Fisket i uken som endte 31. januar v~r b.eg.un~#get av gode v~rforhold(.

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren.

·Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets. Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 5.· februa·r 1'948.

Nr.· 6

A bonn em en ^t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter ·og: på Fiskeridirektøren.s kontor. Utlandet: T,il Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ·ellers kr. 16.00 p.r. å.r.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegram.adresse: uFiskenytt".

F i s k .e r i o v e r s i k t f o r u k e ~ · s ^{o m} e ^{n d t. e · 31. j a ri. u a r!}

. ^'

Fisket i uken som endte 31. januar v~r b.eg.un~#get ^{av gode} v~rforhold(.

De.t foregikk storsildfiske på hele strek.Jilingen Titran_:_:Øygåren ·og

"ni o~

. · slutten av uken også på feltene utfor Sunnhordl.and . ved Hisken. '·Silde-' tyng,den lot til å være størst

ⁱ

Sogn Q.g

Fjord~ne fra Bulandet til $tad.,

Småsj.ldfisket i Troms beskrives som

g~n~ke br~,

men,

delta]~elsen

er liten ..

Skreifisket ·må nå karakteriseres som godt for feltene. sØrover

til

Senja- b~nk~n og tiltakende for Vesterålen. PåYttersid~n av· Lofoten og i "~elvø Lofoten later det ikke til å. være nevneyJ;rdig :t;1slrety;ngde: ennå .. Hysen

..

. som· har vært framtredende· i

^fangsten~

for .. Østfinnma;rk og deler

^~v Vestfinnm~rk

.og derunder Nygrunden

begy~~er.~et,nå

å bli min.clre av.

}:>å

Nygr,unden fåes det nå

overveiend~

:m.est

skr.~C Q~

.de Øyrige fiske1·ier

kan det nevnes at seifisket ·P~ Sunpm~r~:·!~er.n~·tyJ~s,~~nses,so.m ,mi~l;yk~~:t.!.::>

Pigghåfisket utfor Møre og Sogn og Fjordane. er g9dL ·I uken ble det

^t~tt

til dels store håbranirf~h~ster ^· p·å~ Store,gga~· F~;,ø;rig·~ ·var fisket -so'~·

^{____ . .;. .. :}

. alminnelig for. årstiden... .. '

.~

·· '

Storsildfisket.

Fisket har utviklet seg meget tilfredsstillende. I

forlØptJ.e uke ·er det 'blitt tatt meget gode og tallrike

snurpefartgster på. forskjellige felt rnellom Stad 9g Bulandet, dertil en del fangster i Solund og på strek- ningen Holmengrå-Feclje-Tofteviken. Et godt clrivgarnfiske har foregått mellom SunnmØre 'og Stol:..

men, liksom elet mot slutten av uken ble tatt drivgarn- fangster utfor Hisken og Skotningen i Sunnhordland.

D.et har også foregått drivgarnsfiske for Romsdals-, N

ot~clmØrsværene

og Titran. ·Karakteristisk for fisket i Sogn og Fjor dane og Nordhordland er at fisket til dels har foregått inne i selve fjordene eller tett ved kysten. Av denne grunn har det i mange hØve vært anledning til landnotkasting, og selv om den fram- mØtte bruksn1engde har vært for liten til å nytte alle sjanser, er det blitt satt en del steng især i MålØy-,

... • ~ " l

~ . ! l '

FlorØ,. og, Feclje6n1rådene. Dersom

v~rforholde~e

holder seg gode skulle s ^j

^ans~.ne

^for

^l~

es ten . av

stor~-

silclfisket

væt~e de aller

J).este. : · ·

·

.~Pr: L;febtu~r· ei·: det oppfisket 2 827 933 hl, -hvorav

eksportert

f~rsk

417 650, saltet 521 434, til herin&-

ti1d~' /65 682,. tii s.ildoljeindustrien ·1700 122, ~gh

79 449, 'fersk inrienlånds 43 596. I fjor den 2.f.ebniar var· det oppfisket 983 3 7 6 · hl og ved storsildfiskets slutt i fj'or 3 232 936 hl. · ·

De store sildemengder ·i forlØpne uke - l 381 ?43

h l - Øvet et voldsomt press på avtakskanalene·og ^.d~t

gikk etterhvert sent med å bli av med fangstene for fiskerne . Snurperne måtte til dels levere sild fanget i det nordlige Sogn og Fjor dane til avtakere helt sØr

·i Haugesund, hvorfor. de enkelte fartØyer ikke har kunnet utnytte sin fangstevne fullt ut.

66

Nr. 6, 5. februar 1948

Småsildfisket.

Fra Harstad meldes at det foregår bra sildefiske på Kalfjord i TromsØysund, hvor ukefangsten var 11 500 hl småsild blandet med bladsild, som ble le- vert til sildolje. Det er 6 bruk som deltar i fisket. På Ulsfj ord ( SØrfj ord) er det bra forekomster av ren småsild. Ukefangsten var 400 hl.

Skreifisket.

Det opplyses at fisket i Østfinnmark nå har vært noe avtagende, mens det Øker på med fangstene i

\T

estfinnmark, hvor det tas gjennomsnittlig 5000 kg pr. båt pr. dØgn på stubbline

og

opptil 8000 kg på nattståtte garn. Linefangstene bestod i 50 pst. hyse, garnfangsten bare av torsk. Det bemerkes for Øvrig at hysen nå minker i fangstene. Det er i alt i år i Finnmark fisket 1964 tonn torsk

og 1763

tonn hyse

(24. januar).

Fra TromsØ meldes det om fremrakende fiske på N ygrunden, hvorfra båtene leverer i SkjervØy, TromsØ

og

SØrvær. Det meldes om lastete båter med opptil 40.000 kg i toppfangst. I-Iysen som fØr utgjorde

²

/s av fangstene begynner nå å komme bort

og

mer skrei fåes i steden. TromsØ by ble i uken tilfØrt bl. a. 193 tonn skrei

og

201 tonn hyse. Det meldes også om utmerket fiske på Senjabanken, hvor- fra last ete båter kommer inn til Gryllefjord. Fang- stene opgis til 3500-22 000-13 000 kg. Om fisket med garn i Troms meldes at dette hittil ikke er kom- met ordentlig i

gang.

Fiskevekten for skrei oppgis i fylket underett til 350-500 kg pr. 100 stk Man får

l

hl lever av 700 til 1200 kg fisk

og

leverens tran- prosenten er 48-60. I fylket er det fisket

i

alt 2742 tonn (hovrav for HillesØy 161, TromsØysund 323, KarlsØy 65 tonn,

Berg og

Torsken 1419 tonn, SkjervØy 432 tonn

og

TromsØ 344 tonn). Der er produsert 1336 hl tran, saltet 60

og

iset 1262 hl rogn.

Av fisken er 2603 tonn iset. I fjor på samme tid var det i fylket fisket 4513 tonn.

