- Fetsild- og småsildf isket:

Fiskets Gang

U t g i t t a v F i s k e r i d i r e k f e r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillaft.

32.

Arg. Bergen,

Onsdag 23.

januar

1946. Nr. 2.

Abonnement kr. 1 0 . 0 0 pr. Ar tegnes ved i l l e postanstalter og pi Fiskeridirekterens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

An n ons e p r i t: Pristariff (Bes ved henvendelse til Fiskeridirekterens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 932.14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadreue: .Fiskenyli'.

Fiskerioversikt for tiden 13. - ^{19. januar} 1946.

Fisket i uken som endte 19. januar var bedre enn uken for. Der var imidlertid noen uværsdager på hele kysten fra Troms til Vestlandet. Skrtifisket ut- vikler

^segl

nå med &ende fangster og deltakelse.

a

Skreioppsig& tyngde synes

å

være omfaitimde.

C Stmilderr lar fremdeles vente

på seg-men

f4sks- flaen ligger klar i alle havner.

Det

tas

til &k gode småsildfangster enkelte ste- der i Nord-Norge og i Ser-Trendelag.

Kystfisket gir godt utbytte i lokale områder.

S k r e i f i s k e t

^:

Fisket i Nord-Norge i siste uke var hindret av uvær enkelte dager. Driften etter skrei på bankene utfor Troms har derfor vært liten.

Dessuten har relativt få bankfiskere vært klar til A

'

ta fatt. Fra T r m s s berettes at det gjennom hele forlapne uke kun kom iiin ett fartay fra Fuglsyban- k n . Dette hadde 4600 kg skrei i en haling - fisket ble av!brutt av uvær. Fsrst den

21.

januar kom der inn ytterligere

2

kuttere fra samme felt med tils.

20000 kg tatt i 3 halinger. Der er rikt med skrei på banken. Det uttales nå at deltakelsen i fisket er okende, og tegwr til

å

bli bra.

I

Vesterålen er driften begynt fra Andenes og Bleik, Langenes og Bo. For Andenes er der rike skreiforekomster m d fangster opp til

l500

stykker.

For Langenes og Nyksund ligger fangstene rnellotn

700

og 1200 stk. alt

på

line. l Bo fiskes det m-d juksa, line og garn. Fangstene sies

å

være bra.

Der er også bra med skrei for Yttersiden. Fore- lopig foreligger melding fra Eggum, hvor der er titt linefangster på opp til

800

stk.

I Lofoten er der foxklspig ingen drift og ingen fremmede fiskere. Driften fra Værsy er imidlertid begynt med fangster opp til 300 stk.

V i n t e r s i l d f i s k e t : Forseksdrivere har fore- tatt atskillige turer i forlepne uke liksom ogsi ordi-

nære drikwe har provet seg. ,Der er imidlertid ikke tatt sildefangster utover noen

fil

stykker sild. Fra Ona (Romsdal) meldes at det nå er storsild i torsken.

En tallrik fiskeflate venter på silden praktisk talt i

alle F e t s i l d - o g s m å s i l d f i s k e t : halmer fra-Mar,dmere_ til BeBerg# I

^F

- Nord-

^T

Norge var det storm og intet sildefiske dai

15, 16.

og

17.

januar. For mrig

i

uken har det foregått et til dels bra snurpefiske

i

Eidsfjord i Vesterålen, en del landnotfiske i Tysfjord (Nordiand) og litt land- notfiske

i

Kallfjord

i

Tromseysund. Den 14. januar bk det i Eidsfjord tatt snurpefarigster på 0-400 hl,

18.

januar snurpef angster på

100-750

hl, sildster- relse ca. 35 stk. pr. kg. I Kallfjord foregikk det Iand- notkasting den

18.

med

3

fangster på

200-500

hl, samtidig 1 snurpefangst på 350 hl, sildstsrrelse 20 stk. pr.

kg.

I Tysfjord har det foregått fiske i Ser- fjord og Stefjord. Der er mkldt om

5

landsteng på inntil

400

hl

i

Ssrfjord, ett landsteng på

600

hl og en snurpefangst på

100

hl i Stefjord i slutten av uken, da fisket dabbet noe av, hatt dagsfang- ster på jevnt

4-500

hl hver. I Stjøma har fisket foregått med landnot med fangster inntil

1000

hl. I ukens lop ble det tils. opptatt ca.

7000

hl, hvorav

\k1 halvdelen i Levanger. Sildstorrelsen i Levanger er

40

stk. pr.

kg,

i Stjerna inneholder enkelte steng mussa, de fleste vanlig småsild.

