LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV

(1)

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV

LANDBRUKSINTERESSER

Plan- og

byggesakskonferansen 21.11.2016

Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver

(2)

Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta

• Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet

• Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk

• Landbruksdirektoratets primære oppgaver er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og

matdepartementet

21 .1 1.

20

2

(3)

MILJØRELEVANTE TEMA I PORTEFØLJEN

• Arealbruk – jordvern og reindriftsinteresser

• Ivareta landbruksinteresser ift miljø-, energi- og

samferdselsforvaltningen

• Landbruk og klimaspørsmål – (inkl.

miljø- og klimavirkemidlene)

• Kulturlandskap

• Økologisk landbruk

• Skogbruk, skogbruksplanlegging og MiS

• Eiendomslovene i landbruket

• Erstatningsordningene i landbruket

• Naturskadeordningen

• Mye samhandling og prosesser med Miljødirektoratet – Naturmangfold, klima, vannmiljø, rovdyr

• Genressurser

• Styringsdialog med Fylkesmannen

3

(4)

HVA ER JORDVERN?

• Sikre jorda som varig ressurs for fremtidig matproduksjon

• Ivareta produksjonspotensialet

• I størst mulig grad unngå at matjord omdisponeres og tas i bruk til andre formål enn landbruk

 Fysisk nedbygging er den største trusselen mot jordressursene i Norge

(5)

HVORFOR JORDVERN?

• I Norge er kun 3 % av arealet jordbruksareal (og bare 1/3 av dette er egnet for produksjon av matkorn)

• Matsikkerhet og beredskap – sikker matforsyning er avhengig av at arealene beholdes

• Tar SVÆRT lang tid å danne nytt jordsmonn (millennia)

• Ikke-fornybar ressurs

• Gjengroing og nydyrking  Hvorfor jordvern?

• Marginale arealer gror igjen, høyproduktive arealer bygges ned

• Nydyrking løser ikke problemet - Gjenværende dyrkbar jord har dårligere produksjonspotensial

• Nydyrking erstatter ikke tapt jordressurs, ressursen ligger der allerede (dyrkbar jord). Dyrkbar jord er også en begrenset ressurs

5

(6)

UTVIKLING OMDISPONERING – KOSTRA

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000

1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall dekar jordbruksarealer omdisponert til andre formål nasjonalt

Kilde: AJOUR/KOSTRA

2015: 6 341 dekar

(7)

0 100 200 300 400 500 600

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Omdisponering jordbruksarealer i Troms

7

(8)

HVA OMDISPONERES AREALENE TIL?

Boligbebyggelse 30 %

Fritidsbebyggelse 3 %

Næringsbebyggelse 15 %

Offentlig eller privat tjenesteyting

6 % Samferdselsanlegg og

teknisk infrastruktur 26 %

Grønnstruktur 7 %

Annet landbruksformål jordloven*

4 %

Annen bebyggelse og anlegg

9 %

Totalt Norge 2010 - 2015

Kilde: KOSTRA

(9)

NASJONAL JORDVERNSTRATEGI

• Behandlet av Stortinget 8. desember 2015

• Tiltak innen arealplanlegging etter plan- og bygningsloven dominerer

• Opplæring og veiledning av kommunene

• Stortinget ba bl.a. regjeringen vurdere forsterking av vernebestemmelsene i jordloven – Landbruksdirektoratet har levert utredning til LMD

• Nytt nasjonalt jordvernmål: Omdisponeringen av dyrka jord ned til 4000 dekar innen 2020.

9

(10)

UTVIKLING OMDISPONERING – MOT 2020

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000

Antall dekar dyrka jord omdisponert til andre formål

Kilde: AJOUR/KOSTRA

2015: 6 341 dekar

(11)

KAMPEN OM AREALENE - KOMMUNALE DILEMMA

• Desentralisert forvaltning: Jordressursene forvaltes lokalt!

• Kommunale dilemma og målkonflikter: Dekke lokale behov for bolig, næring, tjenesteyting – ivareta nasjonale verneinteresser

• Kampen om arealene: Mer vei, mer bolig, men hvor…?

• Fortsatt landbruksdrift vs. utbygging til andre samfunnsformål…?

• Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven

• Omdisponeringsbestemmelsen § 9 i jordloven

• Kommunen er planmyndighet!  Myndighet og ansvar

11

(12)

BREV OM JORDVERN FRA DALE

• Brev fra Dale til kommunene 08.03.2016:

• Viktige jordbruksareal er ei nasjonal interesse

• Stortinget: den årlege

omdisponeringa av dyrkajord under 4 000 dekar innan 2020

• Dei nasjonale forventningane til regional og kommunal

planlegging og dei statlege planretningslinene for

samordna bolig-, areal- og transportplanlegging.»

