Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene

(1)

Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014

Internasjonale erfaringer med

klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene

Kirsten Sandberg

(2)

Om temaet

• Hvilke muligheter har barn i forskjellige land for å gjøre gjeldende at de er blitt utsatt for brudd på barnekonvensjonen?

• Tar ikke her opp hva det vil si å uttømme nasjonale rettsmidler før barn kan klage til barnekomiteen

• Poenget er uansett at statene har et ansvar for å

ordne opp selv, gjennom tilgjengelige klageordninger og/eller tilgang til domstolene nasjonalt

(3)

Klageordninger

• En del land får kritikk av FNs barnekomité for å ha uoversiktlige klageordninger som barn ikke kjenner eller skjønner

• Klage etter alminnelige klageordninger, f.eks.

til en generell sivilombudsmann, er ikke nok

• Det bør være en egen person eller enhet som behandler klager fra barn

• Gjerne eget barneombud

(4)

Klager til barneombud

• Det varierer om barneombud i ulike land behandler individuelle klager

• Ingen av de nordiske landenes barneombud gjør det

• Av barneombud i europeiske land som har ratifisert tilleggsprotokollen:

– Irlands barneombud behandler klager

– Spania: Det katalanske og det andalusiske barneombudet behandler klager

– Belgia: Barneombudet i den fransktalende delen gjør det

(5)

Klager til Irlands barneombud

• 2013: Behandlet 1677 klager, økt med 28 % fra 2010

• Utdannelse flest, 43 %

• Familie – støtte, omsorg og beskyttelse 26 %

• Helse 9 %

• Rettssystemet 8 %

(6)

Irlands barneombud forts.

• Legger stor vekt på at sakene skal løses lokalt.

Ombudet tar kontakt med det aktuelle offentlige organet. De fleste løses slik og tar 4-6 uker

• Barneombudet gir anbefalinger til organet og følger opp 6 måneder senere

• Hvis ikke fornøyd, kan ombudet ta det opp med parlamentet

(7)

Tilgang til domstolene, dvs. mulighet for å reise sak

• I de fleste land kan barn være part i en rettssak, men er ikke prosessdyktige. Det vil si at han/hun ikke kan opptre på egen hånd, men må ha en representant

• I noen land kan visstnok barnet reise sak selv

• Hvis de må ha representant: Normalt blir de representert av foreldrene

• Hva skal til for å få oppnevnt en annen representant?

• Undersøkelse CRIN (Child Rights International Network) “Access to justice for children”

(8)

Reise sak selv

• Sør-Afrika: Children’s Act § 14 ser ut til å gi barn rett til å bringe ethvert forhold inn for retten, men tolkes ikke slik

• Filippinene: Child Protection Act gir visstnok barnet rett til å bringe ulovlige handlinger inn for retten. Dekker mange handlinger

• Latin-amerikanske land, f.eks. Bolivia :

Selvstendig rett

(9)

Reise sak selv

• Slovakia: Om et barn under 18 år kan reise sak selv, avhenger av en konkret vurdering ut fra barnets modenhet

• Estland: Et barn kan søke om å få utvidet sin

prosessdyktighet slik at han/hun kan opptre

uten rettslig representant. Modenheten kan

vurderes av sakkyndig

(10)

Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene