• No results found

Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fraseredelgran - nytt lovende juletre i Norge"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fraseredelgran – nytt lovende juletre i Norge

Av Jan-Ole Skage, Åge Østgård & Bernt-Håvard Øyen

glimt

04 07

Forsøk så langt viser at fraseredelgran egner seg godt til juletreproduksjon. Resul tater fra ulike juletreforsøk i Midt- og Sør-Norge viser at overlevelsen og høydetilveksten har vært meget god, lokalt på høyde med sitka- gran. I et treslagsforsøk i Etne, Sunnhord- land, hadde fraseredelgran en overlevelse på 100 % ni år etter planting, mens gjen- nomsnittlig overlevelse for andre treslag i samme forsøk bare var 29 %. Planteplas- sen var meget utsatt for både vårfrost og sommerfrost, men vi fant ingen frostskader på fraseredelgran. Utvalget av klimaraser har vært ytterst lite, men et materiale som vokser godt i lavlandet i Sør-Norge og med lite klimaskader er Mt. Roger fra Virginia i USA.

Fraseredelgran er en interessant ny art for produksjon av juletrær i Norge. Tre- slaget er meget slankt og trærne får en frisk mørkegrønn farge. I små leiligheter og stuer får det lett plass. Treslaget holder godt på nålene og drysser svært lite. Treet oppfattes som eksklusivt og dyrkeren kan derfor oppnå høy pris. Fraseredelgran vok- ser meget hurtig og er i liten grad utsatt for vår- og sommerfrost. Dette er et godt utgangspunkt for effektiv produksjon og en kan få salgbare trær allerede 5-6 år etter planting. Klimaet i lavlandet i det sørlige Norge, spesielt på Vestlandet og Sørlandet, egner seg godt for dyrking av fraseredelgran.

Friskt grønt bar av fraseredelgran. Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap

(2)

www.skogoglandskap.no, tlf: 64 94 80 00, Redaktør: Camilla Baumann, Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå, Trykk: Follotrykk AS 2007, Opplag 3500

B

RETURADRESSE: Skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås

På grunn av den raske veksten har fraser- edelgran et lavt juletreutbytte. Dette kan kompenseres ved å knipe av knoppene og beskjære treet. Toppen må reguleres, og knoppene på sidegreiner må knipes for hånd eller greiner må skjæres med sabel for å få et fyldig og tett tre. For at fl est mu- lig sovende knopper skal bryte, bør trærne gjødsles to ganger årlig. Fraseredelgran reagerer godt på disse behandlingene og juletreutbyttet kan dermed heves betyde- lig. Formingen er arbeidskrevende og må gjøres tidlig i produksjonen. Allerede fra fem til seks år etter planting kan de første juletrærne hogges. Fraseredelgran er svært utsatt for beite- og feieskader av sau eller hjort, og bør derfor inngjerdes.

Edelgranslekten har 44 arter som alle er utbredt på den nordlige halvkule, de fl este i tempererte strøk. Alle arter av edelgran (Abies) har holdbare nåler og drysser lite, og det er i denne slekten vi fi nner de tre- slagene som er best egnet som juletrær.

Fraseredelgran ble først importert til Euro- p a på 1820-tallet og ble en god del brukt som hage- og parktre i England. Vi har hatt treslaget her i Norge fra omkring 1830. I Canada, Danmark og Norge er fraseredel- gran også forsøkt brukt til produksjon av juletrær, men kun i liten målestokk.

Fraseredelgran (Abies fraserii (Pursh) Poir.) vokser naturlig sør i Appalachian fjellene (Great Smokey Mountains) i høyder mellom 1200 til 2040 meter over havet i det sørøst- lige USA. Dette fjellområdet ligger sørvest i Virginia, vest i North Carolina og helt øst i Tennessee, på om lag 37° N bredde. Tre- slaget vokser her sammen med amerikansk rødgran, amerikansk gulbjørk, østameri- kansk hemlock og sukkerlønn. Tidligere var fraseredelgran en sørlig variant av balsam- edelgran (Abies balsamea), men er nå klas- sifi sert som egen art. Balsamedelgran og fraseredelgan krysses naturlig i West-Virgi- nia og nordlige Virginia, og avkommet kalles Abies balsamea var. phanerolepis.

Fraseredelgran regnes som et lite til mellom- stort tre i Amerika og kan bli opptil 26 m høyt.

Den fi nnes naturlig utbredt i fjellstrøk med årlig nedbør på mellom 1900 og 2540 mm og med sommertemperaturer på 11-16° C.

Vestlandsklimaet synes ideelt for dyrking av treslaget. Nålene er 12-25 mm lange, mørk grønne med to hvite bånd på undersiden.

Konglene er 3,5 til 7 cm lange, først purpur- farget og senere lysebrune. Fraser edelgran er utsatt for angrep av sibirsk edelgranlus på Østlandet og i Trøndelag.

Noen få norske juletreprodusenter har etter hvert fått gode erfaringer med å skjøtte og selge treslaget. Særlig i bystrøk er treslaget attraktivt på grunn av sin slanke form. Det dyrkes i dag lite fraseredelgran i Norge, men treslaget har blitt godt mottatt på det norske juletremarkedet. Dyrkeren oppnår gjennomgående god pris, noe høyere enn for nordmannsedelgran og omtrent det samme som for fjelledelgran av god kvalitet.

Kontakt forfatterne:

jan-ole.skage@skogoglandskap.no age.ostgard@skogoglandskap.no bernt-havard.oyen.@skogoglandskap.no

Formet fraseredelgran som er 2,2 meter høy, kun 7 år etter fødsel.

Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap

Dekorative kongler av fraseredelgran.

Foto: Jan-Ole Skage, Skog og landskap

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(Wollen, 1969) Her trekker han frem to regissører innenfor Hollywood som passer til disse to kategoriene, John Ford og Howard Hawks. Howard Hawks er interessant for Wollen med

Sats på både tegnspråk og talespråk, da kan du selv velge om du vil være sammen med døve eller hørende.. Det rådet har jeg heldigvis fulgt

Etter den lange flyturen fra Norge ble vi godt mottatt da vi ankom flyplassen i Washington DC. Vi ble kjørt direkte til Gallaudet University. Første dag var det åpningsseremoni,

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Karkirurgien ble introdusert i Norge i 1950-årene og har siden gjennomgått en rask utvikling, særlig når det gjelder den operative teknikk.. Man har fått nye diagnos-

Selv om irregulære migranter som oftest får oppfylt behovet for øyeblikkelig hjelp, er Røde Kors likevel kjent med at de kan møte på utfordringer når de forsøker å få

Til slutt ser vi at det sosiale miljøet blant studentene ble vurdert mer positivt i Danmark, Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, og at de som hadde studert i sistnevnte land,

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en