av norsk sektor i Nordsjøen, hvor det foregår fiske med trål etter hvitfisk (torsk, hyse og sei) og industrifiske (kolmule og øyepål) hele året. Det opplyses om at det i perioder av året foregår et intensivt notfiske etter nordsjøsild i perioden mai til juli og av makrell i perioden august til oktober. Det foregår også dorgefiske etter makrell i området i perioden august til september. Fiskeridirektoratet ber om at det ikke planlegges utslipp av
miljøgifter i rød kategori til sjø på grunn av generelt høy fiskeriaktivitet hele året, og tidvis svært intensiv fiskeriaktivitet knyttet til sesongfiskeriene for nordsjøsild i perioden mai til juli og makrell i perioden august til oktober.
Kystverket(14. juli og 16. november 2015) har ingen kommentarer til søknaden og korrigerte utslippstall.
Greenpeace Norge(6. juli 2015) uttaler at det ikke skal gis tillatelse til utslipp av svarte eller røde kjemikalier.
2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene
Til Fiskeridirektoratet, Kystverket, Greenpeace og Havforskningsinstituttet (uttalelser til søknad av 18. desember 2014 og søknader om korrigerte utslippstall):
Statoil påpeker at Gullfaks arbeider kontinuerlig med å minimere forbruk og utslipp av kjemikalier, og har spesielt fokus på kjemikalier i svart og rød kategori. Videre at bruken av denne typen kjemikalier er teknisk begrunnet, og gjelder i de tilfeller der egnete, mer miljøvennlige erstatningsprodukter som tilfredsstiller de tekniske kravene, ikke er
identifisert.
Til Havforskningsinstituttet(uttalelse til søknad av 30. juni 2016): Statoil påpeker at det allerede er satt inn kompenserende tiltak i form av filtrerende sandsyklon som er testet ut og forventes å skille ut alle proppantene med stoff i rød kategori før disse når separator.
Proppanter som fanges opp i syklonen vil bli sendt til land for destruering. Statoil opplyser at sandsyklonene planlegges brukt i oppstart etter hver stimuleringsjobb inntil
tilbakestrømming av proppanter har stoppet opp, og at det dermed i utgangspunktet ikke vil være utslipp til sjø av proppantene. Omsøkt ramme for utslipp av stoff i rød kategori er ifølge Statoil knyttet til eventuell svikt i teknisk utstyr. Statoil viser for øvrig til det
kontinuerlig substitusjonsarbeidet som pågår i selskapet.
Til Fiskeridirektoratet(uttalelse til søknad av 30. juni 2016): Statoil påpeker at
proppanten er klassifisert i rød kategori fordi den ikke er nedbrytbar, og at den ikke er å betrakte som en miljøgift selv om utslippet vil medføre en viss kontaminering av
havbunnen. Statoil opplyser at det omsøkte kjemikaliet har høy egenvekt, og vil synke raskt til bunns, ikke spres i de frie vannmassene, og at kun bunnlevende organismer i nærområdet vil kunne komme i kontakt med kjemikaliet. Statoil vurderer at fiske med snurpenot og dorging etter pelagiske arter som makrell og sild ikke vil være berørt av utslippet, fordi kjemikaliet synker hurtig til bunns. Det forventes at eventuelle utslipp av proppanter vil sedimentere og slammes ned over tid. Statoil anser de omsøkte mengdene som uproblematisk for fiskerinæringen, og at kjemikaliet ikke vil forringe kommersielle viktige ressurser.
3. Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse
Ved gjennomgang og revisjon av tillatelsen for Gullfaksfeltet og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket forøvrig vil medføre, slik
forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.
Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven.
Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen.
I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.
3.1 Utslipp til sjø
Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende
miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene.
I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.
I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige
vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for
naturmangfoldet i området. Gullfaksfeltet, inklusive Gullfaks Sør og Gullfaks Rimfaksdalen, er omfattet av regional miljøovervåking i region IV (Tampen), siste undersøkelse ble
gjennomført i 2014.
Vestsiden av Norskerenna og Tampen-området er viktige områder for fiskeriaktiviteter. I nordre del av Nordsjøen finnes gyteområder for torsk, sei, sild, hyse, øyepål og makrell.
Pelagiske arter benytter området tilvarende andre åpne havområder.
I vestskråningen av Norskerenna ved Tampen er det en kjent korallforekomst. Gullfaks Sør- området og Gullfaks Rimfaksdalen-lokasjonen ligger vest for Norskerenna. Ifølge Statoil er det ingen registrerte forekomster av koraller i dette området. Gullfaks Rimfaksdalen er heller ikke lokalisert i nærheten av særlig verdifulle områder (SVO). Nærmeste SVO er et tobisfelt på Vikingbanken 85 km sørøst for området. Rundt Gullfaks Rimfaksdalen finnes gyteområder for øyepål, torsk, sei og hyse. Pelagisk dykkende sjøfugl vil kunne finnes i området både sommer og vinter. Området Sør for Gullfaks Rimfaksdalen er derimot definert med høy sårbarhet for sjøfugl i november.
3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier
Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer, jf. aktivitetsforskriften § 64 jf. produktkontrolloven § 3a om
substitusjonsplikt. Denne plikten gjelder alle kjemikalier.
Operatøren skal legge vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering, jf. rammeforskriften § 11 jf. aktivitetsforskriften § 66.
Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende øko- toksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp.
Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori.
Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.
Stoff i svart kategori
Bruk og utslipp av stoff i svart kategori er ikke ønskelig. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori når det er dokumentert
at det er nødvendig av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer
Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Det er søkt om bruk og utslipp av stoff i svart kategori.
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av barriereoljene Shell Morlina S2 BL5 og AeroShell Fluid 12 (AF12), bruk og injeksjon av frostvæsken Anti Freeze Care og bruk av diesel med fargestoff.
