Program for naturforvaltning Vassdragsforsk

V assdragsforsk

ANNE KROKEN

FRILUFTSLIV OG ANDRE UTENDØR S- AKT IVITETER I HOML AVASSDRA GET , SOR-TRONDELA G FYLKE

R a p p o r t n r. 116 Oslo 1987

Pro g ram f o r nat urf o rvalt n ing

OMORGANISERING AV KONTAKTUTVALGSSYSTEMET

Ku ltur- og vitenskapsdepartem entet , M ilj@verndepartementet og O lje- og energidepartem entet har inngått avta le om at Norges a ll- m ennvitenska_pelige forskningsråd (NAVF ) ska l videreføre kontaktut- va lgssystem ets arbeid innen vassdragssektoren . Dette arbeidet ska l nå styrkes og videreutvikles .

I denne forbindelse har NAVF opprettet "Program for naturforvaltn- ing ". Kontaktutvalgssystem ets tidligere sekretariat inngår i

dette . Programm et ka lles VASSDRAGSFORSK .

Rapportserien fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Uni- versitetet i O slo videreføres nå av Va ssdragsforsk . Rapportenes nummerering er fortlppende fra den tidligere serien .

Vassdragsforsk

Prog r am f or n atu r fo rv altning O pp re t te t a v N o rg e s allm en n - vi te n skapl i g e for sk ning r ad

ad r . U n ive r s ite te t i O slo Po st bo k s 10 3 7 , Bl i nd er n 0 3 1 5 OS L O 3

t1 f . 0 2 - 4 5 4 6 8 4

ANN E KROKEN

FRILUFTSLIV OG ANDRE UTENDØR S- AKTIV

I

TETER

I

HOML AVASSDRAGET,

SOR-TRONDELAG FYLKE

05L0 198 7

RAPPORT 11

FDRDRD

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra A /S M eraker Brug i forbinde lse med deres planer om utbygging og regulering av Homla - vassdraget .

M etodeapparatet som er benyttet i rapporten er utarbeidet av Hanne To ftdahl , som også har gitt god veiledning og nyttige kommentarer underveis .

Utredningen er i sin helhet bekostet av konesjonsspkeren som takkes for godt samarbeid . Takk også til Harald Byberg og Rolf Brovold i Ma lvik kommune for god h jelp med skaffe tilv eie npd- vendig materiale og opplysninger i forbindelse m ed rapportskriv- ingen . B jarne Kyllo og Ole Johan Sætre har også bidratt m ed nyttig informas jon .

Ragnhild Frilseth har tekstbehandlet rapporten . Oslo , april 198

Anne Kroken

TRON HEIM

g ^{HOMM EL VIK}

3r

J>

FOLDSJØEN

F i g u r 1 . P r o s j e k t o mr å d e t

I NNHOLD

1 . SAMMENDRAG/ KONKLUSJ ON . . . . ¹

1 . 1 . Ko r t o m r a p p o r t e n s me t od e 1 1 . 2 . Ve r d i v u r d e r i n g 2 1 . 3 . Ko n s e k v e n s a n a l y s e . . . . 2

1 . 4 . Ko mp e n s a s j o n s t i l t a k . . . . ³

2 . FRI LUFTS LI VS BEGREPET . . . . 4

2 . 1 . I n n l e d n i n g . . . . 4

2 . 2 . Hv i l k e f r i l u f t s a k t i v i t e t e r s o m e r me s t u t b r e d t 5 2 .3 . Me t o d e f o r k o n s e k v e n s a n a l y s e f o r f r i l u f t s l i v 7 3 . HOMLA - EN PRES ENTASJ ON ⁹ 3 . 1 . Ut b y g g i n g s - o g u n d e r s p k e l s e s o mr d e t . . . 9

3 . 2 . Ut b y g g i n g s p l a n e r . . . . 9

4 . REGI ONAL STATUS OVERS I KT . . . . 14

4 . 1 . I n n l e d n i n g . . . 14

4 . 2 . S t a t u s i p l a n d o k u me n t e r : 1 5

4 .3 . S t a t u s o v e r s i k t o v e r v a s s d r a g i f y l k e t ¹⁶

5 . REGI STRERI NGER . . . 1 9 5 . 1 . I n n l e d n i n g . . . . 1 9

5 . 2 . Op p l e v e l s e s mu l i g h e t e r 2 0

5 . 2 . 1 . Ku l t u r mi n n e . . . 2 0

5 . 2 . 2 . Dy r e - o g f u g l e l i v 2 1

5 .2 .3 . Ve g e t a s j o n 2 1

5 . 2 . 4 . Dp l a n f o s s e n o g St o r f o s s e n 2 1

5 .3 . Eg n e t h e t f o r f r i l u f t s l i v 2 2 5 . 4 . Me t o d e . . . . 2 5

5 . 5 . Br u k e n a v o mr å d e t i d a g 26

6 . REGI ONA L SA MMENHENG F OR FR I L UF T SL I V 32

7 . VERDI VURDERI NG . . . 3 4 7 . 1 . I n n l e d n i n g . . . 3 4 7 . 2 . Ho ml a - F o l d s j p e n . . . 3 4

8 . KONSEKV ENSVURDER I NG . . . 3 6

9 . K OMPENSA SJ ONST I L T A K . . . 3 8

10 . KONK L USJ ON . . . 3 8

L I TTERATURL I STE . . . . 4o

VEDLEGG 1 - 6

- 1 -

1. SANMENDR AG/KONKLUS JON

Formålet m ed denne rapporten er A belyse hv ilk e konsekvenser fri- luftslivet får ved en utbygging av Homlavassdraget etter alterna- tiv C , m en m ed Fold sj¢en kraftverk .

Friluftsliv er ikke et entydig begrep , men kan avgrenses på u like m åter . En definisjon av b egrepet er g jort i Langtidsprogrammet

1974-77 (St . meld . nr . 7 1, 1972-73 ), og er senere benyttet i en rekke offentlige utredninger og meldinger :

"Frilu ftsliv er opphold i frilu ft i fritiden med sik te

p

m ilj@forandring og naturopplevelser "

Det er m ed utgangspunkt i en slik definis jon av frilu ftsliv denne underspkelsen er utarbeidet .

For

a

kunne gi en verd i- og konsekvensvurdering av frilu ftslivet , er frilu ftsliv saktivitetene inndelt i hovedkategoriene ;

- trad is jonelt friluftsliv (fotturer , skiturer , osv .) - moderne friluftsliv (sport , idrett )

- andre utend rsaktiviteter (hytteliv , reiseliv ).

