ffiishets (jang

Side: INNHOLD:

ffiishets (jang

2 Fiskeribudsjettet 1978.

3 «Vestervon» - ein pioner i nordsj0fisket.

6 Effektivisering av snurrevadfisket.

9 Partraling etter konsumfisk i Nordsj0en.

14 Kolmule - Fiske og forekomster.

Utgitt av Fiskeridirektoren NR. 1 -12. JANUAR 1978

16 Karbonader av kolmule.

20 Utviklingen i fiskerinc:eringen i Finnmark i 1977.

23 Vitamininstituttet presenterer nye forskningsresultater.

25 Lover og forskrifter.

64. ARGANG 32 Meldinger fra Fiskeridirekt0ren. Utgis hver 14. dag

FISKERIBUDSJETTET 1978

Med et nytt iu folger ogsa et nytt budsjett. Vi fiu nye penger a rutte med, hele kr. 380 698 000,- pa saltvanns- fiskerienes budsjett. Belopet kan synes stort. Men det er mange formal a fordele pa og sett fra Fiskeridirektorens synspunkt kunne en gjerne ensket belopet vesentlig storre,

s~ik at flere formal kunne tilgodesees.

Men Finansdepartementet som skal vurdere helheten set- ter sine rammer som ma holdes. For fagdirektoren er som regel dilemaet: Pa den ene side

a

budsjettere forsvarlig slik at overskridelser kan unngas og pa den annen side a holde seg innenfor den opptrukne ramme.

Sammenholdt med budsjettet for 1977 er det en brutto 0king

pa

ea. kr. 29 000 000,-.

Av dette belop utgjor kr. 5 100 000,-okte byggebevilgnin- ger og kr. 6 000 000,- i 0kt bevilgning til Norges Fiskeri- forskningsrad. Med en konstant oppfort bevilgning 'iil «Pris- tilskott m.v.» vil stigningen pa budsjettets ovrige kapiUier samlet matte holdes innenfor en ram me pa mellom 10 og 11 prosent.

Bare prisutviklingen i lopet av aret kan vise om bevilgnin- gene er tilstrekkelig til de formal som skal dekkes.

Med nullvekst nar det gjelder nye stillinger har Fiskeri- direktoratet til dekning av behovet for nye stillinger, ikke minst i forbindelse med opprettelse av den 200 mils 0kono- miske sone mattet avgi stillinger som bl!r ledig ved naturlig avgang.

Stillingen som fiskeriutsending i Newcastle inndras.

Det er regnet med en beviigning pa kr. 4

o n o

000,- i for- bindelse med tilbygg til Havforskningsinstituttet. Videre vil akvakulturstasjonen pa Austevoll bli ferdig med en bevilg- ning pa kr. 1 350 000,-. I Vardo vil de vedtatte utvidelser bli fullfort med kr. 2 200 000,-. I Alesund er det regnet med at prosjekteringsarbeidet med ny fagsl<ole for fiskeindustri kan bli fullfort i 1978. Kr. 250 000,- til dette formal er fort opp i ar.

Til velferdsradets disposisjon til sosiale tiltak er fort opp kr. 1 650 000,-. Til fiskeindustrianlegg, isverk og ror- og egnebuer i alt kr. 13 852 000,-. Rettledningstjenesten vil koste kr. 9 733 000,-.

Fiskericlirektoratets alminnelige avdelinger vil fa til dis- posisjon kr. 22 718 000,-, og til forskningsformal heri inn- IJefattet administrasjon og drift av forskningsfartoyene er pa budsjettets forskjellige kapitler f0rt opp kr. 84 600 000,-. Til gjennomforing av kvalitetskontroll kr. 19 400 000,-.

I budsjettproposisjonen er bebudet opprettelse av et styre for Havforskningsinstituttet. Stortingets sjofarts- og fiskerikomite avventer en stortingsme!ding om rettlednings- tjenesten i varsesjonen 1978 og ber dessuten om en melding om Kontrollverkets fremtidige oppgaver og organisering.

Sa

gjenstar det a uttrykke hapet om at enhver som ffu med disponeringen av de midler vi har fatt til radighet ut- nytter kronene slik at de rekker lengst mulig.

G. G.

<<Veste rvon>>

«Vestervon» av Bulandet er ein sjel- den <<fugl» - den einaste norske baten som driv kommersielt snurrevadfiske i Nordsjaen. Skotske batar har fiska med snurrevad i arevis i det som na er norsk del av Nordsjaen, og har tent, og tener gode pengar pa det. Rundt 2,5 millionar norske kroner fiska dei beste for i 1jor.

Men dei er mange, bortimot 200 batar, dei kan teknikken, og har gjennom ars samla myns1er laart seg til a kjenne Nordsjaen som si eiga bukselomme. Dei veit kvar dei kan bruka snurrevaden, og kvar dei skal bruka han for a fa dei gode fangstane av torsk, hyse og annan konsumfisk.

Det tar tid a skaffa seg denne kunn- skapen, og det skal mot til a vera den farste norske baten som praver, sjalv om dei som burde vita det er overtydde om at dette blir det pengar av - nar ein berre kjem over den farste kneiken!

Men det er med snurrevadfiske i Nordsjaen som sa mangt anna nytt.

A

tenke det og ville det er greit nok! Men det var det a gjera det, da, som han visstnok skal ha sagt, erkenordmannen Peer Gynt!

Karane pa <<Vestervon» har <<gjort det». Dei siste manadene har dei pravd seg med snurrevaden i Nordsjaen. Da baten var innom Bergen far jul, stakk vi om bord for a fa ein prat om korleis det gjekk. Vi matte reiar lngolf Feday og gjekk rett pa sak:

«Kva var det som gjorde at de ville pr0va snurrevadfiske, lngolf Fed0y?»

«Det var Hei.re grunnar

till

det», seier han,

«mest

det at det er vanst keleg a

s!kaffa fo.l'

k

HI ·

line-

fiis'

k'e. Det skal friske fOII k

1il

a sta pa 20

rt:

imar i d0geret heide aret rund't!»

-

Er det mindre arbeidskre- vande med snurrevad?

- A ja, det er mykj: e lettare,

'

ei, t mykje fLnare

fi.sk·

e. Na ga. r vi

me.d 5 mann,

f0r

matte v1

i

ha 11.

- Og likevel er det rolegare dagar?

- Det er ingen, tvil om det.

Snurrevad er dagfiske, ein far

'ingen ting om natta. Dess~utan

gar

. .

e1 n p1oner nordsj0fisl<et

SF-84-A <<Vestervon» er 99,2 engelske fot lang og 203 bruttotonn. Baten vart bygd som banklinefartay i 1969. Hovudmotoren er ein Wichmann pa 300 HK. Det er lngolf Feday m.fl., Bulandet, som eig <<Vestervon».

vi

na

pa vekesturar. Det var ma- nad'stura.r .pa

.

linefiske.

-

Nar la de om til snurrevad?

- v, i sl'utta av linef.itsket i

·

april

og

gjeklk pa verkstad

,j

mai.

-

Var det mykje omrigging som matte tit?

- Vi, har montert

kra.ftblokk,

ein engelsk snurrevadvinsj og au- tomatiske tautromlar. Tromlane er

forresten norskprodus~er.te.

Men eg tru'r

v.i

er den einaste norske baten s-om har S

!

l, i'ke om bord na.

Men skottane bmkar de. i' ! Tau- tromlane sette vi opp pa eit eks-

~tradeklk

framfor styrehus:et, og det

ha.r vi vore hel. di. ge med. Skottane har

~ett

pa a.rrangemen.tet nar vi har vore pa feltet, og har fatt in- teresse for ideen. Ja, britiske fis- kerit

jld!ss·

krift har

tatt

till a s'kriva om den l0ysinga! Med tromlane pl· assert sr l, ilk, har vi fritt arbeids- dekk, og det har veldig mykje

a

se'ia.

