arbeider serimf - som er ekte idealister og som

Den

himmelropende mangel p4 forstdelse for at naturen spl i utgangspunktet er bnrtal, er ogsd en

fare for dem som ska/ basere sin eksistens pd hasting av naturen.

Det som jeg tror de m i J m r g a n i s a s ~ som

arbeider serimf - ^{som er} ekte idealister og som

1-r tyngde i

å

dokumentere sine påstander og

C

krav - ^{h r være seg} meget bevisst, er at de a l M

- ^{risikerer å fii med seg} ablindpassasjemr*. 43lind- passasjerer* som msker ti asurfe* pd den sympa- tibølgen som miFmem har - og som sterk mediafe kusering pd miJmemsaker bidm til d hdde igatg.

Hytte-eiere som ikke tiller å se et oppdreftsan- legg, som mener at lyden fra et automatisk Mngs- anlegg ved innfiyvingstmseen til Hesland flyplass

er

sby-forurensende, som mener at natuhnvalt- ning skal skje på premissene til de som

har

Ad til

å

laksevald i Orkla - alle disse f m e r 4 fremme sine snevre egeninteresser under etiketten

=rniJmem*.

Det som fra kyst-næringens side kan gi grunn til en viss bekymring, er at disse gruppene gjeme

er

meget ressurssterke - bade pd de politiske og økonomiske plan.

Jeg sier ikke at miljøbevegelsen lar seg bruke av wfalske profeterm, men at noen slike selv ønsker å prøve p4 det er jeg noksi5 sikker pd.

Og

ndr jeg er så _sikker

på

det, sd er det fordi

jeg

selv - men da ut fra mer edle motiver etter min oppfatning - kunne tenkt meg A gj0re det sam- me. Jeg tenker da selvsagt på konflikten oridfisk

og

mer eller mindre uhemmet seismikk-skyting.

(.Hvilke krav setter miJsibevegelssen til fiskerifw- valininga?

Jeg går ut fra at hovedkravet til oss er at

vi

skal fwalte ressursene i havet pd en måte som kan gi oss et optimalt langtiasudbytte av de fmkjell@e bestandene. Og

jeg

går ut fra at de krever av oss at

vi

skal forhindre ressumløsing og uhemmet ut- tak

ut

fra ønske om kortsiktig profitt.

Jeg synes det er rimelige krav. Og det er krav som vi etter fattig evne forsøker ii imøtekomme.

Kravene som humane avlivingsmetoder av

sjø-

pattedyr, motvirking av forurensning fra oppdrett, mest mulig ressursvennlige fangstmetoder, har

jeg

heller ingen problemer med.

Og

også her prøver vi d gj0re noe.

Erfaringene med norske miljøvemere er gode. Det presset som &es er stort sett positivt.

Og

ndr utgangspunktet er at vi alle har som oppgave d se til at miljøet og ressursene tas vare p8 til kommen- de generasjoner, burde vi antakelig samarbeide mer-enn vi ijor nii.

-

76. ARGANG

Nr. 3. April 1992 Utgis m8nedlig ISSN 0015-3133

Ansv. redakter:

SigQnm Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Per-Marius Lamen Dag Paulsen Kari 0stemM Toft

Esther-Margrethe Olsen Linda Blom Vik

F l d r s t s G a n g s ~ ~ : Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 DO

Trykt i offset

John Grieg Produksjon AIS

Abonnement kan tsgnes ved aile post- siedervedi~ngavabonnementc- belepet pA postgirokonto 5 05 28 57. pA konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fickeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 200.- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland. Island og Sveri- ge. Øvrige utland kr. 330.- pr. &r. Ut- land med fly kr. 400,-.

Fiskerifagstudenter kr. 1 W,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 4.700.- 114 kr. 1.500,- 112 kr. 2.400

Eller kr. 7,80 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000,- p. farge

VED ETFERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5-31 33

INNHOLD - CONTENTS

in te mas^ Contcience on Nubitlon V e r d a s c m s w i ~ s c

The first Intemalional C o n f e m on Nutnoon for ministers to be heM in

R- d ber 1992

25

mm,

^{k b og}

The norwegian fishing vessd market

J-meldinger Lam and regularims

Statistikk Staiistics

Forsk%foto: Sigbjiwn Lomelde

~~

^{.vdutEa 10.} april 1992

MEDIA

^{Nr. 3}

-

¹⁹⁹²

*

4 (Fiskaren>>

skal være ei vaktbikkje!

37

Ar

gammel har Nils Torsvik lang farts- tid i norsk fiskennaering. F&erikandida-

ten

fra FiskerihagddeWniversitetet i T m har bakgrunn

som

aktiv fisker, fiskerirettleder, saksbehandler ved Fiske- ridirektoratets BBtkwitor,

samt

seksjon- leder ved Kontoret for rettledning og in- fornasjon samme sted. De siste tre brene har han arbeidet som inforrnasjonskonsu- lent ved HaviorskningsinstiMtet. Torsvik har og& t i d l i r e vært tilknyttet F i

som redaksjonssekretær, L r han d i mairjuni inntar redaktar- krakken.

Fwkaren er veM'g naeringsorientert. Det vil vi fottsette med.

Men

det er absulutt rom for et utvidet nedagdelt. M M mitt

er & lage en kystnæringsavis som inne

holder stoff med et slektsfornold til fiske riene. Jeg tenker p4 verftsindusbi, elek- tronikk, og smhnæringer

-

^{i Od}

legg til det tradisjonelle M e W d M Men ogs8 i frembida vil fiskerimfinga

som

skian og havbruk, væm v8irt vikligste aldivum, fremholdei den p81roppende

re-

dekteren.

Dagsaktueil

Torsvik mener at avisa er for l i inne i de dagsaktuelle problemstillingene i ringa. Det gjelder reguleringdehtien, debatlen om !Buklunneidinga og omei- t e i i i kvoter

osv. -

Dessuten er det p4 hegtidvitarforossE0SEF-&en@

e n s k i W i m B b e . D e t e r d e m e s a n d e r w e g r a k o m m e r t i l & g n p e ~ i r w i i næringa bBde n& det gjekk faglag og salgdag. F.eks. kansituasjonenkrsalgs- iageneMiracla<alterldretdersomdisse baseres pA frivillige, i

stedet

for ivunget medlemsskap, i disse saken skai Fwka

renvæmeivakibildge.Viskalf&framdet somerpBgangifomandlingeneogm pe ior naeringas rettigheter, sier TorsvSk.