Om rådets verd i for friluftsliv b lir analysert med utgangspukt ¹ fire verd im Al :

- opplevelsesmuligheter - egnethet

- dagens bruk

- regional situasjon for frilu ftsliv

Verdivurderingene blir g jort på bakgrunn av de reg istreringer som er systematisert etter de fire verdimålene . I tillegg gis en eva- luering av verdiene utfra et sam let kriterieoppsett for verdivur- deringer som b le utarbeidet til Sam let Plan {St . m eld . nr . 63 ,

1984-85 ). Eva lueringen g jr es for de ulik e aktivitetsgruppene . I d enne rapporten er eva lueringen im id lertid konsentrert om det tra - d isjonelle friluftsliv et ettersom dette var m est utbredt i om -

- 2 -

rådet . Konsekvensanalysen bygger på verdivurderinger etter et tilsvarende k riterieopp sett som for v erd ievalueringen .

Det er bare foretatt en kort vinterbefaring med bil langs vass- draget ; langs Hom la og delvis rundt Fold sje n , januar 1987 . Det er ogsa sendt ut sp rresk jemaer t i l 10 tilfeldig utva lgte perso- ner med tilknytning til vassdraget . Svarprosenten her var pA 47% .

Området har svært stor verdi for tradisjonelt friluftsliv . De to andre gruppene av frilu ftsliv ; andre utendørsaktiviteter og

moderne frilu ftsliv , vil som nevnt over , ikke b li vurdert i denne sammenheng . I verdivurderingen er det tatt hensyn til opplevel- sesmulighetene som bl .a . knytter seg til de to fossefa llene , og de kulturelle severdigheter i nær tilknytning til va ssdraget . I forhold til tilstøtende områder er dette området ikke så preget av tilrettelegging for turv irksomhet . Vassdragsområdet inneholder et av få g jenværende elementer , fossefa ll , som har stor opplev elses- verdi for friluftsliv , rekreasjonsinteresser og andre utendørs- aktiviteter (reiseliv ) .

Om rådet er svært godt egnet til mange ulik e aktiviteter som bad- ing , so ling , fotturer , sk iturer , rasting , hytteliv , jakt og

fiske . Den regionale frilu ftslivsverdien er også stor fordi om - rådet er lett tilg jengelig med veier og skogsbilveier . I tillegg er dette et befolkningsnært om råde som gjør det egnet også for m er kortvarig bruk ; eks . badeturer til Fold sjøen på etterm iddagen /

kvelden sommerstid .

Utbyggingen etter planen , a lternativ C med Fold sjøen kraftverk , v il fa tore ne ative onsekvenser for opplevelsene i ^narmiljpet langs vassdraget fra Fold sje n og ned til Hommelv ik . Nedstrm s Fo ld sj@en vil det bli liten eller i n g e n vannf@ring , og de to fossene Storfossen og Dplanfossen vil bli tørrlagte . Inngrepet

- 3 -

g jør at mang foldet og opplevelsesverdien i dette om rådet b lir be- rørt . Når det g jelder om rådet omkring Foldsjøen , vil en utbygging m ed f@re idde s sto ne ative ko se venser . Sje n har ogs tid- ligere vaert regulert , sam tidig som tapping av magasinet vil sk je ut enfor somm ersesongen , vil frilu ftsaktiviteter her ikke berøres nevneverd ig . V ed lav vannstand vil im id lertid deler av Foldsj¢en framstå som myrområder .

If lge utbygger v il ikke vannstanden i Foldsje n b li

s

^{lav i}

lp et av somm ersesongen at det vil framkomme myrområder /tørre om - råder i deler av s jøen slik tilfelle har væ rt de siste årene . Dersom dette likevel skulle sk je , vil en eventuell kompensas jon væ re å bygge en terskel i dette om rådet . Dette for å bevare noe liv i sj@en som ellers ville db ut , og for A opprettholde vann- speilet i landskapsbildet . D et siste er særlig viktig for hytte- eierene i området .

I forbindelse m ed eventuell restaurering av det gam le Mostadmarka Jernverk , bør det også sørges for en viss vannføring her i somm er- sesongen for å gi et mer helhetlig inntrykk av forholdene slik de engang har væ rt .

- 4 -

2. FRILUFTSLIVSBEGREPET

Friluftsliv er , foruten A vere et relativt nytt fagfelt bade

innenfor den generelle planleggingen , og spesielt i vassdragsp lan - legging , heller ikke et entydig begrep . Begrepet kan avgrenses på flere måter , og de viktigste kriteriene som har væ rt brukt for A skille mellom f .eks . frilu ftsliv , mos jon og id rett , er opplevelse , ferdighet , innsats , utstyr og område hvor aktiv iteten utøves .

M ens det mest typiske for frilu ftsliv er naturopplevelse og

rekreasjon , karakteriseres mosjon av fysisk aktivitet , og idrett av konkurransemomentet (Statistisk Sentra lbyr 1984 ). Det som im idlertid er felles for a lle tre aktiv itetene , er at de hoved - sakelig ut ves i fritiden .

Innholdet i frilu ftsliv sbegrepet endrer seg også over tid , eksem - pelvis vil det som tid ligere var ren næringsvirksomhet , jakt og fiske , idag utøves som friluftsliv saktiviteter .

En mer presis definisjon av friluftslivsbegrepet er forspkt g jort i Langtid sprogrammet 1974-77 (St . meld . nr . 7 1, 1972-73 ), 0 9

senere benyttet i en rekke offentlige utredninger og meld inger :

"Frilu ftsliv er oppho ld i frilu ft i fritiden med sikte på m iljØforandring og naturopplevelser "

I dette Langtid sprogrammet ble det også presentert en egen spe- sialan alyse for friluftsliv , hvor det overordnete mål for fri- luftslivspo litikken ble sk issert slik :

" .... alle må få like muligheter til A utv e fri- lu ftsliv . Dette betyr at eksisterende mulig - heter må sikres for dem som utøver friluftsliv , at de som n sker ut ve m er friluftsliv kan f mu ligheter til det , og at en må dekke det behov som utvik lingen vil m ed føre " (s . 9 ).

I forbindelse m ed virkem iddelbruken st r f@lgende :

"Både lovgivning , o ffentlige bevilgninger , plan- legging og informasjon må nyttes for å tilrette-

- 5 -

legge forho ldene for frilu ftsliv et i om råder som har spesiell interesse for frilu ftslivet , slik

som .... langs vassdrag og fjellområdene i hele landet , de store samm enhengende naturområdene , m indre områder m ed hØY kvalitet " (s . 10 ).

I Stortingsmelding om vern av norsk natur (St . m eld . nr . 68 , 1980 - 8 1) heter det :

" ... en viktig side av frluftslivet er natur- opplevelsen " (s . 50 ) .

og videre

"Hov edform let i frilu ft slivspolitikk en vil fort- satt vare A ska ffe a lle grupper i befolkningen gode muligheter til ut ve friluftsliv " (s . 5 0 ) .

M ed bakgrunn i d isse polit isk e målsettingene , er det behov for A ska ffe tilveie in formasjon om frilu ftslivsarealer og frilu ftslivs- bruken i plansaker og arealdisponeringssaker .