Skottane har

tromlane

under baikken sli, k at taua gar tram og atte. nde over

de~ket

der fol·

ka. ar-

bei: der. Had.de det norslke arbeids- hlsynet sett noko slikt, trur eg dei hadd'e stoppa det straks!

Med den. 1

.

0ysinga vi har valt, har vii fatt tmmlar og tau ut av v,ege. n,

.

o/ g kan s.la om

Nil· lli¹

ne e.Her ga1 rn om vi vi,l. Det var ei n f0re- se1nad de1 da vi, : l, a om, at vi. il

kkje

skul, le

«0yd¹el'eQ~ga»

baten for a.n- na fiske.

Men d'et st0rste

a.rbeidet

var a bygga sentralt fordelingsgir pa

hovudmotoren. Det matte vi ha for a

l

driva vinsjar og pumpe· r.

«Det kosta vel litt a bygga om?n - Ja, rundtt 600 000 kroner har vi vel lagt

ut,

utan

n0ter,

sei. er ha' n og reknar etter. «To

n0ter og

24

kVIeill-ar tau kom pa ea. 86 000».

-

Har det l0nt seg?

- Nei,

i·

kkje

tH

denne

Nd',

det s· ka1 l vera si, kkert! Det

kosta.r a

dri,va pmvefiske for eigne midlar.

Skottane :kjener felta i

1

nn og ut. Dei er mange

'batar og ·

kan

fortelja

kvarandre

·

kor det er fisk. Vi ma pmva oss· tram, pr0va a

Hnna

dei fel, ta diet er rad a dri, fta pa. Det gar mykje

ti:d' hi

stiming p· a den maten. Me.n det verste er

nar

ein set fast. Da kan det · ga :times. vis til spillde,

Hd

vi

i:kkje far bruka ti:l'

a

fiska.

Men hel,dii, gvi: s er det sje+den vi

r.iv

n0ter. Det er mest

taua

det gar ut over. Men det ordnar

vi kv'i1

kt m ed ei· n s pi l1

e.i s!

Dans, kane har

90de .

kart over

aus~lege

felt i Nordsj0en, aust for

Ul'le Fist

kebank og dei o.mrada der.

Deil :

ka11ta s·kUII,

I

'

e vi hatt

tak

i

.! Vi

fekk lana nokre dans'ke kar.t av ein

:

kar

vi

kjen.ner i Egersund,

og

pa d

1

ei t. o turane vi: hadde ka.rta,

fiiska

vi stralks betre. Der sto av- mer. ka re.i. ne

f.e.l'

t pa

·

kartet. Men dei

.

karta

.

matte vi gi fra oss att.

Det er

omradet

nord for 61 ° (Tam- pen) vi er mest interess' erte

k

Det skuHe ha vore

·

ka.rtlagt. Der er det sta:ne muJil ghei1er pa vi· nteren og

F. G. nr. I, 12. januar 1978

3

«Det er dyrt

a

driva prevefiske for eigne pengar», seier reiar lngolf Feday. Men han har ikkje tenkt

a

gi seg med det farste.

framover varen. Sr koHane har gode kart som fis: karane har me

n

ka av pa sj0r lve. Men de; i

·

karane passar godt pa karta si1 ne - laser dr ei ned i besti'k'ke. n, br l'ir det sagt!

- Sa

det er f0rst og framst kart/egging av felt som ma til for at ein ska/ kunna driva f0nsamt med snurrevad?

- Ja, det er de-t viJkHgaste. Men vi har o; g eit og anna problem.

Oet ma nye, sterkare n0ter HI, n0ter som er betre ti'l'passa stor- lr ei'ke. n pa ba.ten. Vi· har nors'ke n0ter. Men pa si· ste turen hadde vi ei! s· kotsk not med utan at vi sag no1 kon skiilnad pa Hsket.

- De er ute 3-4 dagar pa ein vanleg tur. Kor store fangstar kan det bli?

- Beste

·

turen hadlde vi

120 'kassar. Vi¹

har vore oppe i· 60 kas- sar pa 3 ha1 l pa ei: n da:g.

- Kva fisk er de de tar?

- Det er for det meste hyse.

ToJI':

sik har det bern e bllitt nokre kassar av for dagen. Ein dHI kol- mule far vi og, men dien veit vi i: kkje

·

kva vi sr

ka.l gjera med. Det

manglar

1

l'ever· in:g pa ko+ mull· e til ko.nsum. Hadldle vi fatt h0ve t;

ill· det,

sa

r

k-unne vir ha q

·

evert einr del. Vi har plal ss om bard, og kassar o: g i'S

r

. Men ko'l!mulen maue vii ha isa rund. Levering aiV i:sa ko:lmul· e til k· o.nsum

r

kunne ha

.

gitt oss no. kre kroner .e

¹

kstra. Na ma mes.tepa. rten av ko1 lmulen ga pa sj0en. Vi le-

4

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

verer hysa, torsken og den a.ndre

1

konl sumfisk• en sl0yd og

·

isa i kas- sar.

Men l• iikev-e,l, det

'kan b·

lli• store greier

om

vi· berre hadde vore fleire batar! Aleine blir det sa mykje vansker l1 egare.

- Kvar /everer «Vestervon» fis- ken?

- Vi

r

l· everer heime i Bulandet.

N

ilk!k0y he:

lr d oss med kassar og

,

is.

Han har invest.ert vel

100 000,

han, for a ta fisken var. Men likevel, vi

.

kan il

i<Jkje halda fram med a

levera il So.gn og Fja:rdane med' de·

i

prisane vi far. I Nord-Noreg far de1 i 'kr.

3,20

for hysa. Vi far kr.

2,20

for star hyse. Lita hys· e far vi' berre kr.

1,20 p.r. kill-o for.

Vi! var , i North Shielr ds o. g sa: g pa fiske-auksjonenr der. Den dagen f· elk dei

:

kr. 6 for star, og vel 2 kro- ner killoen for :!'ita hys. e. Hardde vi fatt sllli'ke pnisalf, sa skulle d:el t visst blitt pengar av det!

Ein s· kotte fortal· de oss at die'i hadde fatt

'kr. 400

for kassen. Vi reknar diet er ea. 45 kg i ei· n kasse, s

1

a !kan e,

i.n dela .

det ut sj0.

1v. Det

bli

1

r

'l'it~

av ein

.

kHopri• s!

Kvi~ing

.gar for same pris som smahyse her i' Noreg.

Kvi~¹inrg

ku.n-

nre vi ha fiska ·

ei: n del av. Det er storr f

iln t,i.sk .

pa Vilkingbanken, o.g dei: er e·

i.n del kviti'ng her s0r og.

- Kva er det som gjer at hysa er sa dar/eg betalt pa Vestlandet?

- Ne· i, det veit er g iikkje. I Sogn og Fjordane har de'·i, 8 0re pr. k. g i

tilskott pa hyse, o, g korleis det bl· ir framover, er ukl· art. Men eg har al· dri forstatt kvifor det b. lir beta'l't sa mykje meir i' statsst0U.e pr.

·

kg nordrpa. Det f0rer ti+ at det l· 0ner seg for tilvirkarar a f0ra store

·

kvanta fisk nordfra t. H Vesblanrdet, i staden f.or a

ikj0pa fisken av

vestlan.dsfiskarane. Da ma det vera no. ko

r

galr e einl stad!

Vi var i Skagen og. Danskane far jamt over enda betre pris en.n sk· ottane. Da vi var der, var t hyse

o:m·

sett for

8-10

kroner ki loen pa

a:ulksjonen. -

Og torsk. en fekk dei

•

enda betre betarlt for,

7-14 'kroner

for ki.

P

oen. Men det er skir lnad i .pri.s pa

·

kystfanga o· g havfanga fisk.

