Europeisk narkotikarapport 2015: trender og utvikling. Rapport fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA)

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2015 Trender og utviklinger

2015

Om rapporten

Rapporten Trender og utviklinger gir en oversikt over narkotikasituasjonen i Europa og tar opp aspekter som forsyning, bruk og folkehelseproblemer samt

narkotikapolitikk og -tiltak. Den er en del av pakken Europeisk narkotikarapport 2015, som i tillegg omfatter de nettbaserte ressursene statistiske opplysninger, landoversikter og serien Perspectives on drugs.

Om EMCDDA

Det europeiske senter for overvåking av narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA) er den sentrale kilden for og selve autoriteten når det gjelder

narkotikarelaterte spørsmål i Europa. I over 20 år har EMCDDA samlet inn, analysert og formidlet

vitenskapelig holdbar informasjon om narkotika og narkotikaavhengighet og konsekvensene av dette og gitt et evidensbasert bilde av narkotikasituasjonen på europeisk plan.

EMCDDAs publikasjoner er en enestående kilde til informasjon for et bredt publikum, det være seg beslutningstakere og deres rådgivere, fagmiljøer og forskere som arbeider på narkotikaområdet, og i videre forstand, media og allmennheten. EMCDDA har sine kontorer i Lisboa og er et av Den europeiske unions desentraliserte byråer.

TD-AT-15-001-NO-N

NO

Trender og utviklinger

ISSN 2314-923X

Europeisk narkotika- rapport

doi:10.2810/640655

one copy:

via EU Bookshop (http://bookshop.europa.eu) more than one copy or posters/maps:

from the European Union’s representations (http://ec.europa.eu/represent_en.htm);

from the delegations in non-EU countries

(http://eeas.europa.eu/delegations/index_en.htm);

by contacting the Europe Direct service

(http://europa.eu/europedirect/index_en.htm) or calling 00 800 6 7 8 9 10 11

(freephone number from anywhere in the EU) (*).

(*) The information given is free, as are most calls (though some operators, phone boxes or hotels may charge you).

Priced publications

via EU Bookshop (http://bookshop.europa.eu)

2015

Trender og utviklinger

Europeisk

narkotika-

rapport

opplysningene i dette dokumentet. Innholdet i denne publikasjonen representerer ikke nødvendigvis de offisielle holdningene til EMCDDAs partnere, medlemsstatene i EU eller andre institusjoner eller organer i Den europeiske union eller De europeiske fellesskap.

Europe Direct er en tjeneste som hjelper deg å finne svar på dine spørsmål om Den europeiske union

Grønt nummer (*): 00 800 6 7 8 9 10 11

(*) Enkelte mobiloperatører har sperret for grønne numre eller fakturerer for samtaler til slike numre.

Store mengder tilleggsinformasjon om Den europeiske union er tilgjengelig på internett via Europa-serveren (http://europa.eu).

Rapporten foreligger på bulgarsk, spansk, tsjekkisk, dansk, tysk, estisk, gresk, engelsk, fransk, kroatisk, italiensk, latvisk, litauisk, ungarsk, nederlandsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, finsk, svensk og norsk. Alle oversettelser er utført av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer.

Luxembourg: Den europeiske unions publikasjonskontor, 2015

ISBN 978-92-9168-814-2 doi:10.2810/640655

© Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk, 2015 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse.

Printed in Spain

Trykt på klorfritt bleket papir (ecf)

Praça Europa 1, Cais do Sodré, 1249-289 Lisboa, Portugal

I ^Innhold

5 Forord

9 Innledende note og bidragsytere 11

I

SAMMENDRAG

Dynamikken i det europeiske narkotikamarkedet: global påvirkning og lokale forskjeller 19

I

KAPITTEL 1

Forsyning og marked 39

I

KAPITTEL 2

Narkotikabruk og narkotikarelaterte problemer 61

I

KAPITTEL 3

Helsemessige og sosiale tiltak mot narkotikaproblemer 75

I

Tabeller med nasjonale data ^VEDLEGG

I ^Forord

Det er med stolthet vi presenterer den 20. årlige analysen av narkotikasituasjonen i Europa i form av Europeisk narkotikarapport 2015.

Årets rapport inneholder en omfattende oversikt over narkotikasituasjonen i Europa og tiltakene som iverksettes for å håndtere problemene. Rapporten om trender og utviklinger står i sentrum for produktpakken årsrapporten inngår i. Den bygger på europeiske og nasjonale data, gir en overordnet innføring i nøkkeltrender, tiltak og politikk, i tillegg til inngående analyser av aktuelle temaer. Pakken omfatter helt nye analyser av psykososiale tiltak, sprøyterom/brukerrom, misbruk av benzodiazepiner og smuglerruter for heroin.

Den integrerte, multimediale informasjonspakken som utgjør dagens rapport, står imidlertid i sterk kontrast til den åtte sider lange rapporten om narkotikasituasjonen som EMCDDA ga ut i 1996. For 20 år siden må utfordringen med å etablere harmoniserte overvåkingssystemer i de 15 EU-medlemsstatene ha fremstått som en overveldende oppgave for EMCDDA. Det er derfor imponerende at overvåkingsmekanismene som ble etablert i 1995, nå har utviklet seg til et europeisk system som omfatter 30 land, og som er globalt anerkjent.

Samtidig som vi mener at EMCDDA har ytt et verdifullt bidrag til fremgangen som er oppnådd, erkjenner vi at arbeidet vårt avhenger av et nært samarbeid med våre partnere.

De investeringene medlemsstatene har gjort for å utvikle robuste nasjonale narkotikainformasjonssystemer, danner det viktigste grunnlaget for den europeiske analysen som presenteres her.

Denne rapporten bygger på data innsamlet av de nasjonale kontaktpunktene i Reitox- nettet, i tett samarbeid med nasjonale eksperter. Vårt løpende samarbeid med våre europeiske partnere – Europakommisjonen, Europol, Det europeiske legemiddelkontor (EMEA) og Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC) – har også vært nyttig for analysen. Vi ønsker også å takke alle de europeiske

forskningsgruppene og -initiativene som har bidratt til å berike rapporten.

Det er ikke bare rapporten vår som har endret seg til det ugjenkjennelige i løpet av de siste 20 årene. Det samme gjelder det europeiske narkotikaproblemets omfang og natur. Da EMCDDA ble etablert, opplevde Europa en heroin-epidemi, og behovet for å redusere HIV-smitte og AIDS-relaterte dødsfall var de viktigste drivkreftene bak narkotikapolitikken.

Både heroinbruk og HIV-problemer er fortsatt sentrale temaer i våre rapporter — men dagens situasjon er preget av større fremtidsoptimisme og bedre informasjon om hvilke folkehelsetiltak som virker. Problemet er imidlertid mye mer sammensatt nå, for mange av stoffene som omtales i denne rapporten, var praktisk talt ukjent i Europa da EMCDDA ble etablert.

Dagens europeiske narkotikamarkeder er i rask endring. Det skjønner vi av det faktum at det i 2014 ble oppdaget over 100 nye psykoaktive stoffer og gjennomført risikovurderinger for seks nye narkotiske stoffer — begge rekordhøye tall. For å holde tritt med disse endringene og sikre at våre analyser er basert på informasjon om den siste utviklingen, fortsetter EMCDDA sitt tette samarbeid med forskere og praktikere. Som overvåkingssenter har vi alltid sett viktigheten av å levere pålitelig og politisk relevant informasjon til rett tid. Vi er fortsatt oppsatt på å nå dette målet og sikre at uansett hvilket narkotikaproblem vi står overfor, skal Europas motsvar være understøttet av et informasjonssystem som er levedyktig, relevant og egnet for formålet.