Denne fagutredningen tar sikte på å dekke de behov forvaltningen , de ber@rte parter og plan legger har til underspkelser av de skade- lidende interesser ved vannkra ftregu leringer .

Fagutredningen bygger på de erfaringer som man fram til idag har h@stet innen sektoren va ssdrag /friluftsliv . Det arbeides for tiden med A videreutv ikle metode- og begrepsapparat innen konse - kvensanalyser i frilu ftsliv .

Friluftsliv saktiv iteter foregår i tilknytning til naturområder som skog o g mark , fjell eller sj . Det A ferdes i naturen er det

vesentligste for naturopplevelsens egen skyld . Det meste av m osjonsaktivitetene og noe av friluftslivet finner også sted i bolignære områder .

- 6 -

V ed utøvelse av friluftsliv er naturopplevelse og eventuelt mat- auk , like så v iktig som den fysiske aktiviteten .

If@lge en undersk else Statistisk SentralbyrA har foretatt om fri- luftsliv i Norge (Sta tistisk Sentra lbyr 1984 ), er de viktigste friluftsliv saktivitetene disse :

- fotturer i skog , mark og fjell sk iturer i skog , mark og fjell - fisketurer

- bading utend@rs

- lppeturer , joggeturer (s . 3 1)

Dette g jelder uansett a lder og k jønn , m ed unntak av fiske som er en aktiv itet dominert av menn . Disse aktivitetene har også vist seg va re dom inerende frilu ftsliv saktiv iteter over tid (perioden

1974-82 ) .

I denne fagutredningen , som i tilsvarende fagutredninger for fri- lu ftsliv (Toftdah l , H . 1986 , Vistad , 0 .J . 1986 ) legges det vekt på de mest utbredte friluftsliv skvalitetene . Utredningene om fatter imidlertid også andre form er for frilu ftsliv og utend rsaktivi- teter hvor naturopplelvese står sentralt .

De friluftsliv saktivitetene som er nevnt ovenfor , utg jr det en i konsekvensanalyser for vassd ragssaker har va lgt kalle

tradis 'onelt friluftsliv (vedlegg 1)

T il forsk jell fra det trad isjonelle frilu ftslivet , har en også de aktiviteter som krever større grad av tilrettelegging ; tekniske anlegg , opparbeidelse osv . Disse aktiv itetstypene , som også om - fa tter sport og idrett , kalles

moderne friluftsliv (ved legg 1)

Analysen om fatter van ligvis også en tred je kategori av aktivi- teter , men som ikke behandles her , nem lig

- 7 -

ndre ute

d

rsaktivitete (vedlegg 1)

Dette er aktiviteter som i liten grad knytter seg til fysisk akti- v itet , og krever god tilg jengelighet (veier , overnattingssteder mm .). Til denne gruppen hører reiseliv , turisme , hytteliv osv . I M iljgverndepartem entets utredning (M iljv erndepartem entet 1985 ) betegnes denne gruppen som "annen fritid sbruk av natur " . Moderne friluftsliv og andre utendørsaktiviteter omtales ikke i denne rapporten .

v

D en m etoden som er benyttet i denne rapporten , er utviklet gjennom a rbeidet med Vernep lan III for vassd rag (NOU 1983 :45 ), Stortings- m elding nr . 63 , om Samlet Plan (1984-85 ) og gjennom K-prosjektet

(M ilj¢verndepartem entet 1984 ).

Denne fagrapporten om utbyggingen av Hom lavassdraget , er ut- arbeidet etter samm e m etode , kriterieoppsett og definis jon som i andre tilsvarende rapporter (eksempel Toftdahl , H . 1986 , Vistad , O .l . 1986 ). M iljøverndepartementet arbeider også m ed et oppsett

for en veileder til slike utredninger . Denne veilederen bygger på en m etode hvor en tar utgangspunkt i et sett på fire verdimål , en tredelt defin is jon av frilu ftslivet (se kap . 2 .1), et kriterieopp- sett for eva luering av verd i (ved legg 2 ), og et kriterieoppsett for evaluering av konsekvenser (ved legg 3 ). De to kriterieopp- settene er utarbeidet av en faggruppe for naturvern og friluftsliv til Samlet Plan . De fire verd imå lene som er bruk for å vurdere den verdien et område har for frilu ftslivet , skal kort om tales i det fplgende :

Herunder redegjøres for alle de komponenter i va ssdragsområdet som kan tenkes ha betydning for de som ferdes i området ; fug leliv , kulturminner , dyreliv , vegetasjon , fisk , v ilt , geologi , landskap . O pplevelsesmu lighetene registreres ved A studere andre fagrappor- ter for om rådet . Ettersom det for Ham la ikk e finnes en egen land-

-- 8

-

skapsrapport , er sentra le land skapselementer basert på egen be- faring .

Egnet het

Om rådets egnethet for ulike aktiviteter gir en oversikt over så v el aktiviteter som utøves i dag , som områdets potensielle verdi

for ulike aktiv iteter .

Egnetheten registreres g jennom feltobserva sjoner og interv juer .

Dag ens br uk

Herunder skal redegjøres for ferdsel o g bruk i fritiden i dag . Dagens bruk registreres g jennom samta ler med flest mu lig loka l- k jente folk og brukere/brukergrupper forøvrig . Det vurderes for hvert enkelt prosjekt hvorvidt en interv juundersøkelse av større om fang er nødvendig . For m indre utbyggingssaker ansees det A ve re tilstrekkelig med feltobserva s joner og samta ler med en gruppe

brukere o g loka le k jentfo lk . For Hom la er det foretatt en bruker- underspkelse , d et er sendt ut ca . 100 spprresk jema til brukere av området (ved legg 5 ).

Herunder skal gis en grov oversikt over friluftslivsom råder i regionen , eventuelle a lternative friluftsområder og urørte turom- råder .

Den regionale oversikten innbefatter en oversikt over verneplan- status , regulerte vassdrag og alternative turområder skissert i plandokumenter . Samtaler m ed planleggere på u like forvaltnings- niv er og brukerorganisasjoner , er ogsa npdvendig .

M etoden forutsetter feltstudier , personinterv ju ing , litteratur- studier og nær kontakt m ed utbygger , fylkes- og kommuneadm inistra- s jon og stud ier av tilg jengelig relevant litteratur over om rådet .

- 9 -

3 . HDHLA - EN PRESENTASJON

D et aktu elle utbyggingspro sjektet er Homlavassdraget i Ma lvik kommune . Homla har sitt ut spring i Fold sje n (20 6 m o .h .), ned- slagsfeltets største innsjø , og renner ut i Homm elvika . D et totale nedb@rfeltet er

p

153 ,9 km < , og strekker seg fra omrAdet nord for Selbusjøen (opptil 6-700 m o .h .) og ned til Trondheim s- fjorden . størsteparten av feltet ligger i Malvik kommune , m ens spndre del ligger ⁱ Selbu kommune , og pstre del i Stjr dal kommune

(N ord-Tr@ndelag ). Fra Fold sje n renner Hom la noks rolig f r den kommer til de to fossene Storfossen og DØlanfossen . D e største sideelvene på denne strekningen er Navra og Krokotbekken . Etter DØlanfossen renner elva g jennom en trang dal f¢r den munner ut i T rondheim sfjorden ved Hommelv ika .

