Kvalitetsundersøkelsen 2017

Kvalitetsundersøkelsen 2017

- en rapport

Annette Sund, Geir Aas, Maya Brenna Nilsen, Gunnar Thommasen og Kjersti Hove

Denne rapporten er et samarbeidsprosjekt der flere har bidratt. Som en oppfølging av tidligere kvalitetsundersøkelser (Hansen, 2006; Bråten, 2010, Aas, 2014) startet dette arbeidet som et samarbeid mellom 1. lektor Kjersti Hove og 1. aman. Geir Aas som sammen utarbeidet spørreskjemaet og gjennomførte selve undersøkelsen. Rapporten er skrevet som et samarbeid mellom høgskolelektor Maya Nilsen og seniorrådgiver Annette Sund og 1.

aman. Gunnar Thommasen har bidratt med figurer og analyser av disse

Alle har gjennomgått manus og sluttproduktet, og vi står sammen bak

rapporten.

Innhold

Sammendrag ... 5

Innledning ... 6

Respondentgruppene ... 6

Kandidatene ... 7

Lederne ... 7

Kvalitetsundersøkelsen 2015 – sentrale funn ... 7

Samfunnets krav til politiet ... 8

Utdanningen generelt ... 9

Orden og beredskap ... 11

Trafikktjeneste ... 15

Forebyggende oppgaver ... 16

Etterforskning ... 17

Taktisk etterforsking ... 17

Teknisk etterforsking ... 18

Dokumentasjon og rapporter ... 18

Politi og samfunn ... 19

Etiske utfordringer ... 19

Forstå mennesker i ulike situasjoner ... 20

Bevisst egne verdier og holdninger ... 21

Rangering av kandidatenes og ledernes vurderinger av alle områder ... 21

Kandidatene ... 22

Lederne ... 23

Praksisstudiene i utdanningen ... 24

Veilederordning – også for nyutdannede? ... 24

Utdypende kommentarer og spørsmål videre ... 27

Avslutning ... 29

Litteratur... 30

Liste over figurer

FIGUR 1.I HVILKEN GRAD MENER DU POLITIUTDANNINGEN TILFREDSSTILLER SAMFUNNETS KRAV TIL POLITIET? ... 8

FIGUR 2.HVOR GODT KANDIDATENE SYNES UTDANNINGEN TOTALT SETT HAR FORBEREDT DEM FOR ARBEIDSOPPGAVENE DE HAR I POLITIYRKET.TOTALT OG FORDELT PÅ KJØNN. ... FEIL!BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. FIGUR 3.HVOR GODT FORBEREDT KANDIDATENE ER TIL ORDENSTJENESTE / OPERATIV ARBEID. ... 12

FIGUR 4.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE OPPLEVER SEG KVALIFISERT TIL ULIKE OPPGAVER I POLITIYRKET.TOTALT OG FORDELT PÅ KJØNN. ... 13

FIGUR 5.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL POLITITAKTISKE OPPGAVER. ... 14

FIGUR 6.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL FYSISKE UTFORDRINGENE I POLITIYRKET... 14

FIGUR 7.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TRAFIKKTJENESTE. ... 15

FIGUR 8.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL FOREBYGGENDE ARBEID. ... 17

FIGUR 9.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TAKTISK ETTERFORSKING. ... 18

FIGUR 10.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TEKNISK ETTERFORSKING. ... 18

FIGUR 11.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å UTARBEIDE NØDVENDIG DOKUMENTASJON OG RAPPORTER. ... 19

FIGUR 12.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL DE ETISKE UTFORDRINGENE. ... 20

FIGUR 13.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å FORSTÅ MENNESKER I ULIKE SITUASJONER OG TILSTANDER. ... 20

FIGUR 14.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å VÆRE BEVISST EGNE VERDIER OG HOLDNINGER. ... 21

FIGUR 15.KANDIDATER OG LEDERES RANGERINGER AV I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL ULIKE KOMPETANSEOMRÅDER SAMLET. ... 22

FIGUR 16.KANDIDATENES RANGERINGER AV EGNE KVALIFIKASJONER PÅ DE ULIKE KOMPETANSEOMRÅDENE. ... 23

FIGUR 17.LEDERNES RANGERINGER AV KANDIDATENES KVALIFIKASJONER PÅ DE ULIKE KOMPETANSEOMRÅDENE . ... 24

FIGUR 18.HVOR FORNØYD ER DU MED PRAKSISDELEN?SKALA 1-6(GJENNOMSNITT).TOTALT OG FORDELT PÅ KJØNN. ... 24

FIGUR 19.I HVILKEN GRAD LEDERE OG KANDIDATER VURDERER BEHOVET FOR EN MENTORORDNING. ... 26

Sammendrag

 Dette er den fjerde kvalitetsundersøkelsen om politiutdanningen hvor ledere og

nyutdannede (kandidater) er blitt spurt om hvordan politiutdannelsen er tilpasset politiyrket.

To tidligere kvantitative kvalitetsundersøkelser ble gjennomført i hhv. 2006 og 2010 (Hansen, 2006; Bråten, 2010). Videre ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse i 2014 der mange av de samme spørsmålene ble diskutert mer inngående (Aas, 2014).

 Undersøkelsen har to respondentgrupper. Kandidatene som startet sin utdanning i 2009 og gikk ut i 2012 har besvart et spørreskjema tre år etter endt utdanning. Den andre

respondentgruppen består av kandidatenes ledere i yrkeslivet. De er spurt om sin vurdering av de nyutdannede kandidatene og den kompetansen disse besitter etter endt utdanning.

 Svarene ledere og kandidater oppgir i denne undersøkelsen skiller seg ikke vesentlig fra de to tidligere undersøkelsene.

 De nyutdannedes vurdering er at utdanningen forbereder dem godt til yrket.

 Etter endt utdanning opplever de nyutdannede seg rimelig godt forberedt til ordenstjeneste / operativ tjeneste; kvinnene føler seg bedre forberedt enn mennene.

 Lederne er svært godt fornøyd med kvaliteten på de nyutdannedes kvalifikasjoner på de fleste arbeidsområdene.

 Lederne rangerer kandidatenes kvalifikasjoner høyere enn kandidatene rangerer seg selv på de fleste arbeidsområdene.

 80 prosent av lederne svarer at de opplever at politiutdanningen i stor grad tilfredsstiller samfunnets krav til politiet.

 Lederne vurderer kandidatene lavere enn kandidatene vurderer seg selv på følgende kompetanseområder: "holdninger og verdier", "evnen til å forstå mennesker i ulike situasjoner", "taktisk etterforskning", "teknisk etterforsking" og "utstede rapporter og dokumenter".

Innledning

Hensikten med kvalitetsundersøkelsen er todelt. For det første er det viktig for utdanningen å få en tilbakemelding fra nyutdannede om og i hvilken grad utdanningen "har truffet" – altså hvordan utdanningen har klart å bidra til at de nyutdannede opplever at de innehar den kompetansen som er nødvendig for å arbeide i politiet. Videre er de nyutdannedes ledere spurt for å bidra til den samme vurderingen. På denne måten får Politihøgskolen (PHS) et "blikk utenfra" som bidrar til å holde kontakt med det arbeidslivet våre kandidater skal inn i. Dette styrker tilliten til utdanningen og bidrar også til å styrke videre kompetanseutvikling i etaten.

Kvalitetsundersøkelsen 2015 er en oppfølgingsstudie av tilsvarende studier gjennomført ved PHS i hhv. 2006 og 2010 (Hansen, 2006; Bråten, 2010) samt en kvalitativ undersøkelse i 2014 (Aas, 2014).

