Program for naturforvaltning Vassdragsforsk

Vassdragsforsk

HORTEN II. HELBY

VURDOERING AV FRILUFTSL I VS INTERESSER I FORB I NDELSE MED PLANLAGT VASSDRAGS- REGULERI NG I KLOVTVEITVASSDRAGET OG DELER AV YNNESDAL SVASSDRAGET I SOGN

OG

FJ ORDANE FYLKE

Rappo r t nr. 122

Os lo 1987

Pro g r am f o r nat urf o rvalt n ing

OMORGANI SERI NG AV KONTAKTUTVALGS SYSTEMET

Ku ltur- og vitenskapsdepartementet , M ilj@verndepartementet og O lje- og energidepartementet ha r inngått avta le om at Norges a ll- m ennv itenskapelige forskningsråd (NAVF ) skal videreføre kontaktut- va lgssystemets arbeid innen va ssdragssektoren . Dette arbeidet ska l nå styrkes og videreutvik les .

I denne forbindelse har NAVF opprettet "Program for naturforva ltn- ing ". Kontaktutva lgssystemets tid ligere sekretariat inngår i

d ette . Programmet ka lles VASSDRAGSFORSK .

Rapportserien fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Uni- versitetet i O slo videreføres nå av Vassdragsforsk . Rapportenes nummerering er fortlppende fra den tidligere serien .

Vassdragsforsk

P r o g r a m f o r n a t u r f o r v a l t n i n g Op p r e t t e t a v No r g e s a l l me n n - v i t e n s k a p l i g e f o r s k n i n g r a d

a d r . Un i v e r s i t e t e t i Os l o P o s t b o k s 1 0 3 7 , Bl i n d e r n 0 3 15 OS LO 3

t l f . 0 2 - 4 5 4 6 8 4

HORTEN ti . HELBY

VURDERING AV FRILUFTSLI VSINTERESSER I FORBINCELSE HED PLANLAGT VASSDRAGS- REGULERING^I KLOVTVEITVASSDRAGET^G DELER AV YNNESDALSVASSDRAGET I SOGN OG FJORDANE FYLKE

0SL0 198 7 RAPPORT 12 2

"Fr a h ave t i ve st - g ar r utene g je nnom

St øl sheim en , m en hel t he r ute i ve st l igg er et p arad i s - fo r d en fi skend e somm e rg je st som for d e n skilø pe nd e v inte rg je st - og d e t natur lig e sen trum e r Au stg ulhy tte n , m id t m ell om M a sfjord e n , ky stled en og Sog ne-

f jord en . N å se r d e t u t som om hytte n kan kom m e i d r ift ig jen , og d et vil væ re til g led e for en m engd e m enne ske r - kan sk je og - sa For Dem ! "

Berg e n T urlag s arbo k 19 5 2

FORORD

Utredningen er utført på oppdrag fra Bergenhalvøens Kommunale Kra ftselskap i forbindelse m ed deres planer om utbygging og regu - lering av K løv tv eitvassdraget og deler av Ynnesdalsvassdraget i Sogn og F jordane fylke .

M etoden som er benyttet i utredningen er utviklet ved M iljøvern- departem entet .

Utredningen er i sin helhet bekostet av konsesjonssøkeren , som og- så takkes for et godt samarbeid . Takk også til Jofred Takle ,

M ilj@vernavdelingen i Sogn og F jordane , for nyttige bidrag under rapportskrivingen .

Ragnhild Frilseth har tek stbehandlet rapporten .

O slo , november 1987

Hao-lo, W. Ml

Morten W ew er M elby

INNHOLD

1 . SAMMENDRAG ^{• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •} 1

2 . I NNL EDNI NG . . . . 3

3 . KLOVTV E I T - EN PRESENTASJ ON 5 3 . 1 . Ut b y g g i n g s - o g u n d e r s k e l s e s omr d e t . . . 5

3 . 2 . Ut b y g g i n g s p l a n e n e . . . 8

3 . 3 . Re g i o n a l s t a t u s o v e r s i k t 10 3 . 3 . 1 . De f i n i s j o n e r . . . . . 10

3 . 3 . 2 . Al t e r n a t i v e f r i l u f t s l i v s o mr å d e r i r e g i o n e n . . 1 1 3 . 3 . 3 . Va s s k r a f t u t b y g g i n g - r e g i o n a l s i t u a s j o n . . . 12

4 • METODE . . . 14

5 . REGI STRERI NGER . . . 19

5 . 1 . Da g e n s b r u k . . . 19

5 . 2 . Op p l e v e l s e s mu l i g h e t e r 2 4 5 . 3 . Eg n e t h e t 2 7 5 . 4 . Omr å d e t s r e g i o n a l e v e r d i f o r f r i l u f t s l i v e t 2 9 6 . VERDI VURDERI NG 3 2 7 . KONSEKV ENSANALY SE . . . . 3 3 7 . 1 . Op p d a l s @y r a - Fo s s h a u g e n - Kj e l l b j u s t l e n . . . 3 3 7 . 2 . Kl ¢ v t v e i t - Kl ¢ v t v e i t v a t n . . . 3 3 7 . 3 . Au s t g u l e n - Au s t g u l s t p l . . . 3 4 7 . 4 . Tr a n s d a l e n - Tr a n s d a l s va t n . . . 3 5 7 . 5 . St e i n s d a l e n - Au s t g u l v a t n 3 6 8 . KONKLUSJ ON . . . 3 8 9 . KOMPENSASJ ONSTI LTAK 3 9 10 . LI TTERATURLI STE . . . 40

VEDLEGG 1 - 5

- 1 -

1. SANMEN DRAG

I forbindelse m ed Bergenhalvøens Kommunale Kraftselskap sine

planer om regulering av K l@v tveit- og deler av Ynnesdalsvassdraget i Sogn og F jordane fylke , er Økoforsk bedt om foreta en utred - n ing av frilu ftslivsinteressene i området .

M etoden som er benyttet , er utviklet gjennom arbeidet m ed Verne- p lan III for vassdrag (NOU 1983 :45 ), Sam let Plan-pros jektet (St . m eld . nr . 63 1984-85 ) og Konsekvensanalyse-prosjektet (M iljv ern- departementet 1984 ) . In formasjonsgrunnlaget som utredn ingen

bygger

pa ,

er innhentet g jennom feltarbeid , bruk erundersk else , fagrapporter o g kontakt med kommunale og statlige forva ltningsmyn- digheter i om rådet .

Undersøkelesområdet er delt opp i fem delom råder . Opplevelses- mu ligheter , egnethet og dagens bruk er vurdert innenfor hver av disse . R egional verdi for friluftslivet er vurdert for under- søkelsesområdet som helhet . V erdivurderingen danner grunnlaget for en analyse av hvordan og i hvor stor grad friliuftslivet rammes av en eventuell utbygging .

m rd et utgj@r deler av et st@rre isolert utfartsomrd e av middels stor regiona l verd i . Om rådets regionale verd i er knyttet til sk i- ut fart på seinvinteren . Hov edtyngden av de tilreisende komm er fra L indås , Masfjorden og Gulen kommuner . Reduserte opplevelsesmu lig- heter og hindret ferdsel , v il gjøre om rådet m indre attraktivt i en regional sammenheng .

D e største konsekvensene for friluftslivet knytter seg til det samk j@rte magasinsystem et K l@vtveitvatn - Transda lsvatn . Fot- turer , skiturer , jaktturer , fisketurer og bæ rsanking er de vik- tigste aktivitetsform ene . Opplevelsesmulighetene er store og knyttet til det urørte landskapet hvor både K l¢vtveitvatn og

Transda lsvatn er markerte landskapselement . Reguleringen vil for- årsake sk jemm ende reguleringssoner , og legge hinder for ferdselen i om rd et . Isoppstuv ing og utrygge isforhold vil g jr e K l@vtveit- vatn og Transda lsvatn uegnet som sk iutfartsom råder . Det er få

- 2

-

hytter i om rådet . Disse er loka lisert til vannene , og bruks- v erdien v il reduseres betraktelig .

Tørrleggingen av elva fra A ustgulvatn vil få svært store negative konsekvenser for friluftslivet . Det er sr lig opplevelsesmulig- hetene som rammes . Sam spillet mellom natur- og ku lturelem enter er et markert trekk i om rådet . Det åpne da lføret med elva tydelig eksponert og som livgivende element i landskapet , vil b li sterkt skadelidende ved en eventuell tørrlegging . Stølshusene vest for L indebottsfjell utg jør v esentligste kulturelem ent innenfor dal-

fr et .

Austgulvatn kan betegnes som et senter for frilu ftsliv sbruken i undersøkelsesom rådet . I nordenden av vannet finnes flere vel- holdte st@lshus , og omr det om tales av flere i brukerundersk elsen som svært attraktivt . D en plan lagte reguleringen vil m ed føre

enkelte mindre , m en godt synlige inngrep omkring Austgulvatn . Forslagene til kompensasjonstiltak berører hele utbyggingsplanen . Likevel , den største nytteverd ien a v kompensasjonstiltakene vil være i om rådet øst for magasinsystem et K lv tveitvatn - Transdals- vatn . Prioriterte kompensasjonstiltak er følgende :

22 kV -lin ja fra Austgulen til Austgulvatn vest legges i gr@ ft

pum pehuset bygges i tre og males i n ytrale farger

pumpeledningen produseres i vedlikeholdsfritt materia le og graves ned

d et sikres en m instevannføring i elva fra Austgulvatn .

- 3

-

2. INNLEDNING

Friluftsliv er et relativt nytt fagfelt innenfor den generelle plan leggingen , og da spesie lt vassd ragsplan legging . Avg rensningen av fagområdet er im id lertid ikke lett og kan sk je på flere måter . Opplevelse , ferdighet , innsats , utstyr og område hvor aktiviteten utøves er viktige k riterier som har væ rt brukt for å skille mellom f .eks . frilu ftsliv , mos jon og idrett . Mens det viktigste for fri- lu ftsliv er naturopplevelse og rekreasjon , er mosjon karakterisert ved fysisk aktivitet , og idrett ved konkurransemomentet (Statis- tisk Sentralbyr 19 8 4 ) . D et som im id lertid er felles for alle tre aktivitetene , er at de hovedsakelig utøves i fritiden .

Innholdet i friluftslivsbegrepet endrer seg også over tid . Eksem - pelv is vil det som tidligere var ren næringsvirksomhet , jakt og fiske , idag ut ves som friluftslivsaktiviteter .

En mer presis definisjon av friluftsliv sbegrepet er forsøkt g jort i Langtidsprogrammet 19 7 4 - 7 7 (St . m eld . nr . 7 1 , 19 7 2 - 7 3 ) , 0g

senere benyttet i en rekke offentlige utredninger og m eld inger :

"Friluftsliv er opphold i frilu ft

i

fritiden med sikte på m iljØforandring og naturopplevelser "

I dette Langtid sprogrammet b le det også presentert en egen spe- sialanalyse for friluftsliv , hvor det overordnete mål for fri- lu ftslivspo litikken b le skissert slik :

" .... a lle må få like muligheter til A ut ve fri- luftsliv . Dette betyr a t eksisterende mu lig- heter må sikres for dem som utøver frilu ftsliv , at de som gnsker 4 ut ve mer friluftsliv kan f muligheter til det , og at en må dekke det behov som utviklingen vil m ed f@re " (s . 9 ).

I forbindelse m ed virkemiddelbruken står fØlgende :

"Bade lovgivning , o ffentlige bevilgninger , p lan - legging og informasjon må nyttes for A tilrette- legge forholdene for frilu ftslivet i om råder som har spesiell interesse for friluftslivet , slik som .... langs vassdrag og fjellområdene i hele

- 4 -

landet , d e store samm enhengende naturom rådene , m ind re områder m ed h@y kva litet ..." (s . 10 ).

I Stortingsmeld ing om vern av norsk natur (St . m eld . nr . 68 , 1980 - 8 1) heter det :

" ... en v iktig side av friluftslivet er natur- opp levelsen " (s . 50 ).

og videre

"Hov edformålet i frilu ftslivspolitikken vil fort- satt va re

a

skaffe alle grupper i befolkningen gode mu ligheter til utv e friluftsliv " (s . 50 ) .

I Stortingsm elding om friluftsliv (St . m eld . nr . 40 , 1986-87 ) står fplgende :

"Departem entet vil sæ rlig legge stor vekt på å stimulere ut-

@v inga av frilu ftsliv , b de for

a

betre tilh va for folke- grupper som i dag d riv lite frilu ftsliv , for A motverke faren for u lykk er og for A frem je ein ferd selsku ltur som ikk je

skader naturgrunnlaget eller primaernaringane . D epartementet vil i denne samanhengen sa rleg prioritere form er for fri- lu ftsliv som har stor helseverd i , frem jar naturforst ing og som m ange er i stand til å ta del i ."

M ed bakgrunn i disse politiske må lsettingene , er det behov for skaffe tilveie informasjon om friluftslivsarealer , friluftslivs- bruken i plansaker og area ld isponeringssaker .

D enne fagutredningen tar sikte

p

dekke de behov forva ltningen , de ber@rte parter og planlegger har til undersk elser av frilufts-

livsinteresser ved vannkraftreguleringer .

Fagutredningen bygger på de erfaringer som man fram til idag har h stet innen sektoren vassdrag /friluftsliv . D et arbeides for tiden m ed A v idereutv ik le m etode- og begrepsapparat innen konse- kven sana ly ser i friluftsliv .

I eget ved legg (5 ) vurderes utbyggingsa lternativ D , som er en ut- v idelse av c-alternativet som b lir behandlet i hovedrapporten .

- 5 -

3 . KLØVTVEI T - EN PRESENTASJON

1

Prosjektet om fatter inngrep i og langs K løv tveitva ssdraget samt to m ind re delfelt til Ynnesda lsvassdraget . Området ligger på fy lkes- grensa mellom G u len kommune i Sogn og Fjordane - , og Masfjorden kommune

i

Horda land fylke (Fig . 1) .

) ^"\j

, _I ^-

..i- c:::>

.,

3- -

. t:J

/

SOGN OG FJORDANE

»

,../ O

Kløvtveit

< Sognefjorden

J

c!l

{)

t,

Be r f e n

HORDALAND

_{• Ila,}

/,)ii

- )l _

Fig ur 1 . Undersøkelsesom rådet .

området ligger innenfor "Sogn og F jordanes ytre og m idtre fjord - strk ", i "V estlandets løv- og furu skogsregion " (N ordisk a minis- terrådet 1984 ) .

Karakteristisk for regionen og også undersøkelsesom rådet , er et kontrastrikt land skap med bratte fjellsider og store hpydefor- sk jeller . Markerte iseroderte botner og da lfører sk jærer seg ned i et rolig fjellplatå , 450 - 600 m o .h .. Vegetasjonsbildet domi- neres av b jørk m ed stedvis store innslag av furu på skrinnere partier . Over tregrensa dominerer heivegetasjonen

i

veksling med myr og myrdrag . Her finnes også partier m ed bart fjell . K lØv-

tveitvatn , Transdalsvatn , Austgulvatn og Botnavatn er store fjell- sjøer som dominerer landskapsbildet innenfor området . Idag er

- 6 -

undersøkelsesområdet uberørt av større tekniske inngrep .

Undersøkelsen omfatter utbyggingsområdet med tilliggende frilufts- livsarealer , og arealet omtales i fØlgende delområder :

1 - Oppdalsøyra - Fosshaugen - K jellbjustølen 2 - Kløvtveit - KlØvtveitvatn

3 - Austgulen - Austgulstølen 4 - Transdalen - Transdalsvatn 5 - Steinsdalen - Austgulvatn

Kartutsnittet er en forenklet skisse ned g r u n n l a g i k a r t p l a t e n e I 1 16 I a g I 1 1 7 l i f r M7 I [ - s e r i e n

- GRENS E F OR DELOMRÅDE

u n s ul e t

t a ) e

• 0

0

t a g.

b t U t' I

Q

r ¥ rt V

p p l y

2

. A

I OI IWC lJ

\

.

t;f'VIJIIC.U t

0

- lnuu,-{,) ,, .. / /

0

ve pi l nd

l lldt1 dt, J

. t?

$

N

i

0 2 3 Km

Figur 2 . Undersøkel sesom rldet inndelt i delom råder .

-- 7

-

Fig ur 3 . A u stg ul vatn m ed A u stg ul støl e n sett m ot sør .

Fig ur 4 . U t syn m o t ^{S V} fra sad elpun kte t m ellom Bo t n a v a t n og F u r e - d al e n .

- 8

-

E (jfr . Fig . 5 )

P lanene er hentet fra SP-rapp . nr . 2 6 8 ( 1 9 8 4 ) , samtaler m ed konse- s jon ssøker og fra øvrig in formasjonsmateriell laget i forbindelse m ed K lv tv eitutbyggingen (BKK , 1 9 8 6 ) .

I a lternativ C er det planer om A overfr e Transdalsvatn og Au st- gu lvatn til K lv tveitvatn . Kraftverket vil nytte fallet mellom K l@vtveitvatn og Austgulfjorden .

K løv tveit kraftverk er planlagt plassert ved A ustgulfjorden , ca .

0 , 5 km SV for garden K l¢vtveit . Det er uvisst hvorvidt stasjonen

legges i dagen eller i fjell . Falltap og produksjonsstørrelse vil ifølge SP-rapport 2 6 8 ( 1 9 8 4 ) resultere i en fordel for fjellalter- nativet . G eologiske forho ld og krav til overd ekning vil im id ler- tid innvirke på en sam let vurdering (Matre , pers . m edd .).

D et er planlagt en rørgate fra K lØvtveitvatn til stasjonen som vil

b li ca . 10 0 0 m lang , og delvis lagt i dagen - delvis i fjell

(M atre pers . m edd .).

For K lØvtv eitvatn ( 4 0 7 m o .h .) er det planlagt

a

regulere ca . 13 m . Heving 3 , 5 m til HRV k 4 10 , 5 0g senking 9 , 5 m til NRV k

3 9 7 , 5 . M idlere bruttofa llhpyde blir ca . 4 0 6 , 5 m . Utl@pet i nord

stenges m ed en betongdam , ca . 5 , 0 m hØy .

Tran sda lsvatn ( 3 9 9 m o .h .) v il bli overført til K lØvtv eitvatn ved h jelp av en tunnel . D isse vannene vil d ermed kommunisere og

fungere som ett system m ed felles vann stand sregu lering . Sam let n ed slag sfelt pkes fra 4 , 4 km til 7 , 7

m d.

Dette inneberer for T ran sda lsvatn en heving på 1 1 , 5 m til HRV k 4 10 , 5 og en senking på

1 , 5 m t il NRV k 3 9 7 , 5 . Utl@pet i s@r stenges av en ca . 1 3 m h@y

steinfy llingsdam . D en slake topografien i sør vil gi en lang d a rn, na r 150 m .

M orene t i l d am by ggin gen v i l b li tatt fra området omkring , helst under HRV . Tunnelen mellom Transdalsvatn og Klv tv eitvatn

sprenges fra transdalssida , og sprengmassen deponeres i magasinet (M atre , p ers . m edd .).

- 9 -

Kartutsnittet er en forenklet skisse med grunnlag i kartplatene 1116 l og 1117 II

fra M7II-serien ^{Ta ll e}

0 Bre

TEGNFORKLARING

REGULE RT VANN ANL EGGSV EG

0 0

0

Ta k l n at

======

• • • • T UNNEL / SJ AKT

at R RGAT E

-===-=

^{PEN KANALÅ}

- PUMPEL EDNI NG

f-+-E- RAFT L INJ EK DAM

KRAFTSTAS J ON

J l f vt ve i t

kust gu) en

0

f nges et

0

STORt FJ .

V Aust ; u I t .

•

o

7 ₀

us t gu) vet n Oppda l , y r i

t TLtfJ .

<...e,--' 0

fili da l s t ] e r n

sm rr) . }

< ? A

• "!" ^»

23r7 ^..

^{atC.V ,}

_z

y

,,

I

?

^{opha ugen}

0

Ve r k l a nd

1ncfeada J

Ynde s da l v a t ne

N

. t?

0

0 8

0 2 _{3 Km}

EKVIDISTANSE 6D M

Fig ur 5 . U tb ygg ing spl ane r - A lt . c .

- 10 -

Austgulvatn (384 m o .h .) er planlagt overført til KlØvtveitvatn . Overf ringen er tenkt utf@rt ved pumping gjennom pumpeledning til vannskillet mot KlØvtveitvatn , og i en åpen kanal fra dette vann- skillet og ned mot Klv tveitvatn . Pumpeh@yden blir omlag 40 m . Austgulvatn stenges i sør , og vannstanden holdes innenfor natur- lige vannstandsvariasjoner (ca . 0 ,5 m ). Nedslagsfeltet Økes fra 7 , 7 km? ti1 1 1 , 4 k ? .

Kraft til pumpa føres fram med en permanent 22 kV linje, men

trasevalget er ikke bestemt . I utredningen behandles et sannsyn- lig alternativ fra Austgulen via Vindskardtjern til Austgulvatn vest (Matre , pers . medd .).

Tunneldrifta mellom Transdalsvatn og Klv tveitvatn krever vegfram- fØring . D et foreligger to alternativ . Det ene alternativet er vegframføring fra Krossvoll via Fosshaugen og ned til Transdals- vatn nord . V idere langs vannet sørover til den planlagte stein- fyllingsdammen . Denne siste biten legges under HRV . Det andre alternativet er å legge veg fra Byrk jeland opp Transdalen til Transdalsvatn .

Det er ikke planlagt noen minstevannføring i elva fra KlØvtveit- vatn , Transdalsvatn eller Austgulvatn .

I

dette avsnittet gis en regional oversikt over alternative fri- luftslivsomr der og kra ftutbyggingssituasjonen i regionen .

N r et omrade har lo} al verdi , betyr det at brukerene har kort reiseavstand og at området kan nås i fritiden etter arbeidstid .

e ional verd ' betyr at omrd et kan brukes til helgeopphold og at reisetiden ikke er lenger enn at den kan aksepteres for minst en hel dags opphold . Når et område har s ' nal · og internasjo- nal verdi , betyr det at området er egnet for flere dagers opphold og at reisetiden er lang . Generelt kan en si at forutsetningen

- 1 1

-

for at et område skal ha nasjonal og /eller internas jona l inte- resse , er at områdets opplev elsesmu ligheter , egnethet eller even- tuell bruk er særlig stor (Toftdahl 1986 ) .

R egionen er definert som "ytre del av Nord-Hordaland og til- støtende om råder i Sogn og F jordane " (v iak ^{A / S ,} 1974 ).

S OGN OG . F J ORDANE IJ

EE

EEa -

8 °t,.

3 r7

ROMARHEI M - ANDV I K

VERKLAND - KJ ELLSBJ U

.° ⁿ

MA SFJ ORDFJ EL LA HORDAL AND

Fig u r 6 . A l te rna tive fr ilu ft sl iv som råd er i reg ionen . NB ! Un d e r - s k e l s e s o mr a d e t e r e n d e l av Ve r k l a n d - Kj e l l s b j u !

oma heim - ndvik er et sammenhengende fjellområde av regional verdi , avgrenset av Masfjorden i nord , Rom arheim sdalen

i

øst ,

Osterfjorden i sør og Austfjorden i vest . Om rådet ligger i Lindå s og Masfjorden kommuner (Fig . 6 ) . En variert topografi m ed mange vann og elver , g jør det til et svært interessant turområde . Ferd- selen fø lger i hovedsak de mange dalførene . Sommerstid er det lettest å ta seg inn i området fra Aurdal eller fra Stussda l . V eiene er ikke brøytet vinterstid , m en Stussdalen er likevel den

- 12 -

mest brukte innfartsvei vinterstid (Viak A /S , 1974 ).

as £ ' eller Ytre St lsheimen som området også kalles , om- fatter deler av Gulen , Hpyanger og Masfjorden kommuner . Grensene fplger Romarheimsdalen/Haugsdalen til Masfjorden , videre over

Kringla til Instefjord og østover til Ikjefjord (Fig . 6}. Området som har regional verdi , er kjennetegnet av mange vann og elver i et oppdelt fjellmassiv . De st@rste dalf rene er Haugsdalen , Fagerdalen , Storda len og Oppedalene . De sterkeste friluftslivs- interessene innenfor området knytter seg idag til Dyrkollbotn , Haugsdalen og Stordalsområdet . De østlige delene har flere inn- fallsporter til St¢1sheimen (Viak A /S , 1974 ).

Hordaland representerer 13 % av landets samlede vannkraftpotensi- a le . 60% av fylkets potensial er utbygget/under utbygging , mens 2 7 % er varig verna . Ett prosjekt er unntatt fra Samlet Plan . Sogn og F jordane representerer 12% av landets samlede vannkraft- potensiale . V el 50% av fylkets potensiale er utb gget/under ut- bygging , mens 12% er varig verna . Flere prosjekter , bl .a . Bre- heim en er holdt utenfor Samlet Plan .

Status blant vassdrag som ligger ne r tilknyttet undersk elsesom- rådet , er illustrert i tabell 1 .

T a bell 1 . St at u s fo r v a s sd r ag som l igg er i næ r til knytning til u nd er sø kel se som r åd e t (St . m eld . nr . 53 , 1986-87 ).

V a ssd rag GW h /ar Sta tu s p r . 1 . 1 . 1 9 8 4

E ike fe te lv i V ar ig verna , Ve rne plan I I H aug sd al se lv a 6 7 3 . 1 Reg uler t

Kløvtv eitv a ssd rage t ,

A l t . A , B , C , D 4 1 . 0 Kateg o ri I Sam le t Plan M a tree lv a 6 7 3 . 8 Regulert

N . Kv i n g e e l v 9 . 0 Reg ule rt

Y nne sd al sv a ssd rage t V ar ig ve rna , V e rnepl an I I I

- 1 3 -

Figur ^{7 .}

sørenden a v Au s t gu l v a t n mo t sør .

F i g u r

a.

Au s t g u l va t n .

Fra vestsida mot NØ -

- 14 --

4 . METODE

Formålet m ed utredningen er beskrive de konsekvensene frilu fts- livet blir påført ved en eventuell vasskraftutbygging .

M etoden som er benyttet (Toftdahl 1986 ), er utvik let g jennom

arbeidet m ed V erneplan III for vassdrag (NOU 1983 :45 ), Stortings- m eld ing nr . 63 om Sam let Plan (1984-85 ) og g jennom K -prosjektet

(M iljv erndepartementet 1984 ).

I det fØlgende gjennom gås m etoden trinn for trinn slik at leseren lettere ska l kunne vurdere innholdet i d en videre behandlingen . 1 - Oppdeling av analy seom rådet (jfr . kap . 3 .1 .)

En enhetlig verdivurdering av et større område vil ikke alltid be- lyse de lokale forsk jellene som finnes . Det kan derfor være hen- siktsm essig dele analyseområdet inn i m indre delområder .

2 - "Friluftsliv " - definisjon

Friluftslivsaktivitetene danner grunn laget for en oppdeling i : - tradis jonelt frilu ftsliv

- m oderne friluftsliv

- andre utendr saktiviteter

Tradis 'onelt friluftsliv om fatter aktiviteter som innebærer en forsiktig bruk av naturen , og aktiviteter som forutsetter liten grad av tilrettelegging og tekniske inngrep . For slike aktivi- teter vil naturopplevelsen stå sentra lt .

Fotturer , skiturer , rideturer , bading , padling , jakt- og fisk e- turer v il for eksempel tilh re gruppen tradisjonelt friluftsliv . Moderne frilu ftsliv om fatter aktiviteter som innebæ rer en m er intensiv utnyttelse av naturen , og aktiviteter som forutsetter st rre grad av tilrettelegging og tekniske inngrep . M ulighetene for naturopplevelse blir im id lertid redusert pga . inngrep ved til- retteleggingen .

- 15

-

Jogging (pA vei), trening

ⁱ

lysly pe, sykling , elvepadling , wind- surfing , hanggliding og slalm kj@ring er eksempler pa aktiviteter som vil tilhøre gruppen moderne friluftsliv .

ndre utend rsaktivitete omfatter aktiviteter som forutsetter stor grad av tilrettelegging og innebærer en intensiv utnyttelse av naturen . Kategorien omfatter også aktiviteter som forutsetter bruk av motoriserte hjelpemidler .

Som eksempler kan nevnes hytteliv , rasting ved vei , motorbåtturer, m .v .. Sider ved reiseliv og turisme faller inn under denne kate-

gorien .

Utredningen skal på dette grunnlaget gi en separat verdi- og kon- sekvensvurdering for den eller de kategoriene friluftsliv som er aktuelle innenfor området .

Moderne friluftsliv og andre utendørsaktiviteter omtales ikke

ⁱ

denne utredningen .

3 -

verdim4l

Hvert delområde skal vurderes mht .:

- O

levelsesmuli heter - egnethgt

- gagens bruk O levelses u ·

^e

r

Herunder redegjøres for alle de komponenter i området som kan tenkes ha betydning for de som ferdes der ; fugleliv , kultur- minner , dyreliv , vegetasjon , geologi m .m ..

Opplevelsesmulighetene registreres ved å studere andre fag- rapporter fra området .

Et

naturområde vil, foruten a gi muligheter for fysisk utfoldelse ,

også

gi

utøveren naturopplevelser. Slike opplevelser vil være

individuelle , knyttet til den enkeltes interesser , ønsker

^{o g}

be-

hov , men er som oftest knyttet til en kvalitet i natur-

^eller

kul-

-- 16

-

turlandskapet . Disse opplevelsene vil ha betydning for trivsel, velvære og utbyttet av turen .

Egnethet

Områdets egnethet for ulike friluftslivsaktiviteter gir en over- sikt over aktiviteter som utøves idag , samt områdets potensielle verdi for ulike aktiviteter .

Egnetheten registreres gjennom feltobservasjoner og intervjuer . Dagens bruk

Herunder skal redegj@res for ferdsel og bruk idag .

Dagens bruk registreres gjennom samtaler med lokalkjente folk og brukere/brukergrupper forøvrig . Det vurderes for hvert enkelt prosjekt hvorvidt en intervjuunderspkelse er npdvendig . For

mindre utbyggingssaker ansees det A vaer e tilstrekkelig med feltob- servasjoner og samtaler med brukere og lokale k jentfolk .

4 - Områdets regionale betydning for friluftslivet

Herunder skal gis en grov oversikt over eventuelle alternative friluftslivsområder og urørte turområder i regionen .

Den regionale oversikten innbefatter en oversikt over verneplan- status, regulerte vassdrag og alternative turområder skissert i plandokumenter . Det er nødvendig med kjennskap til planer , og kontakt med planleggere på ulike forvaltningsnivåer .

5 - Verdivurdering

Et samlet kriterieoppsett for evaluering av verdi er utarbeidet av

en egen faggruppe for naturvern og friluftsliv til bruk i Samlet

Plan (Vedlegg 1). Dette oppsettet inngår

i vår metode, og gir oss

muligheten til verdivurdere hvert delomrd e etter ulike katego-

rier friluftsliv med utgangspukt

i

verdikriterieoppsettet og for-

delt etter de tre verdimålene .

- 17 -

For hvert verd imå l er det satt opp en firedelt ska la for verd ivur- deringen (V ed legg 2 ) . Summen av de enkelte verdivurderingene for opplevelse , egnethet og dagens bruk skal munne ut i en tota lvur- dering av delområdets verdi for friluftslivet . Områdets regionale betydning trekkes inn i tillegg til de tre hovedpa rameterene fo r en opp-/ned justering av helhetsinntrykket .

6 - Kons e kv e ns ana l y s e

Konsekvensanalysen tar utgangspunkt i de forannevnte verdivur- deringene , samt de planlagte inngrepene i området . Konsekvens- graden begrunnes i et kriterieoppsett for evau lering av konsekvens

(Vedlegg 3 ). Dette kriterieoppsettet ble utvik let til bruk

i

Sam let Plan av en egen faggruppe for naturvern og friluftsliv . På dette grunnlaget gis et tallmessig uttrykk for inngrepenes ko n- sekvenser for frilu ftslivet innenfor hvert delområde , fordelt på verd imå l og kategori frilu ftsliv .

7 - Kompe ns a s j ons t i l t ak

På bakgrunn av konfliktvurderingen gis forslag til kompensa sjons- tiltak . Det er ikke g jort prioriteringer blant forslagene til kompensasjonstiltakene , som er listet opp i tilfeldig rekkef lge .

- 18 -

Fig ur 9 . Bre kke st øl e n in ner st i Fured alen .

F ig u r 1 0 . Dale lva .

- 19

-

5 . REGI S TRER INGER

Dagens bruk innenfor undersøkelsesområdet er registrert g jennom brukerunderspkelsen (v edlegg A) . 85 sp rresk jemaer ble sendt ut blant lokalbefolkningen . 13 sk jemaer var spesielt rettet mot eierne av hytter/stølshus innenfor området . Etter purring mottok vi totalt 34 svar , hvor hytteeierne var i k lart flerta ll .

Fordi utvalget var svært lite , og svarprosenten såvidt lav , vil ikke bruk erundersøkelsen kunne tjene som m ål for variasjon i bruken innenfor undersøkelsesom rådet . Dagens bruk beskrives for området som helhet , og ikke fordelt på de enkelte delområder slik m etodebeskrivelsen (Kap . 4 ) sk isserer .

I det fplgende beskrives verdim let gagens bruk for omrd et som helhet , etterfulgt av en beskrivelse av verdimålene o le elses- muligh eten og egn ethet fordelt

pa

de fem delom r dene . Avslutn ings- vis kommenteres områdets e ionale et d i for friluftslivet .

IfØlge ku lturstyrets sektoruttalelse til Generalplanen for Gulen kommune datert 13 .02 .86 , er det ca . 400 hytter og fritidshu s

i

kommunen . Spredt hyttebebyggelse dom inerer , m en bl .a . i Austgulen og i Ynnesdal finnes større hyttekonsentra sjoner (Gulen kommune

1986 ).

Det er fa hytter eller st@lshus innenfor selve unders@kelsesom - rådet , men både ved Austgulvatn og i Steinsdalen ligger det sam- linger på 5- 10 hus . Disse stølshusene er velholdte og brukes som fritidsboliger idag (Fig . 11) .

områdets bruk er stort sett av lokal karakter , bortsett fra i en kort periode på seinvinteren . Undersøk elsesom rådet er det vest- ligste om rådet med brukbare forhold for skiutfart i regionen , og bosatte i Lindås , Austrheim , M asfjorden , Gulen og sørlige deler av Hpyanger kommune bes@ker omradet ved pAsketider . Ogs bosatte i Bergen nytter området til helgeutfart vinterstid ^{{W Øien} 1980 ) .

- 2 0 -

Kartutsn;ttet er en forenklet skisse med grunnlag ; kartplatene 1116 I og 1117 II f r M7II-serien

Takle

0 ^{l z}

·TEGNFORKLARING

D 0

0

Tak1evat

-

VIKTIGSTE STINETT/LØYPENETT SAMLING AVHYTTER/FRITIDSHUS

Aust vule n

Enge s et

0

JtU vt v, it

0

STORIFJ .

V

us u t .

flnnevu n

D

k LSfl.

8

.u... cs

0

VITLEFJ . t?

us t g u?va t n

0

=

0

a G& v at

i!...,

.. 5

..

.,.

•

0

0

U U I REØFJ .ri Vu U and

Id e»d, 1

N

. t?

0

0 6

0 2 3 Km

EKVIDISTAHSE 60 M

Figur 11 . Sam ling er av hytter /fritid sh us sam t viktig ste ski- og løypenett innen or und ersøkel se som råd et .

- 21 -

Sp rsmal 15 i brukerundersk elsen (Vedlegg 4) ber brukeren oppgi hvor innenfor undersøkelsesområdet han/hun driver friluftsliv . Svarene fordelte seg som illustrert i figur 12 . Lokalitetene i figuren er konstruert utifra svarene for å kunne vurdere bruken av deler av undersøkelsesområdet opp mot hverandre . Disse lokali- tetene ma ikke forveksles med de delomradene som underspkelsesom- rådet allerede er delt opp

i .

LOKALITET

ⁿ

PROSENT SVAR

0

so

100

Austgulstølen og omegn I

I

Kløvtveitvatn og omegn 7 Flatefjell-Øksefjellet

5

Furedal-Steinsdal

3

Trans dalen

3

Hele området

I

F i g u r 1 2 . S v a r f o r d e l i n g p a s pm . 1 5 i b r u k e r u n d e r s ø k e l s e n : Hv o r i o mr å d e t d r i v e r d u / d e r e f r i l u f t s l i v ? S v a r p r o s e n t : 4 0 . NB ! Di s s e l o k a l i t e t e n e ma i k k e f o r v e k s l e s me d d e l o m- r a d e n e i u n d e r s k e l s e n . n = a n t a l l s v a r .

"Austgulen og omegn " trer fram som den mest brukte lokaliteten innenfor undersøkelsesområdet . Karakteristisk for området er sam- lingen av gamle velholdte st@lshus beliggende i nordenden av Aust- gulvatn . Det gjpres oppmerksom pa at det var en overvekt av

hytteeiere blant respondentene i brukerundersøkelsen , og svarfor- delingen kan være noe preget av dette forholdet .

Det ligger 2 hytter innenfor "Klv tveit og omegn ". Lokaliteten kan betraktes som attraktiv innenfor undersøkelsesområdet . Akti- viteter som omtales innenfor denne lokaliteten er fotturer, ski- turer , bading og fisketurer .

"Flatefjell-Øksefjellet" er også en lokalitet som blir omtalt av

respondentene

i

brukerundersøkelsen . Lokaliteten er en del av det

- 2 2 -

sammenhengende fjellplatået som omkranser vannene i omradet . Tra- seen Verkland-K jellsb ju passerer b de Flatefjell og k sefjellet . D enne traseen er omta lt som mye brukt sommer som vinter (SP-rapp . nr . 2 6 8 , 19 8 4 ) .

Figur 13 illustrer svarfordelingen på spørsmål 13 i brukerunder- sk elsen . Brukeren ble bedt om oppgi hvilke aktiviteter han/hun ut ver innenfor unders@kelsesomr det .

AKTIVITET Fotturer Skiturer Bærsanking Fiske

Jakt Bading Padling Andre

n

PROSENT SVAR

0 50 10 0

24 20

I 7 I6

15 9 2 I

Fig ur 13 . Sv ar fo rd el ing p å spm . 13 i bru keru nd er sø kel sen (Vedlegg 4 ) : Hv i lke a kt ivite te r d r ive r d u /d e re i om råd e t (und e r - s k e l s e s o mr a d e t ) ? Sv arpro sent : 4 0 . n = a n t a l l s v a r .

Fotturer er den m est utbredte aktivitetsform , men også skiturer , bærsanking , fisketurer og jaktturer er viktige aktiviteter .

D et er sparsomt med tilrettelegging for friluftslivet i området , noe som avspeiles i aktivitetsformene . Bare aktiviteter som inne- bærer en forsiktig bruk av naturen (tradisjonelt friluftsliv ) ble nevnt i denne brukerunderspkelsen .

Registreringene av aktivitetsformer gjelder hele undersk elsesom- rådet under ett , og skiller ikke mellom sommer- og vinteraktivi- teter . Brukeren ble ikke bedt om presisere i hvor stor grad ak- tiviteten ut ves .

- 2 3

-

Et a n n e t s p r s m l i b r u k e r u n d e r s p k e l s e n ( 14 ) b e r d e r i mo t b r uk e r e n s k i l l e me l l om s omme r - o g v i n t e r a k t i v i t e t , o g k u n n o t e r e v i k t i g s t e a k t i v i t e t s f o r m s omme r s o m v i n t e r .

He r p e k e r f o t t u r e r o g s k i t u r e r s e g u t s o m d e d e s i d e r t v i k t i g s t e a k t i v i t e t s f o r me n e h e n h o l d s v i s s omme r o g v i n t e r . J a k t u t v e s t i l e n v i s s g r a d h e l e j a k t s e s o n g e n , me n s f i s k e o g b e r p l u k k i n g e r a k t i - v i t e t e r k n y t t e t t i l s ommer s e s o n g e n .

PA s p r s m l om h v i l k e n v e r d i d e t h a r f o r b r u k e r e n

a

k u n n e d r i v e u l i k e f r i l u f t s l i v s a k t i v i t e t e r i omr d e t , v a r s v a r e t f l g e n d e

( Ta b e l l 2 ) .

T a b e l l 2 . S v a r f o r d e l i n g p s p m . 1 9 i b r u k e r u n d e r s @k e l s e n ( Ve d l e g g 4 ) : Hv i l k e n v e r d i me n e r d u / d e r e d e t h a r f o r d e g / d e r e

a

d r i v e u l i k e f r i l u f t s l i v s a k t i v i t e t e r i o mr å d e t ? S v a r p r o s e n t : 4 0 .

FRILUFTSLIVSVERDI

AKTIVITET ^{Svært stor Stor} Middels stor Liten

Fotturer

^{8 6}

9

I

Skiturer

^{8 3}

5

⁰

Fiske 7

3

5

⁰

Bading

^{6 I I I}

Jakt

^{5 5 7}

2

Bærsanking

^{4 3}

7

I

Padling 2

0 0

2

Fo t t u r e r , s k i t u r e r , f i s k e t u r e r o g b a r s a nk i n g e r a v s t r s t v e r d i f o r b r u k e r e n a v d e t t e omr å d e t . Mu l i g h e t e n f o r j a k t t u r e r o g bær - p l u k k i n g e r o g s å a v e n v i s s v e r d i f o r b r u k e r e n .

De t e r mi d d e l s s t o r b r u k a v omr å de t t i l t r a d i s j o n e l t f r i l u f t s l i v . Br u k e n e r i h o v e d s a k l o k a l , me n og s å r e g i o n a l i d e l e r a v å r e t .

- 2 4

-

O dals ra - Fosshau en - K 'ellb 'u st len

Gardsdrift med gardstun , innmark , frod ige beiter , nydyrking og tilplanting utg jør kulturlandskapet som er karak teristisk for de vestlige deler av dette d elområdet . Det åpne landskapsrommet og de regelmessige form ene gir ro til landskapet .

M ot øst åpner terrenget seg ennå mer , m en fortsatt sk imtes havet og sk jaerg den i NV . Kombinasjonen av kyst , fjord og fjell gir om - råd et store o levelsesmuli heter .

K l vtv eit - K l vtveitvatn

I d ette om rådet er det særlig landskapet hvor K løvtveitvatn er det dom inerende element , som gir opplevelsesmu ligheter . Et innslag av kulturm inner vil også bidra til opplevelsesmulighetene .

K lØvtveitvatn er den vestlig ste uregulerte fjellsjø av noen særlig størrelse her i landet (SP-rapp . nr . 268 , 1984 ). Terrenget om - kring er småkupert , og gir en spennende uregelmessig strand lin je m ed viker og ho lm er .

Landskapet kan karakteriseres som tilnæ rmet urørt . Ei lita hytte ca . 100 m pst av utlp et i nord , ligger pd gammel st lsgrunn og tilh@rer garden K lv tv eit .

Bel¢nningen for

n

K l@vtveitvatn etter en bratt og strev som

k latretur opp fra Austgulfjorden , er vannflaten som brer seg ut og åpner for et vidt utsyn . Turgåeren står på et mark ert terrengs- k ille , og kan endelig rette ryggen .

V ed utlp et av K l¢vtveitvatn finnes rester etter en gamm el demning og ei lita steinbu som var i bruk d en gang det fantes kvern på KlØvtveit (Brattset , 1986 ). N ede v ed garden K lØvtveit finnes rester etter et gammelt steinfj¢s . Disse innslagene er lett syn- lige fra stien som snor seg oppover skaret .

M idtveis oppe i skaret går stien g jennom en frodig velutvik let

- 2 5

-

bregne-b jørkeskog som er om talt i flere utredninger (Bakk evik , 1987 , SP-rapp . nr . 268 , 1984 ) .

Området har s ært sto e o levelsesmuli hete . ust ule ust u lst len

Opplevelsesmulighetene er knyttet til de store landskapsvaria- sjonene . Terrenget skråner bratt fra Austgulen opp mot fjellpla - tået , fØr det fa ller rolig ned mot Austgulstølen i nordenden av Au stgulvatn . Oppgangen fra Austgulen til Austgu lstØlen går gjenn- om u lendt bratt terreng fpr det p ner seg mot spr og Austgulvatn . Kulturelem entet er im id lertid m ed

p

A pke opplevelsesmu lig-

hetene . Flere velholdte st lshus ved Austgulst len forteller om tidligere tiders bruk . En antar at dette stølsom rådet kan bygge på en eld re tradis jon , og mulig funn av en "gropastein " kan stamme fra bronsealder/jernalder (Brattset , 1986 ).

Brukerundersøkelsen ber brukerne begrunne hvorfor han /hun peker ut et område som spesielt fint/attraktivt . Noen av begrunnelsene som g jaldt "Austgulst len og omegn " er fplgende :

"Det er eit veld ig fint terreng å gå i , veld ig fin natur og jaktterreng ."

"Området er det eg vil ka lle naturperle ."

"Ur@rt natur - fredeleg ."

om Vardefjell sies :

"Utsyn til havet og sk jærgarden i vest . I pst glitrar isbre- dar . R ett under ligg Austgulvatn som ei perle ."

området har ore 1 elsesmu li heter . Trans a e - T nsd 1 va n

Opplevelsesmulighetene i dette området er sæ rlig knyttet til preget av urørt natur .

Skogen står tett i Transda len . Dalføret er trangt , og elva renner

- 2 6 -

for det meste sk ju lt av vegetas jonen . Det er begrenset utsyn fra da lføret , og oppmerksomheten knyttes til omgivelsene langs stien oppover Transda len . En gammel tufte passeres midtveit til Trans- da lsvatn . Omr det byr på små landskapsvaria sjoner .

V ed Transda lsvatn åpner terrenget seg . Vannflaten er dom inerende og terrenget omkring er trebart og regelmessig i form ene .

Om radet har m iddels store opplevelsesmuligheter . Steinsda len - Austqulvatn

I delom rådet er opplevelsesmu lighetene sæ rlig knyttet til Austgul- vatn og elva som renner videre nedover Steinsda len .

A ustgulvatn er k jennetegnet av en uregelmessig strand linje , be- stå ende av mange landtunger og m indre sund . I nord er vannet i ferd m ed A gro igjen . Frodig vannvegetasjon dekker store partier i dette gruntvannsba ssenget som er en av få brukbare loka liteter for vadefugl og ender innenfor regionen (HAland & M jeld stad , 1987 ). Terrenget omkring vannet er hovedsak lig tett skogkledt , m ed innslag av karakteristiske bakkemyrer , særlig i vest (Bakke- v ik , 1987 ) .

I tilknytning til Austgulvatn finnes flere gamle st lshus . De fleste er velholdte og brukes som fritidshus idag . Stplsdriften opph rte i årene etter annen verdenskrig . D en sæ rpregete turist- hytta ved Austgulvatn ble bygget omkring 1935 (Takle , pers .

m edd .). Dette to-etasjers hu set er i ferd med forfa lle , m en v il også i lang tid framover fortelle om en innsats for los jering / bevertning av reisende i fjellet .

Elva som renner fra Austgulvatn og ned Steinsda len er et godt syn- lig og livgivende elem ent i landskapsbildet . Det 4pne dalfpret og elva s veksling med hpler , loner , fosser og m indre stryk g jr elva til et sæ rlig viktig bidrag til opplevelsesmulighetene i om rådet . Sæ rlig er elvas lØP forbi de velholdte st¢lsbygningen e i Steins- da len e t bilde på samspillet m ellom kultur- og naturelementer i landskapet .

Delområdet har svært store opplevelsesmu ligheter .

- 27 -

O dals ra - Fo sshau en - K 'ellb 'u st le

V egen fra Oppdalsy ra til K jellsbju er en viktig adkom stmu lighet til fjellom rådet . Det er im id lertid begrensede parkeringsmu lig-- heter i området (SP-rapp . nr . 268 , 1984 ).

Flere traseer fprer til fjells , og terrenget er stort sett lett- gått . Et unntak er inngangen til dalf ret Krossvoll - Fosshaugen , hvor tett granplanting gjbr det vanskelig

a

komm e fram . Områd et er som regel snødekket fra jul til over påske (SP-rapp . nr . 268 ,

1984 ) . Aktiv iteter som fotturer , sk iturer , jaktturer og ba rsank- ing gis gode muligheter innenfor delområdet .

Området er godt egnet for tradisjonelt friluftsliv idag . K l vtveit - K l vtveitvatn

Stien fra Austgulfjorden ved KlØvtveit og opp til K løvtveitvatn er tydelig , lettgatt 0g med jevn stigning . Denne er blant de

raskeste adkomstene til fjellet . For det m este fplger den bjprke- skogen , og utsynet er derfor begrenset .

Rundt K lv tveitvatn er det viktig holde god hpyde til vannet for å unngå b jørkeskogen der terrenget er tungt farbart . V interstid er isen trygg for skigåing til over påske .

Selve vannet er godt egnet for fisk eturer (garn , isfiske ), men be- standen av ørret er idag svæ rt liten på grunn av den lave pH i vannet (Eidnes , 1987 ).

Området er sva rt odt e net til tradisjonelt frilu ftsliv . Fot- turer , skiturer , jaktturer , fisketurer , bading , bær og soppsanking v il være de v iktigste aktivitetsform ene i dette området .

Aus ulv t ust 1 t en

Det g r en tydelig sti fra Austgulen til Austgu lstplen. Denne gAr i svært bratt og u lendt terreng opp til Vindska ret . Herfra og ned til Austgulst len er terrenget mer lettgått , og om givelsene er roligere .

- 28 -

Storefjell - SAta - Vardefjell inng r i fjellplat et som utgjr et sammenhengende lettg tt terreng . Dette er et område hvor ferd- selen kan skje uavhengig av stier/lpypetraseer , noe som vil for- sterke fplelsen av

a

^{bevege seg} i ur@rt natur .

Om rådet er godt egnet for tradisjonelt friluftsliv , og spesielt innenfor aktivitetene , fotturer , skiturer , jaktturer og bærsank- ing .

ransdalen - ransdalsvatn

Stien fra Byrk jeland til Transdalsvatn er tydelig , forholdsvis lettgt t og skråner jevnt .

Muligheter for utsett av fisk i Transdalsvatn kan gjøre dette om- rådet mer attraktivt i framtida . Transdalsvatn antas vaere

fisketom t idag (Eidnes 1987 , SP-rapp . nr . 268 , 1987 ) .

Om rådet som helhet er middels odt e net til tradisjonelt fri- lu ftsliv idag . Aktiviteter som kan nevnes er fotturer , skiturer , jaktturer , fisketurer , bading og bærsanking .

Steinsdalen - Aust ulvatn

Stien fra Rophaugen til Austgulvatn er forholdsvis tydelig , lett- gått , men med en del blaute myrer underveis . Terrenget er åpent og oversiktlig , og skråner slakt oppover mot Austgulvatn . De bratte da lsidene kanaliserer ferdselen mot Austgulvatn til bunnen av Steinsdalen . Ved Austgulvatn Apner terrenget for flere valg- muligheter . Herfra er det enkel adkomst til fjellet både i nord , øst og vest . Austgulst len er utgangspunkt for turer i flere retninger (Takle , pers . medd .).

Under forutsetning av at ørretbestanden gis levelige oppvekstvil- kAr og/eller at fisk settes ut vil elva være svært attraktiv for sportsfiskere . Elva lokker også med gode bademuligheter .

Austgulvatn gir rike muligheter for bading , garn- , stang- og 1s- fiske .

Området er vært odt et for tradisjonelt friluftsliv idag , men

- 2 9

-

dette er under forutsetning av at fiskemulighetene bedres/iva re- tas .

Unders@k elsesom radet ligger sentralt i et stprre sammenhengende turområde , avgrenset av Sognefjorden , Tak leda len og Austgu lfjorden i nord , R 57 langs Eidsfjorden fra Livresundet til Steine i vest, videre av Rv 57 og Rv 376 i spr , og i s t av veien gjennom Ynn es- da len til Brekke .

D et største inngrepet innenfor turområdet er reguleringen av Tak- levatn i NØ . Endel gardsveier sk jæ rer seg innover i de vestlige delene av området . De vestlige delene er også berørt av det regionale kra ftlin jenettet .

Tid ligere , fram mot 1950 -tallet , var dette turom rådet en naturlig del av en større enhet som strakte seg østover og innbefattet bl .a . Masfjordfjella ^{o g} St lsheimen . Bergen Turlag disponerte turisthytta ved Austgulvatn , og opprettholdt et tur- og 1¢ypenett som forbandt stølsheim en med dette området . Denne forbindelsen er senere brutt av Matre-utbyggingen , og av riksv ei 14 gjenn om

F jordsdalen (Takle , pers . m edd .).

Om rådet må idag sees på som en isolert enhet , men samtid ig ett av de største sammenhengende turom rådene innenfor regionen (Takle , pers . medd .) .

P grunn av de stabile sn@forholdene fram til over p ske, fAr om- rådet en v iss regional verdi . Verk landshpgda mellom V erkland og Brekke er et mye brukt utfartssted påskehelga , og hovedtyngden av de tilreisende komm er fra Lind s (M ongstad ), Masfjorden og Gulen kommuner .

For@vrig er omrAdet lite brukt i regional samm enheng . Det er stort sett loka lbefo lkn ingen som bruk er om rådet , og dagsturer eller helgeutfart inn til hytta /fritid shuset er den vik tigste

bruksformen . For loka le brukere finnes ikke and re alternative om - råder for dagsturer (Takle , pers . m edd .).

- 30 -

Selv om den regionale bruken er konsentrert Øst for Verklands- hØgda og sjelden berører områder så langt vest som Austgulvatn

(SP-rapp . nr . 268 , 1984 ), mA undersøkelsesområdet sies å ha m 'ddels sto regional betydning for friluftslivet .

- 3 1 -

F ig u r 1 .

K lø vt vei tv atn m o t no rd .

Figu r 15 .

st ø l sh us i Stei n sd al en .

- 32

-

6 . VERDIVURDER ING

Kapittel 5 var en registrering og en vurdering av om rådets verdi for tradisjonelt friluftsliv . Verdivurderingen tok utgangspunkt i de tre v erdimålene ; opplev elsesmuligheter , egnethet , dagens bruk . Her f lger en sam let presentas jon av de evalueringer som er gjort , og en vurdering av hvert delområdes sam lede verdi for frilufts- livet m ed henvisning til det verdikriterieoppsettet (Vedlegg 1) som er beskrevet under kap . 4 (Tab . 3 ) .

T a b e l l 3 . Ve r d i v u r d e r i n g a v d e l omr å d e n e f o r t r a d i s j o n e l t f r i - l u f t s l i v me d u t g a n g s p u n k t i v e r d i k r i t e r i e o p p s e t t e t ( Ve d l e g g 1 ) o g f o r d e l t e t t e r v e r d i må l e n e .

V E R O I M A L

DELOMRÅDE OPPL. MULIGHETER EGNETHET DAGENS BRUK REGIONAL VERDI SUM VERDI

1 ^{X X X )( )( )( X X X X X X}

2 ^{X X X X X X X X X X X X X X X}

3 )( X X )( )( )( X X X X XxX

4 X X X X XxX X X X X

5 )( X X X ^{)( )(} X X X X Xx X X X X

- 33

-

7. KONSEKVENS ANALYSE

På bakgrunn av verdivurderingene (kap . 6 ) og utbyggingsplanene (Pkt . 3 .2 ), presenteres K løvtveitutbyggingens kon sekvenser for friluftsliv et i undersk elsesomrAdet . Delom r dene behand les sepa- rat , og konsekvensvurderingene begrunnes i konsekvenskriterieopp- settet (V ed legg 3 ). En sam let konsekvensvurdering er framstilt i figur 16 side 37 .

Konsekvensene vurderes som ubetydelige , m iddels store negative , store negative og svæ rt store negative .

7 . 1 D 0 U N - J J

Idag er K jellsb ju et viktig utgangspunkt for friluftslivsaktivi- teter i undersk elsesom rd et , spesielt for lokalbefo lkningen fra de ytre str@k av Gu len kommune (v iak ^{A / S} 1974 ).

Det er plan lagt bygd en anleggsveg fra Krossvoll v ia Fosshaugen til nordenden av Transdalsvatn innenfor delom rådet .

En offentlig helArsvei , som lett blir f lgen av en an leggsvei inn i fjellet , vil flytte utgangspunktet for friluftslivsaktivitetene . F jellområdene vil bli noe lettere tilg jengelige . Det er snakk om små avstander , og K jellsb ju ligger sAvidt h@yt at gev insten av en eventuell vegbygging ikke v il være et vesentlig argument . Vegen vil bli godt synlig i dalf ret som elles er ur@rt av tekn iske inn- grep . Dagens bruk , egnethet og opplevelsesmulighetene b lir berørt av inngrepet .

Inngrepet gir idd ls sto e ne ativ e konsekvenser for tradisjonelt friluftsliv i delområdet .

7 V

De planlagte inngrepene innenfor de lområdet er reguleringen av K l@vtveitvatn m ed en 5 .0 m ^{h @y} betongdam som stenger og tprrlegger

- 3 4

-

utlp et i nord , og en 1000 m lang r rgate/sjakt fra utlp et av Klv tveitvatn til kraftstasjonen 0 ,5 _km SV for garden Kløvtveit . Reguleringsh@yden pA Kl@vtveitmagasinet blir omlag 13 m . ved nor- ma l k j@ring av anlegget vil magasinet tappes fra h sten av , gjenn - om vinteren (1. juli til 1. mai påfølgende år ), og fylles gjennom vår og sommer (1. mai til 1. juli). Laveste vannstand vil kunne nås tid lig på forsommeren (ca . 1 mai ). Magasinene vil være fulle omkring 1. oktober .

Konsekvensene av en regulering av KlØvtveitvatn vil bli skjemmende reguleringssoner , usikker is , t rrlagt elvestrekn ing og Ødelagte kulturm inner ved utlppet . B de egnethet , dagens bruk og opp- levelsesmulighetene blir berørt av reguleringen .

De største konsekvensene for friluftslivet er den usikre isen under skisesongen . KlØvtveitvatn (og Transdalsvatn ) blir mye

brukt vinterstid , og faste skily per legges til disse vannene (SP- rapp . nr . 268 , 1984).

Undersøkelsesområdets regionale verdi (5 .6) er nært knyttet til skiutfart i påsken . Traseen Verkland - Kjellsbju ber@res av regu- leringen , og områdets regionale verdi reduseres betraktelig .

T rrlegging av elva fra Kl@vtveitvatn vil gi ubetydelige negative konsekvenser for friluftslivet i delområdet .

Tradisjonelt friluftsliv innenfor delområdet gis svært store ne a- tive konsekvenser .

Planene om r rgate/sjakt fra Klpvtveitvatn til Austgulfjorden er foreløpig uklare (Matre , pers . medd .}. Det vil ikke bli noen kon- sekvenser for friluftslivet ved

a

velge sjaktalternativ med sta- sjon i fjell . Derimot vil et rørgatealternativ med stasjon i . dagen berøre opplevelsesmuligheten i området .

7 U G

Innenfor delområdet er det planlagt en 22 kV linje for framføring

- 3 5

-

av k ra ft t il pumpa vest av Austgulvatn . Trasevalget som vil bli v urdert h er , går fra Au stgulen , opp skaret sørover til V indskard- t jern og videre sørover til pumpa .

