sn_1988_01.pdf (5.121Mb)

1988

SÆRNUMMER 1

ISSN 0071 -5638

RAPPOmER OG MELDINGER

FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITU~ - BERGEN

RESSURSOVERSIKT FOR 1988

1

OG

HAVMILJØRAPPORT FOR 1986 OG 1987

F i s k e n Hav., 1 9 8 8 (Særnummer 1 ) : 1-105. ISSN 0071 - 5638

RESSURSOVERSI KT FOR 1988

OG

MILJQRAPPORT FOR 1986 OG 1987

Mars 1988

INNHOLD

Side ICES-fiskeristatistiske områder

Norske fiskeristatistiske områder FORORD

RESSURSOVERSIKT FOR 1988 SAMMENDRAG

1. PELAGISK FISK

1. Norsk vårgytende sild

2. Sild i Nords joen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4' v.1.

3. Makrell 1.4. Lodde 1.5. Kolmule 1.6, Brisling 1.7. Polartorsk 2. BUNNFISK

Norsk-arktisk torsk Norsk-arktisk hyse Sei

Lange, blålange og brosme Norsk-arktisk blåkveite

Torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen Industritrålfisket i Nordsjøen Industritrålfisket på Mørekysten Vassild

Uer

3.

ANDRE RESSURSER 3.1. Reker

4.

FLERBESTANDSFORSKNING

5.

HAVBRUK

5.1. Laksefisk

5.2. Andre fiskearter

5.3.

Krepsdyr og bløtdyr

6.

SJØPATTEDYR 6.1. Sei 6.2. Hval

HAVMILJØRAPPORT FOR 1986 OG 1987

A . Fysiske forhold

B. Biologiske og kjemiske forhold

FORORD

Dette bidraget til serien av Havforskningsinstituttets ressursoversikter be- :jkri.ver til-standen i de viktigste bestandene for norsk fiske. Restandsvurde- ringene er som tidligere basert på egne undersØkelser og på rapporter utarbei- (let av Det internasjona1.e rad for havforskning ( I C E C ) . Videre inngår resulta- ter fra fellesundersgikelser med naboland, Sovjetsamveldet., EF-landene, Island og flere.

T nordlige farvann har vi de senere årene kunnet påvise nære sammenhenger mel- lom endringer i havmiljØet og utbredelse og biologi for viktige fiskebestander Også i andre sammenhenger kan tilstanden i havmiljØet være viktig, som for fiskeoppdrett. Vi. har derfor i-nkludert et: avsnitt om endringer i havklimaet langs kysten og i tilgrensende havområder.

En vesentlig del av Institiittets stab tar del i ressursarbeidet og har indi- rekte og direkte bidradd til denne oversikten. For å lette videre forespØrs- ler gir en nedenfor en liste over de forskere som i 1 9 8 7 - 1 9 8 8 har hatt hoved- ansvar for utarbeidelsen av de forskjellige delene i Ressuroversikten for

1 9 8 8

Norsk vårgytende sild

Sild i NordsjØen, Skagerrak og Kattegat Makrell

Lodde Kolmule Brisling Polartorsk

Norsk-artisk torsk Norsk-arktisk hyse Sei

Lange, blålange og brosme Norsk-arktisk blåkveite

Torsk, hyse og hvitting i NordsjØen Industritrålfisket i NordsjØen Industritrålfisket på Mgirekysten Vassild

Uer Reker Havbruk

HavmiljØrapport, fysisk del HavmiljØrapport, biologisk del

- J. Hamre, I. RØttingen - A. Aglen

- S. A. Iversen

- A. Dommasnes, H. Gjflsæter

- T. Monstad

- E. Bakken - H. GjØsæter - A . Hylen - A. Hylen

- T. Jakobsen, O . M. Smedstad - J. Lahn-Johannessen

- O. R. GodØ

- O. M. Smedstad, 0. Ulltang - J. Lahn-Johannessen, 0. Ulltang - J. Lahn-Johannessen

- T. Monstad - K. Nedreaas

- O . M. Smedstad, A . Hylen, P. Øynes, S. Tveite

- C . Tilseth

- L. Midttun, H. Loeng - G. Berge, H. R . Skjoldal

RECSURSOVERCIKT FOR 1988 SAMMENDRAG

Barentshavet o g de nordlige kystområder

Bestandsgrunnlaget for torsk, hyse, sei og bldkveite er nå betyde1i.g bedre erin for noen år siden og prognosene tyder på at veksten vil fortsette i 1988-1989.

Veksten j. torskebestanden synes i.mi.dlerti.d å bli mindre enn anslått i forri.ge Ressursoversikt. Gytebestanden vil @ke relativt sterkt i perioden 1988-1990, nAr drsklassene 1981 -1983 blir kj@nnsmodne, men tilskuddet til1 ungfisk- bestanden fra årsklassene 2984-1987 blir moderat. Beskatningsgraden er for hØy og bØr rc-dnseres betydelig i kommende år. Skal dette oppnåes, kan ikke total-- fangstene Økes utover nåværende nivå.

For hyse er beskatningsgraden tilfredsstillende. Båtle total- og gytebestand vil Øke fram til 1989. Utviklingen videre fremover er mer usikker. Det for- ventes smA tilskudd fra årsklassene 1986 og 1987. For

A

utjevne virkningen av disse svake årsklassene i fisket i begynnelsen av 1990-årene, bØr de rike årsklassene 1982 og 1983 - som vil utgØfre hovecitynden av fisket i 1988 og 1989 - beskattes med varsomhet.

Også for sei synes beskatningsgraden å være tilfredsstillende @g bestanden venlzes A vokse. De si:;te O ~ S I ? E V ~ : ~ jonene av 1983-4r:jklas:jen t:ydcr på ai: denne

c s sterkere enn tidligere anslått. Veksten bØr imidlertid fØrst og fremst

brukes til å Øke gytebestanden, og fangsten b$r holdes på et nivå som tilsva- rer en beskatningsgrad som er lavere eller lik nåværende.

Blåkveitebestanden har gikt og veksten kan forsette i 1988 og 1989 dersom be- skatningen blir moderat. I 1987 var beskatningsgraden noe hØy, og den bØr re- duseres i kommende år for å sikre stabilisering eller eventuelt videre vekst av gytebestanden.

Bestandsgrunnlaget for uer og reke er betydelig dårliger enn for få år siden.

Begge bestandene av uer har minket, og fangstene må reduseres. Bestandsned- gangen skyldes i hovedsak at store bifangster i rekefisket og beitepress fra en Økende torskebestand har redusert en rekke årsklasser betydelig - år:jklas- sen som på O-gruppe stadiet var rimelig tallrike. Beitepresset fra Økende torske- og hysebestander har også, sammen med sterkt fiske, redusert bestande- ne av reke. Det ventes at bestandsgrunnlaget for rekefisket i Barentshavet og Svalbardregionen i kommende år blir vesentlig lavere enn i perioden 1982-1984 da bestandene og fisket var stØrst.

I 1988 vil gytebestanden av norsk vårgytende sild bli 2-3 ganger stØrre enn den har vært de siste 10 år. Dette skyldes fØrst og fremst bidrag fra 1983 - årsklassen. Ingen av de etterfØlgende årsklasser vil gi nevneverdige bidrag til gytebestanden, og selv uten beskatning vil veksten stoppe i 1989. Beskat- ningsgraden, tilsvarende den offisielle fangsten i 1987 og 1988, er lav. Også i kommmende år må beskatningsgraden holdes svært lavt om gjenoppbyggingen av gytebestanden skal fortsette.

Loddebestanden i Barentshavet er meget liten og gytebestanden i 1988 er for liten til å kunne måles med rimelig sikkerhet. Arsklassene 1985-1987, som skal rekruttere til gytebestanden i 1989-1990, er svake. De er imidlertid fordelt på en mAte som gj@r dem mindre utsatt for nedbeiting av torsk enn de foregående arsklassene, og kan derfor få en bedre overleving. Siden våren 1986 har det vært fangststopp for lodde i Barentshavet. Det er lite sannsyn- lig at det kan tillates fangst av lodde de nærmeste 2-3 årene.