Gjennom slike studier er det mulig å studere politiutdanningen over tid.

Kvalitet i utdanning er et viktig mål for alle profesjonsutdanninger, også for PHS. Det legges årlig ned et stort arbeid for å sikre at bachelorutdanningen holder den kvaliteten som er pålagt gjennom Universitet- og høyskoleloven (2005). Kvalitetsundersøkelsen har både til hensikt å undersøke om kandidatene i tilstrekkelig grad opplever at disse kravene er overholdt, og hvordan deres nærmeste ledere vurderer de samme forholdene. Gjennom denne studien nås både kandidater og deres ledere.

'Kandidatene' er de polititjenestepersoner som var ferdige med sin politiutdanning i 2012 – de har altså vært tre år i tjeneste på undersøkelsestidspunktet. Resultatene fra denne delen av undersøkelsen kalles "Kandidatundersøkelsen". I den andre delen, som kalles "Lederundersøkelsen", er ledere i politiet er stilt noen av de samme spørsmålene som kandidatene. På den måten avdekkes det om disse to gruppene har ulike vurderinger av kvaliteten på kandidatenes kompetanse som relativt nyutdannede.

Kandidatene som er gjenstand for denne studien startet sin politiutdanning i 2009, og er dermed det første kullet som gjennomfører en kandidatundersøkelse etter rammeplanendringen i 2007. Kort beskrevet omhandlet endringen i rammeplanen tiltak for å styrke det tverrfaglige fokuset. Gjennom rammeplanendringen ble utdanningens relevans for praksis styrket, bl.a. ved å etablere en større integrasjon mellom de såkalte teoretiske og praktiske fag.

En annen vesentlig endring var opptakssystemet i bacheloravdelingen. Fra og med studieåret 2009 har opptaket ved PHS blitt gjennomført gjennom Samordna opptak¹. Før dette leverte søkerne inn sine søknader på sitt lokale politikammer/lensmannskontor, og politidistriktene videresendte til PHS.

I hvilken grad opptaksrutiner har påvirket kandidatenes svar, kan være interessant å undersøke senere.²

Respondentgruppene

Kvalitetsundersøkelsen 2015 er en kvantitativ undersøkelse, med to ulike spørreskjemaer for to ulike respondentgrupper. Den ene gruppen er kandidatene, som var nyutdannet politi fra PHS i 2012 og som hadde vært tre år i politiyrket på undersøkelsestidspunktet (Kandidatundersøkelsen). Den andre

1 Samordna opptak (SO) ble opprettet i 1994 av Utdannings- og forskningsdepartementet (nå Kunnskapsdepartementet) som et service- og koordineringsorgan for opptak til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. I dag koordinerer SO opptaket til 43 universiteter og høgskoler.

2 For ytterligere drøfting av betydningen av denne endringen, se bl.a. Opptaksrapport 2013 (PHS-rapport).

respondentgruppen er kandidatenes nærmeste ledere i yrkeslivet (Lederundersøkelsen).

Svarprosenten for begge respondentgruppene er relativt høy. I Kandidatundersøkelsen 2015 har 249 av 456 kandidater svart på undersøkelsen, som utgjør 55 prosent. I Lederundersøkelsen 2015, har 231 av 352 ledere besvart undersøkelsen, som utgjør 66 prosent.

De to spørreskjemaene består av spørsmål knyttet til en rekke av politiets oppgaver, og i hvilken grad hhv. kandidatene og lederne oppfatter at utdanningen ved PHS har gitt kandidatene gode nok kvalifikasjoner for å utføre disse. Nærmere bestemt består spørreskjemaene av a) demografiske spørsmål, b) spørsmål hvor respondentene skal vurdere i hvilken grad kandidatene er kvalifisert til eller hvor godt forberedt de er på de ulike kompetanseområdene i politiyrket på en skala fra 1 til 6 (1 tilsvarer dårligst), c) utsagn om utdanningen generelt som respondentene skal si seg enige i på en skala fra 1–6 (1 = helt uenig, 6 = helt enig), samt d) spørsmål om en eventuell mentorordning i politiet.

Relevante funn fra undersøkelsen beskrives i denne rapporten. Funnene kommenteres, men det er ikke mulig på bakgrunn av datamaterialet å gi inngående analyser. Tallene kan gi en indikator på utfordringer som bør undersøkes nærmere, og åpner for å stille spørsmål om årsakene til hvorfor tallene sammenfaller eller spriker.

Kandidatene

Respondentgruppen for 2015 er representativ med hensyn til kjønn og studiested, og fordeler seg slik:

 Andelen kvinner totalt er 39 prosent.

 Andelen kandidater som har tatt annen utdanning utover videregående før de søker politiutdanning er lavere enn tidligere (57 prosent i 2015 mot 81 prosent i 2010).

 Andelen kandidater som har befalsutdanning er også lavere enn tidligere (9 prosent i 2015 mot 30 prosent i 2010).

Lederne

66 prosent av de som ble spurt om å delta i undersøkelsen besvarte. Av disse er 17 prosent kvinner, som er representativt ift. andelen kvinnelige ledere i politistillinger (POD, 2016a).

 83 prosent av de som har svart har jobbet i politiet i mer enn 15 år.

 22 prosent har vært leder i mer enn 15 år.

Av lederne oppgir 66 prosent at de jobber på en politistasjon, mens 34 prosent jobber på et lensmannskontor. 1/3 av lederne er primært tilknyttet ordensfeltet, 1/3 etterforskning, mens 1/3 er leder innenfor begge områdene. Sistnevnte gjelder på lensmannskontorene hvor lensmannen er leder både for orden og etterforsking. Vi ser altså en mindre grad av spesialisering på disse enn på de større tjenestestedene. Svært få av lederne oppgir at de er leder innenfor det forebyggende området (4 prosent).

Kvalitetsundersøkelsen 2015 – sentrale funn

I dette kapittelet presenteres funn fra kvalitetsundersøkelsen i 2015, samt utviklingstrekk gjennom de periodene (2006, 2010, 2015) som kvalitetsundersøkelsene har vært gjennomført. Først presenteres funn rundt det mer generelle spørsmålet om samfunnets krav til politiet. Møter

utdanningen samfunnets krav? Denne undersøkelsen er den nyeste av tre undersøkelser hvor man forsøker å stille de samme spørsmålene og sammenligne svarene i de respektive periodene 2006, 2010 og 2015. Deretter presenteres funn innen de ulike kompetanseområdene som kandidater og ledere er bedt om å vurdere.

Bachelorutdanningen gjennomgikk i 2015 en omorganisering, hvor de ulike emnene i bachelorutdanningen ble delt inn tematisk i hovedområder istedenfor utdanningstrinn. Når funnene presenteres i det følgende, er de under overskrifter som samsvarer med de fleste av disse hovedområdene, nemlig "Politi og samfunn", "Orden og beredskap", "Forebyggende oppgaver" og

"Etterforsking".

Avslutningsvis presenteres data som knytter seg til kandidatenes praksiserfaringer, samt hvordan kandidater og ledere stiller seg til en veiledningsordning for nyansatte.

Samfunnets krav til politiet

Det mest overordnede spørsmålet som stilles begge respondentgruppene i kvalitetsundersøkelsen er i hvilken grad politiutdanningen tilfredsstiller samfunnets krav til politiet. På en skala fra 1–6 ligger både kandidatene og deres ledere på et gjennomsnitt over midtpunktet (3,5), dvs. på den positive delen av skalaen, mens lederne igjen ligger betydelig høyere enn kandidatene i sin vurdering.