For Andenes

og

V ester ålen har fisket ennå ikke slått virkelig til. Det meldes om bedring, således for Andenes om garnfangster opptil 800 stk, gjennom- snittlig 300 stk. Linefisket er bedre med 1000 til 4500 kg. Det ble fisket ca. 200 tonn skrei for Ande- nes siste uke. I alt er det for V ester ålen oppfisket 1512 tonn skrei, Yttersiden av Lofoten 118 tonn, Helgeland 34 tonn

og

Salten 5 tonn. Partiet for Vesterålen-Yttersiden 1630 tonn var i fjor på sam- me tid 6505 tonn.

Lofoten.

Oppsyn ble satt den 30. januar. Det er imidlertid ennå ikke merket noen fisketyngde langs Lofoten - fangstene for de fleste vær er ubetydelige. Fangst-•

66

mengden oppgis til 390 tonn mot i fjor 2220 tonn.

Antallet av frammØtte fartØyer dreier

seg

orr1 458 med 1905 mann. Fiskevekten oppgis til for garnfisk

og

linefisk 420, juksafisk 385 kg pr. 100 stk. Re- spektive 820, 920

og

850 kg fisk gir l hl lever, hvis tranprosent er 51. Det vesentlige av fangsten, nemlig 3

73

tonn er iset. Av tran er det produsert 86 hl, av tungsaltet rogn 7, sukkersaltet 15

og

iset rogn 205 hl.

Lenger sØr foregår det ikke noe fiske av stØrre betydning.

Totalfangsten for skreifisket hittil er på

67

66 tonn mot på samme tid i fjor 14 959 tonn. Disse tall illu- strerer godt hvor sent skreifisket slår til i år. Som fasit ved ukens slutt kan situasjon en beskrives der- hen, at fisket nå har satt inn med virkelig stor tyngde for Senjabanken, men at stØrre fisketyngder forelØpig ikke har vært tilgjengelige lenger sØr.

Bankfisl~et.

Pigghåfisket for MØre, Sogn

og

Fjordane er godt, men nå innstilles eksporten til England forelØpig

og

noe annet marked av betydning har en ikke nå. Det har vært sendt

meget

store håkvanta til England

og

det er de engelske importØrer som har erklært at de forelØpig ikke kan ta imot mer. Seifisket på MØre er fremdeles like mislykket. Derimot har det vært tatt pent med torsk

og

hyse på snurrevad. I uken var partiet for MØre 656 tonn, hvorav 45 tonn torsk, 203 tonn sei, 13 tonn lange, 14 tonn brosme, 49 tonn hyse, 7 tonn skate

og

309 tonn pigghå. MålØy hadde en ukefangst på 328 tonn, hvorav

317

tonn pigghå.

Bulandet hadde ukefangst på 154 tonn, hvorav 148,6 tonn pigghå.

H åbrandfisket.

Det meldes om ukefangster på 30 000 kg fordelt på 5 fangster på 200 kg til 14 000 kg. Det meste

og

de beste fangster ble tatt på Storegga.

Le7Jendefis k.

Det meldes om en uketilfØrsel av levende torsk til MosjØen på 8000 kg, Trondheim på 30 000 kg

og

Bergen 38 500 kg.

Annet fiske.

Om kystfisket for Øvrig meldes fra Stavanger om fortsatt bra fangster på strekningen Tananger-Hel- levik, hvorfra byen i siste uke ble tilfØrt 25 000 kg hyse, lange, brosme

og

torsk. Fra Kristiansand mel- des det om smått fiske sØrpå. I uken ble det på strek- ningen Langesund-Flekkefjord tatt bare om lag 8000 kg fj ordfisk. En enkelt sildetråler har levert 3 fangster på tilsammen

17

000 kg sild i Arendal.

Hver fangst representerer en dags trål trekk.

(Forts. side 68).

Nr. 6, 5. februar 1948

Rapport nr. 1 om torskefisket pr.

31

h ^1948.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

-

Uke- Tran- Antall Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. l) fisk Hl. lever sent pro- fiske-fark. Antall Total-mann fangst Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet Fersk tran m.m.

sløyd tonn tonn tonn tonn tonn ni. hl. hl. hl.

7)

1964 828

finnmarkvinterfiske 1964 - - ^- - - 93 132 1739 - -

-

-

Troms ... 2742 ³)350-500 700-1200 48-60 210 1560 2742 13 18 2603 108 1336 369 60 1268 Lofotens o~ps.d .... 390 385-420 820- 920 51 ²)488 1905 ⁴)390 - 4 373 lO 86 ^{- 5})22 205

Lofoten forøvrig} 1630 - -

-

^{- - 1630 59 143 ,6})1427 ^l 991 2L8 21 1077

Vesterålen · · ·

Helgeland-Salten ... 39 - - - ^-

-

^{39 - - 39 - 13 -}

-

8

Nord-Trøndelag .... -

-

^{- - - - - - - - -}

-

^{- -}

-

Sør-Trøndelag ... l

-

^{- - - - l - - 1 - - 2 - 1}

Møre og Romsdal ... - - ^{- -} - - ^-

- -

^{- - - - - -}

- -- -- -- - - -- - - - · - -- - -

Tils. 6766

-

^{- - - - 6766 165 297 6182 119 3254 589 103 2553}

Sammenlikning med tidligere år.

År

1948 til³¹/l 1947 - ^1/2 1946 - ^2/2 1945 - ^3/2

1944 - ^5/2 1943 - ^6/2 1942 -^31/1 1941 - ¹/2

1940 - ³/ 2

1939 - ⁴/2

1948 ...

1947 ...

1946 ...

År

1948 ti1^31/l 1947 - ¹/2

1946 - ²/2

1945 - ³/ 2

1944 - ⁵/2

1943 - ⁶/ 2

1942 -³¹/1

1941 - ^1/2 1940 -

3/2

1939 - ⁴/2

Finnmark

Troms Lofotens Vinierf.

l

^{Vårf. opps.d.}

1964 - 2742

1585 - 4513

- - -

- - -

772 ^{- -}

2015 ^- 897

- - ^-

- --

-

7970 ^- 2498

12169

-

³¹⁹⁰

561

•

-

l 645

i

528 ^- 1220

- ^-

-

Anvendelse biprodukter

3254 8237 1400 733 1954 5628 7248

589 103 2553 1111 1537 4125 107 253 1167 26 28 580 11 os 543 2144 1379 802 2352 1420 560 1454

390 2220

- 890 220 1316

- - 256 -

98 577 -

410

4 47 l

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

Lofoten

Helgeland Nord- Sør- Møre

Hengt Saltet Fersk Fersk forøvrig -Salten Trøndelag Trøndelag og Tils. tonn tonn tonn filet

og Vester- Romsdal tonn

ålen 1630 6505

-

1637 1134 2517

- - 1046 1398

408 1690

-

4 556 41 7 24 121

l

373 1214 849 213 1288 88

39 131 -

12

-

-

-

-

14 26

10 35 --

10 40

- - - -

- - -

-

- -

1000 stk.

l

-- - -

86 841 350 68 348 84

1000 stk.

l

l

-

^{6766 165} 297,6182 119

5 ^- 14959 1403 4179 9077 300

- - ^-

-

^{- -}

-

34 84 2657 27 204 2224 202

- 11 2137 6 111 1796 224

-

66 6811 49 369 6206 187

- - - ^- - ^- -

- - - - - ^- -

- 142 11927 777 4972 6078 100

-

-

¹⁶⁷⁸³ 1340 14613 830 -

- l

- l

1722

l ⁴⁴¹

^{7911571 l}

28

2

-

^{4052 369 1140 2463} 80

- ^- - -

Lofoten

22 561 85 21 176

.1:1 1=1 100 stk.

