trapp_1983_6.4-27.4.pdf (3.255Mb)

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

FARTØY:

AVGANG:

ANKOMST:

OMRÅDE:

FORMÅL:

PERSONELL:

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "G .. O.Sars"

Bergen, 6. april 1983 kl. 1200 Tromsø, 27. april 1983 kl. 1000 Kontinentalsokkelen MØre - Troms

Kartlegge utbredelse og tettheten av vassild, kolmule og andre fiskeforekomster.

Sammenliknende redskapsforsøk ..

Asenjo, A., Brynildsen, B., Isaksen, B., Johannessen, A., Manstad, T., Reppe, S., Svellingen, I., Sælen, E., Øvretveit, E.

- 2 -

GJENNOMFØRING

Toktet startet i Bergen~ En kjØrte nordover og registrerte langs eggakanten til omlag 63°30'N hvorfra selve kartlegging- en av fiskeforekomstene begynte. Området nord til Senja

(69°40'N) ble undersøkt fra kysten og ut til eggakanten.

Figurene l og 2 viser de utgåtte kurser med henholdsvis hyd- rografiske stasjoner og fiskestasjoner som ble tatt.

I Suladjupet (64°N) og Sklinnadjupet (65°40'N) foregikk det kommersielt fiske. Disse områdene ble grundigere undersøkt med tettere dekning, likeså omtrent langs hele eggakanten hvor ellers de tetteste konsentrasjonene ble funnet.

Ialt ble det tatt 27 bunntrålstasjoner, 25 pelagiske trål- stasjoner og 104 hydrografiske stasjoner, alle med CTD-sonde.

Til gjennomføring av sammenliknende redskapsforsøk ble en kommersiell kolmuletrål med største maskevidde i trålvingen på 30 m forsøkt brukt. På grunn av en del tekniske vansker med denne trålen måtte dette forsøket oppgis.

Registrering av fiskeforekomstene ble foretatt med 38 kHz- ekkolodd som hadde fØlgende innstillinger:

Svinger:

Skala:

Sendeeffekt:

TVG:

Forsterkning:

Båndbredde:

Pulslengde:

Skriverfor-

5 X 5,5°

0-250 m + 250-500 m hØy

20 log R -10 dB 3,3 kHz 1.0 ms sterkning: 9

Ekkoregistreringene ble integrert og verdiene (mm utslag pr.

nautisk mil) ble fordelt på fiskeart eller gruppe ved hjelp av sammensetningen av trålfangstene og vurdering av ekkogram- papirene. På grunn av forandringer av de akustiske instru-

- 3 -

mentene, er det fra januar 1983 høyere ytelse i integrator- systemet. Verdiene for den integrerte ekkomengde ble der- for justert (multiplisert med 0,2) for å kunne være sammen- lignbare med tidligere års resultater.

RESULTATER

Hydrograf i

Temperaturforholdene i overflaten, 200 m dyp og ved bunn eller 500 m hvis dypere, er vist på henholdsvis Fig. 3, 4 og 5.

På selve kontinentalsokkelen er det svært homogene temperatur- forhold med vann av 6-7°C fra overflaten til bunn fra Møre til Troms. I 500 m dyp går det kaldere vann langs eggakanten og skaper skarpe overganger i temperaturforholdene.

FISKEFOREKOMSTER

Det ble registrert fisk mer eller mindre kontinuerlig langs de oppgåtte kurslinjene mellom ca 63°N og 69°30'N.

Langs hele eggakantområdet, og også endel innover selve-kon- tinentalsokkelen, særlig der bunndypet var mer enn ca 300 m, ble det ofte observert to adskilte typer av pelagiske regi- streringer, ett som foretok betydelige vertikale vandringer gjennom dØgnet, og ett annet som foretok mindre vertikale for- flytninger. Det fØrstnevnte besto vesentlig av mesopelagisk fisk, og det andre av hovedsakelig I-gruppe kolmule (15-25 cm).