Nordsiden os de sdrlise kyst- oq havområder

Beskatningen av torsk, hyse og sei i NordsjØen er for hØy. Det fanges for mye ungfisk, noe som har medfgrt at gytehestandene, spesielt for torsk og sei., var på et lavmål i 1985-1986. Det synes som om gytebestandene nå kan vokse noe, men dette er betinget av at beskatningen på ungfisk blir lavere enn t:i.dlj.gere i 80-årene.

Bestanden av tobis og Øyepål, som utgjØr grunnlaget for industritrålfisket, har Økt og gitt en gkning i utbyttet i 1987. bkningen var spesielt sterk for tobisfisket. Det kan ikke gis pålitelige prognoser for bestandsilt.viklingen for noen av disse artene, men yngelundersgkelser og ohservasjoner av yngel i kommersielle fangster i 1987 kan tyde på at bestandsgrunnlaget for 1968 for begge artene blir noe dårligere enn det var i 1987.

Sildebestandene i NordsjØ-området ventes i kommende år å gi et samlet utbytte omlag pd samme nivd som i 1986-1987. Gytebestanden synes ni3 h bli. reetahlert

p& et nivå som er i lang periode tidligere ga opphav til årsklasser som ga

grunnlag for fangster på 500-600 tusen tonn. Rekrutteringen er god, men hes- katingsgraden på ungsild, spesielt i Kagerrak/Kattegat-området, er for hØy.

Cytebestandene av makrell vil i 1988 få et tilskudd fra drsklassene 1984 og 1985 som begge ble observert til å være mer tallrike som ungfisk i NordsjØom- rddet enn tidligere årsklasser. Det er imidlertid enn8 uvi-sst til hvilket av de to hovedgyteområdene disse årsklassene vil rekruttere. Begge gytebestande- ne er imidlertid blitt tydelig redusert over de siste 10-15 år, spesielt er gytebestanden lav i NordsjØen. Rekrutteringen bØr derfor fØrst og fremst bru- kes til d snu den negative tendensen for gytebestandene, og beskatningsgraden bØr reduseres.

Bestanden av brisling L NordsjØen er svært lav, og det ventes at utbyttet også blir lavt i. kommende år. 1 1987 var forkomstene av brisling i fjordene langs kysten bedre enn på lang tid og fisket tilsvarende godt. YngelundersØkelsene som ble foretatt i fjordene hØsten 1987, tyder imidlertid på at grunnlaget for kystbrislingfisket i 1988 er vesentlig dårligere enn i foregående år.

Etter en relativt sterk Økning i 1986, da drsklassene 1982 og 1983 rekrut- terte, er gytebestanden av kolmule n& noe minkende. Bestanden er likevel svært stor (omlag 4 mill. tonn) og det er anbefalt at totalfangsten i 1988 blir begrenset til 830 tusen tonn. Selv med en slik fangst er beskatningsgra- den lav, og utbyttet av kolmulefisket i kommende år vil sannsynligvis være mer avhengig av fordeling, tilgjengelighet og værforhold enn av bestandsstØrre1-

sen.

1 . PEf,A(;I!;K FISK

1 . l pJ_r_-k_-v> w ^Y t <-d e si l Si

Fisket

- - -

Tabe1 1 l . l l vii,cx~ -r apporterte fangstmengdel av norsk vårgyteride s j l d f angct- nord f o r 67 N r1 sidrn 1977.

- - - - - ^{-----------------------V----} -- - - - -

Ar V ~ n t e r s l l d - RifangsLer a v småsi l d RI fangster i f I s k e t H p i s t f isket i hr i slingf isket loddefisket

l ) Forelgpi y e og forventede tall

Fig. 1 . 1 . 1 viser utvikl.i.nger1 i gytebestanden j per;-oden 1950-1987.

I slutten av 1960-årene ble den voksne bestand av norsk vdrgytende sild sd 3

s i helt oppfisket. En liten del av 1969-årsklassen overlevde som ungsild og gytte for f$r:jte gang i. 1973.

Siden har silda oppholdt seg hele året langs norskekysten i to adskilte kompo- nenter. En syd1i.g komponent har gytt på Sunningre og hatt beiteområde fra MØre til Nordland, og en nordlig komponent har beitet og gytt i området fra Nord- m$re til Troms. Den sydlige komponenten har overvintret i NordmØrsfjordene, den nordlige i Lofoten.

Siden 1983 er det påvist en betydelig nedgang i mengde kjØnnsmoden sild på Pigre. Grunnen er svak rekruttering fra årsklassene 1980-82 og Økt beskatning.

I perioden 1977-1982 ble det offisielt fisket 8-12 tusen tonn sild hvert år med unntak av 1979, og fangsten var forholdsvis jevnt fordelt p& nordlig og sydlig område. Fra 1983 til 1986 Økte offisiell fangst jevnt til henholdsvis 18 000, 50 000, 70 000 og 100 000 tonn. Denne gkningen rammet i begynnelsen hovedsakelig den sydlige komponent, dels fordi sildemottaket var best utbygget i :;Ør- Norge, men også fordi det vinteren 1984 ble åpnet for et sildefiske p&

de tradisjonelle gytefeltene på SunnmØre, hvor et stort antall nye fartØyer fikk anledning til å delta.

Det: e r sannsyn1i.g at: små k v o t e r f o r i l e l i . på mange: f a r t Ø y e r rnc:d:r$r-t?:!, i-ela t.i v s t o r fi.:jkec-l@(-2eli.gt.iet i. forho1.d ti.?. r r r p p o r t e r l : f a n g r t o g d e t t e b e s k a k t l i n g r ; - - mØnst:eret Ilal- gåt:t. hard.1: u t o v e r gy-tebest.andrin sorn t i l e k r a f t i g reifi~st-!l.i. i å-rertc-l 1985.-87. Z 1988 f o r v e n t t ? ~ del: i.mi.dl.erti.ti a t cjytehe:jtanden s k a l . t;i s e g e n ilel.

o p p i g j e n d a hovcdi.yr!ydei~ a v 1 9 8 3 - - å r s k l a s s e n v i l h1.i k jp5nnsmoden.

!;i.det~ 1975 'tiat: en. h v e r tig:;k: 11t:F.drt: eri akusti.:;k rnengdemål.int; a v O - - g r u p p e :?ilti i.

k y s t - - o g it j o r d s t r . @ k h v o r d e t . alie:i- mc-tst,e a v si.ldeyngelc:ui fai9it.c?s i A r e n e 1975.- i 9 8 2 . 1 1 9 8 3 h3.e rli.:;:jr: tnål.i.n<jiene u t v i . t l e t ti.1 o ( ~ i ; å omfatt:e Rar:eni::5li;iv~.t:. I J r i

ders@kel:;ene h a r v i s t a t a r s k ' l a s s e n 5983 v a r s æ r d e l e s 5t.e.r-k som 0.- g r u p p e , rneri o g s S $rskl.a:;5ene 1984 ocj 1985 v a r betydel.i.8 stØrrt; e n n a.ntltci ?iri;k.l,issi:.r. iics-~.

vedmenyden a v d i s s e å r s k l a s s e n e h a d d e op2;)viikstornråde i Fiareiit.shave.::. D i t e r i.rni.dl.ertI.tJ k l a r e ind.i.ka:?)r~ric?r pil ^.ti. d e :jtc]re mencgrtlr:?: iungi:or:;k som i ~ i ~ r voksei:

o p p i. d i c c e o m r å d e n e , h a r b e i t e t s t e r k k p A denni! s.i I d t i . S p e s i e l 11: h a r dei:i.e (j41:t ~ l t o v e r ; i r s k l a s s e n e 4984 c3g '1905, :;om ni3 e r :;i:i?rki: cerfiistxrt. Dr-?i: ilar g$!:+:

f r a m a v O - g r u p p e u n d e r s Ø k e i s e n e a t å r s k l a s s e n e 1986-- og 1387 _er s v a k e . En rna d e r f o r - v e n t e a t r e k r u t t i e r i n g e n ti.1 c g y i : e b c : : . n e r i. s l u f : t e n a v 1980 -%renta !?g begynraelsen a.v 1 9 9 0 - å r e n e k a n b l l s æ r d e l e s li.P_en.

