Norsk tidsskrift for misjon 211992
Melanesia: Fra
stammereligioner ti1
nyreligi~se bevegelser og stedegen teologi
Ti1 to boker av Gary Trompf
N. 0. BREIVIK
Melanesias eyverden ligger langt fra Norge. Den
borer
heller ikke ti1 de omrider norske misjonaerer ble kalt til. Med ett kjent unntak: Oscar Michelsens 50-&ige virke i 0ygmppen Vanuatu (tidl. Ny-Hebridene) fra 1878 ti1 1931.'
Hans virke er et eksempel p i de gjennomgripende og nyskapende endringer i tro og levevis misjonens arbeid har lagt grunnen for i denne del av verden. De stedegne kulturer og religioner, det kristne budskaps inngang og de enorme endringer og utfordringer som er kommet i matet med den nye tid, gjar den melanesiske eyverden interessant for et kultur-, religions- og misjonshistorisk studium. Det mangfold vi h e r av nye kultformer (de saalte cargo cults som vi straks kommer tilbake til) og ansatsene ti1 en stedegen teologi utfordrer dessuten ti1 prinsipiell tenkning i grunnleggende t~ossp0mmil og kirkelig praksis.Sen i forhold ti1 det enorme etniske, kulturelle og religiase mangfold er v&t kjennskap ti1 Melanesia fremdeles fragmentarisk, selv om inn- satsen innenfor de relevante fagomrider har vaert sterkt 0kende de siste Artier. G. Trompf, hvis siste arbeider er den direkte bakgrunn for denne artikkel, er et av flere ledende navn i denne sammenheng. Foruten i gi ny og utdypet innsikt i konkrete sider av det religiese og kulturelle liv i Melanesia, f h Trompf oss ti1 i se det som skjer i denne del av verden i en starre sammenheng. Hvorledes hans arbeid dermed har et bredere siktepunkt, blir tydelig nettopp p i bakgmnn av de s p e s i f i e saertrekk vi m0ter i regionen.
Melanesia utgjor den vestlige del av Stillehavets 0yverden. N i brukes betegnelsen ofte slik at det ogsi omfatter Ny Guinea. Omridet er sprWig, kulturelt og religiost sett ytterst komplekst, noe den gradvise overgang ti1 det tyvende Arhundre bare har forsterket. S&ledes bar staten Papua Ny-Guinea ca. 3,5 mill. innbyggere, fordelt p i over 700 for- skjellige spr& og etniske grupper? Dette dreier seg for det meste om smi isolerte grupper i uveisomme omrider som ferst i de senere ti& har begynt A ta skrittet ut av steinaldersamfumet. Vi kan knapt ane hvilke problemer og utfordringer som her ligger i i integrere dette mangfold i en nasjon og samtidig mestre overgangen ti1 en ny tid. Forholdene er relativt sett mer oversiktlige p i de mindre ~ygrupper som Solomon, Vanuatu og Fiji. Men ogsi her finnes livskraftige tradisjonelle reli- gioner, noe f. eks. antropologen R. Keesing nylig har beskrevet fra Malaita (Solomon)?
Hva gjelder de tradisjonelle religioner, kan vi nok peke p i noen gjemomgaende fellestrekk, f.eks. fedretro og Andetro, forstielsen av memesket og naturen, mytologi, forestillinger og riter knyttet ti1 dyrkingen av derotvekster mange kulturer nsermest er bygd opp pi. Det religi0se liv har irnidlertid sine spesifikke ytringsformer i de enkelte samfum som gj@r at bildet fortegnes nhr vi kun fester oss ved de store linjer. Dette er ikke minst tydelig i troen p i Andelige eller guddommelige vesener. I studiet av de tradisjonelle religioner og kulturer har naturlig nok antropologene stitt sentralt. Kjente navn fra senere Artier er J. van Baal og P. Lawrence. Det begynte imidlertid med misjonserene. R. H.