Barriereoljer, Shell Morlina S2 BL5 og AeroShell fluid 12 (AF12)
Barriereoljen Shell Morlina S2 BL5 benyttes i flerfasepumpe på Gullfaks A, i flerfasepumpe og vanninjeksjonspumpe på Tordis-subsea-separator og i havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør (Gullfaks Subsea Compression (GSC)). Primærfunksjonen til barriereoljen er kjøling, smøring, elektrisk isolator og overtrykksbeskyttelse. Ifølge Statoil har tidligere substitusjonsforsøk ikke vært vellykket. For Gullfaks A søker Statoil om tillatelse til bruk av 9 720 kg og utslipp av 3,9 kg stoff i svart kategori per år. For Gullfaks C utgjør omsøkt bruk og utslipp av stoff i svart kategori hhv. 17 540,3 kg og 7,02 kg per år. Statoil presiserer at alt forbruk av barriereoljer vil lekke inn i prosessmediumet og følge gass- og
kondensatstrømmen til produksjonsinnretningene.
Barriereoljen som benyttes på GSC er en blanding av 95 % Shell Morlina S2 BL5 og 5 % AeroShell fluid 12 (dvs. Shell Morlina S2 BL5/AeroShell fluid Mix). AeroShell fluid 12 (AF12) er klassifisert i svart kategori fordi den mangler HOCNF (dvs. OSPAR Harmonized Chemical Notification Format). Ifølge Statoil er produktet oljeløselig. Statoil søker om tillatelse til bruk av 1 500 kg og utslipp av 75 kg stoff i svart kategori per år.
Miljødirektoratet anser at omsøkt bruk og utslipp til sjø av stoff i svart kategori er basert på et begrunnet og dokumentert behov og gir tillatelse til bruk og utslipp av Shell Morlina S2 BL5 og AeroShell fluid 12 (AF12) som omsøkt. Det vises likevel til at mengdene som slippes ut, skal minimeres så langt det er mulig innenfor hva som er teknisk og økonomisk mulig. Total mengde stoff i svart kategori i Shell Morlina S2 BL2 og AeroShell fluid 12 (AF12) som tillates brukt og sluppet ut på Gullfaks A og C (Tordis og GSC), fremgår av tillatelsens punkt 3.2. Bruk og utslipp skal rapporteres iht. styringsforskriften § 34.
Fargestoff i avgiftsfri diesel
Avgiftsfri diesel (marin gassolje) med et lovpålagt fargestoff i svart kategori, benyttes på Gullfaksfeltet når brønner åpnes og i forbindelse med testing av brønnsikringsventiler.
Konsentrasjonen av fargestoff er ifølge Statoil liten, om lag 10 ppm. Diesel skal ikke gå til utslipp.
Statoil søker om at gjeldende tillatelse til bruk av 40 kg stoff i svart kategori per år for Gullfaks Hovedfelt (dvs. totalt for Gullfaks A, B og C), videreføres. Miljødirektoratet finner å kunne videreføre tillatelse til bruk av fargestoff i avgiftsfri diesel som omsøkt, jf.
tillatelsens punkt 3.2. Tillatelse til bruk av stoff i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov.
Frostvæske, Anti Freeze Cons
Statoil søker om tillatelse til bruk av frostvæske Anti Freeze Conc med stoff i svart
kategori, jf. Statoils brev av 29. juli 2015. Anti Freeze Conc benyttes i lukket kjølesystem i boreområdet på Gullfaks A, B og C.
Bruk av frostvæske Anti Freeze Conc er ikke omfattet av tillatelsen for Gullfaksfeltet av 23. desember 2002, sist endret 11. mai 2015. Vi viser i denne forbindelse til tilsynet på Gullfaks C i juni 2015, hvor Statoil ble gitt avvik for bruk og injeksjon av Anti Freeze Conc, jf. tilsynsrapport 2015.008.R.miljodir. Kjemikaliet er injisert i deponibrønner på
Gullfaksfeltet i 2015, jf. årsrapporten for 2015.
Anti Freeze Conc er basert på monoethylenglykol og består av 95 % stoff i grønn kategori og 5 % stoff i svart kategori (korrosjonsinhibitor). Statoil søker om tillatelse til bruk og injeksjon av 6 tonn Anti Freeze Conc per år på Gullfaks Hovedfelt, hvorav 5,7 tonn er stoff i grønn kategori og 0,3 tonn er stoff i svart kategori. Det er i omsøkte mengder tatt høyde for eventuell utskifting av all væske i kjølesystemene. Statoil opplyser i søknaden at det er gjort vurderinger med hensyn på substitusjon, men at det per i dag ikke er identifisert fullgode alternativer.
Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til bruk av 0,3 tonn/år av stoff i svart kategori på Gullfaks Hovedfelt, jf. tillatelsens punkt 3.2. Tillatelse til bruk av Anti Freeze Conc er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov, og gjelder samlet for Gullfaks Hovedfelt, fordi volumene varierer fra år til år.
Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i rød kategori
Bruk og utslipp av stoff i rød kategori er ikke ønskelig. Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av rødt stoff innen bruksområdene produksjonskjemikalier, Injeksjonskjemikalier og vannsporstoff, samt bore- og brønnkjemikalier.
a) Produksjonskjemikalier, inklusive injeksjonskjemikalier Skumdemper, DF-550
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av skumdemper DF-550 på Gullfaks A, B og C som inneholder stoff i rød kategori. Skumdemperen tilsettes injeksjonsvannet (sjøvann til trykkstøtte) for å hindre skumdannelse og mikrobiell begroing i vakuumtårnet. Statoil har ved brev av 29. september 2015 søkt om tillatelse til et høyere forbruk og utslipp av D-550
på Gullfaks A, B og C i forhold til det som opprinnelig ble omsøkt ved brev av 18. desember 2014. Økningen er ifølge Statoil basert på oppdaterte prognoser for injeksjon av sjøvann på Gullfaksfeltet. Statoil søker om tillatelse til bruk av 2 193 kg stoff i rød kategori per år på Gullfaks Hovedfelt, hvorav 521 kg på Gullfaks A, 792 kg på Gullfaks B og 880 kg på Gullfaks C, og utslipp på 313,04 kg per år. Mer enn 99 % av utslippet skjer på Gullfaks A (dvs. 313 kg).