D et er foreslått tre alternative utbyggingsmåter i vassdraget , a lternativ A , B , C (+ et alternativ D ), hvorav alternativ C er det aktuelle . Utbyggingen av Hornla etter alternativ C , antas imid ler- tid A g utov er det vurderte a lternativet i og m ed at det ønskes å bygge en kraftstasjon v ed Foldsjøen i tillegg . Utbygging av vass- d raget m ed en kraftstas jon i Storfossen er vurdert i Sam let Plan og p lassert i kategori I . D en andre k raftstasjonen like nedenfor Foldsjøen , var ikke med i Sam let Plan-vurderingen . Denne sta- s jonen pa ca . 1 MW ansees i liten grad endre konsekvensbildet ved utbyggingen , og det er foreslått at prosjektet blir konse- s jonsbehand let uten ny Sam let Plan-behand ling .

Fo ld sje n er ogsa tidligere regulert i forbindelse m ed t mmerflt - ing . V ed utlbpet av sjben var det en gammel t mmerkistedam m ed oppstrm s tetningsdekke av plank . Denne dammen ble i 1986 er- stattet med ny betongdam .

Fo ld sje n er hovedmagasin for alle tre alternativene. Regu-

leringskotene vil varierer mellom 203 ,0-20 8 ,9 . Fra ca . 1 . mai vil

-\.\._

.. '

·:

-.

\ Y.11.W

% ..

?

... : f• ,

.'.Llti...:.

..- + j>

l

- lP

ihasen.i.. -•t

\ ..:....

f- •

. y_ .... ..,

v i-

r1..m=-,•••

--

•%°

.... .. .

• 3°

r• "

:-•.. I»M]ogle 11--1J..r .,...

.

.:., $ui.-

.-

-····

Rudh

..

.- ,,.---:-.;:,

llret

-

-:·r

Dye,

.. .

..

ir· ,

'

-

r-a --.·.....

. ... ... ! _.,....,±r87{ ,

,-.. .t - -

.!E,. ••Nit.-·

· .

-:;.·; ts',

.· .. . - -- · .. .

_ _.,__,.. ... I.... ,.., •• r,v '; .'IMiL

•• _J Naret st

• ...

•· '·

.. =

· 33

...,:• R nin4 .. n.,,,,

H,-

raw

...

{.,,;:,_,_

... .

,..,.. t:·.,1::._4.. . "',..., • 4wt

- ,.,

,;

· .

-

---:

..•"•"' s,...,.. , ... ,,,.f__

..

.,....)...., _,.,..

... -

^,._

..

,.:,l"ti--

i Ef.'<:,.,_

. ,:i- .,

"'<-=;,_ -

.. .. se rene,

J..-rl --?' ....--l.a__,

..

"'.._

....

'i,,

ol

,= ,

-.;-\.

... .

0,-

2 ,,

INSTALLASJONPRODUKSJON'·)

-"

.

,,."

.••·:\'fu'!lt,

... .. . -

rv!i•

' ,

ⁱ

'\;I

±

·' f •

.

+

i1 .. ; ...

I ,.

; <' ke

·

. .

,,

. .

.,.

.

·'

FOLDSJØEN KRAFTVERKIOOOkW4 millkWh

i---i';;;;;''! •--:\ ;s,u

...

If' II "ti.- .. ""!

tiger

- °"' ·

i=.

_,,.

,6>,

"ti(=•·-:

.... ... "

,

...

\,,.

.

..,,,,..--,.

-

^{tulla,,.,,:.C}

--

^3a 9(

... ..

STORFOSSEN KRAFTVERKINSTALLASJON 5000 kWPRODUKSJON20 m,11 kWh

.-.;,·

-

... A

..

' .,_-, = ",..

".-_ :z,-:

... .

-

·--....

-

..,. • Me

.. rvr-_ te" Jn..,,_-=• -.:;; "'=-

gr-

-

'-1'- :--..c..,---5

, -- .. .

___..,,,....

;...,;h

llo•I•,,__ i,,

Lu _-:-;-Slorili:1... .. fato.;.

.,._.

,..

.. -

t

91:.dhcJtN el

" e .--

·'·

, . ... < ... ,.,, .

. r;..,4l.,-

.. . .

.

.. ..

-

.

...........

.. .

...·•· I""-..... :...

:

'

··

... :..........,..-..

· ....

_-<> '\'• gg""«s91%. ,,_ . .,; · .,,

'2.. '·-.. :·

-!

"A

. 9 •....,.. ,iI a ...

"'

• '" ·

REGULERINGSMAGASINCA.IOm,11.11l

---; KT 208,9 - 202,B

--

....

,

..

................--- , FELIREAL63,3klftz..27Mot.,..,.;,.,, o_

z: ... _} --: · ', _

--··-....._

...

,J·-·-:•. ,,.,,,'?ul

-;..,.,.

Gllilffr•s····1Sat-'

... ... ..

,_,,

Nensha.wg•

. .... .

'.-995,a»

... .. .

----l!""'"'

"a

\

.................... a-

---

,,.....·,,......_E---95

·- -. ·-

...-,

- ^.,... _..

..

: .--• -=.:--- ---l'r...... '•

.

97,

,, 75».^{s, •...a}

....

- • FELTAR22-. .. ..

--

·~:",., \

llean

Mellel,.

__

J>"r'_,,.,_,ir.11

·+ ...•·+·--

+ Fr

...

.,....,,.,-....1-..'

....

,. ,Ji!. l.,1.. .99-!

J.

...

9were}·.

-

...

....

-·-

,• ,,,.,.1.J,...,U,..,.1

'="t.

'z - --·. ..

"....

.

.,-.,,.....,.,,_II"Kkip.:

-

..

...

.

·.,

,.>-• • '·r-a-

.,. ..,. ,:,,; . _

Ar5

...

-,..:-;.,.

.1 ,-i·;Tu , .., ,. .

,._....

--

..

•

_{. c~}

VJIT9 .. -;_.:.. ±%y'⁽_,'....

' --

^{peel'reI"_:;:,,}

...

Vo nal.n.t.Pkt,97.

•.- %,

::----Litle'ye·•··

... ,,.

/

.,

.,, ·:(+""

-

·v

-i ... ...

;:.s.,;.;. ,.,_

.. '~-- .. ^.

^.

^...,.

sg

-

-

-

-

.. .

^9S,Ua

,...

-;__ __ .-=.-

.+

.. - -- -

-'--...

. "-.-.

.. t-,-·

.,.. I \

-

'· --!/'.H,,..,W

... . .,,

... TRON H£1H

" -

-.,

..

,..

-

, .•• r:.;,......