E m l e r

Han medgir at han

er

en tviler i spwsm8- let om Norges tiiknytning til EF.

-

^Det

^er

klart betenkelig at det mgdudat som biirutbmetkangfipeinnieierlomddene

MEDIA

^{Nr. 3}

-

¹⁹⁹²

aRdPnn*UbiikcC.pitndbS#wYib kelwdr.

i i k k e f i h o g i havkuksnaeringa. Atord- ninger,

som

i dag sikrer kystbefolkningen mttentilAhasteavhavet,kanMivesent- lig endret Her i i iden stpnste utfordrin- gen. slik jeg

ser

det. PA den andre siden er det en -ing ai nremiere 60 prosent av -en v& g& til EF.

Dersomvist&rutenfordeliemark6det, vil felgende bli ahrorlim.

-

EFaengerjo Men ^v&...

-

^{Det er rildig.}

^Sammen

^{med Island}

utgja vi en

sværi

viktig forsynuigskilde.

FastnArvif8iretfomandlingsresuliatpA bordetharvinoeBf6mddeasstil,iden viMigstesakensomst&p&dagsordeni norsk fiskedmring.

-

Fiskaren har qtpvhWt et meget gdtrykwsin deimriigavhmtnuk

...

-Deterfortjent.Fadetsisteoppriven- de og aqjmnde rrtutei i Fiskeoppdretter-

nes

Forening i Trondheim nylig, kunne avisa skisere regultatet

-

p&

fom8nd.

Slik skai det være. Vi skal ta næringa p4

w h . w

vi flinkere 91 p& andre

omi$der.

- a f d ( J ~ - l e ~ e m e ~ a t d e m - - s v , F -

lageP~saifgslagenei*--*e

V i S ~ d e n ~ ~ ?

-

Dette

er

allerede et tilbakelagt stadi- um. Jeg har f& klare fullmekter fra siyret til

A

k j m

en

uavhengig linje. Vi skal ikke værememenigheWad.Detharviikke

r& til skal vi overkw. T i d i i i betatle

orgarrwasjonesie en vesentlig del av abonnent-massen. Dette er h i i e og

F ier

n&

medlem i N.A.L. (Norske

Avisers Landsfotiwnd), noe som umulig- g* slike koblinger.

Fiskeri bladet fremdeles konkurrent

Nils Torsvik mener det er fultt mulig A &e opplaget vesentlig ved

A satse

p4 stofi somkystkulturogdefanevnteom~

ne som verftcindustri, servicenseringer, elektroni&kogkysffartHanvilikkeg&

medpBatm8ileterAtakneldrsnpAFiske- ribladet.

- ~ e i ! ~ i ~ ~ n e n ~ e r - ~ r a f i ~ k og faglig. Foitsati skal vi behandie hver-

andre med respekt. FiskerSbladet

er

beclre

p& tiskeiistoff. Fiskaren er

best p& havkuk. W

er

A Mi best p&

begge

-.

A

*apenhet1 regu1erinwf-a-l

har meninger om da- gens Meihvaiining, noe som heit sik- kerkommerCIApregeavisasspalteret-

m a i h , - - m .

-m-kangPnesegmerfor imsyn, spesielt i regulen-.

Kortene holdes for tett til kroppen k w be- slubiingene tas. Debatten om

sammen-

setningen av ReguMngsWet har vaert

en

debatt om ulike gni- rett til B ave innfiytelsep&fordeffngenavfiskeressur- sene. Alt& en demdcrabsenngsaeboitt

. .

PA samme vis aisker media innsyn i

sel-

ve reguleringsfomandlingene. Det er vik- tig

at

fonrahingen Mir flinkere til in- fonnere. Ikke minst for B skape legitimitet for reguleringspoli. Kritikken mot fis- kerifonraltningen bygger pB at de regule- ringene gjelder, mener at deres syn ikke vimer fram i reguktingsdebatten.

En

ond sirkel som ferer til mindre respekt for re- guleringene og tnisler om B bryte dem.

Flskerifonralbiiqm kan nwte dette med stwregpenhetog-s2wrem~righet foi ky&efoWiiigen til A si sin mening, mener

0kt fmthise for kvoteanbefalingene Han

mener at HavforslaungsinsbMt

. . . ^et

^for

en

stor del har f&t bukt med den mang-

lende fomtbkm for hvorfor

-

befalingene Mir som de blir.

-

Man legger vektpAsitarre&mnhetogdetstiWW under stolen ai det knyiter seg usikkerhet til anbefalingene. Det er viktig A være tid- lig ute med informasjon

-

ⁱ forkant av den M g e debatten. Det satses at kv0- teutspill kommer som et gjennomtenkt forslag -og ikke som utspill i media fra enketiforskere.

Per-Marius

Larsen

Kampaniesstette

Fiskeridepartemetetharisamsvarmed m r i g s u t v a l g e t s innstiliing vedtaat B sWte Notges EksporbBds makrellkam- panje i Japan med inntil kr. 750.000 i 1992 S W t h skal maksimalt u$jae 50 proJent av kampanjekosniedene.

Markedsframsw i Spania

F-emmtet gir inntil kr. 400.000 is&ttetilNomayFishA/Ssinemarkeds- framstet i Spania. SMtm er i

samsvar

med Markedsfmingsutvaigets innstifling.

mmmmG

^{Nr. 3}

^-

¹⁹⁹²

m

((Orange roughy,,

(Hoplostethus atlanticus) i Atlanterhavet

av

Kjell H. Nedreaas

*Orange why. alla*

a s

Cdlett 1889) hsyrer til familien Tm- c M h h y k h (g-: av hardfw, =rwgh*, natur). Denne familien Mir kalla aslimehe- a d s ~ pA engelsk dier dimhovud p4 norsk, dette fordi desse fiskane har store groper med slim under skinnet pA hovudet (Fig.

l]; Famiiien blir

,som

regel d& i ,to dek- tet G@ymbqx og Hoplastedhus. F m . TradiicMhyidaeertaksonomiskplassert nært farrylien Beryadee.

Oenerelt lever artane i fam. Trachii thyidae

naert

botn, wer kontiwniakkd- ningane og p& dei $upaste delane av sokkelen. Mange av artane er utbreidde ialledeitrestoreverdshava,medkon- s

e

- i spesieile om*. Dei Mir fanga b8de med bointdl og i i y t d ,

ogsB

med l i , og Mir nytta til konsum, iiske- mjd og dje. Artar innan denne familien vart av DA0 pA byijinga av 198Gtalet sett p4

som

ein potensiell ressurs av &e nomisk interesse. Fien inneheld og&

store mengder voksders oljer som kan vere av kommersiell interesse.