A n b e f a l t e r e g u l e r i n g e r

- -. .- .- .- .. - -. - . . - .- - .- -. - - - ..- -. -

Deri s t e r k e Økninger1 a v ()--gruppe s i l d + e q i . s t . r e r t i å r e n e 1 9 8 3 t i l 19il5, v.ii;i:-:r s e g 6 q i . ].angi:. mlnc-Xre c e k r u t t e r i . n g I:i."icgytebestanden e n n f o r v e n t e t . De:: ini:e?;:- n a c j o n a l e r å d f o r h a v f o r s k n i n g a n s e r 2 , 5 m i l i i . o n e r t o n n gytebest:and :;!i111

minimum f o r å. : j i . k r ~ :)pi:i.[nal r c k r u t t e r j - n i . G y t e b e s t a n d e n e r for: i:i.ilen Lancjt miridre enn d e t t e (anr-;l.agsvj.s '1,4 m i l l t o n n i 1 9 6 8 3 , og p& b a k g r u n n a v a t det.

kun e r 8 3 -år:;kPa:;sen ^:jam vI.1 b i d r a n e v n e v e r d i g i:i.L r e k r u t t e r i.ngen i. sle kommen -.

d e åx a n b e f a l e r r å d e t a t f a n g s t e n e i 1988 b@- h o l d e s p å 120--150 t u s e n t o n n . R e g u l e r incjisr,4dat ha.r anbeEa1.t e n riorsk f a n g s t pB '100 {:ilsen t o n n , o g t. !:i.I.l.e[jg til d e t t e skal. U C S R f i s k e 20 t u s e n i-.onut i 1988 :i. f $ l . g e a v t a l e i deli norsk, sov-.

j e t i - s k e f i.skerikommi-s j a n .

F i . 1 1 . . Utviklingen i gytebestanden a v norsk vårgytende sild i perioden 19.50 - 1 9 8 7 .

O p p f i s k e t kvantum f o r d e l t p å n a s j o n e r i å r e n e 1977-86 e r v i s t i T a b e l l 1 . 2 . 1 . Sitlen 1 9 8 6 iiar: iIi-sket vart: r e g i l l e r t i n n e n f o r er1 t o t a l k v o t e avt:alt metl EF- kommisjonen. I 1 9 8 6 t o k i k k e E F - l a n d e n e h e l e s i n k v o t e , og t o t a l f a n g s t e n b l e '545 000 {:onn mens avta1.k t o t i ~ 1 k v 0 t . e v a r 570 0 0 0 t o n n . F o r 1987 b l e t o t a l k v o t e n s a t t t i l 600 000 t o n n h v o r a v Norge f i k k 220 000 t o n n . Den n o r s k e k v o t ~ e n b l e n å d d , o g f i s k e i : bl-e s t o p p e t 2'1 november. Det n o r s k e f i s k e t v a r i 1987 mer k o n s e n t r e r t p å h Ø s t e n e n n i t i d l i g e r e å r . I å r e t s t r e fØrst:e k v a r t a l e r [ioregi.kk e t m o d e r a t f i s k e hoveilsake1.i.g ti.1 kom:;um. Det mest i n t e n s e f:'i..;ki.i-i : f o r e g i k k i november d a nest:eri h a l v p a r t e n a v kvot.en b1.e i . a i . t .

Bes t , i n d s g r i ~ n n l . a g o(] r e q u l e r in g e r

F i g . 1 . 2 . 1 og 1 . 2 . 2 v i s e x best.alidens u t v i k l i n g s i d e n 1947. E t t e r e n p e r i o d e med s v a k e 3c:jkLasser (?g l i t e n b e s t a n d i 1970-Arene, h a r A r s k l a s s e n e f r a 1 9 8 1 a v kommet opp på samme n i v å som g j e n n o m s n % t . t e t f Ø r 1970. Det er d i s s e s t e r k e årsk1a.s:~eni-l som h a r g i t t v e k s t i b e s t a n d e n og d e r v e d Økte f a n g s t c ? r i. tie s e n e r e å r .

ReyillerLngen a v f i s k e t bestemmes i s t o r g r a d a v h v a som må a n s e s å være e n g u n s t i.g s t g r re1:je t o r g y t e b e s t a n d e n . H i s t o r i - e n v i s e r a t g j e n n o m s n i t t 1 i.g å r s k l a s s e s t Ø r r e l s e m i n k e r ~ a s k t med minkende b e s t a n d n å r b e s t a n d e n e r m i n d r e e n n 0 , ' j mi.1l.i.oncr t o n n . D e t t e må. b e t r a k t e s som e t min.imrrmsni.vå f o r d kunne u t n y t t e b e s t a n d e n s p o t e n s i e l l e p r o d u k s j o n . Så l e n g e d e t e r t i l v e k s t i best:anden, kan b e s t a n d e n h o l d e s konstant: ved a t d e t f i s k e s ei: kvantum som s v a r e r til t i l v e k s t e n . E11 s l i k r e g u l e r i n g v i l g j Ø r e f i s k e t s t e r k t avhengi-g a v d e n r e k r u t t e r e n d e å r s k l a s s e . N A r d e n r e k r u t t ~ e r e n d e å r s k l a s s e e r f o r l i t e n t i l

a

g i n e t t o t i l v e k s t , v i l b e s t a n d e n minke s e l v u t e n f i s k e .

For 4 s t a b i l i s e r e f a n g s t k v o t e n e og f o r d r e d i i s e r e f a r e n f o r a t å r med s v a k r e k r u t t e r i n g s k a l b r i n g e b e s t a n d e n u n d e r n e v n t e minimumsnivå, e r det. Ø n s k e l i g å h a e n g y t e b e s t a n d i s t Ø r r e l s e s o r d e n 1 , 5 - 2 , 0 m i l l i o n e r t o n n , s l i k som i p e r i o d e n 1955--65 ( F i g 1 . 2 . 2 ) . Så l e n g e b e s t a n d e n h o l d e s p å e t s l i k t n i v å , kan k v o t e n e f a s t s e t t e s som e n f a s t a n d e l a v b e s t a n d e n i s l l e d e t f o r A s e t t e s l i k d e n å r l i g e n e t t o t i l v e k s t . G j e n n o m s n i t l i g l a n g t i d s u t b y t t e v i l t e o r e t i s k v æ r e d e t samme, 500 000- 600 000 t o n n p r .Ar.

G y t e b e s t a n d e n v e n t e s å kornmr opp ^j c a 1 , 5 m i l l i o n e r t o n n i 1988. T o t a l k v o t e n f o r 1188 avl:alt med EF c r 530 000 t o n n . Norge kan f i s k e 20.3 700 t o n n h v o r a v m a k s i m a l t 63 000 t o n n i EF-sonen.

S k a g e r r a k / K a t t e g a t - - - - - - - - - ^- - - . - - .- - -

T a b e l l 1 . 2 . ) . vise-1- f a n g s t e n e i d e t t e o m r å d e t i å s e n e 1977-86. I 1986 v a r f a n g s t e n e i S k a g e r r a k orntcent som A r e t fØr mens f a n g s t e n e i K a t t e g a t v a r ca 30% l a v e r e enn i å r e n e 1983-85. F o r 1987 v a r a v t a l t k v o t e mellom Norge, S v e r i g e og E F 1 3 8 000 t o n n s i l d p l u s s e n b l a n d i g s k v o t e på 8 0 000 t o n n b r i s l i n g / s i l d . Den n o r s k e k v o t e n v a r på 18 000 t o n n s i l d o g 6 0 0 0 t o n n h1antli.ng.

m m - i c o m r i N n l m

N d t-w Ln

O t - i O m K l = I - Q C h m l

cot- N o o d a c o m

o r - M W m r - c o w m

0 4 1 0 m 0 0 1 0 0 1

OLn r i a o c o rna3

t-co m m m w +t-

i W 0 0 0 1 t- 1 M N i

* - $ Q 4 4 Lnw

Ln Ln W N 4

Fig 1.2.1 Wordsj$:ji I d . Utvi kl-ingen i den total e gytebestanden fra 1947 _o-

( R a s ~ i - t p3 data fra T C E S ' arbeidsgruppe f o r sild sØr f o r 62 N (1987)).

Fig. 1 . 2 . 2 NordsjØsild. Årsklassesstyrke (antall fisk ca 1 år etter klek- king) .

Sildeforekomstene i området er dominert av O- og l-gruppe nordsjØsild og voksen sild som gyter i Beltene og sØrvestre BstersjØen. De siste hrene har omtrent halvparten av oppfisket kvantum vært ungsild. Dette går særlig ut over rekrutteringen til nordsjØbestanden. Det internasjonale råd for havforskning har i flere år anbefalt nedtrapping av ungsildfisket, men Norge, Sverige og EF har ikke blitt enige om en effektiv regulering av dette fisket. For 1988 er de avtalte kvoter 138 000 tonn sild og 80 000 tonn blanding brisling/sild som i

1987. Den norske kvoten er 18 400 tonn sild og 6 000 tonn blanding.

Tabell 1.2.2. Oppfisket kvantum sild fra Skagerrak fordelt på nasjoner og totalkvantum fra Skagerrak og Kattegtt (tonn), 1976-1985.(~jen~itt fra "Report of the Herring Assessment Working Group for the Area South of 62 N, 1987").

Land

". Danmark Færøyene

Forb.rep.Tyskland Norge, åpent hav Norsk f jordsild2 Sverige

Total Skagerrak Kattegat

Total Skagerrak +

Kattegat (IIIa) 115 296

87

610 73 7003

84

245j l71

3363

i46

8o03

197

996

232

587

242

485

216

607

1 2

Foreløpige tall, Lindesnes-Svenskegrensen, Korrigert for mangelfull rapportering

C;yt:f-?hestanden i det:t-.e området er anii39tt. ti.]. oml.ay 300 000 tann. Bestanden hadde e n :sv;ik vc?k.:;t i. årene 1984-86, mens det: :ser 111: til. å ha vsrt en Li.f:ert nedgang i 2 9 8 7 . Prcignosene for biesiianden e r noe usikre på grunil av usikre

itnnl~i3g 'ior (i(: ~ekrul:f:erent-dt.: år:ikl.assor. Total.kv(,ten for 1 9 8 7 var 49 700 {;onn, i-ivorav Nntrge fikk 4 500 tann. For 2 9 6 8 hax Norge :€ått 4 600 t:onn.

l'abc-!l i . . v.i ser makrell fangstene I NdrdsjBeri og Skagerrak f o.: per:i oclitn 'i977-.-?326. Fangsten i 1 9 8 6 d k t e kraff;i.g .i. forhold til nj.vi3.et de: si:,te lern drene. DFJI; b l e *.att. riest.en 90 000 tonn som er det frii>yeste fangct:n:ivåe-t siden

'70-&:ene.

Som nevrif senere i ressursovers.i.ktien var den egentlige fangsten .i. Moardsjpt-- o ~ r b d e t ;

E

1 9 8 6 I.angi: :;t@rrc- p . g .a. feilrappc~cterte fa..ngster for omrntlene e vc?:;t av De britiske @-er og Norskehavet.

Fc3 rlc~:jf~ra~jngd~fl: 1 Nords jpen og !;kager rak har j de senerc å r vera: fastsatt gjennom avtaler mellom Norge og EF-kommicjor~~n. For 1986 var d e n a v t d t e

ri0r:;kP kvoten 36 200 1;onn

Vc?i,t.ii.g makreli er fordelt i Nords j@-områdel: i relat-lvt store mengder,

s p e s i e l t i andre halvår. Derfor vil en stor andel av fangstene da være

vc:stliy makrell. TCEC makrell-arbeidsgrupgen besegnet at d e t i 1 9 8 6 totdlt ble fanget 32 000 tonn av Nords j@-bestanden.

Det forljgger ennå ikke internasjonal fangststatistikk for Nordsj@cn »g Skagerrak i 1987. IfØlge forlgpige ofj.:ji.elle tall ser det ut for at det norske fisket har vært pa rundt 65 000 tonn totalt. L tillegg er brorpartc!~ av fangstene som er oppgi-tt, fisket i Norskehavet og vest av 4 v.1. egentliq tatt i NordsjØen.

Fangstgrunnlaget og anbefalte reguleringer

Gytebestandens stØrrelse ble målt til knapt 50 000 tonn i 1986. Dette er den laveste gytebestanden observert i NordsjØen siden Havforskningsinstituttet startet undersØkelsene på gytefeltet i slutten av 60-Arene.

Bet trenges rekruttering fra flere gode årsklasser for at bestanden kan bygges opp igjen. Som nevnt i Ressursoversi.kten for 1987 (Fisken oy Kavet særnr. 1 , 1987) var det visse forhåpninger til årsklassene 1984 og 1985. Disse års- klassene har vert til stedt- gjennom hele fj.skesesongen i 1987, men om de vil rekruttere til gytebestanden i NordsjØen er enn8 usikkert. Det eneste som kan vise det med sikkerhet, er undersØkelser av eggproduksjonen. Dersom disse to årsklassene rekrutterer til gytebestanden i samme omfang som de nå er tilstede i Mortls jgcn, v i l eggproduk:; jonen dke kraf tig fra 1986-nivået. Undersdkelser av eqgprodiiksjonen krever stor toktinnsats og utfØres nå på internasjonal basis hvert annet år. Neste undersØkelse vil bli gjort sommeren 1988.

T a b e l l 1.3.1. M a k r e l l . F a n g s t ( t o n n ) NordsjØen cig S k a g e r r a k (ICES områdere TV, I I I a . Se s. 4 ) i å r e n e 1977-1986.

(Data f o r 1975-76 som o f f i s i e l t r a p p o r t e r t t i l ICES. C a t a f r a 1977 og v i d e r e ^{e r} r a p p o r t e r t av A r b e i d s g r u p p e n s mrdlemmer).

Land 1977 1978 l 0 7 9 1980 1981 IS82 1 9 8 3 1 9 8 4 1985 1 9 8 6 ~ '

--- --- ^-v

B e l g i a 4 9

Danmark 21 8 3 3

Pzrqyene 42 836

F r a n k r i k e 2 529

Den t y s k e dem. rep. 4 1

Forb . r e p . Tysk! and -

I s l a n d -

I r l a n d

Nederland 2 673

Norge 180 800

P o l e n 298

S v e r i g e 4 012

S t o r b r . ( E n g l . , Wales) ! 05 S t o r b r . ( S k o t t l a n d ) 1 590 S o v j e t u n i o n e n 2 765 I k k e f o r d e l t

T o t a l t 259 531 148 817 152 823 87 931 67 388 35 483 40 985 39 556 50 124 89 347

-

-

-

--- - - - - - --- -- -

Suinmeren 1'387 ble? det observert en god del utgytt. makrell av (le to nevnte årsklassene i NordsjØen, men det er vanskelig å si om de hadde gytt i Nord:ijy)ert el ler i det vest:l.ige området.

Bel internasjonale råd for havforsking har for 1988 anbefalt at det ikke må f i skes makrell i den s$rl-ige del av Nords jØen (ICE!; områdene IVb og IVc) . Fangstkvantumet i område TVa og i Skagerrak må holdes så lavt som mulig, og fisket må ikke åpnes f$r etter 31 juli.

T forliandlingene mellom EF-kommisjonen og Norge ble det avtalt en kvote (TAC) for NordsjØen og Skagerrak på 55 000 tonn. Av dettze disponerer Norge det samme m m i 1987 (36 200 t). Det forutsett:es da at f i s k ~ t s$r for 59n nord holdes innenfor 9 500 tonn, med 6 000 tonn av NordsjØ-makrell i fangstene.

Norskehavet

- - -. -. - -. - - ^-" -

Makrellfangstene i Norskehavet, området nord for 62 nord, for de siste ti O

årene er vist i Tabell 1.3.2. Norge fisket 85 400 tonn i 1986 en Økning på 40%

fra 1385. Ti-lsammen ble det tatt vel. 1

9

2 000 tonn. En del av fangstene er feilrapportert og tatt .i. området s$r foi: 62 nord.