Ifølge Statoil er det på Gullfaks A og C problemer med å justere raten på pumpene som doserer skumdemperen og vanskelig å få pumpene til å levere stabilt på den raten som det er behov for. Under tilsynet på Gullfaks A i april 2016 opplyste Statoil at pumpesystemet vil bli bygget om i 2016, slik at det blir mer fleksibelt i forhold til produksjonsmengde og dermed reduserer utslippet av injeksjonsvann (overskuddsvann) til sjø, jf. tilsynsrapport 2016.014.R.miljodir.
Vokshemmer, PI-7192
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av vokshemmer PI-7192 med stoff i rød kategori i forbindelse med produksjon fra Gullfaks Rimfaksdalen (produserer mot Gullfaks A) og fra Visund Sør (produserer mot Gullfaks C) i tilfeller når temperaturen er under kritisk grense for dannelse av voks. Ifølge Statoil finnes det ikke gule alternativer til vokshemmeren per i dag. Kjemikaliet vil følge oljefasen. Forbruket av stoff i rød kategori på Gullfaks A og C er av Statoil beregnet til hhv. 19,3 tonn per år og 880 kg per år.
Utslippet fra Gullfaks A og C er beregnet til hhv. 3 kg per år og 1 kg per år.
Barriereolje, Shell Morlina S2 BL5
Barriereoljen Shell Morlina S2 BL5 som benyttes i flerfasepumpen på Gullfaks A, i flerfasepumpen og vanninjeksjonspumpen på Tordis-subsea-separator og i
havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør (GSC), inneholder stoff i rød kategori.
Forbruket av stoff i rød kategori på Gullfaks A og C er av Statoil beregnet til hhv. 8,2 tonn per år og 14,8 tonn per år. Utslippet fra Gullfaks A og C er beregnet til hhv. 3,3 kg per år og 5,9 kg per år.
Rensemiddel, IC-dissolve
For rensing av hard scale i prosessutstyr på Gullfaks C, søker Statoil om tillatelse til bruk av rensemiddelet IC-dissolve, dvs. 1,26 tonn/år av stoff i rød kategori. Ifølge Statoil sendes brukt IC-dissolve til land som avfall.
Flokkuleringskjemikalium, Alcomer 216
Flokkuleringskjemikaliet Alcomer 216 inngår i kjemikaliet WT-1099som benyttes som flokkulant i renseanlegget på Gullfaks A, B og C. Alcomer 216 ble omklassifisert fra gult til rødt i 2015, jf. vårt brev av 10. desember 2015. Endringen i klassifisering medfører at opprinnelig omsøkt forbruk av stoff i rød kategori på Gullfaks Hovedfelt (Gullfaks A, B og C), øker fra totalt 48,4 til 55,4 tonn per år, jf. Statoils brev av 15. februar 2016.
Tilsvarende øker utslippet av stoff i rød kategori fra totalt 342 kg til 1 730 kg per år, som er en vesentlig økning i utslipp av stoff i rød kategori. Omsøkt årlig forbruk og utslipp av
stoff i rød kategori for hhv. Gullfaks A, B og C før og etter omklassifisering fremgår av tabell 3.1 nedenfor.
Tabell 3.1 – Omsøkt årlig forbruk og utslipp av stoff i rød kategori på Gullfaks A, B og C Innretning Opprinnelig
omsøkt forbruk (tonn)
Oppdatert forbruk (tonn)
Opprinnelig omsøkt utslipp (kg)
Oppdatert utslipp (kg)
Gullfaks A 28,03 30,5 330 805
Gullfaks B 0,8 2,08 1 257
Gullfaks C 19,6 22,8 11 668
Totalt Gullfaks
Hovedfelt 48,43 55,38 342 1 730
Miljødirektoratet finner at omsøkt behov for bruk og utslipp av produksjonskjemikalier med innhold av rødt stoff er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert. Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke omsøkte utslipp være uakseptable for det marine miljø. Omklassifisering av Alcomer 216 medfører at utslippet av rødt stoff på Gullfaksfeltet øker vesentlig. Stoffet er ikke giftig eller bioakkumulerbart, men brytes sakte ned i marint miljø. Ettersom leverandøren har omklassifisert stoffet, gir vi tillatelse til bruk og utslipp inntil et kjemikalium i gul kategori er identifisert og godkjent for bruk. Bruken skal minimeres og substitusjonsplanene skal beskrives i årsrapporten.
Miljødirektoratet gir på denne bakgrunn tillatelse til omsøkte mengder bruk og utslipp av produksjonskjemikalier med innhold av stoff i rød kategori. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut på hhv. Gullfaks A, B og C, er gitt i tillatelsens punkt 3.3. Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon.
Mengden injeksjonsvann, dvs. overskuddsvann med innhold av skumdemper, som slippes ut til sjø skal reduseres så langt det er mulig innenfor hva som er teknisk mulig.
b) Vannsporstoff
Vannsporstoff i rød kategori benyttes på Gullfaksfeltet i forbindelse med
reservoarundersøkelser på Gullfaks A, B og C, og i tillegg Gullfaks Satellitter (inkluderer Gullfaks Sør, Tordis og Visund Sør). Statoil har ikke hatt en generell tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer. Da vannsporstoffene benyttes fra tid til annen, er det etter søknad gitt særskilt tillatelse til bruk og utslipp ved behov. Statoil søker nå om å inkludere vannsporstoffene i tillatelsen for Gullfaksfeltet.
Sporstoffene vil følge vannfasen, dvs. vannstrømmen i reservoaret/produsertvannet tilbake til innretningen og slippes ut til sjø. Statoil har estimert at ca. 80 % av forbruket
tilbakeproduseres i løpet av en 10-årsperiode. Utslippet forventes derfor å være på ppt- til ppb-nivå. Da utslippet rapporteres det året vannsporstoffet injiseres, søker Statoil om et årlig forbruk og utslipp på hhv. 800 kg og 640 kg stoff i rød kategori samlet for Gullfaks A,
B og C og Gullfaks Satellitter. Omsøkt mengde er basert på erfaringstall og fremtidig behov.
Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av vannsporstoff som omsøkt ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Mengdene som slippes ut er små, og utslippet skjer over lang tid. Vi anser miljøeffektene ved bruk av vannsporstoffene som minimale. Total
mengde stoff i rød kategori i vannsporstoffene som tillates brukt og sluppet ut på
Gullfaksfeltet (Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter), er angitt i tillatelsens punkt 3.3.
c) Natriumhypokloritt(NaOCl)
Natriumhypoklorittprodukter er klassifisert i både gul og rød miljøkategori. Dette skyldes ulike giftighetsdata basert på at ulike fortynninger av natriumhypokloritt er testet. Målte giftighetsdata for stoffer som er fortynnet med vann, skal omregnes til
effekt/giftighetsdata for stoff i konsentrert form. Dette medfører en akutt giftighet på (LC/EC 50) < 1 mg/l, som tilsier at stoffet havner i rød fargekategori, jf. aktivitetsforskrift
§ 63, punkt 2. Ifølge Statoil blir natriumhypokloritt kun benyttet i drikkevannet. Det vises til veiledning til aktivitetsforskriften § 66 hvor det fremkommer at kjemikalier benyttet i drikkevann er vanlig forurensning fra boliger, kontorer m.v og lovlig i henhold til
forurensningsloven § 8 første ledd nr 2. Bruk og utslipp av natriumhypokloritt i drikkevann er således ikke omfattet av tillatelsen.
d) Midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av hydraulikkvæske på Gullfaks Sør (GSC) Statoil har ved brev av 15. oktober 2015 søkt om midlertidig tillatelse til bruk og utslipp av hydraulikkvæsken Castrol transaqua HT2 med stoff i rød kategori fra Gullfaks Subsea Compression (GSC) for 2016 (opprinnelig 2015 og 2016).
Ifølge Statoil er Castrol transaqua HT2 med stoff i rød kategori blitt erstattet med Castrol transaqua HT2-N med stoff i gul kategori. Forventet utslipp av Castrol transaqua HT2 i 2016 er av Statoil estimert til 1 000 liter (dvs. gjenværende væske i systemet). Deretter
forventer Statoil at det kun vil være Castrol transaqua HT2-N i utslippet. For 2016 søker Statoil om tillatelse til utslipp av 0,04 kg stoff i rød kategori.
Miljødirektoratet gir tillatelse til omsøkt utslipp av stoff i rød kategori ut fra et begrunnet og dokumentert behov for 2016, jf. tillatelsens punkt 3.3. Utslippet skal rapporteres i henhold til styringsforskriften § 34 c. Havbunnskompressoranlegget er per i dag midlertidig nedstengt.
b) Bore- og brønnkjemikalier
Bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier med stoff i rød kategori fra Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter ble vurdert i vedtak om endring av tillatelsen av 1. april 2014.
Statoil ber om at gjeldende rammer for bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier videreføres, jf. søknad av 18. desember 2014. Gullfaks Hovedfelt har tillatelse til bruk av 2 502 kg stoff i rød kategori per år, mens Gullfaks Satellitter har tillatelse til bruk og utslipp av hhv. 80 kg og 25 kg stoff i rød kategori per år.
Miljødirektoratet finner å kunne videreføre rammene for bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier som omsøkt. Dette er tatt inn i tillatelsens punkt 3.3.
Statoil søker ved brev av 30. juni 2016 om at gjeldende tillatelse til bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på Gullfaksfeltet inkluderer fraktureringskjemikalier med stoff i rød kategori. Statoil søker også om tillatelse til å utvide bruksområdet for gjengefett Jet- Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori, jf. Statoil søknad av 29. juli 2015.
Fraktureringskjemikalier
Statoil søker om tillatelse til bruk og utslipp av fraktureringskjemikalier med stoff i rød kategori i forbindelse med årlige stimuleringsoperasjoner, hvor formålet er å
fakturere/sprekke opp tette deler av reservoarene for å øke produksjonen fra brønnene.
Dette omfatter bruk og utslipp av kjemikaliet "Lett vekt, resindekket keramisk proppant (all sizes)", hhv. 14,81 tonn og 450 kg per år av stoff i rød kategori, og bruk av kjemikaliet
"Lav temperatur "breaker" (innkapslet diammonium peroxodisulfat)", totalt 11,94 kg per år av stoff i rød kategori. Ifølge Statoil dekker omsøkte mengder tre stimuleringsjobber i året. Det fremgår av søknaden at opp til 3 200 kg av proppanten, hvorav 150 kg rødt stoff, normalt tilbakeproduseres til testseparator over tid etter at brønnen er satt i produksjon.
Partiklene havner da i jettesanden som slippes ut til sjø. Ifølge Statoil kan det også komme større mengder proppant (dvs. > 3 200 kg) i retur. I disse tilfellene sendes jettesanden med proppant til land som avfall. Statoil opplyser videre at dersom "breaker" benyttes, vil denne forbli i brønnen, og det vil ikke være utslipp til sjø.
Den resindekkede proppanten inneholder 95,3 % stoff i grønn kategori og 4,7 % stoff i rød kategori, mens breakeren inneholder 80,1 % stoff i gul kategori og 19,9 % stoff i rød kategori. Statoil søker om tillatelse til årlig bruk av 14,82 tonn og utslipp av totalt 450 kg stoff i rød kategori. Det omsøkte kjemikaliet (proppanten) har ifølge Statoil høy egenvekt og vil synke til bunns, ikke spres i vannmassene.
Miljødirektoratet finner å kunne gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med stoff i rød kategori for inntil tre stimuleringsoperasjoner per år på Gullfaksfeltet. Tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov.
Miljødirektoratet vurderer at utslippet av 150 kg stoff i rød kategori per operasjon, totalt 450 kg per år, ikke vil ha miljømessig stor betydning, og at eventuelle effekter vil være begrenset til bunnlevende organismer. Vi forventer at i tilfeller der mengden som
tilbakeproduseres overstiger 150 kg stoff i rød kategori, blir jettesanden sendt til land som avfall. Tillatelse til utslipp av fraktureringskjemikalier gjelder for Gullfaksfeltet, dvs.
Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter, og er tatt inn i tillatelsens punkt 3.3.