., ,.. J.r· ·(,y>"',.. - ...->'·,

TUNNEL MED KRAFTVERKNEDBØRFELTDAMKRAFTLINJE

.,

%

.. .

. .i

...... ..J+ .• :.. .

... _,,.

-

··' -

iJ... .,.,.

__

..............-_-·... ,._'·i....^Talg

&. ..

·;i'"-··-·

·--

«4

l&,.'..ih •

··•··--•.,.,..• I

I

... ,

.. .

JI•....02km

;,..,, -···',.."'-'"''

..- . -

.iii...-<2

...

__,,.......

..

"•llta-g•II\'..--'\

..

"-...."'.IJ ,.

lima '-'<'·"

. , .. ,., .:fl .

A/S MERAKER BRUG.... ,. .. ,;...,,,.. 9.= / ..N18, ,

.:t . •..

HOMLAVASSDRAGE T-,,-_.,,,,.

.

"-.-)1-t""-'-¥ .'i"-: ' ,,,,·OVERSIKT:,...:'DI7?

Strømme

·.-1/,·.•u..•$1W&...., .... IU0,,_...AS

- 1 1

-

d et ikke foregå tapping av magasinet , og fra slutten av ma i vil m agasinet g jennom sn ittlig nå et mak simumsnivå ved kote 20 8 ,9 . I tørre som re vil vannstanden ligge på et lavere nivå . ^{1 .} oktober tappes magasinet ig jen . (se fig . 2 ) .

Fo ldsjøen kraftverk vil utnytte et fall på ca . 35 m . Inntaket p lasseres i Foldsjben hvorfra d et fpres en ca . ^{4 7 0} m lang tunnel ned til kraftstas jonen som blir liggende på vestre side av elva , ved foten av det konsentrerte fossefallet . Fra Foldsjøen kraft- verk renner vannet i elva ned til inntaksbassenget for Sto rfossen kraftverk . ^På toppen av Storfossen bygges det dam og inntak . Fra inntaket føres en ca . ^{7 0 0} m lang tunnel i fjell under D lan g rd ned til kraftstasjonen som tenkes plassert i dagen på østre side av elva , ca . 10 0 m nedenfor foten av Dplanfossen . Fra stasjonene f@res korte 22 KV k raftlin jer inn

p

den best4ende 22 KV -1injen beliggende på elvens vestside .

Øvrige inngrep i forbindelse med utbyggingen forventes vere små ; bygging av vei til stas 'onsom rd en e v il b li på ca . ¹ km , og vei til inntak ca . ^{0 , 1} km . D isponering av v s ud sm asser fra

tunneldriften er ennå ikke klar , m en volumet antas A bli forholds - vis lite (samlet ca . 3 0 0 0 0 mh 1 st fjell ), og at steinen kan dis- poneres på en lite konflik tfylt måte (dette ifØlge Ingeniørfirma E . Strmm e ).

H O M L A V A S S D R A G E T

210 Vannstand i Foldsjøen

..

209

208

- ....

Q)dd

.... £

Q) N

'

5

-

»

0V... 207206205

204

. 203

202

111

DDå.rJigsteAr 21

Uke Nr.+Nedre kvarlil 31

Ovre kvartilXBeste år .µQI1-t•IllEaC:C:QI·nClC:QI9·nIll(I)"OEr-1Ea9LL.$.µ·r-1(/)

C:QIw"OC:3IllE.µ$Ill·r-1C:<t-C:Ill:>ClC:$

....

QI>(3a$<t-.µ.X.µ·r-1QIIll.µ1-4C:(I)QI>.t:.04151

($Median 30Cl·r-1LL.

- 1 3 -

o

42

r

.

^./

I

..I I

\.

\. .

,-

)

.,,,- I

·-

J

..,

) 2.

Cl. \

sII'

..

_:::, ^I

IV ) IV

-:,::- )

< ^{

-

^I

.., ^_,

C

V'I I

It)

C"

i

c _$

I

_,i

I

^(J"I

0

?

D»:I:

-

_n ⁰

r-l>

.2

•

,i :o m

>-C,

.,.,....,

4 0

:z

t

₃

1 f

3

2 ' _i

.)

I

I I

/

I I .

l . I

I I

-

I / ^(J

' _i

^{

/ M.- . .

-- - ./

\

•

•

• - ^,

_{l ...}

\

'

-

·

l ·-

I

. - $ $ _, , .

\

\

\

0-4 .:X,

.,,

0 1/'1If\

zl'T1

.

'

F ig u r 4 . O ve r sikt o ve r veg e r og kra ftl in je r ved u tbygg ing av Hom l a e t ter alt . C (hente t fra Sam l et Pl an , Hom l a , Sto r fo s se n ) .

- 14

-

4 . REGI ONAL S TATUSOVERS IKT

I dette av snittet gis en regional oversikt over frilu ftslivsom - rAder , friluftslivspo tensia let i regionen , og a lternative fri- luftslivsområder . Et friluftsom rådes brukspotensiale må sees i sammenheng med faktorer som aktivitetstyper , utøverens behov og motiv , og oppho ldets lengde og tid spunkt . På bakgrunn av slike kriterier kan v i dele inn et områdes beliggenhet i soner i forhold til bosted (Hand lingsprogram for friluftsliv , sør-Trøndelag fylke

19 8 4 ) ;

Naersone . Inntil 1 km gangavstand (ca . 15 m in . gan ge ). Be- nyttes ved begrenset tid til disposis jon , eks . d eler av en dag .

Dagstursgn e . Inntil 10 km reiseavstand (ca . 15 m in . k jpr- ing ). Benyttes n r hele dagen kan benyttes .

Hel etursone . Inntil 50 -75 km reiseavstand fra bo lig (ca . 1 - 1 1/2 tim es k jr ing ) . Benyttes ved flere dagers sammen- hengende fri .

Feriesone . M er enn 75 km reiseav stand fra bolig (over 1 - 1 1/2 tim es k jr ing ). Benyttes ved lengre sammenhengende fri , mer enn 2-3 dager .

På samm e måte som man kan snakk e om geografiske soner , kan man og- så snakke om et områdes lokale , regiona le og nas jona le verd i . M ed lokal

verdi

m enes at brukerne har kort reiseav stand , og at området kan brukes i fritiden etter arbeid stid . D en o a e e

innebærer at området kan brukes til helgeopphold , og at reisetiden ikke er lenger enn at den kan aksepteres for m inst heldagsopp- hold . For at et om råde skal ha s l i må det væ re egnet for flere dagers opphold , og reisetiden være lang . Dessuten må områdets opplevelsesmu ligheter , egnethet eller eventuell bruk væ re sæ rlig stor .

-- 15

-

Når det g je lder Hom lavassd raget , ligger hele dette området innen- for det som her kalles dagstursone . Foldsj@en vil ogs for en del fungere som narsone . D et tar relativt kort tid k jr e opp til Fo ld sjpen fra Homm elvik og bebyggelsen langs Homla . Omrddet

ligger også innenfor rim elig reiseavstand fra Trondheim . Den lokale verd ien er derfor stor for hele om rådet .

