Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag

(1)

Statens hus

Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51

Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665

E-post:

[email protected] Internett:

www.fylkesmannen.no/hordaland

Søknadsskjema for tiltak i sjø og vassdrag

Innleiande informasjon

Mudring og disponering av massar og materialar i sjø og vassdrag er regulert av

forureiningsforskrifta kapittel 22. Mudring og disponering av masser og materialer i sjø og

vassdrag. Tiltak i sjø og vassdrag som kan føre til nemneverdig skade eller ulempe for

miljøet, men som ikkje er regulert etter forskrifta, treng handsaming direkte etter forureiningslova.

Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene. Løyve kan bli gitt etter søknad til Fylkesmannen.

Andre tiltak i sjø og vassdrag treng handsaming av kommunen etter plan-og bygningslova.

Uttak av skjelsand er ikkje rekna som mudring og er regulert av Fylkeskommunen etter kontinentalsokkellova.

Søknadsskjema kan nyttast for følgjande tiltak:



Mudring i sjø eller vassdrag



Dumping i sjø eller vassdrag



Utfylling i sjø eller vassdrag



Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Rettleiing til utfylling står inne i skjemaet.

Søknaden må vere fullstendig før den vert handsama. Det inkluderer vedlegg som for

eksempel uttale og vedtak frå andre styresmakter og interessentar. De er sjølv ansvarleg for å ivareta dei privatrettslege tilhøva.

Reglar for handsaming etter forureiningslova og tilhøyrande forskrifter finner de i § 36 i forureiningsforskrifta. Søknaden må sendast på offentleg høyring. Vanlig høyringsfrist er 4 veker. Fleire av tiltaka treng også løyve frå hamnestyresmaktene.

Fylkesmannen tek gebyr for arbeidet med løyve og kontroll. Reglane for dette er gitt i

forureiningsforskrifta kapittel 39. Gebyr til Statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll

etter forurensningsloven.

(2)

2 Søknadsskjemaet består av fleire delar der de kan gje informasjon om følgjande:

1. Generell informasjon 2. Andre samfunnsinteresser 3. Mudring i sjø eller vassdrag 4. Dumping i sjø eller vassdrag 5. Utfylling i sjø eller vassdrag

6. Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag 7. Underskrift og vedleggsliste

Dersom søknaden gjeld fleire lokalitetar må den delen av skjemaet som tiltaket omfattar fyllast ut for kvar einskild lokalitet.

Lover og forskrifter



Forureiningslova, kapittel 3



Forureiningsforskrifta, kapittel 22



Forureiningsforskrifta kapittel 36



Forureiningsforskrifta kapittel 39

Rettleiarar frå Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif)



TA-2960/2012 Veileder for håndtering av sedimenter



TA-2802/2011 Veileder for risikovurdering av forurensede sediment



TA-2229/2007 Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann



TA-1468/1997 Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann



TA-2143/2005 Veiledende testprogram til bruk for tildekking av forurensede sedimenter

Norsk standard



NS 9420 Retningslinjer for feltarbeid i forbindelse med miljøovervåking og –kartlegging



NS-EN ISO 5667 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO 5667-19:2004)



NS-EN ISO 16665 Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og

prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2005)

(3)

3

1. Generell informasjon

1.1 Informasjon om søker

Namn på tiltakshavar Organisasjonsnr.

Lehmkuhlstranden AS 815 216 202

Postadresse

Besøksadresse

Hegrenesveien 42, 5042 Bergen Fakturaadresse

Hegrenesveien 42, 5042 Bergen

Telefon E-post

901 50 044 [email protected]

Kontaktperson, eventuelt ansvarleg søkjer/ konsulent Gunnar Wiederstrøm (Opus-To AS)

Telefon E-post

55 21 41 58 / 97 73 93 21 [email protected]

1.2 Søknaden gjeld

Kapittel 3 til 6 skal de fylle ut for kvar einskild lokalitet.

Type tiltak Mudring i sjø eller vassdrag Kapittel 3

Dumping i sjø eller vassdrag Kapittel 4

x Utfylling over forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 5 Tildekking av forureina botn i sjø eller vassdrag Kapittel 6

1.3 Anleggsperiode

Av omsyn til dyre- og fugleliv, samt friluftslivsinteresser, gis det normalt ikkje løyve til tiltak i sjø i perioden 15. mai- 15. september.

Tidsintervall for når de skal utføre tiltaket og eventuelle merknadar:

Januar 2016 – sommar 2017

1.4 Miljømål

Miljømåla for område skal vere førande for tiltak uavhengig av tiltakets føremål.

Les meir om miljømål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål.

Miljømål som er sett for området:

Miljømålet for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning eller steinstøv i en slik grad at det kan være skadelig for miljøet i resipienten, Byfjorden.

(4)

4 1.5 Tiltaksmål

Tiltaksmåla skal gje ei konkret målsetting for utføring av tiltaket og må vere i tråd med miljømål for området. Tiltaksmåla dannar grunnlag for kontroll med gjennomføring(sluttkontroll) av tiltaket.

Les meir om tiltaksmål i TA-2960/2012, kapittel 3 og vedlegg II- Miljømål.

Tiltaksmål som er sett for arbeidet:

Det er ikke satt tiltaksmål for prosjektet, da hele det aktuelle området med forurensede sedimenter vil bli tildekket med en sprengsteinsfylling. Det er heller ikke avdekket mulige konflikter mellom naturmangfold i området og spredning av steinstøv i forbindelse med utfyllingen.

2. Andre samfunnsinteresser

2.1 Plan for informasjon og medverking

Trong for ein slik plan avhenger av storleiken på tiltaket og potensielt konfliktnivå.

Meir informasjon finn de i vedlegg III i TA-2960/2012.

Har de utarbeida ein plan som involverer formelle partar og andre interessentar?

Ja Vedlegg nr. x Nei

2.2 Allmenne brukarinteresser

Dersom det er kjente allmenne brukarinteressar knytt til lokaliteten eller nærområda, korleis kan desse bli påverka av tiltaket?

Området brukes sporadisk til fiske. Sommerstid er det et begrenset båtliv, men dette er ikke av de mest attraktive stedene for båtfolket. Det er en kajakklubb som leier lokaler av Rolf Olsen Eiendom.

De setter kajakkene sine på sjøen i nærheten, og vil måtte holde seg unna utfyllingsområdet, mens utfyllingen pågår. En begrenset badeaktivitet vil bli påvirket av utfyllingen, i og med at denne vil virvle opp løsmasser.

2.3 Eigedomar som kan verte påverka

Eigar Gnr./ bnr.

Bergen kommune, Bygg og Eiendom 168/1,73,394

Lerøy Hallvard AS 168/379

Sameiet Jonnemann 168/2064

Sameiet Sandviken Brygge 168/2058

Merknadar

2.4 Planstatus

Tiltak i sjø må vere vurdert i høve til plan- og bygningslova og det kan være naudsynt med eiga handsaming etter denne lova.

Kommunal planstatus til dei aktuelle lokalitetane:

(5)

5 Det søkes om rammesøknad for en utfylling i sjø opp til kote -8 m. Tiltaket medfører at det må søkes dispensasjon fra plankravet som normalt gjelder for steindeponier. Det søkes dipensasjon for en mindre del av utfyllingen innenfor område småbåthavn i Kommunedelplanen Sandvikern- Fjellsiden Nord.

Har de innhenta uttale/vedtak frå kommunen?

Ja Vedlegg nr. Nei

2.5 Naturomsyn

Naturverdiar kan verte påverka av tiltaket.

Les meir om dette i TA-2960/2012, vedlegg IV-Naturhensyn.

Eventuelle naturverdiar som er knytt til lokaliteten eller nærområda som kan verte påverka:

Nei, se vedlagte Multiconsult-rapport 615970-RIGm-RAP-001

2.6 Fiskerinæring

Tiltak i sjø kan øydeleggje fiskeområder og gyte- og oppvekstområder for fisk.

Har de innhenta uttale frå Fiskeridirektoratet og lokalt fiskarlag?

Ja Vedlegg nr. x Nei

2.7 Kulturminne

Tiltak i sjø kan øydeleggje kulturminner.

Har de innhenta uttale frå Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum?

x Ja 3 Vedlegg nr. Nei

2.8 Hamner og farvatn

Tiltak som kan vere til hinder for eller hindra anna bruk eller ferdsel må også handsamast etter hamne- og farvasslova.

Kommunen er myndigheit innafor områda der kommunen har planmyndigheit etter plan- og bygningslova, dvs. 1 nautisk mil utanfor grunnlinja. Unntaket er hovud- og bi-leier som er fastsett i farleiforskrifta kor Kystverket er styresmakt.

Har de løyve frå kommunal hamnemyndighet eller kystverkets regionkontor?

Ja Vedlegg nr. Nei

2.9 Konstruksjonar på sjøbotn

Er det rør, kablar eller andre konstruksjonar på sjøbotnen i området?

Ja* x Nei

*Utfyllande opplysningar om konstruksjonen (eks. plassering og eigarforhold):

(6)

6

(7)

7

3. Mudring i sjø eller vassdrag

3.2 Kart og stadfesting

De skal leggje ved eit oversiktskart i målestokk 1:50 000 og detaljkart 1:1 000. Detaljkartet skal ha innteikna arealet på området de skal mudre og dei GPS – stadfesta prøvetakingspunktane for miljøanalysar.

Oversiktskart – vedlegg nr.

Detaljert kart – vedlegg nr.

Sone belte

Nord (7 siffer)

Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten

3.3 Føremålet med tiltaket Føremålet med tiltaket:

3.4 Omfanget av tiltaket

Djupne skal vere i samsvar med sjøkart. Arealet skal vere oppgitt og teikna inn på kartet som blir lagt ved søknaden.

Djupne på mudringsstaden (djupneintervall) m

Djupt de skal mudre m

Arealet de skal mudre m²

Mengde de skal mudre (volum) m³

Omfanget av tiltaket:

3.5 Mudringsmetode

Forklar korleis de skal utføre mudringa og gje greie for val av metode (for eksempel grabb, gravemaskin, skuff, pumpe, sugeutstyr el.):

3.6 Disponering av massane 3.1 Lokalitet for mudring

Uttak av skjelsand vert ikkje rekna som mudring.

Stadnamn Kommune Gnr./bnr.

Grunneigar

(8)

8

Reinsing/ handtering Dumping/ deponering i sjø

Deponering i sjøkanten Deponering på land

Anna Planlagt disponeringsløysning:

Planlagt transportmetode:

3.7 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten:

3.8 Kornfordelinga i sedimenta

Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna Vis fordeling av innhald (%)

Eventuelle kommentarar:

3.9 Aktive og historiske kjelder til forureining

Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, f. eks slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd:

3.10 Miljøgransking, prøvetaking og analysar

Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII – Undersøkelser og overvåkning.

Tal på prøvepunkt på staden stk. (merk på vedlagt detaljkart) Analyseoversikt- vedlegg nr.

3.11 Forureiningstilhøva på staden

Oppsummer miljøgranskinga med klassifisering av sedimenta i tilstandsklasser (I-V) relatert til dei ulike analyseparamentrane, jf. TA- 2229/2007:

3.12 Risikovurdering

(9)

9 Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 – Forundersøkelser og risikovurdering.

Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet:

3.13 Avbøtande tiltak

Vurder tiltak som vil redusere risiko, både ved tiltaket, under transport og ved disponering.

Planlagde tiltak for å hindre/redusere partikkelspreiing:

3.14 Eventuell overvaking og sluttkontroll

Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5 -7 i rettleiar TA-2960/2012.

Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei*

Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. Nei*

*Forklar kvifor de ikkje har plan for overvaking og/eller sluttkontroll:

(10)

10

4. Dumping i sjø eller vassdrag

Sone belte

Nord (7 siffer)

4.4 Omfang av tiltaket

Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som vert påverka av dumpinga m²

Mengde de skal dumpe(volum) m³

Omfanget av tiltaket og type massar de skal dumpe:

4.5 Metode

Forklar korleis de skal utføre dumpinga og grei ut om val av metode:

4.6 Strømtilhøva på lokaliteten Strøm- og botntilhøva på lokaliteten:

4.1 Lokalitet for dumping Stadnamn

Kommune Gnr./bnr.

Grunneigar

(11)

11 4.7 Kjelder til forureining

Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd:

Les om risikovurdering i TA-2960/20121, kapittel 2 – Forundersøkelser og risikovurdering.

Vurder risiko for forureining eller anna ulempe for naturmiljøet:

Krav til overvaking og sluttkontroll avheng av omfang av tiltaket. Informasjon finn de i kapittel 5- 7 i rettleiar TA-2960/2012.

(12)

12

5. Utfylling i sjø eller vassdrag

Oversiktskart – vedlegg nr. 2 Detaljert kart – vedlegg nr. 1

Sone belte

Nord (7 siffer)

Aust (6 siffer) UTM-koordinatar for midtpunktet av lokaliteten 32V 6703221 297165

Etablere nytt område for bustad og næring.

5.4 Omfanget av utfyllinga

Djupne på utfyllingsstaden (djupneintervall) 0-34 m Areal som vert dekka av utfyllinga (fyllingsfot) 43 000 m² Mengde masser de skal nytte (volum) 536 000 m³ Omfanget av tiltaket:

5.5 Utfyllingsmetode

Forklar korleis de skal utføre utfyllinga (for eksempel lastebil, lekter frå sjø), type fyllingsmassar og grei ut om val av metode:

Både masser til tildekkingslaget og til selve steinfyllingen vil bli fraktet til området med lekter.

Masser til tildekking vil bli ført ned til sjøbunnen via nedføringsrør fra lekter, mens masser til steinfyllingen vil bli dumpet i sjø fra lekter.

5.1 Lokalitet for utfylling

Stadnamn Sandviken

Kommune Bergen

Gnr./bnr. 168/1944 m.fl.

Grunneigar Bergenhus

(13)

13 5.6 Strømtilhøva på lokaliteten

Strøm- og botntilhøva på lokaliteten:

Så vidt vi vet er det ikke utført strømmålinger på stedet.

5.7 Kjelder til forureining

Eksisterande og tidligare verksemd som kan føre til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd:

Kilder til forurensning av sjøbunnen antas å være relatert til aktiviteten i området, både tidligere tiders skipsbygging, reparasjon og vedlikehold av fartøyer, samt nyere tids båttrafikk.

Stein Grus Leire Silt Skjelsand Anna

Vis fordeling av innhald (%) 3,1-

42,4

4,7- 46,8 Eventuelle kommentarar:

For nærmere beskrivelse av sedimentene, se Multiconsult-rapport 615970-RIGm-RAP-001 (vedlegg 1).

5.9 Miljøgransking, prøvetaking og analysar

Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finn de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII – Undersøkelser og overvåkning.

Tal på prøvepunkt på staden 11 stk. (merk på vedlagt detaljkart) Analyseoversikt- vedlegg nr. 1

Sedimentene i det undersøkte området er forurenset av både uorganiske og organiske miljøgifter.

Bly, kobber, kvikksølv, TBT og PAH er påvist i tilstandsklasse V i én eller flere prøvestasjoner. For detaljer, se Multiconsult-rapport 615970-RIGm-RAP-001 (vedlegg 1).

5.11 Tildekkingsrettleiar TA-2143/2005

Rettleiar for gransking og dokumentasjon av eigenskapane til materialar av geologisk opphav som skal brukast over forureina, marine sedimenter.

Resultat av vurderinga etter tildekkingsrettleiaren:

Det vurderes å bruke TBM-masser fra den nye Ulriken tunnelen. Massene vurderes som egnet, se Multiconsult-rapport 615970-RIGm-RAP-001 (vedlegg 1).

(14)

14 Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2 – Forundersøkelser og risikovurdering.

Det er påvist forurensede sedimenter i aktuelt utfyllingsområde, og sedimentene inneholder til dels mye finstoff. Det er dermed stor risiko for spredning av forurensning.

Det vil bli lagt ut et tildekkingslag over de forurensede sedimentene. Massene til tildekkingslaget vil bli lagt ut via et nedføringsrør som går fra lekter til sjøbunnen. Utleggingen av tildekkingslaget vil bli overvåket ved turbiditetsmålere.

Plan for overvaking vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei*

Plan for sluttkontroll vedlagt Ja Vedlegg nr. x Nei*

Tildekkingslaget (utbredelse og mektighet) vil bli kontrollert av dykkere. Det er ennå ikke laget en egen plan for dette arbeidet.

Etter at sprengsteinsfyllingen er lagt ut vil tildekkingslaget ikke være tilgjengelig for prøvetaking.

Langtidsovervåking av utfyllingen vurderes derfor ikke som aktuelt.

(15)

15

6. Tildekking av forureina sedimenter i sjø eller vassdrag

Sone belte

Nord (7 siffer)

6.3 Bakgrunnen for tiltaket Bakgrunnen for tiltaket:

6.4 Kjelder til forureining

Eksisterande og tidligare verksemd som kan føra til forureining i nærområdet til lokaliteten, for eksempel slipp, kommunalt avløp, småbåthamn, industriverksemd:

6.6 Miljøgransking, prøvetaking og analysar 6.1 Lokalitet for tildekking

Gjeld berre søknader der formålet med tiltaket er å dekke til forureina sedimenter.

Stadnamn Kommune Gnr./bnr.

Grunneigar

(16)

16 Tal på prøvepunkt avhenger av omfanget av tiltaket. Informasjon om dette finner de i rettleiar TA- 2960/2012, kapittel 2 og vedlegg VII – Undersøkelser og overvåkning.

Tal på prøvepunkt på staden stk. (merk på vedlagt detaljkart) Analyseoversikt- vedlegg nr.

6.8 Omfanget av tildekkinga

Djupne på staden (djupneintervall) m Arealet som blir dekkja til m² Mengde masser de skal nytte (volum) m³

Tjukkleik på tildekkinga m

Omfanget av tiltaket:

6.9 Tildekkingsmateriale

De finn rettleiing om korleis de kan vurdere om massane er egne for tildekking av forureina sedimenter i TA-2143/2005

Vurdering av tildekkingsmateriale:

6.10 Tildekkingsmetoden

Forklar korleis de skal utføre tildekkinga og grei ut om val av metode:

6.11 Strøm- og botntilhøva på lokaliteten

Grei ut om strøm- og botntilhøva og sediment på lokaliteten, og om korleis de vil tilpasse tildekkinga til dette:

(17)

17 6.12 Risikovurdering

Les om risikovurdering i TA-2960/2012, kapittel 2- Forundersøkelser og risikovurdering.

(18)

(19)

Vedlegg 1

Multiconsult-rapport 615970-RIGm-RAP-001

(20)

RAPPORT

Lehmkuhlstranden

OPPDRAGSGIVER

Lehmkuhlstranden AS

EMNE

Søknad om tillatelse til utfylling i sjø

DATO / REVISJON: 30. september 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 615970-RIGm-RAP-001

(21)

615970-RIGm-RAP-001 30. september 2015 / 00 Side 2 av 16 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

Forsidefoto: Anne Kristine Søvik

(22)

00 30.09.15 Klar for utsendelse A.K. Søvik S. Lone/R. Tyssebotn H. Davidsen

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

RAPPORT

OPPDRAG Lehmkuhlstranden DOKUMENTKODE 615970-RIGm-RAP-001

EMNE Søknad om tillatelse til utfylling i sjø TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Lehmkuhlstranden AS OPPDRAGSLEDER Helge Davidsen

KONTAKTPERSON Jan Helgen Olsen UTARBEIDET AV Anne Kristine Søvik

KOORDINATER SONE: 32V ØST: 29722 NORD: 670327 ANSVARLIG ENHET 2213 Multiconsult AS GNR./BNR./SNR. 168 / 1944 / - /

SAMMENDRAG

I Sandviken i Bergen kommune, i området rett nord for Svineryggen, planlegges det utfylling i sjø for å etablere bolig- og næringsområder. I den forbindelse har Multiconsult utført både geotekniske og miljøgeologiske grunnunder- søkelser på land og i sjø. Miljøundersøkelsene på sjø har påvist forurensede sedimenter. Det må dermed søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til planlagt utfylling i sjø. Denne rapporten er en slik søknad og inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser, presenterer resultatene med en vurdering av forurensningssituasjonen, og inneholder en risiko- og tiltaksvurdering basert på resultatene av undersøkelsene og det planlagte arbeidet.

I forbindelse med en søknad om utfylling vil det i første omgang bli aktuelt med en fylling opp til kote minus 8,0, før det fylles videre opp til ca. kote +4,0, som er anbefalt nivå før dypkomprimering. Areal av sjøbunnen som vil bli dekket av utfyllingen er på ca. 43 000 m².

Bunnen i det undersøkte området ligger på dybder fra kote minus 3,8 innerst ved land i nord til kote minus 33,6 lengst ute i utfyllingsområdet.

Sjøbunnen i området mellom kaien (ved dagens Saltimport) og ut til 25-30 meters dyp består av sedimenter med mye finstoff og organisk materiale. Unntaket er området langs kaien i nord, der sedimentene er mer sandige med mindre finstoff. Lenger ute i utfyllingsområdet på ca. 35 m dyp, er det også fastere sedimenter med mindre finstoff.

Sedimentene i hele det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset (inntil tilstandsklasse V), og det er særlig de organiske miljøgiftene TBT og PAH som er påvist i høye konsentrasjoner. Stedvis er det også påvist svært høye konsentrasjoner av kvikksølv, kobber og bly (tilstandsklasse V). Dette er sedimenter som under utfylling av

sprengstein vil kunne medføre en fare for oppvirvling og spredning av forurensede partikler, og miljøtiltak vil derfor være nødvendig.

For å hindre forurensningsspredning anbefales det at sjøbunnen i aktuelt utfyllingsområde dekkes med et 0,5 m tykt lag med TBM-masser (eller andre tilsvarende sand- og grusmasser), før selve utfyllingen med sprengstein tar til. På grunn av stedlige forhold vurderes bruk av siltgardin for å begrense spredning av oppvirvlede sedimenter eller steinstøv i utfyllingsmassene som lite egnet. I stedet planlegges tildekkingsmassene lagt ut ved bruk av et nedførings- rør. Spredning av steinstøv i sprengsteinsmassene vurderes som akseptabelt uten behov for egne miljøtiltak.

På grunnlag av fremlagt dokumentasjon og vurderinger i foreliggende rapport søkes det om tillatelse etter Forurensningsloven til utfylling i aktuelt område i Sandviken i Bergen kommune.

(23)

Lehmkuhlstranden multiconsult.no Søknad om tillatelse til utfylling i sjø

615970-RIGm-RAP-001 30. september 2015 / 00 Side 4 av 16

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 5 2 Lokalitetsbeskrivelse... 5 3 Planlagt gjennomføring av utfyllingen ... 6 4 Miljømål ... 7 5 Utførte undersøkelser ... 8 5.1 Supplerende undersøkelser ... 8 6 Resultater ... 8 6.1 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold ... 8 6.2 Kjemiske analyser ... 9 6.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden ... 11 6.4 Vurdering av forurensningssituasjonen ... 11 7 Konklusjon ... 11 8 Risikovurdering ... 11 9 Tiltak mot forurensningsspredning ... 12 9.1 Tildekkingslag ... 12 9.2 Vurdering av utleggingsmetode og bruk av siltgardin ... 12 9.3 Tiltak ved utfylling av sprengstein ... 13 10 Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet ... 13 10.1 Trinn 1: Generell karakterisering av tildekkingsmassene ... 13 10.2 Trinn 4: Stedsspesifikk vurdering ... 13 10.2.1 Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering ... 13 10.2.2 Langtidsovervåking av tiltaket ... 15 11 Vurdering av utfyllingsmasser/sprengstein ... 15 12 Kontroll og overvåking ... 15 13 Søknad om tillatelse til utfylling på forurenset sediment ... 15 14 Referanser ... 15

TEGNINGER

615970 -G1 Prøvetakingsplan miljø sjø -G501 Profil A-A

VEDLEGG

Vedlegg A Beskrivelse av sedimentene i PR1-PR7 Vedlegg B Beskrivelse av sedimentene i PR8-PR11 Vedlegg C Analyserapport fra Eurofins for PR1-PR7 Vedlegg D Analyserapport fra Eurofins for PR8-PR11

(24)

1 Innledning

Det er startet reguleringsarbeid med konsekvensutredning for reguleringsplanen Lehmkuhlboden – Plan-ID 64290000, som gjelder utvikling av nytt bolig- og næringsområde i Sandviken i Bergen kommune. Man ønsker å starte prosessen med utfylling i sjø før planen er vedtatt, fordi det da kan benyttes sprengstein fra ny tunnel på E39 mellom Os og Bergen, samt steinmasser fra Ulrikstunnelen for tildekking av forurenset sjøbunn. Tiltakshaver søker derfor om rammesøknad for en utfylling og tildekking i sjø opp til kote minus 8 m. Tiltaket medfører at det må søkes Bergen kommune om dispensasjon fra plankravet som normalt gjelder for steindeponier.

I forbindelse med planlagt utfylling i sjø har Multiconsult vært engasjert for å utføre geotekniske og miljøgeologiske grunnundersøkelser i området. Resultatene fra den geotekniske grunnundersøkelsen på land og sjø er presentert i Multiconsult-rapport nr. 614598-RIG-RAP-001 (datert 21. november 2013) /1/. Resultatene fra den miljøgeologiske grunnundersøkelsen på sjø er presentert i

Multiconsult-rapport nr. 614598-RIGm-RAP-001 (datert 15. november 2013) /2/, mens resultatene fra den miljøgeologiske grunnundersøkelsen på land er presentert i Multiconsult-rapport nr. 614598- RIGm-RAP-002 (datert 25. november 2013) /3/.

I de utførte miljøgeologiske grunnundersøkelsene er det påvist forurensning både på land og i sedimenter på sjøbunnen. Ved utfylling på forurensede sedimenter må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til arbeidet.

Denne rapporten er en søknad om utfylling i sjø. Søknaden inneholder en beskrivelse av utførte undersøkelser på sjø, presenterer resultatene av de kjemiske analysene og gir en vurdering av forurensningssituasjonen i sedimentene i området. Søknaden inneholder også en risiko- og tiltaksvurdering basert på resultatene av undersøkelsen og det planlagte arbeidet.

2 Lokalitetsbeskrivelse

Det undersøkte området ligger i Sandviken i Bergen kommune, rett nord for Svineryggen, se oversiktsbilde på figur 2.1 og tegning G1. Området brukes i dag av Saltimport AS.

Sandviken i Bergen er del av vannforekomsten kalt Byfjorden. Vannkategorien er «kyst» og

vanntypen er «beskyttet kyst/fjord» (www.vann-nett.nve.no/portal/). Den økologiske tilstanden er antatt dårlig. I følge vann-nett er det en risiko for at miljømålet om god økologisk status innen 2021 ikke blir nådd. Når det gjelder forurensning fra punktkilder og diffuse kilder er det stor grad av påvirkning.

Det er ikke registrert noen viktige naturtyper eller verneområder i umiddelbar nærhet til det undersøkte området (www.geocortex.dirnat.no).Av rødlistede arter er hettemåke (NT - nær truet) og makrellterne (VU – sårbar) registrert i nærområdet, mens det ikke er registrert noen fremmede arter i nærområdet (www.artsdatabanken.no).

Det er ikke registrert noen akvakulturanlegg, fiskeplasser, låssettingsplasser eller korallrev i nærheten av aktuelt utfyllingsområde (http://kart.kystverket.no).

Det undersøkte området ligger i kulturminnemiljøet som kalles for Sandviksboder, og som strekker seg fra Hegreneset i nord til Skuteviken i sør. Rett sør for aktuelt utbyggingsområde ligger

branntomten etter Lehmkuhlboden. Som en av de ytterst få gjenværende autentiske sjøbodene ble denne boden midlertidig fredet i 2006. I 2008 ble boden totalskadd i brann.

(25)

Lehmkuhlstranden multiconsult.no Søknad om tillatelse til utfylling i sjø

615970 - RIGm - RAP - 001 30. september 2015 / 00 Side 6 av 16

Figur 2.1: Flyfoto som viser Sandviken, der planlagt utfyllingsområde er markert med rødt (kilde:

www.bergenskart.no ).