João Goulão Styreleder, EMCDDA Wolfgang Götz Direktør, EMCDDA

I Innledende note og bidragsytere

Denne rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt i form av nasjonale rapporter fra EUs medlemsstater, søkerlandet Tyrkia, samt Norge.

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over og en oppsummering av den europeiske narkotikasituasjonen og tiltak for å møte den. De statistiske dataene som presenteres her, gjelder for 2013 (eventuelt siste år med tilgjengelige data). Analyser av trender er bare basert på land som har lagt frem tilstrekkelig tallmateriale til å beskrive endringer i den aktuelle perioden. Du som leser bør også være klar over at det å kartlegge mønstre og trender for noe så skjult og stigmatisert som narkotikabruk innebærer både praktiske og metodologiske utfordringer. Derfor bruker vi flere datakilder som grunnlag for analysene i rapporten. Selv om vi har registrert betydelige forbedringer både nasjonalt og når det gjelder hva som er mulig å oppnå i en europeisk analyse, må vi likevel erkjenne de metodologiske utfordringene på området. Dataene må derfor tolkes med varsomhet, særlig når man sammenligner enkelttiltak landene imellom. Forbehold og begrensninger for dataene er beskrevet i nettversjonen av rapporten og i statistiske opplysninger, som inneholder detaljerte opplysninger om metoder, forbehold for analyser og kommentarer om begrensningene ved den tilgjengelige informasjonen. Her finnes også informasjon om metodene og dataene som danner grunnlaget for estimater på europeisk plan, hvor dataene kan interpoleres.

For deres bidrag til denne rapporten ønsker EMCDDA å takke:

lederne for de nasjonale kontaktpunktene i Reitox-nettet og deres medarbeidere, organisasjonene og ekspertene i den enkelte medlemsstat som har samlet inn rådata til

rapporten,

medlemmene av EMCDDAs styre og vitenskapelige komité,

Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union — særlig Den horisontale narkotikaarbeidsgruppen — og Europakommisjonen,

Europeisk senter for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC), Det europeiske legemiddelkontor (EMA) og Europol,

Europarådets Pompidou-gruppe, FNs Kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC), Verdens helseorganisasjons regionkontor for Europa, Interpol, Verdens tollorganisasjon (WCO), Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD), Sewage Analysis Core Group Europe (SCORE) og Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning (CAN),

Oversettelsessenteret for Den europeiske unions organer, Missing Element Designers, Nigel Hawtin og Composiciones Rali.

Nasjonale kontaktpunkter i Reitox-nettet

Reitox er det europeiske informasjonsnettet for narkotika og narkotikamisbruk. Nettet består av de nasjonale kontaktpunktene i medlemsstatene i EU, søkerlandet Tyrkia, Norge og ved Europakommisjonen. Kontaktpunktene er utnevnt av sine respektive regjeringer som nasjonal myndighet med ansvar for å levere narkotikainformasjon til EMCDDA. Kontaktinformasjon for de nasjonale kontaktpunktene er lagt ut på EMCDDAs nettsted.

Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen

av narkotika og for politiske diskusjoner

Sammendrag

Sammendrag

Dynamikken i det europeiske narkotikamarkedet: global

påvirkning og lokale forskjeller

Hovedfunnene i EMCDDAs nyeste analyse av narkotikafenomenet i Europa tyder på en situasjon der langsiktige mønstre og trender fortsetter, men der også nye bruksmønstre vokser frem og nye tiltak utvikles. Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for den politiske debatten, mens både lokale bruksmønstre og tiltak mot problemene er sentrale for nye trender. Grensen mellom ”gamle” og nye stoffer på markedet er blitt vanskeligere å trekke, og på samme måte som nye stoffer i økende grad etterligner effekten av etablerte typer stoffer, kan tiltak mot nye stoffer også gjenspeile

kunnskapsbaserte tiltak mot problemer med etablerte stoffer.

I Fokus på cannabis

Mens initiativer i Nord- og Sør-Amerika for regulert salg av cannabis og cannabisprodukter skaper internasjonal interesse og debatt, dreier debatten om cannabis i Europa seg i stor grad om de potensielle helsekostnadene forbundet med stoffet. Nye data viser hvilken sentral rolle cannabis spiller i narkotikakriminalitet, der stoffet utgjør 80 % av alle beslag, og bruk eller besittelse av cannabis til eget bruk utgjorde mer enn 60 % av alle rapporterte narkotikalovbrudd i Europa (se figur). I tillegg rettes stadig mer av kontrollsidens innsats mot produksjon og smugling av cannabis fordi stoffet i økende grad er knyttet til organisert kriminalitet. Det er imidlertid store forskjeller mellom landene når det gjelder straffeutmåling for lovbrudd knyttet til forsyning av cannabis, og nasjonale eksperter opplyser at straffen for omsetning av et kilo cannabis ved første gangs overtredelse kan variere fra mindre enn ett år til ti års fengsel.

Nye data viser også at cannabis tar stadig større plass i behandlingsapparatet i Europa, med en økning i antall søknader om behandling for cannabisrelaterte problemer.

Denne økningen må forstås i sammenheng med

behandlingstilbudet og henvisningspraksis. I enkelte land utgjør direkte henvisninger fra strafferettssystemet en stor andel av alle som inntas til behandling. Dataene påvirkes også av ulike nasjonale definisjoner og praksis når det gjelder hva som anses som behandling for

cannabisrelaterte lidelser, som kan variere fra korte intervensjoner på nett til innleggelse i døgninstitusjon.

Tilgjengeligheten av et behandlingstilbud til cannabisbrukere synes også å være i endring,

å være urene og av dårlig kvalitet, noe som også ble understøttet av rettsmedisinske beviser, er renere MDMA i pulver- og tablettform nå lettere tilgjengelig.

Framstillingen av svært ren MDMA i pulver- og krystallisert form synes å være en bevisst strategi for å skille ut denne formen for MDMA og gjøre den mer ettertraktet blant brukerne. På samme måte dukker det opp

høydosetabletter med særpregede former og logoer, antakelig også i markedsføringsøyemed. I løpet av det siste året har EMCDDA og Europol sendt ut varsel om

helserisikoene ved bruk av MDMA-produkter med svært høy renhetsgrad. Det er også sendt ut varsler om tabletter som selges som ecstasy, men som inneholder PMMA, noen ganger i kombinasjon med MDMA. I et

folkehelseperspektiv gir de farmakologiske egenskapene til PMMAsærlig grunn til bekymring.

For MDMA og syntetiske stoffer generelt er kvaliteten på og forsyningen av produktene i stor grad avhengig av

tilgjengeligheten av kjemiske utgangsstoffer, prekursorer.

Det foregår også en del innovasjon på området, særlig når det gjelder produksjonsmetoder. Dette gjenspeiles i den kjemiske syntesen og i kapasiteten ved noen av

produksjonsanleggene som er blitt oppdaget nylig. Det har også vært antydet at tilgjengeligheten av nye psykoaktive stoffer kan spille en rolle i enkelte land. For eksempel har det blitt rapportert at syntetiske cannabinoider og katinoner av høy kvalitet er i direkte konkurranse med relativt dyrere etablerte stoffer av lav kvalitet.

sannsynligvis som følge av både større bevissthet om behovet for tjenester og i noen land at

behandlingskapasiteten har økt på grunn av en nedgang i etterspørselen etter behandling for andre typer

narkotikabruk. Uavhengig av behandlingstype støtter forskningen psykososiale intervensjoner for

cannabisrelaterte problemer — slike tilnærminger utforskes i en analyse som ledsager denne rapporten.