Men det raraste av al· t er at de.nne dy, re dansi<Je fi.sken blir send t· i'l No11eg pa grunn av fersk- fis· kmanrgel i S0r-Noreg. Kven be- taJar for det? Re· inertsen pa Fle'k-

r

kewy irmporterer dans'k hys· efi.let

for kr.

12 till 14

pr. k• g.

«Vi far fra 1/4-1 /3 av den prisen skottar og danskar far for same fisken»

Vir bl'i.r avbrotne. Det er ingen smar g• ut som

•

kjem siidelengs inn dt0ra.. Skippar og medleir gar i «Ves- tervon», Atl· e Fr ed0y, har h0yrt det siste som var sagt, og skyt in.n at sa

vid~

han veit har s,tor, kystfanga,

.

kappa tors· k ikkje

b~i~·t

betalt un-

der · kr.

18

pr.

~g

i· Ska, gen dei s. iste manadene.

«Vi far

1/4-1/3

av den pri.sen

.d'ei1

andre

snUirnevad~.is'kara.ne,

danskane og skottane, far for hyse o. g kviting. Sei· og t, ors'k er litt betre beta:

Lt,

rundt halv. e prisen i Noreg.

Vi sp0r harm kor my, kje «Vester- von» ma fti.ska for, for at han skal vera n0gd?

-

Hard de vi fis·ka: tor 1,2 m.H1

Iio- nar

~roner,

sa hardl de vi' hatt same lotten som pa linebatane. Eg kan tenka meg at dei· fleste

1Hinebatane

fiskar for

1,8-2,0 mid.l'ionar ·

kroner i

1977.

Men m.ed

1,2

miH

1

ionar kro- ner . pa snurrevaddr-ift, vi· lle det blitt

car. 20

prosent meir pa baten enn med

1,8-2,0

miHionar pa line- d ri, ft.

- Kor mykje har de sa fiska for?

- Vi gje.kk ut

1.

august

,

men

hardde to turar der vi matte inn

att pa verksta.den for j1 usteringar

etc. Sa harddre vi· darle.g vrer fra

Denne plasseringa av tanntromlane er «Vestervon» aleine om. Men skottane har fatt interesse for laysinga. Fordelen med dette arrangementet er at dekket blir fritt for tauverk slik at det er lettare og framfor alt tryggare a arbeida der. Tromlane er norskproduserte, men til na mest berre brukt av britar.

sP utten av aug· us1 o. g ut sept. em- ber. Men godt

100 000

har det

VHI

b: ld H, og dr et har vi start sett tatt i oktober og nov. ember. Det ha.r

H

<ikje blitt meir enn 5 veker vi V·

er-

t

kelt eg har fatt fis· ka.

Pa si. s.te

tturen,

3 d0g• n, hadde vi

10

kast som gj· ekk inn. Med berre

10-12

kassar fi.sk i harlet, vart diet fisk for kr.

18 000

i al1.

Vi· satsa pa seien pa Vikingban- ken. Men der matte vi gil oss. Vi va

n

t «overrende» av store tyske tralarar. Dei taua pa tvers av alle andre, og i britisk sone slepper dei bretta i n0tene til snurrevadbatane.

Skottane er «himla forbanna»

,

og nokre skottar vi snakka med

,

ville til Island for a kj0pa seg saks!

Men dei tyske stortral, arane er

:

li1 ke il'lre med sine e

1

i· gne. Dei tysike smatralarmanns'kapa er fortviil a,

·

men kan

i

kkje gjera stort. Desse s1ortr8.:1'arane har ikkje noko ir Nord- sj0en a gjera. Vi ma innf0ra grense for storl, eiken

,

sli· k irarane gjorde!

-

Men de er optimistar og vi/

halda tram?

-

Ja, svarar Atle Fedl0y, men

·

ikkje leng.e, dersom det ikkj.e blir sett i gang

·

eit utvi· klingsprosjekt med st0nad fra det offentlege.

- Vi· har snart lagt no.k ut! skyt lngolf Fed0y inn.

Men begge

·

er overtydde om at det kan blr i eir t godt fis'ke. Men da ma pri'sane og opp, spesieH for

hyse.

- Ja, med

t

kr. 4 pr.

·

kg, sa kun- ne dret blitt bra! seier ingolf Fed0y.

- Prisane har statt i ro i Noreg sidan 1974, slar ski, ppar Atl>e Fed- 0Y fast

,

men verkstadprisar og aH anna har gatt i vanet.

Dei har ei1 t n0kternt syn pa

«pionerfi.sket», lngol'f og Atl: e Fed'- 0y. Dei har tenkt gjennom det ag har tru pa snurrevadfis

¹

k

,

et i Nord- sj.0en

,

sj0lv om dei ikkje

·

ser de:t som nokon snarveg till «det gode l: iv». Men godt er det, inderlig godt, a kunna vera heime med familien kvar helg. Det kunne dei ikkje da «Vestervon» dreiv line- drift. Fritid og fami· lieliiv kan van

-

skel· eg malast i pengar, og med meir myns.le burde det ogsa bli pengar av snurrevadfisket.

Det offentlege har i alle h0ve

p'lanar om a set.ta i gang ul'ike tiltak for a utvikla dette fisket. Det

ska.~l

vi koma attende ti.l i eit sei- nare nrummer av Fiskets Gang.

Skippar og medeigar Atle Feday: «Vi har lcert oss teknikken. Na gjeld det

a

finna dei rette felta a driva pa. Dersom det offentlege er interessert i snurre- vadfiske i Nordsjaen, burde dei hjelpa til med kartleggingsarbeidet.»

F. G. nr.1, 12. januar 1978

S

Effel<tivise ring av sn u ^{r r eva dfis l <et}

rapportsammendrag: et

12.77,

fra Fiskeritekn.OJiogisk Forsknings- insti. tutr t, presenterer ins1'ituttet rap- port

.

nr. 1 for fors. kningsprosjektet

Effektivisering av snurrevadfisket.

Prosje-ktets mal'settin.g er a ef- felktivisere snurrevadfisket slik at snurr· evaden kan bli et havfiske- redl skap ogsa

:

i Norge.

Rapporten er skrevet av Lar

,

s Brunvol/1.

Snurrevad~isket

er i dag et ty- p.isk

1

kystfiske

,

i N· or.ge. Fr i: skert: fore- gM

.

for det meste pa grunne og sma fe'it i· Lofoten og pa

r

kysten av Finnmark.

I Nord'sj0en

·

driver uten

¹

1andrske fis· kefart0yer et regu.lcert havfiske med snurrevad; spesielt skotske f-art0yer.

De beste fiskefeltene ligger in- nenfor nors· k

0kon.omis:

k sone, og en havsnurrevad Vlir l'l· e derf. or vcere en akt· uel'l d n i

lftsform f.or norsk fiske

i Nord: sj0en.

Va·

nt mal.

var derfor, samm.en med fiskere og redskapsprodu- senter, a effektivisere sn urrevad- fisket og utvi· k

il·

e sn.urrevaden til et havfis

¹

keredskap ogsa

r

i Norge.

Fors0ksfisket begynte h0sten

1976 '

Pl.anlleggingen startet h0sten

1975,

og fra h0sten

1976

har M/S

«NIVEA» av Kopervik peri, odevis

Forsaksfartayet, <<Nivea» av Karmay.

6

F. G. nr.1, 12. januar 1978

vcert le, iet till· fors0ksfiske i Nord

-

sj0en og pa Finmarkskysten.

«Fondet for

~i·s!k-el.eHng

og for- s

r

0k» har bevHget midller til far- t0ylei. e, anskaffelse og i. nstal.lasjon av dekksmaski.neri og til innkj0p av fiskeredskaper

.

Fart0y og redskap

M/S «NIVEA» er et tr. efart0y pa 78 fo. t, som

tid'liigere har dr.evet

ind! ustri.tralling

'i Nordsj0en.