Codringtons <(The Melanesians<< fra 1891 er en klassiker ikke bare i studiet av denne region, men i den religionsetnologiske forskning gene- relt.' Fra senere tid har vi, foruten omfattende undersokelser av G.
Vicedom og H. Strauss, S. Zdllners store studie fra jali-folket i det indre av Ny Guinea. Dette arbeid er sierlig interessant gjennom sin grundige behandling av samfumets og det rituelle livs forankring i det mytiske verdensbilde, en grunnleggende problematikk i studiet av disse religioner?
Tyske, lutherske misjonierer har hatt Ny Guinea som sitt virkefelt siden slutten av fomge irhundre. Blant de kjente misjonierer i dette arbeid fimer vi pionerene J. Flier1 og Chr. Keysser (Neuendettelsaumi- s j ~ n e n ) . ~ Anglikanske, reformerte og katolske kirkesamfum kan vise ti1 en l i e lang misjonsimsats. Selv om det enda er unidde omrider, har kristendommens innflytelse vsert sterk, men ogsi h0yst sammensatt. Vi har mange vitnesbyrd om hvorledes evangeliet ble en gjenfgdende og nyskapende kraft i individ og samfum. For andre ble tilegnelsen mer variert og ofte tilfeldig og overfladisk i de kulturelle brytninger som 101
oppsto i den plutselige og overveldende konfrontasjon med Vestens velstand og materielle goder.
I denne situasjon oppsto de sikalte cargo cults, ikke minst frem- tredende i Ny Guineas nordostre omrider. Dette dreier seg kort sagt om ulike synkretistiske bevegelser, forankret i tradisjonell livsanskuelse, hvor hovedanliggendet er at fedrene vil vende tilbake med skipslaster (cargo) med materielle goder som europeerne n i rir over, men sorn rettmessig tilkommer de innfodte, og dermed skape ny velstand og harmoni i de gamle samfunn. Denne situasjon fremskyndes ved i f0lge de nye profeters budskap. Dette kan gi seg dramatiske utslag, enten organiserte opprer mot de hvite eller odeleggelse av egen avling etter- som den nye tid umiddelbart vil inntre.
Disse cargo cults har vzrtomfattet med enorm interesse iulike faglige sammenhenger og er blitt stiende som prototypen p i akkulturasjons- fenomener i brytningene mellom tradisjonell stammekultur og Vestens, og dermed kristendommens, inngripen. P. Lawrence, K. Burridge og F.
C. Kamma har gitt oss nsennest klassiske arbeider p i dette felt. Fra aller seneste i r har vi P. Geschs grundige studie fra Sepik-distriktet! For en innf0ring henvises ti1 den tyske teologen F. Steinbauers sammenfattende oversikt? De gjennomgripende kulturelle brytningsfenomener, og de eksistensielle problemer de er uttrykk for, har vzrt en stor utfordring ti1 de kristne kirkesamfunn. I senere irtider har vi ikke bare sett gjennom- f@rte fors@k p i stedegengjoring i det kirkelige liv, men ogsi bevisste utkast ti1 en stedegen teologi. Denne har nok paralleller ti1 den stedegne teologi, f.eks. i Afrika, men er enda ikke s i konsekvent tilendetenkt som vi her har eksempler p i .
G. Trompf ( n i virksom i Australia, hans hjemland) er en av de forskere som har arbeidet med hele det feltet vi her har beskrevet. Men annerledes enn andre setter bar den religiose utvikling i denne del av verden inn i en sterre historisk og idkhistorisk sammenheng. Dette er tydelig ogsi i de to arbeider vi n i skal se litt nznnere p i , og gjennom dem soke i formidle noen synspunkter p i arbeidet med det religiose liv vi her har beskrevet.
Melanesian Religion (Cambridge University Press, 1991) er en sam- ling tidligere arbeider som tilsammen vil f@re oss inn det religi0se liv i gammel og ny tid. Forfatterens primsere siktepunkt er <<to arrive at an accurate and representative assessment of Melanesia's primal founda- tions, and to gauge the significance of the 'Old Time' for the Newa (29).