I tillegg viser studier utført på legevakter/akuttmottak at det er en økning i forekomsten av akutte helseproblemer forbundet med svært sterke cannabisprodukter. Med tanke på at svært sterke cannabisprodukter har blitt lettere tilgjengelig, er det nå et klart behov for bedre overvåking av akutte problemer forbundet med bruken av dette stoffet.

I Fører konkurranse i markedet til sterkere produkter?

Resultatet av årets datainnsamling tyder på at renhet og styrke øker på mellomlang eller kort sikt for alle de mest brukte stoffene i Europa. Årsakene til dette er sannsynligvis sammensatte, men omfatter både teknisk utvikling og konkurranse i markedet. Når det gjelder cannabis, har svært sterke marihuanaprodukter tatt en økt markedsandel de senere år der den produseres lokalt, og dataene tyder nå på at importert hasj har fått økt styrkegrad, noe som sannsynligvis skyldes endringer i produksjonsmetoder.

Innovasjon i markedet og økt renhet er også dokumentert når det gjelder MDMA. Etter en periode der tabletter solgt som ”ecstasy” blant brukerne hadde rykte på seg for

DE FLESTE NARKOTIKALOVBRUDDENE GJELDER CANNABIS

Cannabisbruk*

Forsyning av cannabis Bruk av andre narkotiske stoffer*

Forsyning av andre narkotiske stoffer

781 000

116 000 223 000 86 000

42 000

Andre lovbrudd

1,25 millioner

Andre narkotiske stoffer Cannabis

Andre lovbrudd 2 %

Bruk*

63 %

Forsyning 9 % narkotikalovbrudd

Sammendrag

I

Dynamikken i det europeiske narkotikamarkedet: global påvirkning og lokale forskjeller

hensiktsmessige helse- og sosialtjenester. Tiltakene kompliseres av at denne gruppen også opplever problemer knyttet til langvarig bruk av andre rusmidler, herunder tobakk og alkohol. Noe som er mindre veldokumentert, men som utforskes i en ny analyse som ledsager denne rapporten, er misbruk av benzodiazepiner blant

høyrisikobrukere av narkotika. Misbruk av benzodiazepiner i kombinasjon med opioider er assosiert med økt

overdoserisiko. Å utarbeide effektive tiltak for å redusere antallet overdosedødsfall er fortsatt en viktig politisk utfordring i Europa. Utviklingen på dette feltet omfatter bruk av målrettede strategier, utdeling av nalokson og forebyggende tiltak rettet mot høyrisikogrupper. Enkelte land har lenge hatt en praksis med å tilby ”brukerrom med tilsyn”, med det formål å komme i kontakt med

narkotikabrukere som er vanskelige å nå, og å redusere narkotikarelaterte helseskader og overdosedødsfall. En gjennomgang av tjenestene som tilbys i slike fasiliteter, ledsager denne rapporten.

Historisk sett har en av hoveddrivkreftene bak

narkotikapolitikken og tiltakene mot heroinbruk, særlig sprøytebruk, vært behovet for å redusere risiko for spredning av HIV. Nylige utbrudd og situasjonen i enkelte europeiske land understreker behovet for fortsatt

årvåkenhet og for å sikre at tjenestetilbudet er tilstrekkelig.

Det langsiktige bildet viser uansett en klar forbedring generelt og illustrerer hvilken betydning hensiktsmessige tjenester kan ha. Budskapet er relevant for tiltak rettet mot den relativt høye forekomsten av hepatitt C blant

sprøytebrukere. Nye og effektive behandlingsformer er i ferd med å bli tilgjengelige, men behandlingskostnadene er høye. EMCDDA har imidlertid merket seg at enkelte land, med støtte fra EU, har iverksatt tiltak for å bedre

situasjonen.

I Endringer i det europeiske heroinmarkedet

Problemer knyttet til heroin står fortsatt for en stor del av de narkotikarelaterte helse- og sosialkostnadene i Europa, selv om nyere trender på området har vært relativt positive.

Nyere data viser fortsatt nedgang i behandlingsetterspørsel og heroinrelaterte helseskader, men en rekke

markedsindikatorer gir grunn til bekymring. Estimater fra FN tyder på en betydelig økning i opiumproduksjonen i Afghanistan, som produserer det meste av heroinen som brukes i Europa. Det er derfor mulig at dette vil skape økt tilgjengelighet, og det gir bekymring at estimatene for renheten på heroinen som er tilgjengelig i Europa, er på vei opp. Nyere tall viser at antall overdosedødsfall også har økt i enkelte land der økt renhet er observert. Det er uklart om det er en sammenheng mellom disse økningene, men problemstillingen må undersøkes nærmere.

Narkotikamarkedet er per definisjon et hemmelig marked, så enhver analyse av markedsdynamikken må gjøres med varsomhet. Det er uansett ting som tyder på at forsyningen av heroin på markedene i Europa skjer på nye måter, og det er mulighet for at heroinmarkedet kan ta seg opp igjen.

Blant disse tingene er for eksempel funn av heroinlaboratorier i Europa — som ikke tidligere er sett — samt tegn på tilpasning av smuglerruter og måten kriminelle grupper opererer på. Transporten av heroin fra Pakistan og Afghanistan til Europa gjennom Afrika gir fortsatt grunn til bekymring. Beslagdata tyder på at Tyrkia spiller en viktig rolle som geografisk inngangsport for narkotika til og fra EU, og antallet heroinbeslag i Tyrkia har delvis tatt seg opp igjen etter det lave nivået som ble rapportert i 2011. Disse problemstillingene utforskes nærmere i en analyse av heroinomsetningen som ledsager denne rapporten.

I Eldre klienter skaper nye utfordringer for behandlingsapparatet

Enhver potensiell økning i tilgjengeligheten av heroin må ses i lys av den generelle nedgangen i etterspørselen etter stoffet, som for en stor del er drevet av både en nedgang i rekrutteringen til heroinbruk og at mange av dem med heroinproblemer er inntatt i behandlingsapparatet. I tillegg til den behandlingsmessige effekten av tilbudet er det sannsynlig at den generelt høye behandlingsdekningen i Europa, som er anslått til 50 % av tilfellene eller mer, gjør EU til et potensielt mindre attraktivt marked for dem som står for forsyningen av stoffet. Heroinavhengighet er en kronisk tilstand, og analysen som presenteres i denne rapporten, viser at tidligere spådommer om at tjenestene ville måtte tilpasse seg en aldrende kohort, nok slår til. Det er derfor en stadig større utfordring for

behandlingsapparatet å tilby denne gruppen

I Kombinasjon av seksuell- og narkotikarelatert risikoatferd: grunn til økt bekymring

Situasjonsanalyser som presenteres her, fokuserer ofte på sammenligninger av forskjellene mellom land. Det er imidlertid viktig å huske at en del atferd rundt

narkotikabruk er knyttet til sosiokulturelle faktorer som ikke nødvendigvis er spesifikke for det enkelte land. Et

eksempel på dette kan observeres i enkelte store europeiske byer, der økt injeksjonsbruk av

sentralstimulerende midler blant små grupper av menn som har sex med menn, gir grunn til bekymring.

Brukeratferd som omfatter injisering av metamfetamin, katinoner og andre stoffer i forbindelse med såkalte

”chem-sex”-fester, har implikasjoner for både HIV-smitte og seksualhelsetjenestene og viser at det er behov for felles tiltak på området. Fenomenet står i kontrast til den generelle trenden i Europa når det gjelder sprøytebruk, som er på vei ned i de fleste populasjoner, og understreker behovet for økt fokus på koplingen mellom narkotika og seksuell risikoatferd.

I Internett og apper: fremvoksende virtuelle narkotikamarkeder

I tråd med utviklingen generelt ser vi en økende tendens til at både rusmiddel- og seksualhelsetjenestene bruker internett og apper for å nå ut med sine tjenester.

Formidling av informasjon om narkotika, forebyggende programmer og oppsøkende tiltak er i varierende grad i ferd med å flytte seg fra fysiske lokaler til virtuelle miljøer.

På samme måte har mange narkotikabehandlingstiltak nå etablert seg på nett for å kunne nå ut til både nye og eksisterende målgrupper.

Det er også økt bevissthet om hvilken rolle internett spiller i forsyningen og markedsføringen av narkotika. Både nye psykoaktive stoffer og etablerte narkotiske stoffer selges på både den synlige og usynlige delen av nettet, selv om omfanget av dette er ukjent. Med tanke på at de fleste andre typer handel flytter seg fra fysiske til nettbaserte markedsplasser, kan nettbaserte narkotikamarkeder komme til å bli en viktig arena for våre

overvåkingsaktiviteter i tiden som kommer. Det kommer trolig også til å bli en utfordring for narkotikapolitikken ettersom ting kan skje svært raskt, for eksempel at nye markedsplasser og nye typer kryptovaluta blir lansert.

Dagens modeller for regulering vil måtte endres for å ha gjennomslagskraft i en global og virtuell kontekst.

I Forekomsten av nye psykoaktive stoffer: behov for økt innsikt

Internett har også vært en viktig drivkraft bak utviklingen av markedet for nye psykoaktive stoffer, både direkte gjennom nettbaserte butikker og indirekte ved å gi produsenter tilgang til forskningsdata og farmakologiske data og ved å gi potensielle brukere et forum for utveksling av informasjon. Både allmennhetens og myndighetenes bekymring for bruken av nye psykoaktive stoffer har økt kraftig i løpet av kort tid. Imidlertid har vår forståelse av omfanget av bruken og skadene bruken medfører, ikke holdt tritt med utviklingen. Dette er i ferd med å endre seg, og flere land gjør forsøk på å anslå forekomsten av bruken av disse stoffene. Av metodologiske årsaker er det vanskelig å gjøre anslag på dette området, og det har så langt vært vanskelig å sammenligne nasjonale estimater.

Det foreligger imidlertid noen sammenlignbare data. Selv om den nyeste Flash Eurobarometer-undersøkelsen om ungdom og narkotika har metodologiske begrensninger som verktøy for å anslå utbredelse, gir det oss data fra alle EU-medlemsstatene ved hjelp av et standardisert

spørreskjema. Resultatene av undersøkelsen tyder på at livstidsbruk av nye psykoaktive stoffer fortsatt ligger på et lavt nivå blant unge i de fleste land.

Andre studier som nå blir tilgjengelige, gir et innblikk i bruken av visse typer nye psykoaktive stoffer. Selv om disse studiene ikke kan anses som representative, viser de at bruken av nye psykoaktive stoffer forekommer i svært ulike grupper, som skoleelever, festgjengere, psykonauter, innsatte og sprøytebrukere. Vi får stadig mer kunnskap om beveggrunnene for bruk. Også bruksmotivene varierer, fra juridisk status, tilgjengelighet og pris, til ønsket om å unngå å bli oppdaget og brukerens preferanse for visse

farmakologiske egenskaper. Det er også ting som tyder på at nye psykoaktive stoffer har fungert som

erstatningsstoffer i perioder der tilgjengeligheten av og kvaliteten på etablerte ulovlige stoffer er lav. For eksempel kan populariteten til mefedron i enkelte land på

begynnelsen av tiåret tilskrives den lave kvaliteten på ulovlige sentralstimulerende midler som MDMA og kokain.

Det blir interessant å se om økningen vi nå ser i styrken og renheten til etablerte stoffer, vil ha innvirkning på bruken av nye psykoaktive stoffer.

Sammendrag

I

Dynamikken i det europeiske narkotikamarkedet: global påvirkning og lokale forskjeller

ANSLAG OVER NARKOTIKABRUK I DEN EUROPEISKE UNION — NØKKELTALL

NB: For fullstendige datasett og informasjon om metodene som er benyttet, se statistiske opplysninger på nett.

Cannabis

Voksne

(15–64) ^{Noen gang}

78,9 millioner Siste år

19,3 millioner

Siste år 14,6 millioner

Noen gang 15,6 millioner Siste år

3,4 millioner

Siste år 2,3 millioner

5,7 % 23,3 %

11,7 %

^Lavest_{0,4 %}

Høyest 22,1 % Bruk:

Unge voksne (15–34)

Kokain

Amfetaminer Ecstasy

Opioider

3,4 % av alle dødsfall blant europeere i aldersgruppen 15–39 år skyldes

narkotikaoverdoser.

Opioider ble påvist i 66 % av

overdosedødsfallene 700 000

opioidbrukere mottok substitusjonsbe handling i 2013 Primærrusmiddel i

ca. 41 % av alle søknader om narkotikabehandling i Den europeiske union

1,3 millioner

problembrukere av opioider

Nasjonale estimater for siste års bruk

Voksne (15–64)

1 % 4,6 %

1,9 %

^Lavest

0,2 % Høyest

4,2 % Bruk:

Unge voksne (15–34)

Nasjonale estimater for siste års bruk

Voksne (15–64)

Voksne (15–64)

Noen gang 12,0 millioner Siste år

1,6 millioner

Siste år 1,3 millioner

Noen gang 12,3 millioner Siste år

2,1 millioner

Siste år 1,8 millioner

0,5 % 3,5 %

1 %

^Lavest

0 %

Høyest 2,5 % Bruk:

Unge voksne (15–34)

Nasjonale estimater for siste års bruk

Voksne (15–64)

0,6 % 3,6 %

1,4 %

^Lavest

0,1 % Høyest

3,1 % Bruk:

Unge voksne (15–34)

Nasjonale estimater for siste års bruk

Etterspørsel etter narkotikabehandling

Dødsfall Behandling

41 %

Opioider 66 % 3,4 %

I Antallet nye psykoaktive stoffer på narkotikamarkedet fortsetter å øke

Mens bruken av nye psykoaktive stoffer generelt ser ut til å være begrenset, har fremveksten av nye stoffer ikke avtatt. Rapporter til EUs system for tidlig varsling tyder på at både utvalget og mengden nye psykoaktive stoffer på det europeiske markedet bare fortsetter å øke. I 2014 ble 101 nye psykoaktive stoffer påvist for første gang, og det er interessant å se hvordan nye stoffer som kommer inn på markedet, hovedsakelig syntetiske cannabinoider, sentralstimulerende midler, hallusinogener og opioider, etterligner effekten av etablerte stoffer. Også i denne rapporten presenterer EMCDDA nye data over beslag av disse stoffene. Her er det viktig å gjøre det klart at datainnsamlingsmetoden ikke er den samme som den som brukes for vanlig overvåking av narkotikabeslag, og de to datasettene er ikke direkte sammenlignbare.

Hele seks risikovurderinger, flere enn noen gang, ble gjennomført i 2014. Dette er en påminnelse om hvor viktig det er å holde fokus på de mest skadelige stoffene.

Arbeidet fikk drahjelp av at informasjon om både

akuttinnleggelser og toksikologi er blitt lettere tilgjengelig.

På tross av forbedringer i kartleggingen av akutte narkotikarelaterte helseskader gjør den begrensede kapasiteten på området at vi fortsatt mangler kunnskap om folkehelsekonsekvensene, ikke bare knyttet til bruken av nye psykoaktive stoffer, men også mer generelt til dagens mønstre for narkotikabruk.

Helsemessige og sosiale tiltak mot utfordringene nye stoffer representerer, har kommet stykkevis og tatt lang tid, men er nå i ferd med å ta seg opp. Arbeidet omfatter en rekke ulike tiltak som gjenspeiler hele bredden av tiltak mot etablerte ulovlige stoffer, fra opplysningstiltak og

opplæringsaktiviteter, til brukerstyrte tiltak for å beskytte brukere på nett, og sprøytebytteprogrammer med utgangspunkt i lavterskeltjenester.

Europa er et viktig marked for narkotika, godt hjulpet av både innenlands produksjon

og narkotika som smugles inn fra andre regioner

1

Forsyning og marked

I den globale sammenheng er Europa et viktig marked for narkotika, som følge av både innenlands produksjon og

narkotika som smugles inn fra andre regioner. Latin-Amerika, Vest-Asia og Nord-Afrika er viktige

opprinnelsesområder for stoffer som kommer til Europa, og noen stoffer og prekursorer transporteres via Europa på vei til andre kontinenter. I Europa

produseres også cannabis og syntetiske stoffer, der cannabis for det meste produseres for lokal bruk, mens enkelte syntetiske stoffer produseres for eksport til andre deler av verden.

Overvåking av narkotikamarkeder, forsyning og lover

Analysen som presenteres i dette kapittelet, bygger på innrapporterte data for narkotikabeslag,

destruerte anlegg for produksjon av narkotika, narkotikalovbrudd, detaljpriser på narkotika samt renhet og styrkegrad. På enkelte områder gjør mangelen på beslagsdata fra enkelte land det vanskelig å analysere trender. Fullstendige datasett og metodeopplysninger finnes i statistiske

opplysninger på nett. Det bør bemerkes at trender kan være påvirket av en rekke faktorer, som blant annet innsatsnivået hos politi og tollvesen og effektiviteten av forbudstiltak.

Her presenteres også beslagsdata for nye psykoaktive stoffer som er innrapportert til EUs system for tidlig varsling av EMCDDA og Europols nasjonale samarbeidspartnere. Ettersom denne informasjonen er hentet fra beslagsrapporter og ikke rutinemessig overvåking, representerer

beslagsestimatene et minimum. Dataene vil være påvirket av faktorer som økt bevissthet om disse stoffene, deres endrede rettslige status og

rapporteringspraksis hos rettshåndhevingsorganene.

For en full beskrivelse av systemet for tidlig varsling, se EMCDDAs nettsted, under Action on new drugs.

Omfattende data om europeisk narkotikalovgivning er tilgjengelig på nett på European Legal Database on Drugs. Gjennomføringen av disse lovene

overvåkes gjennom rapporter om narkotikalovbrudd.

Kapittel 1

I Narkotikabeslag i Europa: cannabis dominerer

Årlig rapporteres rundt en million narkotikabeslag i Europa.

De fleste av disse gjelder små mengder narkotika som beslaglegges hos brukere, selv om flere kilo store forsendelser beslaglagt hos smuglere og produsenter utgjør en stor andel av all narkotikaen som beslaglegges.

Cannabis er det narkotiske stoffet som beslaglegges oftest, med 8 av 10 beslag i Europa (figur 1.1), noe som gjenspeiler den relativt høye prevalensen av cannabisbruk.

Kokain inntar andreplassen med mer enn dobbelt så mange beslag som for enten amfetaminer eller heroin.

Antall ecstasybeslag er relativt lave.

I 2013 sto to land alene, Spania og Storbritannia, for om lag to tredeler av alle beslag som ble rapportert i EU, men også Belgia, Tyskland, Italia og de fire nordiske landene rapporterte om betydelige beslagstall. Det bør også anføres at nyere data for antallet beslag ikke er tilgjengelig for Frankrike og Nederland — land som tidligere har rapportert store antall beslag — og Polen. Mangelen på data gjør analysene som rapporteres her, usikre. Et annet viktig land når det gjelder narkotikabeslag er Tyrkia, der en del av narkotikaen som fanges opp i landet, er ment for bruk i andre land, både i Europa og i Midtøsten.

Mange europeiske land har hatt relativt store markeder for cannabis, heroin og amfetaminer siden 1970- og

1980-tallet. Etter hvert har også andre stoffer etablert seg — herunder MDMA på 1990-tallet og kokain på 2000-tallet. Markedet fortsetter å utvikle seg, og det siste tiåret har vi sett fremveksten av en rekke nye psykoaktive stoffer. Det ulovlige narkotikamarkedet har også endret karakter som et resultat av globalisering, teknologi og internett. Innovasjon i narkotikaproduksjon og -handel samt etableringen av nye smuglerruter gir ytterligere utfordringer.

Tiltak som tar sikte på å forhindre forsyningen av narkotika, omfatter mange aktører i forvaltningen og

rettshåndhevingsorganer og er ofte avhengig av

internasjonalt samarbeid. Landenes holdning gjenspeiles også i deres nasjonale narkotikalover. Data for

arrestasjoner og beslag er de mest veldokumenterte indikatorene på tiltak for å begrense forsyningen av narkotika.

Cannabis er det narkotiske

stoffet som beslaglegges oftest, med 8 av 10 beslag i Europa

Marihuana 49 %

Cannabisplanter 3 %

Hasj

28 % Kokain og

crack 10 %

Amfetamin 4 %

Heroin 4 %

Ecstasy 2 %

Metamfetamin 1 % LSD 0,1 % Andel av rapporterte beslag av de viktigste illegale rusmidlene, 2013

Kapittel 1

I

Forsyning og marked

Her presenteres også data om det økende antallet beslag av nye psykoaktive stoffer som rapporteres til EUs system for tidlig varsling. I 2013 ble det rapportert om ca. 35 000 beslag, da hovedsakelig syntetiske cannabinoider og katinoner (figur 1.2). Dette er nok et minsteestimat, gitt mangelen på rutinemessig rapportering på området. Disse dataene er heller ikke direkte sammenlignbare med dataene for etablerte stoffer som cannabis.

I Cannabisprodukter: et mangfoldig marked

Det er i hovedsak to cannabisprodukter som tilbys på det europeiske narkotikamarkedet: marihuana og hasj.

Marihuanaen som brukes i Europa, blir både dyrket lokalt og smuglet inn fra andre land. Det meste av hasjen importeres sjøveien eller med fly fra Marokko.

Antallet beslag av marihuana overgikk beslag av hasj i Europa i 2009, og forskjellen fortsetter å øke (figur 1.3).