Far- t0yet har en

400

HK hovedmotor og er utstyrrt med van I ige i.nstru- menter

ti!l hjelp undler fiske og na-

vigering. Bemanningen er pa 5 mann; i'nkl'usive sk!ilpper.

Vi bestemte oss for den skotske form for

n

i· ggi.ng,

·

og monterte der- f.or

.

nors

¹

kprodrusert· e tautroml· er (med' hyd'raullisk drift)

, .

skotsk snurrevadvinsj, samt l

.

ederuHer for tauene. For

·

d ri.f1 av h0y· trykks- pumpe ble det mo· ntert en

110

HK

d'iese~motor,

som ble p· l· assert i eg.nerhuset. Senere fikk fart0yet ogsa tralbakk. Figur

¹

viser na- vcer. ende riggi'ng og dekiksmaslki- ner· L

Fors0kene i Nordsj0en

Fors0kene i Nordsj0en h0sten

-76

tore. gi kk pa Lilngban'kenr under ve· kslendie vcerforhold. Den ene av 3 tur• er for· l0p normalt, og det ble

Snurrevadposen blir heist om bord

<<Nivea».

fandet 243

kasser sl0yd hyse

·

tatt

i

16 .tre.kk. Fisket foregi:

kk pa

40

fcwners dyp med

Sikotsk not

o. g m: ed

1620

favner tau pa hver S

'i:de.

Mye darl· i· g veer

·

gjorde at det ble lite fo.rs0'ksfiske i Nordsj0en

1977.

En tur pa Vikti ngba

nrken ga en

fangst pa

120 .

kasser torsk pa

15

trekk. Fis'kedypet var

60

favner.

Fisket

i

Baren t shavet delvis vrerhindra

Et 4 ukers tokt pa Finnmarks-

·

kysten og i Bare.nt· eshavet bl· e de-1- vi· s vcerh

indret, o,g vi fi'k¹

k derfor bare unders0kt sma omrad'er.

16

snurr:evadrtre-k· k totalt ga sma fangster av torsk

,

blakvei:te og uer.

Flere av trekkene ble 0delagt fordri bunnen var for bl0t el• ler fo. r hard, og i siste

·

trekket var nota

fu.l.l

av sopp. Tra.lerne hadde ogsa sma fan.gster

·

i samme omrade.

De

arktue.

lle snurrevadf.eltene var

pa dlyp st0rre enn

190

favner.

Bru: kbare fel

t

fant man pa Lei ra

0st av Makkaur fyr (dyp

200-220

fv.), 0st av Nordkyn i posisjon

71° 30' N, 30°12'

0 (dyp

200

favner) og

0st av lng

0ydjup

et i pos

isjon 71° 27'

N,

23°37'

0 (dyp

235

favner).

10

I

0 ^~-[I

^{L _ _ _}

^~_2

^_ _ _ _ _ j

• 10

Fig. 1. Dekksarrangement for snurrevaddrift.

1.

Nokkevinsj 7. A1 kterkant av tralbakk

2. Tautromler

8. Snurrevadtau

3. Spoleapparater 9.

Fis

¹

keluke

4. Ledeblo'kker 10.

Verhkale

.

l'ederuller 5. Lederuller

6. Mast

1

OAVertl i· kale lederul. ler (setting av tau)

Bruk av tautromler gj0r fisket mer effektivt

Ved a bruke tromler for lagring

aN

snurrevadtau

, •

lar d'et seg gj0re a drifte medl l

·

angt st0rre tauleng- der enn f0r. Dette apner mul

h

g-

he~t·er

for snurrevadfi'ske pa s, t0rre dyp og

'le.ngre till havs enn det tid~

·

l'h gere ha· r vrert vanHig her

~i ·

land/et Tautroml. er f0rer dessuten til re- dusert slitasje, og

•

en un.n9ar kin-

.

ker pa tauene sli, k at de varer

l'en.gre.

Utstyret om bord fungerte godt Deik

lksmas.

kine

r;i.

et og tautrom- lene om bord

.

i M/S «NIVEA» fun- g· erte u.tmerket,

·

og etter at det opprinneli, ge s· lwtske arrangemen- tet var rigget om, sli· k at tauene bl. e led. et utenbords under hi· ving, fi'kk en et fri1t og si, kker:t arbeids- dekk. DeHe systemet gjm det ogsa

mUII.

ig a rigge fart0yer med l

1

ukket casing for mek.anisert snurrev· ad- fiske.

Lovende erfaringer med sl0yemaskin

\liar s· l· 0ying og isi: ng av fangsten uten a fa avbreklk i, f.isket et stort problem. Det bl· e derfor ins. tal, l-ert

e.n sl1

0yemaskin om bord', og er- faringene med denne er forel0- pig

.

lovend.e.

Meget gode snurrevadfelt i norsk del av Nordsj0en

I den norskie sonen av Nord- sj0en ti· nnes det mange gode snur- revad:fe• lter. Her tar mHr enn

200

11.

lnnhivningsrul: l

1

er (kort) for

snurrevad~au

12.

Gasing

13.

Di· eselaggregat

14.

f.o.rkant av bro o:g

·

gal. gedekk

15.

Akterkant av bro og galgedekk

skotske snunevadbater e.n stor del av sin arsfangst. Nar de· t gjelder avstanden ti I Hskefel• t• ene sku11 1

:

e forhol, dene

1

l· ig· ge

god~ ~il

rette for

·

et norsk Ns'ke · pa disse feltene.

Fo· rs01 kene indi• ker. er at vanl: ige nors· ke far, t0yer

.

g, odt kan rigges om till havfiske med snurrevad, og at det i Nordsj0en kan opp.nas fang,ster som vi: l gi 0,konoml i• s

¹

k l0nnsom drift, hvis fisken kan le- veres i nrerl ig· gend:e havner.

En sam'h ing o:g puhlise.n i. ng av det

Dekksmaskineriet har full styring fra broen under hiving, og mann- s· kapet er dlerved frigjort ti:l a ar-

be.il

de med' fis

¹

ken. I Nor;dsj0en, der

fan:gstene ofte besto av sma hyse,

Lossing av fisk fra Skotsk snurrevdabat. Tautromlene har gjort fisket med snurre- vad langt lettere.

F. G. nr.1, 12. januar 1978

1

som er kjent om aktuel:le snurre- vadlfielter i Nordsj0omradet, og e.n vildlene kartle9ging av nye f.elter, b0r de·rfor gjennomf0res snarest.

Kartlegging av felt

ma

^til

^ogsa

i Barentshavet

MuHghetene for ·et utstrakt snur- r:ev,adfi.s'ke i Barentshavet .er d'er-

ffiishets (jang

PUBLISHED BY

THE DIRECTOR-GENERAL OF FISHERIES P. 0. Box 185/186,

N- 5001 BERGEN, NORWAY

imot enna et apent sp0rsmal. De i.nnl.edende fors0~ene vise-r at det er tekniS'k mu.lig a fa snurrevaden tid a ga pa dyp omkr.ing 200 fav- ner der bunnen er j1evn og i'kke altfor bl•0t ;e111er stei¹net. Det ma

·jmlildll·ertid arbeiides Vitdere med a tilpasse re.ds~kapen til sli,k·e dyp, og det er framfor alt behov for kqrtle.gg·ing av aktuel'le felt

De som 0n.s1ker a motta rapport- sammendrag fr,a FiS'keriteknol:ogislk

Fors.kningsitnstitu~t kan henvende seg W ·i'nstituttets informasjons- seksjon, Postboks 1159, 9001, Tro.ms0.

Fiskets Gang is the only official Norwegian journal for the fishing industry.

Fiskets Gang is published fortnightly, and has subscribers all over the world.

In Fiskets Gang you will find reports on the Norwegian fisheries with detailed statistics. The statistical part also comprise information on the Norwegian exports of fishery products.