FQ. i. 111ui5rarjon av dt gene re^ eksemplar

#m hmym UI tun. tnchkhhykh.

W-Eangabetydelege-til

160-1 700 meter. Her, og dei Reste and- re stadene, har fisket fereg8tt

over

store delaiavBiet.P&vestsidaavNewZea- land, derimot, har fisket vore besl i gyte- sesongen.

V i u n d e r s e l q i i desse omr&laharVistfiskfr&lOanti145cm standard lengd (totallengd mMus half#i- ne). Hann- og hofisk vWer

same

lengde- fordeling (Fg. 2). Dei kommersielle

iangs- Utbreiing og biologi

^w

I""rnrnl

- d a n . 1-

Fargen pA *orange roughyæ er mursteins- ^{l0 O m} raud med b l b a r i munn- og gjellehole. 0 u m I - d

F*

er

f m t og fremst kjeni fd gode o

fangstomW ved Australia og

New- w

Zeaiand. I er arten iflg. litte- raturenaMmpisk med d.utbreiii.i det 10

austlege AtiantemaV fr$ island til Marokko ogfr&WahrisBaytilDufban.Idetvest- iege -erhav er arten bene repportert

80

fr& Guli of M-. Andre aitar som

til den

same

slekia er og& utkeidd i At-

lantemavet og& _{i tropiske sbuk, men} desse

artane

Mir maksimalt d storesom*orangeroughy~somkenbli 70 an. Ein annan art i

same

slekta som kan nemnasi er H.

nx&mmms

Mir maks. 30 an og som ofiasi opptrer

noko gninnare. dmvini, som h8yrer til den andre slekta, kan Mi _o opptil 60

cm,

har ein skiten rosa farge,

*g!uupl E

og blir rapporteit fr& same omrade

som

# r e a - l a

=orange roughy~.

Ved New-Zealand lever =orange rwg- hy-

parten melkm av fisket 700 har og til 1700 no meter. melmellom Meste-

:L

^{O 0 5 1 0 1 5 B}

^a

^{1 5 ~ ~ * ~ ~}

850 og 1000 i gytesesongen

UunV

juli). P& austsida av New Zealand har det

m.

² ~sngcktorkling

e)

^{W 'oringa}

r w g h y ' h l N . w ~ . o a h l h n l v i t -

Nr. 3

-

¹⁹⁹²

n r i . s . V ~ ~ ~ t i ~

-='@-w.

'

tane HMeheld stort seti fisk melkm 30 40 an.

Oioliiiar blir nyita for aldersbestem- ming. Sjehr om otolittane har M i talka noko ulikt SA viser resultata ein sein vekst

hOg deme fisken (K=0,06). Fg. 3 viser alder-hgd relasjon p u b i i i i 1980.

Fislcen Mir kjmnsmoden ved ei stan- B dardlengdpBkring30anog#)&.Gy- ihga faeg8ir grleg ei kort tid midt p4 vin- tsren (junyuli ved

New

Zealand, truleg febmdmars i det nofdlege Ahmrhav) d& det kan dannast &€te

100 meter eller meir over botn. Egg- mengda Vanerer mellom 28.000 og 90.000, med ei giannomsnimeg mengde

pe

^22.000 egg per kilo Detts

~ = o r a n g e r o u g h y . M a n t d e i k o m - mersielle artane som har lavasi egg- 5 mengde.

Forskarer p4

New

Zealand meiner ai m r l e g dedlegheit

(M)

er under 0,1, og ai riidig beslminingstmegi bnr vere F,, (Tab. 1).

Genetisit6 -u (elektrofore- se) har samanlikna =orange roughy* frA MZBLndogMmavet4ihnne

ut at likskapen er SA stor at det d vere same art.

I Atlanterhavet er det berre om&iet vest av dei britiske nyane som har Mitt undersakt (Fg. 4 og 5). Her har Skottland og _Tyskiand aprt vitshpiege undenwkjin- ,gar pB 1970- og 198Malet. Under ein av dei skotske undmakjingane vart det nyt- ta b o m frA 400 meter til 2900 meter, samt pelagisk tdi ned til 2500 meter.

Tyskarane derimot nytta berre botntr;8i1,

men har widersekt omdckt i penoder

@mm heile gret. Desse tdda kartla ogs8 andre

artar.

V& viten i dag

om

-orange roughy*

M

AthnWmvet er

sB-

leis avgrensa til dette

e

opplys-

~ g a i m a i - @ f i m i a n d ~ ~ nemnieomr&brerberrebasert~tiifel-

d e

w

^-dn-

F i g . 4 . ~ ~ k > g u i 1 9 7 3 o g l S 7 4 . T ~ r N n * < b . M r k : D i . r ,

, -i

-

m m

m roughy'.

1. Ulbyt. W fm av -kg-

*

^Iikw

--

Natural per B i p e r

M i t Y

Fot remlit (kg) recmit (kg)

0.025 0.035 0.85 24.10

0.050 0.070 0.71 10.12

0.075 0.110 0.65 5.96

0.1 W 0.154 0.63 4.09

gar. et skub d i vere cjansar Dw 4 fin-

" B ~ k a n s e n t r s s p n e r ~ ~

iAm@

Arten lever bmhpdWiSk fikbk bratte slcraningar, men

st&

O&

utanfor desse M i n g a n e . iiig. litt-- mfiBAtkintemevetst4rartentettasti 1000-1250 metecs djup. FrA New

Zea-

land kjenner vi til at M e n vanlegvis aldurat p4 eggakanten.

15" lo"

Fig. 5. lydre underrdrjingar MI 1974 til 1980.

+

enkdt hal Eil antai hal innanfor av- gicwisii o m w .

Ved 100&1200 meter i ornrddet vest av dei britiske ayane varierer temperahi- ren gjennom Aret frA 5,O"C til 7,S°C (Tab.

2).

orange

roughy* ser ut til h fadmkk- je temperaturar ff21 7,5% og kaldare.

Mglingar som norske fiskarar har gjori ved New Zealand viste der ein temperaiur p& S,!X,5"C i 950 meters djup.

Lengdefordeling av =orange rwghp frd omrildet i Atlanterhavet er vist i Fg. 6.

.Orange roughy lever av

m,

fmtogfremstmysiderogdecapoder.