• At fylkesmannen bidreg med rettleiing og formidling av statlege interesser tidleg i denne planlegginga.

(13)

FYLKESMANNENS ROLLE OG DIALOG MED KOMMUNENE

• Fra Embetsoppdrag LMD til Fylkesmannen:

• Formidle nasjonal politikk for jordvern og bevaring av kulturlandskap

• Bidra til at kommunene etablerer langsiktige utbyggingsgrenser mot de viktigste landbruksarealene

• Stille krav om effektiv utnyttelse av eksisterende og planlagte utbyggingsområder

• Bidra til nedgang i omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

• Bruke innsigelse i plansaker der det er nødvendig for å fremme regjeringens mål

• Fylkesmannen skal være: Tidlig og tydelig!

13

(14)

RAMMER FOR KOMMUNAL PLANMYNDIGHET

• Kommunene er planmyndighet: lokalt handlingsrom innenfor rammer av nasjonal lovgivning og nasjonale politiske retningslinjer

• Plan- og bygningsloven: Kommuneplan, reguleringsplan. Jordvern (sikring av jordressursene) er en nasjonal interesse og et hensyn som skal følges opp i planlegging etter plan- og bygningsloven

• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Forventes at kommunene sikrer viktige jordbruksområder.

• Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og

transportplanlegging: God matjord skal tas hensyn til og tas vare på, men ses i en helhet opp mot storsamfunnets øvrige behov. Kompakte byer og tettsteder. Fortetting og transformasjon.

• Nasjonal jordvernstrategi/jordvernmål: Mål om årlig omdisponering ned mot 4000 dekar innen 2020.

(15)

KUNNSKAPSGRUNNLAG - HJELPEMIDLER FOR KOMMUNENE

• Temaveileder fra

Landbruksdirektoratet

• Kartløsningen Kilden hos NIBIO:

kilden.nibio.no

• Arealressurskart

• Dyrkbar jord

• Jordkvalitet

• Arealbarometer hos NIBIO

15

(16)

TEMAVEILEDER: LANDBRUK OG PLANLEGGING

• Peker på virkemidlene i plan- og bygningslovens plandel for å…

• Ta vare på produksjonsarealene

• Ta vare på landbrukets kulturlandskap

• Legge til rette for landbruksdrift

• www.planlegging.no

(17)

INNHOLDET I VEILEDEREN

• Generelt om behandling av landbruk i plan

• Landbruk i regional planlegging

• Landbruk i overordnet kommunal planlegging

• Landbruk i kommuneplanens arealdel

• Landbruk i reguleringsplan

17

(18)

KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO:

KILDEN.NIBIO.NO

(19)

KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO:

KILDEN.NIBIO.NO

19

AR5

(20)

KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO:

KILDEN.NIBIO.NO

AR5

(21)

KARTLØSNINGEN KILDEN HOS NIBIO:

KILDEN.NIBIO.NO

21

AR5 Jordkvalitet

(22)

AREALBAROMETER

• Arealbarometer er utarbeidet for alle fylker og for en del kommuner

• http://www.skogoglandskap.no/

temaer/arealbarometer

(23)

GOD PLANLEGGINGSPRAKSIS – HVA KAN KOMMUNENE GJØRE?

• Identifisere og ivareta større, sammenhengende jordbruksområder (kjerneområde jordbruk)

• Styre vekst og utbygging vekk fra de mest produktive jordbruksarealene

• Utnytte fortettingspotensialet innenfor by- og tettstedsområder og i byggesonen før nye arealer i LNFR-områder omdisponeres til byggeområder

• Sørge for effektiv arealbruk og høy utnyttelsesgrad når nye områder tas i bruk

• Tydelige og langsiktige grenser mellom bebygde områder og jordbruksområder

• Ofte er god og kompakt tettsted- og byutvikling også godt jordvern!

• Være tilbakeholdene med å gi omdisponeringsdispensasjoner i LNFR- områdene (i hvert fall styre unna dyrka jord!)

• Kartlegg og presenter alternativene til nedbygging av jordbruksareal!

23

(24)

(25)

RELEVANT FOR TROMS?

• JA!

• Landbruk over hele landet

• Hver kommune må ta vare på sine beste områder!

25

(26)

LANDBRUKSINTERESSER NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV