Norsk ridsskriJr Jor lIIisjOIl 1/1991
Kvinnelige prester
Noen misjonshistoriske perspektiver
TOR B. J0RGENSEN
I.Behov for et histo";sk perspektiv
Spl'lrsmAlet om bruk av kvinnelige presler er for alvor kommet pA de frivillige organisasjoners sakskarl. Landsstyret i Del Norske Misjons- selskap (NMS) fallel i desember 1989et generelt vedlak om AApne for bruk av kvinnelige misjonsprester. 1juni 1990ble del sA fastsall et sell av retningslinjer hvor det blant annet presiseres IiI hvilke land det for tiden er aktuelt A sende de kvinnelige misjonsprestene. Den fl'lrsle ordinasjon fanl sted eller sommerens generalforsamling.'
Forut for styreavgjl'lrelsen i desember foregikk det en lang ulrednings- og hl'lringsrunde.' En skikkelig gjennomgang av hvordan man tidligere i Misjonsselskapets historie har hAndtert «kvinnesaken», mangler imidlertid i delle ulredningsmaterialel. Delle bidraget kan forst As som el forsl'lk pA A fylle et slikt hull. Men ambisjonen er stl'lrre enn bare A v<ere «hullfyllen>. Det interessante er jo at NMS og de andre organisa- sjonene har mAllei klyve over flere historiske hindre nAr det gjelder bruken av kvinner. Ved IIVert slikl hinder har en slrevd med fortolk- ningen av de sam me skriftstedene.
I denne artiklen vii vi trekke fram stoff fra noen av de kvinne- diskusjonene som har forekommet i NMS. Naturlig nok er det striden omkring innfl'lringen av kvinners stemmerell i organisasjonen i 1904 som vii fA stl'lrst plass. Framstillingen viI til dels v<ere preget av lengre sitater fra kildemalerialel. Hensikten med del er Askape n<erkontakl med datidens begrepsbruk og tankeverden. Det er i seg selv interessanl. Men tesen her er at et slikt ml'lte med fortiden ogsA gir verdifulle perspektiver pA «Tidsaandens» innvirkning pA hele problemkompleksel. Del gjelder bAde for utviklingen av skriftlolkningen og de praktiske rammene for kvinners tjenesle.
2. «Omkvindefol'eningerne tilmissionensfl'emme»
Fra elldiskllSjOIl i /864.\
KVinneforeningenes historie er et meget interessant stykke misjons- historie. Yed Misjonsselskapets grunnleggelse i 1842 fantes det allerede kvinneforeninger, men det er viktig a merke seg at disse ikke hadde noen fonnell status innenfor selskapets organisasjon. Det fikk de ikke f0r i 1918! Den f0rste tiden hersket det faktisk uro om deres eksistens overhodet. Som et eksempel kan det vises til en diskusjon i Luthersk Kirketidende me 110m de to teologiske kandidatene og misjonsvennene Hans Landstad og Anton H0yer varen og sommeren 1864.
Det var Landstad-lS0111 begynte diskusjonen. Han innr0I11mer at han aldri har blitt «riktig fortrolig» med disse foreningene. Hans hoved- problem var: «Yed disse almindelige Foreninger med bestyrelse, ofte s"'rskilte Lokale o.s. v. drages Kvinden paa en for hende unaturlig og skadelig Maade frem i Offentligheden.» Landstad er altsa bekymret fordi kvinnen trer for mye fram i offentlighet da dette er unaturlig og skadelig for henne. Han begrunner bekymringen slik:
Der er ingen Side af hendes Liv som er mere 0mfindtlig for denne Unaturlighed, end hen des christelige Liv i troens Gjerning. Offent- lighed har vistnok noget tiltr",kkende ved sig, is",r for et ungt, upr0vet Christenliv, som gjerne viI vise sin Kraft for Yerden; men det slaar ikke fejl, at den medf0rer Fare for det sande Hjerteliv, og allermedst da for dem, som af Gud ikke ere anlagte paa saadan Yirksomhed. Det er altsaa, mener jeg, ved disse Foreninger noget unaturligt, netop fordi de ere almindelige eller offentlige Foreninger for Kvinder.'
Landstad benytter seg interessant nok ikke av noe spesielt skriftsted. Det var ikke n0dvendig. For ham var det et klart samsvar mellom skaper- ordning og det som er naturlig og rett for kvinnen. Gud har ikke skapt kvinnen med tanke pa offentlig fremtreden, slik dette etter hans mening forekommer i og gjennom kvinneforeningsarbeidet.
Hvordan sa en «typisk vekkelsesprest»' som Anton H0yer pa denne saken? I sitt forsvar for kvinneforeningene deler han fullt og helt Landstads grunnleggende synspunkter pa kvinnenes rolle og virke. Men han mener at delle ikke rammer kvinneforeningene, fordi disse ikke er offentlige, slik Landstad pas tar.
Deres (kvinnenes) Beskj,eftigelse er ikke at tr"'de frem for at bel"'re, holde Foredrag eller andet Kvinden ej tilh0rende, men just de ude- lukkende kvindelige Sysler. S"'tningen «offentlig Fremtr"'den er overhode unaturlig for Kvinden» (H0yer siterer Landstad) er ganske
sand, men passer ikke her, fordi «offentlig Fremtrreden» efter sin alminnelige Betydning her ikke finder Steel.'
Vi kan ahsa konkludere denne korte presenlasjonen med at pa 1860- Iallet var bade lilhengere og mOlstandere av kvinneforeningene enige om at del var unalUrlig at kvinner dehok i organiserl, offentlig virk- somhet. Det varet umiddelbart og gjensidig bekreftelsesforhold mellom Skri ftens skaperordni ng og naturens egen orden. Det man diskuterle var om kvinlleforeningene varoffentligeeller ikke. Sp;lrsmalet om kvinners tale i forsamlingen var forel;lpig overhodet ikke inne i bildet. Det var altsa kvinnedeballen for 125 ar siden.
3. Diskusjonen om utdannelse og utsendelse av kvinner Gelleraljorsallllillgell/888
De noe over 20 arene som ligger mellom debatten i 1864 og general- forsamlingsdiskusjonen omutdannelse og uisendeise av kvil1l1er i 1888, er viktige ar nar del gjelder utviklingen av kvinners rolle i samfunnet generelt og i misjon og kirke spesielt.
Vi lar med noen fa arstall og saksforhold for a fa hengt utviklingen pa noen knagger:
a. I I860-arene begynte enkelte kvil1l1er a ga pa middelskole. F;lrst i 1876 kunne imidlerlid den f;lrste kvinne ta middelskoleeksamen med Kirkedeparlementels lillatelse8
b. Arlium ble apnet for kvinner i 1882.
c. Fra I860-arene kunne kvinner anselles som lrerere i skolen, men del var f;lrst i 1890 al de fikk lovmessig adgang Iii samme lrerer- utdannelse sam menno
d. Pa sykepleiens felt gjorde kirken et nybrottsarbeid idet Diakonisse- huset ble opprettel i 1868. Dette belegner faktisk oppstarten av syke- pleierutdanningen og sykepleien i moderne forstand overhodet i Norge.
e. Enkelte enslige kvinner hadde alt tidlig begynt a reise til misjons- marken for a hjelpe misjonrerer i huset. Delle skjedde pa helt privat basis, og de var gjerne i slckt med misjonreren eller hans kone.
r.
Den f;lrste offisielle u!Sending fanl sled i 1870.Del var f;lrst og fremsl forholdene pa Madagaskar som gjorde det
;lnskelig a sende ut f1ere enslige kvinner Iii mer direkte misjonsarbeid.
Del ertydelig at de gode resultatene av kvinnearbeidet i andre misjoner' var sa overbevisende at ogsa enkelte av NMS-misjonrerene begynte a ivre for en faslere ordning med kvinnelige uisendinger. Til general- forsamlingen i Krisliansand i 1888 foreslar bestyrelsen:1O
Generalforsamlingen bemyndiger Hovedbestyrelsen til eflernrenne-
re Forhandlinger med Missionrerkonferenseme at gjlilre el Forslilg med Udsendelse af denil skikkede og uddannede Kvinder i Mis- sionstjenesten.11
Bakgrunnen for hovedbestyrelsens iniliativ val' en henvendelse fra et fellesmlille i Jarlsberg og Laurvigs Missionsfrellesforening i 1887, hvOl"
misjonspresl valen hadde innledel om emnet: «Hvad den relle Missionssans maa have0ie foriNutiden».'2 PA grunnlag av samtalen her fremmel i sin tur kretsbeslyrelsen i Drammen el forslag om AfA la saken opp pA den kommende generalforsamling. Og del skjedde altsA i Kristiansand del flillgende Arel.
Referatet fra generalforsamlingen gil' inlllrykk av at del i alt vesentlig bare val' uenighet om en ling, nemlig hvilke uldannelsesmessige krav en skulle slille til de kviJ1I1er som nA skulle sendes Ul. Noen sllilrre leologisk deball ser del merkelig nok ikke UI Iii Aha Vfcn. Saken gikk glall igjennom. En viktig Arsak til delle mA vrere Afinne i den alminnelige ulvikling vi nellopp hal' beskrevel, og ikke minst at diakonisse- bevegelsen allerede hadde
mil
en sikker posisjon.Al del nA ble vanlig Asende ut kvinner som misjonrerer, betydde ikke uten videre at de fikk full anerkjennelse. Innvielse av kviJ1I1er fanl ikke sted flilr i 1919, og utdannelsen ble det sA som sA med innlil kvinnene selv tok affrere og fikk grunnlagl misjonsskolen for kvinner i 1900, da nrermesl som el privat liltak. OgsA nAr del gjaldl tale- og slemmerell pA misjonrerkonferansene, hade kvinnene en lang vei A gA. Begrenset stemmerell i saker som angikk kvinnenes arbeid, ble innflilrt i 1904.
Sammenliknet med situasjonen 20 AI' lidligere, hal' imidlenid NMS i 1888 tillall kvinnene Ala del i tjenester som de flesle midt pA 60-lallet ville ha karakterisert som unaturlig og skadelig for kvinner, med bak- grunn i skapelsesteologi og erfaringen. Og delle skjedde altsA ulen noen avgjlilrende teologisk deball. Behovene ute, diakonisseljenestens gjennombrudd i Norge og de ytre sosiale og samfunnsmessige forhold, hadde virket i reIning av en forellilpig avteologisering av sPlilrsmAlet om kvinnelige ljenesler i misjonen. Den leologiske deballen kom for alvor fram i forbindelse med stemmerellssplilrsmAlet nesten 20 AI' senere, men det val' lalere pA generalforsamlingen som nrene alvorlige bekymringer for «Tidsaandens» innflytelse idenne saken.l3
4. K vinnenes steml1lerett Dell store diskllsiollelli1903/4
Iflillge Lars Dahle vardet hans erfaring som utdeler av adgangskort ved den store misjonsfesten i SI. Pelri kirke i Stavanger under jubileums-
generalforsamlingen i 1892, som ~pnet hans ¢yne for hvor lite til- fredsstillende del var at kvinnene som ydles~mye Iii misjonen, m~tte
venle Iii aile de mannlige delegalene og gjeslene hadde fyll opp benke- radene, f¢r de slapp inn."
Samlidig fortsatte kvinnene ~ gj¢re seg sladig mer gjeldende i del offenllige samfunnsliv. Ved overgangen til det nye hundrdrel kunne de for eksempel velges innb~dei skolest yrer og kommunestyrer."Ikirken fikk cle lalerett p~ menighetsm¢ler. Denne ulviklingen var noe av begrunnelsen for krelsbestyrelsene i Kristiania og Dram men, cia clisse i 1902 foreslo at hoveclbestyrelsen sku lie leggesp¢rsm~letom kvinners slemmerett fram for samme krelsm¢ler. Hoveclbeslyrelsen venlel imidlerticl Iii clel f¢lgencie~rel mecl saken, cia forslagel haclcle kommel for senl Iii ~ bli latt mecl i runclskrivel til krelsm¢lene.
Foreleggel for krelsm¢lene i 1903 viser at cle teologiske og skrifl- fortolkningsmessige sp¢rsm~lene n~ er kommet i forgrunnen.16 Be- slyrelsen lar forel¢pig ikke stilling i saken. Del kan nemlig f¢rst skje, mener man, etter at krelsm¢lene har uttall seg p~ fritt grunnlag og evenluell anbefall al clen blir behancllelp~generalforsamlingen. Og en slik anbefaling fikk hoveclbeslyrelsen fra samllige ni krelser. General- forsamlingen i Bergen i 1904 ble clennecl clen store kvinneclebattens generalforsamling. I foreleggel til clette m¢let kommer hovecl- beslyrelsen mecl en lengre ulreclning som encler mecl f¢lgencie forslag:17
I. Kvinner gis slemmerett i Selskapets anliggencler i Iikhet mecl menno
2. Belingelsen for en slik slemmerett er al cle enlen er medlemmer av en alminnelig misjonsforening eller lilh¢rer «en for Selskabel virkencle Kvincleforening, cler har sluttel sig til en saaclan Missions- forening».IS
3. Stemmeretten ut¢ves i clen ahninnelige misjonsforeningen i clel kvinnene clellar i clens valghancllinger.
4. De kvinner som slik ble slemmeberettigecle i Selskapel, erogs~
valgbare som «deputerecle» til krels- og generalforsamlinger og Iii foreningens slyre, «clog maa kvinclerne alclrig uclgj¢re mere encl Halvparlen av Beslyrelsens Mecllemmel"».
N~ er ikke hoveclbestyrelsens anbefaling enstemmig p~ aile punkler.
M inoriteten som rikt ignok ikke besto av mer enn ett mecllem, kunne ikke
g~lenger enn til ~gi kvinnene slemmerett i misjonsforeningene. Hans begrunnelse er interessant:
Den (minoriteten) kjencler sig i clenne Sag bunclen vecl en Opfalning af clel nye Teslamente, saavel i clels helhecl som i enkelle beslemle
Ucllalelser, der gjl'1r det umuligl for den at lilstemme majoriletens Forslag.
Naar den kan gaa med saa langt som til at give Kvillderne Ind- f1ydelse paa Valgel afdem, der skal slyre, menerden al iml'1dekomme en berettiget Trang uden dog dervedatkr&nke del forhold, som Gud i sit Ord og i selve Naturen har sal. Den er sig vistnok bevidsl, al Kvinden i og med Stemmerel har faael del Middel, der gjl'1r del forholdsvis lei siden at skaffe sig Plads i Slyrei. Det maa dog altid erindres, at Missionsselskabet er og maa v&re en fri forening. Intel Maglbud kan i L&ngden Sl&nge for det, som vii frem. Og dersom den av Minoritelen fremholdle opfalning af Guds Ords Stilling i denne Sag lillnedes af Del norske Missionsselskab, der ligesaavel af Missionsvennerblandl Kvindersom blancll M&nd, vii Kvindell ikke tage Styrel, hvonneget hun end maatte have Anledning derli!."
N~rdet i dette innlegget snakkes om «plass i styrel»,s~belyr det bare styrel i den lokale misjonsforeningen. Spl'1rsm~let om valgbarhet til krelsstyrene og hovedbeslyrelsen hl'1rer ikke med i forslagel. Dette kom fl'1rsl senere og ble gjennomfl'1rl i henholdsvis 1916 og 1936.
Hvordan argumenterer s~ majoritelen i hovedbestyrelsen for sitt meget radikale forslag? Fl'1rst gis deluttrykk for glede over al kvinnene heldigvis ikke er kommel med noe krav i denne saken.Spl'1rsm~letdreier seg, slik ledelsen serdet, ganske enkell om del vii v&re «til gavn for VOl' Mission, at de faaI'» Slemmeretl. Og del er alls~flerlallel i beslyrelsen ikke i tvil om. Forn~er del om ~gjl'1re~fA kvinnene «faslere knyttede til Selskabet og dels Gjerning ... i s&r i en Tid, da del' er saa megel, som tr&kker Iii forskjellige Sider og truer med at splitte Interessen og Arbeidet».20 Og dette kan alls~ skje ved ~ gi dem nest en de samme rettigheler og plikter som mennene. Selv om kvinnene ikke krever en slik ny slatus, innrl'1mmes delatdet er (digefremt saarende for Missions- folkets Fl'1lelse i det hele, al de flittigste Arbeidere i Missionen skal blive saa stemoderlig behandlel, og del kan vel heller ikke undgaaes, al det af og til fl'1les saarende af dem selv».
Slik eralts~hovedbestyrelsens forslag og hovedresonnemenl. Del kan vel knapl karakteriseres som annet enn praklisk og pragmatisk. Kvin- nenes store innsats for misjonen bl'1r fl'1re til al de fAr medinnflylelse i organisasjonen, hvilket igjen vii sikre deres videre lilknylning til og dermed innsats for Misjonsselskapel.
Hva s~ med de teologiske motforestillingene? Oisse val' kommet Iii orde bMep~krelsml'1tene og i hovedbeslyrelsen selv. Og i foreleggel for generalforsamlingen konsenstreres oppmerksomheten om de 10 skriftsledene som hal'sl~ttsent rail i de batten, nemlig I. Kor. 14, 34-35
og I. Tim. 2, 12. Men innen ledelsen g~r inn p~ forst~elsen av disse skriftstedene, foretas en viktig avvisning, nemlig
den Udvei Iii at komme forbi disse Ord, som anvises af mange i Nutiden, (n~r)de sigel' Apostelen talte bare ud ifra sin Tids eien- dommelige Forhold. Havde hanlevetiNutiden, sigel' man, vilde han have lalt ganske anderledes, forcli Kvindens sociale Stilling nu er en helt anden end paa hans Tid."
Her tar man med andre ord klan avstand fra at «Tidsaanden» skal ha noen innflytelse p~ det eksegetiske arbeidet. Sp\'lrsmaIet er om man makter~gjennomf\'lre dette synspunktet. Dahle, som hal' hovedansvaret for utformingen av dette forelegget, anslrenger seg Iii det ytterste for~ unng~en slik kobling.
Hvordan skal s~de to skriftstedene egentligforst~s?Et hovedpoeng er at Paulus argumenterer utfra skapelsesberetningen og syndefallet. Det betyr at «K vinden skal ligesaalidl i Forsamlingen optnede som den lrerende og veiledende, som hun i iEgteskabet skal v,ere Mandens Hoved.» Men gil' ikke dermed f1ertallet sin tilslutning Iii mindrelallets oppfatning? Nei, mener f1enallet. I I. Kor. 14 forbyr bare apostelen kvinnen «at optrrede som Prredikant, som 'Guds Ords Forkynder i Menigheden». Eller som det heter litt senere: «Del', hvor Guds Ord prredikes, skal Kvinden ikke optrrede som den, del' prrediker eller underviser andre, men som den, del' er Tilh\'lrer og dermed tager imod Undervisning i Stilhed.»
Og dermed er saken klar. De forsamlingene Paulus sikter til, er gudstjenester og oppbyggelige m\'lter og ikke kretsm\'lter og general- forsamlinger. At det tas opp oppbyggelige emnerp~slike m\'lterogs~, m~nok innr\'lmmes. Og disse kanligge «en Prredikenmeget nre1'». Men likevel er ikke f1ertallet urolig ut fra synspunktet: at man vel «ikke beh\'lver at vrelge Kvinder ... til at holde saadanne Foredrag ... selv om de er deputerede!» Hovedbestyrelsen f\'ller seg trygge p~ at aile parter vii utvise den «forn\'ldne Takt»."
Det virker jo unektelig noe naivt ~baseres~mye av sitt resonnement
p~at en i all framtid vii ha samme taktf\'llelse i Misjonsselskapet som ledelsen Imide i 1904. Denne f\'llelsen hadde jo allerede gjennomgMt ikke ubetydelige endringer i l\'lpet av de sisteti~rene.
Men hva med Timoteus-stedet? Datidens norske oversettelse l\'ld:
«... ei heller at byde over Manden». Forelegget gj\'lr oppmerksomp~at det greske begrepet, som bare finnes p~ dette stedet i NT
aI/theme;"
(byde over) er noe dunkelt. Enkelte skrifttolkere mener det «nrermest betyder at optrrede selvstrendigt og eneraadigt (authokratisk) overfor
Manden». Is~ fall rammes ikke kvinnenes Slemmerett, for der er del jo snakk om «K vindernes Samarbeide med M&ndene i en Krels- eller Generalforsam ling»,
Men mer sannsynlig enn denne lolkningen er del, ifllSlge flerlallel, ~ forsl~dette ordel om del~opplre som predikanl i menighelen, «Ihi del ligger i en Prredikants Slilling, al han nelop som saadan fremtrreder som en Authorilel for TilhllSrerne». Og det er jo noe ganske annel «der her er Tale om al indl"iilmme Missionskvinderne». Denned gir begge skrift- stedene uttrykk for samme hovedlanke, nemlig el forbud mol «K vinde- prrediken».
EI poeng vi bllSr regislrere i denne sammenheng er al flerlallel lar opp el spllSrsm~1 vi lidligeres~vidl har berllSn, nemlig om del er mulig~ g~
opp en klar grense mellom slemmerett og deltakelse i foreningens slyre
p~den ene siden, og valgbarhel Iii krelsslyre og hovedbeslyrelsep~den andre. Her innrllSI11Iner man faktisk al dette ikke er mulig, men al del er nllSdvendig~ g~skrittvis fram. Rent bonsett fra al del vii medfllSres~mye arbeid ~della i disse slyrer, ikke minsl hovedbeslyrelsen, al del likevel i praksis vii vrere umulig. Kvinnene kan ikke makle slike oppgaver. Del eralts~prakliske og pragmaliske hensyn som forhindrer al en ikke lar skrittel fulll UI, og foresl~ral kvinnene kan velges Iii represenlanler Iii styrenep~hllSyere nivA enn foreningen.
Hvordan gikk dels~med debattenp~generalforsamlingen? I LUlhersk Kirketidende gis fllSlgende oppsummering av slemningen:2J«Det varede ikke l&nge fllSr Diskussionen trendle. Indlreggene fra begge Sider var klare, vanne og dyglige.» Mandag formiddag kunne del registreres stor tvil i forsamlingen. «Men ud paa Eflermiddagen kom der Ro og Sikker- hed over den. Del var ikke vanskeligl Mandag Aflen at se. al Hoved- bestyrelsen den nresle Dag vilde kunde indkassere en smuk Seier.» Og sieren ble «smuk». EI ulsetteisesforsiag ble forkaslet med 374 mol 71 stemmer.
Misjonstidende refererer ogs~ diskusjonen. I Ir~d med bildel i Lutherske Kirketidende. vardel motslanderne som dominene den fllSrsle runden. Deres hovedlalsmann var soknepresl A. Meyer fra Bergen.
Hans innlegg gjengisp~fllSlgendem~te:
Han hrevdede, al del foreliggende SpllSrgsmaal gjaldt Kvindens Stil- ling ikke bioI i Missionen, men endog i del krislelige Arbeide overhovedel i von Land. De flesle Kvinder llSnskede ikke Stemme- retten, og del var ikke fra Missionsselskabets Kvinder, Kravel var kommel, megel mere hidhllSne det fra Tidens slerke StrllSmning i Retning af Kvindens fulde Ligeslillelhed med Manden i Samfundel overhovedet. Vedloges forslagel, maatte Veien slaa aaben for dem
til Kredsbestyrelserne, til Hovedbestyrelsen, Iii Stillingen som Sel- skabets Sehetrer. If\1llge Skriften har Glid gjennem Kvindens natllr- Iige Eiendommelighed som Kvinde anvist hende en anden Plads end Manden, hvorefter Ligeslillelhed med Manden i administrative Sa- ger vii stride mod Glids moralske Verdensorden. Kvinden er f\1lrst Huslru og Moder og tilll\1lrer Hjemmet, og del er saaledes, hun heist arbeider sammen med Manden ogsaa i Missionen. Her ligger Kvin- dens Idealilel, og denne vii forringes, hvis Delagtighed i Admini- stration srettes som nagel h0iere.l~
Sekrelier Dahle foredro nalurlig nok f1ertallets synspunkter pA general- forsamlingen, og det er lydelig al han med sin store aUloritet virkel overbevisende pA de f1esle misjonsvennene. Noe motforslag ble ikke fremmet, og Meyers ulsellelsesforslag led et klart nederlag, tirsdag den 28. jllni, en pA mange mAter historisk dag for kvinnenes slilling i Misjonsselskapet og de frivillige organisasjonene i Norge i del hele.
Avgj\1lrelsen var radikal. Mange f\1llte del nok, selv om Dahle virkel overbevisende med sin fortolkning av de aktllelle skriftstedene. Dermed hadde man ikke gill eller for tidsAnden og sail Skriftens ord til side. Men var del ikke bare et sp\1lrsmAI om tid f\1lr disse fortolkningene ville bli utfordrel av den hisloriske prosessen? Vi har allerede sell at forelegget forlltseller at det vii kunne skje endringer nAr del gjelder kvinnenes valgbarhellil hets- og hovedstyre. At Dahle ante atnoe slikt ville kunne komme Iii A skje med «Kvindeprredikenen», har vi ikke konkrele holdepunkler for A anta. Men fem Ar senere 0PPSIO det en menings- ulveksling mellom sekretreren i Stavanger og professor Sigurd Odland ved Menighelsfakulletet, som angir at Dahle sA mer f1eksibelt pA skrift- ulsagnenes fortolkning enn vi kan fA inntrykk av i1904.
S. Oppgjprel mellomDahleog Odland Lllthersk Kirketidellde 1909"
Det var Diakonhjemmels forslander, pastor Th. Dahl som eller siste kirkelige landsm\1lte, IlVor en igjen hadde diskutert kvinnenes stem me- og talerell, kom fram med et anliggende som hadde brent i ham hell siden Misjonsselskapels generalforsamling i 1904. Forstander Dahl ulfordrer bAde sekrelrer Dahle og professor Odland. Den siste hackle tall for d\1lve \1lrer pA del nevnte landsm\1ltet, nAr han hadde tall mot A gi kvinnene stemmerell og valgbarhel.
Vi vii begrense oss til Agjengi noen hovedsynspunkter fra den lange og Iii dels innviklede lrekanldiskusjonen som fylle atski II ige spallemeler i Luthersk Kirketidende i1909.Dahl er for at kvinnene skal gis adgang
til A delta pA offenllige m~ter, men han mener sekrelrer Dahle har vanskeliggjort diskusjonen med sine «fortolkningskunster». I sA mAte har Dahl mer sans for Odlands eksegese. Men hans problem er, if~lge
Dahl, at han ikke kan skjelne mellom vesellllig og uvesentlig i Skriften, slik for eksempel den tyske indremisjonsleder Geismargj~r.26
Dahlef~lerseg forplikteltil Asvare pA utfordringen selv om han ikke er noe srerlig begeistret for den deballen Dahllegger opp til. Han svarer i f~rste omgang ganske kort og noe nedlatende pA inseratel. Men samtidig gir han el interessant innlrykk av Avrere heller usikker pA sin egen fortolkning av Paulus. Hensiklen hans hadde vrert Avise at den
innf~rte nyordningen i NMS ikke n~dvendigvis var sA skriftSiridig slik motstanderne ville ha det tiL"
OgsA Odland tar opp stridshansken. For han er saken klar: Misjons- selskapet har gill eller for «Tidsaandens Paatryb>. Ved Aha gill kvinnene adgang til administrative stillinger har man brudt med det apoSioliske ord, <<Iigesaafuldt, som den Kvindegj~rdet, der optrreder med 'Tale' eller 'Lrere' ogsaa for voksne Mrend». Odlands hAp er at str~mmen
fortsatt kanSIlUS.28
Sekretreren i Siavanger blir tvtmget til Asvare, og hangj~rdet pA en mAte som mer imponerer ved sin lengde enn ved sin eksegetiske styrke.
Svaret gAr som en f~ljetong i fem nummere." Utgangspunktel kjenner vi. Det er historisk og praktisk. Dahle fanl det vanskelig Aavfinne seg med at kvinnene ikke skul1e fA vrere med i styre og stell nAr de bar sA store byrder for misjonen. Han benyller dessuten anledningen til en generell og Iypisk kritikk av teologer i sin alminnelighel.JO De har i lidenesI~p vrert motstandere av utallige framskrill. Synderegisteret er langl. Dahle mener derfor at en mA heve klare og entydige ord som forbyr den nyordningen NMS nA harinnf~rl. Ulen slike ord vii han la tvilen komme kvinnene til gode.
Eller denne innledningen gir han seg i kast med sill eksegeliske hovedanliggende, nemlig al Paulus i de to aktuelle skriftavsnillene alllageligvis bare sikter Iii den offentlige tale i menighetens forsamling.
Han gjengir atskillige skriftfortolkeres utleggelse og mener at det ikke kan bevises at de angjeldende stedene gAr lengre enn til Aforby «Kvinde- prrediken».
SA gAr han over til Abehandle Ire alminnelige anklager han stadig er blill utsall for i diskusjonen om kvinnenes stemmeretl. Vi refererer dene avsnillet lill merutf~r1igda det ikke bare forteller noe om hvordan Dahle tenker, men ogsA noe om kvinnesynet i begynnelsen av delle Arhundret.
Den f~rsteanklagen Iyder: «Man siger at Kvindell1e efter sin natut er uskikkede til al virke udenfor Hjemmets Arne.»
Dahle har sans for delle synspunktel. Han vi I ikke bestride at kvinnene
«efter sin eiendommelige Nalurer mindreskikk~deIii al indtage ledende St illinger en M,enderne». Delle eksemplifiseres med at de er mer anlagt for «Afhrengighed end for selvslrendig Optrreden». Og sammenlignet med mannenf~rvi f\<llgende interessante katalog, sell med dagens \<lyne:
Kvindens Styrke Iigger i Hjertel, Mandens i Hovedel. Kvinden er rigere udstyret med Hensyn til Hjertelag, F\<llelse, Fantasi; Manden har klarere Forstand og sterkere Vilje, SI\<lITe Karaklerfasthed. Hos Manden er detlogiske mere fremlrredende, hos Kvinden Instinktet og den fine Takl. Manden har skarpere Syn for de store Linjer, Kvillden fordemange Smaatr<ek, som ogsaa maa komme mcct.
Kvinnene kan ikke s~ lell skjelne mellom vesentlig og uvesentlig.
Sympati og antipali spiller en langt SI\<lITe rolle hos dem enn hos mennene. De er mere lunefulle og f1inkere Iii ~ g~ krokveier. Dahle innr\<lmmer at det finnes kvinneaktige menn og mannhaftige kvinner, men ingen av delene er srerlig tekkelig og forskjellene gj\<lr som regel
«Manden til den selvskrevne Leder» bAde i og utenfor ekteskapel.
Det nestesp\<lrsm~lel blir om ikke kvinnen vii gj\<lre skade ved~virke utenfor «Hjemmels Arne».
Dahles svar er interessanl. De forskjellene som er mellom kvinne og mann betyr ikke at kvinnens kvaliteter er entydig negativen~rdet gjelder administrative sp\<lrsm~1. Hun kan nemlig «udfylde, IlVad Manden mangler». Kvinner hverken skal eller b\<lr ha ledende sti II Inger. Men del avgj\<lrendesp\<lrsm~let, som vi har m\<lll tidligere, blir hvordan delle kan forhindres, n~r de n~ er innr\<lmmel stemmerell og valgbarhel. Del er vedkommende beslyrelse eller forsamlings mannlige medlemmer som skal gj\<lre del. «Hvorved? Ved sin i det hele overlegne Dygtighed, som ogsaa Kvinderne pleier anerkjende og b\<lie sig for.»
Dahle nrerer for egen del ingen frykt for al det viig~slik at kvinnene tilriver seg all makt og innflytelse, eller at mennene vii furte og overlale slyret til dem. <<leg har ... for slor Respekl baade for Mrendenes overlegne Dyglighed og for Kvindernes Beskedenhed og sunde Sans.»
Kvinnene vii relt og slett ikke vrere med som mannens «Herre», men som hans «Medhjelper», og «denil er de jo af Gud bestemt».
Den intelllasjonale misjonsleder mener her at en har nDe ~ lrere av forskjellenp~fransk og engelsk kolonipolitikk. Franskmennene pr\<lver
~ bevare sin makt og kontroll ved aile slags bestemmelser, mens engelskmennene sier: «Lige ReI for aile! Konkurrancen leve! Den sterkeste vii seire, og vi sloler paa, al vi selv er de sterkesle.» Slik er det
ogs~ i kampen mellom kj\<lnnene. Mennene beh\<lver ikke ~ frykle
kvinnene eller holde dem i bakgrullnen ved mange regler og forbud.
Menn erjo sA Apenbarl dyktigsl nArdel gjelder adminislrasjon og ledelse likevel.
Men da gjenslAr det ell sp¢rsl11AI, nemlig 0111 ikke kvinnene selv vii ta skade av de nye rellighelene de nA er blill gill?
Dahle benekler ikke al del kan skje i enkelte lilfelle. Hus og familie kan komme Iii A bli vanskj¢lle\. Men det er ikke noe som ikke kan misbrukes. Ved dellakelse ulenfor hjemmel vii derimot de f1este kunne bli bedre familiem¢dre ved al de fAr ulvidel sill syn, og samlidig lrere A forstA sin begrensning. Hun kan fA klippel av sine ensidigheler, pA samme mAten sam mannen kan det ved AmAtte samarbeide medkvillller.
UtI'mslike alminnelige betraktninger mener altsA Dahle at kvinnene ikke kommer til Abli mennenes herrer selv om de nA hal' fAll stemmerell og begrenset valgbarhe\. Denned kan han heller ikke anklages for Aha satt seg ulover Skriften pA dette punk\.
Odland pA sin side holder et fJengende oppgj¢r med Dahles ekse- geliske melode. Selv om sekrelreren hal' henvist til elulall ordb¢ker og nytestamentlige forskere, er Odland ikke imponer\. Dahle mA blanl annet ha misforslAtt mange av dem han refererer. Det viktige sp¢rsmAlet er imidlertid if¢lge Odland «Rrekkevidden av ... Apostlenes Ord», og her er det ikke mulig Asidestille begrepene «al lrere» med «al vrere Mandens Herre».
Selvf¢lgelig falder disse 10 Udtryk ikke sammen; det ene af dem, nemlig del «at vrere Mandens Herre», er jo paatagelig et videre, mer omfattende Begreb end del andel (at lrere). Del er mig helt ufor- staaeligt, at en MandSOI11hI'. Dahle ikke synes at have indset delle, og at han hal' kunnet tra, at nogen av de Eksegeter, han haranf~rt, paa dette Punkt er enig med ham.
Odland stoler heller ikke pA Dahles forsikrillger om den ubegrensede valgbarhet som skal bli kvinnene til del. I sin tid vii del kunne f¢re til at kvinnene vii fA absolutt majorilel og Iii og med formannsslillingen.
Dersom Dahle for ¢vrig hal' vrert i tvil om riktigheten av sin fortolkning, burde han unnlate Ahandle og ikke omvend\.
Rent faglig kan del ikke vrere Ivil om at Dahles hAndtering av den eksegeliske problel11atikken stAr langl svakere enn Odlands. Men Odland greide ikke Asnu slr¢mmen. Hans videre skjebne i norsk kirkeliv er kjen\." Da hans egen organisasjon, Indremisjonen, i 1911 fattet et lilsvarende vedtak SOI11det NMS hadde gjort i 1904, trakk han seg fra slyrel og I'mall virksomhet i Indrel11isjonen for ¢vrig. Fem AI' senere forlol han MF da del for alvor ble klart for ham at kvinner nA faktisk
kunne holde oppbyggende foredrag i den kirken han var med ~
utdanne prester til.J2"Ogs~i Kinamisjonsforbundel fikk han vanske- ligheter etter en lid da han oppdagel at de benyltet seg av kvinnelige forkynnere.
Dahle haclele p~ sin side i denne debalten avsvekkel noe av styrken i sin teologiske argumemasjon, og hadde i tiJlegg til de praktiske og pragmatiske synspunktene, understreket at den teologiske tvil m~lte
komme kvinnene til gode. Men hvordan forholdt egentlig Dahle seg til
sp0rsm~lelom «kvindelig Pnediken»?
6. Om «kvindelige Prredikanter og 'Sogneprester»
£11 lilell episode i forbilldelse II/ed ell aniUel i Misjollslidellde i 1910 og ellile /llblikk pti brukell av kvillller sOll/lalere i NMS
I Misjonstidende sto det h0sten 1910 en artikkel av Johannes Einrem med den ufarlige tiltelen «Solskinsdage»." Her forteller den kjente Madagaskar-misjonreren om forskjellige menigheter han nylig hadde bes0kt. Om en av disse heter det:
Nreste Kirke, jeg sku Ide bes0ge, beslyres af en Kvinde, en Enke, "der er baade Lrerer og Prredikant. Sogneprest sku Ide hun vel hede.
Rastera er hendes Navn ... Jeg kom noget sent, saa man var begyndt.
Raslera stod all paa Prrekeslolen. Hun slansede dog ikke for det, men fortsalte at tale om Jesus, der kalder Disciple. Og hun gjorde det saa levende og med slig Vanne, at en ligesom saa Frelseren staa der og vinke, og en fik formelig Lyst at reise sig for at f01ge ham. F0r hende var del Brar til Presten, som var Menighedsleder, en aandelig d0d Materialist, hvis Liver Grise, Kj0r og Penge. Var meget glad den Dag, han frivillig slultede, og vi fik den vannhjertige og energiske Rastera istedet.
Delte ble for slerk kOSI for mange misjonsvenner og Dahle m~ ut og beklage at ultrykk som predikant og sokneprest «af Vanvare kom ind i Bladet».N~rdel gjelder selve saken, kan Dahle beralige leseme:"
Vort Selskab vii ikke vide af nogen Kvindeprrediken, naar ikke Slillingen undtagelsesvis er slig, at den falder indunder den Regel, at «N0d bryder aile Love»; og der vii blive f0rt fom0den Komrol med delte ude paa yore Arbeidsmarke.
Han fortsetter med f01gende forklaring:
I del anf0rte Tilfrelde synes Stillingen al have vrerel den, al hin Kvinde var den enesle paa Stedet, som kunde udf0re nogel ordentlig Arbeide i Kirke og Skole. Og i Begeistringen over hendes udmerkede
Arbeide har den vannhjertede Missionrer givet sin Omtale af hende en Form, som let kunde virke Anstl'ld og lregge Misforstaaelse nrer, at det var vor Praksis at benytte Kvinder som Prredikanter og «Sog- nepresler».
Tildragelsen taler vel for seg selv. Et poeng er det imidlertid at Dahle
~pner for el «nl'ldprinsipp» n~r det gjelder «Kvindepnediken». Er- faringene med slike prinsipp, erjo at de har en egen tendens til~komme
s~hyppig til anvendelse at de til slutt mister sin karakter av nl'ld og blir et «Ilormalprinsipp».
N~rdel for l'lvrig gjelderspl'lrsm~letom bruken av kvinner som talere, begynte NMS faktisk allerede p~ I890-tallet ~sende enkeite hjemme- vrerende kvinnelige misjonrerer rundt som talere i Norge. De fortaite fra misjonsmarken, og riktignok bare i kvinneforeningene. Her dreide det segalts~ikke om noen «Prredikell». Etterhvert ble delogs~gitt uttrykk for l'lnske om~«benytte kvindelige Emissrerer». Og del ble etter Iwert vanlig med slike arbeidere." Mulighetene for ~ begrense deres virke-
omr~detil kvinneforeningsml'lter blep~ lang sikt undergravet. Henny Dons kom hertil~spille en avgjl'lrende rolle. Hun talte offentlig allerede i 1911 p~den fl'lrste misjonssommerskolenp~Framnes. Foranledningen ble det reisl en lalerslol utenfor kirken. Kvinner kunne ikke tale inne i kirken enda. Men en forandring var straks om hjl'lrnet. Det ble nemlig reist en sak i Stortinget for~
m
forandrel lovverkel allerede sammek Den nye loven tillot kvinner~ tale i kirkehusene, men det m~tte ikke skje under en gudstjeneste eller fra prekeslolen. Talen skulle ikke vrere en preken, man m~ttebegrense seg til det som ble kait oppbyggeligforedrag.
Dahles reaksjon pA disse begivenhetene har det ikke Iykkes under- tegnede~ f~oversikt over, men hans praktiske tilnrermingsm~tehar i prinsippet ~pnet for en lleksibel holdning ogs~ p~ detteomr~det.I s~
m~te er hans milde irettesettelse av sin kollegas spr~kbruk og inn- fl'lringen av nl'ldprinsippet talende.
7. Noen oppsummerende observasjoner
I. Kvinnenes stilling i samfunn og kirke hargjennomg~tten radikal forandring siden 1864. Det kan ikke vrere tvil om at «Tidsaanden», har hall stor innflytelsep~kirkens forst~elseav Skriftens utsagn om kvin- nens plass og rolle. Vegen fra et tilsynelatende sammenfall mel 10m Skriftens ord og den alminnelige oppfalning av rammene for bruken av kvinner,aits~den gamle «Tidsaanden», til vedtaket om~godta kvinne- lige prester i 1989, har vrert lang og vanskelig. Ell er sikkert: forst~elsen
av hva de aktuelle skriflstedene uttaler seg om, hal' sladig forandret karakter.
2. Ved Iwert av de hindre en hal'm~ttel fOl·serep~denne vegen, er del noen som hal' opplevdulviklingen som ennegativ ettergivenhel overfor
<,Tidsaanden» og derfor hal' fors;lkl~snu str;lmmen. Det hal' imidlertid vist seg~vrere umulig.
Andre hal' sett de positive ressursene kvinnene hal' representert i misjonsarbeidet og hal' fors;lkl~nyttiggj;lre seg disse til besle for Guds rike innenfor de forsl~elsesrammerde og «Tidsaandel1» har satt. Det kan ikke vrere tvil om al en slik praktisk og pragmatisk holdning hal' spilt en avgj;lrende rolle innenfor NMS i he Ie organisasjonens hislorie slik vi hal' presentert den her. Grensene er stadig blitt f1yttel, om ennlil lider noe motstrebende.