Fra Mere og Romsdal meldes om fangst

av

6-700 hl mussa i Vatne på Sunnmere og fangst av 500 hl mussa i Elnesvågen (Fræna) i Romsdal.

K y

s

t f i s k e t

:

Fra Selvaer i Nordland meldes

om godt storseifiske med stsrste fangst 3000 stk. sei

i ett garnsett. Ellers ligger fangstene på 80 a 900

stk. pr.

garnsetting.

ber er bra

ulsikkr

for fortsatt drift, men

smått

om brulcbare reckhper.

For kyststrehiien H e l g e l a n d - S m e l a meldes om til dels

godt,

noe avtclginide r u s e -

f i s k e. At fisket er avtagende skyldes at atskillige rusefire n5 leggier om til deltakelse i Lofotfisket.

I siste uke ble det tilfart Trondheim

om

lag 35000 kg levende fbsk, mens ca. 15-17

(100

kg ble transpor- tert sarokw.

Fra Mare og Ramsdal meldes om enkelte bra fangstdager. S e i f i e t p& Sunnmere har imidltrtid skuffet i siste uke. Som toppfangst nevaes l000

stk.

sei. Det foregk imidlertid

SA

vel en del stomi, som s m k i f i s h på Nordnure. I siste uke ble

&t

iland- brakt til Smela 21 tonn fisk, Krsund N 29 tonn, Bremsnes 60 tonn, Ona 6 tonn, Haram 2 toan og h u n d 17 to^. Av fisken nevnes 13 tonn tur&, 69 tonn storsei, 30 tonn m k i (revemat), 30 tonn lange, 4 tonn bi os* 2 to^ habrann. Om hatbrann- fisket mekles at dette er variabelt. Mandag 21. k m noen bater inn fra Tungane med fangster p& ^{1 -}

I

4500 kg hver.

F m y 7 q p g r O g - F f i o ~ ~

. var kik lite. Miilsg ble tilfert

ca.

2 tonn fisk samt 8 tonn

.#@ram

og 12 tonn pigghA, Bulandet 2 tonn fisk og 800 kg habrann. Håbramfisket har vært

meget

ujevnt.

Det

har vært

tatt

fra 60 sty- ned til intet. Der er mere mengder piggM, s& li si fisk

pil

hvtz?. lineangel, men

ingen

omsetning. Dea piggha

som

ble innbrakt til Miby

bie

tatt

av

fiskere, som i

leqgiere

tid hadde hatt .hiiliner stiende oppegwt

@i

frl&.

KA

s t k fangsten p& fqseri.

Seifisket pa Hordalandskyden

(mkd

snere) er fortsatt ganske bra.

Fra Krsand S meldes at fiket fremdeles er ube- tydelig.

R e k e f i s k e t : I siste halvdel av forlrapne uke ble kr-sand

$

tilfan 7--8000 kg reker som ble tatt på Revet utior Åna-Sira. De individuelle fangster rar gode 1000-1500 kg pr. traler.

p& tabellen s

-20. Dai

vil bli fortsatt i senere num- mer. HensMen er h

gi

en

samlet

ovkrsikt for mel- lemkngstiden - med krigsårene. Det vil bli gitt mengde og f~rstehandsverdi

sauri

gjennom- snittspriser for alle de produktene som det er spesi- f i j o n for i .Norges Fiskerier*. Tallene for

1914

er forelepige og omfatter bare ck viktigste sortene.

S t a 4 i s t i k k o g s t a t i s t i k k . De4 er forskjell på statistikken

i

fredstid og

i

krig. At det særlig i

&

siste h i g d h n e ble .lurt unna« salgslagenes om- setning en del,

w

vel n& en kjent ting. 5 pst. av totalen har vært nevnt. Nayaktig f å r en aldri

vit2

dette, men et forsk vil bli gjort p& i vurdere svikteu.

U t f s r s e l e n a v f i s k e p r o d u k t e r .

PA side 17 bringer vi i dag Statistisk Sentralbyrås mengde-oppgaver over u t f e r s e l e n av fiskepro- dukter fra 1. januar til 30. november med spesifika- sjon for november fordelt på land. Under krigen gikk d godt som

alt

til Tyskhd,

^ettpr kripm

har

*w---.

V e r d i e n av u t f a r s e l e n a v f i s k

o g '

f i s k e p r o d u t e r

i

1945.

I alt Av dette ll*-æ/u l/'JIIU

1000 kr.

Sild og fisk. . . .