Fiske

Verdsiangstenaviwaiigemghy-hari perioden 198W989 iflg. FAO lege p4 mellom 40 000 og 50 000 tcmn. Alt er rap p o i t e r t M ~ v e d N e w Z e a l a n d o g Australia, og over 90% er i statistikken oppgjevehhabiitttekeavNewiealand

m-

I Atianterhavet har vi ingen statistildc som visef fangsten av denne atten. Vi veit likevel at fram til 1991 har det berre vwtegjatsporaaskefangster.Ali6reiei 1979 rapportette ein tysk hekktdh

om

iOtonn=orangeroughy-fddetnemnte 0 m ~ v e d ~ l v e d l i s k e e t t e r M g - lange. Dette var i midten av mars, og fis- ken hadde velutvikla mgn.

~I.*nd*mriv;-=

-n

ROCIPU. (B)

- --

^(C)

touhinn(idq@)--

Nr. 3

-

¹⁹⁹²

w

miimiex nls

t n*nmiax

nls t mhmieK

nEs f miimiex

nls T mlihnax

nls T nrinlrrna

nls T

no.: 10

Denlypiske&umjonmfdomr&ietZ A t l a r B e r h e v e t w ~ a m ~ V E I c J g r--.wtigIigeno€lm

20 tan per hal. Det lyske krskiingsfai-

~ h a d d e o p p ( i l 1 , 1 l o m p e r h m t . Fangstmmedmeirem50kgpertlne - ~ n . B ~ o g P a a i p C

n e ~ o g u t a n f o r ~ ~ ~ sm8fangstaritfiaayrwnn8det.vgren

1 9 $ l ~ F ~ e i t 5 i s i < s ~ ~ gemughy*ian*.gdet-

med botn&& i mnWnd med afma

aske.

D e t a l c e S i i e r e s n a k k o m ~ b 8 b i i r fdBoulogm.Usikreopplysnirigarm

men auleg 1(WZW ionn i 1991.

EinIstandsk~harogs8flskaca.50 lom*warigeroughy*utaniorIsland (uigent pasieiion). OgsB her var det svært - ~ 1 m e n - =

nokosbeemdetmerrappcnWf&

andmomdfb. I iittmiuren

er

eiten Hrp kwsrhB-Kdlhawr1952

nmnlmenviVeitAeigeiitleIIfwIne O m d e m e ~ t R a k m e m i e a m d e t -

ta

ereh eigen

art.

AlkSeiit-wav*arngei Alk&dmM har vwte teken med W.

~ o g f m n S t b a g i b 8 4 n i e n i h e r b e r

~ k r s e l e e s t o g k 8 n v i s e s e g a v € i m e i n e i g n e r e i s l c a p D e t ~ W v e d N e w ~ h e i b e m e i m g M m e d b o b M U . D e t s e f u t W a k u n e ~ p B

VeM-leiigd relasjon: vekt @fan) = 0.0415 x (saendard lm@=

r#ghy. popdeajonen i eit urdersekt a n 8 d e v e d N e w Z e a l a n d v a r ~ d B ,

og

meei TS=28.4 bg

(w

lengd) -60

Forslcarrrrp4 N e w i d m i haro@

saldert li1 =orarige roug- hy* i deka

OIIUW-

mRN==

^{Nr. 3}

-

¹⁹⁹²

m

Fjernf iske:

det japanske hamskiftet

Japan er sammen med det tidligere Sov- jetunionen verdens st0rste fjemi~ske

nasjon. og de japanske fiskeriselskapene har vist vei for andre i tilpasningen til endringene i havretten pA 7&tallet. De har vært lenge i bransjen. Et lite antall selskaper har dominert landets fjernfiske siden &hundreskiftet. Taiyo Gyogyo har 3.500 ansatte, et Wg salg som er dob- belt sti stor som Norges fiske-eksport, sitt eget universitet f o ~ t e n et fastedivi- sjons-lag i baseball. Seiv om 200-mils-

sonen var nyheter for japaneme, er det en musende stabilitet i deres

fjernfiskefangster. S seint som i 1988 bie rundt en femtedel av Japans fangst tatt i fjerne farvann, p& tross av M g strengere p d i e og akonomiske om- givelser. Vi skal se nærmere p& bak- grunnen for denne stabliteten, som gans-

ke snart vil være over. Jeg vil særlig leg- ge vekt pA fomddet til USA og det tid- l i r e Sovjetunionen, som r& over de som har vært viktigst for ja- panske fjernfiskere, nemlig Beringhavet.

Stokke, W t h e S u n F n a # L S e t s ~ ' b

av

Olav Schram Stokke

FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT

Japans fjernfiske mot 1990

Fangster i fjerne farvann totalt og i det nordlige Stillehav

F-t (Mllkinr mti

2 6

...

mmmEE

^{Nr. 3}

-

¹⁹⁹²

*

KoordinetingwBadet, som i stor grad ut- former de reguleringsbestmmelsene mi- nisteren vedtar. Lederen for Japans Fe- keriassosiaspn, den mektige m e n overdestmsteorganisasjmme,ersom oftest en tidligere toppleder i Fiskdirek- toratet, og kanaier tenyttes hyppig-

2 Ti

Bnr utsewm

De siste femten Bra har

som

kjent vaert teffe for japansk fjernfiske. For det f0rste er de skviset m d h voksende priser pA imiskuddsfaldorene dje og a h d s k d t og et prisfall p& ferdgpraduktene. For det

andre kom ,- en klemme

japanerne imidlertid Idarte d forhandle seg ut av i fwste omgang. Deres hell varte i rundt ti &. og f o r h a n d l i m skjedde p&

to d e r . P4 -nbA har~~gje- ringen hele tiden stamt opp

om

gi enn om ved varen de press@^

ne

om

d tillate japanske nærvær.

BBde belaning og straff. las t bndc Ja- panske myndigheter deiiinansierer en rekke fiskeriutviklings-prosjelder hvw ja- panske sddqmr deliar. Hensikten er d o p p d godvilje hos kyststaten og d styrke bhdenemellom ky&hk-n&ngen og den japanske. Der dette er mulig, sorn i f 'til New iealand som nylig stan-

sei

det betydelige japanke akkar-iisket utenfor kysten sin, kan regjeringen bruke bo&Wpmt mot fiskeriproduktene til oppsetsige kyststaer. Dette har de og&

truet med i fomddet til USA, men her er

det allmenne makffomoldet i japanernes disfaw og tnislene er aldri iverksatt. PB s e M 8 p W har den japanske naeringen

~~

samarbeide med firma- er i en rekke kyststater. De investerer i foredingsbedrifter, yler teknikk assistan- se og hjelper til med & spre kyststatens fiskeriprodukter

M

det japanske hjemme- markedet. Alle de store selskapene er vel integrerte hele veien fra fangst til slutt- foredling, og har meget tette forbindelser med storgmssistene i markedet. D i egenckapene har gjort japanerne til at- traktbe parbieie for de mange m e r sorn har stare fiskeriressurser enn

-

Dette gjelder en lang rek- keuhriklingsland.ogdessutenstatersom Australia, New Zealand, Argenha og Chile. Russland kommer i en mellomstil-

line.