Om råde t avgrenset med oransje linje på figur 2.1 er en del av Sandviken som Bergens Sjøfarts - museum anse r for å være et viktig område for marinarkeologi . Grunnen er at Sandviken har vært et havneområde i eldre tid, og med funksjon s om lagerhavn for handelsvarer til og fra Bergen by . Det har også foregått skipsbygging , samt reparasjon og vedlikehold av fartøy er i dette området. Funnene på sjøbunnen består av krittpiper, deler av gamle flasker og saltglaserte krukker . Det er også

observert gul teglstein som blant annet kan ha blitt brukt som ballast

( http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Bergen/Sandviksstranden ).

I Miljødirektoratets database for lokaliteter med grunnforurensning er det ikke registrer t noen lokaliteter med forurenset grunn i nærområdet ( http://grunn.miljodirektoratet.no/ ).

Sjøbunnen i Byfjorden er generelt forurenset med organiske og uorganiske miljøgifter , og det er innført kosthold sråd for fisk og skalldyr i Byfjorden ( www.matportalen.no ).

3 Planlagt gjennomføring av utfyllingen

I forbindelse med en søknad om utfylling vil det i første omgang bli aktuelt med en fylling opp til kote minus 8 ,0 , før det fylles videre opp til ca. kote +4,0, som er anbefalt nivå før dypkompri mering. Areal av sjøbunnen som vil bli påvirket av utfyllingen er på ca. 43 000 m². For fylling opp til kote minus 8 vil det gå med ca. 536 000 m³, dette er inkludert masser til tildekkingslaget (se kap. 9.1). Volumet

gjelder utlagte masser før komprimering. Figur 3.1. viser fylling en opp til kote minus 8,0. Vanndybden

N

Byfjorden

Sandviksfjellet Nyhavn

Møllegrunnen

Svineryggen Måseskjæret Hegreneset

Branntomten etter Lehmkuhlboden Område av

marinarkeologisk interesse

(26)

Lehmkuhlstranden multiconsult.no Søknad om tillatelse til utfylling i sjø

615970 - RIGm - RAP - 001 30. september 2015 / 00 Side 7 av 16

i det aktuelle utfyllingsområdet er fra 8 m til ca. 35 m dyp. Fylling sfront en ska l etableres med en skråningshelning på 1:1,5 (se typisk profil i tegning 615970 - G501 ).

Figur 3.1: Fylling opp til kote minus 8,0 (tegningen er hentet fra Multiconsult - notat nr. 615970 - RIG - NOT - 002 /4/ Ytre avgrensing av fyllingen er vist med rød, stiplet linje .

Først vil sjøbunnen bli dekket med et tildekkingslag (se kap. 9.1). Deretter vil det bli en lagvis oppfylling med sprengstein. Alle fyllingslag (inkludert tildekkingslaget) vil bli lagt ut fra ytterst i utfyllingsområdet og innover mot land .

Som vist på tegning 615970 - G1 går sjøen inn under deler av eksisterende kai. T ildekkingslaget vil derfor også bli lagt ut et stykke inn under eksisterende kai (se tegning 615970 - G501), akkurat nok til å de kke sjøbunnen der fyllingen opp til kote minus 8 vil avsluttes. Når fyllingen skal sluttføres opp til kote +4, vil resten av sjøbunnen under kaien bli dekket til ved at tildekkingsmasser slippes ned via borehull i kaidekket.

Nærmere b eskrivelse av fylling en er gitt i Multiconsult - notat 615970 - RIG - N OT - 002, datert 1.

september 2015 /4/.

4 Miljømål

Miljømålet for prosjektet er at utfyllingen ikke skal føre til spredning av forurensning eller steinstøv i en slik grad at det kan være skadelig for miljøet i resipienten, Byfjorden.

(27)

5 Utførte undersøkelser

Det er utført undersøkelser av forurensningssituasjonen i sedimentene i det aktuelle utfyllings- området. Undersøkelsesprogrammet med prøvetaking og kjemiske analyser er satt opp med utgangs- punkt i Miljødirektoratets veileder TA-2960/2012 ”Håndtering av sedimenter” /5/.

Det første feltarbeidet med prøvetaking av sedimenter ble utført i to omganger, den 6. og 26.

september 2013, under ledelse av miljøgeolog Anne Kristine Søvik fra Multiconsult. Det ble samlet inn prøver fra totalt syv prøvestasjoner (PR1– PR7), se prøvetakingsplanen på tegning nr. G1. De to ytterste prøvene, PR3 og PR7, ble tatt med van Veen grabb fra fartøyet M/B Frøy den 6. september, mens prøvene langs kaikanten (PR1-PR2, samt PR4-PR6) ble tatt med dykker den 26. september.

Fra hver stasjon ble det tatt fire parallelle sedimentprøver fra overflatelaget (0-0,1 m) som ble blandet til én blandprøve. Prøvene ble pakket i diffusjonstette rilsanposer, merket og frosset ned før oversendelse til laboratoriet.

PR3 og PR7 ble målt inn med GPS installert på M/B Frøy. Prøvetakingsstasjonene langs kaien ble målt inn med målebånd fra land. Vanndybden i prøvetakingsstasjonene ble målt ved lodding fra båt, eller registrert av dykker. Alle vanndybdene er justert for tidevann.

Prøvene ble analysert for innhold av polyaromatiske hydrokarboner (PAH16 EPA), polyklorerte bifenyler (PCB7), tributyltinn (TBT) og de uorganiske parametrene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og sink (Zn). Samtidig ble tørrstoffinnholdet, innhold av totalt organisk karbon (TOC) samt finstoffandel mindre enn 63 m og 2 m bestemt.

De kjemiske analysene er utført av laboratoriet Eurofins som har akkreditering for å utføre aktuelle analyser.

5.1 Supplerende undersøkelser

Antall prøvepunkt i den første undersøkelsen er tilstrekkelig iht. veileder TA-2960/2012 /5/. Men den første undersøkelsen omfattet ikke prøvepunkter i den ytterste del av utfyllingsområdet, og derfor er det tatt supplerende prøver her. Den supplerende undersøkelsen ble utført den 1. september 2015.

Prøvene ble tatt med grabb fra fartøyet MS Solvik, og prøvepunktene ble målt inn med GPS. Ellers ble undersøkelsen utført på tilsvarende måte som for undersøkelsen i 2013, og prøvene ble analysert for de samme kjemiske og fysiske parametrene.

6 Resultater

Plassering av prøvepunktene fra undersøkelsene i 2013 og 2015 er vist på tegning nr. G1.

6.1 Beskrivelse av bunn- og grunnforhold

Nord i det undersøkte området ble sjøbunnen beskrevet av dykkerne som en svakt skrånende sandbunn med steiner, samt noe tang og tare. Ca. 2 m fra kaifronten ved PR2 er dybden på kote minus 3,8 og 15 m lenger ute, ved PR1, er dybden på kote minus 6,2 (tabell 6.1).

Langs kaien i sør (PR5 og PR6) ble bunnforholdene beskrevet av dykkerne som skrånende sjøbunn dekket av grus og skjell med mer finkornede sedimenter under. Lenger nord langs kaien (PR4) ble det også observert skrånende sjøbunn med skjell og grus på toppen. Dykkerne rapporterte her om hardere masser enn ved PR5 og PR6. Ved PR4 ble det også rapportert om mye skrot på bunnen (jernskarp og gamle dekk). PR4-PR6 ble tatt 10-15 m fra land, og dybden var på kote minus 13,2 i PR4, minus 15,1 i PR5 og minus 12,3 i PR6.