I gjennomf0ringen av denne milsetting bar ban to sentrale anliggender:
a) En metodisk reorientering som med utgangspunkt i melanesiernes egne erfaringer og selvforstielse vil vsere ipen for ikke-empiriske
dimensjoner i virkeligheten. Reduksjonistiske og endimensjonale per- spektiver m i erstattes av en mer ipen og helhetlig forstielse?
b) Et forsmk p i i avdekke *the heart-heat of Melanesian religions,) (19), d.v.s. den kjeme som p i sammenholder de ulike aspekter ved det kulturelle og religiclse liv og som samtidig muliggimr en saksvarende forstielse av dette livs konkrete ytringsformer i gammel og ny tid.
Arheidet innledes med en generell oversikt over de gjennomgiende temata og fenomener i de tradisjonelle religioner, med referanse ti1 konkrete eksempler. Disse er liksom i de fmlgende kapitler fmrst og fremst hentet fra Ny Guinea og reflekterer i en viss grad forfatterens egne feltstudier. De fmlgende kapitler har som overskrift <<Death and Afterlife)), (<Magic, sorcery and healing), og <<Dream, vision and trance,,. Her behandles de aspekter ved de tradisjonelle religioner som p i den ene side ansees & h a primrer betydning for utviklingen i modeme tid og som p i den andre side tydeliggjmr det religiese livs indre kjeme:
<(the logic of retribution,,. Iet eget kapittel s0kerTrompf ivise hvorledes forskjelligartede fenomener som krig, gjengjeldelsesaksjoner, trolldom, gjensidige forpliktelser, utveksling og rituelt forbmk av livsgoder (de store kultfester) 0.1. alle er uttrykk for en underliggende id6 om i opprettholde balanse og harmoni i det sosiale og kosmiske liv. Det er her forfatteren mener & se pulsslagene i melanesemes livsutfoldelse, og ikke i en kompleks Andetro og ev. gudstro som bare kort omtales innledningsvis. Her er Trompf i samsvar med ledende teologer og tenkere i Melanesia, som integrerer guds- og indetroen i forstielsen av det kosmisk-biologiske liv.''
Arbeidets andre hoveddel, *The New Time,), innledes med en heller fragmentarisk oversikt over den kristne misjons historie i Melanesia. Ut fra bokens mslsetting gfir vi med visse forventninger ti1 Trompfs be- handling av de omtalte cargo-bevegelser. Her er det selve tolknings- problematikken som star i sentrum, hvor det sparsomme historiske materiale som anfmres, kun tjener ti1 i belyse denne. I samsvar med arbeidets metodiske reorientering legger Trompf vekt p& at en ensidig forstielse av cargo-bevegelsene ut fra immanente faktorer i den his- toriske kontekst ikke ferer fram. I det mangfold av synspunkter forsk- ningen har anfert, finner forfatteren at det er de f i signaler Eliade har gitt som setter oss p i det rette spor: de egentlige forutsetninger for disse bevegelser ligger i de tradisjonelle Andelige og materielle verdier som er s0kt beskrevet i arbeidets fmrste del. Cargo-hevegelsene er siledes if.
Trompf i forsti som <<collective responses to the new order of life epitomized for Melanesians by <<the new goods.: <<they gather up physically-sublimated collective vindictiveness, the deep human desire 103
formaterial security andcommunity harmony, and theconcems forright relationships with the spiritual 'realm', into 'total visions' of the cos- mos* (189, 205). Her ligger deres egenart som millenaristiske beveg- elser, somforTrompf blir den overordnede kategori ti1 fenomenologiske imordning og forstielse.
Samtidig med behovet for den metodiske nyorientering fremholder Trompf at det gjenstir mye arbeid i studiet av de enkelte bevegelser. B1.
a. pekes p i behovet for i sammenligne med andre nye fenomener som f. eks. de uavhengige kiiker. Disse er tema for et eget kapitel, det kapitel i boken som er mest saksorientert, medmye ny og relevant informasjon.
Avslutningsvis gir forfatteren noen generelle synspunkter p i den gryende melanesiske teologi som han hevder forst kan tilfredstille menoeskets behov og lengsler nAr den integrerer de for Melanesia en gang gitte rammer for livsanskuelse og livsutfoldelse som ligger i de tradisjonelle kulturer og som har bevist sin skapende kraft gjennom vAr tids gje~omgripende brytninger.
Styrken ved Trompfs arbeid f i e r vi, foruten i den metodiske ny- orientering, i det helhetlige perspektiv hvor han sammenfatter melane- sernes indelige liv i gammel og ny tid. Som innledning ti1 de melane- siske religioner m i en slik framstilling gi faktisk kumskap. Det f i vi, ti1 dels ogsinytt stoff. Men ikke i den balanserte formvi skulle fowente.
Noe av grunnen ligger i at vi tross alt har i gjgre med enkeltbidrag og ikke en avveid helhetsframstilling. Trompfs forsgk p i i avdekke kjemen i Melanesias kulturer og religioner
-
<<the logic of retribution,, - krever utdypelse og videre begrunnelse, noe han selv bebuder. Det fore- liggende m i betraktes som et tentativt forsdk som nok vil etterlate flere spgsmil, ikke minst i forhold ti1 andre forsok p iA
finne underliggende helhetsperspektiver. Vi tenker ikke minst p i de losninger der myten og den mytiske livsorden stir i sentrum." Myten anfores innledningsvis som ett av flere grunntemata ved det religigse liv som imidlertid ikke f@res videre i behandlingen.Melanesias religiose og kulturelle liv har interesse ut over sine egne grenser. Det gjelder fgrst og fremst med hensyn ti1 I ) arbeidet med de skriftlgse religioner generelt, 2) nyreligiose bevegelser og 3) stedegen kontekstuell teologi. Det er det andre av disse interessefelter som er utgangspunktet for det neste arbeid som bierer Trompfs navn, riktignok som redaktor, men med omfattende egne bidrag: Cargo Cults and Millenarian Movements. Transoceanic Comparisons of New Religious Movementr(Mouton de Gruyter, Berlin 1990, Religion and Society 29).
Cargo-bevegelsen egenart og kontekst gjer en sammenligning med analoge, om enn langt mindre dramatiske, fenomener i tilsvarende
kulturer fruktbar. I dette arbeid er det den grunnleggende millenaristiske dimensjon som er utgangspunktet for behandlingen, hvor Trompf innledningsvis knytter an ti1 sosiologen Y. Talmons definisjon av mille- naristiske bevegelser som (<those religious movements which expect imminent, total, ultimate, thisworldly collective salvation)) (1). Arbeidet er en samling frittstiende case studies som ikke bare fremstir som ua spesial testimony to the prevalenceof themillennial archetypeinvarious regional contexts but also to the influence of millenarist thinking across oceans andcontinents, and to the way it hasprovidedmany and scattered groups with common universalized goals in a culturally and politically pluriform world,) (9).
I hehandlingen legges vekt p i i f i fram det historisk-spesifikke ved hver retning og hvert fenomen. Med dette vil man skjrere igjennom teoretiske forenklinger sammenligningene av disse religionsformer alt- for lett preges av. Samtidig er det nettopp det historisk-spesifie som setter visse gjennomgiende trekk i fokus. Det gjelder ferst og fremst selve tanken om det millenaristiske som en mytisk, makro-historisk st0rrelse og med et materielt dennesidig innhold som et grunnleggende aspekt i den totale fomyelse. 'Cargoism' har rett nok sin sreregne form i Melanesia, men er egentlig uttrykk for et grunntrekk ved den mille- naristiske forventning som sidan. Nyreligiese retninger innenfor <<The Pacific Circle>> tydeliggjor dette.