You will be kept well informed of new Norwegian provisions as regards the fishing industry, and of other anouncements of interests. Progress reports from the Research Institutes are published frequently. Likewise, you will be able to study the results from the investigations on costs and earnings in the industry. Articles of special interest are published in every copy of the journal.

The annual subscription rate for the 26 issues is Nkr. 90.- for the Scandinavian countries. Outside Scandinavia the rate is Nkr. 110.-.

Translated «cuttings» from fishery publications from all over the world are presented under a special heading. News from other sources are also given under this heading.

The text is in Norwegian. Key words in English to understand the text in table headings and colums are given at regular intervals.

Air Mail against charge of extra air postage.

To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O. Box 185 136, N-5001 Bergen, Norway.

D

Name:

Address:

Please add my/our name and address to your subscription list.

8

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

I I

Please forward advertisement rates and necessary information on technical details.

Partraling etter konsumfisk Nordsj0en

Denne artikkelen for «Fiskets Gang», skrevet av redskapskon- struktar Lars Brunvoll ved Fis- keriteknologisk Forskningsinsti- tutt i Bergen, er basert pa studier om bord pa de skotske partra- lerne «Morning Dawn» og«Unity», og pa en orientering om tysk partraling. Brunvoll var om bord pa tralerne i desember og resul- tatene blir her presentert for farste gang. Rapporten om par- traling er utarbeidd pa oppdrag fra «Nordsjautvalget».

lnnenfor norsk akonomisk sone i Nordsjaen tas det opp store mengder konsumfisk. Utenlandske tralere og snurrevadbater fisker her flere ganger sa mye som det norske fiskere farer iland av sei, torsk og hyse fra felter som det skulle vrere naturlig for oss a utnytte bedre. Mesteparten av den norske andelen kommer i land som bifangster til industrifisket med tral.

I l0pet av de siste arene er det kommet i gang et betydelig fiske med bunn partral, sCErlig pa Viking- banken. Det er i f0rste rekke skotske og tyske tart0yer som dri- ver dette fisket, og det gjelder far- t0yer i st0rrelsen

80-11 0'

med maskinkratt 500-850 HK.

«Nordsj0utvalget» har planer om partraltors0k med bunntral i nord- sj0omradet i l0pet av

1978.

I denne sammenheng ble FTFI bedt om a komme med en orienter- ing om det partralfisket som skotske og tyske fiskere driver i norsk sone, og a komme med for- slag til redskaper og utstyr for de planlagte tors0k.

Partraling i Skottland

En tur med et partral-lag fra Peterhead i Skottland kom istand sist i november

1977.

Dette med god hjelp fra kontakter innen norsk fiskeredskapsindustri og Mr. W.

Diekson fra Stonehaven.

Det aktuelle partrallaget M/V

«Morning Dawn» og M/V «Unity»

av Lars Brunvoll, FTFI

av Peterhead gikk til sj0s natt til mandag den

28.11.

Sammen med W. Diekson ble ti- den f0r utsei I i ng nyttet ti I a snakke med fiskere i Peterhead

,

og bes0k ved Marine Laboratory i Aberdeen.

Tur pa Gamle Vikingbank med partra- lerne M/V «Morning Dawn» og M/V

«Unity» av Peterhead.

Fart0yene «M. Dawn» og «Unity»

er begge bygget i stal, etter samme tegning, og har like krattig hoved- motor. Da det var «Morning Dawn»

jeg var med, beskrives denne nCEr- mere. Se Fig. 1.

Fart0y: Staltart0y,

byggear

1974

i Hull. Lengde o.a.

89',

bredde

22',

dybde i riss

12'.

Hovedmotor: Blaekstone 700

HK.

Lugarer: En kahytt med 8 k0yer,

en lugar bak styrehus

.

Mannskap: 8 mann inklusive skip-

per.

Dekksmaskineri: Tralvinsj, plassert

langskips pa tordekket bak tral- bakk, babord side. Hydraulisk h0y- trykksd rift

.

Trekkratt ea.

100

H K.

Maks. 3 000 P.S.I.

50

gallons p/min.

Vinsjen hadde to tromler med en aksling. Wirekapasitet pr. trammel ea.

1 000

meter

(2 1/4") 18

mm tral- wire. Vinsjene ble drevet av variabel h0ytrykkspumpe i maskinrom og kunne styres fra broen.

Nett-trammel: Fart0yet var rig get

tor

hekktraling og nett-trammel var plassert tverrskips pa hekken. Pa hver ende av trommelaksling var montert nokke for innhiving av tau og liner. Trekkratt ea.

40

HK.

Kraftblokk

: Denne var drevet med

h0ytrykkshydraulikk og var fast- montert i styrbar arm over hekken.

lnstrumenter:

For navigasjon og fiske: Radio, Sailor. Sender type T 122, motaker type

R. 105.

WHF- Sailor type RF 104

og en mindre WHF for intern kontakt med par-bat.

Radar - Hovedradar, Deeea Ra- dar -

914.

Liten radar - Kelvin Huges -

tor

avstandsbestemmelse ti I par-bat.

Deeea Navigator: 2 stk. Deeea navigator, type MK

21, 1 stk. Deeea

navigator skriver, type MK

21.

Fiskeletingsutstyr: Ekkolodd, Fis-

kelupe og Sonar- Elae.

Dette er «Morning Dawn» av Peterhead, baten redskapskonstruktar Lars Brunvoll fra FTFI var med i Nordsjaen.

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

9

Fig. 1. M/V «Morning Dawn».

1. Wiretromler 2. 3" wire 3. 2" wire 4. ledeb!okker

Strekkmaler for tralwire: Strekk- maler var plassert pa babord side av galgedekk.

De indirekte malingene ble regi- strert i lb. eller kg pa viserinstru- mentet i styrehus.

Fiskeredskaper: Tral. Tralen som ble brukt under fisket var en 4- S0mmers tral med nylonnett 600 mm

masker i vinger og forpart og pose med forlengelse av flettet polyethy- lene.

Omkrets ved fiskeline ea. 520 msl<. x 600 mm. Fellingstau - flet- tet nylon 20 mm

0

Sabb - ea. 6"

bestaende av 2" wire omspunnet med tau.

Kulepart- 65 meter.

Fiskeline- 71 meter.

Fl0yt- 30 stk. 11" plastkuler.

Synk - Sabb

+

6 stk. kjettinger

a

ea. 4 kg fordelt pa fiskeline, 1 stk.

Skotske partraiere pa feltet.

10

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

5. Tralgalge 9. Meter for trykkavlesning 6. Kraftblokk

7. Nett-trommel

10. Radar for avstandsbestemmelse til parbat

8. Maleselle

kjetting

a

ea. 15 kg pa hvert not0re.

Hanef0tter: 2 stk. av ea. 2 3/4"

komb.tau ea. 110 meter.

Sveipeliner: 1 x 250 fv. 3" tral- wire konstr. 6 x 19

+

1 (pa hver bat).

Tral med bobbinslenke: Denne ble ikke brukt under beskrevne tur, men tilgjengelige data var: Nett av flettet polyethylene i vinger og for- part, 160 mm msk. Kulepart 124', fiskeline 136', Bobbinslenke 36', gearforlengelser 50' pa hver side, midtgear 16" gummihjul.

Tralwire: 1 x 450 fv. 2" tralwire konstr. 6 x 19

+

1 (pa hver bat). Se rigging Fig. 2.

Partralfiske pa Gamle Vikingbank.

Vi gikk ut fra Peterhead med kurs for Vikingbanken. Vreret var tint

med SV bris og svak sj0. Vi ankom pa feltet i posisjon ea. N 60°05',

0

02°30'. Parbaten M/V «Unity»

satte ut tralen. Kart over omradet er gjengitt i Fig. 3, fangstjournal i Tabell 1.

Fram til l0rdag 03.12. var det fine bruksforhold pa feltet med vestlig bris og lite sj0. Da en sluttet av turen s0ndag 04.12. var vinden oppe

i stiv SO kuling med stor sj0.

Pa 17 tralhal med ea. 4 hal i d0g- net ble fangsten totalt for begge fart0yer 720 box

=

ea. 32 tonn sei, torsk og hyse.

I l0pet av turen (hal nr. 13) fikk M/V «Unity» revet bunnen ut av sin tral, og de resterende 4 hal ble gjort med var tral. Denne ble ogsa revet under siste tralhal og en be- stemte seg for a ga til lands S0ndag morgen.

Under fisket fikk parbaten «Unity»

brukket tralwiren 2 ganger og svei- pene en gang.

Vi ankoin Peterhead mandag morgen der fisken ble satt ut pa auksjonshallen og solgt i l0pet av formiddagen.

Under oppholdet om bord ble jeg m0tt apent og vennlig, og skipper David Morgan svarte klart pa alle sp0rsmal angaende partraling. Un- der samtale med ham og skipperen pa M/V «Unity» etter vi kom i land, inviterte de de norske skipperne som ville bli med pa partralfor- s0k til a vrere med dem en tur i Nordsj0en.

Pa formiddagen samme dag reiste jeg til Aberdeen hvor jeg sammen med andre fra FTFI og W.

Diekson bes0kte Marine Labora- tory.

Fig. 2. Tral med utstyr «Morning Dawn» og «Unity».

1. Not 3. Sveipe·liner, 250 fv.

2. Hanefotter, 40 fv. 4. Tralwire, 450 fv.

Betraktninger med bakgrunn

~,_

i skotsk partraling

Fiskefelt og fiske generelt.

Tralerne «Morning Dawn» og

«Unity»

har drevet partraling etter torsk, sei og hyse mestedelen av aret i ea. 3 ar. I

1975

og

-76

fisket de hovedsakel ig pa felt nord og NV av Mukle'fluga pa Shetland. Her var bunnen ujevn og de benyttet tralen med bunngear. Fangstene var gode, men en fikk gjort korte hal og det var mye riving pa not.

Siden begynnelsen av mars

1977

har de fisket pa Gamle Vikingban- ken i det omradet der vi fisket. Pa dette feltet har de bare brukt de store hollandske tralene uten bob- binslenke. Det har vcert minimal skade pa redskapen pa dette feltet, og herr Morgan kunne fortelle at utbyttet fra dette ars fiske var mye st0rre enn tidligere. Noe som i f0rste rekke skyldtes at en pa feltet nord av

«

Frigg» kunne bruke store traler og mere wire pa bunn enn tilfellet var pa feltene ved Shetland.

Siden juli maned hadde de

gjort en

tur pr. uke og fangstene hadde ikke vcert under

50

tonn pr. tur. Dette representerer en fangstverdi pa bortimot

4,5

mill. n.kr. for dette tidsrommet etter de priser en opp- nar i Peterhead. Seien betales med ea. kr.

4,50

pr. kg og gar til Vest- Tyskland

.

For torsken betales det kr.

9-10 pr. kg (alt ti I fisker).

De fleste partral

-lagene kommer

fra Peterhead og Fraserbourgh. I Peter head er det 10 partral-lag so m driver fiske pa Vikingbanken en stor del av aret. I tiden

desember-

etter brisling ncer skotskekysten.

En del snurrevadbater veksler drif- ten melom snurrevad, bunnpartra- ling og flytetral etter brisling.

Rigging og handling av tralredskaper om bord.

Til a begynne med brukte

«M.

Dawn» og

«Unity»

to wirer pa hver tral. Senere gikk de over til a bruke en enkelt wire bestaende av

450

fv.

2"

og

250

fv. 3" wire hver. Sa store lengder wire kunne ikke plasseres pa en trammel og en brukte begge tromlene slik Fig. 1 viser. Under

0

,~ {06

. t I

·J

-;·-~· 1~ ­ f~

107

. 101

januar og februar driver de 'fleste

Fig. 3. Bunn partralfiske med M/V «Morning Dawn» og M/V «Unity» av Peterhead.

av disse partraling med flytetral

28.11.-05.12.77.

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

11

Tabell. 1. Fangstjournal M/V «Morning Dawn» og «Unity», Vikingbanken 28.11.- 04.12. 77.

Hal

nr. Dato

28.11

29.11 "Unity" 21.00 E-36

29.11 ~''M.Dawnll 06.45 C-36,1

3 29.11 "Unity" ll. 40 C-46,1

29.11

30.11 "M.Da~,o1n" 19.30 D-42,1

30.11 "Unity" 05.00 E-40

6 30.11 "M.Dawn¹¹ 09.45 E-40

30.11 "Unity" 15.30 E-41,4 8 30.11

01.12 "M.Da\·Jn" 22.00 E-41,6 9 01.12 "Unity" 04.00 E-39,7.

10 01.12 "M.DaY/0¹¹ 13.00 E-40,5

ll 01.12

02.12 "Unity" 20.00 E-44,6

12 02 .12 "~!.Dawn" 03.30 E-40,2

13 02.12 "Unity" 12.30 E-39,9

14 02.12

03.12 ''M. Dawn., 20.45 E-42,1

15 03.12 "M.Da\·Jn"· 05.15 E-43,4

16 03.12 .. M.Da\·Jn" 14.45 E-40

17

BJ :B

"M.Dat·Jn" 22.20 E-37,6

* ^{Oppgitt taueretning} referere~: ti 1 fQirste

setting og innhiving ble det saledes stopp under sammensjakling av 2" og 3" wire, men ved denne framgangsmaten oppnadde en st0r- re hivekraft.

Tral og hanef0tter ble satt fra og hevet inn pa traltrommel akterut.

Uten denne ville en vanskelig kunne handle en tral av sa store dimen- sjoner.

Kraftblokken ble brukt til inn- hiving av aktre del pa tralbelgen og t0rking av pose nar en tok fangsten om bord.

Fiskeoperasjon.

Styrbord fart0y setter nota.

Etter

at den er ute, henges den fast pa hekken ved hjelp av tautamper.

Styrbords hanef0tter kveiles klar for setting og sjakles i styrbord b0rtre

.

Babords hanef0tter settes fast i inn- hivingstau som igjen er festet i kasteline. Denne har en gummi- ring og

4"

plastkule i enden.

Nar babord bat kommer opp, kas- tes lina over pa denne. Blir av- standen for stor, fiskes lina opp med kastedregg. Kastelina med

12

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

Anmerkninger

Sei + hyse Va:r: SV bris, smult. sma reg. Tauet

E-72 52 Nord 03.45 30 sc;l)r siste del av halet.

D-76,5 50 N 10.30 Mest sei, 50

Sei + torsk Pent va:r. Spleiset om darlig c;l)ye

D-58 54 NV 16.40 20 pa 3" wire.

Mest stor hyse Va:r: vind vest 2' svak sjc;l).

E-52,5 63 NV 03.00 30

Pent va:r' stille. Wire "Unity"

E-56 55 s 08.00 brukket. Hev inn etter en ende.

Go de reg. under tauingen. Viste

E-73,5 54 13.45 15 seg a. va:re tobis og c;6yepal.

E-59,5 48 170° 20.50 Sei+torsk,80 Pent va:r. Sei + torsk. Pent va:r.

E-54, 7. 55 s 03.45 37 Wire "Unity" brukket.

Mest stor sei Tok 86 box ombord i "M.Da\o/n¹¹,

E-67 50 045° 10.50 200 res ten, 114 box omb. i "Unity"

Stor torsk

E-55,9 55 s 19.00 43 Pent va:r.

Torsk, sei Stille pent va:r. Sveiper "Unity"

E-62,5 50 345° 02.10 hyse, 52 brukket. Hev inn·vare sveiper og over1everte.

Sei,hyse, ·5

E-75,5 55 11.30 torsk, 30 Pent va:r.

Tral "Unity" re vet i underbelg.

E-75,5 56 20.00 15 Kunne ikke b<;')tes ombord.

E-73,2 54 04.00 24

E-72,4 56 N 12.50 Sei, 37 S<;'lrlig laber bris.

Sei + torsk Snakke t med kystvakt W-316. Liten

E-62,8 48 N 21.30 49

E-65', 5 56 06.30 0

del av nuingen, som oft,,st snuddP en midt i.

innhivingsline pahuket hanef0tter hales over.

Hanef0tter

sjakles sa i styrbord b0rtre. Pa styrbord bat l0ses tauene som holder nota og hanef0ttene gar ut. Etter at styrbord bat gir signal med fl0yta begynner setting av wire. Pa

50-60 fv. dybde

brukes ea.

700

fv. wire. Fart0yene holder hverandre godt orientert under setting.

Avstanden mellom fart0yene un- der traling holdes pa 0,3-0,25 nau- tiske mil. Fart0yene har hver sin liten radar til kontroll av avstanden.

Ringen pa skjermen stilles til

0,25

n.mil og parbaten holdes utenfor ringen.

Vanligvis tauer en

i

ea. 6 timer og

tauefarten

er

3-4 knop.

Under traling ble wiren hengt i kjetting slik Fig. 1 viser. Bruken av

«Tensionmeter» var svcert viktig og

gjorde det lettvindt a holde lik taue- kraft pa begge batene.

Under traling er

trykket

pa wiren ea.

2 300

P.S.I. Malesellen er koblet slik at den tar kraften ea.

90°

pa trekkretningen, og avlesningsmeter i styrehuset pa

«Morning

Dawn»

viste normalt

90

kg/em

²

under

tra-

SV kuling, noe sjc;l).

Liten/ sti v SO kuling, m ye sjc;l).

Gikk mot land.

auingen.

ling.

Metrene pa begge fart0yer var kalibrert i forhold til hverandre.

Dette var gjort ved at begge

far-

t0yene dro i en wire hver sin vei.

Ved inntak av not kommer ba- bord fart0y opp langs babord side pa notfart0yet etter at b0rtreet hen- ger i daviden. Babord fart0y kaster over line som er

festet

i babord hanef0tter og overleverer disse.

Hanef0ttene sjakles til nett-trom- melen og nota tas inn pa trom-

melen.

Hele innhivingsfasen

tar

ea.

30

minutter. Aktre del av notbelgen leg-

ges i kraftblokka og

fiskeposen

tas tram pa styrbord side der fangsten blir sekket inn. Sa snart

fangsten

er om bord setter det andre fart0yet sin not. Ved store hal tar begge far- t0yene fisk om bord.

Fisken sl0yes, skylles og blir pa vanlig mate iset i kasser i rommet.

Bunn partral i Vest-Tyskland

Sist i desember

1977

reiste un

-

dertegnede,

Ludvig

Karlsen

,

FTFI

,

og skipper/reder Odvin Longva

til

Tyskland for a bli orientert om tysk

Fig. 4. Tysk rigging av partral.

1. Tral

2. Hanefotter, 50-80 m, wire eller komb.tau 3. Sveipeliner, 120-150 m, 3 1/4"

4. Tralwire, 5 x dybden, 21/4" wire 5. Kjettingvekt, 350 kg

partraling

. Dette var ogsa etter opp-

drag fra «Nordsj0utvalget»

.

Turen ble tilrettelagt av den norske fiskeriattaehe i Hamburg, Kjel Breivik, som hadde tatt kon- takt med notfabrikant H. Hermann Engel i Cuxhaven.

Vest-tysk partraling etter bunnfisk.

En del tyske kuttere fra Cux- haven driver partraling pa de sam- me feltene som skottene. Meningen var at vi skulle komme i kontakt med skipperne pa et parlag som nettopp var kommet hjem fra 14 dagers tur pa Vikingbanken med en

samlet fangst pa ea.

150 tonn, mest

storsei. Dessverre lot det seg ikke gj0re a komme i kontakt med skip- perne, men herr Engel som hadde

!evert alt tralutstyret kunne gi oss de n0dvendige opplysningene.

Fart0y:

De nevnte tralerne var stal- fart0y, sidetralere bygget fm siste verdenskrig

.

Lengde o.a. ea.

115'.

Hovedmotor: 600 H K.

Mannskap:

Under partraling pa Vikingbanken hadde hvert fart0y 8 mann inklusive skipper.

Dekksmaskineri og rigging:

Far- t0yene var utstyrt med vanlige tral-

vinsjer pa fordekket. Da dette var sidetralere hadde de nett-trammel plassert langskips pa styrbord side av fordekket. De var i kke utstyrt med kraftblokk, og de brukte ikke

«Tensionmeter» under traling

. Tral og utstyr:

Tral - Ballong bunntral med nett av hvit nylon.

Omkrets ved fiskeline

600

mask. x

200

mm. Lengde av fiskeline

80

meter.

Fl0yt -

100

stk. 8" plastkuler.

Hanef0tter -

50-80 meter kom-

binasjonstau.

Sveipeliner -

120-150

meter 3 1/4" tralwire.

Tralwire- 2 1/4",

lengde 5 gan- ger dybden.

Riggingen er vist i Fig. 4.

Konklusjon

Den skotske og tyske framgangs- maten under partraling er stort sett den samme. Forskjellen ligger i traler og wirer, slik det framgar av riggeskissene.

Tauefarten er den samme,

3-4

knop. De tyske tralerne taler a ga pa darligere bunn enn de store tralene om bord i «Morning Dawn»

og «Unity»

.

Under de planlagte partralfors0k vil vi foresla at det satses pa et ut- styr i likhet med tyskernes i f0rste omgang. Fart0yene ma ha nett- trammel og b0r vCEre utstyrt med

«Tensionmeter».

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

13

Kolm. u. l · e- Fisl<e og forel<omster

Biologi

Ko_lmule (Micromesistius poutas-

sou) er en pelagisk torskefisk som

vesentlig lever pa stmre dyp i tem- pererte farvann. I det nord0stlige Atlanterhav begrenses utbredelses- omradet mot nord av polarfronten i Norskehavet og i Barentshavet (Fig. 2). S0rgrensen gar omtrent ved Middelhavet. De st0rste fore- komstene holder til i Norskehavet og tilgrensende havomrader.

Kj0nnsmodningen skjer nar kol- mulen er 2-3 ar eller eldre og hovedtyngden av den kj0nnsmodne bestand foretar arlige vandringer til gytefeltene vest for de britiske 0yer hvor gytingen finner sted i

20 15 10 5 0 5

Kolmule. Nordlig utbredelse og fiskefelt.

14

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

Av havforsker John Lahn-Johannessen

mars-april. Etter gytingen drar

storparten -av fisken nordover pa nceringsvandring

.

F0rst i tette sti- mer forbi Tampen, Fcemyene og 0st-lsland, senere spredt over store deler av Norskehavet og Barents- havet. Egg, larver og yngel f0res hovedsakelig nord0stover og en viktig forgrening trenger utover h0sten inn i Norskerenna hvor ung- fisken som

0-

og 1-gruppe, gir et vesentlig bidrag til industritralfisket med smamasket bunntral.

Deter en viss forskjell i sammen-

setningen av forekomster over dypt vann og de som star inn mot kon- tinentalskraningen. I de sentrale deler av Norskehavet finner en hovedsakelig star, kj0nnsmoden

10 15 20 25 30

kolmule mens det langs kontinen- talskraningen er et st0rre innslag av umoden fisk.

Fisket.