1 henhold til avtalen med EF-kommisjonen og FærØyene kunne Norgeofiske 92 000 ilonn i Norskehavet i. 4987. Av dette var 25 000 tonn i området 59 - 62' nord.

S l i k fisket utviklet seg, ble nok hovedmengden av Norskehavs-kvantumet tatt i

Nords jØen.

Både fangststedene og gjenfagst av merket fisk har vist en endring i utbredelsen av vest]-ig makrell de senere årene. I november 1987 hadde blologer fra EF-landene og Norge et arbeidsgruppemØte i Bergen for å beskrive den sesongmessige geografiske fordelingen av vestlig makrell. Resultatene fra denne arbeidsgruppen kan oppsummeres som vist i Fig. 1.3.1A-C Figurene viser utbredelsen av vestlig makrell til forskjellige årstider i tre tidsperioder.

Gyteornrddet har ligget stabilt i samme området siden gyteundersØkelcene på den vesklige bestanden startet i 1977.

Bet har imidlertid vært relativt store endringer i lokaliseringen av beite- og overvintringsområdet. På 70-tallet overvintret bestanden sØrvest av England (Fig.I.3.1A). I begynnelsen av 80-årene fant overvintring dessuten også sted i omradet vest og nordvest av Irland (Fig. l . 3 . 1 B ) . I de siste årene har overvintringsområdet imidlertid flyttet seg helt nord til Shetlandsområdet.

(Fig. 3.1 . li:) . Rei.teomr%det som ligger nord for Skottland, Shetland og i nordlige del av NordsjØen, har også endret seg noe. I begynnelsen av 80-Arene hadde fisken en mer nordlig fordeling, og relativt store fangster ble tatt så langt nord som 65 nord. I senere %r har fisken holdt seg noe lengre sØr og O Øst.

Fig. 1.3.IA-C er bare tenkt å gi en kvalitativ fordeling av bestanden og skraveringen på figurene må ikke taes som endelige grenser for utbredelsen.

Det er også observert makrell utenfor de skraverte områdene. Figurene viser at vestlig fisk i andre halvår er fordelt relativt langt sØr i NordsjØen.

Tilbakevandringen fr@ beitpområdet til overvintringsområdet forgår tvers over NordsjØen nord for 59 - 60 nord.

Hvor lenge dette vandringsmØnsteret vil holde seg vites ikke. Dersom NordsjØ- bestanden igjen Øker til samme stØrrelsesorden som den vestlige bestanden, kan dette ha innvirkning pi3 vandringsmØnsteret til begge bestandene.

Tabell 1.3.2. Makrell. Fangst (tonn) Norskehavet (TCES område TIa. Se s. 4) i ?.rene 1977-1986.

Land 1977 1978 1Q79 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 ³⁾

- -- - -- - - - - -- -

2) 4' 13 781 4:

Danrrark 801 1 006 10 427 7 610

l) 3 28363

Fær@vene - ? P 3 6 270 - 180 138 -

Frankrike 2) -

2 6 8 ^- 16

-

Den tyske dem. rep2) 2) - - - _{5 1} - ⁵ - -

Forb.rep. vskland - ^{53 174 2} - - - - - -

2T- - - - - - ₁₆

Norge 1 400 3 867 6 887 h 618 12 941 34 540 18 453 82 OG5 61 Oh5 85 LO0

Polen - - - - _{2 31} - -

Storbr. (Engl., Wa1sf) l) + ^{1 255} - -

Storbr. (Skott and) - 296 968 - -

,

³ⁱ⁵⁾

Scvjetunionen 3

1

_{5 1 450 3 640 1 b41 65 4C02 9 1 9 5 5' 11 4PC} ⁶⁾

Totalt 1 400 4 206 7 072 6 340 18 662 37 608 48 95C 48 2 7 2 78 096 1C2 7 3 4

- -- - - - - --

"Drita

rnppcrterr av *.rheidsgmpprns medleniner 2) Data rapportert til ICXS

3) Forelopige ta? l

"Inkludert 1 497 tonn f r a i C E C omr5de Vb 1983

II 920 11 11 11 1-84

11 4 920 IT I! II 11

l' 1985

61-

62 -

51 - sa!

59 -

5 6 .

57 -

5s-

55

-

iu -

51.

52 - 51 - i 0 -

L5 -

U8 - l

Fig. 1 3 . 1A-C. VandringsmØnsteret til deri vestlige makrellbestanden i periodene:

A: slutten av 1 9 7 0 årene R : tidlig p& 1 9 8 0 tallet C: i 1 9 8 5 o g 1 9 8 6

Under fiskeriforhandlingene mellom Norge og EF-kommisjonen har Norge avtalt å

begrense fisket til 1 9 8 7 - ni-vdet, det vil :?i 9 0 000 t:onn. Andelen som kan fiskes i NordsjØen nord for 5 9 o nord er avtalt Øket fra 25% til 5 0 % . Dessuten kan EF ta 15 000 tonn i. norsk :jane i. Norskehavet. Der:jom n$dvenrlir~, kan al t taes i norsk sone nord for 5 9 nord. Dessuten kan Norge fiske 12 000 tonn i FærØyenes $konomiske sone.

Området vest for De britiske $yer Fisket

Tabell 1 . 3 . 3 viser fangstene i det vestlige området for de siste ti år.

Fangstene i 1 9 8 6 var ca 1 0 0 000 tonn mindre enn de to foregående dr.

Antagelig var fisket i realiteten enda lavere i 1 9 8 6 enn det- t a b e l l e i i viser. I fØlge ICES makrellarbeidsgrup

B

e regnes det med at ca 1 5 0 000 tonn makrell ble tatt i omradet Øst for 4 v.1. (NordsjØen) og ikke j det trasisjonelle vestlige området. Norge har oppgitt en fangst på 21 000 tonn i. det vestlige området i. 1986, men mye tyder på at brorparten ble tatt Øst for 4 a v.1. der hele den internasjonale flåten for en stor del fisket i tredje og fjerde kvartal.

Den internasjonale fangststatistikken for 1 9 8 7 er ikke klar ennå, men ICES -makrell arbeidsgruppen regner med at 550 000 tonn vest1i.g makrell t:otalt vil

bli fisket i 1 9 8 7 . Norge og EF-kommisjonen hadde avtalt en kvote på 22 000

tonn som den norske flåten fisket j. lØpet av kort t.i.tl.

Bestandsgrunnlaget og anbefalte reguleringer

Gytebestanden ble på bakgrunn av fangst, eggundersØkelsene i 1 9 8 6 og

rekruttering beregnet ti.1 vel ? , R millioner tonn i 1 9 8 7 .

Fig. 1 . 3 . 2 viser fangst- og bestandsutvikliny siden 1 9 7 2 . Fangstene har de siste tre Arene ligget mellom 5 3 0 000 og 5 5 5 000 tonn. Makrell a.rheidsgrilppen har antatt en fangst på 5 5 0 0 0 0 tonn i 1 9 8 7 og det vil resultere i en

fiskedØdelighet som er 10% hØyere enn i 1 9 8 6 .

Siden 1 9 7 2 har gytebestanden falt jevnt fra 3,5 millioner tonn til dagens nivA. Rekrutteringen de siste Arene har gitt to dårlige årsklasser, 1 9 8 3 og

1 9 8 6 og to gode årsklasser 1 9 8 4 og 1 9 8 5 (Fig 1 . 3 . 2 ) .

Beskatningen pA bestanden har vært for hØy. Det er derfor nddvendig å

redusere fiskedddeligheten i 1 9 8 8 . Totalfangsten bØr ut fra biologiske vurderinger ikke overstige 4 3 0 000 tonn. Dessuten bØw minstemålet på 3 0 cm som gjelder i NordsjØen også innfØres i det vestlige området.

Dersom fangstene berenses til dette, vil gytebestanden i 1989 være p& omtrent samme nivå som i 1 9 8 7 og 1 9 8 8 .