I Handlingsprogram for friluftsliv i S r-Tr¢ndelag fylke (Fylkes- friluftsnemnda i sør-Trøndelag , 1984 ), regner m an m ed at den be- folkningsmessige situasjonen fram mot 1990 vil være den samme som i 1973 . Dette betyr at Trondheimsregionen (Trondheim , Ma lv ik , M elhus , K læbu og Skaun kommune ) er nærområde i friluftssammenheng

for en vesentlig andel av fylkets befolkning (pr . 1/ 1- 1983 ut- g jorde denne 66 .4% ). Det påpekes derfor i handlingsprogrammet at tilrettelegging for og styring av d enne "friluftstra fikken " vil være en viktig oppgave .

D et ble i 1973 utarbeidet en prinsipplan for friluftsliv som om - fattet hele Trondheim sregionen (Ma lvik kommune , genera lplan

1973 ). Planen berørte også Malv ik kommune , og det ble her fore- tatt soneinndeling og registrering av dagens bruk og den fore- slåtte bruken i fremtiden . En m er detaljert planlegging av stor- sonene ble an sett som viktig videreføring av "Prinsipplanen ".

Genera lplanutkastet (Ma lvik kommune , genera lplan 1973 ) bygger stort sett på "Prinsipplanens " avgrensninger og anvisninger . Planen deler kommunen i to storsoner , Malvik Vest og Malv ik Øst . Storsoner er definert som større topogra fiske samm enhengende ut- marksområder som ikke er g jennombrutt av jo rdbruk og veier . Hver storsone kan inneholde flere brukssoner som er om råder som natur- lig brukes i sammenheng m ed ha lv - og heldagsutfart .

torsone alvik V e t . Denne sonen er i dag b enyttet som tur- terreng for Ma lv ik og Trondheim kommune , og brukes til be r /sopp- turer , jakt og fiske , fot- og skiturer og bading . Landskapet er preget av et typisk skogsterreng . D et foreslas at marka blir nar-

-- 16

-

område for Ma lv ik og Trondheim med intensiv bruk spesielt i de nordligste områdene . Det foreslås ogs plan legge en frilu fts- gård her , dvs . hytte/gArd med serv iceanlegg som t jener som ut- gangspunkt /utfartssted for fot/skiturer og rideturer , slik som f .eks . skistua i Bymarka i Trondheim .

Storson n alvik st . Sonen er lokalisert øst for Hom la , og er m est bruk til fisk , jakt , bær- o g soppturer . Landskapet veksler med flat skogmark til bratte åser og fjellknauser . Det foreslås at denne sonen utvik les for ha lv- og heldagsbruk . Marka betraktes som spesielt verd ifull som område for jakt og fiske , og det fore- slås derfor at d et tillates bygd mindre koier /kåter som overnatt- ingssted .

Av and re formå l for frilu ftsliv som nevnes i genera lplanen , er bl .a . Foldsj@en til bading og fiske . D et poengteres ogsa at denne sj¢en har vakre omgivelser (se v ed legg 7 ) .

E llers i fylket finner man i Trollheimen , Femundsmarka , Sylene og Dovre samm enhengende fjell- og viddeom råder m ed uberørt natur i forholdsvis lang avstand fra bebyggelse og v ei . Omrd ene utgjr derfor et vesentlig tilbud i frilu ftssammenheng , og ansees

a

^{ha en}

Økende betydning for friluftslivet i fy lket .

Figur 5 viser en oversikt over de vassdrag som er m edtatt i Sam - let plan og plassert i kategori III , mens figur 6 viser en over- sikt over vernede og verneverdige vassdrag i fy lket . Figur 7 er et oversiktskart over vernede og utbygde vassd rag i regionen .

- 17

-

Figur 5. Vassdrag medtatt i Samlet plan.

NAVN: ALT. KOMMUNE PROO 6 K G

Kategori LI 1:

Gisna i Orkla ¹ Rennebu/Oppdal ^{3 7 6 7 13}

Svorka i Orkla ³ Orkdal/Hel/Melhus/HG 119 4 7 11

Henvola i Nea A Tydal 1 5 6 5 6 1 0

Hitterelva ^# Røros ⁷ 9

dvre Glommat A Røros ^{9 8 12}

Ovre Glommat A3 Røros 1 0 2 9

Garbergelva I Selbu 2 0 0 13

Garbergelva ^{I I} Selbu 198 13

Garbergelva ^{I I I} Selbu 191 1 4

Garbergelva* IV Selbu 17 7 13

Garbergelvat VI Selbu 2 3 5 13

Forklaring til tabellen:

PROD = Produksjon i Gwh/ar,^O = k onomiklasse (1-6), K = Konsekvensklasse (1-8), G

= Gruppeplassering , t = Til vurdering i rullering av Samlet plan 1987, = Til konsesjonsbehandling.

Figur 6. Vernede og verneverdige vassdrag i fylket (kilde: Fylkesmannen i Sør- Trn delag).

VASSDRAG Grytdalselv Grytelva Sagelva

Oldenvassdraget Hofstadelva Stein selva Norddalselva Femunden Gaula Driva Todalselva Garbergelva Rotla

Hena Sankaa

KOHHUNE Snillf jord Hitra Trondheim Bjugn Roan Osen A£5ord Røros

ROros/Holtalen/Midtre Gauldal/

Melhus/Rennebu/Trondheim/Klæbu/

Selbu/Tydal Oppdal Oppdal Selbu Selbu Tydal Tydal Øvre Glomma (oppst. Aursunden) Røros Hitterelva

Gisna Min il l a Svorka

Astelva med øyangsvatnet

Røros

Rennebu/Oppdal Oppdal/Rennebu

Meldal/Rennebu/Orkdal/Melhus Agdenes/Snillfjord

VERNESTATUS Varig vernet

Verneverdig

- 18

-

y

&

AUL

GAULA

VASSDRAG SOM ER VARIG VERNET FOR VANNKRAFTUTBYGGING

REGULERINGS- MAGASIN

- ELVES TREK₀ NI NG PAVIRKET AV VASSDRAGS-

REGULERING

Fig ur 7 . Ver ned e og utb ygd e v a s sd rag i reg ionen . Kild e : Strom m e ; kon se sjo n ssø kn ad Hom l ava ssd rage t 19 87 .