Gjengefett – søknad om utvidet bruksområde
Gullfaks Hovedfelt (Gullfaks A, B og C) har tillatelse til bruk av gjengefett i rød kategori, totalt 2 100 kg Jet-Lube Kopr Kote, hvorav 1 647 kg er stoff i rød kategori. Jet-Lube Kopr Kote er basert på grease tilsatt flere additiver, bl.a. kobber. Produktet inneholder 78,4 %
stoff i rød kategori, 5,9 % gult og 15,7 % stoff i grønn kategori. Statoil søker om å få utvide bruksområdet for gjengefettet Jet-Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori.
Ifølge Statoil benyttes gjengefettet på borerør (smøring av gjenger når borestrengen skrus sammen) i tilfeller hvor bruk av gult gjengefett ikke er tilstrekkelig ut fra tekniske og operasjonelle behov. Statoil søker om å få utvide bruksområdet av Jet-Lube Kopr Kote til gjenger på diverse boreutstyr, bl.a. Intermediate sub i Derrick Drilling Machine (DDM), som er en løfteanordning som plasserer og holder borerør på plass over brønnen under boring.
Bakgrunnen er at gjengefettet er mer holdbart og letter oppskruingen. Ifølge Statoil medfører bruk av dagens gjengefett i gul kategori betydelige utfordringer med å brekke koblingene, og at det i mange tilfeller må benyttes manuelle riggtenger som representerer en stor HMS-risiko. Forbruket av gjengefett er av Statoil estimert til 8 kg per år, og
medfører ingen endring av gjeldende tillatelse til bruk og utslipp av stoff i rød kategori.
Gjengefettet vil kunne havne på dekk ved spyling av utstyr over tid, dvs. i
drenasjesvannssystemet og derfra til injeksjon i deponibrønner på Gullfaksfeltet, eller alternativt sendt til land for behandling. Statoil vurderer at det er liten risiko for at noe av dette vannet vil kunne renne ned i brønn, og mengden gjengefett vil, dersom det skulle skje, ikke være målbar. Ved boring med oljebasert borevæske vil vaskevannet følge borevæsken til gjenbruk, injeksjon eller deponering på land. Dersom det bores med vannbasert borevæske, vil vaskevannet som blandes inn følge borevæsken over shaker og gå til utslipp til sjø, injiseres eller sendes til land for gjenbruk eller avfallsbehandling.
Statoil vurderer eventuelle utslippsmengder til å være så små at utslippet vil utgjøre en marginal risiko, og at det anses som usannsynlig at vaskevannet vil havne i brønn i utgangspunktet.
Basert på forliggende opplysninger fra Statoil, vurderer Miljødirektoratet at eventuelle utslipp av gjengefettet Jet Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori fra diverse boreutstyr, vil ha små miljømessige konsekvenser. Vi finner derfor å kunne akseptere at bruksområdet for gjengefettet Jet-Lube Kopr Kote med stoff i rød kategori utvides til å gjelde gjenger på diverse boreutstyr som omsøkt. Vi forventer imidlertid at Statoil optimaliserer bruken for å begrense overskytende gjengefett og for å unngå eventuelle utslipp til sjø, gjelder spesielt i tilfeller med bruk av vannbasert borevæske.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.
Bruk av stoff i rød kategori som inngår i oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt.
Stoff i gul kategori
Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.
a) Produksjonskjemikalier
Statoil søker om tillatelse til utslipp av gult stoff innen bruksområdene produksjonskjemikalier (prosesskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier,
injeksjonskjemikalier og hjelpekjemikalier) og rørledningskjemikalier. Kjemikaliene omfatter flokkulant, korrosjonshemmer, skumdemper, H2S-fjernere, emulsjonsbryter, gasstørkekjemikalier, spylervæsker, kjølevæske, avleiringshemmer, biosid, hydrathemmer, vaske- og rensemiddel og hydraulikkvæske. Det største bidraget til utslipp av stoff i gul kategori er bruk av H2S-fjerner. Dannelse av H2S er et økende problem på flere modne felt.
Som følge av omklassifisering av flokkuleringskjemikaliet Alcomer 216, fra gult til rødt, har Statoil justert omsøkt utslipp av stoff i gul kategori for Gullfaks A, B og C fra opprinnelig 4 983 tonn per år og ned til 4 980 tonn per år, og hvor andel Y2-kategori er justert fra opprinnelig 22,9 tonn per år og ned til 19,9 tonn per år. Y2-kategori er stoffer som brytes ned til antatt ufarlige nedbrytningsprodukter. Dette omfatter i hovedsak
separasjonskjemikaliene EB-8062 og EB-8063, korrosjonshemmer KI-3134 og voksinhibitor PI-7192.
For 2016 søker Statoil om en midlertidig økning i utslippet av hydraulikkvæsken Castrol Transaqua HT2 og Castrol Transaqua HT2-N for Gullfaks Subsea Compression (GSC), totalt 150 kg.
Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene, og at utslippet ikke er forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Total mengde stoff i gul kategori som tillates sluppet ut fra hhv. Gullfaks A, B og C er gitt i tillatelsens punkt 3.4. Forbruk og utslipp skal minimeres. Substitusjonsplikten gjelder også for disse kjemikaliene.
b) Bore- og brønnkjemikalier
Utslipp av borekjemikalier med stoff i gul kategori fra Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter er vurdert i vedtak av 1. april 2014. Statoil ber om at gjeldende rammer for utslipp av bore- og brønnkjemikalier for hhv. Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter videreføres, jf. søknad av 18. desember 2014.
Da Gullfaks Satellitter er felt med egen, uavhengig boreaktivitet, vurderer Statoil det som hensiktsmessig at rammene for bore- og brønnkjemikalier er spesifikke og adskilte for Gullfaks Satellitter og Gullfaks Hovedfelt, jf. søknad av 13. desember 2013.
Miljødirektoratet finner på denne bakgrunn å kunne videreføre rammene for utslipp av bore- og brønnkjemikalier med stoff i gul kategori som omsøkt, dvs. adskilte krav for hhv.
Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter, og er tatt inn i tillatelsens punkt 3.4.
Stoff i grønn kategori
For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Statoil har søkt om tillatelse til årlig utslipp av 15 223 tonn stoff i grønn kategori fra
produksjonskjemikalier, hvorav 64 tonn fra Gullfaks Satelitter. For 2016 søker Statoil om en utvidet ramme for utslipp av stoff i grønn kategori for Gullfaks Subsea Compression (GSC) på 2 532 kg.
Utslipp av bore- og brønnkjemikalier med stoff i grønn kategori på Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter er vurdert i vedtak om endret tillatelse av 1. april 2014. Utover det som er tidligere vurdert, kommer utslippet fra opptil tre stimuleringsjobber per år, jf.
Statoils søknad av 30. juni 2016. Ifølge Statoil inneholder fraktureringskjemikaliet, dvs.
resindekkede proppant, om lag 95,3 % stoff i grønn kategori. Statoil har estimert utslippet av stoff i grønn kategori til om lag 9 150 kg per år.
Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet, og vi tillater derfor utslippet som omsøkt. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi viser til kravet om at forbruk og utslipp skal minimeres, jf.
aktivitetsforskriften § 66 fjerde ledd. Bruk og utslipp skal rapporteres i henhold til styringsforskriften § 34.
Oljebaserte borevæsker og sement
Gullfaks Hovedfelt (Gullfaks A, B og C) benytter oljebasert borevæske i nedre seksjoner (12,2", 8,5", 6" og TTRD (through tubing rotary drilling)) med retur til riggen. Statoil har tillatelse til et anslått årlig forbruk av 20 242,4 tonn oljebasert borevæske, hvorav 13 153 tonn er stoff i grønn kategori, 6 802,4 tonn er stoff i gul kategori og 287,4 tonn er stoff i rød kategori, jf. tillatelsen av 23. desember 2002, sist endret 11. mai 2015, punkt 3.6.
Oljeholdig kaks blir injisert eller tatt til land.
På Gullfaks Satellitter benytter Statoil oljebasert borevæske i 12 ¼" og 8,5" seksjoner med retur til riggen. Statoil har tillatelse til årlig forbruk av 13 075,2 tonn oljebasert
borevæske, hvorav 9 829,3 tonn er stoff i grønn kategori, 3 198,2 tonn er stoff i gul
kategori og 47,7 tonn er stoff i rød kategori. Oljeholdig kaks blir injisert eller tatt til land.
Det er i tillegg gitt en opsjon for bruk av 45 tonn sement med stoff i rød kategori på Gullfaks Hovedfelt, jf. tillatelsens punkt 3.7.
Miljødirektoratet finner å kunne viderefører gjeldende rammer som omsøkt.
Utslipp av vaskevann i forbindelse med bruk av vannbasert borevæske
I vedtak om endring av tillatelse av 1. april 2014 ble Statoil etter søknad gitt tillatelse til utslipp av vaskevann til sjø i forbindelse med bruk av vannbaserte borevæskesystemer.
Ifølge Statoil kan det etter endt bore- og brønnoperasjon være mindre volumer av piller (LCM, viskøse piller) med stoff i grønn og gul kategori igjen på tanker og i pit'er. Statoil opplyser at det er krav om vask av pit'er og tanker ved utskifting av væskesystem, og for å forhindre plugging av rørsystem og utstyr om bord på riggen. Vask av tanker og pit'er
genererer store væskevolumer med rest av pillevolum. Bakgrunnen for søknaden var ønske om å redusere mengden avfall som transporteres til land.
Miljødirektoratet finner å kunne opprettholde tillatelse til utslipp av vaskevann med innhold av LCM, viskøse piller, jf. tillatelsens punkt 5.1. Ved betydelig økning i volum, skal søknad sendes til Miljødirektoratet. Dersom vaskevannet inneholder kjemikalier som ikke er dekket av tillatelsen, skal det ikke slippes ut til sjø, men sendes til godkjent
avfallsmottak på land. Bruk og utslipp av vaskekjemikalier skal rapporteres i henhold til styringsforskriften § 34.
Kjemikalier i lukkede system
Kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3 000 kg er vurdert i vedtak av 1. april 2014. Statoil har tillatelse til et årlig forbruk på 83,3 tonn kjemikalier i lukkede system på Gullfaksfeltet, hvorav 15,9 tonn på flyttbare innretninger. Statoil ble i vedtak av 1. april 2014 gitt midlertidig unntak fra kravet om HOCNF for Hydraway HXWA-100 og Mobil DET 10 Excel 46. Forholdet er nå avklart. Statoil opplyser at HOCNF foreligger for Hydraway HVXA- 100 som benyttes på Gullfaks C. Produktet består av 90 % stoff i svart kategori og 10 % stoff i rød kategori. Anslått årlig forbruk er ifølge Statoil uendret, dvs. 67,4 tonn/år. Når det gjelder kjemikaliet Mobil DET 10 Excel 46, så opplyser Statoil at kjemikaliet benyttes som smøremiddel uten utslipp til sjø. Kjemikaliet er dermed ikke HOCNF- og
rapporteringspliktig iht. gjeldende regelverk. På bakgrunn av foreliggende avklaring så videreføres ikke unntaket. Miljødirektoratet tar Statoils opplysninger til etterretning.
Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt krav kravet om testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres.
Miljødirektoratet har imidlertid endret tillatelsens punkt 3.8 Kjemikalier i lukkede system ved at anslått forbruk av kjemikalier i disse systemene på Gullfaksfeltet (Gullfaks
Hovedfelt og Gullfaks Satelitter), er fjernet. Dette er i tråd med dagens praksis.
Tillatelsens punkt 3.8 er endret til:
Tillatelsen omfatter bruk av kjemikalier i lukkede system i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten.
3.1.2 Utslipp av oljeholdig vann
I henhold til aktivitetsforskriften § 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å redusere oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften § 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontrollprogram for å oppnå høy renseeffekt.
Mengden produsert vann til sjø fra Gullfaksfeltet i 2015 økte med 14,5 prosent
sammenlignet med 2014. Mens det i samme tidsrom har vært en reduksjon i mengden fortrengningsvann og drenasjevann til sjø. Hyppig jetting kreves på alle innretningene. De samlede utslippene av olje til sjø fra Gullfaksfeltet er imidlertid redusert fra 254 tonn i 2014 til 197 tonn i 2015. Dette skyldes ifølge Statoil hovedsakelig lavere konsentrasjon av olje i produsert vann, i fortrengningsvann og drenasjevann, sistnevnte gjelder Gullfaks B.
