Søknadom endret rammetillatelse på Tønsbergfyllplass
Sammendrag av søknad
LindumASsøkermed dette om en endringav eksisterendetillatelsetil virksomhetenvedTønsberg fyllplasspå Rygg.
Det søkesom en økningav rammenefor deponertavfall fra dagens70.000tonn pr. år til en maksimal rammepå 300.000tonn pr. år for avfalltil ordinært deponi.Somavfalltil ordinært deponimenes avfallsomtilfredsstillerkriteriene i Avfallsforskriftenskap.9 vedleggII for deponeringpå deponifor ordinært avfall.Lindumforeslårlikevelbegrensningeri mottak og deponeringav enkeltefraksjoner.
Lindumsøkerogsåom å få økte rammertil omlastingi omlastingsbygg.Dagensrammeer 31.800 tonn til omlasting,og dennesøkesøkt til 40.000tonn.
Det søkesogsåom tillatelsetil gjennomføringav behandlingav begrensedemengderav utvalgte avfallsfraksjoner.
Tønsbergfyllplass,somdriftes avLindumAS,har de sisteårenehatt en betydeligoppgraderinghva angårvannhåndteringog gassoppsamling.Deviktigste tiltakeneer ogsåbeskreveti dennesøknaden, ettersomde danneren basisfor risikovurderingenesomer gjort.
1 Bakgrunn
LindumAShar inngått en leieavtalemed Tønsbergkommunefra og med 01.10.2010og overtatt driften av Tønsbergfyllplasspå Ryggi en periodepå 20 år. I den forbindelseønskerLindumASå søkeom endringerav eksisterenderammetillatelse.Bakgrunnen for dette er å økefleksibilitetenpå områdetda avfallsmarkedeter i kontinuerligutvikling.Myndighetenesetter nyekrav.”Nye” miljøgifter oppdagesog kravenetil behandlingav ulike former for avfallskjerpesinn. Tønsbergfyllplasshar i dagen
mengdebegrensingi sin rammetillatelsepå 70.000tonn pr år. Dennemengdebegrensningenble satt den gangmandeponerterestavfall.Deponeringav restavfall fra husholdningerer ikke lengertillatt som LindaMyhre
Anton JensensGate4 3103Tønsberg
Deresref: LindaMyhre Vårref: - Dato: 13.03.14
følgeav forbud mot deponeringav avfallmed TOCinnhold høyereenn 10 %,eventueltglødetaphøyere enn 20 %.
Samfunnetfokusererstadigmer på miljøgifter.Forurensetgrunn,sedimenterog betongmed ”lavere”
konsentrasjoneravmiljøgifter er prioriterte fraksjoner fra myndighetshold.Det er et genereltønskeom å håndteredissemassenepå områderhvor manhar god kontroll på eventuelleutslipptil sigevannog luft. Dennetype massergenererikke deponigassog eventuellsigevannsforurensningfra dennetypen masserer vurdert somminimalemed de risikoreduserendetiltak sombenytteshosLindum.
Sedimenterog forurensetgrunner fraksjonerhvor behovetfor mottak variereravhengigav prosjekter.
Enenkelt oppryddingsjobbhvor lett forurensedesedimenter eller gravemasseskalfjernes,kanfort generereover 10.000tonn med masse.Med bakgrunni dette, ønskerLindumen økt rammefor deponeringavordinært avfall,der hoveddelenvil værenettopp dennetypen masser.
1.1 Avslutning av deponietappe D1 og etablering av deponietappe D2
Lindumvil avsluttedeponeringav avfallpå deponietappe1 (D1)og leggefram en planfor avslutningog etterdrift av denneetappeninnen1. april 2014,i tråd med Miljødirektoratetsavgjørelseav klage (05.11.13).Avslutningenvil innbefatteet tett toppdekkesomdrastiskvil minimeremengdenevannsom infiltreres i deponiet.Avfallsbehandlingsomvil foregåoppådet avsluttedeD1vil ha egen
vannoppsamlingsomhindrer infiltrering av overvannned i deponieti D1.
Deponietappe2 (D2)er etablert i henholdtil gjeldendereglerfor konstruksjonav deponier,med dobbel bunntetting og oppsamlingog overvåkingav sigevann.D2brukesnå til mottak av ordinært avfall, hovedsakliguorganiskavfallmed lavt luktpotensialsomforurensetmasse,betong,tegl, sandosv.
1.2 Tiltak i forbindelse med lukt og gassoppsamling
Lindumhar dagligfokuspå lukt fra anleggetog tetter fortløpendesprekkerog lignendei deponietfor å unngålukt. I tillegg gjøresårligevurderingerav deponigassanleggetsfunksjonog eventuelle forbedringervurderes.Etter sistestore oppgradering i 2010-2012har det barevært smågassutslipp å spore,og vårerisikovurderingerviserat sjansenfor at deponietgenererersjenerendelukt for omgivelsenei sin nåværendeform, er liten. Vi har ingenrødetiltak i vår tiltaksplan.Imidlertid er vi klar over at rammetillatelsenforplikter ossogsåpå luktsiden,og derfor vil vi igjengjørevurderinger av nyetiltak i februar2014,slikat vi har godetiltak klareom vi skullemerkeendringeri
luktsituasjonen.
Fylkesmannenhar i brev av 19.12.13konkludertmed at det er ”lite sannsynligat deponietved dagensdrift generererluktutslippav en størrelsesomutsløserstrakstiltakfor å hindre sjenerende lukt til nærmiljøet.”
Lindumvil ogsåi vårt viderearbeidjobbefor å holde luktsituasjonenunderkontroll.
Vårvurderinger at den videredriften av deponietpå Ryggi sværtliten gradvil kunnegenereregass og dermedluktproblemer.Dette fordi D2og videredeponietapperstort sett vil deponereavfallmed sværtlav TOC.
1.3 Tiltak i forbindelse med sigevann og Taranrødbekken
Det er i 2012-2013gjort et betydeligarbeidfor å utvide kapasitetenpå sigevannssystemet,og sigevannsdammenhar etter utvidelsenfått en kapasitet på16 000m3. Dette gjørossgodt rustet til å unngåoverløpi store nedbørsperioder.Vi vil, sammen med grunneier,vurdereen oppgraderingav det kommunalerørsystemetnedstrømsfra sigevannsdammendersomdet førsteåret med driftserfaring tilsier at vi må økegjennomstrømningenisigevannsdammen.Somen ytterligere sikkerhethar Lindum etablert en stoppekrani sigevannsoppsamlingeni D2, slikat betydeligemengdervannvil kunneholdes tilbake der i perioderhvor sigevannsdammener svært full. Vårerisikovurderingerfor sigevannviser dermedat det er lite sannsynligmed årligeoverløp, slikvi har hatt tidligere.Lindumer ogsåi ferd med å vurdereytterligerevannavskjærendetiltak for å minimeresigevannsmengdene.
Lindumer pålagtav Miljødirektoratet (i brev av 05.11.13)å ha kontroll på sigevannetfra de enkelte deponietappenevedå etablereprøvepunktermellomdeponietappeneog sigevannsdammen.Vi vil dermedkunnekontrollereog sammenstillesigevannskvaliteten fra de ulike deponietappene.Det er grunntil å tro at seneredeponietapper(D2og videre) vil bidra med betydeligmindreforurensningerav sigevannetennD1.
2 Deponering av avfall
2.1 Endrede rammer for deponering
Med basisi avfallsforskriftenskap.9 søkesdet om tillatelsemottak og deponeringav inntil 300.000tonn avfallpr. år. Avfalltil deponeringskaltilfredsstille kriteriene i avfallsforskriftenskap.9, vedleggII, kap 2.3 for ordinært avfallog stabilt, ikke-reaktivtfarlig avfallsomskaldeponeressammenpå deponifor ordinært avfall.
Deponietpå Tønsbergfyllplasser byggetsomog har godkjenningsomdeponii kategori2: deponifor ordinært avfall.TidligeredeponietappeD1avsluttes somtidligere nevnt somdeponiinnen01.04.2014.
Videredeponeringvil utelukkendeforegåi deponietappeD2,inntil videreutbyggingmed de neste deponietappeneskjeri hht fastlagtplan.
Eksisterendetillatelseer basertpåen opplistingav tillatte avfallstyperfor deponering,basertpå utvalgteEAL-koder.Lindumsøkernå om å endredette prisnippetfor tillatelsen,til i utgangspunktetå omfatte alle tillatte avfallstyperi hht avfallsforskriftenskap.9, men med vissebegrensninger,somer angitt i tabell 1. Årsakentil at det søkesom en endringav dette er at Lindummenerat prinsippeti den eksisterendetillatelseni unødvendiggradbegrenser forhold somi tilstrekkeliggradalleredeer ivaretatt gjennomavfallsforskriftenskap.9 med vedleggsamtøvrigebestemmelseri tillatelsen.
2.2 Begrunnelse
Søknadenom økningi totalrammentil 300.000tonn pr. år er begrunneti endringeri samfunnetsbehov for deponikapasitet.Tidligerevar ordinært restavfall fra husholdningerhovedfraksjonenfor avfalltil deponi.Mengdebegrensningeni eksisterendekonsesjon er fastsattmed utgangspunkti dette og det kapasitetsbehovetdet medførte.Restavfallfra husholdningerdeponeresikke lenger.Dendesidert størsteavfallsfraksjonentil deponinå er forurensedemasserfra gravingog mudring.Mengdemessig overstigerdette det tidligere behovetfor deponikapasitetfor restavfallvesentlig.
Myndighetenehar siden1990-tallethatt høyt fokuspå problemstillingeneknyttet til forurensetgrunn og hvordanman skalhindrespredningav dennetypen forurensning.Tidligereble dennetypen masser deponertfritt sammenmedrene massereller i villfyllingeruten noenform for kontroll på utlekkingeller spredningav forurensing.
Deto viktigsteenkelttiltakeneknyttet til dette er å stille krav til prøvetaking,analyserog klassifiseringav masser,samtsikreen forsvarligdisponeringav overskuddsmasserfra bygge-og anleggsprosjekter.
Gjeldenderegelverkkreverat alle forurensedeoverskuddsmasserfra bygge-og anleggsprosjektermå leverestilgodkjentdeponi.Det å sikreen tilstrekkeligmottaks-og deponikapasiteter en forutsetning for å oppfyllemyndighetenesmålsetningom forsvarligdisponeringav alle forurensedemasser.
Mengdeneforurensedemasseroverstigerden tidligere omtalte mengdenrestavfallbetydelig.Utbygging av storeforretnings-eller boligprosjektergenererstore mengderforurensedemasser,bla.somfølgeav en bevisstarealpolitikkder manved nyebyggeprosjekter primært ønskerå utnytte tidligere benyttede arealerog fortette eksisterendebebygdeområder.Gravingpå gamleindustriområderog i tettbygde områdergenerersomoftest forurensetoverskuddsmasse,sommå leverestil godkjentmottak/deponi, ref. forurensningsforskriftenskap2 om oppryddingi forurensetgrunnvedbygge-og rivearbeider.Store samferdselsutbyggingergenerererofte storemengderforurensetoverskuddsmassenår anleggenegår over tomter med tidligerevirksomhet.
Påtilsvarendemåte økerogsåbehovetfor deponering av forurensetmur, tegl og betongfra rive- og rehabiliteringsprosjekter,samtforurensedesedimenter fra mudringog opprydningi sjø.
Tønsbergfyllplassvil i praksisprimært betjeneet markedi Vestfoldeller nært til Vestfold.Mengdene det er behovfor å deponerevariereretter hvilkeprosjektersomgjennomføres.Destørsteprosjektene kangenerereflere titalls tusentonn forurensetmasse.I tilleggkommersmåog mellomstoreprosjekter.
Lindumsvurderinger at en rammepå 300.000tonn er en fornuftig og hensiktsmessigrammefor deponiet.Defleste år vil mottaket i praksisliggebetydeliglavereenn 300.000tonn, men det vil gi tilstrekkeligfleksibilitettil at anleggetvil kunne tilby tilstrekkeliglokalkapasitetfor de store prosjektene i Vestfoldi årenefremover,i tilleggtil de andreavfallsstrømmenesomer aktuellefor deponering.
2.3 Begrensninger
I tabell 1 nedenforer det angitt spesifikkebegrensningerknyttet til avfallskategorierog avfallstyper somunderleggesytterligerebegrensningerenn det avfallsforskriftenskap.9 stiller, mht mottak til deponi.
Tabell1. Begrensningeriavfallskategorierog avfallstypersomkanmottas til deponering
Fraksjon EAL-kode Mengde-
begrensning
Vilkår Slaggfra bunnaske 10 01 01 10.000
tonn/år Sandblåsesand
(farlig avfall)
12 01 16 2.000 tonn/år
Deponeresog overdekkesmed
hensiktsmessigmaterialeumiddelbartetter kontroll for å unngåstøving.
Oljeforurensetslam fra oljeutskillereog sandfang
13 05 03 3.000 tonn/år
• Risikovurderingog utlekkingstest,ref. egen utredning.
• Komposteresned til nivåunderfarlig avfall før deponering.
Betong,tegl m.v. 17 01 01 17 01 02 17 01 03 17 01 07
- Formassermed innholdover grenseverdiene i tabell 2 krevesdet risikovurdering,ref tabell 2.
Forurensetjord og mudringsslam (farlig avfall)
17 05 03 17 05 05
50.000 tonn/år
Massertil deponeringmå tilfredsstille kriteriene i avfallsforskriftenskap9, vedlegg II, avsnitt2.3.
Forurensetjord og mudringsslam
17 05 04 17 05 06
- Formassermed innholdover grenseverdiene i tabell 2 krevesdet risikovurdering,ref tabell 2.
Asbestholdig materiale
17 06 01 17 06 05 16 02 12
2.000 tonn/år
Deponeresi egencelleog overdekkes umiddelbart.
Oljeholdigslamfra oppryddingsaksjoner
19 01 99 - Tillatt i beredskapssammenheng.
Forforurensedemassermed høyeretotalkonsentrasjoner enn angitt i kolonne1 i tabell 2, skaldet gjøresen særskiltrisikovurdering.Massermed totalkonsentrasjonersomoverstigerverdienei kolonne2 karakteriseressomfarlig avfall,og det skalgjennomføresutlekkingstesterog særskiltrisikovurdering før mottak og deponering.
Tabell2. Grenseverdierfor forurensetmassetil deponi Parameter Grensefor påkrevd
risikovurdering(mg/kg)
Grensefor farlig avfall
Arsen 50 1 000
Bly 300 2 500
Kadmium 15 1 000
Kvikksølv 4 1 000
Kobber
1 000 25 000
Sink 1 000 25 000
Krom(III) 500 25 000
Krom(VI) 20 1 000
Nikkel 200 2 500
PCB7 1 50
DDT 12 50
PAH16 50 2 500
Benzo(a)pyren 5 100
Alifater C8-C10 40 20 000
Alifater > C10-C12 130 20 000
Alifater > C12-C35 600 20 000
DEHP 40 5 000
Dioksiner/furaner 0,0001 0,015
Fenol 40 25 000
Benzen 0,04 1 000
Trikloreten 0,6 1 000
2.4 Konsekvensvurdering
2.4.1 Mengde til deponi
Lindumsvurderinger at anleggetpå Rygger opprustet og godt forberedt til å motta og deponereden angitte mengden.Dendesidertstørstefraksjonenmengdemessigtil deponier lett forurensede gravemasserfra bygg-og anleggsbransjen.Lindumanser dette for å væretilfellet ogsåi overskuelig fremtid.
Det forventesikkeat rammenpå 300.000tonn vil utnyttes hvert år. Gjennomsnittligmengdeforventes å liggebetydeliglavereenn det. basertpå en vurderingav markedetforventer Lindumen årlig
gjennomsnittligmengdetil deponipå ca.150.000tonn pr. år, dvs.caen doblingav dagensmengdetil deponi.Mengdeøkningenforventeså utgjøresav forurensedemasserfra gravingog mudring.
Somnevnt i kap.2.2 er det et økendebehovfor deponikapasitetfor forurensedegrave-og mudringsmasseriregionenfor å kunnesikreoppfyllelseav myndighetenesmål vedr.forsvarlig disponeringav forurensedemasser.Med en økningi tillatt mengdetil deponifra dagenstillatelsepå 70.000tonn pr. år til 300.000tonn pr. år, såvil det i de fleste år væreen tilfredsstillendelokal kapasitet for forsvarlighåndteringav forurensedeoverskuddsmasserfra bygge-og anleggsbransjeni regionen.
Dette har stor samfunnsmessignytteverdi og Lindumvurdererdennekonsekvensensommegetpositiv for regionen.
2.4.2 Trafikk
Denkonsekvensenmed størstnegativtomfanger trafikkgenereringen.Overordnetsett er det imidlertid slikat massene/avfalletsomgenereres,skalleveres til godkjentmottak. Det å sikrelokalkapasiteti regionen,vil sikreat transportog trafikkgenerering på et samfunnsmessignivåminimeres.
Lokaltsett er økningi trafikk til og fra anleggeten ulempefor de somberøresavtrafikken.Det er imidlertid slikat industriområdetpå Ryggbestårav flere bedrifter med ulikt transportbehov.
Følgendeforutsetningerkanleggestil grunnfor en trafikkberegning:
• Tilnærmetalle leveransertil deponikommermed tippbiler (ikkecontainerbiler).
• All økningut over eksisterendetillatelsekommersom forurensetgravemasseog vil leveresmed fullastedetrailere (32 tonn pr kjøretøy).
• Trafikkperiodepå ca10 timer pr dag(kl 07-17),250 dageri året.
• All trafikk ankommerTaranrødveienfra syd.
Eksisterendetillatelsepå 70.000tonn til deponipr. år medføreren teoretisktrafikkgenereringpå ca 2.200tungekjøretøy/år,basertpå forutsetningeneovenfor.Det gir et bidragtil ÅDTpå ca9.
I konsekvensutredningfor nytt biogassanleggpå Rygg (AsplanViak24.09.2012),såer det beregneten samletÅDTpå Taranrødveienpå ca1300,basertpå utnyttelse av alle tillatelsersompr. 2012var gitt til bedriftenei området,inkludert trafikkentil nytt biogassanlegg,somer beregnettil 192 ÅDT.Dette tallet gjeldernederstedelenav Taranrødveiennær Ramnesveien.Trafikkmengdenavtarmot Rygg
næringsområde,bl.a.pgaavkjørigtil Granli(Psykiatrien i VestfoldHF)og til Taranrødpukkverk.
Enøkningpå 80.000tonn massertil deponi(til tot alt 150.000tonn/år) gir en trafikkøkningtil deponiet på 2.500kjøretøy/år.Forurensedemasserleverestil deponietav entreprenørerog transportørersom har oppdragi bygg-og anleggsbransjen.Erfaringsmessigvil transportørenesålangt mulig søkeå utnytte bilenebådetur og retur fra Rygg.Det forventesderfor at en vesentligandel(ca50 %)av bilenevil ta med segpukk/grusfra pukkverketetter at forurensede masserer levert. Dennepukkenville uansett blitt hentet i pukkverket,og ville medført en tilsvarendemengdetrafikk.
Netto økningav trafikk i et normalt år i forhold til dagenstrafikk vil med disseforutsetningenebli ca 1.250tunge kjøretøy.Antallpasseringerpå Taranrødveienblir det dobbeltepgatur/retur, dvs.2.500 passeringer.Fordeltjevnt ut over året såtilsvarer dette i gjennomsnitten trafikkøkningpå 10
passeringer/dag,tilsvarende1 passering/time.
Dersomdet skjerfull utnyttelseav en ny konsesjonpå 300.000tonn vil tilsvarende
beregningsforutsetningergi en trafikkøkningpå 30 passeringer/dag,tilsvarende3 passeringer/time.
Dette gir en beregningsmessigøkningav ÅDT1på ca20, dvs.en økningpå 1,5 %,fra 1300til 1320.
Lindumvurdereren slikøkningsomrelativt liten, sett i forhold til nytteverdienav lokal kapasitetfor forsvarligdeponeringav forurensedemasser.
1ÅDTberegnesvedå deleantall passeringerpr år på alle åretsdager(365dager).Derfor blir beregnet ÅDT lavereenn gjennomsnittligantall passeringerpå arbeidsdager(250dager).
Transportbehovetfordelesikke jevnt ut over året. I periodermed spesieltstort behovfor deponeringav masseri størreprosjekter,vil transportmengdenbli størreenn gjennomsnittsberegningen.
Denvesentligstetrafikkmengdenskjerpå dagtid,kl 07-17.
Nårdet gjelderstøyfra trafikkensåhenvisesdet til kap.2.4.4.
Nårdet gjeldertrafikksikkerhetsåble det i fm. behandlingenav gjeldendereguleringsplanfor Tønsberg fyllplassi 2003,samtidigvedtatt reguleringsplanfor gang-og sykkelveilangsTaranrødveientil forbi avkjøringentil Tønsbergfyllplass.Utbyggingenav gang-og sykkelveiener gjort fram til atkomstentil pukkverket.Trafikksikkerhetenlangsdennestrekningenmå vurderessomtilfredsstillende,ogsåvedøkt trafikk sombeskrevet.
I konsekvensutredningenfor nytt biogassanleggpå Rygger det gjort en vurderingav tilstand på
strekningenfra der gang-og sykkelveienslutter og til den nordre avkjøringentil næringsområdet.Denne delenav Taranrødveiener kommunalvei. Det er konkludert med at veienhar tilfredsstillendestandardi forhold til kriterienefor en S1-vei2i StatensVegvesensHåndbok017,inkludert økningen i ÅDTpå 192til en ÅDTpå ca1300.Det er ogsåkonkludertmed at økningeni ÅDTikkemedførerkravom etableringav gang-og sykkelveividerelangsTaranrødveien.
Denøkningeni ÅDTpå 20 somLindumher beskriverved full utnyttelseav en ny konsesjonpå 300.000 tonn, vil ikkeendrepå konklusjonenevedr.veienstilstand og gang-og sykkelvei.
2.4.3 Støv
Støvfra virksomhetenvil stort sett stammefra transportpå internt veinett. Selvemassehåndteringeni deponietavgirsjeldenstøvav vesentligbetydning.Lokaliseringenav deponieti et tidligere pukkverker ogsågunstigmht skjermingmot spredningav støvtil omgivelsene.
Støvingfra transport på internt veinett vil rutinemessigforebyggesvedvanning/støvbindingetter behov.
2.4.4 Støy
Støyfra driften på deponietvil ikkeendresvesentlig somfølgeav øktemengder.Evt.endringi støypga driften vil kun ha lokalekonsekvenserinne på næringsområdet.Veddrift nedei pukkverksområdetgir fjellskjæringenegod støydempingmot omgivelsene.Den driftsstøyensomdeponeringenmedførerer liten i forhold til pukkverksdriften.
Nårdet gjelderstøyfra veitrafikk,såble det i forbindelsemed konsekvensutredingenfor nytt
biogassanleggpå Ryggogsågjort en beregningog vurderingav støyfra trafikkenpå Taranrødveien.Det ble konkludertmed at økt støybidragfra Taranrødveien somfølgeav etableringav biogassanleggi seg selvikkeville medførenoenmerkbarøkningi støynivå (< 1 dB).Følgeligutløsteikkeetableringenav biogassanleggetnoenkravom tiltak mot veitrafikkstøy for utbygger.
2StatensVegvesen– Håndbok017:Forvei av type S1skalveibreddeværeminimum6,5 meter vedÅDT0-4000.
Denaktuelledelenav Taranrødveientilfredsstillerdette kriteriet.
Trafikkøkningenknyttet til Lindumssøknadom økt mengdetil deponier redegjortfor i kap2.4.2 ovenfor,og er på ca20 i ÅDT.Denneøkningener relativt sett liten og vil i segselvheller ikkemedføre noenmerkbarøkningi støynivå,når man sammenligner mot støyberegningeneknyttet til nytt
biogassanlegg.Følgeligvil ikkeen slikøkningi mengdentil deponi,utløsekravom tiltak mot veitrafikkstøy.
Opplevdtrafikkstøyog klagerfra naboerer imidlertid avhengigav en rekkefor Lindumukontrollerbare forhold/tilfeldigheter, men kanlikevelivaretasprimært vedat veidekketholdesi god standog at trafikkenholder fartsgrensene.
2.4.5 Lukt
Lukthar vært et tema over langtid i fm. virksomhetene på Rygg.Lindumsarbeidmed lukt og gassoppsamlinger oppsummerti kap1.2 i søknaden.
Dennesøknadengjelderen økningi tillatt mengdetil deponi.Enslikøkningvil ikkeha konsekvenser for luktproblematikk.Deavfallstypenesommottas på deponihar ikke luktpotensial,verkenunder håndtering/deponeringeller på langsikt i deponiet. Dette pgalavt innholdav biologisknedbrytbart materialei avfallet/massene.
Somredegjortfor i kap1.1 er det gamledeponietstengt for videredeponeringetter 01.04.2014.
Fremtidigdeponeringvil utelukkendeskjei deponietappeD2og viderei hht. plan.Følgeligvil ikke økningav mengdentil deponeringheller ha konsekvenserfor luktrisikoknyttet til det gamledeponiet D1.
2.4.6 Sigevann
Gjennomførtetiltak knyttet til sigevannsanleggeter redegjortfor i kap1.3.
Enøkningi den årligemengdentil deponiforventesikke å ha vesentligbetydningverkenfor sigevannsmengdeeller sigevannskvalitet.
Sigevannsmengdener primært en funksjonav arealetav den aktivedelenav deponietog nedbør,og ikke mengdesomdeponerespr. år. Bunnog sideri deponietkonstrueresslikat det ikke lekkervanninn eller ut av deponiet.
Denøkte mengdentil deponivil i all hovedsakutgjøresav lettere forurensedegravemasser,samti noen gradforurensedesedimenter(avvannet).Deponietvil ikke undernoenomstendighettilføres økte mengderav avfallsomi segselvbidrar til sigevannsproduksjonen.
Sigevannsmengdenforventeså reduseresvedat deponietappeD1permanentavsluttesog tildekkes.
Kombinertmed gjennomførtetiltak på sigevannsanlegget vurdererLindumat kapasitetenpå sigevannsanleggeter god.
Sigevannskvalitetenforventesikke å bli vesentligdårligeresomfølgeav en økningav årlig mengdetil deponi.Somnevnt vil denvesentligstedelenav økningenbeståav forurensedegravemasserog
sedimenter.Dette er massermed lavt innholdog utlekkingspotensialfor forurensninger,og sigevannfra slikedeponierinneholderlavekonsentrasjonerav forurensningersammenlignetmed sigevannfra de
gamledeponienemed høyandelorganiskeavfallsfraksjoner.Når det gamledeponietD1tildekkessåvil sigevannsmengdenderfra avta,og følgeligvil mengden forurensningtil sigevannsdammenderfra avta.
I sigevannsdammenskjerdet en sedimenteringav partikler somkommeri sigevannetut av deponiet.I forurensedegravemasserog sedimenterer forurensningeneknyttet til partikler,og det er laveverdier av stoffer løsti vannet.Nårpartiklenefjernes,så fjernesogsåmestepartenav forurensningene.
Det forventespå dennebakgrunnat konsentrasjoneneav forurensningsstofferi sigevannetut fra sigevannsdammenheller vil avta enn å øke.
2.4.7 Levetid
Densamlede,teoretiskelevetidenfor deponietavtar dersomårligmengdetil deponietøkes.
Grovtsett gjenstårdet primo 2014ca2,5 mill m3deponivoluminnenfor gjeldendeoppfyllingsplan.Dette tilsvarerca5 mill tonn gravemasser,komprimert i deponi.Dersomet forutsettesat en ny tillatelsepå 300.000tonn/år utnyttes fullt ut hvert år, vil teoretisk levetid for deponietvære17 år. I praksis
forventesikkegjennomsnittligavfallsmottakå ligge såhøyt.Levetidenvil derfor i praksisværevesentlig lenger.
Isolertsett er det et ønskeat tilgjengeligdeponikapasitetvarersålengesommulig.Det er imidlertid ennåviktigereat tilgjengeligdeponikapasitettil enhvertid dekkersamfunnetsbehovfor forsvarlig sluttdisponeringav avfallog forurensedemasser.Det er ogsået selvstendigpoengat virksomhetenmå ha et tilstrekkeligkommersieltpotensialtil bådeå drive forsvarligog å kunneutviklevirksomheteni takt med samfunnetsbehov.
Lindummenerat en levetid på ca20 år eller mer er tilfredsstillendefor et slikt anlegg,og at dette punktet fremdelesvil væretilstrekkeligivaretatt ogsåved en økningi mengdentil 300.000tonn/år.
3 Omlasting av avfall
Gjeldendetillatelseomfatter omlastingav husholdningsavfalli kategorienerestavfall,matavfall, papir/pappog plast.Avfalletsomomlasteser fra VESARSinnsamlingsløsninger.
3.1 Økte rammer for omlasting av avfall
I Lindumsomlastingsavtalemed VESARer det angitt totalt 32 000tonn/år for de fire fraksjonene.
Imidlertid er Lindumogsåforpliktet til å kunnehåndtere en eventuelløkningi avfallsmengdenepå 25
%,det vil si opp til 40 000 tonn/år.
Lindumsøkerderfor med dette om å få økt rammenefor omlastingtil 40 000tonn/år, fordelt på de fire fraksjonenesomvist i tabell 3. Begrunnelsener somdet fremgår,en direkte følgeav
forpliktelsenei eksisterendekontrakt med Vesar.Vesarer forpliktet til å hente alt husholdningsavfall hossineabonnenter.Lindumer gjennomkontraktenmed Vesarforpliktet til å motta alt innsamlet avfallfor omlastingvedvårt anlegg.
Tabell3 Foreslåttemengdebegrensingerpå omlastingsfraksjoner
Fraksjon EAL-kode Gammelmengde
(tonn/år)
Foreslåttny mengde (tonn/år)
Maksimal lagringstid (virkedager)
Restavfall 20 03 01 13 500 16 000 5
Bioavfall 20 01 08 7 200 9 500 3
Papir/papp 20 01 01 8 800 11 000 5
Plast 20 01 39 2 300 3 500 10
Sum 31 800 40 000
3.2 Konsekvensvurdering
Mengde:Anleggetog driften er dimensjonertfor den aktuelle kapasiteten.
Trafikk: Øktemengdertil omlastingvil nødvendigvisføre til noe økt trafikk til anlegget.Dette vil bare skjedersomhusholdningeneprodusererøkte mengderavfall.Husholdningsavfalletmå imidlertid samles inn og lastesom til størrebiler.
Lukt: Liggetidenfor avfallvil ikke økepå grunnav øktemengdertil omlasting,og det er derfor lite sannsynligav mengdeøkningenvil føre til økt luktbelastning.
Støv:Det forventesikkestøvproblemersomfølgeav de økte mengderammene.Omlastingforegår innendørs.
Avrenning:Omlastingsbyggetssystemfor avrenninger dimensjonert for å håndterede øktemengdene.
Omlastingenforegårinnendørsog økte mengdervil ikkepåvirkesigevannetsmengdeeller sammensetning.
4 Behandling av avfall
Det søkesom tillatelsetil behandlingav visseavfallstyper.
4.1 Kompostering av hage- og parkavfall, jordproduksjon
Det søkesom videreføringav mottak og komposteringav hage-og parkavfall.Mengdenhage-og parkavfallhar liggetpå ca.3.000tonn de sisteårene.Det søkesom tillatelsetil mottak av inntil 8.000 tonn pr. år.
Hage-og parkavfallkvernesog leggesopp i ranker.Komposteringsprosessenovervåkesdaglig,og driften av komposteringenstyresbasertpåovervåking av driftsparameteresomtemperatur, fuktighet mv. Prosessenskaloptimaliseresmht å minimaliserelukt.
Vedgod drift av komposteringsprosessener ikkelukt noe problemverkentil dagligeller under vending.Det er ikke registrertsjenerendelukt fra dagenskompostering.
Bådekomposteringensamttilhørendeaktiviteter somlagring,kverningmv. vil skjepå asfaltertplate med godt fall og egenoppsamlingav overvannsamtavskjæringavovervannfra omkringliggende terreng.Oppsamletovervannvil førestil sigevannsanlegget.Behandlingsplatavil etablerespå et områdeoppåavsluttetdeponietappeD1.Det å ha et tett dekkeover deler av D1vil værepositivt for å reduserenedbørinfiltrasjonog sigevannsproduksjon i deponiet.
Det søkessamtidigom tillatelsetil å drive jordproduksjonbasertpå stabiliserteorganiske avfallsfraksjoner.Lindumer en profesjonellaktør innenproduksjonav vekstmedierog
jordforbedringsmidlerbasertpå ulike avfallsfraksjoner, samtandreinnsatsfaktorer,somsand,leire, kalk,gjødselm.v. Komposterthage-og parkavfallvil kunneinngåi jordproduktene.Denne
virksomhetenkanogsåmedføreinnkjøringav andrebehandlede,stabileavfallsbaserteråvarer,som skalbrukessområvarei jordproduktene.Ferdigprodusert jord vil leveresi bulk samtevt. storsekk.
Bådekomposteringog jordproduksjonsamtkvalitetssikringvil skjei henholdtil kravenei gjødselvareforskriften
Desammeforhold vedr tett dekke,avrenningm.v. vil gjeldefor områderder det skaldrives jordproduksjon,somfor komposteringav hage-og parkavfallet.
Det forventesingenvesentlignegativpåvirkningpå sigevannskvalitetenfra dennevirksomheten.
4.2 Behandling av oljeforurensede masser
Det søkesom tillatelsetil mottak og behandlingav inntil 20.000tonn oljeforurensedejordmasserpr.
år. Med oljeforurensedemassermenesmassermed innhold av alifatiskeog aromatiske
hydrokarboner.Massenekaninneholdeoljekonsenstrasjonerover grensenfor farlig avfall(THC>
20.000mg/kg).Masseneskalimidlertid værefasteog ikkeinneholdefri faseolje. Massenekanogså inneholdeandreorganiskeog uorganiskeforurensninger.
Målet med behandlingener å nedbryteoljekomponentene biologisktil sålavt nivåat massenekan deponerespå deponifor ordinært avfalli hht kriteriene i kap2 i søknaden.
Lindumhar i en årrekkedrevet biologiskbehandlingav oljeforurensedejordmasserved anleggetpå Lindumi Drammen.Behandlingsoppleggetplanleggesgjennomførtpå sammemåte i Tønsberg.
Massermed for høyt innholdav olje til direkte deponeringmottas på et spesielttilrettelagt område.
Masseneprøvetasvedmottak og blir lagt opp i haug/ranker ut fra klassifiseringetter innholdav forurensinger.
Behandlingenskjervedat masseneblir tilsatt næringsstofferetter behov,og lagt opp i haug/ranker.
Massenevendesetter behov,og kantilsettesvann/næringsstoffunderveisi prosessen,samtevt.
strukturmaterialehvisbehov.Behandlingstidenvarierer etter mengdeog type forurensning,men kan værefra noenmånederopp til et par år.
Det vil ikke værespesiellestøy-eller luktulemperknyttet til dennevirksomheten.Evtlukt avolje fra massenevil kun værehelt lokalt på anleggetunderhåndteringav massene.Støyer kun knyttet til ordinæreanleggsmaskinersomhjullaster,gravemaskin mv.
Områdetvil værespesielttilrettelagt med fast dekke (asfalt)med fall til sluk,oppsamlingav overvann med oljeutskillerfør påslipptil sigevannssystemet. Det forventesingenvesentlignegativpåvirkning på sigevannskvalitetenfra dennevirksomheten.
Behandlingsplatavil etablerespå et områdeoppåavsluttet deponietappeD1.Det å ha et tett dekke over delerav D1vil værepositivt for å reduserenedbørinfiltrasjonog sigevannsproduksjoni deponiet.
Behandledemasservil deponeresnår de oppfyllerkravenetil deponeringav forurensedemasseri deponietstillatelse.Det vil gjøresen risikovurdering i hht beskrivelseni kap2.3 før deponering.
4.3 Bearbeiding av tungfraksjoner
I dagtas det imot aske,betongog forurensedegravemasserpå Tønsbergfyllplass.Mengedeavfall variererda dette er prosjektavhengigeleveranser.
Lindumønskeri størregradå kunnegjennomførebearbeidingog gjenbrukav tungfraksjoner.Vedå sortereut steinfra forurensedemasserkandeponivolum spares.Utsortert steinog knustbetongkan utnyttes somanleggsmasseri fm oppbyggingav veierpå deponiet,oppbyggingav deponicellerm.v.
Renesteinmasserkangjenbrukesutenfor deponiet.
Aktuellbearbeidingav dissefraksjonenevil kunneværepiggingav betong,utsorteringav metallerfra aske,utsorteringav steinfra forurensedegravemasser.Bearbeidingenvil foregåforskjelligesteder ute på deponiflatenavhengigav tilgjengeligearealer på det tidspunktetmassenetas imot.
Støy:Denstørstekildentil støyvil væreknusingav betong. Knusingenvil foregåsjeldenfordi manvil samleopp et vist volum,før det gjøres.Det er utført en teoretiskstøyvurderingav AsplanViakAS (vedlegg1) . Vurderingenkonkluderermed at det er sannsynligav støyenfra knuseverketvil ligge innenfor gjeldendekravvedknusingpå dagtid,kveld og lørdagerpå dagtid.Støyvurderingenhar imidlertid ikketatt hensyntil terrengformasjonerog at knuseverketvil stånedei pukkverket,med godskjermingseffektav fjellveggenei pukkverket.Lindumvurdererbasertpå dette at støyfra knusingav betongikkevil væreproblematisk.
Støv:Støvingkanforekommeunderbearbeidingav tungfraksjonerog ulike tiltak må vurderesfra fraksjontil fraksjon.Typisketiltak vil værevanning for å dempestøvmengdenfra massehåndteringen og salting/støvbindingav kjørearealene.
Avrenning:Bearbeidingenvil skjepå flater hvor overvannledestil sigevannsnettet.Det vil sikresat vannmed partikler ikke ledesdirekte til nettet, og at vannetskalinfiltreres inn i eksisterendedeponi.
4.4 Avvanning og kompostering av slam fra oljeutskiller e og sandfang
Dagenstillatelseomfatter mottak og behandlingav oljeholdigslamfra oljeutskillere.Det søkesom en videreføringav dennevirksomhetenpå sammemåte som tidligere.
Slammettømmesfra sugebilut i betongbinge.Avrenning fra betongbingengårtil sandfang/oljeutskiller og deretter til sigevannsnettet.Slammetblandesmed egnetabsorpsjonsmaterialeog leggesi haugfor biologiskbehandling.
Behandledemasservil deponeresnår de oppfyllerkravenetil deponeringav forurensedemasseri deponietstillatelse.Det vil gjøresen risikovurdering i hht beskrivelseni kap2.3 før deponering.
Dennevirksomhetenhar hittil vært drevet på deponiD1,men blir nå flyttet til D2somfølgeav at D1 endeligavsluttessomdeponi.
4.5 Avvanning av ristgods, sand fra sandfang og gateopp sop
Det søkesom mottak av ristgodsog sandfangsmassertil avvanning,samtgateoppsop.Det er viktig å ha et mottak vedspylingav kloakkledningsnett/sandfang, samtoppsopfra veianleggi regionen.
Masseneavvannesvedat de tømmespå en flate hvor grus/sandblir liggendeigjenog vann/finpartikler renner av og ut i en dam.I dammensedimentererfinpartikleneog vannetinfiltreres deretter i deponiet, somhar sigevannsoppsamling.
Søknadener en videreføringav eksisterendevirksomhet. Anleggeter nå underombygging.Dette mottaket har fram til nå liggetpå deponiD1,men blir nå flyttet til D2somfølgeav at D1endelig avsluttessomdeponi.
Gateoppsopetkandeponeresdirekte i deponietdersom det er tørt nok.
Det er ikkestøvproblematikkenknyttet til dissemassene.Mht lukt sådekkesristgodsmassertil med egnetmaterialeetter mottak. Deandrefraksjonenehar ikke vesentligluktpotensial.
Risikovurderingutført juni 2013
Tiltaksplan: Utslipp til vann
Uønsket
hendelse/tilstan d:
Sted:
Sann- synlig -het
(S)
Konse- kvens
(K)
Samlet risiko
miljø SxK
Forslag til ytterligere risikoreduserende tiltak
Frist Utført
Forurensningfra oljeutskillere/
oljebinge
3 2 6
Utvide oljeutskiller v/ oljebinge
Innførerutine for sjekkav andreoljeutskillere
15.10.13 15.10.13 Forurensningav
sigevann
2 4 8
Vurderingav avfall til deponi/behandling (tenkesigevann)
Oppfølgingav sigevannsanalyser– identifiserekritiske komponenter
Tiltak ifm oljeutskillere/oljebinge(seover)
Kont.
Kont.
-
Kont.
Kont.
- Overløp
sigevannsdam
2 3 6
AvskjæreOV fra tak omlastingsbygg (Lindum)
Revurderesannsynlighetetterførsteårs drift av nytt system,deretter:
Økekapasiteteni avløpssystemet(Tønsberg Kommune)
VurdereavskjæringOV i skråningmot NØ Evt. avskjærekjøreplassforanomlasting+
vekt
01.12.13 01.06.14 v/ behov v/behov v/behov Forurensningav
bekkelukking 2 3 6 Reparereskaderog gjøreregelmessige kamerakjøringer(TønsbergKommune)
01.12.13
Risikodiagram for risiko med tanke på miljøskade.
Grønn– Tiltak ikke nødvendig Gul – Tiltak skal vurderes Rød– Tiltak nødvendig
Sannsynlighet Konsekvens
1 Ufarlig
2 Farlig
3 Kritisk
4 Meget kritisk
5 Katastro
-falt 5 Sværtsannsynlig
4 Megetsannsynlig 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig
Risikovurdering utført juni 2013
Handlingsplan Lukt og utslipp til luft
Uønsket
hendelse/tilstand:
Sted:
Sann- synlig- het (S)
Konse- kvens
(K)
Samlet risiko
miljø SxK
Forslag til ytterligere risikoreduserendetiltak
Frist Utført Deponigassanlegg– kort
driftsstans(1-3 dager) 3 1 3 Ingen - -
Deponigassanlegg– middelslangdriftsstans (3-10dager)
2 2 4
Ingen - -
Deponigassanlegg– lengredriftsstans(mer enn10 dager)
2 3 6
Sjekkekomponentlisteog bestillingstid– vurderebestilling av deler
1/6-13 28/5-13
Deponigass- Utilstrekkelig gassoppsamling
2 3 6
Vurderefunksjonalitet transportledninger
Vurdereflere brønnervedbehov
1/10-13
Kont. Kont.
Gasslekkasjefra deponi
2 3 6
Opprettholdefokus og jevnlig oppfølging
Vurderebrønnerpåutsattesteder
Kont.
1/10-13
Kont.
Lukt fra omlastingshallen 2 2 4 Ingen - -
Lukt fra oljemasser
3 2 6 Vendesakte– vurderehyppighet
av vending
Kont. Kont.
Lukt fra hageavfall
2 3 6
Vendesakte– vurderehyppighet–
følgetemperatur– igangsette vanning
Kont. Kont.
Risikodiagram for risiko med tanke på miljøskade.
Sannsynlighet Konsekvens
1 Ufarlig
2 Farlig
3 Kritisk
4 Meget kritisk
5 Katastro
-falt 5 Sværtsannsynlig
4 Megetsannsynlig 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig
Grønn– Tiltak ikke nødvendig Gul – Tiltak skal vurderes Rød– Tiltak nødvendig