- 19

-

5 . REGI S TRERINGER

Her ska l de registreringene som er foretatt i undersøkelsesområdet g jennomgas . Registreringene er sy stematisert etter fl gende

verdimål :

M aterialet h er baserer seg vesentlig på ulik e fagrapporter . D e natur- , ku ltur- og land skapskva litetene som er antatt A ha verd i for folk som ferdes i området , er listet opp h er . Ettersom det for Homla ikke foreligger noen fagrapporter , er opp lysn ingene her h entet fra Samlet Plan , ulik e sak sdokumenter og egen befaring .

e

D enne vurderingen skal gjr es ut fra feltregistreringer . Terreng- former , k lima , vegetasjon og markdekke vil ha betydning for fram - kommeligheten . Tilg jengelighet og tilretteleggingstiltak for fri-

luftsliv har også betydning for egnetheten . Egnetheten vurderes for tre kategorier friluftsliv og utendprsaktiviteter (se ved legg

1) . Ettersom det ikk e har vært mulig m ed barmark sbefaring , bare en kort v interbefaring langs Hom la og Foldsj@en , v il vurderingen her bygge på opplysn inger innhentet fra u like k jentpersoner , rapporter , plandokumenter , ka rt o .l .

Hvordan om r det brukes idag , vil vare basert

pa

en sp rreunder- søkelse som er foretatt av et utva lg blant hytteeiere og lokalbe- folkning . I tillegg er det innhentet opplysninger fra idrettslag , lokalk jente o .l .

Det gis en vurdering av friluftslivet i området sett i rela sjon t il eventue lt a lternative friluftslivsom råder i regionen . Vurder- ingen inndeles etter de ulike kategoriene friluftsliv (se vedlegg

1 ) .

- 20 -

Et naturområde vil , foruten vare arena for fysiske friluftslivs- kva liteter , også gi brukeren en del opplevelseskvaliteter i til- legg . Slike opplevelser vil vaere individuelle , knyttet til den enkeltes interesser , ønsker og behov , m en er som oftest knyttet til en kva litet i natur- eller kulturland skapet . Disse opplevel- sene vil ha betydning for trivsel , velvære og "utbytte " av turen . Ettersom det for Hom las vedkommende ikke foreligger and re fag- rapporter , vil opplysningene her hovedsakelig basere seg på de som er gitt i Sam let Plan .

Om rådet har en rekke kulturm inner knyttet til gård sdrift , tømmer- fløting og jernframstilling . V ed Hommelvik finnes det gravm inner fra jerna lderen . I utmarksområdene ovenfor fjorden er det kjent jernvinnep lass og tjæ rem iler . Det er også mu ligheter for A finne spor etter utmarksbruk fra jerna lder og middela lder .

Det viktigste kulturm innet i va ssdraget er restene av Mostadmarka Jernverk (1657- 1870 ) som la rett nedstr@m s Fold sj@en . Jernverket framstilte rå jern fra bergma lm og treku ll . Dette var det eneste jernverket nordenfjelsk i den perioden det var i drift . Senere ble verket konsentrert om trelast og sagbruksvirksomhet . Etter at sagbruket ble ned lagt , ble deler av den gam le verksdamm en revet for A gi plass for fl@tningen . Idag eksisterer ingen bygninger pA verksom rådet , men fundamentet , dammen , elveforebygningen og de viktigste veien e er delvis bevart . På motsatt side av elva er en konto rbygning og Verket gård bevart . V erk sområdet var tid ligere g jengrodd , m en A /S M erkaker Brug har nå felt skogen , og Mostad - m arka Jernverk s V enner har delv is ryddet om rådet (Strømm e , E .

1987 . Konsesjonss@knad Hom lavassdraget ).

V idere nedover vassdraget er det rester etter flere steinmurer som t jente som forbygging under flptingen .

Pa

toppen av Storfossen er det rester etter en tømm errenne . På toppen av D lanfossen finnes rester etter inntaksdammen for en tømmerrenne , men ingen rester etter renna .

- 2 1 -

Om rådet har faste , Økende stammer av elg , h jort og rådyr . Særlig elgbestanden har Økt kraftig de siste år . Helårsområdet for hjort er nord for Foldsjøen , m ens terrenget rundt nederste del av Hom la utg jør et v iktig v interom råde for rådyr . Av de store rovdyrene

betraktes gaupe som sjeldent streifdyr . Mer van lig er det derimot m ed grevling , m år , oter og m ink .

Storlom hekker Ar om annet i Foldsje n /D ragstsjpen , m ens Canadagas er påvist hekkende i samme områdene de siste årene . Lirype fore- komm er ft allig i Jervfjellet vest for Fo ld sj@en . Storfugl- og orrfuglbestanden i området betraktes som relativt tynn .

Ham la er et utpreget lavlandsvassdrag , og ligger i sin helhet i barskogsregionen med granskog som et sterkt dom inerende treslag . B erggrunnen er tildels gunstig , og rike skogstyper som l gurtgran- skog og h gstaudegranskog er relativt van lige . M esteparten av arealet dekkes av b bargranskog , m ens lyngrik furuskog er vanlig på tørre knauser og koller . Over ca . 300 m o .h . finnes en lang rekke små myrer som er m er eller mindre rike .

I sp rreundersk elen er det ogs stilt sp rsm l omkring de to fossefa llene D lanfossen og Storfossen ; hvilken v erdi de har som attraks jon i landskapsbildet , og betydningen av at de forsvinner v ed en eventuell utbygging . Det v iste seg at over halv parten av d e spurte m ener de to fossene har svært stor , eller stor verdi som attraksjon i landskapsbildet . Samme antall synes det har svært stor , eller stor betydning at fo ssene bevares . De argumentene som brukes i denne sammenheng er b l .a .:

- udefinerbar estetisk nytelse - hprer m ed i ^landskapet

- vakker foss - eneste i Ma lvik - en del av naturbildet

- vakkert blikkfang , gir naturglede .

- 2 2

-

Hovedtrekkene i landskapet er karakteristisk for regionen . Vass- d raget er et lav landsvassdrag med få om råder over 400 m o .h .

Terrenget er kupert s landskap med gran og furuskog . Området kan sies A vare m iddels variert . Skoglandskapet dominerer , m en brytes opp av vann , bekker og en god del myrlendte områder .

E n rekke fugle- og dyrearter finnes innen om rådet , og det foregår mye jakt , spesielt på elg og hare . Det er gode fiskemuligheter flere steder , sa rlig i Homla , m en ogs i Foldsje n hvor det ogsa fo regår isfiskekonkurranser om vinteren .

Området er godt egnet til tradisjonelt friluftsliv som turgåing , skigåring , bæ rp lukking , bading , jakt og fiske . Selv om området relativt sett kan sies å være lite tilrettelagt for friluftsliv med stier og ly per , i forhold til f .eks . narliggende omr der som Bymarka og Jonsvassmarka , er tilgjengeligheten inn i marka god pga . mange v eier og skogsbilveier . Vassdraget er forhold svis mye påvirket av tekniske inngrep g jennom tid ligere regulering av Fo ld - sje n (og Drak stsj@en ), kraftledninger og bebyggelse . Vassdraget er et typisk nærom råde mht . friluftsliv for beboerene bAde i

Hommelv ik og langs Hom la . Omrd et er også lett tilg jengelig fo r hele Trondheim sregionen ; ca . 3/4 tim e med bil fra Trondheim sen-

trum .