Gjennomsnittskonsentrasjonen av olje i produsert vann til sjø fra Gullfaksfeltet er redusert fra 10,6 mg/l i 2014 til 7,1 mg/l i 2015. Størst nedgang har det vært på Gullfaks C, fra 15,5 mg/l til 8,7 mg/l, og som ifølge Statoil skyldes utskifting av korrosjonshemmer på Tordis i november 2014.
Statoils stoffbaserte risikovurderinger for utslipp av produsertvann viser at EIF-verdiene (dvs. tidsintegrert EIF) for Gullfaksfeltet er høye, hhv. 57 for Gullfaks A, 74 for Gullfaks B og hele 191 for Gullfaks C. Hovedbidraget til EIF på Gullfaks A kommer fra bruk av H2S- fjerner (74 %). På Gullfaks B kommer hovedbidraget fra naturlige organiske komponenter (66 %), mens det på Gullfaks C er naturlig løste komponenter (51 %), hvor BTEX dominerer.
H2S-fjerner var det enkeltkjemikaliet som bidro mest. Ifølge Statoils prognoser for Gullfaksfeltet vil produsertvannsmengdene øke i årene som kommer.
Gullfaksfeltet er blant feltene med høyest utslipp av oljemengde til sjø på norsk sokkel.
Utslipp av produsertvann på Gullfaksfeltet vil bli gjenstand for nærmere vurdering i forbindelse med Miljødirektoratets behandling av innsendt tiltaksutredning for Gullfaksfeltet av 15. mars 2016. Miljødirektoratet vil komme tilbake med en egen
oppfølging av denne. Vi viser for øvrig til kravet om WET-verifisering for installasjoner som har tidsintegrert EIF større enn 10, jf. vårt vedtak av 27. oktober 2014. Kravet er
videreført i denne tillatelsen, jf. tillatelsens punkt 12.
3.2 Injeksjon
Ifølge Statoil foreligger det ingen planer om reinjeksjon eller injeksjon av produsertvann fra Gullfaksinnretningene. Hovedgrunnen oppgis å være at injeksjon av produsertvann antas å føre til økt H2S-dannelse i reservoaret og høye H2S-konsentrasjoner i den
produserte oljen/gassen, som ifølge Statoil vil kreve betydelige investeringer i renseanlegg og høyt forbruk av H2S-fjerner.
Gulfaksfeltet utvinnes med trykkstøtte ved hjelp av vanninjeksjon, gassinjeksjon og alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Dette er vannstrømmer som ikke krever tillatelse etter forurensningsloven.
Statoil søker om tillatelse til injeksjon av følgende fraksjoner:
- Kjemikalie- og oljeholdig vann, inklusive H2S-fjerner fra Gullfaksfeltet - Kaks- og faste partikler, samt borevæske (vann- og oljebasert) fra Gullfaks
Hovedfelt og Gullfaks Satelitter
- Opprenskning av brønner på Gullfaksfeltet - Kontaminerte borevæsker
- Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet
- Brukt frostvæske Anti Freeze Conc som benyttes i lukket kjølesystem på boreområdet på Gullfaks A, B og C (Gullfaks Hovedfelt)
Ifølge Statoil blir borevæsker som er kontaminert og ikke lar seg gjenbruke, injisert avhengig av injektorens status.
Gullfaksfeltet har tre deponibrønner/Cuttings Re-Injection (CRI)-brønner; 34/10-A-15 A, 34/10-B-11 og 34/10-C-30 AT2. Brønnene injiseres i Utsira Formasjonen og/eller
sandkropper i Hordaland gruppen. Deponibrønnene benyttes under boreoperasjoner.
Kapasiteten til deponibrønnene er ifølge Statoil i utgangspunktet lik, men
reservoarresponsen etter injeksjon avgjør når neste injeksjon kan utføres. Brønnene har ulik injeksjonssyklus.
Ifølge Statoil er målsandene i Hordaland over injeksjonspunktet vurdert til å være godt egnet til å ta imot deponimateriale. For å kontrollere og sikre at eventuelle lekkasjer oppdages tidlig, gjennomfører Statoil bl.a. daglige gjennomganger av injeksjoner og analyse av formasjonsresponsen under injeksjon. Trykkgrenser for injeksjon er fastsatt.
Videre opplyses det at sjøbunnsundersøkelser ble utført i 2010 og 2014, og nye undersøkelser skal etter planen være gjennomført i 2015. Ifølge Statoil gjennomføres visuell inspeksjon av havflaten i henhold til innretningens rutiner. Statoils korrigerende tiltak ved eventuelle lekkasjer er å stoppe injeksjonen, utføre Post-Flush og stenge brønnen inne, ta prøver fra havbunnen og eventuelt utføre sjøbunnsundersøkelser over injeksjonspunktet. Det framgår videre av søknaden at dersom injeksjonsanlegget er ute av drift på en av innretningene, vil injeksjonsstrømmen tas til land for destruksjon eller injiseres fra en av de andre faste innretningene på Gullfaksfeltet.
Det er i det etterfølgende gitt en vurdering av omsøkte fraksjoner:
Kjemikalie- og oljeholdig vann
Dette inkluderer kjemikalie- og oljeholdig vann fra bore- og brønnaktiviteter, bl.a.
drensvann. Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon av olje- og kjemikalieholdig vann som omsøkt. Det er imidlertid uklart hvilke enkeltfraksjoner som injiseres. Vi viser i denne sammenheng til tilsynet på Gullfaks A i april 2016 (rapport 2016.014.R.milodir), hvor det ble avdekket at Statoil ikke loggførte hvilke enkeltfraksjoner som ble injisert. Vi
forutsetter nå at dette kan dokumenteres.
Kaks og faste partikler, samt borevæske (vann- og oljebasert)
Dette inkluderer borekaks med vedheng av vannbasert/oljebasert borevæske og faste partikler fra Gullfaks Hovedfelt og Gullfaks Satellitter. Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon av borekaks med vedheng av vannbasert/oljebasert borevæske og faste partikler.