FIGUR 1.I HVILKEN GRAD MENER DU POLITIUTDANNINGEN TILFREDSSTILLER SAMFUNNETS KRAV TIL POLITIET?

Figur 1 viser utviklingen i perioden 2006-2015. Bak disse gjennomsnittstallene viser det seg at nesten to tredjedeler av kandidatene plasserer seg på de tre øverste tallverdiene på skalaen fra 1-6 i sin vurdering av politiutdanningen. For ledernes del er tallet enda mer positivt, hvor over 90 prosent krysser av på de tre verdiene (4), (5) eller (6). Nær 50 prosent av lederne plasserer seg på den nest høyeste verdien (5) i sin vurdering av utdanningen. Tallene her gir god støtte for å kunne hevde at lederne i denne undersøkelsen mener at politiutdanningen i stor grad tilfredsstiller samfunnets krav til politiet.

Utviklingen fra 2006 via 2010 og til 2015 viser liten eller ingen endring blant de nyutdannede kandidatene. Endringen er tydeligere for ledernes del. I 2015 mener de i langt sterkere grad at

3,6 3,6

3,8

4 3,8

4,6

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

utdanningen tilfredsstiller samfunnets krav til politiet. Mulige forklaringer er at politiutdanningen, sett med ledernes øyne, har funnet en bedre balanse mellom teori og praksis. Det kan også være slik at høgskoleprosjektet for politiutdanningen i økende grad har oppnådd legitimitet i praksisfeltet, til tross for en relativt kortvarig historie. En annen forklaring er at samfunnsoppdraget er blitt tydeligere i løpet av årene som er gått siden 2011. Vurderingene fra hhv. ledere og kandidater kan videre omhandle at de to gruppene har et ulikt kompetansenivå, og også ulike forventninger.

I de fleste tilfellene oppgir lederne i undersøkelsen å ha mer enn 15 års erfaring i politiyrket. Det betyr at det er lenge siden de selv var politistudenter. I tillegg er utdanningen endret i løpet av perioden. Dette faktum, kombinert med store forventninger til de nyutdannede kandidatene og utdanningen, kan spille en rolle i ledernes vurderinger av kandidatene. I sum tyder tallene på at lederne i stor og økende grad synes å være fornøyde med kandidatene som uteksamineres fra PHS.

I svarene fra kandidatene viser det seg å være relativt små variasjoner i tallene om en kontrollerer for variablene kjønn, tidligere studier før politiutdanningen og hvorvidt respondentene hadde bestått alle eksamener på normert tid. Kandidater som har befalsutdanning før politiutdanningen har en lavere gjennomsnittscore enn de som ikke har en slik militær bakgrunn. Den mest nærliggende forklaringen på det sistnevnte funnet ligger antakelig i at personer med befalsbakgrunn oftere har større forventninger om en mer spisset utdanning mot skarpe operative ferdigheter. Likevel er ikke forskjellene store (3,45 for de med befalsutdanning mot 3,79 for alle).

I kvalitetsundersøkelsen fra 2014 (Aas, 2014), som ble gjennomført gjennom gruppeintervjuer, fremkom det at de fleste av lederne var godt fornøyd med de nyutdannedes operative ferdigheter.

Dette bekreftes også i en undersøkelse Politidirektoratet (POD) gjennomførte på samme tidspunkt for å vurdere styringsmodellen for PHS (Sefland 2014). I dette prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant ledere i politietaten – fra politimestre til praksisansvarlige. Her ble det bl.a.

spurt om «I hvilken grad ivaretar grunnutdanningen ved PHS (bachelorutdanningen) politi- og lensmannsetatens behov for kompetanse?». 79 prosent av respondentene oppfatter at så er tilfelle.

(Sefland 2014 s. 43). Til tross for nyanseforskjeller i spørsmålsstillingen er det et tydelig samsvar mellom hva politilederne i POD’s undersøkelse og lederne i kvalitetsundersøkelsene svarer på spørsmålet om utdanningens relevans og kvalitet.

Utdanningen generelt

Overgangen mellom utdanning og yrkesliv er et tema som opptar mange profesjonsforskere. Når nyutdannede skal håndtere overgangen fra skole til et yrke hvor erfaring og mengdetrening er sentralt, kan mange føle seg usikre på egen kompetanse i startfasen av karrieren. Denne usikkerheten beskrives som «praksissjokket», som er et velkjent begrep fra andre profesjoner (bl.a i Smeby, 2008). Utdanningen kan aldri forberede studentene fullt ut til rollen som profesjonsutøver.

Smeby peker også på at det er store forskjeller mellom hvordan profesjonene følger opp nyutdannede i arbeidslivet, og på bakgrunn av deres funn kan det spørres om praksissjokket er utdanningens ansvar – eller er det like mye praksisfeltets ansvar? Er det utdanningens ansvar å produsere "ferdigvarer"? Bør kanskje de som mottar nyutdannede profesjonsutøvere ha en egen kvalifiseringsplan? Ett sentralt spørsmål er om og hvilken grad høgskolen og praksisfeltet har samme forståelse av hvilken rolle de skal ha som kvalifiseringsarenaer?

Disse spørsmålene kan være interessant å se nærmere på i forbindelse med mentorordningen i politiet. Dette er en mulig ordning som diskuteres noe senere i denne rapporten.

I denne kvalitetsundersøkelsen (2015) ble kandidatene bl.a. spurt «Hvor godt synes du utdanningen totalt sett har forberedt deg for arbeidsoppgavene du har møtt i politiet?». Tilsvarende ble lederne spurt «Hvor godt synes du utdanningen totalt sett har forberedt nyutdannede for arbeidsoppgaven de møter i politiyrket?».

FIGUR 2.HVOR GODT KANDIDATENE SYNES UTDANNINGEN TOTALT SETT HAR FORBEREDT DEM FOR ARBEIDSOPPGAVENE DE HAR I POLITIYRKET

Som figuren viser er begge gruppene fornøyd med utdanningen, totalt sett. Lederne er faktisk mer fornøyd enn kandidatene selv. Lederne, som da også har stått langt flere år i yrket, vurderer utdanningens evne til å forberede kandidatene til yrket mer positivt enn kandidatene selv. På spørsmål om hvor godt lederne synes politiutdanningen totalt sett har forberedt kandidatene for arbeidsoppgavene de møter i politiyrket, vurderer over 80 prosent av lederne kandidatenes kompetanse på den øvre delen av skalaen. Dette er et tydelig svar på at lederne er godt fornøyd med kandidatenes kunnskaper og ferdigheter generelt.

Det kan synes som det er et forbehold blant kandidatene når de skal vurdere utdanningen i møtet med yrkesfeltet. Dette kan tolkes som om de selv har en forventning om at de skal være "helt ferdigutdannet" når de er ferdig på PHS. Dette er en forestilling som finnes både i politietaten og blant studentene selv, noe bl.a. Aas (2014) har drøftet. Et viktig spørsmål her er om, og i hvilken grad, en utdanning kan og skal være slik at studentene kan gli sømløst over i yrkeslivet.

I kvalitetsundersøkelsene fra 2006 og 2010 er funnene de samme som i 2015, at lederne vurderer de nyutdannede generelt som bedre forberedt til yrket enn det kandidatene selv gjør. Å være nyansatt er krevende, også i politiet. Det vil være mange oppgaver man ikke behersker og mange rutiner som ikke sitter. Dette kan oppleves som overveldende for en nyansatt politibetjent, og kan bidra til opplevelsen av ikke å strekke helt til. Det kan være at de nyutdannede har så store krav til seg selv at de ikke ser at de mangler den nødvendige erfaringen som kun tjenesten kan gi dem.

3,71

4,28

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Forberedt totalt sett

Kandidater Ledere

Dersom det fremdeles er slik at eldstemannsprinsippet står sterkt i politiets yrkeskultur, kan det være vanskelig for nyutdannede å utfordre etablerte rutiner og forståelser. Da er det lett å miste tilliten til det man har med seg fra utdanningen. Legges det til rette for at de nyutdannede og deres kompetanse gjennom utdanningen blir tatt i mot i etaten, kan den enkelte kandidat i større grad bidra inn i praksisfelleskapet med sin nyervervede kompetanse.

Kandidatene spurt i 2015 vurderer utdanningen knyttet til de mer konkrete arbeidsoppgavene som en god forberedelse til yrkeslivet. På en skala fra 1–6 ligger gjennomsnittet på nesten 4.

Det er små variasjoner mellom kjønnene. Kvinner er litt mer positive enn menn totalt sett. Når det gjelder ulike politispesifikke oppgaver, er det større variasjon i svarene.

Orden og beredskap

Under dette hovedområdet i bachelorutdanningen inngår emnene "ordenstjeneste og ordensjus",

"psykologi", "kommunikasjon og konflikthåndtering", "politioperativ innsatstrening",

"arrestasjonsteknikk", "fysisk trening", "trafikktjeneste" og "utrykningskjøring". I det følgende presenteres funn knyttet til kandidater og lederes vurderinger av kandidatenes kompetanse knyttet til disse emnene.

Ordenstjeneste er den disiplinen de fleste nyutdannede velger når de er ferdige med utdanningen.

Ordenstjeneste utgjør også det største hovedområdet i utdanningen, med desidert flest studiepoeng.³ Det å kunne jobbe i ordenstjeneste oppfattes av mange som den mest grunnleggende kompetanse som en god politibetjent skal inneha. Synet på ordenstjenesteundervisningen har derfor vært et tema både i tidligere studier og i evalueringer i utdanningen. Gjennom studiet søkes det å gi studentene muligheter til å se sammenheng mellom det som det fokuseres på i utdanningen og slik det arbeides i ordenstjeneste.

Hvor godt forberedt opplevde 2015-kandidatene at de ble til å utøve ordenstjeneste/operativt arbeid gjennom studiet? Dette vurderer kandidatene i gjennomsnitt til litt over 3,5. Dette er en oppfatning som synes relativt stabil gjennom kandidatundersøkelsene, selv om det er en svak økning fra svar- skårene i 2006 og 2010 på dette kompetanseområdet. Lederne er mer positive til kandidatene enn kandidatene er til seg selv. Ledernes gjennomsnittlige skår var høyere i begge de foregående undersøkelsene enn kandidatene.

3 Hovedområdet "Orden og beredskap" utgjør i dagens studieplan 67 av 180 studiepoeng.

FIGUR 3.HVOR GODT FORBEREDT KANDIDATENE ER TIL ORDENSTJENESTE / OPERATIV ARBEID.

Disse tallene kan tolkes på flere måter. Aas (2014) peker i sin studie på hvordan det finnes to ulike ideologier blant ledere i politi- og lensmannsetaten. På den ene siden er de lederne som vektlegger

"de spesielle ferdighetene" blant nyutdannede kandidater. Denne type ledere er de mest negative til de nyutdannede, fordi de nyutdannede faktisk ikke behersker det ledere forventer av sine ansatte på flere, spesifikke kompetanseområder. På den andre siden er de lederne som har mer fokus på "de generelle ferdighetene". Denne type ledere synes å være mer opptatt av at kandidatene nettopp har en mer generell kompetanse, og at de må gis noe tid til å innarbeide de spesielle ferdighetene som tjenesten krever (Aas, 2014).

Ved en mer detaljert gjennomgang av de enkelte kompetanseområdene innenfor ordensfaget fremgår det at kandidatene oppfatter seg som best kvalifisert innenfor de juridiske delene. Både

"Inngrep etter politiloven" og "Inngrep etter straffeprosessloven" er noe de i stor grad opplever seg forberedt til (se figur 4). Det synes som om kandidatene opplever at utdanningen har gitt dem et godt grunnlag for å gjennomføre inngrep både innenfor politiloven og straffeprosessloven, som er de mest sentrale bestemmelser for å utføre tjenestehandlinger i politiet.

Å "Kommunisere med publikum" ligger på samme nivå. I figur 4 fremkommer det at ledere og kandidater i 2015 er nesten helt enige i sine vurderinger av kandidatenes kvalifikasjoner når det gjelder det å kommunisere med publikum. Både ledere og kandidater vurderer kandidatene høyt. Ett ideal i norsk politi er å gå lavt inn i maktpyramiden, noe som stiller høye krav til det å være verbal i politiyrket. At dette er kompetanser som verdsettes nokså likt blant både kandidater og deres ledere er derfor ikke overraskende. Tallene tyder på at utdanningen har gitt dem et godt grunnlag.

3,43 3,52 3,53

3,99 3,79 4,1

1 2 3 4 5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

FIGUR 4.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE OPPLEVER SEG KVALIFISERT TIL ULIKE OPPGAVER I POLITIYRKET.TOTALT OG FORDELT PÅ KJØNN.

Når det gjelder kandidatenes opplevelse av å være kvalifisert til de mer konkrete, operative tjenestehandlingene, som ordenstjeneste og særlig skyting, er de noe mer forbeholdne. Dette er ikke et overaskende funn. Den samme tendensen var tydelig i de tre foregående kandidatundersøkelsene, og det er også disse tjenestehandlingene som må trenes i praksis for å beherske.

Kvalifisering til de mer konkrete polititaktiske ferdigheter har gjennom flere år vært et diskusjonstema i utdanningen. Det har bidratt til styrking av dette feltet, særlig i hovedområdet

"Orden og beredskap". Fagområdet er blitt tilført flere ansatte og flere studiepoeng, og timetall til taktiske øvelser er økt, ikke bare i praksis, men også gjennom studieårene på campus. Dette har bidratt til å styrke studentenes kompetanse og fokus på politiets beredskapsoppgaver.

Figur 6 viser at lederne vurderer kandidatene litt mer kvalifisert til polititaktiske oppgaver enn kandidatene vurderer seg selv i 2015, og skiller seg lite fra de to foregående undersøkelsene i 2006 og 2010. Det økte fokuset på beredskap etter 2011 gir imidlertid ikke store utslag på tallene for 2015, men både ledere og kandidater oppgir høyere skår i 2015 enn i begge foregående undersøkelsene.

3,55

2,67

4,57 4,51

3,68 4,3

2,63

4,66 4,56 4,45

1 1,5 2 2,5 3 3,54 4,5 5 5,5 6

Alle Menn Kvinner

FIGUR 5.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL POLITITAKTISKE OPPGAVER.

Politiyrket både oppfattes som og er et fysisk krevende yrke, og mange sider av politiets oppgaveløsning krever at tjenestepersonene har god fysisk kapasitet og gode fysiske ferdigheter.

Fysiske tester er derfor en del av både opptakskravene til politiutdanningen, og fysisk trening er en formell del av bachelorutdanningen.

FIGUR 6.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL FYSISKE UTFORDRINGENE I POLITIYRKET.

De fleste studentene starter sin karriere i politiet i ordenstjenesten, hvor de vil oppleve at behovene for fysiske ferdigheter og fysisk kapasitet til tider er stor. Når det gjelder i hvilken grad kandidatene er kvalifisert til de fysiske utfordringene, har lederne en tydelig lavere vurdering i 2010 enn årene før og etter. Hva grunnen til nedgangen i 2010 kan være, er det vanskelig å si noe om på bakgrunn av data i denne undersøkelsen.

Kandidatene vurderer seg selv jevnt over lavere på skalaen enn lederne i alle tre undersøkelsene, og tallene for 2015 skiller seg slik lite ut. Et relevant spørsmål er hvorfor kandidatenes vurdering er så mye lavere enn ledernes når det gjelder kandidatenes kvalifikasjoner for de fysiske utfordringene i

3,08 3,02

3,47

3,49 3,2 3,68

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

3,85 3,77 3,87

4,24

3,85 4,29

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

yrket. Dettte kan handle om de forventningene kandidatene har til seg selv, versus de forventningene lederne har til dem. Samtidig vurderer kandidatene seg mer forberedt på de fysiske utfordringene i yrket enn på andre politioppgaver som f.eks. taktisk og teknisk etterforsking.

Datamaterialet viser at kvinner og menn er nokså samstemte når det gjelder synes på utdanningen.

Kvinnene vurderer sine kvalifikasjoner som litt bedre enn det mennene gjør på de fleste områdene. I den grad dette representerer reelle oppfatninger, kan det handle om at politiyrket fremdeles er mannsdominert hvilket kan medføre at kvinner opplever at de har mer "å bevise" og derfor kanskje jobber ekstra hardt under studiene. En annen (del)forklaring kan være at menn under utdanningen har hatt mer selvtillit og tro på egne fysiske ferdigheter og kapasitet og er blitt overrasket over at yrkesfeltet er mer krevende enn forventet.

Trafikktjeneste

Antall trafikkulykker i Norge med dødsulykker har gått markant nedover, til tross for at det har blitt flere kjøretøy på veiene. Nedgangen kan, i følge politiet selv, skyldes at veiene er blitt bedre, kjøretøy er blitt mer trafikksikre, og at politiet de siste årene har hatt en økt innsats ift. trafikksikkerhet.

Formålet med den økte innsatsen har vært å redusere trafikkulykker med drepte og hardt skadde (POD, 2016).

Arbeidsområdet "Trafikktjeneste" i undersøkelsens spørreskjema er en samlebetegnelse på å dirigere trafikk, forebygge ulykker, utøve skiltmyndighet og foreta trafikk-kontroller. I tillegg inngår i dette arbeidsområdet det å være første enhet på et trafikkåsted. På spørsmål om i hvilken grad kandidatene opplever at utdanningen har forberedt dem på trafikktjeneste, vurderer kandidatene sin kompetanse lavt i alle tre kvalitetsundersøkelsene (2006, 2010, 2015). Figuren nedenfor viser at lederne vurderer kandidatenes kompetanse langt høyere enn de selv gjør.

FIGUR 7.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TRAFIKKTJENESTE.

Det kan være flere mulige forklaringer på hvorfor ledere og kandidater har så ulike vurderinger av kompetansen ift. trafikktjeneste. En mulig årsak kan ha sammenheng med de ulike yrkesoppgavene dette arbeidsområdet inneholder, som er mange og som innebærer ulike utfordringer. Til tross for at

3,1 3

3,2

3,8 3,7 4,3

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

alle må ha førerkort, er mange nyutdannede relativt ferske og urutinerte sjåfører. Mange har ikke eid egen bil og har derfor liten kjøreerfaring.

En annen oppgave som må antas å oppleves som en stor utfordring for en nyutdannet, er det å være første enhet på et trafikkåsted. En trafikkulykke kan innebære mye dramatikk som kan medføre alvorlige skader og død berører både liv og død, og kan gi sterke inntrykk – spesielt for en nyutdannet og første patrulje på et trafikkåsted. Det kan også være en situasjon hvor kandidaten blir veldig oppmerksom på hvor mye kunnskap, handlekraft og erfaring som er nødvendig for å kunne lede og håndtere en slik akutt situasjon. Spørreundersøkelsen åpner for å kunne svare både generelt og mer spesifikt knyttet til enkelthendelser, hvilket gjør at kandidater og ledere kan vektlegge arbeidsoppgaver innen trafikktjeneste veldig ulikt i sine svar.

En mulig forklaring på hvorfor lederne vurderer kandidatenes trafikktjenestekompetanse så markant høyere kan altså være at samlebetegnelsen åpner for å gi en mer generell vurdering av kandidatene og at lederne er generelt godt fornøyd med kandidatenes kunnskap og kompetanse vedrørende trafikktjeneste.

Forebyggende oppgaver

Forebyggende politiarbeid har lenge vært et av hovedfokusene i politiets virksomhet. Det kan imidlertid synes som om det kriminalitetsforebyggende arbeidet har vært en større del av retorikk og politikk enn av det som faktisk skjer i politiets praksis – til tross for at Politilovens § 1 understreker at politiet skal drive «forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet».

Det knytter seg en viktig diskusjon til hva som er forebyggende politiarbeid. Forebyggende arbeid har ofte vært drevet av engasjerte enkeltpersoner, og det er et arbeidsområde preget av en rekke dilemmaer (Gundhus, 2014). Fokuset på forebygging i utdanningen har økt de siste årene, bl.a.

gjennom innføring av dette hovedområdet i alle tre studieår og ved at vekten på forebyggende fag har økt fra 13 studiepoeng i 2012 til 20 studiepoeng i 2017.⁴ Dette oppfattes som et sterkt signal fra politiske myndigheter om at det er et økt behov for kompetanse og ferdigheter når det gjelder forebyggende politiarbeid.

Tallene varierer lite, men i 2015 gir både ledere og kandidater høyere skår enn i 2006- og 2010- undersøkelsene (se figur 8). Det å jobbe forebyggende i politiet omfatter flere ulike felt, og fokuset har endret seg noe de siste årene – bl.a. har forebygging av radikalisering fått større oppmerksomhet. I videre undersøkelser kunne det vært interessant å se nærmere på hvordan kandidater og ledere vurderer kompetansen innen det forebyggende arbeidets ulike felter mer spesifikt. Politiet har f.eks. arbeidet med "vold i nære relasjoner" over flere år, både når det gjelder kunnskapsutvikling internt og i utdanningen. Felt som "radikalisering" og "terror" er imidlertid nyere og innen disse er det store kompetansebehov.

4 Politiutdanningen gir total 180 studiepoeng, 60 studiepoeng for hvert studieår. Forebyggende fag gir hhv. 3, 10 og 7 studiepoeng i løpet av de tre studieårene.

FIGUR 8.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL FOREBYGGENDE ARBEID.

Etterforskning

Kunnskap om etterforskning er sentralt for de nyutdannede. Flere starter sin politikarriere i en etterforskerstilling, og med nærpolitireformen skal ordenspatruljene kunne gjennomføre de første etterforskingsskrittene på stedet. Kunnskap om hva de skal se etter og hvordan de skal sikre eventuelle spor er derfor viktig. Kandidatene som er tilsatt på et lensmannskontor har både ordens- og etterforskningsoppgaver lagt til sine stillinger.

Etterforskingsfaget i Norge har utviklet seg over mange år. Faget har mange paralleller til forskning og vitenskapelige metoder i arbeidet med å sikre objektivitet, etterprøvbarhet og hypotesetesting.

Det er også innen Etterforsking den sterkeste kunnskapsutviklingen har skjedd, bl.a. gjennom flere doktorgradsprosjekter. Det er dessuten etablert en Master i etterforsking ved PHS.