PR3, samt PR7-PR11, ble tatt med grabb lenger ute i utfyllingsområdet. PR3 og PR7 ble tatt ved kote minus 23,5 og minus 21,5. Sedimentene bestod av gytje iblandet noen gruspartikler. PR8 i nord ble tatt ved kote minus 18,7, og sedimentene bestod også her av gytje. PR9, PR10 og PR11 ble tatt ved

(28)

hhv. minus 34,6, minus 34,5 og minus 26,4. Sedimentene her var fastere, og bestod av finsand, iblandet noe gytje.

For nærmere beskrivelse av sedimentlagene i utfyllingsområdet, se rapporten fra den geotekniske grunnundersøkelsen /1/.

Tørrstoffinnholdet i prøvene varierte fra 34,1 % i PR8 til 66 % i PR4. Innhold av finstoff (< 63 µm) var høyest i PR7 (46,8 % TS). I PR3, PR5, PR6 og PR8 var innholdet av finstoff mellom 21,8 og 29 % TS, mens det i PR11 var på 9,3 %. I PR1, PR2 og PR4 langs kaikanten i nord, samt i PR9 og PR10 lengst ute i utfyllingsområdet var innholdet av finstoff mellom 4,7 og 6,2 % TS.

Innholdet av leire (< 2 µm) var også høyest i PR7 (42,4 % TS). PR3, PR5, PR6 og PR8 hadde et

leirinnhold på 15,3 til 27,3 % TS, mens PR1, PR2, PR4, PR9 og PR10 hadde et leirinnhold på 3,1 til 4,2

% TS. PR11 hadde et innhold av leire på 7,7 %.

Innhold av totalt organisk karbon (TOC) var høyest i PR7 (10,3 % TS). PR3, PR5, PR6 og PR8 hadde et TOC-innhold på 6,1 til 7,2 % TS, mens PR1, PR2, PR4, PR9 og PR10 hadde et TOC-innhold på 1,3 til 3,2

% TS. PR11 hadde et TOC-innhold på 4,5 %.

Resultatene viser dermed at bunnen i området mellom kaien og ut til 25-30 meters dyp består av sedimenter med mye finstoff og organisk materiale. Unntaket er området langs kaien i nord ved PR1, PR2 og PR4 der sedimentene er mer sandige med mindre finstoff. Lenger ute på ved PR9 og PR10, på ca. 34 m dyp, er det også fastere sedimenter med mindre finstoff.

Utfyllende visuelle beskrivelser av sedimentprøvene fra prøvetakingsstasjonene PR1-PR7 er gitt i vedlegg A, mens utfyllende beskrivelser for de supplerende prøvetakingsstasjonene PR8-PR11 er gitt i vedlegg B.

6.2 Kjemiske analyser

Miljødirektoratet har etablert et system for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, veileder TA-2229/2007 ”Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter” /6/. Systemet vurderer sedimentene i forhold til fem tilstandsklasser, gradert fra bakgrunn til svært dårlig med hensyn på forurensning. Resultatene av den utførte undersøkelsen er vurdert i henhold til denne veiledningen (tabell 6.1 og 6.2).

Fullstendig rapport fra laboratoriet med beskrivelser av metoder og deteksjonsgrenser er gitt i vedlegg C (for prøvepunkt PR1-PR7), samt i vedlegg D (for prøvepunkt PR8-PR11).

(29)

Tabell 6.1: Resultater kjemiske analyser fra undersøkelsen i 2013.

Prøvestasjon PR1

0-0,1 m PR2

0-0,1 m PR3

0-0,1 m PR4

0-0,1 m PR5

0-0,1 m PR6

0-0,1 m PR7 0-0,1 m

Kote -6,2 -3,8 -23,5 -13,2 -15,1 -12,3 -21,5

Tørrstoff % 64 63 46 66 40 49 36

<63 m

% TS

5,1 5,6 27,5 4,7 29 27,7 46,8

<2 m 3,4 3,2 27,3 3,1 15,3 17,3 42,4

TOC 1,9 2,4 6,1 1,3 7,2 6,6 10,3

As

mg/kg TS

7,3 8,8 17 8,6 14 19 15

Pb 110 87 180 120 340 970 160

Cd 0,31 0,14 0,62 0,11 1,2 0,62 1,3

Cr 9,8 7,8 28 47 32 27 37

Cu 47 28 51 540 120 75 69

Hg 0,376 0,143 1,02 0,092 5,29 0,297 1,21

Ni 5,6 5,2 18 99 62 53 26

Zn 160 420 180 200 290 470 200

TBT¹

g/kg TS

62 27 200 2 800 400 16 440

PAH16 23 000 30 000 27 000 7 200 47 000 41 000 12 000

B(a)P 1 900 2 500 2 000 610 3 000 2 500 980

PCB7 62 220 170 25 180 110 220

1 Forvaltningsmessige verdier

Klassifisert etter Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007.

Miljødirektoratets tilstandsklasser:

I = Bakgrunn II = God III = Moderat IV = Dårlig V = Svært dårlig

Tabell 6.2: Resultater kjemiske analyser fra den supplerende undersøkelsen i 2015.

Prøvestasjon PR8

0-0,1 m PR9

0-0,1 m PR10

0-0,1 m PR11

0-0,1 m

Kote -17,7 -33,6 -33,5 -25,4

Tørrstoff % 34,1 51,5 54,9 40,2

<63 m

% TS

21,8 6,2 4,9 9,3

<2 m 19,6 4,2 3,6 7,7

TOC 6,5 3,2 2,1 4,5

As

mg/kg TS

33 15 10 32

Pb 350 130 88 290

Cd 2,4 0,38 0,13 0,68

Cr 84 40 30 66

Cu 170 72 63 160

Hg 2,2 1,5 1,1 1,9

Ni 58 15 11 23

Zn 510 150 120 330

TBT¹

g/kg TS

390 35 140 150

PAH16 48 000 23 000 35 000 27 000

B(a)P 3 800 1 700 2 800 2 500

PCB7 380 85 91 130

1 Forvaltningsmessige verdier

(30)

6.3 Beskrivelse av forurensningstilstanden

Den øvre grensen for klasse II representerer den konsentrasjon som, dersom den overskrides over lang tid, er antatt å gi negative effekter på enkelte arter i organismesamfunnene. Ved klassifisering i klasse I og II bedømmes risikoen fra sedimentet som ubetydelig og tiltak er ikke nødvendig.

Av de uorganiske miljøgiftene er det påvist bly i tilstandsklasse III-V (moderat til svært dårlig) i alle prøvepunktene, kobber i tilstandsklasse III-V i 9 av 11 prøver, kvikksølv i tilstandsklasse IV-V i 7 av 11 prøver, nikkel i tilstandsklasse III i 4 av 11 prøver, samt sink i tilstandsklasse III i 3 av 11 prøver.

Lavest forurensningsgrad av uorganiske miljøgifter er påvist i de to nordligste prøvene (PR1 og PR2).

Høye konsentrasjoner av kvikksølv (tilstandsklasse V) er påvist både i prøver nær land (PR5) og i prøver lenger ute i utfyllingsområdet (PR8 og PR11).