Nedre d el a v vassdraget , langs Hornla , har svært begrenset bruk for et mer a llment friluftsliv idet elva i en lengre strekning går g jennom et trangt juv . D en vesentlige bruken består

i

fiske , godt egnet , og litt bad ing nederst i elva . Derimot er området rundt Foldsjpen , som er et blikk fang i landskapsbildet , godt egnet for frilu ftsliv . Det går vei og sti rundt hele vannet og ellers inn - over i m arka . Bademu lighetene er speseilt gode i Foldsjpen .

Vannet er relativt grunt slik at det oppvarmes fort , og er dermed m er egnet for bading enn fjorden som stort sett holder en lavere

temperatur . Her finnes også en offentlig badeplass . Ettersom sj¢en ligger i s&pass tilknytning til b efolkningsnare om rader , er mu lighetene gode for kortere bruk på ettermiddags- og kveld stid .

- 2 3 -

F i g u r 8 . T u r - o g l o y p e k a r t Ma l v i k ( u t g i i t t a v Ma l v i k k o mm . u n g a . o g i d r . u t v . 1 9 7 4 ) .

- 2 4

-

Figur 9 .

Ki 1 d e : Ma l v i k k o mmu n e , p l a n u t k a s t , s k i a n l e g g , J e r v s k o g e n .

- 2 5

-

BAt br uk og padling er ogs mulig i Folds3pen selv om det enkelte steder er svært grunt ved lav vannstand .

Muligheten for A drive det vi her ka ller moderne friluftsliv

(sport , se vedlegg 1 ) , finnes

p

Jervskogen som er det eneste ut- bygde an legg i Ma lvik kommune .

Grunnlaget for opplysningene i dette kapittelet , er primært en brukerregistrering b lant hytteeiere , grunneiere og loka lbefolk - ningen i Ma l v i k , m ed tilknytning til vassdraget . Sp@rresk jema ble

sendt ut til 10 0 personer i forbindelse med feltarbeid . Respon - dentene er tilfeldig valgt ut b lant hytteeiere/grunneiere og ikke- hytteeiere . Halvparten av sp rresk jemaene ble sendt ut til hytte- eiere og grunneiere langs Homla /Foldsjøen . Den andre ha lvparten ble va lgt ut blant beboerene i fire tellerkretser i Malvik

kommune ; Vikhamar , Saksvik , Sandbakken og Hommelvik . D et ble sørget for lik antallsm essig fordeling blant disse tellerkret- sene . Respondentenes navn og adresse er hentet fra fortegnelse over bebyggelse/hytteeiendommer rundt Foldsjøen , og manntalls- listen i kommunen . Svarprosten var

p

47% , m ed relativ lik for- deling

p

hytteeiere /grunneiere og den øvrige befolkningen . Purr- ing er ikke blitt g jort ettersom det har vært anledning ti1

svare anonym t og det derm ed ville bli en om fattende prosess A sende purrebrev til alle de spurte . Ut fra de gitte Økonom iske ramm ene er dette ikke prioritert her .

A t utvalget er såpass lite , skyldes bl .a . at formålet m ed en slik undersøkelse faktisk ikke er

a

registrere alle brukere m ed til- knytning til vassdraget , m en heller å forsøke å nå endel av de faktiske brukerene av området for å få et visst inntrykk av hvilke friluftslivsaktiviteter som drives , hvor og når de utøves o sv . I tillegg til sp@rresk jemaundersk elsen , er det ogsA innhentet opplysninger fra lokalk jente , ledere i id rettslag o .l . Av d isse er det i kke foretatt noen systematisk utsperring .

- 26 -

V

Ser man på hvilke typer frilu ftslivsaktiviteter som drives i om - rådet , er det tre former som skiller seg k lart ut som de mest ut- bredte , nem lig fotturer , skiturer og bærplukking (se Fig . 10 ).

F iske oppgis også som en hyppig forekommende aktivitet . Selv om disse aktivitetstypene skiller seg k la rt ut , er både bading og jakt også aktiviteter m ed stor oppslutning .

40

' '

35 ^,,"

'

'

3 0

: ,,

L '

"

!_r:: 25 ·--:

II> ,,,.,,,

'I)C: '

'

0

Cl 20 v

I>

" 8

..

8

] 15

'

r::

0 ¹⁰ _;

' _° '

'

5 €-.::

'

»

' ^',

0 ^'

ro

onto:l;'okt:vrtet

Tegnforklaringer ,

JA F: SK BA ^p,:..

FO Fotturer JA Jakt FI Fiske SK Skiturer

r ^z7

.

^{•. .} '"' BP Bærplukking

'

·, '

, ·.

:- ' BA Bading

: ^PA Padling

AN Andre

At, lrl:ults okt:v,tet

F ig u r 10 . Fr ilu ftsakt iv ite te r (teg n fo r klaring se ved legg 6 ) .

Det som er felles for disse aktivitetene er at de a lle fa ller inn under den grupperingen vi her kaller adis 'on 1 1 u ts ivs- aktiviteter : aktiviteter som er tilpaset en ek stensiv utnyttelse av naturen og som ikke forutsetter særlig grad av tilrettelegging eller tekniske inngrep . Naturopplevelsen er d et sentra le .

2 7

a nt a:1/ a kt:vltet

L

+

I)C 'O C0 D.•

f 0

c

₀

--.:

22 ,,

• ' .'

20 _':-,:

;

1 --

16¹⁴12 '

'

^-;^'.

;

10

,,

_{._,}

e 1_{, ·,}

N

6 ·' ^._·--.-:

,,

» 4 _,·,^«

.,

^M

2 ; '

''' ^{' '}

0

F"O

. .

g

's

- ^. -

} t' . ·-;;

-.

.,

" -·z2

^. . , "i ^! i

Tegnforklaringer

FO Fotturer

J I\ Jakt

FI Fiske

SY Sr. iturer

BF Bærplukk 1r,9 BA Bad ing PA Padling AN Andre

JI-. BP

t r;iu!ts okt:, :te t

F ig ur 11 . H oved ak tiv ite t somm e r (tegn fo r klaring se ved legg ^{6 ) .}

4 0 - .- - - -

oktiv/te!/ ontc'

- - - --- - --- - - ·---- - · ^{-- ·}- -- -- - - -- ^-

.35

-

JO

-

..

^2!>

^-

!,

2

.¥0 2 0 ^--'

!

...

_:,

i ₁₅

-

I 10^-,

F ig ur 12 .

;

: $

'

; ,.s

,.

..

E. ..s

t ., '

Tegnf8rklaringer :

FO Fctturer JA Jakt FI Fiske SK S}.i turer BP Bær pl ukk1 r,g Bl>. Bading PA Padl1r,g AN Andre

J J., n ^{S K AN}

e nt e ': ru pe nde nte r

H oved a kt iv i te t vin ter (teg n for kl ari ng se vedl egg 6 ).