Befolkningen synes i økende grad å stille spørsmål ved politiets etterforskning i enkeltsaker. Det har vært rettet til dels sterk kritikk mot politiet i flere saker, også internt i etaten (Mortvedt 2015). Den seneste alvorlige saken hvor politiet fikk sterk kritikk, var drapssaken som fikk navnet "Monika- saken". Saken ble derfor gjenopptatt (Riksadvokaten, 2015).

Spørsmålene om etterforskning i kvalitetsundersøkelsen er inndelt i to, i "taktisk etterforsking" og

"teknisk etterforsking". Nytt i utdanningen er økt fokus på etterforsking på stedet. Hvilke endringer dette medfører for hvor godt kandidatene opplever seg forberedt til etterforskningsoppgaver, kan være interessant å se nærmere på i fremtidige kvalitetsundersøkelser.

Taktisk etterforsking

I hvilken grad opplever kandidatene at de er forberedt til å gjennomføre taktisk etterforskning etter endt utdanning? På en skala fra 1–6 er 2015-kandidatenes gjennomsnittsskår på 3,7, som er en liten forbedring fra 2006 og 2010. I motsetning til vurderingene knyttet til de mer operative oppgavene, har kandidatene og lederne nokså lik vurdering av kandidatenes kvalifikasjoner for taktisk etterforskning; i 2006 og 2010 hadde de den samme vurderingskåren, mens 2015-kandidatene vurderer seg mer forberedt til dette enn lederne vurderer dem i 2015.

3,21

3,52 3,53

3,56 3,56 3,9

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

FIGUR 9.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TAKTISK ETTERFORSKING.

Teknisk etterforsking

Når det gjelder teknisk etterforskning, vurderer kandidatene seg omtrent like godt forberedt som det lederne vurderer dem å være. Tallene viser små variasjoner fra år til år, både hos kandidater og ledere. Teknisk etterforsking samhandler med taktisk etterforsking, og resultatene viser at tallene er jevne for begge kompetanseområdene.

FIGUR 10.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER FORBEREDT TIL TEKNISK ETTERFORSKING.

Dokumentasjon og rapporter

Når det gjelder spørsmål om i hvilken grad kandidatene er kvalifisert til å utarbeide nødvendig dokumentasjon og rapporter, har kandidatenes vurderinger av egne kvalifikasjoner i 2015 økt noe sammenlignet med de foregående undersøkelsesårene. Det er mye fokus på det å skrive i utdanningen, samt at studentene må beherske ulike sakprosasjangre. I politiyrket skrives det innen rapportsjangeren, den akademiske sjangeren samt den juridiske metodesjangeren. Det at både ledere og kandidater har meget jevne vurderinger med relativt høy skår, kan tyde på at de deler synspunktene på kandidatenes kvalifikasjoner.

3,19 3,25

3,71

3,19 3,24 3,59

1 2 3 4 5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

3,27 3,54 3,46

3,19 3,21 3,4

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

FIGUR 11.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å UTARBEIDE NØDVENDIG DOKUMENTASJON OG RAPPORTER.

Politi og samfunn

Hovedområdet "Politi og samfunn" inneholder fag som yrkesetikk, sosiologi, kriminologi og politilære. Yrkesetikk kan sies å være det mest tverrfaglige faget i politiutdanningen. Yrkesetikk er sentralt i alle tre årene av utdannelsen, og burde være et kjent tema for kandidatene å svare på i denne undersøkelsen.

Kandidater og ledere har blitt spurt om i hvilken grad de opplever kandidatene kvalifisert til etiske utfordringer og i hvilken grad de evner å forstå mennesker i ulike situasjoner. Disse to spørsmålene kan forstås ganske likt. Begge spørsmålene handler om kunnskap knyttet til etikk så vel som psykologi og sosiologi. Et annet spørsmål som berører disse temaene i utdannelsen, er spørsmålet om i hvilken grad kandidatene er kvalifisert til å bli bevisst egne verdier og holdninger. Det som er interessante funn her, er at kandidatene i hovedsak vurderer seg mer kvalifisert enn det lederne vurderer dem som.

Etiske utfordringer

Kandidater og ledere ble spurt i hvilken grad kandidatene oppleves som kvalifisert til de etiske utfordringene som følger med politiyrket. Tallene viser for alle tre undersøkelsene at kandidater og ledere opplever kandidatenes kvalifikasjoner tilnærmet likt. Det at det er stort samsvar mellom ledernes og kandidatenes vurdering, kan indikere at kandidatene har god selvinnsikt. Det at både kandidater og ledere vurderer kandidatenes kvalifikasjoner jevnt over høyt med over 4 i skår, indikerer at kandidatene anses å være godt kvalifisert til de etiske utfordringene etter utdannelsen. I 2015 er tallene til både lederne og kandidatene høyere enn begge foregående undersøkelsene. De høye tallene kan også indikere at rekrutteringen av studenter til politiyrket treffer godt med tanke på hva slags politi Norge ønsker å ha. Det er likevel litt uklart hvordan spørsmålet her blir forstått og tolket. Hvilke etiske utfordringer handler spørsmålet om? Yrkesetikkens tverrfaglighet i utdannelsen fremhever nettopp at de etiske utfordringene politiet møter på er mangfoldige.

3,78

3,93 4,22

3,85

3,84 3,91

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

FIGUR 12.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL DE ETISKE UTFORDRINGENE.

Forstå mennesker i ulike situasjoner

Er kandidatene kvalifisert til å forstå mennesker i ulike situasjoner og tilstander? Empati er en viktig egenskap i politiyrket. Flere av fagene i B1, B2 og B3 har fokus på empati i undervisning. Dette kan være dilemmaer knyttet til politiets rolle, det å forstå andres lidelser, rusproblematikk og psykiatri.

FIGUR 13.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å FORSTÅ MENNESKER I ULIKE SITUASJONER OG TILSTANDER.

Tallene i denne figuren viser små variasjoner, men i 2015 mener kandidatene selv at de er nokså godt kvalifisert til å forstå mennesker i ulike situasjoner og tilstander. Her er det en skårøkning fra tidligere undersøkelser. Lederne oppgir også nokså høy skår for kandidatenes kvalifikasjoner her. Begge gir relativt høye skår med verdier over 4.

En mulig forklaring på at lederne gir lavere skår enn kandidatene på dette kompetanseområdet kan være kandidatenes manglende erfaring. Det å ha mye og bred erfaring med å møte mennesker i ulike situasjoner, kan gi mer kunnskap om og bedre oversikt over ulike konsekvenser politiets kunnskap og forståelse har for ulike situasjoner. Tilsvarende kan kandidatenes høye vurdering av egne

4,2 4,3

4,2 4,2 4,4

4,5

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

3,9 3,9

4,5

3,9 3,8

4,2

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

kvalifikasjoner ses i lys av samme forklaring. Manglende erfaring kan gi kandidatene færre referanser for å vurdere egne kvalifikasjoner når det gjelder å forstå mennesker i ulike situasjoner og tilstander.

Bevisst egne verdier og holdninger

FIGUR 14.I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL Å VÆRE BEVISST EGNE VERDIER OG HOLDNINGER.

Som nevnt er evnen til empati en viktig egenskap for å forstå mennesker i ulike situasjoner, og i hvilken grad man evner å bruke dette verktøyet kan sies å være tett knyttet til egne verdier og holdninger. Når det gjelder om og i hvilken grad de nyutdannede er bevisst egne holdninger og verdier, så er de selv mer overbevist om dette enn lederne er. I utdanningen fokuseres det mye på dette, og i mange emner er dette med å forstå seg selv og egne verdier og holdninger satt på dagsorden – først og fremst i emnet "yrkesetikk", men temaer knyttet til verdier og holdninger behandles også i "politilære", "sosiologi", "kommunikasjon og konflikthåndtering", for å nevne noen.

Det er grunn til å tro at fokuset på eget utgangspunkt er sterkere i dagens politiutdanning enn det var tidligere, slik at de nyutdannede også opplever seg mer forberedt på dette enn før. Det kan imidlertid synes som om lederne ikke ser denne selvinnsikten like klart som kandidatene selv gjør. Det kan handle om flere ting. Bevissthet om egne verdier og holdninger synes kanskje ikke like godt som mange andre ferdigheter. Det kreves flere samtaler om temaet for å tydeliggjøre dette. Videre kan det også være slik at kandidatene, til tross for at de opplever seg som svært bevisste, fremdeles har en vei å gå i yrkeslivet for å utvikle tilfredsstillende selvinnsikt.

Rangering av kandidatenes og ledernes vurderinger av alle områder

Tidligere studier har vist at nyutdannede polititjenestepersoner vurderer både praktisk og relasjonell kompetanse som viktigere i deres yrkesutøvelse enn teoretisk kompetanse (Hove, 2010). Dette betyr ikke at teoretisk kompetanse ikke anses som viktig, bare noe mindre viktig enn de andre kompetanseformene. På spørsmål om kandidatene hadde opparbeidet seg den kompetansen de anser for viktigst, så man sprik mellom kandidatenes og ledernes vurderinger allerede i 2010- undersøkelsen, og dette gjentar seg også i 2015-materialet. Når kandidatene også i dette materialet vurderer sine kvalifikasjoner innen de fleste kompetanseområdene av mer praktisk karakter som dårligst, så kan det handle om at dette er de kompetanseområdene de anser som viktigst, og at forventningene til utdanningen derav ikke er helt innfridd.

4,1 4,25

4,69

3,99 3,94 4,22

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

2006 2010 2015

Kandidater Ledere

Figur 15 gir en samlet oversikt over de ulike kompetansene utdanningen gir, og viser i hvilken grad hhv. kandidatene selv (blå stolper) og deres ledere (røde stolper) opplever at utdanningen har kvalifisert og forberedt kandidatene til politiyrket innenfor disse. I figuren vises kun 2015-tallene ettersom de tidligere undersøkelsene ikke behandlet dette spørsmålet på tilsvarende måte.

FIGUR 15.KANDIDATER OG LEDERES RANGERINGER AV I HVILKEN GRAD KANDIDATENE ER KVALIFISERT TIL ULIKE KOMPETANSEOMRÅDER SAMLET.

Kandidatene

Figur 18 nedenfor viser kun kandidatenes vurderinger og tydeliggjør kandidatenes opplevelse av samlet kompetanse ervervet gjennom utdanningen.

4,69

2,66

4,36 4,5 3,87

4,61 4,53

4,02 4,33 3,47

4,41 4,22

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Kandidater Ledere

4,69 4,61 4,53 4,5 4,41 4,36 4,33 4,22 4,02 3,87 3,47 2,66

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Bevisst egne verdier og holdninger Inngrep etter Politiloven Inngrep etter Str.pr.loven Forstå mennesker i ulike situasjoner Stille kritiske spørsmål Etiske utfordringer Kommunisere med publikum Utarbeide dokumentasjon/rapport Jobbe kunskapsbasert Fysiske utfordringene Polititaktiske oppgaver Bruke skytevåpen

FIGUR 16.KANDIDATENES RANGERINGER AV EGNE KVALIFIKASJONER PÅ DE ULIKE KOMPETANSEOMRÅDENE.

Kandidatene rangerer kvalifikasjoner knyttet til bruk av skytevåpen lavest av alle de ulike polititaktiske kompetanseområdene de ble forelagt i denne undersøkelsen. Skyting er altså den politifaglige oppgaven som kandidatene opplever at de behersker dårligst og er det eneste kompetanseområdet som ligger på "den negative siden" av skalaen.

Betyr dette at nyutdannede kandidater fra PHS er blitt dårligere til å skyte eller at utdanningen er blitt betydelig dårligere på dette disse årene? Det er ikke belegg for å svare "ja" på noen av disse spørsmålene. En mer plausibel forklaring på denne vurderingen er at våpen har blitt en langt større realitet for politiet de siste årene med den pågående bevæpningsdebatten og midlertidig generell bevæpning av politiet. I samfunnsdebatten er det i økende grad fokus på politiets evne til å løse beredskapsoppgaver. Det er grunn til å tro at generell bevæpning er mer fremme i bevisstheten hos den enkelte polititjenesteperson nå enn bare for få år siden. At egen kompetanse i bruk av skytevåpen er rangert så lavt, kan forstås som ydmykhet overfor et så kraftig maktmiddel.

Denne studien er gjennomført i løpet av en periode da norsk politi var midlertidig generelt bevæpnet. Dette medførte et større fokus på skyteferdigheter, og ledernes og kandidatenes vurderinger må ses i denne konteksten. Det økte fokuset kan også ha bidratt til økt usikkerhet om egen kompetanse når det gjelder bruk av skytevåpen. I februar 2015 vedtok Justis- og beredskapsdepartementet å foreta en midlertidig endring av våpeninstruksens § 10 for å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for bevæpning av polititjenestemenn i lys av trusselbildet (Justis- og beredskapsdepartementet, 2015). Denne endringen trådte i kraft i 31. desember 2015.

Lederne

Hvordan rangerer lederne de nyutdannedes kompetanser? Lederne rangerer også bruk av skytevåpen lavest, men dog høyere enn kandidatene selv. Lederne rangerer også de nyutdannedes kompetanse til å håndtere det som her kalles etiske utfordringer høyest, mens kandidatene rangerer denne kompetansen "midt i laget". Samlet synes det altså som om både kandidatene og lederne rangerer de mer relasjonelle kompetansene høyere enn de mer fysiske kompetansene.

4,48 4,33 4,29 4,22 4,2 4,08 3,97 3,97 3,93 3,91 3,68 3,42

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Etiske utfordringer Kommunisere med publikum Fysiske utfordringene Bevisst egne verdier og holdninger Forstå mennesker i ulike situasjoner Jobbe kunskapsbasert Inngrep etter Str.pr.loven Inngrep etter Politiloven Stille kritiske spørsmål Utarbeide dokumentasjon/rapport Polititaktiske oppgaver Bruke skytevåpen

FIGUR 17.LEDERNES RANGERINGER AV KANDIDATENES KVALIFIKASJONER PÅ DE ULIKE KOMPETANSEOMRÅDENE.

Praksisstudiene i utdanningen

Praksisstudiene utgjør 1/3 av bachelorutdanningen. I andre studieår er studentene utplassert ved politistasjoner og lensmannskontor over hele landet der de gjennomgår en veiledet praksis innenfor ordenstjeneste, etterforskning og forebyggende politiarbeid. Praksisstudiene har en egen fagplan, og studentene skal, uavhengig av praksissted, ha mulighet til å tilegne seg både kunnskap om og praktiske ferdigheter i det å utføre politiarbeid. Praksisstudiene er derfor den delen av studiet som oppleves som mest "virkelighetsnært", selv om de er i en definert læringssituasjon.

Andre undersøkelser (bl.a. Studiebarometeret til NOKUT) viser at studentene i politiutdanningen er svært fornøyd med praksisdelen av studiet. De tidligere kandidatundersøkelsene hadde en noe annen spørsmålsstilling en denne og er derfor ikke direkte sammenlignbare. I figuren under er derfor kun resultatene for 2015 angitt.

FIGUR 18.HVOR FORNØYD ER DU MED PRAKSISDELEN?SKALA 1-6(GJENNOMSNITT).TOTALT OG FORDELT PÅ KJØNN.

Både i 2006 og i 2010 oppga kandidatene en skår på ca. 4,5 på spørsmålet om praksisstudiene ga dem «et godt innblikk i hva politiyrket innebærer». I den grad disse tallene er sammenlignbare med 2015-tallene, viser det oss at opplevelsen av praksisstudiene i politiutdanningen holder seg nokså stabil. De mannlige kandidatene er noe mer fornøyd enn de kvinnelige kandidatene. Det viser seg også at de kandidatene som allerede hadde en bachelor før politiutdanningen eller hadde forsvarsbakgrunn, er mer fornøyd med praksisstudiene enn utvalget for øvrig.

Veilederordning – også for nyutdannede?

Nyutdannede i politiet har tradisjonelt gått inn i ordensoppdrag ved ordensavsnitt eller ved et lensmannskontor. "Eldstemannsprinsippet" har gjennom mange år sikret kunnskapsoverføring for nyutdannede, og er et eksempel på mester-svenn-læring som har hatt høy status i politiet. I et

4,4 4,4 4,3

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Kjønn

Alle Menn Kvinner

politifelleskap der praktisk kunnskap er høyt vurdert og ofte internalisert i kulturen gjennom rutiner og artefakter, er det nærliggende å tenke seg at begrepet 'taus kunnskap' gir mening.

Politiets oppgaveløsning utøves på et bredt felt der det på den ene side arbeides etter strenge regelverk som er detaljerte og rigide, mens det i andre deler av oppgaveløsningen er stort rom for profesjonell autonomi og tolkning av både situasjon og profesjonshandlinger (Granér & Kronkvist, 2014). I takt med den generelle samfunnsutviklingen foreligger det også forventninger til politiet om å jobbe mer kunnskapsbasert. Utdanningen kan ikke lenger kun gi "oppskrifter" på hvordan man skal gå frem i konkrete saker, den må også utvikle studentenes evne til å orientere seg i en kunnskapsbasert virkelighet der kunnskapsgrunnlaget for politiets handlinger vil være i endring.

Politiutdanningen må gi studentene verktøy til å holde seg faglig à jour med gode praksiser og relevant forskning, samt gi dem åpenhet og nysgjerrighet slik at praksis kan endres i henhold til ny kunnskap. Utdanningen skal sikre at politiet utvikler en profesjonsidentitet, noe som forutsetter vitenskapelig og systematisert kunnskap som grunnlag for profesjonell skjønnsutøvelse (Bjørkelo &

Gundhus, 2015).

I politietaten er det et økt fokus på læring, både gjennom innføring av "systematisk erfaringslæring", men også gjennom begrepet 'kunnskapsbasert erfaringslæring' som forstås som det å «få tak i den ofte tause og praktiske politikunnskapen og knytte den tettere til teorikunnskap» (Bjørkelo &

Gundhus, 2015, s. 39).

Bjørkelo og Gundhus (2015) peker på at mangelen på utviklingen av en kunnskapskultur i politiet handler om liten evne til å lære av egne feil. Politiet er håndhever av "rett og galt" og har derfor en innebygd motstand mot å vurdere nettopp dette i egne rekker. Watne mener at det å gjøre feil er skamfullt for politiet nettopp fordi de er satt til å forvalte lov og orden, og dette er til hinder for å lære av egne feil (Wathne 2012 i Bjørkelo og Gundhus 2015). Et styrket system for avviksrapportering, varslingsordning, egen standard for evalueringer i politiet og endrede arbeidsmåter vil kunne bidra til at politiet kan lære av egne feil på mer grunnleggende måter (Wathne 2012 i Bjørkelo og Gundhus 2015). Et annet verktøy for å bidra til utviklingen av en kunnskapskultur er allerede etablert i bachelorutdanningen gjennom veiledningsordningen i det andre studieåret. Slik vil alle i politiet etter hvert kjenne veiledning som metode for kunnskapsutvikling, noe som er en styrke for en eventuell videreutvikling inn i arbeidslivet.

Politiet har en stolt veiledertradisjon som er utviklet gjennom flere tiår, og denne bør det trekkes veksler på i fortsettelsen. Å heve kvaliteten i politiets førstelinje handler ikke bare om en god utdanning, men også om politiets evne til å ta i mot de nyutdannede kandidatene på en måte som bidrar til at de opplever mestring og utvikling og at deres kunnskaper og ferdigheter fra utdanningen får en plass i praksisfellesskapet.

Omtrent halvparten av lederne oppgir at de kjenner til en mentor- eller veiledningsordning i eget distrikt. Hvor mange som eventuelt har vært eller er i en slik ordning, vites ikke. Det stor enighet blant kandidatene og lederne om at det er behov en slik ordning. En veilederordning for nyansatte vil dessuten kunne være et bidrag til en kunnskapsbasert profesjonsutøvelse.

FIGUR 19.I HVILKEN GRAD LEDERE OG KANDIDATER VURDERER BEHOVET FOR EN MENTORORDNING.

Når det sammenlignes med andre profesjoner, er f.eks. læreryrket kommet lenger når det gjelder å tilby veiledning til nyansatte. Ett eksempel finner vi i Osloskolen der «alle lærere (…), i tillegg til veiledning på egen skole, tilbud om et 50-timer kurs i grunnleggende lærerkompetanse. Kurset består av temasamlinger med vekt på klasseledelse, elevvurdering og basisfag»

(https://eftkurs.utdanningsetaten.no/Global/kursrekke%202.pdf.) I barnehagesektoren er det nylig signert en avtale mellom Kunnskapsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund «om de generelle rammebetingelsene for utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommunesektoren»

(Kunnskapsdepartementet og KS, 09/00106-1). Av avtalens i punkt 4 fremgår det at det skal

«Arbeide(s) målrettet for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby veiledning til alle nytilsatte nyutdannede pedagoger i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring». Bergen kommune er et godt eksempel på hvordan denne avtale er implementert. Gjennom en egn plan er det skissert et veiledningsopplegg for alle nyansatte barnehagelærere i kommunen.

(https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00195/Veiledningsplan_- ny_195469a.pdf)

I barnevernet er veiledning av nyutdannede en innarbeidet praksis, både i institusjon og ved barnevernskontorer. For veiledere innenfor barnevern er det i tillegg opprettet en 30 studiepoengs veilederutdanning som nettopp skal gi den kompetansen man oppfatter at veilederne for de nyansatte skal ha.

"Hovedhensikten med studiet er å dyktiggjøre deltakerne slik at de kan gi god barnevernfaglig veiledning til nyansatte og nyutdannede i det første ansettelsesåret. Det legges vekt på kunnskap om veiledning i barnevernfaglige emner for nyutdannede/nyansatte og på faglig og personlig utvikling.

Studentene skal også lære ulike refleksjonsmodeller, som skal øke den faglige kompetansen i barnevernet. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg en teoretisk forståelse, få praktisk trening og analysere materiale fra egen veiledning. Studiet er på masternivå". (Videreutdanning i barnevernfaglig veiledning (30 sp) - VBFV - HiOA

4,67

5,1

1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,5 6

Behov for mentorordning

Kandidater Ledere