PA

sikt vil det så være mulig at gytebestanden bygger seg gradvis opp igjen. Beholdes derimot dagens Eangstxivå vil gytebestanden fortsette å avta.

ForelØpig sees den vestlige makrellen på som en eksklusiv EF-bestand, og totalkvoten fastsettes derfor ikke gjennom avtaler med Norge. Med den interne TAC som EF har satt for sitt fiske for 1 9 8 8 , ser det ut for at fangstnivået totalt vil komme opp i rundt 5 1 0 000 tonn som er omlag 2 0 % mer enn det anbefalte.

Tabell l . 3.3. M a k r e l l . F a n g s t ( t o n n ) v e s t f o r De b r i t i s k e @ e r < ICES omrEdene V T . TITT og V T I I a , b , s e s.4) i h r e n e 1977-1986.

-- - -- ^{v v - - . --} - - - - v - - -

? ', 1 ) 2 1 4 )

Land

--

-

^{7 1977 l???- 1979 2, 1980 - - v ?) 1981 2, l 9 8 2}

-

^{1983 1C84} -- i985 2' 1986 ---

B e l g i a Danmark

&r$yene F r a n k r i k e

Den t y s k e dem. r e p . F o r b . r e p . Tyskland I s 1 and

I r l a n d Nederlanc' Norge P o l e n S p a n i a S v e r i g e

S t o r b r . ( E n g l . , Wales?

S t o r b r . (N.Ir1 and) S t o r b r . ( S k o t t l a n d ) S o v j e t u n i o n e n I k k e f o r d e l t

T o t a l t (ICES medl.) 306 1 2 2 485 3iO 586 290 593 448 599 298 582 800 555 800 467 200 463 200 378 000

- - ^"- -

E u l g a r i a - - - -

Romania - ^- - - -

-

^{- - -- - -}

U t k a s t på f e l t e t - 50 700 60 600 71 600 L 2 300 24 900 11 300 12 10C f + 500

- - - -

T o t a l t 306 1 2 2 536 070 646 890 615 048 641 598 607 700 567 100 479 300 467 700 378 000

( T i l s v a r e n d e t a b e l l i t i d l i g e r e r e s s u r s o v e r s i k t e r i n k l u d e r e r område V T I I c , v e s e n t l i g s p a r s k f a n g s t ) l ) F o r e l O p i g e t a l l 3 ) F z r @ y e n e s f a n g s t e r r e v i d e r t f o r 1982 og 1983

"Fangst b e r e g n e r av ICES a r b e i d s g r u p p e " I n k l u d e r e r f a n g s t e r f e i l r a p p o r t e r t f r a område l i a .

Fig. 1 . 3 . 2 . Utvikling av fangst, fiskedbdelighet, gytebestand og rekrut- tering for den vestlige makrellbestand i Arene 1 9 7 2 - 1 9 8 6 .

I fØlge fiskeriavtalen mellom E kommisjonen og Norge kan EF, fiske inntil.

r-

6 2 000 tonn i NordsjØen nord for 5 9 n.br. av den kvoten EF fastsetter for det

vestlige omradet. Tilsvarende vil Norge kunne fiske 15 000 tonn i samme omrdde av en kvote p4 2 2 000 tonn som egentlig er gitt for området vesi: av 4 rT v.1. Hvorvidt EF's ministerrad vil g a inn for dette er

erma

usikkert. Endelig avgjØrelse vil ikke bli tatt fØr i mars 1 9 8 8 .

Lodda i. Rar'eni:shavet

-. . - . - -- - - - - . - -

I Tabell 1 . 4 . 1 er vist f i s k e t siden 1977 fordelt på land

Tabell 1.4.1. Arlig fangst av lodde fra Barentshavet: i årene 1977-87 (tusen tonn) .

-- ^P - - - - -

Norge

vinter 1415 772 553 555 812 568 732 365 342 7 2 O sommer 701 350 556 443 445 591 760 472 1 1 1 O O

totalt 2116 1122 1104 998 1257 1159 1492 837 453 7 2 O

And r e 2 Z 5 5 9 2 8 5

----p-

Sum 2940 1894 1783 1648 2006 1760 2304 1461 815 123 O

Fisket i 1987

Det ble, i tråd med anbefalingene fra Det internasjonale råd for havforforsk- ni-ng, ikke åpnet for loddefiske i Barentshavet verken i vår- eller hØstseson- gen.

Bestandsgrunnlaget ---

De akustiske malene for loddebestandens stØrrelse siden 1973 og gjennom- snittsvekter for aldersgruppene hvert år er gjett i Tabell 1.4.2. På grunnlag av de akustiske mengdemålingene i september-oktober og yngelundersØkelsene i august-september 1987 kan bestandsituasjonen oppcummeres slik:

Årsklassen 1983 (4-aringene) er knapi. nok representert i prØvene og er praktisk talt forsvunnet fra bestanden.

Årsklassen 1984 (3-åringene) utgjØr i antall ca 3% av tilsvarende årsklasse (1983) i 1986. Gjennomsnittsvekten er omtrent som i 1986 (14,O g mot 14,3 g i 19861, og biomascen av denne årsklassen utgj4r derfor også i underkant av 3%

av tilsvarende årsklasse i 1986.

Tabell 1.4.2. Akusti.ske målinger av loddebestandens st$~rrelse og alder,:;- sammensrtni.ng o m h$:;ten i. peri-oden 1973 - 87 (tnil.li.one~ tzonn) . J. parantes er gitt g-jennumsnittsvctkt 3 gram av fisken i hver aldersgri~ppe.

-- - -- -- -- -- -. T - - ^- - -

Alder !;um

A r 2 3 4 5 2 år og tldrc

Årsklassen 1985 (2-åringene) utgjqir i antall ca 44% av tilsvarende for 2- åringer i 1986. Gjennomsnittsvekten har Øket fra 11,7 til 12,2 gram, og biomassen utgj$r omtrent halvparten av tilsvarende for 2-åringene j. 1986.

Årsklassen 1986 (l-åringene) er i antall ca 4 ganger så stor som 1985- årsklassen var i 1986, og omtrent p 4 stqirrelse med 1984-årsklassen målt som l-Aringer i 1985. Gjennomsnittsvekten er i år halvert fra tilsvarende i 1986, og biomassen utgj$r d e ~ f o r omtrent det dobbelte av tilsvarende i 1986.

Ri.oma.sseil a v 3.otlde-tB)e:;i;anden t-ir d e n I.avest;e som n o e n s i n n e h a r vært: r n i 5 l . t . kntal3:;mcssiil kammer d e n rioe b e d r e ilt enn .i ai&li.ngene h Ø s t e n 9 9 8 6 p3 qrrlnn a v d e t h$yece antal.!. f -Aringeil:. Ili.:j:je i - & r i n g e n e e r s v æ r t små f o r d i . g y t i n g e n f o t - g i k k s e n t . j 7 9 8 6 , og dti h a r e n gist3i.g f o r d e l i n g som o g s å p å v i r k e r v e k s t e n .i n e g a t i.v retn.i.ng.

tiridel e t I d r v e t o k i i jtini ^- j u l i bl e d e t kun o b s e r v e r t l a r v e r i cm3 meilgder i Varangt?rf j o r d e n nrf vitft?re $:;tover F r a Yard$.

Ilnder cfc! i n.k:eratasjunaf e y n g e l ririderspilel riene i B a r e n t s h a v e t i a u g u s t 1987 b l e l o d d e y n y c l kiin funnet: på noen f;4 1 : r å l s t a s j o n e r s p r e d t i l t o v e r d e n s e n t r a l e og

@ s t l i g e d e l e n a v I-lavet og i e t 1 . i t e sammenhcingede område he3.t i sglrg)st. D e t t e l:ytler p A at også 1981-Arskl.assen b l i r s v z r t s v a k . Råde Ai-skl.a:j:jen 1986 o g 1987 b e f i . n n e r s e g i om]-åder u t e n v e s e n t l i g e mengder a v t o r s k . B e i t e p r e s s e t kan r l e r f o r a n k a s å !?li. rnindre f o r d i s s e årskl.a:;sene e n n f o r d e f o r e g å e n d e , og o v e r 3 evi.ngen kan b1.i b e d r e .