Registreringene på og like over bunn var ofte vanskelige å identifisere. Dette skyldtes i fØrste rekke de vanskelige bunnforhold for bunntrål, men også fordi de relative mengde- forhold av ulike fiskearter varierte med av~tanden over bunn.

Dette kunne medføre at bunntrålfangstenes sammensetning ikke alltid var representative for den artsfordeling som ble regi- strert over bunn. Derfor ble det prØvd med pelagiske trålhal ned t i l ca 5 meter over bunn der hvor registreringene var tet- te nok, og også der hvor bunnen var dekket av sopp og korall.

- 4 -

VASS ILD

Utbredelse og relativ tetthet av vassild, uttrykt i ekkointen- sitet, er vist på Fig. 6. Vassild sto både ved bunn og opptil ca 50-80 meter over bunn, særlig i områder med bunndyp ca 400 meter. Om natten var registreringene best ved bunn, mens de lettet seg noe ved lysning av dag.

De tetteste registreringene ble foretatt langs eggakanten i avgrensete områd~r mellom ca 64°N og 67°N. Disse registrer- ingene var ikke så tette som de som ble registrert våren 1982, men t i l gjengjeld var de beste 1983-registreringene fordelt over et noe utvidet område sør for de tetteste registreringene i 1982. Dette tyder på at eggakanten i framtiden kan by på interessante fangstområder for vassild.

I de to viktigste fangfeltene for vassild, Sula- og Sklinna- dypet, var registreringene heller beskjedne, selv om det ble registrert gode forekomster langs kantene til Suladypet.

Vassilda sto ellers spredt over det meste qV kontinentalsok- kelen i blanding med annen fisk, mest kolmule og uer. Fore- komstene strakte seg inn i Vestfjorden med beste registreringer i de sørlige deler. Nord for 68°N var det bare foretatt svake registreringer av vassild.

Den beste fangsten av vassild ble tatt med bunntrål i Suladypet med tre tonn pr time, -som var nesten rein fangst (Tabell l).

Fangstratene her var imidlertid svært variable. Den 8. og 9.

april ble det gjennomsnittlig fanget 229 kg vassild pr time med bunntrål, med variasjonskoeffisient 0,99 (h=5 hal). Noen dager seinere var fangstratene nådd opp i gjennomsnittlig 2078 kg vassild/time (1155 kg - 3000 kg) (2 hal). Dette indikerer l i t t om hvilke faktorer en har å ta hensyn til ved tolking av fangst- data.

I eggakanten ble den beste fangsten 1200 kg vassild/time (T 499) , tatt med pelagisk trål i posisjon 64°42'N, 5°43'E. Det er viktig å merke seg at trålen fisket med en åpningshØyde lik 25 meter fra bare 5 meter over bunn.

~ 5 -

Lengdefordeling av vassild (Fig. 7) er gitt for tre ulike dybdeintervall i områdene begrenset av breddegradene 68°-

700N, 65°-68°N, 64°-65°N, samt Vestfjorden.

Vassild ble observert over et stort lengde-spekt·:t;um 17-51 cm. Fig. 7 viser at lengden øker med dypet; særlig er dette markert fra Vestfjorden og sørover. Disse observa- sjonene stemmer overens med det som er registrert i tid- ligere undersøkelser.

Vassild viste store variasjoner med hensyn til kjØnns- og modningssammensetning i fangstene (Fig. 8 og 9). I de grunneste områdene var andelen av umodne individer størst.

Dette er også i overensstemmelse med lengdefordeling av vassild fra tilsvarende dyp. Prøvene ga imidlertid ikke grunnlag for påvisning av kjønnsforskjeller hos umoden vassild.

Med dyp større enn 300 m Økte andelen av modnende vassild, men modningsgraden viste store geografiske variasjoner.

Mellom 68°-70°N ble det observert relativt få modnende vass- sild, og disse var fremdeles tidlig i rnodningsutviklingen.