Det er påvist forurensing av alle de analyserte organiske miljøgiftene i alle prøvene. TBT er påvist i tilstandsklasse III-V. PAH-forbindelsen benzo(a)pyren er påvist i tilstandsklasse III-IV, mens sum PAH16

er påvist i tilstandsklasse IV-V. PCB er påvist i tilstandsklasse III-IV.

Klart høyest konsentrasjon av TBT er påvist i PR4 (2 800 µg/kg). Høye konsentrasjoner av TBT (tilstandsklasse V) er også påvist i PR3, PR5, PR7, PR8, PR10 og PR11 (140-440 µg/kg), det vil si både inne ved land og lengst ute i utfyllingsområdet.

Høyeste konsentrasjoner av PAH er påvist i PR5, PR6 og PR8 (41 000 – 48 000 µg/kg). Imidlertid er det også påvist PAH i tilstandsklasse V i de fleste andre prøvepunktene, med unntak av PR4 og PR7 der konsentrasjonen tilsvarer tilstandsklasse IV.

Det er ikke noen klar avtagende eller stigende konsentrasjon med økende avstand fra land, verken for TBT, PAH eller noen av de øvrige undersøkte stoffene.

Undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i denne undersøkelsen.

6.4 Vurdering av forurensningssituasjonen

Sedimentene i hele det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset, særlig av de organiske miljøgiftene TBT og PAH. Dette antas å være relatert til aktiviteten i området, både tidligere tiders skipsbygging, reparasjon og vedlikehold av fartøyer, samt nyere tids båttrafikk.

7 Konklusjon

Sedimentene i det undersøkte området er forurenset av både uorganiske og organiske miljøgifter.

Bly, kobber, kvikksølv, TBT og PAH er påvist i tilstandsklasse V i én eller flere prøvestasjoner.

Når det er påvist forurensede sedimenter, må det søkes Fylkesmannens miljøvernavdeling om tillatelse til arbeider på sjø.

8 Risikovurdering

Undersøkelsen har vist at bunnsedimentene i det planlagte utfyllingsområdet er svært forurenset.

Det er særlig TBT og PAH som er påvist i høye konsentrasjoner, både inne ved land, men også lenger ute i utfyllingsområdet.

I et belte foran kaien, representert ved prøvepunktene PR3, samt PR5-PR8, inneholder sedimentene mye finstoff (22-47 % TS < 63 µm), og leire (15-42 % TS < 2 µm), samt et relativt høyt innhold av organisk materiale (TOC = 6 til 10 % TS). Inne ved land (ved PR5) er mektigheten til disse løst lagrede sedimentene på opptil 3 meter /1/. Dette er sedimenter som under utfylling av sprengstein vil kunne medføre en fare for oppvirvling av finstoff og organisk materiale, og forurensede partikler vil dermed kunne spres utover i Byfjorden.

(31)

Lenger ute i utfyllingsområdet (PR9-PR11) består sedimentene av mindre finstoff (6-9 % TS) og mindre leire (4-8 % TS). Innholdet av organisk materiale er også noe lavere enn i prøvene lenger inne (TOC = 2-5 % TS). Dette er sedimenter som dermed har mindre potensial for oppvirvling og spredning enn de løst lagrede sedimentene nærmere land. Imidlertid er konsentrasjonen av miljøgifter nesten like høy her som i prøvene nærmere land, og påviste konsentrasjoner av TBT og PAH tilsvarer tilstandsklasse V. Dermed er det også fare for spredning av forurensning fra sedimentene i de ytre deler av utfyllingsområdet.

9 Tiltak mot forurensningsspredning

Risikovurderingen har vist at det i hele utfyllingsområdet er fare for oppvirvling og spredning av forurensning i forbindelse med de planlagte utfyllingsarbeidene. For å hindre slik spredning må det derfor gjennomføres forurensningsbegrensede tiltak.

9.1 Tildekkingslag

For å hindre spredning av forurensning ved utfylling av sprengstein i området vil det først bli lagt ut et tildekkingslag av sand og grus for å dekke til de forurensede sedimentene. Et tildekkingslag vil virke som en støtpute mellom utfyllingsmasser og nåværende sjøbunn, og hindre oppvirvling av finkornige partikler i sedimentene mens utfyllingen av sprengstein foregår.

Et tildekkingslag vil også hindre fremtidig utlekking av forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye konsentrasjonene av miljøgifter som er påvist i sedimentene.

For det aktuelle utfyllingsområdet planlegges det bruk av TBM-masser (tunnel-bore-maskin) fra den nye Ulrikstunnelen.

Tildekkingen skal legges til 5 m utenfor planlagt fyllingsfot.

9.2 Vurdering av utleggingsmetode og bruk av siltgardin

Siltgardiner brukes i mange tilfeller for å hindre spredning av forurensning under utlegging av et tildekkingslag, samt for å hindre spredning av steinstøv i utfyllingsmassene. Aktuelt utfyllingsområde ligger utsatt til værmessig, og det kan være relativt værhardt når vindretningen står på fra vest. I tillegg er det opp mot 35 m dyp ytterst i utfyllingsområdet. Dersom en siltgardin skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en slik siltgardin på plass. En mulighet kunne være bruk av en siltgardin som ikke rekker helt ned til bunns, men bare anslagsvis ca. 10 m under overflaten. Dette ville hindre spredning av partikler og finstoff fra utfyllingsmassene utover i fjorden, men ville ha liten reduserende effekt på oppvirvling og spredning av forurenset sediment ved bunnen. Selv med en kortere siltgardin ville det være en stor utfordring å holde gardinen på plass i hele utfyllingsperioden. Å avskjerme hele utfyllingsområdet med én langsgående siltgardin anses derfor som et lite praktisk og mest sannsynlig ikke gjennomførbart tiltak.

En annen mulighet kunne være å ha en siltgardin hengende rundt selve lekteren dersom massene skulle dumpes direkte fra denne. Nærme land ville en slik gardin kunne rekke til bunns, og dermed hindre potensiell spredning av forurenset sediment. Men i de ytre deler av utfyllingsområdet, med dyp på opp mot 35 m, ville det ikke være mulig å bruke en siltgardin som rekker helt til bunns, av årsaker som beskrevet i avsnittet over. En siltgardin rundt lekteren som rakk 10-15 m under vann, ville dermed bare hindre blakking av overflatevannet, men ikke bidra til å hindre potensiell oppvirvling og spredning av bunnsedimentene, som beskrevet ovenfor.

(32)

Vi anser derfor ikke siltgardin å være et egnet tiltak ved denne utfyllingslokaliteten. I stedet

planlegges det å frakte tildekkingsmassene til stedet med lektere, og plassere massene på bunnen via et nedføringsrør som går fra båten og ned til sjøbunnen. Ved denne metoden vil tildekkingsmassene bli plassert nøyaktig i ønsket posisjon, oppvirvling av forurenset sediment vil bli begrenset, og en hindrer blakking av sjøen (som vil være tilfelle hvis massene slippes fra overflaten).

9.3 Tiltak ved utfylling av sprengstein

Steinstøv i utfyllingsmassene vil kunne føre til noe blakking av sjøen i utfyllingsområdet mens dumping av stein pågår, men det er ikke ventet at store områder vil bli påvirket. En gjennomgang av tilgjengelig informasjon om naturmangfoldet i området har heller ikke avdekket mulige konflikter.