Dette skyldes trolig økt tilgjengelighet av lokalprodusert marihuana i mange europeiske land og gjenspeiles i økte beslag av cannabisplanter.

Mengden hasj som beslaglegges i EU er uansett fortsatt langt større enn de beslaglagte kvantaene av marihuana (460 tonn kontra 130 tonn). Dette kan til dels forklares med at hasj smugles i store mengder over store avstander og på tvers av landegrenser, noe som gjør det mer utsatt for å bli oppdaget.

Nye syntetiske cannabinoid-produkter som har dukket opp den senere tid, har tilført cannabismarkedet en ny

dimensjon. Mer enn 130 ulike syntetiske cannabinoider er påvist i de senere år. De fleste av disse stoffene ser ut til å være produsert i Kina. Kjemikaliene sendes i pulverform til Europa, for så å blandes med plantemateriale og pakkes for salg som ”legal high”-produkter.

I 2013 ble det rapportert 671 000 beslag av cannabis i EU (431 000 av marihuana, 240 000 av hasj). Det ble også gjort 30 000 beslag av cannabisplanter. I tillegg ble mer enn 10 000 beslag av syntetiske cannabinoider

innrapportert av EU-statene til systemet for tidlig varsling

FIGUR 1.2

Antall beslag av nye psykoaktive stoffer rapportert til EUs system for tidlig varsling: fordelt på hovedkategori av stoff beslaglagt i 2013 (venstre) og trender (høyre)

Opioider 0,3 %

Katinoner 31 % Cannabinoider 30 %

Arylaminer 11 %

Tryptaminer 2 %

Fenetylaminer 8 %

Andre stoffer 18 %

EU, Tyrkia og Norge EU 50 000

37 500

25 000

12 500

0

2005 2007 2009 2011 2013

Antall beslag

i 2013, en sterk økning fra 2011, og ytterligere 11 000 beslag ble rapportert av Tyrkia (se figur 1.4).

I analysen av mengdene cannabis som beslaglegges, har noen få land uforholdsmessig høye tall fordi de ligger langs en av de store smuglerrutene for cannabis. Spania for eksempel, som er et av de viktigste innførselsstedene for cannabis produsert i Marokko, rapporterte over to tredeler av den totale mengden hasj som ble beslaglagt i Europa i 2013 (figur 1.5). Når det gjelder marihuana, har Hellas, Spania og Italia rapportert om betydelige økninger i den senere tid. De senere år har Tyrkia beslaglagt større mengder marihuana enn noe annet europeisk land og rapporterte i 2013 mer enn alle EU-medlemsstatene til sammen (180 tonn).

Beslag av cannabisplanter kan anses som en indikator på innenlandsk produksjon av stoffet. På grunn av

metodologiske problemer må dataene for beslag av cannabisplanter behandles med varsomhet, men antallet beslaglagte planter økte uansett fra 1,5 millioner i 2002 til 3,7 millioner i 2013.

Trender i antall cannabisbeslag og beslaglagte kvanta: hasj (venstre) og marihuana (høyre)

FIGUR 1.4

Beslag av syntetiske cannabinoider rapportert til EUs system for tidlig varsling: antall beslag og beslaglagte kvanta, 2013

Antall beslag

EU EU, Tyrkia og Norge

Marihuana (tonn)

Andre land Hellas

Italia Storbritannia Belgia

Spania Tyrkia

2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0

250 000 500 000

Hasj (tonn)

Spania Frankrike

Andre land Italia

Portugal Storbritannia Tyrkia

2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 200

1 000 800 600 400 200 0

350 300 250 200 150 100 50 0 Antall beslag

EU EU, Tyrkia og Norge 0

250 000 500 000

Antall beslag

0 12 000 24 000

2008 2009 2010 2011 2012 2013

Tyrkia og Norge, form ikke spesifisert EU, andre former EU, pulver EU, plantemateriale

kg

2010

2008 2009 2011 2012 2013

1 600

1 200

800

400

0

EU EU, Tyrkia og Norge

Kapittel 1

I

Forsyning og marked

Analyser av indekserte trender fra de landene som det finnes sammenhengende data fra, viser en kraftig økning i styrkegrad (innholdet av tetrahydrocannabinol, THC) i både marihuana og hasj fra 2006 til 2013. Årsaker til økningen i styrke kan være innføringen av intensive produksjonsteknikker i Europa og, i den senere tid, av planter med svært høy styrke i Marokko.

Indekserte trender for cannabisrelaterte narkotikalovbrudd i EU viser også en sterk økning i perioden 2006–2013.

Hasj Marihuana

560

tonn beslaglagt (EU + 2)

460

tonn beslaglagt

130

tonn beslaglagt

310

tonn beslaglagt (EU + 2)

431 000 ^{497 000}

^beslag(EU + 2)

240 000

^beslag

^{257 000}

^beslag(EU + 2)

av rapporterte forsyningslovbrudd

57 %

rapporterte lovbrudd relatert til forsyning av cannabis

116 000

rapporterte lovbrudd relatert til bruk/

besittelse av cannabis

782 000

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse

78 %

136 152

2006 2013

Indekserte trender:

bruk/besittelse og forsyningslovbrudd

2006 2013

30 000

^beslag

3,7

millioner planter beslaglagt Cannabisplanter

Pris

^(euro/g)

3 €

8 € 13 €

21 €

Styrke

^{(% THC)}

3 %

10 % 15 %

22 %

2006 2013

Pris

^(euro/g)

5 €

11 € 8 €

25 €

Styrke

^{(% THC)}

2 %

7 % 10 %

13 %

Indekserte trender:

pris og styrke

EU + 2 viser til EU-medlemsstatene pluss Tyrkia og Norge. Indekserte trender for lovbrudd viser til alle cannabisprodukter. Pris og styrke på cannabisprodukter: nasjonale middelverdier – minimum, maksimum og interkvartil avstand. De ulike indikatorene dekker ulike land.

Narkotikalovbrudd

167 113

188

100 100 100 120

Beslag Beslag

beslag

Indekserte trender:

pris og styrke

CANNABIS

produksjon av hjemmelagde valmueprodukter i deler av Øst-Europa.

Heroinen kommer inn i Europa langs fire hovedruter. De to viktigste er Balkan-ruten og den “sørlige” ruten. Den første av disse går gjennom Tyrkia, inn i Balkan (Bulgaria, Romania eller Albania) og videre til Sentral-, Sør- eller Vest-Europa. Heroinforsendelser fra Iran og Pakistan kommer også til Europa med fly eller sjøveien, enten direkte eller gjennom land i Sør-, Vest- og Øst-Afrika. Den sørlige ruten ser ut til å ha blitt viktigere i de senere årene.

Europa har hatt en betydelig nedgang i heroinbeslagene siden 2010, etter nærmere ti års relativ stabilitet. Både antallet heroinbeslag (32 000) og de beslaglagte mengdene i 2013 (5,6 tonn) er blant de laveste nivåene som er rapportert det siste tiåret. Nedgangen i EU har falt sammen med en økning i størrelsen på beslagene i Tyrkia (13,5 tonn i 2013). Her har mer heroin blitt beslaglagt hvert år siden 2006 enn i alle EU-statene til sammen (figur 1.6).

I tillegg til nedgangen i den senere tid i antallet

heroinbeslag ble det også observert nedgang i indekserte

I Opioider: et marked i endring?

Heroin er det vanligste opioidet på det europeiske

narkotikamarkedet. Historisk sett har importert heroin vært tilgjengelig i Europa i to former. Den vanligste er den brune heroinen (heroin i baseform), som hovedsakelig kommer fra Afghanistan. Hvit heroin (heroin i saltform), som tradisjonelt har kommet fra Sørøst-Asia men som nå også produseres i Afghanistan eller nabolandene, er mye mindre vanlig. Blant andre opioider som ble beslaglagt av politi og tollvesen i Europa i 2013, finner vi opium og legemidlene morfin, metadon, buprenorfin, fentanyl og tramadol. Noen opioider kan opprinnelig være legale legemidler, mens andre produseres spesifikt for det illegale markedet. Det er bekymringsverdig at 14 nye syntetiske opioider er

rapportert til EUs system for tidlig varsling siden 2005, blant annet flere svært sterke ikke-kontrollerte fentanyler.

Afghanistan er fremdeles verdens største produsent av illegalt opium, og det antas at mesteparten av heroinen som finnes i Europa er produsert der eller i nabolandene Iran og Pakistan. Det er ting som tyder på at de siste trinnene i heroinproduksjonen nå finner sted i Europa, for Beslag av hasj og marihuana, 2013

>100 11–100 1–10

<1 Ingen data

>100 11–100 1–10

<1 Ingen data

66

7

11 12

17

5

5 172

149

24 29

8 6

6 9

7 61

3 180

Spania

0 50 100 150 200 250 300 350

Andre land

Mengde beslaglagt hasj (tonn)

Tyrkia

0 50 100 150 200

Andre land

Mengde beslaglagt marihuana (tonn) Antall hasjbeslag

(tusen) Antall marihuanabeslag

(i tusen)

NB: Antall beslag (tusen) for de 10 landene med høyest verdier.

Kapittel 1

I

Forsyning og marked

seg helt opp igjen. Indekserte trender fra de landene som rapporterer konsekvent, tyder imidlertid på økt renhet på heroinen som ble beslaglagt i Europa i 2013, og noen land har også uttrykt bekymring for en mulig økning

i tilgjengelighet. I Tyrkia økte antallet beslag i 2013, og

beslaglagte mengder økte i forhold til 2012. I tillegg rapporterer FN om en betydelig økning

i opiumproduksjonen i Afghanistan. Sett under ett er dette tegn som tyder på en mulighet for at tilgjengeligheten av stoffet vil øke.

FIGUR 1.6

Antall heroinbeslag og beslaglagte kvanta: trender (venstre) og i 2013 (høyre)

HEROIN

19,1

tonn beslaglagt (EU + 2)

5,6

tonn beslaglagt

32 000

beslag

39 000

beslag (EU + 2)

EU + 2 viser til EU-medlemsstatene pluss Tyrkia og Norge. Pris og renhet på "brun heroin": nasjonale middelverdier – minimum, maksimum og interkvartil avstand.

De ulike indikatorene dekker ulike land.

rapporterte lovbrudd relatert til forsyning av heroin

17 000

av rapporterte forsyningslovbrudd

9 %

rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse av heroin

37 800

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse

4 %

Indekserte trender:

bruk/besittelse og forsyningslovbrudd

Pris

^(euro/g)

25 €

58 € 33 €

158 €

Renhet

^(%)

6 %

13 % 23 %

75 %

2006

2013 2006

2013 Indekserte trender:

pris og renhet

Narkotikalovbrudd Beslag

90 85 100

77 72 100

>10 1–10

<1 Ingen data

0,8 6,5 0,7 10,6

2,4 3,1

2,6 1,2

2,2 6,1

Tyrkia

0 5 10 15

Andre land

Beslaglagte kvanta av heroin (tonn) Antall heroinbeslag

(tusen)

Tonn Antall beslag

45 000

30 000 60 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 EU EU, Tyrkia og Norge

Nederland Frankrike Andre land Italia Storbritannia Tyrkia

2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 30

25

20 15 10 5 0

Belgia

NB: Antall beslag (tusen) for de 10 landene med høyest verdier.

I Kokain: stabile beslag og økt renhet

To former for kokain er tilgjengelig i Europa, og den mest utbredte er kokainpulver (HCl, et hydrokloridsalt). Crack (fribasekokain som røykes) er mindre vanlig. Kokain utvinnes fra bladene på kokaplanten. Stoffet produseres nesten utelukkende i Bolivia, Colombia og Peru, og transporteres til Europa både med fly og sjøveien.

Tilgjengelige data tyder på at smugling av kokain til Europa hovedsakelig foregår gjennom land i Vest- og Sør-Europa, der Spania, Belgia, Nederland, Frankrike og Italia sammen står for 86 % av de 62,6 tonnene som ble beslaglagt i 2013 (figur 1.7).

Det ble i 2013 rapportert ca. 78 000 beslag av kokain i EU, som utgjorde 63 tonn. Situasjonen har vært relativt stabil siden 2010, selv om både antallet beslag og beslaglagte mengder er på et betydelig lavere nivå enn i toppårene 2006 og 2008 (figur 1.7). Selv om Spania fortsatt er det landet som beslaglegger mest kokain i Europa, er det tegn på at det foregår en spredning av smuglerrutene til Europa, og det foreligger rapporter fra den senere tid om beslag i havnebyer i det østlige Middelhav, de baltiske statene og Svartehavet. Generelt sett tyder indekserte trender på at renheten på kokain har økt i de senere år, mens prisen har holdt seg relativt stabil. Indekserte trender for

kokainrelaterte lovbrudd viser en økning siden 2006.

KOKAIN

20 %

33 % 50 %

75 % 47 €

52 € 70 €

103 €

rapporterte lovbrudd relatert til forsyning av kokain

tonn beslaglagt (EU + 2)

63,2

tonn beslaglagt

62,6

29 900

15 %

rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse av kokain

72 300

beslag

78 000

beslag (EU + 2)

80 000

2006 100

2013 119123 2006

100

2013 89 101

av rapporterte forsyningslovbrudd av rapporterte

lovbrudd relatert til bruk/besittelse

7 %

Indekserte trender:

bruk/besittelse og forsyningslovbrudd

Pris

^(euro/g)

Renhet

^(%)

Indekserte trender:

pris og renhet

Narkotikalovbrudd

Beslag

Kapittel 1

I

Forsyning og marked

I Amfetaminer: økte beslag av amfetamin og metamfetamin

Amfetamin og metamfetamin er nært beslektede syntetiske sentralstimulerende stoffer som går under samlebetegnelsen amfetaminer, og det kan være vanskelig å skille mellom dem i enkelte datasett. I Europa har amfetamin alltid vært det mest utbredte av de to, men i de senere årene er det kommet flere rapporter om at

metamfetamin blir stadig mer tilgjengelig på markedet.

Begge stoffene blir produsert i Europa for salg på det europeiske markedet, selv om noe amfetamin og

metamfetamin også blir produsert for eksport, henholdsvis til Midtøsten og Det fjerne østen. Europa er også et transittsenter for metamfetamin som smugles fra Afrika og Iran til Det fjerne østen. Tilgjengelige data tyder på at amfetaminproduksjonen hovedsakelig finner sted i Belgia, Nederland, Polen og de baltiske statene og i mindre grad i Tyskland, mens produksjonen av metamfetamin er konsentrert til de baltiske statene og Sentral-Europa.

Produksjonen av metamfetamin i Europa ser ut til å være i endring, delvis på grunn av tilgjengeligheten av

utgangsstoffer. Produksjonen av metamfetamin med BMK (benzylmetylketon) som viktigste utgangsstoff er sentrert i Litauen. Stoffet eksporteres hovedsakelig til land i Nord- Europa, der det har påvirket amfetaminmarkedet. Dette kan vi se av de relativt høye beslagstallene Norge har rapportert. Produksjon basert på efedrin og pseudoefedrin er konsentrert i Tsjekkia, selv om det også forekommer produksjon i Slovakia og nå også i Tyskland. I Tsjekkia har metamfetamin tradisjonelt blitt produsert av brukere i småskalaanlegg til egen eller lokal bruk. Dette gjenspeiles i det store antallet produksjonsanlegg som er avdekket her (261 ble destruert i 2013, av totalt 294 i Europa). I det siste har det imidlertid kommet tegn på at produksjonen foregår i større skala, med rapporter om vietnamesiske organiserte kriminelle grupper som produserer store mengder av stoffet til både innenlands- og utenlandsmarkedet.

FIGUR 1.7

Antall kokainbeslag og beslaglagte kvanta: trender (venstre) og 2013 eller siste tilgjengelige år (høyre)

>10 1–10

<1 Ingen data

1 38 19

4 4

6 1

1

1

Spania

0 10 20 30 40

Andre land

Beslaglagte kvanta av kokain (tonn) Antall kokainbeslag

(tusen)

Tonn Antall beslag

70 000

40 000 100 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 EU EU, Tyrkia og Norge

Nederland

Frankrike Andre land Italia

Portugal

Spania 2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 140

120 100 80 60 40 20 0

Belgia

2

NB: Antall beslag (tusen) for de 10 landene med høyest verdier.

I 2013 rapporterte EU-medlemsstatene om 34 000 beslag av amfetamin, som utgjorde 6,7 tonn. Tyskland, Nederland og Storbritannia sto for mer enn halvparten av den totale mengden amfetamin som ble beslaglagt. Etter en relativt stabil periode var det en økning i mengden amfetamin som ble beslaglagt i 2013 (figur 1.8). Tallene for beslag av metamfetamin er mye lavere og utgjorde en sjettedel av alle amfetaminbeslag i 2013, med 7 000 beslag rapportert i EU, som i mengde utgjorde 0,5 tonn (figur 1.9). Både antallet beslag og de beslaglagte mengdene av metamfetamin har økt siden 2002.

AMFETAMINER

Pris

^(euro/g)

Pris

^(euro/g)

Renhet

^(%)

Renhet

^(%)

5 %

9 % 19 %

47 % 8 €

10 € 19 €

63 € beslag

34 000

tonn beslaglagt (EU + 2) beslag (EU + 2)

8,2 0,5

tonn beslaglagt

tonn beslaglagt

6,7

tonn beslaglagt (EU + 2)

0,8

37 000 7 000

beslag (EU + 2)

11 300

7 %

31 % 66 %

89 % 10 €

13 € 42 €

80 € beslag

Indekserte trender:

pris og renhet

Amfetamin Metamfetamin

2 700

1 %

16 000

8 %

1 900

<1 %

55 000

5 %

2006 100

2013 154142

2006 100

2013 88

87 EU + 2 viser til EU-medlemsstatene

pluss Tyrkia og Norge. Pris og renhet på amfetaminer: nasjonale middelverdier – minimum, maksimum og interkvartil avstand. De ulike indikatorene dekker rapporterte lovbrudd relatert til

bruk/besittelse av metamfetamin

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse rapporterte lovbrudd relatert til

bruk/besittelse av amfetamin

rapporterte lovbrudd relatert til forsyning av metamfetamin rapporterte lovbrudd relatert

til forsyning av amfetamin

av rapporterte Indekserte trender:

bruk/besittelse og forsyningslovbrudd

av rapporterte

Narkotikalovbrudd

Beslag Beslag

Den gjennomsnittlige renheten er typisk høyere for metamfetamin enn for amfetamin. Og selv om indekserte trender fra de landene som det finnes sammenhengende data fra, tyder på at renheten på amfetamin har økt i den senere tid, er den gjennomsnittlige renheten på stoffet fortsatt relativt lav.

Kapittel 1

I

Forsyning og marked

Pris

^(euro/g)

Pris

^(euro/g)

Renhet

^(%)

Renhet

^(%)

5 %

9 % 19 %

47 % 8 €

10 € 19 €

63 € beslag

34 000

tonn beslaglagt (EU + 2) beslag (EU + 2)

8,2

tonn beslaglagt

0,5

tonn beslaglagt

6,7

tonn beslaglagt (EU + 2)

0,8

37 000 7 000

beslag (EU + 2)

11 300

7 %

31 % 66 %

89 % 10 €

13 € 42 €

80 € beslag

Indekserte trender:

pris og renhet

Amfetamin Metamfetamin

2 700

1 %

16 000

8 %

1 900

<1 %

55 000

5 %

2006 100

2013 154142

2006 100

2013 88

87 EU + 2 viser til EU-medlemsstatene

pluss Tyrkia og Norge. Pris og renhet på amfetaminer: nasjonale middelverdier – minimum, maksimum og interkvartil avstand. De ulike indikatorene dekker ulike land. Indekserte trender er ikke tilgj engelig for metamfetamin.

rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse av metamfetamin

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse

av rapporterte lovbrudd relatert til bruk/besittelse rapporterte lovbrudd relatert til

bruk/besittelse av amfetamin

rapporterte lovbrudd relatert til forsyning av metamfetamin rapporterte lovbrudd relatert

til forsyning av amfetamin

av rapporterte forsyningslovbrudd Indekserte trender:

bruk/besittelse og forsyningslovbrudd

av rapporterte forsyningslovbrudd

Narkotikalovbrudd

Beslag Beslag

FIGUR 1.8

FIGUR 1.9

Antall amfetaminbeslag og beslaglagte kvanta: trender (venstre) og 2013 eller siste tilgjengelige år (høyre)

Antall metamfetaminbeslag og beslaglagte kvanta: trender (venstre) og 2013 eller siste tilgjengelige år (høyre)

>1,0 0,1–1,0

<0,1 Ingen data

3,4 6,5

3,0 9,0 3,0

3,0

4,3

2,1

0,5 0,5

Storbritannia

0 2 4 6 8

Andre land

Beslaglagte kvanta av amfetamin (tonn) Antall amfetaminbeslag

(tusen)

Tonn Antall beslag

35 000

25 000 45 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 EU EU, Tyrkia og Norge

Nederland

Tyskland Andre land

Polen Storbritannia Tyrkia

2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 12

10

8 6 4 2

0

Belgia

NB: Antall beslag (tusen) for de 10 landene med høyest verdier.

>1,0 0,1–1,0

<0,1 Ingen data

0,1 3,8 4,2

0,1

0,7 0,2

0,40,5 0,6

0,1

Norge

0,0 0,2 0,4 0,6 0,8

Andre land

Beslaglagte kvanta av metamfetamin (tonn) Antall metamfetaminbeslag

(tusen)

Tonn Antall beslag

6 000

0 12 000

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 EU EU, Tyrkia og Norge

Norge Tyskland Andre land Sverige

Tsjekkia Tyrkia

2006

2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1,2

1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0

Litauen

NB: Antall beslag (tusen) for de 10 landene med høyest verdier.