I Vestfjorden derimot var en stor del av vassilda som stod dypere enn 300 m utgytt, men ellers var det stor spredning i modningsgrad.

Både i området mellom 65° og 68°N (Sklinnadjupet unntatt) og i området 64°-65°N (Suladjupet unntatt) , var modnings- variasjonene store, men generelt for disse områdene var det fortsatt en tid igjen fØr hovedgyting ville finne sted.

Dette var også bekreftet av biologisk prøvetaking av vassild i hovedfangstområdene i Sula- og Sklinnadjupetø I Suladjupet ble hovedgyting antatt å finne sted i fØrste del av mai, noe tidligere for Sklinnadjupet (Fig. 9).

I eggakantornrådet var den modnende del av vassildbestanden ennå i tidlige modningsstadier, og hovedgyting for denne del av bestande ville neppe finne sted fØr langt utpå sommeren

(Fig ^ø 9) ^e

- 6 -

KjØnnssammensetningen av vassild i fangstene fra de ulike områdene viste interessante trekk. I de fleste områdene ble det observert bare mindre kjønnsforskjeller, både i de en- kelte modningsstadier og med hensyn til dyp. I Sula- og Sklinnadjupet hvor de kommersielle fangstene av vassild idag hovedsakelig taes, avviker kjønnsforholdet mellom hanner og hunner derimot betydelig fra det som er observert i de andre områdene. Fangstene fra disse to fangstområdene inneholdt bare 10-15% hunner, resten hanner, og dette skjeve kjønnsfor- holdet var gjennomført uavhengig av modningsutvikling.

Arsakene kan være flere, men det er viktig å merke seg at denne dominerende overvekt av hanner hovedsakelig er regi- strert i fangstområdene.

Kolmule

Kolmule ble registrert over hele kontinentalsokkelområdet.

Den sto for det meste spredt, men gode registreringer ble også gjort i mer avgrensete områder som f.eks. i Suladjupet og langs eggakantområdet mellom 63° og 65°N og mellom 68°

og 69°30'N (Fig. 10). Det var hovedsakelig 1982-årsklassen av kolmule som utgjorde de tetteste konsentrasjonene. Denne del av bestanden sto som et mer eller mindre sammenhengende slØr mellom 200 og 400 meters dyp over hele det undersØkte området. Eldre kolmule utgjorde varierende innblandingspr'~

sent i fangstene sammen med bl.a. vassild og uer.

Fig. 11 viser lengdefordeling av kolmule i tre ulike dybde- intervall (mindre enn 300 m, 300-400 m, 400-500 m) fordelt på de geografiske områdene 68°-70°N, 65°-68°N, 64°-65°N og Vestfjorden.

Lengdefordeling av kolmule viser to distinkt atskilte grupper.

Den ene gruppen, som domineres av lengdegruppene 15-25 cm, be- står hovedsakelig av 1982-årsklassen, mens den andre primær- fordelingen består av eldre kolmule i lengdegruppene 25-45 cm.

Ingen markerte forskjeller i lengdefordeling med dypet kunne observeres i fangstene av kolmule.

- 7 -

Annen bunnfisk

Annen bunnfisk enn vassild og kolmule er gitt på Fig. 12.

Den relative tetthetsfordelingen av denne fiskegruppen, som for det meste bestod av uer (lusuer, vanlig uer og snabeluer~,

øyepål og sølvtorsk (Tabell l) , ble registrert _i spredte kon- sentrasjoner over det meste av undersøkelsesområdet.

Fig. 13 viser lengdefordeling av uer i de samme områdene som vist for vassild og kolmule. Lusuer, snabeluer og vanlig uer er her gruppert sammen, samtidig som omregning til total leng- defordeling er foretatt.

I området 68°-70°N dominerte lusuer i lengdeintervallet 8-15 cm uerfangstene, mens det i Vestfjorden og områdene 65°-68°N og 64°-65°N var lusuer 15-30 cm som dominerte fangstene.