^{65 391}

^{18 371}

H e r m a k . . . ^{7 599 293}

Forstoffer . . . 3 403 1 73 Tran. . . . ³ 258 2 684

Saltet rogn . . ^{3.147 3.04 1}

M jslke . . . ⁷⁰ -

Klamskinn . . . 6 4 Fiskeliin. . . . ^{28 27}

Fiskelever . . . ^{12 12}

Andre fiskeprodukter. . . . ²¹³ -

83 127 24 605 Herav faller pa november 9 717

Situasjonsrapporter for brsfe halvdel

av

januar 1946.

Fra fiskeriinspekteren i F i n n m a r k, datert 17. januar:

Storm og agnmangei har fremdeles hidret fisket ogs8 denne periode En bit for Varde med ca. 3000 liner pi gammelt agn fHti ca. 1500 kg overveiende hyse, en del stor- og sdtorsk som ble solgt til kokfisk. Om lag 13000 kg sm8sti fanget i havnen, som delvis sendt til Kirkenes, noe saltet i

bnner og resten solgt til kokfisk. En del smmter har driftet inne pA Biltsfprden, men p4 grum av garmnelt agn er fangskne ubetydelige, men kasser nyfmsen, sterkl

Irril-

blandet agnsild kommet fra Troms, mm som pB gnmn av uver eanH ikke baiyttet. Marineicommandoen Kirkaies opp.

lyser p4 foresprsel i telegram at limefisket kan a k s

i

oppsveipetc linefelter, mens fiske med tra, not og gam forbudt. Arbeidsfolk vender ni. i retur fra juleferien q tar

f

fatt pP gjmeppbyg&W~

Der

klages o= mangel

N

fiske-

redskaper særlig fra BerlevAg, Mehamn og Kjellefjord. Inter- eccen b h t fiskerne om Il fA byggetiilatelse av biter er ganske stor.

. Fra fiskedm- i T r o m ^q daieri 15. januar:

*

Ferste uke jaauar liten fiskedrift, enkeite mindre faagster m a n g e t torsk fra Tromsegsund og Ulfsfjord, opptil 5 000 kg.

Ammen

uke tilfert Troms@ 2 skrf!ifangsta fra Tromso- bankene 5000-10W kg, siste fsngst tatt p& 5

m

sild.

Alt tyder p& gode skrejforekomstter. Mange fiskere ruster for baaldiske fra Troms og Gryllefjord og det med bra delt- Etter nyttk kastet en dd s d d d Kal- fjord og Gratsund, som d er opptatt og -uig solgt iab- Eidsfjord. Fanget en del brukbar @gnsild.

For

d g bra tiif~rsel av fjordfisk, torsk og h p , til Tnw~se. For tiden er fisket hindret av storm

Fra fiskeriinspektmen i N o r d I a n d, datert 19. januar:

Fisket delns stormbindret denne periode. Skifisket Vester- Men begynt med garnfmgster for & opptil WAog juksa 200 kg, en fangst blandet med sei. Godt sil i Ei&- fjorden, hvor snurperne har tatt oppta 700

hl

Det d d e s ogs& nye landnotsteng. Fra Andenes meldes godt sei- og torskefiske Uværet bar hindret driften or Lofoten, men det meldes ti dels bra fangster blLdc pB g m og juksa for

drjft, men skreiinnsiget antas eMil i& -t

M

til- reisende fiskeie av betydaing kommet til Lofoten hittid.

Megei godt storseifiske for Selvær, med steri;te nagSt 3000 sei i et seit. Senere fangster fra 80 til 900 d, utsurkr for fortsatt fiske, men ne- hindrer driften, ellen, fore

g&r vanlig n d i s k e

Pa

H - m t a i . a l e - Og am-

fm- tilfmb*de, Inen

e-

^{pb hyre og rrd-}

skaper vil gjare seg sterkt gjeideude uoder vinterbket.

Fra fisldhqeklmw i M a r e , R o m s d a l o g T r e n - d e l a g . dateri 17. januar: Situasjoasrapport fra 1. til 15.

januar 1946. Esket har siden nyttai. vert ubetydelig. For- saksdrivere har vært ute for Runde og Ona uten fangst.

Sei- og kystfisket har vært værhindret. Storstormen 5. ^januar har gjort stor ska& i distriktet, flere biter er &lagt, sjehus nedblist og i Spjeikavik 8 snurpeneter delagt. De fleste biiter er n i klar for vintersildfisket og deltakelken blir stor.

De smh biter gjer klar for skreifisket, som en regner med vil sl& godt til i Ar. For Ona er der tatt garnfangster opptil 400 stk. skrei pr. Mt. Stor mangel p& torskenMskaper over hele distriktet.

Fra fiskeriinspekteren for V e s t l a n d e t. datert 17.

januar: Værforhorholdene har vært ustabile i hele distriktet, til dels stormende. Datakelsen i fisket har p& grunn air dette og grunnet forbereddsene til sildefisket vært liten.

Fiskeforekomstene har vært smi unntatt ved Fedje og BU- landet. K v i t ~ y melder om bra hummerfangckr. Ved hmnnier- auksjon i Tananger ble et parti i fomge uke betalt med kr. 9,15 pr. kg.

D&

meldes fra Espevær om storsei p3 havgnmene. Frendeies intet tegn som tyda p& at stor- silden er kommet inn pA fangstfeltene. Massevis av driv- miner langs hele kysten, men ingen dykker meldt som falge herav. Alt blir gjort for Il oppspore og usiradeliggjere drm Fly vii visstnok bli satt inn under

sildefkket

til

niineseling.

F r e m k b liten tilgang pB nye redskaper og ~ j o n s - m h i e i i . De UMdte sildegarn er pd lutgt nær ndr, og den forestslende ccsoog biir sikked den vansldkste sildeficherw har hatt hva redskaper an&. Jkt s p imidlertid som om tilgangen p& tauverk er blitt lettere Olpfors- til

fiskerne er fullt tMrekkeiig, provianten. F O T S ~ ~ ~ U P av oljeklær er imidleid ytterst vanskelig, men alt blir

sikkert gjort for i framskaffe mesi mulig til sildefiskk Fra Ø s t l a n d s k e F i s k e r i s e l s k a p , datert 15.

januar: Stormende v a r har hindret fisket denne palode.

Det

er bare ubetydelig fjordfiske som har foregatt inoe i Fklbe- fjorden.

Den

_evrige kyststrekning k r det praMsk tait ikke loregatt fiske av noen art.

De sildeackere som skal delta i storsildfislnt

er

ni

gHtt

vestover. I det heIe tatt er det ikke stor deltabh fm dette distrikt i storsiidfisket, derimot blir deltalrelsai i v w i d - fisket som vanlig, selv om de fleste farbyer g& med til dels sterlt r e d m garnantdl.

Fra Oslofjorden Distriktsfiskerlag:

B r i s l i n g f i s k e t : I den periode som er gitt bar bare fd f i s k e vart ute etter brislingen. De som har driftet har vesentlig opphddt seg i T@mkgdistrikttet. ,D&

vær forhindret fiskerae i komme utenskjærs. Fangstene har kommet opp i 250 skjepper fin, stor brisling.

f i s k et : Det er ingen forandring i dette fislnt.

h store sildm star fremdeles spiFm=-

det er vanskelig Il f i fangst med vanlig redskap

Pi

hekle er det tatt fangster opptil l10 kg.

T r Hli n g e n : Grunnet helgen og meget dhbg vær har ikke tdieme driftet i periodm.

L i n e f i s k e t : Været har hindret at dette detk kkume drives pi vanlig vis.

D e t

var

-w

innenskjærs fisket bie drevet, og fisket ble deretter. Omkriag 5 0 4 5 kg torsk pr. W.

S n u r r e v a d f i s k e t : Dette fisket har vært forholds- vis lite hindret av vzret. Faagstew er enn8 ikke store, men de er blitt noe jevnere. Fangstene er kommet opp i om- kring n10 kg torsk, hvitting og annen fisk.

Utland.

Fiskeriene i

U. S. A. 1941-1944.

Innenriksdepartementes fiskeriavdeling i U. S. A. har i sine publikasjoner gitt en del opplysninger om U. S. A.'s og Alaska's fiskerier i 1941-1944. Det opplyses at utbyttet av Iiskeriene i 1944, til tross for knapphet pA arbeidskraft bhde i fiskerflAten og fordlingsanleggeae og knapphet ph fiskeri- utstyr, kom opp i 4.5 milliarder pund (ca. 2055000 t w ) . Arsaken var rike forekomster og gode fangster under sardin- (pi1chard)fisket og sbrje(tuna)fisket pii Pacifickystea, rike sildefangster i Alaska og tilsvarende rike utbytter av b=- fisk og meohaden (en sildeliende art) p& Atlauterfiavs- kysten. Fangstmengdeo, 4,5 milliard pund, overskred g@- nomsnittet i irene 1931-1939 med 100 millioner pund (=

46000 tonn) og verdien som var 2Ui millioner dollar ut- gjorde 123 procent av ferltngsgjeanodM.

I 1941, alt& fer U. S. A. kom med i krigen, ga fisket rekorduibytte med 5,l miilkrder pund (ca. 2318000 tomi).

Vinfersildfisket

Anvendelsen av silden, Samlet fangstmengde og fangstverdi.

Iset for eksport

Herme- tikk

Fersk innen- lands

Fangst- verdi

i alt Fangst-

mengde i alt

kr.

9 886 354

.

8 195 665 8 853 061 17 664 948 15 920 420 13 726 312 9 884 784 23 020 514 21 932 725

8 724 292 11 845 705 7 788 633 10 712 583 20 541 274 27 692 923 -274ld

29 770 9 ~ 5

32 882 079

18 610 646 20 041 370 16 641 694 28 377 531 36 461 694 41 419 235 37 286 432 52 791 507 54 814 804

I 1942 gikk det tilbake med fisket, idet marinen rekvirerte I forbindelse med oppgaven over anvendelse0 opplyses 700 av de mest effektive fiskefarteyer. Utbyttet ble 3,9 mil- at en stor mengde avfall fra filet-, hermetikk- og annen fiske- liarder pund (ca. 1769000 tonn). 1 1943 lyktes det B ake tilvirkning blir anvendt i fiskemel- og djeindustriea, diaks fangstmengdea til Q milliarder pund (ca. 1 918 000 tonn). mellom 775 og 600 millioner pund i hvert av &ene 1941-

Der er foretatt en anslagsvis beregaing vedicoonnende IQ&

anvendelsen av ovennevnte fangster. Beregningen gjengis _k fordelingen av fangsten i 1944 meddeles at 1934 nedenfor. omregnei til tonn. _{millioner pund var} forskjellige fiskesorter, 431 mill. pund

laks og 170 mill. pund starje (tuna). Av fangstmengden ble 2 171 mill. brakt i land pB Pacifickysten og i Alaska, 2333 mill. pund pil Atlanterhavskysten, i Gulferi, fra de store innsjeer og fra Missippifloden.

Rundfiskvekt Anvendelse

j

^{1 % ~}

l

^{-- 1011}

Femk og frosset

. .

⁷²⁵

Hennetisd

...

^{559 525}

sdbt

...

^{50 48 52 57}

BiprodurCt. agn*. 72i 639 513 753 2055 1918 1769 2 318

Den

omtrentlige deltakelse i fiskeriene i 1942 bar 110848 mann, hvorav pk sterre skip 32299, p& biter og i laad (shore fiskeries) 78 549 mana. Det bcskj&igde antPI1 Fartnyer var 5 B 3 med en d e t n e t t o t m s j e av 99723 tonn. Herunder~detmedoOdampbjlkrpHtilsaarmen~

3 145 tonn, 5 141 motorfarbyer p4

W

152 tonn og 182 d e r e

fi

²⁴²⁶ tm.

Fiskeutfarselen fordelt p& land i november 1945.

(Etter Statistisk Sentraibyrh mhedoppgaver) Fersk sild.

Nov. Jan./nov.

tonn tonn I d

...

^{186 43863}

Sverige

...

^{119 201}

Tyskland

... -

^{43 595}

Frankrike

.... .;. ...

^{67 67}

Fersk fisk.

I alt

...

^{381 13 070}

Sverige

...

^{23 28}

Tyskland

... -

12 102

...

Svalbard

-

8

Frankrike

...

^{107 351}

Beigia

...

^{250 480}

Finnland

...

^{1 1}

U . S . A

... -

¹²⁸

Terrfisk.

I dt

...

^{973 2 410}

...

^{421 734}

gzfLd ... -

729 Belgia

...

^{50 50}

Finnland

...

^{158 158}

Sveits

...

^{125 155}

T T P A

Salt sild (forts).

Nov. Jan./nov.

tonn tonn Belgia

...

^{2 741 2 741}

Finnland

...

^{530 530}

...

Sveits 33 33

U. S.A..

...

^{394 557}

Polen..

...

2 501 2 501

Fisk saltet i tanner og kasser.

I talt

...

^{269 2945}

Sverige

...

^{261 479}

Tyskland

... -

^{2 456}

Svalbard

...

^{6 8}

Belgia

...

^{2 2}

Hermetikk

I alt

...

77 3 996 Danmark

...

^{24 26}

Sverige

...

^{2 2}

Tyskland

... -

^{3 907}

...

Svaibard

-

10

Storbritannia og Nord

Irland

...

^{51 51}

Damptran.

Nov. Jan./nov.

Sverige

...

^{65 172}

T y s l a n d

... -

^{2 248}

Finnland

...

^{381 794}

Sveits

...

^{213 598}

Ungarn

... -

^. 65 U. S. A..

...

^{36 4 356}

Kuba

... -

¹¹

Columbia

...

^{97 119}

Q u a d o r

...

^{28 39}

Tyrkia

...

^{1023 1292}

Honduras

... -

^{. 11}

Mexico

... -

⁶¹

Venezuela

... -

17 Argentina

...

^{65 65}

Brasii

...

^{22 22}

...

Chile % %

...

Paraguay 32 32

Peru

...

^{5 5}

Klippfisk.

I d

...

²

Sverige

... -

Svalbard

...

²

. Salt sild.

I alt

...

^{6 212 19 391}

Sverige

...

13 3 625 Tyskland

... -

^{9 236}

Svalbard

... -

⁶

I alt

...

^{343 5 111}

Danmark

...

^{328 328}

Tyskland

... -

^{4 768}

...

U.S.A 15 15

Hummer.

kg kg I alt

...

^{34662 86606}

Danmark

...

^{6 093 40 264}

Sverige

...

^{-28 569 46 342}

Annen tran.

...

I Irll 714 2 001

...

Danmark 472 1,547 44 322

...

U . S . A

...

⁶

KU^

...

^-?

ⁱ

ⁱ

Mexico

...

^{- 16}

Salt rogn.

tonn tonn

I &

... -

^{3 018}

Sverige

... -

207 Tyskland

... -

¹⁸

Fmakrike

... -

2 790 U.S.A

... -

³

U. S.

A.s produksjon av fiskemel og oljer.

Innenriksdepartementets fiskeriavdeling oppgir i en av sine publikasjoner at det i lepet av 1944 ble produsert 213 147 tonn fiskemel i U. S. A. og Alaska. Produksjonen var 12%

rterre enn i 1913. Produksjonen fordeler seg med 86 1%

tonn p i sardin(pichard)mel, 72 092 tonn menhadenmel, 17 824 tonn fiskemel (groundfishmeal), 14 212 tonn sildemel og 22 823 tonn andre melsorter. Produksjonen av oljer utgjorde i samme tidsrom 27,3 mill. gallons (?I 3.8 liter). hvorav 18,l mill. gallons pilchardolje, 6,l mill. gallons menhadenolje, 2,4 mill. gallons sildeolje, 0,3 mill. gallons tuna- og makrellolje, O,4 mill. gallons andre oljer. Den her omtalte oljeproduksjon omfatter ikke framstilling av vitaminholdige oljer (leveriran).

Denne har utgjort gjennomsnittlig 1,l mill. gallons a r l i i de senere Ar.

I de ferste 8 d n e d e r av 1945 utgjorde produksjonen av sardinmel 17 356 tonn, menhadenmel 43 524 tonn, sildemel 12 295 tonn.

I samme tidsrom var oljeproduksjmen p i 83 mill. gal- lom, hvorav 2,i mill. gallons pilchardolje, 3,7 mill. gallons menhadenolje

og

2 mill, gallms sildeolp.

Det svenske sildefiske.

Geteborg 15. januar: I uken 6.-12. januar ble det av nictortr8lere oppfisket 221 tonn sild som oppnidde 17-45, gjennomsnittlig 35 are pr. kg. Uken fer, da fisket var betydelig rikeligere, var prisen 4-30-20 ere pr. kg. Sidri 1. juli 1945 er der n& oppfisket 517 tonn med garn, 1.760 tonn av damptrilere, 13999 tonn av motortrilere, 2908 tonn nv farteycr med snerpvad. t i l s a m m 18 814 tonn.

Danske fiskeriproblemer.

*Dansk Fiskeritidende., et medlemsblad for Dansk Fiskeri- foreiling, skriver i sitt nr. 2 1 M blant annet felgende:

For fiskeriet har 1945 bide vært et befrielsens og skuffel- s e n ~ k. Det var selvfelgelig en befrielse for fiskem som andre danske borgere, men det kan ikke nektes at fiskerne er skuffet over den innskrenkning som er skjedd på fiske- avsetningcomridet. Mange danske fiskere er i dag omtrent slgtt ut, fordi fisken ikke finner avsetning.

t t erverv som fiskeri som må basere produksjonen pB eksport for 36 av avsetningens vedkornmende, feler den nsl- v;ern.de tilstand som uutholdelig i lengden.

Selfangst

1935 - ⁴⁰

^og

^1945.

19451)

1

¹⁹⁴⁰¹⁾

1

¹⁹³⁹

1

¹⁹³⁸

1

¹⁹³⁷

Antaii h k l a r e r t e fartqer

...

^{14 28}

1

^{55 76 80}

Disses nettotonnasje..

...

563 1115 2592 3200 3839 Antaii mann

...

^{l77 398 877 1130 1176}

Antali tnrer..

...

^{14 29 ai 115 123}

Fangstmengde:

G r d a ~ d s s e l i alt

...

stk.

-

32 735 88 138 100831 66 385 Herav: Unge dyr.

...

^e

^-

^{29088 76255 91 382 55 603}

Voksne dyr..

...

e

-

^{3 647 11 883 9449 10782}

Kiappmys i ait

...

^{B 3 275 10971 40 485 28 227 62373}

Herav: Unge dyr

...

e 500 9182 18919 18887 36641 Voksne dyr..

...

e 2 775 1789 21 566 9 340 25 732 Storkobbe

...

e 180 604 1447 3 956 6780

Hvaln>ss

... ^*

^{1 2 234 16 78}

Snadd.

...

e 51 281 314 604 1132 Levende isbjam.

...

^e

-

^{6 19 42}

DBde isbjmn..

...

^{195 15 102 119 344}

S a m l e t a n t a l l a v d i s s e d y r

...

^{e 3702 44608 1307% 133772 137134}

samlet spekkproduksjon.

...

.tonn 137 605 2 591 2 539 2920 Fangstoerdi :

Alle fangstprodukter..

...

^{1000 kr. 195 923 1560 1735 2649}

--

^{e 4 ;}

- -

1 7 5 7 6 - 260-

....

I

Selfangernes samiete bruttoutbytte -e

-

644 923 1735 1811 2909

l) Foteiepige tall.

Der er skapt noen bedring i forholdene i den senere tid, men fiskerne kan vanskelig forstii, at der i mange land like fram skal herske hungersnad, og at fiskerne som ligger med en stor overskuddsfangst, ikke kan f& tre stattende tiL

Fiskepriser og valutakurser pA Island.

R e y k j a v i k 21. januar: Norges Generalkonsiilat i Reykjavik har av Islands Utenriksministerium blitt meddel?

felgende priser for islandske fiskeriprodukter: Iset fisk med hode islandcke 50 are pr. kg i transportskip, hodeskaret 65 em. vaisaltet fisk kr. 1,70 pr. kg fob. Torsketran dollar 560 til 750 pr. tonn. Sildemel dollar 75 pr. tonn, tilsvarende priser i pundsterling. Sildolje dollar 155 pr. tonn, tilsvarende priser i pundsterling. Sommeren 1945 ble betalt for fabrikk- sild islandske kroner 18,50 d l e t & 135 kg, for sild til nedsalting kroner 30 pr. tenne, for saltet sild svenske kroner 58 pr. tenne. når kjeperne la til tenner, salt og krydderier.

Islands Nasjonalbanks salgskurs kr. 26,22 pr. pundsterling, kr. 650,50 for hundre nordamerikanske dollar.

Kanadisk pakning av sildesardiner.

Under overskriften »Forecasi Market for 46-47 Herriug Pa&* skriver bladet »Commemial Fishermen's W d y * dai 30. november 1945 at Kanadas fiskerimdustris starste krigs- tiltak, pakkingen av hermetisk sild, muligens vil vice seg bare ii være »a war-babys.

H k i q p i sildepkkingen har vært en av de virkeli*

store industrielle tiltak under krigen, men utsiktene for k n e

industri etterat fangsten i 1946 og 1947 er pakket og plasert p2 de respektive markeder, vil formodentlig vise seg meget merke. Det er Britisk Columbia som dominerer denne indu- stri. I dag er ettersprselen stor og på bransjehold næres det hAp at industrien aldri igjen skal falle tilbake pH fm- krigsnormalen med en pakking p& omlag 25 000 kasser, men p i den annen side er det heller ingen som nærer det fjerneste hip om at krigsproduksjoaen p& over l million kasser pr.

sesong han opprettholdes, fordi intet marked vil være levnet dette kvantum nAr de europeiske land igjen kommer over i normale produksjonsforhold.

Om e d d i k b e h a n d l e t s i l d anferer samme blad at produksjonen av denne vare i Nova Ccotia har vist seg A bli en suksess. Europeiske land har solgt eddikbehandlet sild som delikatesser i årevis. NA vil de kanadiske myndig- heter oppmuntre tiltak i denne retning. -

-

- Som kjent eksporterte det fra Norge hvert å r en del partier eddik- behandlet storsild til U. S. A.

Lov og bestemmelser

gitt i

medhold av lov.

Fredning a v seiyngel.

Kgl. res. av

l l. januar

1946.

>PI henhold til 5

5,

jfr. 5 11

i midlertidig

lov av

6. mai 1938

om fredning av saltvannsfisk

og

Admi-

nistrasjonstZtdets vedtak av

25.

juni 1940 bestem-

mes:

N rl

m

d

N I6

e 9 5 t : g g

_m

a * ! f s ~ ~ ~

rl

a v,

n n l t S a 3

_Y>

a a ; f i o : : ~ ~ ~

z s s t s % a

O

3

oa n r i * m m z 2 ; ; a m

s s s n l f $

a

a 33%sP%i

d

3

H

2

d

3

N

8

4

I. Fangst

av

sei an& 35 cm til

annet

enn mm- neskefede a forbua Lengdw m A k fra snute spiss til mdm av halen (spor-) flash straiier.

11. Ovatrrdek av dette forbud straffes med b@- ter. Ulovlig fangst eller &m verdi kan inndras til fordel for Statskassen.

111. Denne resolusjon trer

i

kraft straks.

Fra

samme

tid oppheves kgl. resolusjon av 3. juni 1938 om forbud mol fangst av

sei

under 35 cm til

gi8dMag

eller til guaootilvirhiing.*

L o v b a s ~ I s ~

for

omsetning av kvende sei i

Nordland

fylke.

Kgl. res. av 11. januar 1946.

x1 medhold av 5

1,

jfr. 5

3

i midlertidig lov om

^m

o m e b h g

av rifisk av 18. juni 1938 bestemroes:

^O

? ! f ^E %

_m

I. DH n fotbudt i o d e levende A ^{som er} -

C ^{d N}

fisket p& lqsten fra og med Nordland fylke til og med R d l med mindm seien a kjspt

^O

gjennom Norges Levendefisklag SIL.

^bi _C

- 11. f i s k e r i m r e n ogielier Norges Lkvendefisk-

n ^fra forbu&t.

111. Overtredelse av forbudet eller m e d v i r m ni eller forsak p& -0twtredeIse straffes

med

medter.

IV. Denne! resolusjion trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves beslutning av 26.

mars

1942 cm

omsetning av levende sei.< 6

g B

-s A 2

^m

Y d

O

-.- O

Publikasjoner fra Fiskeridirektoratd. 8 -

⁺

.fiskeridirektoratets skrifte^, serie Havunderskelser. ^@

Forta fra nr. 1.

% '

VoI. VIII. lo

_H

1. P. A. Solem: A contribution to the knowledge of the leser sandctl (ammodyb lancea) in $

North European waters.

1945. m

2. Birger Rasmussen: Trekk fra dypvannsrekenes ^o

biologi i norske kystfarvann.

^m

I. Vigrafjorden, Mere.

1945.

2

3. Oppdrett av astersyngel. Forsk utfert ved Sta-

^$

tens Utklekningsanstalt ved Fledevigen

1933-

,f

1934. 1945.

Fiskeridirektoratets skrifter.

Serie: Report on Technokgiul Research concerning Norwegian Fish Industri.

Vol. I.

1. Einar Flood: Om produksjon av mel og olje av sild og liknende fisk. 1936.

2. Olav Nokvarp og Erik Heen: Virkniien av

$rysehastighet, lagringstunperatur og MoffaS friskhet p i kvaliteten av frossen fisk.

1938.

(Foris.).

Q

$

6

--

r(

*

2

-- 3

8 3

^{Oo m O3i O3 ' "2 4 m}

2

s g s r , a p o

N

^æ

rl

a -

.-l ri a

I d

l m m ^O

3 8 5 8 n g n ~

1 4

I

2 ^P S E $ B B X $

^,-I

ti

Y>

s z = ' % ^g

2 3 E a m m m W

a

⁵¹

^{N Z S S N Z g}

rl

a

m

8 2

d

1

3

Q

tl

N E

. . . W

2$8Pg gg-9W

'

I nn ^:-$g f 1

^sgxsnS$$d

a%gii!iH2

^-ri---m $ g g z m

..r;?$

m m m w S Z . Z ~

%EF.$$ azzsk ~ ~ B Z I eze; I

7

-I

31-3

EI. // ^IIDtPSgf

^9-

ss-s=sri

^{m m - w}

^i3;qs

^{,g:ggg - a m uz-$g}

~ ^r?;:. ~

^{m w w a}

ririmg

^ggqnt

a ~

^{m m m n}

^{8s:xl z t s r} + ^+3aq9T,q

) = z = w = - z _{æmr~fi- gzsga} =-**i

.. ^.*

m s g m a

^qq,qy

* + = m m a m t - e m m - m m - *=I-

l- I ^_