Kontaminert borevæske
Dette omfatter borevæsker som ikke kan gjenbrukes. Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon av kontaminerte borevæsker. Tillatelse til injeksjon av kontaminerte borevæsker vil bli vurdert på nytt i Miljødirektoratet sammen med annen injeksjonspraksis på sokkelen som helhet. Miljødirektoratet presiserer at tillatelsen kun gjelder brukte borevæsker.
Opprenskning av brønner
Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon av kjemikalier fra opprenskning av brønner som omsøkt.
Sand og avleiringer fra rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer
Dette omfatter sand og avleiringer (scale og lignende) fra rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer. Miljødirektoratet gir tillatelse til injeksjon som omsøkt.
Kondensert vann med H2S fjerner rest
For å redusere miljørisiko og utslipp av kjemikalier til sjø fra Gullfaksfeltet søker Statoil om tillatelse til injeksjon av kondensert vann med H2S-fjerner rest. Brukt H2S-fjerner skilles ut i vannfasen i scrubberne. Ifølge Statoil er det installert injeksjonsanlegg på alle tre innretningene, men som til nå ikke har vært i drift. Nye vurderinger pågår mot Gullfaks A, dvs. brønn A-15. H2S-fjernerne som benyttes på Gullfaksfeltet inneholder stoff i gul kategori. De er lett nedbrytbare og har lite potensiale for å tas opp i næringskjeden, men har høy akutt giftighet. Miljødirektoratet anser dette for en miljømessig god løsning sammenlignet med utslipp til sjø og gir derfor tillatelse til injeksjon av brukt H2S-fjerner.
Brukt frostvæske Anti Freeze Cons som benyttes i lukket kjølesystem i boreområde Statoil søker om tillatelse til injeksjon av frostvæske Anti Freeze Conc med stoff i svart kategori, jf. Statoils brev av 29. juli 2015. Anti Freeze Conc benyttes i lukket kjølesystem i boreområdet på Gullfaks A, B og C. Ved utskifting av frostvæske i kjølesystemene, er det ifølge Statoil behov for å drenere volumer til lukket drenasjevannsystem, hvor væsken samles opp på tanker for deretter å bli injisert i deponibrønner på Gullfaksfeltet. I forbindelse med utskifting av væske vil systemet bli rengjort med vann etter tapping.
Ifølge Statoil varierer volumene fra år til år.
Bruk og injeksjon av frostvæske Anti Freeze Conc er ikke omfattet av tillatelsen for Gullfaksfeltet av 23. desember 2002, sist endret 11. mai 2015. Vi viser i denne forbindelse til tilsynet på Gullfaks C i juni 2015, hvor Statoil ble gitt avvik for injeksjon av Anti Freeze Conc, jf. tilsynsrapport 2015.008.R.miljodir. Kjemikaliet er injisert i deponibrønner på Gullfaksfeltet i 2015, jf. årsrapporten for 2015.
Statoil påpeker i søknaden at dersom væsken må sendes til land, må tapperør demonteres og slanger kobles opp for å pumpe væske til tanker eller fat som sendes til land. Statoil vurderer dette til å være en tungvint og tidkrevende operasjon som medfører manuell håndtering av slanger, økt risiko for utilsiktede utslipp og i tillegg HMS-utfordringer, bl.a.
økt kran- og løfteoperasjoner. Det påpekes også at operasjonen kan resultere i nedetid på boreutstyret dersom utskifting ikke kan utføres i et naturlig borevindu (borestans).
Miljødirektoratet kan ikke se at det foreligger tungtveiende tekniske eller
sikkerhetsmessige grunner for at vi vil endre praksisen knyttet til brukt frostvæske i lukkede systemer og gir ikke tillatelse til injeksjon av frostvæske Anti Freeze Conc med stoff i svart kategori på Gullfaksfeltet. Brukt frostvæske er dermed avfall og skal leveres til godkjent mottak på land.
Miljødirektoratets konklusjon
På grunnlag av foreliggende informasjon gir Miljødirektoratet tillatelse til injeksjon av følgende fraksjoner:
- Kjemikalie- og oljeholdig vann fra Gullfaksfeltet
- Kondensert vann med H2S-fjerner rest fra Gullfaks Hovedfelt
- Kaks- og faste partikler, samt borevæske (vann- og oljebasert) fra Gullfaksfeltet og Gullfaks Satellitter
- Opprenskning av brønner på Gullfaksfeltet - Kontaminerte borevæsker fra Gullfaksfeltet
- Sand og avleiringer ved rengjøring av oljetog og produsertvannsystemer fra Gullfaksfeltet
Miljødirektoratet anser at injeksjon er en miljømessig god løsning sammenlignet med utslipp til sjø eller oppsamling for behandling på land. Miljødirektoratet vil imidlertid gjennomgå praksis for injeksjon på norsk sokkel i samarbeid med bransjen. Resultatet av denne gjennomgangen kan medføre at det blir endringer i hvilke fraksjoner som tillates injisert.
Operatøren skal til enhver tid ha oversikt over og loggføre hvilke fraksjoner
(enkeltfraksjoner) som blir injisert. Injeksjonene skal foregår på en forsvarlig måte.
Det er videre stilt krav om at operatøren skal redusere volumene som injiseres mest mulig, og sikre at det ikke oppstår lekkasje i forbindelse med injeksjonen. Statoil skal ha gjort en vurdering av injeksjonsbrønnene i forhold til injektivitet og fare for oppsprekking med påfølgende lekkasje til sjø. Det er også stilt krav om at operatøren skal ha et system for planlegging og gjennomføring av injeksjonsaktivitet som sikrer at det ikke oppstår lekkasje i forbindelse med injeksjon. Videre skal operatøren ha et overvåkingssystem for tidlig deteksjon av eventuell lekkasje, jf. aktivitetsforskriften § 57. Plan for korrigerende tiltak skal foreligge og kunne iverksettes umiddelbart, jf. tillatelsens punkt 4.
3.3 Utslipp til luft
Gullfaksfeltet har utslipp til luft fra energiproduksjon (turbiner og motorer), fakkelsystem, fra kaldventilering og lekkasjer i prosessen, og fra lasting og lagring av råolje. I tillegg kommer utslipp fra flyttbare innretninger (mobile rigger); energiproduksjon (motorer og