Figurene 14-20 viser lengdefordelinger for hyse, sei, blå- lange, lange, brosme, øyepål og sølvtorsk i de undersøkte fangstene.

Mesopelagisk fisk

Mesopelagisk fisk ble registrert langs hele eggakantområdet og over store deler av kontinentalsokkelen (Fig. 21). De tetteste konsentrasjonene ble registrert mellom 63° og 67°N.

Laksesild og nordlig lysprikkfisk, som utgjorde disse regi- streringene, foretok betydelige dØgnmessige vertikalvandringer.

Om natten sto registreringene oftest helt i overflateområdet mens de om dagen foretok vandringer helt ned til ca 300 meters dyp.

Terje Monstad (sign.)

Bergen, juni 1983

Arne Johannessen (sign.)

Tabell l. Trålfangster i kg pr. trålti~e, ¹¹G.O. Sars" april 1983. (+

=

under 0,5 kg) l) Leire 2) Stein 3) Svamp 4) Korall 5) Trål revet/mislykket hal

B = Bunntrål P

=

Pelagisk trål (Bastrål) K

=

Kommersiell kolmuletrål

Dato 7.4 . 7. 4 7.4 8.4 8.4 8.4 8.4 9.4 9.4 10.4 10.4 11.4 12.4 13.4 13.4 Trålst.nr. 458 459 460 461 462 465 466 469 470 477 481 483 490 491 492 Posisjon ^N 6353 6410 6408 6409 6405 6409 6404 6411 6414 6450 6524 6456 6406 6411 6412

E 0529 0600. 0704 0826 0820 0825 0823 0830 0843 0610 0552 0553 0824 0830 0842

Trål type K B B B B B B ^B K B B K B B ^p

Tråldyp, m 395 381 332 425 455 414 420 500 300 414 460 400 417 474 330 Kursretning 360 090 090 200 025 205 020 030 240 230 342 210 020 200 325

Vass ild 50 36 621 109 210 57 150 757 49 1155 3000

Uer/Lusuer 51 118 15 4 6 11 + ^{188 615 5 50}

Kolmule 112 24 144 . 22 5 14 6 124 4 + ^{7 20 l}

Havmus 4 30 4 11 + ^{20 12}

Blålange 22 23 38 14 8 9 11 18 101 277

Lange 12 8 2 l ⁵

Brosme 3 2 11 14 13 5 35 3 16

Svarthå + +

SmØrflyndre l l 7 2 2 +

Gapeflyndre l + ^l + ⁶ +

Sei 3 11 7 2 19

Torsk 17 8 32

Kveite

Hyse 40 + ^{31 75}

Øyepål + + + +

Skolest Steinbit

Skate 11

sølvtorsk 59 93 l 4 + ^{l l l}

Breiflabb 14 9 51 13 101 72

Reker

Blekksprut 3 l

Laksesild

Krill + +

Lysprikkfisk l +

Annet 42 52 4 4 l l

Totalfangst 116 349 513 670 276 281 146 181

-

1143 880 l 1374 3447 l

% Vassild

-

14 7 93 39 74 39 83

-

66 6

-

^{84 87}

^-

% Kolmule 97 7 28 3 2 5 4

- -

11 +

-

l l

-

Merknader 4)5) 5) 3) 5) 1)4) 5)

l

13.4 493 6415 0850

p

365 040 11 142

l 00

l

l

154 7 92

Tabell l. (Forts.)