3. Lars Dahle hal' vrert en av de mesl avgjorte pragmatikere is~ m~te.
En viktig forutsetning for at kvinnene fikk stemmerett i 1904Valat han kunne presentere en fortolkning som problemaliserte den alminnelige
forsl~elseav de avgj;lrende skriftstedene. Men Dahle medgir p~ el senere tidspunkt at hans tolkning bare er en blant f1ere mulige for- tolkninger og at en eventuell tvil m~tte komme kvinnene til gode. I praksis val' del dette som kom til ~ skjeogs~ n~rdel gjaldt «K vinde- prredikenel1» som Dahle i utgangspunklel val's~sterkt i mol.
4. Dermed st~rvi igjen med to spennende utfordringer som fortsatt vii kreve klargj;lring og videre refleksjon, ikke minst innenfor organi- sasjonene:
a. For del f;lrste er vi kanskje endelig kommet dil at de nylestamenll ige tekstene kan behandles uavhengig av den til enhver tid rMende «Tids- aand», ogs~ den som koblet tolkningene til del gamle kj;lnnsrolle- m;lnsterel. Dermed kan vi n~ Iytte til hva tekslene hal' ~ si lit fra sine egne forutselninger, lllen~lese inn idem akkural de problemstillingene som dominererv~rtperspekliv. Her11'01'jeg fortsatt at det er mye ugjort eksegetisk arbeid.
b. For del andre viser den historiske utviklingen vi hal' beskrevet, at selve forst~elsenav «Tidsaanden» og dens betydning innenfor dette problemfeilet, b;lr gj;lres Iii gjensland for videre bearbeidelse. Tiden burde vrere inne til ~angripe problemel «Tidsaanden» med et pOSilivl ulgangspunkt, ails~ som en befriende prosess, ja, som en frukt av
p~virkningfra evangeliet selv og dermed som en Guds gave til kirken i
v~rtid. Det betyr at vi eventuelt med takknemlighet og glede kan ;lnske velkommen det rike lilfanget av ressurser som menighel og misjon hal' mtt gjennom den ;lkle bruk av kvinner. Det er ingen ting som tyderp~
at deres betydning skal avla.
NOTER
I. Anne BealeTjenlland bleordinert i Stavanger domkirke den 19.8.90. Hun er nfiiJugoslavia.
2. Det vises Iii lItredningen: «Kvillnelige presler, en tcologisk vurderillg»,
gjengilt i Arbok for Del Nor.;ke Misjonsselskap 1989, s. 44-52. Til den egentlige lliredningen finnesdelen del enkeltbidrag. Disse er ikketrykkel opp, men er lilgjengelig ved henvendelse til NMS.
3. Det vises her til LK 1864,2. bind hvor forsle bidrag slo i nr. II og det sisle i bind 3, nr. 17.
4. Landstad var en periode formam} i hovedbeslyrelsen. SOI11 prost pA Eidsvoll, sencreisin karriere, nektel han Madagaskannisjon<eren Emma Dahl~lale i skolehllset.
5. Ibid., s. 162.
6. Beskrivelsen er henlet fra Einar Molland, Norges Kirkehistorie II. s. 99.
7. LK, op.cit. s. 347f.
8. Vi folger her Hilde M. Voll «Fra oppdragelse til forkynnelse - Kvinner i Del Nor.;ke Misjonsselskap i Norge og p~ Madagaskar 1870-1920 - Praksis og debalt». Kirkehistorisk oppgave TF 1977.
9. Del var franskekatolskenonner ogengelskepresbylcrianere scmbellyttet kvinllcri dCI misjonsarbeidcl.
10. Tilsvarer dagcns landsstyre.
II. Gjengilt i Nor.;k Misjonstidende (MT) 1988, s. 222.
12. H. M. Voll, s. 40.
13. Pastor Nordahl Brlln er innep~slike tanker. MT 1888, s. 397.
14. L. Dahle, Tilbakeblikk III, s. 86-88.
15. Stemmerell ved kommunevalg ble innfs:;rt i 1903, mens den alminnelige stemmerelten f¢rst kom i 1913.
16. Se foreleggel, gjengill i MT 1903, s. 177.
17. MT 1904, s. 248ff.
18. En alminnelig misjonsforening, er en foreningSOI11 var registrert i NMS og altsA ble ledet av menn.
19. MT 1904. s. 248.
20. Ibid., s. 249.
21. Ibid., s. 252.
22. Sitatenei dette avsnittet er hentet fra siclene251-255.
23. LK 1904 II,s.64.
24. MT 1904, s. 349.
25. Gjengivelsen av denne deballen byggerp~folgende ni innlegg i LK 1909:
Th. Dahl: Bind I, s. 260ff; Bind II, s. 50ff; 248ff.
L. Dahle: Bind I, s. 317ff; Bind II, s. 177ff; s. 326ff.
S. Odland: Bind I, s. 401 ff: Bind II, s. 264ff; s. 330ff.
26. Artikkelen haroverskriften: «Vort Forhold til Paulus's Ord0111Kvinder- ne», LK 1909 I,s. 260ff.
27. LK 19091, s. 317.
28. Ibid., s. 40I.
29. LK 1909, s. 117ff.
30. Dahle var ikkeutdalll1cttcolog. Han val" seminarist. Og til tross for at han tilegncl seg atskillig lcologisk kUI1Jlskap og innsikt, gj¢r han IiI tider CI poeng av at han ikke er fagteo1og.
31. L.J. Danbolt: Professor Odland og problemel kvinneligc prcdikantcr. TTK 1969, s. 161-171.
32. Denne renen ble gilt allerede i 1911.
33. MT 1910, s. 308-313.
34. MT 1910, s. 383.
35. Voll, op.cil. s. 22.
Tor B. J¢rgel/sel/,f. 1945, cando theol. MF 1972, misjonsprest for NMS i Japan 1973-89. Fra h¢slen 1989 medialeder i NMS.
Women ministers: Perspectives from mission history
In connection with the decision of tile Norwegian Missionary Society10accept ordained women for service, the author traces the various stages of discussion in the history oflhe mission, in 1864, 1888,1903/4, 1909 and 1910. Even though warnings of easy accomodalion to «the trend of times» were raised against changes. at each stage altitudes and policies changed primarily on the basis of pragmatic deliberations, and often without substantial theological reasoning.
The author concludes thai the New Testamcnt tcxts now can be interpreted independent of popular view on sexual roles.