Siledes er Trompfs egen studie <<The Cargo and the Millennium on both Sides of the Pacific, et nekkelbidrag i samlingen. De ovrige bidrag tar hovedsakelig opp hevegelser fra de kontinenter som slik sett bindes sammen: Amerika og Afrika p i den ene side og MelanesiaDndonesia p i den andre side. Her behandles mormonisme (J. Bracht), esoterisk adventisme (G. Tillett), Ras Tafari (K. Faith), Black Muslims (D.
Walker), namibiske frigj0ringsbevegelser (Z. Ngavirue), samt cargo cults og 'spirit movements' p i N y Guinea, Vanuatu og Timor (R. Lacey, P. Gesch, L. Lindstrom, G. Brookes). Plassen tillater kun i g i kort inn p i et par av disse case studies.
I nevnte studie tar Trompf opp det nyhinduiske fellesskap 'Brother- hood of the Sun' i California med dets leder Norman Paulson. Paulsen har som sin kjente guru Yogananda sdkt i fore sammen tanker fra de fleste ledende indelige stromninger slik at fellesskapet ifelge Trompf i dag fremstir som (<perhaps the most complex 'synthetism' of modem times, (37). Vi fores inn i fellesskapets utvikling de siste 20 ir, en historie som ikke uten videre kan sies i bekrefte den fred og harmoni man forkynner. Sentralt i deres science fiction-lignende lrere stir Stille- havets sunkne kontinent Mu, menneskehetens hjemsted, opprinnelig 105
befolket fra verdensrommet. Gjennom kontakter fra det ytre rom skal dette paradis gjenoppsti med aa superior technology, an access to materials currently unknown to humanity and an extraordinary har- nessing of the universe's as yet unexploited powers, particularly those of the Sun, so that men and women can truly follow the simple laws of God and nature), ( 4 3 4 4 ) . Siledes er bevegelsen ikke bare millena- ristisk, men ogsi if0lge Trolnpf 'cargoistic', med bestemte paralleller i bevegelser fra Melanesia forfatteren avslutningsvis gir eksempler pi.
Av de arbeider som spesielt er viet cargo-bevegelsene vil vi peke p i bidraget ti1 dennevnte PatrickGesch, hvorhan sammenfatter resultatene av sine studier av Mount Rurun-bevegelsen i Sepikomridet p i Ny Guinea. Dette er en av de nye bevegelser med h0ydepunkt i begynnelsen av 1970-irene. Gesch gj0r rede for ulike sider eller ytringsformer som har dominert bevegelsen, fra det religiest millenaristiske, forankret i fedretroen, ti1 det nasjonale og politisk-sosiale, parallelt med nasjonens selvstendiggj@relse, for s i i anta en kirkelig-organisatorisk karakter.
Men i alle disse aspekter og anliggender bevegelsen har antatt, ligger ifolge Gesch nettopp den tradisjonelle livsanskuelse og religiositet ti1 grunn, kanalisert gjennom dens to profetiske ledere eller direkte kontakt med fedrene. Det var dypest sett bare p i det ytre plan at forandringene skjedde, for fra den f@rste fase ti1 den siste var menneskets h i p ett og det samme, nemlig (<to uncover a secret that would give a new fullness of life - to life so awry and out of balance, as modem Western institutionsmingleuneasily with the traditional ways,) (233-34). Under- s@kelsene ti1 Gesch bidrar m.a.0. ti1 i legitimere den tolkning av cargo- bevegelsene vi har mgtt i Trompfs fgrste arbeid.
Cargo Cults andMillenarian Movements m i ferst og fremst betraktes som en samling frittstiendecase studies. Noen av disse tar opplite kjente fenomener, som f.eks. G. Brookes' bidrag om <<Spirit Movements in Timorm. Andre utdyper stoff som er kjent eller delvis kjent. Siledes f.eks. J. Brachts bidrag om mormonismen, <(The Americanization of Adam)). Men gjennom samlingens generelle innfallsvinkel profileres den amerikanske urbefolknings og kontinents plass i mormonismens mytisk-historiske og esjatologiske perspektiv. Tilsammen blir de en- kelte arbeider en ny bekreftelse p i at millenniet gir uttrykk for na basic human hope),, <<an archetypeof human imagination,, (xi), som H. Turner sier i sitt forord. I dette felles menneskelige forenes ti1 syvende og sist de ytterst d i k e fenomener fra ulike kulturer. Men dermed er egentlig intet fjemt og uaktuelt, om det skulle ligge geografisk sett langt borte. I begge Trompfs arbeider er det nok disse, i moderne religionsforskning grunnleggende, humanistiske perspektiver som ligger i bunnen. Det tOr
ogs8 gjelde hans interesse for den stedegne melanesiske teologi, et tema som m i st8 over ti1 e n senere anledning.
NOTER
1. Om 0. Michelsens arbeidjfr. H. Chr. Mamen, red. Norske misjonarer som bibeloversettere, Oslo 1950,202ff. K. S. Latourette nevner Michelsen i sitt store verk A History of the Expansion of Christianity, vol5, Grand Rapids
19711.2111.
. . . . . , -. . .
2. Ti1 1:1nd, folk, kulrur og kirke p9 Papua-Ny Guinca henvisc\ ti1 I I . Wdgnur, Hn.: Puptru-Nu~iqlr~r~ru: (;~sellsr~l~~rfr 1r11d Ki1.t Ilr, Erlangzn 1989.
3. R. Keesing: Kwaio Religion. The Living and the Dead in a Solonion Island Society, New York 1982.
4. Codrington var ikke, som det ofte sies, biskop, men Headmaster ved den engelske Melanesiamisjonens skole pit Norfolk-0ya. Jfr. D. Whiteman:
Melanesians andMissionaries, Pasadena 1983, 124ff.
5. S. Zollner: Lebensbaum und Schweinekult. Die Religion der Jali im Bergland von Irian-Java (West-Neu-GuineaJ, Darmstadt 1977.
6. Jfr. G. Pilhofer: Die Geschichte der Neuendettelsouer Mission in Neu Guinean 1-11. Neuendettelsau 1961.
7. P. Gesch: Initiative and Initiation. A Cargo Cult-Type Movement in the Sepik against its Background in Traditional VillageReligion, St. Augustin
1985.
8. F. Steinbauer: Melanesian Cargo Cults. New Salvation Movements in the South Pacific, London 1979 (tysk original, Miinchen 1971).
9. <<Do we have the proper tools to rule out the existence of spiritual and non empirical factors which most peoples throughout a vast human history allege to be involved in facts as basic as harm, sickness, death, or deliverance from any of them?>> (98, jfr. 78ff. 132).
10. Jfr. bidragene av B. Narokobi og E. Mantovani i T. Ahrens & J. Knight, eds. Christ in Melanesia, Goroka, PNG, 1977,7ff., 154ff.
11. W. Stohr legger dette ti1 grunn i dennyeste sammenfatningav melanesiske religioner. Jfr. hans aMana und Tabu - Die ozeanischen Religionenu, M.
Eliadefi. Culianu: Geschichte der religiosen ideen, bind 11112, Freiburg 1991, 153ff.
N. 0. Breivik, f. 1947, cand. theol. MF 1975, dr. philos. 1988. Prest Bergen 1977 - 79, vik. akademilektor NLA 1979 - 80, stip. NMH 1980, nit dosent samme sted.
Melanesia: from tribal religions to new religious movements and indigenous theology
A review article on Melanesian religion, featuring two recent studies by Gary Trompf: Melanesian religion (1991) and Cargo cults and millenorian move- ments: Transoceanic comparisons on New Religious Movements (1990).