Dato 14.4 14.4 14.4 14.4 14.4 15.4 ^l 15.4 16.4 16.4 17.4 17.4 17.4 18.4 18.4 18.4 18.4 Trålst.nr .. 498 499 500 502 503 510 512 515 516 519 521 523 525 527 530 531 Posisjon ^N _E 6420 0548 0543 6442 6501 0618 6507 0615 6510 0655 1009 6515 1053 6539 0910 6540 6539 0859 6534 0646 6543 0550 6552 0600 6601 0610 6606 0604 6623 0641 6625 0700

Trå1type p p B ^p B ^p B B ^{p p p} p p p p B

Trå1dyp, m 370 370 417 387 289 150 370 450 420 340 380 400 300 365 300 375 Kursretning 027 360 320 020 340 217 270 235 078 110 020 020 025 030 190 090 Vass ild Uer/Lusuer + ¹²⁰⁰ 9 115 351 9 355 12 2 165 30 677 56 468 4 372 92 11 3 16 6 108 180

Kolmule 14 13 80 3 6 15 16 30 2 5 l l 2 12

Havmus 3 lO 15 2 l

Blålange 35 6 15 61 66 24

Lange 24 4

Brosme 22 9 4 6

Svarthå 2 2 l

SmØrflyndre + + 4

Gapeflyndre

Sei 17 2 2 60 3 6 18 _l

Torsk

Kveite 19 ^1..0

Hyse 2 6 52 13 + 6 ^l

Øye på l + 5

Sko lest Steinbit Skate

sølvtorsk 4 l 2 16 3

Breiflabb 8

Reker

Blekksprut

7 18 l 12

Laksesild + l l

Krill l + 6 + 2 l l l

Lysprikkfisk + l

l

^{l l 15}

Annet + lO 19 lO + + 58 2 l 8 20 +

Totalfangst _% Vassild

-

17 1238 97 732 48 26 35 402 3

-

8 305 ^lO 919 ⁷⁴ 573 82

-

^{•:: "} 496 75 35 9 26 61 18

-

^l

-

35 366 ³⁰

% Kolmule 82 l 11 12 l

-

5 2 5

-

l 3 4 11

-

3

Merknader 4) 2)4)5) 3)5) 4)5)

l

Tabell l. (Forts.)

Dato 18.4 19.4 19.4 19.4 20.4 21.4 22 .. 4 22.4 23.4 23.4 23.4 24.4 24.4 25.4 25.4 25.4 Trålst.nr. 6641 533 6659 536 6703 538 6610 543 6646 551 6714 555 6729 556 -6752 558 6802 559 6758 564 6804 566 6728 573 6745 577 6753 579 6753 580 6818 584 Posisjon ^N

E 0730 0830 0830 0849 1010 1322 1320 1426 1453 1220 1223 0922 0946 1008 1009 1054

Trål type ^{p p} B ^p B B B ^p B B B ^{p p p} B ^p

Tråldyp, m 355 300 358 375 383 337 265 325 398 190 235 250 230 250 340 350 Kurs retning 060 290 070 097 090 250 227 225 270 008 015 045 025 084 025 050

Vas sild l 46 51 20 744 84 l 180 198 233 75

Uer/Lusuer 4 91 60 2 65 13 219 13 11 3 400

Kolmule l 7 15 8 9 9 6 3 96 100 56 l

Havmus 6 l + 19 lO 9

Blålange 18 12 6 lO

Lange

Brosme 2 6 2 + 3 4

Svarthå l 2 4 l l

SmØrflyndre 2 l + + ^l

Gapeflyndre l 2 + ^{l l} 2

Sei 12 25 25 180 l 34 35 11 13

Torsk l 2 30 3 7 i

Kveite 17 _1-

Hyse 9 + + 7 l 38 7 o

Øye på l + l 2 3 5 l

Sko lest 6

Steinbit 2

Skate l 9

SØlvtorsk 14 24 + 2

Breiflabb 50

Reker 6 lO lO l 2

Blekksprut 21 l l

Laksesild l l 2

KrilJ_ l i lO 2

Lysprikkfisk l lO + ⁵

Annet 2 l 100 8 20 + ^{70 31 40 lO 5 lO}

Totalfangst 30 3 307 61 178 800 449 26 551 328 314 20 103 105 614 24

% Vassild 3

-

^{15 84 11 93 19 4 33 60} 74

- - -

¹²

^-

% Kolmule 3

-

2

-

8 l 2

-

2 2 l

-

93 95 9 ⁴

Merknader 3)5) 1)5) 1)2)4)