^{D e m} h W b p a d W er stor nok, men msket om mer

avansert

foredlings utstyr gjm russerne likerel interesserte i

indust- med Japan. Vi

skal komme tilbake PI dette.

g

Ut

_Als-

Inntil det i

sone

japanerne hadde

sitt

viktigste fiemfiske. og det var

@ h e r * p o i ' ~ e o g i n d ~ l e k o p - lingene var teti&- At japanerne kunne

~ e ~ s t ~ ~ f i s k e * A l a s k a - l y r i ti & etter amerikanemes

v i a a e t l - i h j w F ~

nirigspdibikken. Samtidig demonstreres svakheten: Ved t e l a i o l o g i n g e r og over-rekka-kjep fra amerikanske t d k e skapte japanerne grobunn for en seiv- stend'g amerikansk indusni basert p4 de rike ressursem utenfor Alaska, og over- Wggode

. .

dermedsegselv.Fdgenav dette var

en

fullstendig utfasing av fB18t

&Akme i 1988. & de Rytende fabrikkene.

4 ~ R ~ ~ Q n i ~ ~ l

Pd den andre siden av Beringhavet, i Russlands fjerne ast, holder japanerne fremdelesstand.Akkuratsomifomoldet m e l h Norge og Russiand, driver parte-

m @HlSkf@ ff&&? i'tnmanci- soner efter

-e. Japaneme f& betydelige mengder bunnfisk

som

betaling for sadi- ner og makrell. I tillegg har japaneme i flere &

gort

det som n4 fores& fra norsk hoidomtorskeniBamkhavet:De~

&k ptl rot. 1 1989 kjepte de en kvote p4 100.000 tonn Alsskalyr for rundt 90 mil-

liioner kroner. Bgde de g@nsidige og de m ekvotene har iimdlertid sunket dra- matisk de siste

h,

fra tilsammen iUO.700 tom i l984 til 217.000 tonn i 1990. Samtidig strammet sovjeterne til '

reguleringen, og særlig et bunntd-forbud

som bie innfat i 1989 vddei de mindre japanske fartnyene store problemer.

Idag er det en viss optimisme i deler av den japanske naeringen med hensyn

til B oppn& kvoter gjennom industrielle samtoret& med teknologi-hungrige rus- siske fiskeriassosiasjoner. En gruppe pB 10 store linefartmyer er engasjert utenfor Kamchatka-haknya og leverer foredlet vare til russerne. Japanske fabrikkskip kjaper over rekka fra russiske trAlere. om enn langt fra i det omfanget de gjorde i USA. De rundt hundre mindre Weme som opererer i disse farvannene, har og-

& om at tettere samarbeide med nissemeskalgjeredetmuliigfordemd Oortsette

m.

^{I tdd med} reorganise ringen av -ryen i det

W i

Sovjetunionen. f& de regionale fiskerias- cosiasjonene stare h a n d l i i , og de er gjerne svært interesserte i B bytte til seg tidsrikog utstyr, særlig innen foredling og annen infrastruktur. Japanske myndig-

heter har erfaringene fra Alaska friskt i minne, og er skeptiske til d i i avtalene.

G i russernes egen overkapasitet

pa

,erdetklartatkvotenesom r - p A d e n n e m W e n , e r s v r e r t

m.

~ ~ " m r g i g u i t

Vi kan derfor konkludere at japanernes utsetteises-strategier synger p& siste ver- set, særlig overfor industrilandene i nord.

Samtidig m@er de overall stigende kon-

kurranse fra b1.a. Sr-Korea. Taiwan og de europeiske havgbnde flatene. Lan- detsfomandlingsstyrkeersterMsvekket, og M e n pisken i form av boikott-trusler dier gulroten i fami av investeringer og oppking har den samme eifekten

som

fm. Hva gjer en fjernfiskenasjon som

g ~ ~ r ~ t u t ~ ~ v i ~ e

fangstgrunnene, tross talenuulle mottrekk og stor forhandlingsvilje? Den saker hje- mcwer,ogdensekerintemasjonalefar- vann. Som vi skal se,

er

begge dmi stra- b@me M l g t med stor iver av japaner- ne, men ingen av dem inser problemene.

Det er særiig to problemer med den fars- te strategien. Japaneme har siden sone- uhridelsene klart B holde sin toWangd

p&sammenivdsomfnr,fPirstogfremst fordi sardin-fisket innenfor egen 200niil har BM YOJCISOmt. Denne fisken kan imid- lettid ikke erstatte det som ijmfbkerne har mistet. Sardin-kjBttet er for fett og for mmkt til d kunne brukes til surhi, en av de viktigste anvendelsene for Alaska- lyren. For det andre er de japanske fiske- riene som nevnt regulert ved streng hav- d d i , og omrsdet innenfor 200-mils grensen er forbehddt andre fiskeriorgani- sasjoner enn de

som

driver fjernfiske.

Probiemet med den andre strategien er sehdalgelig at det idag er svært fA korn- mersielt interessante fiskegrunner

som

ikke er underlagt kyststats-jurisdiksjon. To forljener imidlertid særlig oppmerksom- het Fisket utenfor A n t a m bie impnesett med svære fotventninger pA 70-tallet,

Mde fordi ressumne lot til B være enor- me og fordi de var uregulerte. 80-Ara var nedturens tidr i 4 mate. Ikke bare har bestandene vist seg & vawe uhyre &r- bare for ovemske; gjennom CCAMLR ^har Antarktis-statenemaMetBskapeenorga- nisaspn som i stadig steftcere grad be-

grenser fisk- i Saishavet. klag er

det bare

seks

japanske fabrikkidem i dette omi.gdet, alle opptatt med laildfiske.