En 22 kV -lin je , som er d im ens jonert for d enne spenningen , v il kunne f@ye seg noe etter terrenget . Likevel , linja vil fplge en av de m est brukte traseer til fjells sommerstid og va re godt syn- lig . Om r det er fra fØr u rørt . Sæ rlig i det trebare åpne land- skapet m ellom Såta og Vardefjell, vil lin ja bli godt synlig . Opp- levelsesm ulighetene vil reduseres noe .

Tradisjonelt friluftsliv innen for d elområdet gis m iddels store ne ative konsekvenser .

De planlagte inngrepene innenfor delom rådet er reguleringen av T ransda lsvatn med en 13 m h y steinfyllingsdam i s renden , tprr-

legging av Da lelva og en a lternativ anleggsveg fra Byrkjeland til Transda lsvatn n ord .

R eguleringshøyden blir om lag 13 m , og vil resu ltere i sk jemmende reguleringssoner . Ferdselen langs vannet blir hindret , særlig i nord hvor terrenget skråner bra tt ned mot vannet . Isen blir utrygg vinterstid , og bruken av hytta i nord og stølshusene på østsid en m ister mye av sin verdi . Dammen vil ruve i det trebare landskapet , og terrengets rolige former vil framheve den sk jem - m ende reguleringssonen . Også her er de største konsekvensene for

friluftsliv et forbundet m ed de utrygge isforholdene . Skiløypene må legges utenom vannet . På grunn av det forholdsvis bratte ter- renget omkring , er en nd t til legge traseene til fjellplat et hvor væ r og vind kan gi van skelige snøforhold .

Anleggsvegen opp til dammen legges i Transda len , og videre langs vestsida av Transdalsvatn til nordenden av vannet . Den siste strekn ingen le gges under HRV , og vil ikke forårsake ytterligere konsekvenser for friluftslivsinteressene (Matre , pers . m edd .).

A nleggsvegen vil g jøre adkomsten til f jellom rådene enklere , men sam tidig @delegge en lettgatt sti i ^{dalfr et .}

- 3 6

-

Utl@pet fra Transdalsvatn stenges , og Da lelva blir tbrrlagt . V ed Byrk jeland forventes ca . 60% av naturlig vannføring (SP-Rapp . nr . 268 , 1984 ) . Elva renner lange strekninger i sk ju l av vegeta- s jonen , og er lite ek sponert for folk som benytter stien opp til Tran sda lsvatn .

Konsekvensene av en utbygging vil berøre opplevelsesmu lighetene , egnetheten og sannsynligvis dagens bruk innenfor delom rådet . Inngrepene v il gi sto e e ative onsekve ser for tradisjonelt frilu ftsliv innenfor d elområdet .

D et er planlagt å stenge Au stgulvatn i sørenden , og pumpe vannet som fpr rant i elva , over til K l¢vtveitvatn . Pumpa er tenkt

plassert på vestsida av Austgulvatn . En 22 kV lin je fra Austgu len til pumpa , pumpehuset og pumpeledning fra pumpa til vannsk illet m ot K l¢vtveitvatn inngar i planene som vil ber re dette delom - råd et .

Pumpa vil fungere slik at Austgulvatn bare heves og senkes innen- fo r naturlige vannstandsvariasjoner . Det vil mao . ikke bli noen reguleringssone omkring vannet . St lsgrenda i nordenden av Au st- gulva tn kan bidra til a t pumpehuset glir lettere inn i landskapet , m en d ette stiller krav til utformingen . En 22 kV lin je vil kunne fp lge terrengformasjonene . Det småkuperte landskapet og den tette skogen i om rådet vil være m ed på å sk jule et slikt inngrep .

Pumpeledningen vil også bli sk jult , m en vil bli et hinder for ferdselen i om rådet .

E lva i Steinsdalen vil f redusert vannf@ring . v ed st lene i Steinsdalen kan en forvente 50% av naturlig vannføring . E lva er tydelig eksponert og et livgivende element i da lføret . Den har ogsA va rt avg jr ende for lokaliseringen av st@lshu sene . En tprr- legging /redusert vannstand vil få store konsekvenser for opp - levelsesmulighetene i om rådet .

3 7

D et tradisjonelle friluftslivet innenfor delområdet gis store ne ative konsekvenser .

Ta).le

Kartutsnittet er en forenklet skisse med II I6 I og 1117 II grunnlag i kartplatene

fr a M71l-serien

svært store negative konsekvenser Store negative konsekvenser

Middels store negative konsekvenser Ubetydelige negative konsekvenser

) uet ; ul tro

a

0 0 Ta k l evat

s.

Enges et st .^e

0

(l

l r vt ve i t

0

Oppd• h f y r i

l.Il llUlll.

Ml vedal s t sn u rl , 1,0.e:s.o ll

) .

^{\ ,}

^\

^wry.

_,/

REVUN

0

flSJ r,a v cit r,

D

;J«L S.

Bre kken .

0

BU: Ik BRt JU :r J .

$7

0

Wer k] and

Indes a, 1

N

0 2 3 Km

EKVIDISTANSE 60 M

Fig ur 16 . Sam l et kon se kve n svurd ering for trad i sjonelt fril uft sl iv i nnenfor und er sø kel se som råd et .

- 3 8 -

8 . KONKLUSJ ON

Underspkelsesomr det ligger sentralt i et st@rre sammenhengende fjellområde som m ed unntak av Taklevatn-utbygg ingen er upåvirket av tekniske inngrep . Tid ligere var dette fjellområdet en vestlig

forlengelse av Stplsheim en , m en denne kommunikasjonen er brutt idag m ed veg- og kra ftutbygging . Området må sees som en isolert enhet .

Området har i hovedsak lokal verdi , men på seinvinteren og rundt pAske kommer bes@kende fra tilgrensende kommuner , og om r det f r interesse som skiutfartsomrade a v regional verd i .

D en planlagt K l@vtveitutbyggingen vil i st@rst grad ramme fri- luftslivet g jennom reduserte opplevelsesmuligheter og ved å legge hinder for ferd selen i om rådet .

Det g jennom gående preget av urørt natur vil forsvinne , og området m ister en av sine viktigste kvaliteter . Skjemmende regulerings- soner rundt K lØvtveitvatn og Transdalsvatn vil bli de m est i¢y en - fallende konsekvensene av en utbygging , men også de tørrlagte elvene i Transda len og Steinsda len vil understreke teknikkens stramme grep om naturkreftene .

L ypetraseen e idag g r over vannene i omrd et , og den mye brukte traseen V erk land - K jellsb ju , deler seg over Kl¢vtveitvatn og Transda lvatn .

Tapping av magasinene (K l¢vtveitvatn , Transdalsvatn ) v interstid etter at isen har lagt seg , vil lett gi overvannsproblem er ^{o g} Øde- legge skil¢ypene ov er vannene på ettervinteren . Det bratte terr- enget vil ogsa g jr e det vanskelig

a

komme utpa /inn fra vannene pga . isoppstuving i reguleringssonene .

- 3 9 -

9 . KOMPENSASJ0NST I L TAK

D ersom det blir gitt konsesjon for regulering etter planene som er behand let i d enne utredn ingen , vil enkelte forhold kunne dempe konfliktene m ed friluftslivet . Disse er :

Tapping av magasinene begynner fpr isen har lagt seg , slik at overvann unngås .

Dersom det blir problem er med isoppstuving og overvann , bØr det oppa rbeides ly petraseer rundt K lv tveitvatn og Trans- da lsvatn .

Det sikres m instevannf@ring i elva fra Austgu lvatn og sprover ned Steinsda len .

22 kV -lin ja m ellom Austgulen og Austgulvatn legges i gr ft . Pumpeledningen mellom Austgulvatn og vannskillet mot K lv - tveitva tn produseres i ved likeho ldsfritt materiale , og graves ned .

Pumpehu set bygges i tre og males i n@ytrale farger .

R eguleringen vil forårsak e sæ rlig store u lemper for frilu ftslivet i om rådet K l¢vtveitv atn - T ran sdalsvatn . H er får enk le kompensa- sjon stiltak svaert liten effekt , og området b¢r avskrives . Området Kløvtveitvatn - Transdalsvatn kan i noen grad sees adskilt fra Austgulvatn - Steinsda len og om rådene lengere ø st , og kompensa-

s jonstiltakene for he le utbyggingen v il b li konsen trert i området omkring Au stgulvatn - Steinsdalen .

I den forbindelse vil vi foruten tiltakene som er nevnt oven fo r , peke på de mulighetene som ligger i en restaurering av Austgul- hytten . Hvis det er politisk interesse for et slikt tiltak

i

kommunen , bØr dette kunne bli et tilbud for skoleverket og for ideelle organisa sjoner med tilknytning til området .