l l ^l

Tabell l. (Forts.) Dato 25.4 26.4 Trålst.nr. 586 598 Posisjon ^N 6825 6926

E 1140 1630 Trål type B B Tråldyp, m 130 360 Kursretning 200 345

Vas sild 35

Uer/Lusuer 2 7

Kolmule 20

Havmus 25

Blålange 9

Lange 5

Brosme 4 14

Svarthå l

smørflyndre 2

Gapeflyndre + ^l

Sei 858 6

Torsk 11

Kveite

Hyse 62

Øye på l 5 +

Sko lest

Steinbit l 2

Skate lO

SØlvtorsk 8

Bleiflabb 30

Reker l

Blekksprut l l Laksesild

Krill

Lysprikkfisk

Annet 6

Totalfangst 944 183

% Vassild

-

19

% Kolmule

-

¹¹

Merknader

26.4 600 6932 1602

p 150 050 5 +

lO

12 lO l

-

38 +

'

l

~

~

12

l' ,. s• &• 7' e• g• lO'" n• 12• n- "' ts• 18' 11• ta•

701~·----~--~~~~--~~--~~--~--~~--~_.--~~--~~~----~~--~~--~~--~--~~--~-+

69'

68'

67'

l

66'

65'

64'

63'

6 -27 APR 1983 ST NO 456-602

Fig. l. Kurser og hydrografiske stasjoner (CTD-sonde) , F/F "G.O.Sars" 6.-27. april 1983.

494

-Go S.ARS"

.

^'

13 -

,.

s• ^{6' 7' 8' g• to•}

,,.

IZ' 13'

,,.

15¹ 111' 17' ta•

67'

&o'

65'

64'

63''

64'

....

·' ·.,~'t 12-13 APR 1963

62'i_ ____ J_~--~~~~~~:;~~~--~-.--~-.--~--r---r-~--~----~~--~----~-G~.O~S~AR~S~ ^.. ~----~

6- 27 APR 1983 TRAWL ST. NO. 458-600

Fig. 2. Kurser og trålstas.joner, F /F "G.

o.

Sars"

6.-27. april 1983. Trekant-symbol er pelagisk trål og firkanter bunntrål.

69'

68°

67'

66'

64'

63'

'.

,.

l l

~

Fig. 3.

14

a

⁶

)

o

---

Temperat~rer,t 0 C, i overflaten, _april 1983.

,.

l

69'

68'

67'

66'

64'

63'

s• ^&•

,.

8' g•

l l l l l

7

15

10'

l

6

".

^l

l

l l

12° 13° 14°

,.,·

Fig. 4. Temperaturer, t°C, i 200 m dyp, april 1983.

16' 17' 18'

\i

l

IU -

Fig. S. Temperat urer o

hvis d ypere ' '

apr~l

^t C,

~

v d ^1983. e bunn eller _{i 500 m}

- 17 ...

o

6&·

67°

G6'

s .. =

5

63'

52+-' - - . . - - - :

Fig. 6. Utbredelse og relati~ tetthet av vassild, april\

\

1983. Integrert ekkomengde i mm/n.mil X 0.2.

_.

Fig. 7. Lengdefordelingen av vassild i forskjellige områder og fangstdyp, ~pril 1983.

I) Området mellom 68° og 70°N,

II) Vestfjorden, III) mellom 65° og 68°N, IV sør for 65°N. A) Fangstdyp grunnere enn 300 m, B) fra 300-400 m, C) dypere enn 400 m.

o/o 80 60 I 40

20

60

40 IV

20

< 300m

N=100

1 2 3 4 5 6 1 8 N=100

1 2 3 4 5 6 7 8

-

¹⁹

^-

~d" _{O~_}

300 -400 m N=1 00

3 4 5 6 7 8 N=1 O O

1 2 3 4 5 6 7 8 Modnings- stadier

>400 m

N=94

2 3 4 5 6 7 6

Fig. 8. Relativ frekvens av modningsstadier og kjØnns- forhold hos vassild, fordelt på områder,

I (68°-70°N), II (Vestfjorden), III (65°-68°N), IV (sør for 65°N) og i ulike dybdeintervall, april 1983.