Det andre hoved cm^ japamke td- iere har trukket mot, er Smuimghu~llet midt mellom USAs og det tidligere Sovjet-

Nr. 3

-

1992

m

Mere fisk til færre tralere

Gjennomsnittlig Arlig fangst for store japanske tralere i N-Stillehavet

Ojennomrnittlig fangrt/tr&ler (1,000 mt) Antall tralere

-...

...

...

7

... m-. ^A

m

Fangat/trakr ^4- Antall trYers

Kilde: Stmtlotical Marbook of MAFF, 1984-86,1988-89

U n k r r e n S s i o n w i ~ H e r b e r e n d idag fabelaktige meirgder

app

suhavet.i1989sBimyesom1,5~

lonn A b w y r .

smmi@um

er den -Qs@-fflatJw-tjem

fiskeinordIdarharIcrynpetmeremli.

gurl viser.Tolinggirint#erlidjapamme g u w i 1 n ~ : U S A O g ~ styrker~fi9kenpolibske-

.

medskepA$kbigeonw4lde4underfelle9

. .

Jmdwjon, ttOS8 bruker-

ter; og den megei sWke 197&.8isldasren deharfisketpBdetsish,tiairetmengier kmi?igeewMgam.Detmeldesamgrab v i s d & i i g m f a r i g s t e r i ~ . k n e n k a - -~-styrketIrystvaldberecl-

s k a p e m m d j a p a n s k e ~ i n n i d e - rm Sofie.

HerCggerndd@mlii&kist8den~

g i m w - ~ ~ o p p

m e d ~ u l g i e r ~ ~ B i e c S e d e l a a r u i g i k e n e - d ~ ~ n o g

~ e r m e g e 2 ~ ~ ~ s p a r e her. KaRknrwitene fra Ser- og T&-

w a n h a r l a n g c ~ ~ . D e n IiasrSngen~!&~ermgget-

skidnemfigaæ?semutenlandskinan>- skaqM-.hdSdig-

a I b y r s i n m t j e n e g t e r k r R n d t e n ~ W h V a h v a ~ j a p a n s k e k I w e r . Naairliguis

er det

banierer mot

B

ta

om-

bord bill$ mlandsk arbe#skaft i en S a i e n g w ~ n a A i n g - d ~ m - b,ogfombpigerdetsserligdemndrie selskaperieinedsvakefagliweningersan harv8getdetlkskritt.Mendea2oreligger i i e v p r i . V e d f w m e n & f l a g g e u t ~ , kan _japanske

Deimedservihvordanden~fssen iiaprinemes@mWdmM@letEerbBde

- o g - -

d e s h a r e ~ s i i R r A T ~ Defb-idag-fraegen-

b e t i i / e m e f # I n m l i i l A ~ o g uhiidesinrolkrifuMngs=ogasbau- sjonsleddene.Demm-&

~det,etablerernBhrndelskoritoiriri deI#witralefiskssenb9rundtomi~.

sdvefangsipgarasjonenekonbdlere9b

~pBet?iieldIeulikem88er.m*

e r k m i e l t d ~ f t r ( d i e r t r e ) ~ 1 J samt&Rgsomdenre-

~ ~ o v e r u i k s U m h e B e n b e h o l - d e s . D e t t e e r m e g e t ~ i ~ s v æ r a

Nr. 3

-

1992

m

akkar-m utenfor

New

Zealand, og metoden bukes og& av dmgamfiskere i eeririghavet -fradet tid-

risere sovletucwnien . .

_{amesbrb nyiig C ja-}

-farbayer--

Raggiukvlglaksefiske.NordKoreahar i k k e s l u t t e t s e g a i l d e n ~ s o m regulererWs&sketidetnoraigeStib hav.NgrfarteyenelandefbkeniJapm.

d ide tolier og lwtebeg-

fordi m y n d i i korreld betrakter dem

scun jarqm&e. Deme typen fornielt far- tny-utieia drev japanerne og& utenfor Grailand seini pB 80-tallet, fai kritikken fraEFbleforsm.EFharferstere#pB grailandske ovieiskuddskvoter, og var im- WrtaveratjapanemeiprakslsWstore mengder

uer

de mante tilkom dem3. En annenvikiigfonnerinduJtriellesamlWe-

~ m e d k y s t s t a t s - s e l s k e p e r . S l i k e ~ retak siloer japanerne kontroll m r p du-ogsilcrerleveranser

C1 deres hjemlige foredling!+ og d i

~ . k l a g ~ i a p a n s k e s e l s k a p e r imrohrertiomkring#K)samfwetakverden

overs

med kwnulerte uteniands-immb ringer p4 nmdt 3 milliardef kmer. Ngr selskapene ikke i maHeten M i e r e r fangstsn eller p r i v ,

desegisioregradtilen&meavfrrste 4 f w e m & w . D i s s e ~ g j 0 f e s

mestmuligavhengigeavdetjapanske wkkapet ior sin overlevelse, forb dette g e r d m ~ r n e d h e n s y n t i l i e v e r - ansenesstabiliiogkvam.~hs(cen- -og-viktigste-

ter, de sture

, -

er ganske konsekvente i SA die. N i i Sukan, somvedsidenavTajoerdetstaste selskapet. gja 80% av sine hendeler i U S A p B s e s o n g b 9 s U ~ e n n s p o t - maiicedetMangeavleveririgs-kantralde- ne g&

over

tre b.

Dette japanske hamskiftet

^. - ^{. al}

den offisielle lil Japan vil fortsette

B

eke, sannsynligvis ende mer dramatiskerindesistefemba. Enstor del av denne eloiingen vil imidleiad m m u ~ l t l k N ~ k o r i i k w r r i n s e , ~ d e t dreieisegomlemamerfrajapanske utleide fart;ayer eller fm firmaer japanerne sehrhareiemkapi.Deterdissesomsi&

fastikeenn8;rmiport-beshiniingenetas.

Deretberkommerdensentrtrleipemenav faaeleveranderer.sidmlciden~

s a l k e r s i n e ~ o g e k e r g n p o r t - -pBfisk.erdetd-selskaps-

basereeIwmenfarhandetsbanierersom vilblivildigsti~somkommer. Dette mnebrsrerselvfageliild<eatdetikkevil

= ~ ~ n y k o m m e r e p B e k s p o r t e r - siden. Det vil

som

farvære heystmulig B trenge im og _etablere seg i kjemm av

festeleveranderer,mdetdetkreverm dighet, et visst volum og stabil k v a i i i I mange tilfeller vil det og& kreve ulike fonner ior langsiktige bindinger som redu-

serer

h9ndlefnheten for leverendwen.