Anbe fa.l.te reg111.eri.ngt.r

- -. - -. .. . . - -- - . . -. - . - ^{.- .-} -- -. - -

FOT å s i k r e t ~ t : g l r s t . m u l i g l a n g t i d s u . k b y t t . ~ i a v k~estauicien h a r r e g i i l e r i r ~ g e n e :;i.dr<n 1 9 7 9 h a t t s o m mål d s i k r e al: e n t:i.lsf:rekkelj.g s t o r ilel. a v gyt:ebest;anden f i k k g y t e t i l å s i k r e e n b r u k b a r r e k r u t t e r i n g . B e s t a n d e n e r nå n e d e på e t n i v å tivor gy'cebe:stani-lron e r L.ati(jii untler e t ginske1.i.g ni.v;5 :jel.v u t e n noe f i s k e , og Det i n t e r n a s j o n a l e r å d f o r h a v f o r s k n i n g a n b e f a l t e d e r f o r a t det. i k k e s k a l f i s k e s l o d d e i Barent:shavet i 1988.

1,oddn i Norskettavet

... .. - - - - - - - - - .-

3 T a b e l l 1 . 4 . 3 e r d e t v i s t f i s k e t s i d e n 9977, f o r d e l t på l a n d .

Det b l e g i t t a n l e d n i n g f o r n o r s k e f a r t Ø y e r til å f i s k e e n d e l a v t o t a l k v o t e n f o r l o d d e i N o r s k e h a v e t i n n e n f o r i s l a n d s k 2 0 0 - m i l s s o n e . De 8 g ) r s t e norijke f a n g s t e n e b l e t a t t 6 j a n u a r u t e n f o r g s t - I s l a n d i o m r å d e t 65-66 N og 10-12 W . U t o v e r i j a n u a r f o r t s a t t e f i s k e t i d e t t : e o m r a d e t , og d e t f o r f l y t t e t s e g e t t e r h v e r t r - o g v e s t o v e r , i n n mot k y s t e n . Der v a r o g s å n o r s k f i s k e i d e t:o f g r s t e u k e n e a v f e b r u a r u t e n f o r s Ø r @ c t - k y s t e n a v I s l a n d . T o t a l n o r s k f a n g s t v i n t e r e n 1987 v a r c a 5 9 300 t o n n .

Det n o r s k e l o d d e f i s k e t ved J a n Mayen b l e å p n e t 1 4 j u l i mei e n k v o t e på 83 109 t o n n . F i s k e t s t a r t e t samme d a g i e t område r u n d t 70 N og Ø s t o v e r t i l J a n Mayen. F i s k e t f o r t s a t t e i n n t i l s i s t e h a l v d e l a v j u l i . Lodda s t o d i h e l e p e r i o d e n s p r e d t og v a n s k e l i g t i l g j e n g e l i g , nær o v e r f l a t e n . T o t a l n o r s k f a n g s t h @ s t e n 1987 v a r c a 82 000 t o n n .

Tabell 1 . 4 . 3 . Wrlig fangst av lodde fra Island-.Jan Mayen i årene 1978-87 (tusen tonn).

Land 1978 1979 1 9 8 0 1981 1982 1 9 8 3 1 9 8 4 1985 1986 1987

-- - - - - -- ^-.

Island

vinter 468 5 2 2 3 9 2 1 5 6 1 3 0 4 4 0 3 4 9 342 5 0 1 sommer 4 9 8 442 3 6 7 4 8 5 1 3 3 425 6 4 5 3 8 0 307 totalt 966 964 759 641 1 3 1 3 3 994 722 8 0 8 Norge

vinter 5 0 6 0

sommer 154 126 1 2 0 9 l O 104 189 1 5 0 8 2 totalt 154 1 2 6 1 2 0 9 1 0 104 189 2 0 0 1 4 2

FarØyene 3 8 20 2 4 16 O 6 6 7

8 1 7 0

Andre _{14 2 1} O 8

Sum 1158 1 1 1 0 917 7 6 9 1 3 1 3 3 9 8 0 1264 992 1016

Tallene for 1987 er forelØpige.

Reguleringer

For perioden desember ₁₉₈₇ - mars _{1 9 8 8} har det _på grunnlag av islandske undersØkelser i november 1987 blitt anbefalt og fastsatt en kvot:e p& 5 0 0 tusen tonn.

En kvoteanbefaling for hØsten 1 9 8 8 vil bli gitt våren 1 9 8 8 når resultatene fra islandske forskningstokt i februar - mars foreligger.

1 . 5 . Kolmule Fisket

- - -

I 1 9 8 6 ble det totalt landet 8 2 6 9 7 5 tonn ko1mul.e av ialt 1 3 nasjoner. Det er over 1 3 0 0 0 0 tonn mer enn i 1 9 8 5 . Fangstenes fordeling på nasjon og fangst- felt i 1 9 8 6 er vist i Tabell 1 . 5 . 1 og totalfanystene siden 1 9 7 7 i Tabell 1 . 5 . 2 I det norske fisket deltok det 37 båter i 1 9 8 6 . PA gytefeltene vest av De britiske Øyer og ved FærØyene tok disse i vårsesongen 281 0 0 0 t.onn, en Økning

pa 6 0 000 tonn fra 1 9 8 5 . I november måned ble det av noen få båter på

FærØy-feltet tatt vel 2 0 0 0 tonn kolmule.

Under industr.itrålfisket i NortlsjØen landet Norge 26 941 tonn i 1986 som er under halvparten av fangsten i 1 9 8 5 . Dette fisket behandles forØvring sær- skilt i Ressursoversikten under Kapittel 2 . 7 .

I 1 9 8 7 begynte fangstingen pA FærØyfeltet allerede i januar, men bare små

fangster ble tatt. I februar foregikk det litt fangsting ved Hebridene, men fisket kom fØrst skikkelig igang ca _{1 0} mars og da på feltene i vestkant av Po- rcupine-banken utfor Irland. I april var kolmule ,igjen

A

finne på FzrØy- feltet, og den norske flåten opererte da både her, ved Hebridene og ved Porcu- pine-banken. Hovedfisket ble avsluttet omkring 1 0 mai, men noen fA bdter fort- satte til begynnelsen av juni da kolmula trakk nordover langs vestsiden av FærØyene

.

Tabell 1 . 5 . 1 . TotalEan(j:;i: av kolmule i tonn 1986, fortlel-t på nasjon og omrade.

- - W-

- --

-

^->

Ved FærØyene NordsjØen Norske- Syd1 i.g Total

1 9 8 6 og vest av ( b i f a i i g s t ) havet omr bdu

De b r i t . @yer (Bi-scaya)

- - - - v- - - - -

- ---

Daiimark 1 1 364 5 7 3 1 5 6 8 6 7 9

Den tyske d ~ m . r e p . 1 7 5 3 3 5 4 1 997 6 2 9 1

Forb. rep . T y s k l a n d 1 0 6 1 0 6

F;er Q,yerie 8 0 564 5 6 7 6 86 2 4 7

Gr$nland 1 0 l 0

11-land 1 6 4 4 0 16 4 4 0

Nederland 5 2 8 3 1 1 1 4 3 6 0 5 1 0 0 0 2 Norge 1 8 3 1 6 2 76 9 4 1 3 1 0 1 0 3

Port:ugal 8 l 1 6 R 1 1 6

UK (Sk»ttland) 3 472 3 4 7 7

Sov j e t i i n inneri 0 5 6 9 1 1 5 6 404 '31 9 2 2 2 8 4 0 1 7

Span i ^J. 7 4 9 6 5 2 4 9 6 5

5vi:r i y ? 8 5 3 2 R 5 3 2

------p- ^---m--

K i l d e : R a p p o r t f r a I('IE!; ' ~ l r b e i . d s g r i l p p ~ ~ r n i 1 9 8 7 .

Også i 1987 ble vårsesongen preget av endel dårlige værforhold, og kolmula sto ti.1 t i d e r ~g:jA mer spredt enn vanlig på denne Arstiden.

Den norske kvoten i 1987 var p$ 2 5 0 000 tonn i E F ' s Økonomiske sone og 65 O00 tonn i FsrØy-sonen. I alt tok Norge 'i89 000 tonn i det direkte fisket våren 1987, omlag 9 2 000 t.onn mindre enn våren 1986. Bare 5 0 0 0 tonn ble tatt i FsrØy-sonen, resten, 184 000 tonn i EF-sonen.

Bortsett fra ett fartØy som i desember fangstet Øst for Færgiyene, var det hqisten 1987 ikke norsk direkte fiske etter kolmule.

Bestandsgrunnlag

Våren 1987 gjennomfflrte Norge akustiske mengdemålinger på kolmulas gytebestand vest av De britiske Øyer. OmrAdet langs eggakanten og utfor denne ble dekket fra sydvest av Irland til nord av FærØyene.

I annen halvdel av mars ble de beste forekomstene funnet i vestkant av Porcupine-banken mens det 1enger.nordover langs eggakanten frem til midten av april ennd ikke var kommet forekomster av fangstmessig betydning (Fig.l.5.1).

I havområdet nord av Porcupine-banken ble det dessuten registrert forholdsvis gode forkokmster som var på trekk inn mot kanten.

Gytebestanden for 1987 ble malt til 4,5 mill.tonn, hvorav en liten del lengst syd ble antatt å tilh$re den "sydlige" bestanden. Resultatene er litt i underkant av sovjetiske resultater fra tilsvarende periode.

T a b e l l 1 . 5 . 2 . Fangst a v k o l m u l e 1977 - I S 8 6 ( t o n n : .

--

^---U--

2 973 '1 978 1 9 7 9 1980 5 98 4

Danmark

Den t y s k e dem. rep.

Forb. rep. Tyskland F r a n k r i.&e

I"~r$yeneo Irland

r s l n n d Nederl and N ~ s r ~ e Polen

P o r t u g a l S o v j e t u n i o n e n S p a n i a

S v e r i g e

UK ( E n g l a n d & Wales]

UK f S k o t t 1 a n d )

T o t a l t 268 736 608 7 1 0 1128 598 1122 5 6 4 909 551

Danmark

Den t y s k e d e m . r e p . F o r b . r e p . T y s k l a n d F r a n k r i k e

F a r $ y e n e G r g n l a n d

I r l a n d I s l a n d Neder l a n d Norge P o l e n P o r t t i g a l S o v j e t u n i o n e n ::pari ia

S v e r i g e

UK ( E n g l a n d & W a l e s ) UK ( S k o t t l a n d )

T o t a l 576 419 570 072 641 776 696 1 9 1 826 975

*

R e t t e t f r a 1 9 8 7 .

K i l d e : R a p p o r t f r a ICES' a r b e i d s g r u p p e m q j t e i 1987

I d e s i s t e å r e n e n e h a r d e t v æ r t d e t o r i k e å r s k l a s s e n e 1982 o g 1983 som h a s g i t t h o v e d g r u n n l a g e t f o r f i s k e t . 1 1987 b l e i m i d l e r t i d 1 9 8 2 - å r s k l . a s s e n f u n n e t å v æ r e r e d u s e r t mer e n n v e n t e t , mens 2 9 8 3 - å r s k l a s s e n a l e n e u t g j o r d e h a l v p a r t e n av g y t e b e s t a n d e n .

Sommeren 1987 b l e i k k e de v a n l i g e i n t e r n a s j o n a l e E e l l e s u n d e r s @ k e l s e n e på k o l m u l e i N o r s k e h a v e t g j e n n o m f 4 r t . En d e l n a s j o n e r g j e n n o m f $ r t e Li.keveL egne

F i g . 1 . 5 . 4 . Utbredelse og tetthet av kolmule registrert i mars / april 1987.

Integrert ekkomengde.

u~iderspikelser

,

og fra norsk side ble havområdt4 f rei No) ds j4ci1 t i l TI-omc4 T l a k t t i~ndel-:j$kt. i juni og juli. Rare en l i teri del av be:jt<intlen b l e (lekkei-, mPti c~c~:;d lier ble 1982 arsklassen funnet i mindre grad enn fosvtnttt

Av (len voksne f j sken var 1183-årsklassen be:;t, representert-, mens 1986-årskl ^d:;

scn i1.t g jorde en betydelig andel i området Tampen-Shetland. Av årct :, ynqcl b1 e det ~ k k e gjort t-ilstrekkelige ob:jerva:jjorier til S kunne si noe o m 5rsklnss~n:j styrke.

Det internasjonale råd for havfor:;kriing har dribeJalt en totalfangst av kolmiiic i 1988 begrenset oppad ti l 837 000 i-onn.

Nords jØen

- .- - - - - .

Tabell l .6. l viser fangst i Nordsjylen for pel-:i.oclc?n 1977--1986 fordel t på ].and.

I;;imlet: fangst i. 1986 var bare 1 6 000 tonn. Dei:te er en vi.dere r~edgang fra d e foregående år, og fangsten av brisling er n 3 helt ubetydelig sammenlignet med

1970-Arene da den gjennomsnitt:el.ige årsfangsten var over 300 000 tonn.

Som i t.idligere år ble det alt vesentlige av brislinyfangsten .i 1986 tatt: i (lei: danske indiistriti~ket

4

den, 4stlige d e l av Noril:;j$en:i gl. l. sent:r;lområiJe

( I C E S område IVb, Øst for 3 4.1.). Endel ble også fisket av England i Thames- omrXdet . Omtrent 80% av t:otalfang:jt:en ble tatt: i. fdi.:jl:c og :;i:;i:e kvartal .

Norske fiskere tok ikke brislingfanyster i NordsjØen, verken i 1986 eller 1987 For 1187 foreligger det forelØpig ikke internas jonal e fang:itoppga.ver .

Fiskeri-avtalen mellom Norge og EF-kommisjonen ga adgang til en norsk fangst på 10 000 txnn i 1986 og 5 000 tonn i 1987, men kvotene har ikke v%rt utnyttet på grunn av de dårlige brislingforekomstene.

Det meste av Nordsjq5en og Skagerrak-Kattegat ble dekket av et norsk, akusti:ik survey i november 1966. Fra skotsk side ble kystområdene langs Storbritannias Østkyst undersØkt i januar-februar 1987, og de i-nternasjonale ungfiskundersg5- kelsene dekket NordsjØen i februar 1987. Disse undersgkelsene bekrefter at brislingbestanden er på et meget lavt nivå, men 1986-årsklassen var sterkere enn de foregående årsklassene.

Alle observasjoner fra fisket og forskningstokt viser at brislinybestanden i Nords jØen nå er meget l i-ten, og den består nesten utelukkende av 1986-årsklns- sen. Bestanden har en begrenset utbredelse, konsentrert til den sØrØstlige delen av NordsjØen og til enkelte lokale kystområder på flstsitlen av Storbritannia.

FiskedØdeligheten er langt lavere enn i perioden 1976-1983. Dette har sammen- heng med at fiskeinnsatsen er overfØrt til sild og med innfaringen av fiske- forbud i bestemte områder vest for Jylland og Øst for England.

Det er mulig at 1986-årsklassen har gitt noe bedre fangstmuligheter i NordsjØen i 1987, men dette vil fØrst kunne bekreftes når ful.lstendige fangstopplysninger foreligger.

Tabell

1.6.1

Brisling. Fangst i Nordsjoen (ICES område IV, se s.4) i 1 000 tonn for perioden

1977-1986.

Data fra ICES arbeidsgruppe.

Land

1977 1978 1979 1980 1981 i982 1983 1984 1985 1986'

Belgia +

Danmark

179 $9

Færoyane 2.2

Frankrike +

Den tyske dem.rep.

114

Forb.rep. Tyskland

5,3

Nederland +

Norge 22,2

Polen +

Sverige

1,5

Storbr. (Engl.,Wales)

52,1

Storbr. (Skottland)

37.8

Sovjetunionen

1,6

Total t

304,O 378,3 379 * G 323,4 209

^l 1

15?,7 88,2 77,2 50,2 16,4

Forel~pige tall