~ 2)D sløyd

Kg. fisk

l

Deltakelse , pr. hl.

l Kjøpe-~

^Fiske-l

l~

^cn

~ ^1-l fisk veier lever tart. fark. Fiskere ~ [

205 385/490 - 370/400

820/920 720/880 410/350 730/840 430/375 870/1060

- 1020/1140 350/450 800/1200

2 488 1905151

8 1034 - 50

3 2796 6 1112 9 1337

4 260

51 51 44

50

1) Alt som er fisket siden fiskets begynnelse. ²) Hvorav 44 garnbåter, 228 linebåter, 186 juksebåter, hvorav i Østlofoten 38/44/157, Vestlofoten 5/55/29 og Værøy og Røst 1/129/0. Der er fremmøtt 77 landkjøpere, 2 kjøpefartøyer og i drift 20 trandampere. ³⁾ Fra Skjervøy oppgis [fiskevekt 300-400, leverholdighet 1600/2000, tranprosent 35/40.

4) Heri Inkludert 3 tonn anvendt til saltfilet. ⁵) Herav tungsaltet 7, sukkersaltet 15 hl. ⁶) Herav rundfrosset 21 tonn.

7) Finnmark vinterfiske til 24/1.

Nr. 6, 5. februar 1948

Situasjonsrapport for januar 1948.

Fra fiskeriinspektØren i F innmark, datert 2. februar:

I begynnelsen av perioden var værforholdene en del ugunstig og utsiktene for tilgang av agn ikke særlig lyse.

I fØlge de spredte fiskeforsØk som ble gjort viste det seg fortsatt å være stor fisketyngde til stede og at det var kom- met mer fisk opp mot bakken. Senere er tilfØrslene av stor- sild som agn blitt rikeligere og deltakelsen dermed betrakte- lig bedre. I fangstene har forekommet opp til 80 prosent fin lys storhyse som på de fleste steder har minket. Om- trent alt er ferskiset, men mangelen på kassematerialer be- gynner å gjØre seg gjeldende og såfremt det gode fiske fort- setter antas at kassemangelen vil stagnere ferskfiskforsen- delsene betydelig. Fisket inn gjennom Varangerfjorden er ennå ikke kommet seg i gang dog har et par båter fra VadsØ siste uke tatt 3-5000 kilo på sØrsiden av V at·anger- fj orden, overveiende torsk og en bankdriver 8-9000 kilo.

Den siste halvdel av perioden har fangstene fra Kiberg til Honningsvåg vært gode både på banken og i bakken, dog gjennomsnittlig mindre med hyse, men fangstene en del ujevne. For VardØ har det forekommet en del brukstap på grunn av utenlandske trålere. For Mehamn har delta- kelsen hittil ikke vært særlig stor. For Båtsfjord er den fremmede fiskeflåte like stor som fØr jul. For V estfinn- mark har stubbelinefisket tatt seg godt opp med gjennom- snittsfangster på 5000 kg pr. dØgn pr. båt, halvparten hyse og inntil 8000 kilo torsk på nattstått garn. Omtrent alt er ferskiset men utsiktene for tilfØrsler av kassematerialer og dermed fortsatt ferskeksport er ikke særlig lyse.

Fra fiskeriinspektØren i Troms, datert 31. januar 1948.

Fiskere med stØrre havgående fartØyer som har deltatt i fisket på Nygrunden har i januar gjennomsnittlig et fangst- kvantum på 70 000 kg med 135 000 kg som toppkvantum.

Deltakelsen var minimal den fØrste halvdelen av perioden på grunn av agnmangel. FartØyer som drifter på Nygrun- den har hovedsakelig levert sine fangster i værene SØrvær, SkjervØy og TromsØ. For Gryllefjord driver ca. 54 linefar- tØyer i:necl 280 manns besetning som har hatt gjennomsnitts- fangster på 1000 til 2500 kg toppfangst, fra Egga 17 000 kg skrei. I Mefjord og Hamn driver ca. 20 line- og garnbåter som har linefangster fra 6500 kg til 10 000 kg og på to net- ters garn toppfangst 940 kg. For HillesØy har belegget vært som vanlig ved denne årstid men utbyttet har, idet de fleste båter for værene Øyfjorcl og SommerØy hovedsakelig dri- ver med garn, vært mindre bra. Dette gjelder også garn- fisket for de fleste andre vær i Troms fylke. Fisket i Egga tegner godt for de fleste vær, men utsiktene for fjorclfisket er mer tvilsomt. For anskaffelser av redskaper er utsik- tene bra bortsett fra forsyn til line og ferdige garnstrenger som ikke er lett tilgjengelig. Ekstraordinært fiskerioppsyn er satt for HillesØy-SommarØy den 19. dennes og for Berg og Torsken den 26. dennes. Hittil har elet vært bra med kassematerialer og spiker.

Fra fiskeriinspektØren på Skagerakkysten, datert 2.

februar:

Uvær og kuclebØlger har i månedens lØp stort sett vir- ket hemmende for alt utenskj ærsfiske, bortsett fra reke- trålingen som til dels har gitt bra fangster. For Øvrig har en stor del av fiskerne på S)6rlanclet og delvis også på Øst- landet vært opptatt med forberedelser til vårsildfisket på Vestlandet. Enkelte er allerede dradd vestover mens stor-

Fisk brakt i land til Finnmark i tiden l. til 24. ja- nuar 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^{Filet /}

l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1964 l 739 - 132 93

Hyse ... l 763 l 707 - 5 51

C' •

32 29 3

... e1 ..•..•.•. -- -

Brosme ... 25 22 ^{- -} 3

Kveite ... 17 17 ^- - -

Flyndre .... 13 13 -- - -

Uer ... 2 2 - - -

Steinbit .... ^- - ^- - -

I alt 3 816 3 529 -- 137 150

Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever- mengde 2705 hl. Endvidere oppgis 828 hl damptran.

Ilandbrakt fish til Troms ø i tiden 1.-24. jan. 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/ Filet /Saltet /Hengt Iset

kg kg kg kg kg

Torsk ... 151 104 47 - · -

Sei ... - - -- - --

Lange ... 1 1 ^- - -

Brosme • o • • • • • • • • 3 2 -

l

l -

Hyse ... 227 166 61 - -

Kveite ... - - -- - -

Gullflyndre

....

^- - - - -

Smørflyndre ... - - - - -

Uer ... - - - - -

Steinbit ... - - -

-

^-

Annen ... l l -

-

^-

Reker ... , ...

-

^{- -} - - - -

-

^-

I alt 383 274 108 l -

Lever 213 hl, rogn 24 hl.

parten ligger klar for å dra til Haugesund og Egersund i de nærmeste dager. Det vanlige skjærgårclsfiske har gitt bra resultater særlig av torsk og kolje. En del ishinclringer i forskjellige fjordclistrikter.

O v e r s i k t , forts. fra s. 66.

Reker.

Ukefangsten av reker for SØrlandet oppgis til ca.

2000 kg, Egersund vel 1500 kg og Stavanger-Ry-

fylke til 2900 kg.

Det svenske sildefiske.

Ut-

landet.

l uken som endte 24. januar ble det i Sverige iland- brakt 2.396 tonn trålsild og 1.750 tonn snurpesild. Trål- silden er tatt ved V. Vinga, Pater Noster og Haken.

Snurpesilden V. Måseskar. Siden sesongens begynnelse l. juli er der ilandbrakt 310 tonn garnsild, 32 608 tonn trål- sild, 5241 tonn snurpesild, tilsammen 38 159 tonn mot 32 900 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er der blitt saltet 15 365 tonn sild, mot i foregående sesong 12 811 tonn.

Kanadas fiskerier i november 194 7.

IfØlge »Monthly Revie'N of Canadian Fisheries Stati- stics<< ble elet i november måned av saltvannsfisk og skall- dyr i Kanada ilanclbrakt 90,9 mill. pund - 14 pst. mindre enn i samme m~med 1946 og 39 pst. mindre enn i oktober måned 1947 - det siste skyldes Eesongmessige forhold.

På Stillehavskysten ble det av alle fiskeslag ilanclbrakt 56,5 mill. lbs. ·- 23 pst. mindre enn i november 1946. Dette skyldtes at sild- og laksefangstene var henholdsvis 33 og 84 pst. lavere enn i samme måned 1947. De fØrste pil- charclfangster i 1947 på tils. 971 000 lbs. ble tatt i november.

I årets fØrste 11 måneder er det i British Columbia ilanclbrakt i alt 442,3 mill. lbs. - 19 pst. mer enn i samme periode av 1946.

På Atlanterhavskysten ble elet i november ilandbrakt 34,4 mill. lbs. - 7 pst. mer enn i november 1946. Sardin- fangsten i månedens lØp var mer enn dobbelt så stor som i samme måned 1946. Fisket etter »smelt<< er begynt, men fangstene har hittil bare vært så som så.

Alt i alt er det i lØpet av årets fØrste 11 måneder iland- brakt på Kanadas Atlanterhavskyst 696,2 mill. lbs. hvilket er 22 pst. mindre enn i tilsvarende periode av 1946.

De samlete kanadiske fangster i tiden j anuar-novem- ber er på 1038,6 mill. lbs. og verdien

$

43 607 000. Samtidig i 1946 var elet fisket 1136,6 mill. lbs. til verdi

$

53 654 000.

At verdien er lavere i 1947 skyldes mest at prisene på torsk og hummer på Atlanterhavskysten har vært mindre enn i 1946.

Totaleksporten av fisk i årets 10 fØrste måneder viser en nedgang i kvantum på 15 pst. og Yercli på 11 pst. i for- hold til samme periode i 1946. Det har vært stor Øking i eksporten av fersk og frossen kveite til U. S. A. og likele- des stor Økning i eksporten av hermetisert sild til f01·skj el- lige land.

Engrosprisene på fiskeriprodukter viser tydelig Øking fra 210,5 til 235,9. Dette skyldes hovedsakelig stigning i prisene pa laks på Stillehavskysten. Detaljprisene var også i sin alminnelighet h9>yere over, hele landet. Det meldes om stigning i fØrstehåndsprisen på torsk i de fleste Atlanter- havshavner.

Av den ilandbrakte torskefangst på tils. 203,4 mill. lbs.

(i 1946 310,3) er 56,4 pst. blitt saltet, 4,1 pst. anvendt fersk slØyd, 0,5 pst. frosset rund, 10,7 pst. anvendt som fersk

Nr. 6, 5. februar 1948 Fisk brakt i land i M ^ø r t: og R oms d a l fylke i tiden 1.-24. januar 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

SaltetJHengtJ Her- met.

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 87 87 - -

-

s·

-el ... 319 319 ^- - -

Lyr ... 1 1 - - -

Lange ... 14 14 -

-

^-

Blålange • l • • l • • • • - -

-

^{-· -}

Brosme

...

7 7

- - ^-

Hyse ... 32 32 - - -

Kveite ... 1 1 -

- -

Gullflyndre, rødsp. ^- -

-

^-

-

Smørflyndre ... - -

- -

^-

Uer (rødfisk)

.

^'

...

^{- - - -}

-

Steinbit ... •• ' l - -

- - -

Skate, rokke ... 8 8 - -

-

Annen fisk ... 6 6 -

l ^-

^-

Pigghå ... 309 309 -

- -

Hummer ... -

-

^{- -}

-

Reker ... 8 8 - - -

- - - -

Talt 793 793 ^-

-

^-

Herav til:

Ålesund ...

...

265 265 ^{- - -}

Kristiansund N ... 217 217 ^- - -

Smøla ... 39 39 - ^- -

Bud-Hustad

....

^{3 3 - - -}

Ona-Bj ørnsund .. 65 65 - - -

Bremsnes

.

^'

...

152 152 - - -

Haram ... 8 8 ^-

-

^-

Søre Sunnmøre ... - -

-

^-

-

Grip

...

^{' . - - - -}

-

Kornstad ... 44 44 - - ^-

Lever 268 hl, rogn 10 hl.

filet, 15 pst. frosset som filet, 8,4 pst. rØykt og 4,9 pst.

hermetisert. Av hysefangsten på 26,9 mill. lbs. er 17,8 pst.

anvendt fersk slØyd, 1,6 pst. frosset rund, 40,2 pst. anvendt til fersk filet, 29,8 pst. frosset soni. filet, 3,2 pst. saltet. Av fangsten av lyr på 16,4 mill. pund er 81 pst. blitt .saltet, og av fangsten av lysing på 18,5 mill. pund er 36,1 pst. blitt saltet og 39 pst. blitt hermetisert.

Som tidligere antydet viser engrosprisindeksen for fiskeriprodukter stigning fra september til oktober, nemlig fra 210,5 til 235,9. Indeksen er basert på en gjennomsnitts- beregning for årene ] 935 l 39. Pr isene på torsk på fØrste- hånd i havner på Atlanterhavskysten lå i november mellom 2~ og

4lh

cents pr. pund. Den var f. eks. i Halifax 4 cents.

Pdsen på tor,sk bar tidligere i år vært nede i l%

a

27:2 cents.

For november ¹ fjor oppgis det torskepriser på 3 til 5 cents.

Prisen på hyse i. november var 4 til 5 cents pr. pund og på lysing l til 2 cents. Kveite ble på Atlanterhavskysten betalt med 20 til 31 cent-; og i \;-- ancouver med 28% cents pr. pund for middels og henholdsvis 16 til 22 og 24 cents for små

(chicken).

Prisen på fersk torskefilet eng-ros den 15. november var i Halifax 20,9 cents pr. pund, på innpakket frossen torske-

Nr. 6, 5. februar 1948

Vintersildfisket pr. 1. februar 1948.

Dags fangst

I alt Mot i 1947 Anvendelse

l l l l l

26/1 27/1 28/1 29/1 30/1 31/1-1/2 hl til 2/2

Eksportert fersk ... 27 934· 28 850 43 456 70 924 41684 26 985 417 650

l

^{164 240}

Saltet ...

..

17 781 56 776 53 819 72499 30 569 38 186 521'434 231 870

Hermetikk ... 3 038 8 489 10 045 3 181 6 289 7 530 65 682 19421

Fabrikksild ... l . l . 28 029 176 769 159 004 145 778 88 863 192 116 l 700 122 525 514

Agn ... 5 824 7126 7 350 2 991 3 384 5 339 79 449 24 697

Fersk innenlands • • • • • 1 1346 2 740 2 346 2170

l

^{1116 917 43 596 17 634}

I alt 83 952 280 750 276 029

l

^{297 543 171 905 271073 2 827 933 983 376}

Fangstreåskap:

Snurpenot ... 55 650 188 551

l

153 557 190 466 87 462 155 457 1643 203 606 621 Garn ... 26 752 84 320 113 616 104 352 78 943 100 701 1140 784 376 755

Landn0t ... 1550 7 879 8 847 2 725 5 500 14 915 43 946 -

filet 19,5 cents. I Montreal yar de tilsvarende priser 28 og 25 cents og i vVinnipeg 33 og 25 cents. Detaljprisen på fersk torskefilet den l. november i Halifax var 33 cents, på frossen innpakket torskefilet 31,7 cents pr. pund - i To- ronto henholdsvis 3S,9 og 33,4 cents. Engrosprisen på fros- sen, sl,Øyd hoclel,Øs kveite av st,Ørrelse 10 til 60 lbs. var i Vancouver 26 cents pr. pund og detalj pr isen på frosne kveitestykker (halibut ste aks) 37,.7 cents pr. pund.

Måneclsoppgavene gir også opplysninger om tranpro- cluksj on en. Fra januar til og med november er elet blitt produsert 15 115 gallons råtran på fat (sun-rotted, un- tankecl), elet samme på tank lOSS gallons, koldklaret damp- tran (steam-refined, crucle) 74 095 gallens alt av torske- lever.

Fransk fiske i 194 7.

EtterfØlgende utdrag skriver seg fra det franske sjØ- farts- og fiskeriblad ;>Le Marin« for 22. januar 1948.

Gjennom Eramrakende innsats i elet forlØpne år har franske fiskere slctffet 299 000 tonn fiskevarer til landets underhold. Totalfangsten var 330 000 tonn - det mellom- liggende parti har fiskerne brukt til egen forsyning.

Tatt i betraktning at fiskerne ennå har et t1tilstrekkelig havgående materiell til rådighet ma dette resultat anses so111 strålende. Disse 299 000 tonn omfatter 26 000 tonn saltet torsk, 260 000 tonn ferskfisk og 13 (}00 tonn krebs- clyr. I posten ferskfisk er medregnet 11 O 000 tonn fra se- songfiskerier, nemlig 26 900 tonn sardiner, 11 900 tonn stor makrell, 4200 tonn stØrje, og 67 000 tonn sild. Alle disse tall må forhØyes med den del av fangsten som fiskerne tar til eget forbruk - et parti som her er anslått til 30 000 tonn.

Den beregnete totalfangst i 1946 var på 270 000 tonn, mens den delen som kont inn i omsetningen bare utgjorde 239 000 tonn, hvorav 24 000 tonn saltet torsk, 46 000 tonn sild, 9600 tonn sardiner, 6400 tonn stØrje, og 12 200 tonn makrell.

I denne forbindelse kan elet opplyses at totalfangsten i 1938 var 3SO 000 tonn, hvorav 70 000 tonn saltet torsk, 73 000 tonn sild, 35 000 tonn sardiner, 10 000 tonn stØrje, 6000 tonn makrell. Forskjellen mellom fangstmengde fØr

og etter krigen vil dog ikke være fullt så stort som tal- lene viser, idet tallene for 1946 og 1947 hovedsakelig bare omfatter fangst ilanclbrakt i Bretagne. Aret 1938 var elet beste år fangstmessig sett som fransk fiske har hatt.

Ingen skal undre seg over det lave resultat for salt- fiskens vedkommende når havfiskeflåtens nåværende til- stand tas i betraktning. Den består av halvparten så mange trålere og bare sjetteparten av de linefiskefartØyer landet hadde i 1938.

Årets sardinfangst kan betraktes som god; det samme gjelder makrell- og skalldyrfangsten.

Det er på sin plass å framheve de rike tilfØrsler av ferskfisk fra den franske trålerflåte skjØnt dennes kapasitet ennå bare utgjØr elet halve av kapasiteten fØr krigen. En kan anslå trålertilfØrslene av bunnfisk til 150 000 tonn, hvilket vil si minst 20 000 tonn over fØrkrigskvantum.

Dersom salttorsken omregnes til rundfisk, slik som elet praktiseres i internasj anal statistikk, vil elet av franske fiskere ilanclbrakte kvantum være ikke 330 000 tonn men 370 000 tonn.

Tyske skibsbygningsplaner i ly av Marshallplanen.

De tyske myndigheter for vestsonene beskjeftiger seg for tiden med planer for den tyske skipsbygging i tiden 1. april 1948/31. mars 1949. Planene hviler på den for- utsetning at Marshall-planen vil komme til å virke også i vestsonene i Tyskland.

Det planlegges fØrst og fremst å holde vedlike og s_ette i stand den allerede eksisterende tonnasje. Av de 34 fiske- dampere som tillates bygget, skal 24 bygges ferdig, og videre aktes bygget 30 fiskekuttere og 25 sildeluggere. For kystskipsfarten skal lages nybygninger på i alt 15 000 bruttoregistertonn, og for kanaltrafikken planlegger en å lage fartØyer på i alt 6400 hestekrefter og 51 000 tonn.

Verftene antas å kunne klare dette program, hvis de får nok faglært arbeidskraft. Man akter å Øke arbeidsstyrken ved verftene med 16 prosent og gi arbeiderne ekstratilcle- linger av mat, klær og liknende. Derved håper en å kunne overvinne den manko i arbeiclsprestasj on ene som nå går opp til 50 prosent sammenliknet med tiden fØr krigen. Ved siden av arbeidskraften har verftene dog også vansker med råstoffer, særlig med trevarer og andre metaller enn jern.

Øking av Islands handels- og fiskeflåte i 194 7.

Islands handels- og fiskeflåte har vokset betraktelig lØpet av 1947.

I alt er fØlgende skip anskaffet i det forlØpne år:

Laste- og passasjerskip.. 4 på i alt 1944 br. tonn

Ferjer. . . . . . 2 - » - 502

Fyr skip. . . . l - » - 207

M udclerpram . . l - » - 286

Tankskip . . . . l - » - 809

Trålere, dampdrevne . . 21 - » - 13 765 FiskefartØyer, motordrevne ... 38 -»- 3 340

Tilsammen .skip 68 på i alt 20 853 br. tonn Islands flåte har aldri tidligere hatt en tilsvarende stor tilvekst i lØpet av et år.

Av trålerne er 18 nybygninger, alle fra England. De er bygd for oljefyring. De resterende 3 trålere er 11 år gamle og likeledes kjØpt i England.

Av motorfiskefartØyer er elet 11 svenske, 8 danske og 16 islandske nybygginger, mens 2 er kjØpt brukt i England og l på FærØyene.

I 1947 er på den annen side 5 trålere, 3 lasteskip (skon- nerter) og 4. motorfiskefartØyer solgt fra Island til Fær- Øyene. Videre er enkelte fiskefartØyer gått tapt og andre blitt erklært sjØuclyktige i lØpet av året.

Også i 1948 vil elet komme mange nye skip til Island.

En ventet bl. a. 15-16 nye trålere fra England i år. Videre ventes 2 kystskip, 2 lasteskip og en del motorfiskefartØyer.

Stod Nyfundlandsk klippfisksalg til Grekenland.

IfØlge januarutgaven av »Canadian Fisherman« har Newfoundland Associated Fish Exporters L tel. bekreftet riktigheten av en melding om at elet skulle ha funnet sted et betydelig klippfisksalg til et europeisk marked.

Salget omfatter 28 000 quintaler (a 168 lbs.) klippfisk til Grekenland. Fisken er for eld meste av vanlig labra- dorkvalitet. Skipningene vil begynne i januar måned.

Det skal fiskes ved hjelp av vakum.

»The Fishing Ne1:vs« oppgir den 24. januar i en notis at Mr. C. H. George, Caister, som engang var en av de stØrste tråler- og drivereiere i skotsk fiskerinæring, men nå har trukket seg tilbake, gjØr seg til talsmann for en plan om fangst av sild på stØvsugerprinsippet. Hans plan går i korthet ut på å installere kraftige vakum-anlegg på driverne slik at silden kan suges opp fra bunnen ved hjelp av et stort slepeinntaksrØr.

I denne forbindelse kan elet være av interesse å bemerke at en Aberdeen-mann, Mr. T. Johnston, som er verksmester hos motorfabrikantene J olm Gib son & Son, Ltd. har arbei- det med et anlegg for fiskefangst basert på samme prinsipp og virkelig har sØkt patent på dette. Mr. J ohnston's ide er å fange fisken ved hjel p av et suge- eller vakumsystem gjennom et rØr som skal lede fisken opp i en tank i fartØyet uten på noen måte å skade fisken.

To amerikan~ke trålere overføres til Nyfundlandsk flagg.

ifØlge >->Canadian Fisherman<<s januarutgave har Boston- firmaet Atlantic Fisheries Inc. rwerf9Jrt to av sine trålere til Nyfundland. FartØyene vil bli drevet i samarbeid mel-

Nr. 6, 5. februar 1948 Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden 1.-24. ja- nuar 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk

kg kg kg kg

Torsk ..

...

11 300 11 800 - -

Sei • • • ' • • • • • • • f t . 5 000 5 000 - -

Lange • • • • • o • • • • o 31 800 31 800 - -

Brosme l l • • ' • • • • • 10 300 10 300 - -

Hyse ... 3 000 3 000

-

^-

Kveite ... 930 930 - -

Gullflyndre l • • o o . 200 200 - -

Skate ... 1500 1500 - -

Annen fisk ... -

-

^{- -}

Håbnmd ..

.

^'

..

^{- - - -}

Pigghå ...

....

l 019 000 l 019 000

-

^-

Hummer ... - - ^- -

Reker ... 2 300 2 300 - -

I alt l 085 830 l 085 830 - - --

-·-

lom Job Brothers & Company Ltd., St. John's Nfl. og Bostonfirmaet. Fangstene vil bli tilvirket i St. John's og markedsfØrt i Boston.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 24. januar ble det av hollandske fiske- fartØyer i egne havner ilandbrakt 890 fiskepakkete tØnner saltsild samt 255 tonn fersksild. Siden sesongens begyn- nelse den 17. mai 1947 er det blitt ilandbrakt tilsammen 237 930 tØnner matjessild, 223 206 tØnner full sild, 44.J 7 47 tØnner steurharing (overgangssild) og 30 379 tØnner ijle- baring (to ms ild). Tilsammen 937 262 tØnner fiskepakket saltsild, hvortil kommer 34 077 tonn sild ilandbrakt i fersk stand.

Fiskeomsetningen på Billingsgate Market i 194 7.

I det forlØpne år har Billingsgate Market hatt en gjen- nomsnittlig månedlig fisketilfØrsel på 16 223 tonn mot 16 434 tonn i 1946. I alt har elet vært tilfØrt markedet 191 871 tonn mot 192 085 tonn i 1946. De stØrste tilfØrsler hadde en i november med 22 683 tonn og mars med 20 382 tonn. Minst var tilfØrselen i januar med 7048 tonn, men så hadde en i denne måned også transportstreiken i London, og Billings- gate Market måtte innstille for fØrste gang i markedet·;

historie. (I henhold til The Fishing News nr. 1812 og 1815).

Konferanse om fredningsbestemmelser for kanadiske fiskebanker.

I »Canadian Fisherman«s januarutgave meddeles elet, at det snart vil bli S)6kt arr ans j ert en felleskonferanse mel- lom havfiskere fra den kanadiske Atlanterhavskyst, fra New England og Stillehavskysten med elet for )6ye å få in- ternasjonale avtaler blant fiskere om en freclningspolitikk på kanadiske fiskebanker.

Nr. 6, 5. februar 1948

Det er offisielle talsmenn for Canadian Fishermen's union som meddeler dette etter et nylig avl1oldt årsmØte.

SpØrsmålet korn opp som fØlge aY at noen fiskere ut- trykte frykt for at ubegrenset drift fra utenlandske stØrre tråleres side på kanadiske banker ville uttØmme fiskefore- komstene.

Saken står nå på fiskarlagets vinterprogram.

Tysk sildefiske året rundt - oppmuntrende påvisninger.

»The Fishing News<< for 17. januar inneholder en artik- kel av den tyske forsker Dr. Lundbeck, \Al esermi1nde. Det engelske blad oppgir ikke noen kilde for artikkelen, som gjengis nedenfor i oversettelse :

Visse årstider især vinter- og vårmånedene er for Tysk- lands vedkommende preget av en uforanderlig knapphet på sild. FØr krigen gjorde imidlertid tysk vitenskap i samar- beid med praktisk fiske seg håp om å lØse dette problem.

Generelt sett var Tysklands sildefiske i NordsjØen begren- set til et bestemt sesongmessig tidsrom - nemlig tiden juni-november. Dette er betinget av sildens biologiske karakter og dermed uforanderlig. De tyske tråleres silde- fangster utenom denne periode var ubetydelige.

Vitenskapen alliert med praktisk fiske satte seg derfor som mål å undersØke om det skulle være muligheter for å sikre Tyskland sildeforsyninger selv i den for sin silde- knapphet kjente periode. Slike tiltak som å begynne den vanlige sesong tidligere og slutte av senere ga lite håp om en bedring i situasjonen; siste vinter var dessuten silde- fisket i Skagerak lite lovende. Da de tyske trålere tok opp drift i den nordlige del av NordsjØen på eggen av Den Norsk Renne og Vikingbanken ble det imidlertid kon- statert at silden forekom i fangstene året rundt om enn i liten mengde i forhold til fisle Imidlertid viste etterspØr- selen etter sild seg sterkt stigende, og dermed ble disse sildefangster tillagt stØrre betydning, og elet endte med at fiskerne forsØkte å få mest mulig sild.

Fra og med 1937 tok trålerne for alvor fatt med å Øke prosenten av sildefangst mest mulig. På denne måte gikk det til at tyske trålere kom til å ilandbringe sild fra N orcl- sj Øen utenom den normale sesong.

Fangstmengdene framgår av oppgaven nedenfor.

1935 1936 1937 1938 1939 tonn tonn tonn tonn tonn

Januar .. 27 29 40 247 447

Februar 93 89 264 194 2378

Mars 75 81 495 92 1155

April 24 38 203

lO

754

Mai .. 13 23 192 1273

Total 232 260 1194 543 6007 Det var vitenskapen som ga stØtet til de utvidete be- strepelser. Gjennom fiskeriundersØkelser i den nordlige del av NordsjØen hadde en ved flere anledninger lagt merke til disse sildeforekomster. Etterat den iland brakte silde- mengde var blitt merkbart st)6rre i 1937 ansporet elet alle interesserte til f01·nyete anstrengelser - i særdeleshet i den ellers stille sesong.

Dr. \iVilhelm Erdmann som på en framtredende måte hadde vært knyttet til sildeunclers~6kelser, ble overlatt forsk- ningsarbeidet. Etter avslutningen av den vanlige trålsild-

sesong i 1937 gjorde han oppmerksom på at det var blitt påtruffet sild på Vikingbanken året rundt, hvilket var av stor verdi for lØsning av forsyningsproblemet. Til opp- byggingen av et biologisk materiale ble det tatt prØver av gytesild fra Vikingbanken hver uke. Omkring midten av mars måned besto prØver fra dette farvann for elet meste av sild som hadde nådd modenhet og av andre som allerede var utgydt. Dette fortsatte inntil mai, hvoretter samtlige prØver hovedsakelig besto i utgytt sild. I betraktning herav må det være gytegrunner på eller nær ved Viking- banken. Silden var stor og velutviklet - fireårsklassen målte omlag 27 sen timeter.

PrØvene inneholdt også visse sild som sannsynligvis hØrte til den vårgytende storsild som fanges især i Ber- gensdistriktet på norskekysten i desember-januar og for- svinner uten å ha gytt. Gj ennomsnittslengden av silden i prØvene fra Vikingbanken i mars var 26,9 centimeter, i april 29,3 cm og i mai 27,6 cm. Det skulle derfor i lØpet av en viss del av våren, nærmere bestemt når hovedtyngden av sildefisket i de nordØstlige N ordsj Øfarvann ebber ut, være mulig at store mengder av sild skulle kunne være å få med trål ; det er neppe sannsynlig at det bare er mindre sildeforekomster som samler seg .på bankene for å gyte.

Andre erfaringer spår også godt for en videre utvikling av sildefisket i den tidligere stille periode. I kraft av sin stilling som leder for utenrikske affærer i »Hauptvereinung eler Deutschen Fishchv,rirtschaft« i vVesermiincle oppmun- tret Dr. Erdmann til fortsatte praktiske eksperimenter.

Hans underhandlinger med forskjellige trålerkonserner resulterte i at et par trålerrederier fra Vl esermunde for- sØkte sildefisket på Vikingbanken i februar 1939. Styret i Leerer Heringsfishcherei, som Øynet en mulighet for å sette sine sildeloggere inn i lØnnsomt fiske i vinterticlen, utrustet likeledes fartØyer til de samme farvann. Istedenfor å ligge uvirksomt opplagt i havn på en årstid da silde- fisket ble betraktet som nytteslØst, vendte de samme far- tØyer nå tilbake til sine havner med blandingsfangst av fisk og sild.

Det hele fØrte til at fartØyer ble omdannet og utrustet for en dobbeltoppgave - nemlig fiske- og sildefangst un- eler ett. FartØyene ble utrustet både for trål- og drivgarns- fiske, hvilket muliggjorde kontinuerlig drift året rundt.

Etter vurdering av de ilandbrakte fangster ble elet fastslått med tydelighet at sildefangstene fra Vikingbanken på en bestemt tid, var av samme slag som de norske vårgytere.

Fisket viste seg å være best i februar og mars, mens ban- kene på den annen side både i januar og i april-mai var mindre produktive. Ytterligere viste de ilanclbrakte fang- ster at N orclsj Øsilden, som er mer småfallen, ikke var å finne i fangstene fØr i midten av mars.

Det led helt mot slutten av april fØr denne siste sild, hvis oppholdssteder ligger langt sØrligere enn Vikingban- ken, viste seg i stØrre mengder og ble så å si forlØperen for den vanlige nordsj Øsildsesong.

I forhold til den samlete tyske fersksildfangst i 1939 på l 58 300 tonn utgjorde dette nye V ikingbankfiske bare 4 pst. Men som allerede nevnt tidligere, faller disse tilfØrsler på en årstid ela elet ellers er stille med tysk sildefiske og når industrien er avhengig av importere råvarer. I for- hold til de 20 000 tonn fersksild som ble importert fra jan u ar til midten av mai 1939 var de 6000 tonn, som ble ilandbrakt fra Vikingbanken av stor betydning og sparte dessuten Tyskland for ca. l mill. mark i utenlandsk valuta.

Sluttelig kan det bemerkes at denne sild var av eksel- lent kvalitet, mens de fØrst ilandbrakte fangster av den typiske N ordsj Ø sild var blØt og lite holdbar. Denne på- visning av en ny råstoffkilde av utmerket kvalitet på en ellers stille årstid er hØyst oppmuntrende for industrien.

Forsøksdrift med motortrålere.

Til fortsatt forsØk med motortrålere vil der bli gitt konsesjon for et passende fartØy til på visse betin- gelser for egen regning og risiko å drive fiske med trål. FartØyet må være sterkbygget, ca. 75 fot og utstyrt med kraftig semidiesel motor av stØrrelse 150 hk eller derover. Videre må fartØyet være utstyrt med ekkolodd og kraftig trålvins j som har plass til ca.

500 fv. llJ2"-l %" trålwire på hver av tromlene eller hydraulisk anlegg for tilkobling av hydraulisk dre- ven trålvins j. Eierne må være vant med havfiske.

Trålredskaper og annet utstyr disponeres av Fiskeri- direktoratet.

Interesserte bes melde seg snarest til Fiskeridirek- tØren, Bergen.

tv1 a rked snytt.

P er skfiskkvoten på Storbritmrnia.

.Ministry of Food har i skrivelse av 20. januar 1948 meddelt den norske ambassade, London at i 5-ukers perio- den fra 2. februar til 6. mars 1948 vil maksimumskvantumet av norsk ferskfisk i kasser som tillates importert utgjØre 1200 tonn ukentlig.

De fiskesorter som kan sendes i forannevnte tidsrom omfatter fØlgende :

l. Tungeflyndre.

2. Slettvar.

3. Piggvar.

4. Kveite.

5. RØdspette ( Gullflyndre) ikke under % lb.

6. Sandflyndre, ikke under

%

lb.

7. Lomre, ikke under

%

lb.

8. Mareflyndre, 1kke under

%

lb.

9. Glassflyndre, ikke under

%

lb.

10. Skrubbe, ikke under % lb.

11. Torsk, ikke under l% lbs.

12. Sei, ikke under l% lbs.

13. Lyr, ikke under l% lbs.

14. Hyse, ikke under % lb.

15. Hvitting, ikke under % lb.

16. Lysing.

17. Lange.

18. Brasen.

19. Havål.

20. Rokke- og skatevinger.

21. Pigghå (flådd og hoclel)6s).

22. Steinbit (flådd og hodelØs).

23. Breiflabb (hodelØs).

24. Brosme.

25. Rogn.

Nr. 6, 5. februar 1948 Import av ovennevnte sorter i filetert stand er ikke tillatt.

Forsendelse kan skje til fiskehandlere hvor som helst i Storbritannia.

Hvis det tillatte maksimumskvantum ikke kan skipes fullt ut i en uke, kan restkvantumet overfØres til fØlgende uke eller uker i samme importperiocle.

Det samlete importkv::r•Jtum av sandflyndre, skrubbe, sei, hvitting, lange, brasen1 havål, pigghå, breiflabb og brosme i en uke må ikke overskride en sjettedel av totalimporten i samme uke.

»Ministry ^o{ Food<< påtaler at den norske hodelØse kveite i mange tilfelle i den senere tid bare har vært delvis befridd for hodet slik at et stykke av hodet på nakkesiden er blitt stående igjen. Ministry of Food ber om at alle norske fiske- eksportØrer gj y) res kjent med nØdvendigheten av å fjerne hele hodet i de tilfelle hvor prisen heregnes etter gruppe

»hodelØs«.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

Trå l fil fangst av brisling.

Ved kgl. res. av 23. januar 1948 er bestemt:

>-"I medhold av lov av 17. mars 1939 om fiske med bunnslepenot (trål) § l, fjerde ledd, jfr. § 12, bestemmes:

I.

Fiskeridepartementet eller den dette bemyndiger kan gi tillatelse til å nytte trål til fangst av bris- ling utenfor sjØgrensen og treffe nærmere be- stemmelser om på hvilke vilkår slik tillatelse skal gis.

Il. Denne resolusjon trer i kraft straks og gjelder til utgangen av 1948.«

Undervekt i eksportkasser.

Ferskfiskkontrollen meddeler at fra de britiske im- portØrer har der vært klaget over at ferskfiskkassene ikke holder den vekt som er anfØrt på kassene ved ankomst til England. De samme klager er kommet til uttrykk i elet britiske fagtidsskrift »Fish Trades Gazette«.

Statens Ferskfiskkontroll henviser i denne forbin- delse til

f

erskfiskforskriftenes § 58 og ser seg derfor i framtiden nØdsaget til å stoppe for videreforsendelse fiskekasser som ikke inneholder den på kassene an- fØrte nettovekt.

Statens ferskfiskkontroll anser en slik mangel ved leveringen for vesentlig og hvis avskiperen ikke kan eller vil disponere over varen når den er stoppet må Statens Ferskfiskkontroll for vedkommendes regning besØrge varen solgt til inntekt for statskassen i h. t.

forskriftenes § 60.

~

~ TOLLSTEDER

Fredrikstad Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Eg-ers1md ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bt"rgen ... . Flora ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristianstmd N.

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... .

Hammerfe~t ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

I uken~

av fiskeprodu januar td u ar

l

F l· Fersk Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk ers '· brisling Frossen Frossen Frossen Frossen f f t sild i alt vårsild storsild fetsild for~angst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild orilandgs

----~~~---s

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 404t-45 4042 4041 4044 4043 tonn l tonn l tonn l tonn l tonn l tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

- - - - -

-

20 l - 20

1128 1128

3 533 3 533 275 275

8 8

Frossen brisling og småsild Stat. nr.

4045 tonn

og i Fersk fisk i alt

Stat. nr.

4051·16 tonn

- 3 2 3 1354 4 292 39 86 392 58 300

uken

Fersk torsk

Stat. nr.

405t tonn

- -

546 4 23 206 157

som endte

Fersk Fersk l lange sei

Stat. nr. Stat. nr.

405~ 4052 tonn tonn

-

^-

3

3 9

l 4 l

Fersk hyse

Stat. nr.

4053 tonn

-

602 2 15 129 126

Januar 1

tonn -

Stat. nr.

4061 tonn

-

12 l

l 36 14

Fersk flyndre

Stat. nr.

406±

tonn

8

6 l

!! l~ =

^{-6 l - 91 - • 28}

4 6611- 1 4 6611 1 1 1 303 1 1 303 1 1 1 j----=-=2 5=95-

1

955 17 10 ¹ 883 92 ^J 1s

4 661 - 4 661 - - - 302 - 302 . - - - 677 199 3 - l 187 - 35 6

1) På grnnn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alt«. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hitt!l i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad Oslo ... . Kristiansand S . . . . Egers1md ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N.

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

I uken~

Fersk ål Fersk uer brosme Fersk pigghå Fe~:sk håbrand laks Fersk Fersk Steinbit Fersk rogn Fe~:sk Annen fersk fisk l fisk Frossen i alt l Fros~en to~ske- l Rund-~ frossen seifilet Frossen l fross_en Rund-~ Frossen ~yse- l frossen makrell Rund-~ Frossen l annen fisk Frossen Tørrfisk i alt l fisk Klipp-i alt

Iilet torsk se1 filet hyse

- - - 1 - - - - - - - - - - - Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 l Stat. nr.l Stat."nr.l Stat. nr.l Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422

• 8.112.13.15

• l l l - - -

tonn tonn tonn

l

5

tonn

30 4 279 30 43

tonn

145

2

tonn tonn

2 tonn

5

l l 6 2

tonn

2

3 l 2 2 2

55

tonn

33

198 25 40 79 l

tonn

26

25 35 29

tonn

5 50 l

tonn tonn tonn tonn tonn

7

180 14

4174.518.19 4202-421G 423-431

tonn

4

Stat. nr.

433-38 tonn

833 47 14 207 29

Stat. nr.

439-43 tonn

90 832 815 78

2 l 2

1 1 6 1 386 1 147 1 1 2 1 15

l

67

l

378 117 ¹ 56\ 1871 141 l l l 4 l 1130 11 815

l 88 145 - - 7 4 24 24 l - - - 101 l l 672

z

....

9>

91

;-

o-2

~ ...

co ..t:>.

00