Belemingenerenstabilforbindelseiver- dens best betaite marked.

9. Konklusjon: En

saga Mattl

T i ~ a l t s 8 u t f o r j a p a n e m e s f j e m - fiske.

Mens

deres Rlssiske kolleger over-

~ v e d B k o r w e n t r e r e s e g m v o l u m f i s k

som

er lite aSbalctive far kysWabm, har japanemefastholdtsittfokuspB~#e slagmtuntisk, reket, Mogbleldcsphit.

Dette har vrsrt m&vw@ bidi driftskost-

nadeneerhmyeog~~~~~fwdijapaneme har laairtet fflby venlifull hjelp CI kysbWe-

ne. N& senirale kyststater idag er sehr- tiiuipne og denne sbategien lenger

iungerm,

har de sture

sirient w M m

^og

-

avhengighe- ten

av

egen fangst Dermed blir den ja- panske

-

^{mer lik restsn av}

ianriePsaønUmi.-fiyttes

tremoveriproduksjonslqedenmatshitt- fcuecningogmarkedsfering.Dette~Ofn- r k b s o m le#- kantseredet japanske

~ C a m t i a g s i k r e r t a t e o r - Sanisssionsmessige b h d bakover ai tis- keriselskapene enn8 kan ha en finger medietfiskesomistigendegradforetac av andre.

Prosjektet -Tareskogens betydning for kystnære fiskebestanderæ f&r inntil kr. 500.000 i stratte av Fiskeri- departementets utredningsmidler i -iBpjwr-rggo--

-isrmw--

- .

--- -

^{c .}

-~blwl~-m--

Tareprosjektet Mir gjentmnfwl av In- for fiskeri- og marinbio-

stillinger

som

forvaltere av tare og

fisk har behov for B fB belyst. Fal- gene av -ng for kystnære iiskebshncW er noe alle kommu- logi, Universietet i Bergen. Staiten

I I I

^{gis Mi -ektet tar opp}

ner som Mir benart av tarehesting e r s v r s r t o p p t a t t a v , o g F i partementet mener at resultatene ira prosjektet kan O betydning i utformingen av fremtidige W r i g s -

pianer for tare.

tlmlWD

Nr. 3

-

^l=

w

Fjernmåling av

potensialet for oppdrett Marokko

Av

Ola Sletten

rokk0 er relativt beskjmh. Med hensyn til produksjonsteknikker

er

denmot spem- vidden stor. Østersoppdrett er b l i drevet

etter tradisjonelle metoder siden begyn- nelsen av 5 0 - h og kan sammenlignes med teknikker i Franbls. N& det deider oppdrett av fisk, var Marokko fast ute med met ifemiwann ved hjeip av amri- kansk bistand. I seinere

Pr

har n ved hjeipavtranskeog japanskeinteressw bygd et moderne oppdretts- og iorsk- ningsanlegg ved M i h a v e t . Sentemt drives kommersielt og

er

et mmstem- legg for den videre satsing innen akvalarl- tur. I begynnelsen manglet det Rsikokapi- tal. Kongen av Marokko bidro detfor med kapital i b usikre oppstarom-, slik at anlegget i Nador kom i gang. I og med

1 1- m

^mf

frv

Fjmæ#Iiagi~ogforslrer

S l n j m

~ / i ~ l ~ ~

for ar w l i m k k e r

o p ( i l r e t t i ~ o . D a t s V a r e t t e r

-blfnhnbimnte*

i - ^mt

- m m # - *

h

-8

m i s l r s j o r i i n til ISl'M.

Fiskets Gang har intervjuet Sami Moha- med Wakili som oppiyste at prosjektet ble lagt p4 is etter urolighetene i Gulfen.

Wakili er opprinnelig mamkkamr og job- ber n l ved Rogalandsforskning i Stavan- ger. Lasse H. Pettersson og Ola M. Jo- hannessen var ogsa med @ rapporten.

Fiskeriressurser

- Hva skyldes de rike forekomstene av fisk i Marokko?

Sami Wak~Ii: De rike forekomstene av fisk utenfor Marokko skyldes i stor grad feno- menet ~upwelling*. Sydvestgbnde vin- der trekker med seg overflatevann fra kysten og for B kompensere for denne vannstrpnnmen, kommer dypvannet opp.

bpwelllrirg er i hovedsak et sommerfeno- men langs den marokkanske kysten fra havnebyen Saii i nord, og videre til grensa mot Mauretania. Det stwste omfenget er

imidlerad lenger SBI, utenior Mauretania- Guinea. Det biologiske fenomenet kan enidest forkleres ved at vannmassene i

dyperevannlagnh--- k y s t e n ~ h ~ m s d f o r i k l p & p i r i i l i g 6 - ~ d B t ~

og kinger med seg skue mengder nae- or dr bh

u

pi

om

cnarb W

a -m

pd

ringssaiier. l naetvaer av iys og næring bbmtmr plantepiarkimet m danner g m l a g for mat til mange arter i flere M. Ikke minst gjelder dette sild- og bris- lingiigrtende arter: Sardiner og ansjos

m

spiser plankton, og a igjen blir beskaitet av Mant annet makrell og tun- M. W tanke p~ tien harde besicat- ni- p4 naturlige iiskebaitandsr, finner

~ d e t t w n d k m m s i g B r e t t e

dm

mot oppdrett.

O p p d ~ ~ n g e n

-

^{er ' g}

hetene innen oppdrett i ManMo i dag?

S.W.: Produkspnen innen oppdrett i Ma-

Nr. 3

-

¹⁹⁹²

a t ~ v e d a n l e g g e t n B e r k o m metienamenf8seIer#itere9seneover- t a a a v ~ M A R O S T . D e t v i l væreenfonitseoiingforopiimaivekstat - m k a p i t a l o g e l f s p e r a s e kommertil. 11973innfiarteforwng

Ma-

mkkoennaspnalisen~somsaCtet enna@naimajor&tpAeiersidainæ- ringslim

-

noe

som

til

&M

av kapi- tal og eiere. Disse erfaringene og mangel pd nasjonale midler innen Rere om*, har fwt til endringer av lovgivningen.

N&

er det blant annet atskillig stefm rom for llmbddmeierandeler.