0/o• Suladjupet

60 Eggakanten

Sklinna djupet

> 400m >400m >400m

40 N=35 3 N= 208 N= 200

1 2 3 4 5 6 7 8 12 4 5 6 7 8 1 2 3 4 5 6 7 8 Modnings -stad i er

Fig. 9. Relativ frekvens av modningsstadier og kjØnnsforhold hos vassild i tre områder med gode forekomster,

april 1983. Skraverte felt er hanner.

4

sa•

67'

65°

64'

63'

20

--- - - •. ·--·-"'I~"-''"" \i;.··· • - 1·.

25~10

Fig. 10. Utbredelse og relativ tetthet av kolmule, april 1983. Integrert ekkomengde i mm/n.mil x 0,2.

c~·

'

%-l I 30

20 10

! 40

30

20 10

40 r- 30

N

20 l

10

i

_i ^{j ••• l i j} l ^{i i} l ^{i j} l

10 15 20 25 30

-1 Il ^\ -l Ill _~

i i i ^{i l} i l l i i l l

l

l '-l ^{i i} l i " l i i i i l

35 40 15 20 25 30 35 40 15 20 25 30 35 40 15 20 25

lengde i cm

Fig. 11. Lengdefordeling av kolmule i forskjellige områder og fangstdyp1 april·l983. I (68°-70°N) ₁

II (Vestfjorden) 1 III (65°-68°N) ₁ IV (sør av 65°N).

A(> 300m) ¹ B (300-400 m) 1 C(> 400 m).

-^---·~

IV

30 35 40 45

Fig. 12 ..

- 22 -

Utbrede-.lse og relativ tetthet av "annen bunnfisk", vesentlig uer, april 1983. Integrert ekkomengde i mm/n.mil x O, 2. -·

. i

-

²³

-

o/o 20 15 I 10 5

15 N= 254

Il 1 o

5

Fig. 13. Lengdefordeling av uerfangstene, april 1983.

I (68°-70°N), II (Vestfjorden), III (65°-68°N) , IV (sØr av 65°N).

N

=

161 20

1

o

20 30 40 50 60 10

a o

90 cm

Fig. 14. Samlet lengdefordeling av hyse, M.øre-Troms, april 1983.

.- 24'-

30 N:: 269

20 1

o

40 50 60 70 80 90 100 110 cm

Fig. 15. Samlet lengdefordeling av sei, Møre-Troms april 1983.

0/o

'15 N =112

1

o

5

50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 cm

Fig. 16. Samlet lengdefordeling av blålange, Møre-Troms april 1983.

30 20 10

30 40 5o 100 cm

Fig. 17. Sarnlet.lengdefordeling av lange, Møre-Troms april 1983 ..

o/o 30

20

tO

20 30 . 40 50 60

Fig. 18. Samlet lengdefordeling av brosme, MØre-Troms april 1983.

o/o 20

15 N = 379

1

o

5

2 4 6 7 10 12 _{14 16} 18 20 2 2 24 2 6 cm

Fig. 19. Samlet lengdefordeling av Øyepål, MØre-Troms april 1983.

o/o 20

·N= 8 36 15

1

o

5

14 16 1S 20 22cm

Fig. 20. Samlet lengdefordeling av sølvtorsk, Møre-Troms april 1983.

- 26 -

Fig. 21. Utbredelse og relativ tetthet av mesopelagisk fisk, vesentlig laksesild og lysprikkfisk, april 1983.

Integrert ekkomengde i mm/n.mil x 0,2.