Etter at tildekkingslaget er lagt ut, vurderes det dermed ikke som nødvendig med ekstra miljøtiltak i forbindelse med selve utfyllingen av sprengstein i det aktuelle området.

10 Vurdering av tildekkingsmassenes egnethet

Ved tildekking av forurenset sjøbunn skal tildekkingsmassenes egnethet vurderes etter

Miljødirektoratets veileder ”Veiledende testprogram for masser til bruk for tildekking av forurensede sedimenter (Tildekkingsveileder)” TA-2143/2005 /7/.

10.1 Trinn 1: Generell karakterisering av tildekkingsmassene

Den mineralogiske og kjemiske sammensetningen til TBM-masser fra Ulrikstunnelen er beskrevet i Norconsult sin søknad om tildekking av sjøbunnen i Store Lungegårdsvatnet /8/. Som beskrevet i rapporten består berggrunnen der den nye Ulrikstunnelen skal gå av gneis, kvartsitt, amfibolitt, samt mindre mengder svovelkis. Metallkonsentrasjoner i utvalgte prøver ble sjekket, og målingene viste at konsentrasjonene var lavere enn trinn 1-grenseverdier /7/.

For TBM-drift brukes det oljer til smøring av maskiner. Noe av dette kan feste seg til partikler.

Norconsult anser det som lite trolig at dette vil føre til mengder av PAH som overskrider trinn 1- grenseverdien for PAH på 2 mg/kg /7/. TBM-masser må likevel prøvetas for å dokumentere at de er rene for oljeforbindelser, før de legges ut som et tildekkingslag. Innhold av organisk karbon i disse massene anses for å være tilnærmet null /8/.

Kornfordelingen til aktuelle TBM-masser fra Ulrikstunnelen er vist i Norconsult sin rapport /8/ og i Cowi sin tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sørevågen /9/.

TBM-masser oppfyller akseptkriteriene i trinn 1 for kjemisk sammensetning, og en kan derfor gå direkte videre til trinn 4.

10.2 Trinn 4: Stedsspesifikk vurdering

10.2.1 Permeabilitet og filteregenskaper, tykkelse og geoteknisk vurdering Permeabilitet og filteregenskaper

Tildekkingsmaterialets egnethet skal vurderes med hensyn på tildekkingsmaterialets permeabilitet og filteregenskaper, dvs. dets evne til å hindre partikkelspredning fra sedimentet som skal dekkes til.

I området nærmest land (ved PR3, samt PR5-PR8) inneholder gytjelaget 22-47 % finstoff (<63 µm), og permeabiliteten for dette topplaget vurderes derfor å være om lag som for velgradert i silt iht. tabell 4 i tildekkingsveilederen /7/. Lenger ute i utfyllingsområdet (PR9-PR11) inneholder sedimentene mindre finstoff (6-9 % <63 µm), og permeabiliteten for topplaget vurderes her å være om lag som for ensgradert eller velgradert sand iht. samme tabell. Iht. Cowi sin tiltaksplan for Sørevågen har TBM-

(33)

masser en kornfordeling med d15 på ca. 0,6 mm /9/, som iht. tabell 4 i tildekkingsveilederen er godt egnet i forhold til bunnsedimentene på stedet.

Nødvendig tykkelse av tildekkingslaget

Generelt bestemmes tykkelsen på tildekkingslaget bl.a. ut fra følgende forhold for å hindre at forurensningene blir frigjort og spredd til vannmassene og organismene i sjøen:

- Bioturbasjon (omblandings-/spredningseffekter av bunngravende dyr) og diffusjon - Erosjon og borttransport ved vannstrømmer, båttrafikk og propellstrøm

- Komprimeringen som skjer i tildekkingslaget etter at utleggingen er gjennomført - Usikkerheten knyttet til presisjonen ved utlegging av tildekkingslaget

Da området skal fylles ut med sprengstein etter at tildekkingslaget er lagt ut, antas det liten biologisk aktivitet med bunngravende dyr etter utfylling, og en kan derfor se bort fra denne effekten. En tykkelse på tildekkingslaget på ca. 0,15 m vurderes vanligvis som tilstrekkelig til at en oppnår en sterk reduksjon i spredning av forurensninger. Erosjon og borttransport av tildekkingsmaterialet vil ikke være en aktuell problemstilling da området skal fylles med sprengstein.

Konsolidering av tildekkingslaget vil skyldes setninger i tildekkingslaget etter at det er lagt ut. Sandige materialer setter seg lite, og det kan ses bort fra dette bidraget. Usikkerheten ved utlegging varierer med hvilken metode som benyttes, strøm- og dybdeforhold. En sikkerhetsmargin på ca. 0,15 m anses som rimelig i dette tilfellet der det skal opereres på til dels store vanndyp, dvs. en total tykkelse på tildekkingslaget på ca. 0,3 m.

Det er til dels bløte bunnsedimenter i den innerste delen av utfyllingsområdet. Bl.a. av hensyn til totalstabiliteten og kvaliteten av fyllingen med hensyn på setninger er det ikke ønskelig å legge ut en geotekstil før utlegging av tildekkingslaget. Det er derfor ventet at den nederste delen av tildekkingslaget vil kunne blandes noe med de stedlige massene. Det skal også fylles sprengstein over tildekkingslaget i ettertid, der større stein kan trenge ned i tildekkingslaget. Begge disse forholdene er det tatt høyde for ved at tykkelsen på tildekkingslaget økes til totalt 0,5 m.

Vurdering av geoteknisk stabilitet

De geotekniske undersøkelsene /1/ viser at løsmassetykkelsen i aktuelt utfyllingsområdet varierer fra 0,6 til 7,9 m, der størst mektighet er registrert nær land i den nordlige delen av området. I enkelte borpunkt er det registrert et topplag med svært løst, lagrede sedimenter (gytje). I borpunkt 13 og 16 (tegning 614598-G1 /1/), omtrent ved PR4 og PR5, er mektigheten av dette laget på opptil 3 m.

Under topplaget består massene av middels til fast lagret materiale med en tykkelse på opptil 2,5 m.

deretter er materialet svært fast lagret ned til berg /1/. Kornfordelingen til de fastere, underliggende massene i utfyllingsområdet varierer fra humusholdig skjellsand til siltig, sandig, grusig materiale.

Gytjemassene er kompressible og har lav skjærstyrke.

Tildekkingslaget skal være knust fjell i fraksjon 0,002-80 mm som er et velgradert materiale som blir relativt tett ved utlegging i fylling. Tykkelsen på 0,5 m vil påføre bunnen en neddykket vekt på ca. 5 kg/m². Vår geotekniske vurdering er at nedre del av tildekkingslaget vil blande seg noe med gytjelaget, men det blir ingen fullstendig omrøring. Det er heller ikke store nok steiner i

tildekningsmassene til at det er vesentlig fare for at disse vil synke dypt ned i gytjelaget. Øverste del av tildekkingslaget vil bli kontinuerlig, men med noe deformasjoner på grunn av sammenpressing av det kompressible gytjelaget. Utleggingsmetoden blir utslagsgivende for om metoden blir vellykket.

Ved å legge massene fra ytre del og kontinuerlig i motbakke innover mot land anser vi stabiliteten ivaretatt.