Temperatur og vennkvalitet

S.W.: Infre-rsde awRwer fra

setelitt

kan

s i - m - 7

dent pBoudatanBidet erskyfritt Far- wfdmnme samomr kartlegger farvev&

~ p A o v d a t a s u m ~ k a n k o r -

r e l e r e s b a ~ a v p l a n t e p l a n k - tOn.For&be9kivevinbogbmilgesihisfp nenermannet-invoi-

vert Sateli-- kan og& bukes med hensyn til innsamling av data fra beyerutstyrtdmet-bw-og-

m8iingsutstyr. Bayer kan forankres uten- forkystenogsamlevind,samtbelgedata scnnsendestiIlandstasjonerViasaaemt.

Andre ijernmslingsteknikker kan ogs8 benyttes fra Ry. I utgangspunktet er det i b noe direkte sammenheng mellom oppdrett og upnellingssoner. Likevel kan e n f a s t s l s . a t h a v o m ~ m e d h a y p r 0 - d u ~ b y r p d f l e r e ~ f w d e - ler for -ngen-

SW.: I McWhmt

er

det en betydelig S a d S h g - o p p b e t E s l W m e r ~ ~

~ m e d f o m o # e m , i ~ . SpesieH gje#er dette Franlaike, Tytt&,

Israel, Egypt og Tunis. Sette fra norsk hold kan

en si

at sehr

om

atiem og de bidogiske oomddene varierer, kan mye av den samme telaidogien kukes. Mye tyderpBatpiggvaterenny-

art Ikke minst vil dette være

med tanke pd den norske eksperbisen pA detie omr$det

Med

god tilgang p4 natur- lig vamit venn vil fleffisker være alduelle.

Turigekarogs8nevnes.TilnBharMarok- kosaEsetp4oppdrettavHavabbor(Sea Bass) og Havkanws (sea Bream).

w

laepsdyrsidaog~slgellflwiesdet

og& nye arter som kan vaere -i te.

Noncke bidrag

- T r w d v N o r g e h a r r i o e d ~ m e d i k n e v , m a r o l d r e r r s k ~

S.W.:Nwskemarinbiokgergjordefakosk underaakelser i McuPldIo allerede i 1959 ogsamarbeidethar~siden.Ngf0-

retar a F m Nansm*

dte tokt i meroldcanslce farvann i regi av

H a

- . . .

_{og FAO. Norge}

ber ha noe & bidra med i for- brmelsemedoppbyggingavoppdre2ts- naeringen i landet. Maroldco har god in- fmsttuldur semmenlignet med andre hnd under uhnklii, og U W a m i ~ B s Z er hqR.Dennorskeeksperosenharmye&

tilby med hensyn til

A

sla9ddersy ulke iasninger. Mamkkoharlangea9cugocier med kommersielt samarbeid med flere EF-land.

NB

er ikke kapitalsihiam i NorgesaarliggodIogoPPd-er hardt rammet. Til

tross

for deiie k det lave kostnadsnii og innsatsen marok- kanerne legger for dagen innen nærin- gen, vekke interesse. Et viktig iedd i en evenhiell norsk satsing i Marokko, er godt kjennskap til sosioskonorniske og ad- ministrative forhoid.

Sami Waldli kan kontaktes p4 -

, Podwks 2m,

U/-# 4004 Stavangiw.

Telefon 04-875061.

Nr. 3

-

1992

w

rykte?

@mi--

m deNS hoI~in$i?riil kra-

litet og k v a l ~ l ~

-1- Rskds Gang har tidligere redegjort for deler av deite amidet. 1 denne atiihkelen

vil seniorforsker Svein Uftar Olsen redegj-m for lruwdan

~~ fiskem vur-

hm, o p i e i t de ninger mmhmke &km har til IrmIIdet pi4 g a m .

nas;Jeldiet er finambi av

Innledning

Det er mange grsaker til clgilig og ujevn kvaiikt PA det tidspktet vi

v& ~ e k (censommerenlhPisten e

1989)vardetildceimsatetIrvalitetsbasert prissysaemiNocgesRgfisldaqsbctrikt UtensammenligingvardetrnangelpB belanirig, eller pris etter kvalitet, m var d e t f o m d d s o m ~ d e ~ f i s k e m e . Hele 95% mente at et nytt prissystem ba- seit @ k v a i i i t m n g e r ville motivere fiskerne til A priontere kvalitet. Vi har i en tidligere artikkei (Olsen 1990) rede* for de hddninger og synspunkter fiskeme had- de til ei kvalitetsbasert prsystem far ei slikt system bie irmf0ri i Norges RAfiskiags disirikt i mai 1990.

Men det var Ogsa

et

annet fomdd som omoksværtmangefiskere,ogdetvar W i

pa

!pThget M. I forbindelse med v& mdem&&e kom det inn en rek- ke i(ommWw p& rWopp ciette tema:

Hvaer~tildasiigI<valitetpBgamfisk oghvakanogbagjamfarAforbedre

. .

shiacpnen. Sehr om svært mange mente at gamfiske burde fortys, var de fieste enige m at det iimes w h e - ter innen gamfiske som gis at denne fangstlwm under gitte bebngelser, kan

*være liv laga,.

av

Svein Ottar Olsen

NORSK I N S i l i U l l FOR FISKERI OG HAVBRUKSFORSKNING

D e t e r n e p p e h r i l u n a t ~ p B garnfanget fisk de siste b

A m e

har visl betydelig bedre k v a l i i Spesielt har stor tilgjengelighet kombineri med d kvoter

p4

ta&

denne vinteren fart til at gam-

mengden pr. b& er betydelig redusert OAe har gama kun &&ti fil timer i sj0en. I så d e kan en si at resultatene fra v& wider-

&etse gjelder for situasjonen slik det var

p& 19s0.tallet, og ikke er repmsmbtiv for

det fiske som i dag pAgAr utenfor Senja La oss h4pe at den utvikling vi har sett si- den 1989 er permanent, og at garnfisk kan aviiie sine -rykter. gjennom kontinuerlige forbedringer av kvalitet.

i-

Redskap og famgruPPer som kvalitetskilde

Med utgangspunkt i egne etfaringer bie fis- kerne cpurt om A gi wrdefinger av hvordan ulike farbygrupper og redskapcfomier p&

viker Wien

pa

&toff PI norsk fored lirigsinaistri.Detercpesielttofwtioldcom komfremgjemiomfickemesvurdefinger.

F o r d e t f w s t e f i k k v i k l a r e ~ v u r - derhgerforgarnsomredskapsfomi.Sdv omjuk&angetiiskstoienIdascefwseg, Mr kwkten @h iisk fra line, ir& og snurre vad vurdert som .god. eller ameget god=