Det eksisterer ingen offisiell, in- ternasjonal fangststatistikk for kol- mule, men en internasjonal arbeids- gruppe laget i

1977

en forel0pig oversikt basert pa tilgjengelige fangstkvanta fra de mest kjente fis- kefelt (Se tabell)

. Foruten Norge del-

tar Danmark, Fcer0yene, Island, Sovjet og Spania i kolmulefisket og totalfangsten passerte sannsynlig- vis for f0rste gang

100 000

tonn i

1976.

Det norske fisket foregar dels pa helarsbasis med smamasket bunn- tral i Norskerenna og pa bankene utenfor M0re, dels om varen med flytetral vest av de britiske 0yer.

Tabellen nedenfor gir en samlet oversikt over det norske kolmule- fisket i

1 000

tonn fordelt pa omra- der for are ne

1972-1976:

Omrade/

Ar 1972 1973 1974 1975 1976 Norske-

renna 8.3 59. 4 53.7 39.0 39.5 M0re-

kysten 2.3 2.1 3.2 2.9 2.6 Vest av

De brit.

0yer ? 2.5 3.4 8.3 25.9

De beregnete kvanta kolmule for Norskerenna og M0rekysten er ba- sert pa analyser av artssammenset- ningen i kommersielle 0yepalfangs- ter, hvor innslaget av kolmule kan vcere betydelig.

Bestandsgrunnlag.

Det har vist seg vanskelig a fore-

ta en n0yaktig mengdeberegning

av kolmule i det nord0stlige At-

lanterhav fordi forekomstene er

spredt over store havomrader. Men

de siste anslag gar ut pa at den

totale gytebestand er minst

15

mil-

lioner tonn. Det maksimale lang-

Fangst av ko'lmule (1 000 tonn) fordelt pa omrader for arene 1966-1976.

Omrade/Ar 1966 1967

Barentshavet Norskehavet Bj(llrn(llya Nordsj(llen Island

F<Er(lly~ne

V.Brit. ·(llyer

Kanalen 1.9

SV Brit.(llyer

Biskaya 19.7 19.6

V Portugal 0.9 1.6

Total 20.6 23.0

tidsutbytte antas a VCEre minst 1 million tonn og den navCErende be- skatning har derfor liten innvirk- ning pa bestanden som helhet.

Nar det gjelder de kolmuleressur- ser som det norske industrifisket med smamasket bunntral utnytter, synes de relativt store variasjoner i tallrikhet og mengde av umoden kolmule som forekommer i Nord- sj0en

a vCEre avhengig bade av

arsklassenes styrke og driften av yngel inn i oppvekstomradet.

1968 1969 1970" 1971

+

10.1 14.8 31.0 0.4 0.6+

0.1 + 1.0 4.9

4.2 0.4 18.4

6.4 9.5 19.7 16.4 9.8

1.1 0.6 0.5 . ?

20.9 31.3 32.9· 64.8

1972 1973 1974 1975 1976

+ +

2.3 3.0 3.2 7.2 2.7

+ + 2.5 +

8.6 65.3 56.9 38.9 41.0

0.6 2.9 5.2 1.5 10.3

+ 2.8 0.4 2.5 37.1

15.5 12.5 14.7 28.0 16.7

+ 0.1 +

13.7 8.6 8.1 10.5 0.4

4.1 3.8 3.8 4.0

+ 0.2 + 0.3

45.0 99.5 92.5 95.6 108.3

Fin, middelstor l<olmule.

Tralen full av kolmule. Dette er tatt pa ett hal vest av Skottland. Hovedprob- lemet da man begynte a fiske kolmule pa gytefeltene, var a unnga a sprenge tralen.

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

15

Fiskeridirektoratet pravesmaker havkarbonader i Junsjpausen:

<<-- Aaalta, ~et var go~t!>>

Britisk-norske Karen Straume likte hav- karbonadene sa godt at hun spiste en porsjon til. Ogsa den andre porsjonen gikk ned i en fart!

Norske fiskere tok opp 38 800 tonn kolmule i 1977. Men fangsten var sannsynligvis st0rre. Noe av den kolmulen industritralerne tok opp i Nordsj0en, figurerer trolig som 0ypal i statistikken.

Men havforskerne er enige om at det kan fiskes langt mer kolmule.

Denne torskefisken er en av de fa underutnyttede artene i Nordsj0en.

Til na har kolmulen stort sett gatt til oppmaling til mel og olje. Malet ma VCEre a bruke denne Velsma- kende fisken direkte til menneske- mat.

Egersund Fiskeindustri A/S har i samarbeid med Noregs Sildesals- lag og med st0tte fra Fiskeridirek- toratet, drevet pmveframstilling av konsumprodukter av kolmule, og ett av disse produktene, havkarbo- nader, er na i salg i utvalgte for- retninger pa Vestlandet.

Markedsf0ringen begynte i Sand- nes, Stavanger og Egersund i au- gust, og salget har gatt meget bra, opplyser direkt0r Jostein Gjesdal i Egersund Fiskeindustri A/S. Pa un- der tre maneder blei det solgt ea.

16

F. G. nr. 1, 12. januar 1978

50 tonn havkarbonader i de tre byene, og na er salget sa vidt kom- met i gang i Bergen. Siden star Oslo for tur. Markedsf0ringen skjer gjennom frysekjeden til firmaet Tor- bj0rn Re.

Egersund Fiskeindustri kan pro- dusere 1 tonn havkarbonader pr.

skift, og ti I det gar det med ea. 2,5 tonn rund kolmule. Firmaet laget i f0rste omgang ea. 100 tonn hav- karbonader. Men kj0pte inn ea. 600 tonn kolmule, sa man har rastoff til mer pa lager. Med den gode mot- takelsen karbonadene har fatt, kan det bli tale om st0rre produksjon.

Rastoff skulle det ikke vCEre noe problem med a skaffe. Mange fis- kere 0nsker a levere kolmule til konsum. Men hittil har mulighetene VCErt sma. Egersund Fiskeindustri har betalt kr. 1 pr. kg til fiskerne, opplyser dirkt0r Gjesdal, og den prisen har ringnotsnurperne, som tar store kvanta kolmule i tral pa gytefeltene ved FCEmyane og vest av Skotland om varen, vCErt godt forn0yd med. lndustritralfiskerne synes nok betalingen er i minste

Regnskapssjef Olav Bakke var <<Vete- ran». Han hadde spist havkarbonader far, og likte dem. Men da han spurte hvilke krydder det var i kakene, matte vi bare innramme var uvitenhet. Men slikt er vel kanskje forretningshem- meligheter! Vi ble i al'le fall enige om at det granne matte vcere purre.

Aud Jorunn Madsen ba oss vcere raske med kameraet dersom vi ville ha kar- bonadene ogsa med pa fotoet. Som man ser greidde vi det. Men det var bare sa vidt, kolmulekosten gikk ned med ekspressfart Det smakte godt, forsto vi, - og sa bevarer det figuren, for dem som fortsatt har passelig slikt a ta vare pal

Per Svein Havre i bakgrunnen, spurte etter havkarbonader neste dag ogsa.

laget, sier Gjesdal. Men de har jo ogsa ekstraarbeid med a sortere ut kolmulen fra industrifiskfangstene.

Havkarbonader er slankemat!

Kolmule er en meget mager fisk.

Den er faktisk sa mager at hav- karbonadene er tilsatt noe fett for ikke a bli for t0rre. Men karbona- dene inneholder likevel ikke mer enn 9 present fett, og da skulle det VCEre god grunn til a kalle dem for

«slankekost». Karbonadene har

dessuten like stort proteininnhold som i biff. Havkarbonadene inne- holder nemlig 85 present fiskekj0tt (kolmule), og det er langt mer enn i annen fiskemat. Proteininnholdet er 18 present, innholdet av karbo- hydrater 4 present og nCEringsver- dien er 170 keal pr. 100 gram hav- karbonade.

Nok om tall, smaken er mer vesentlig for de fleste. Hvordan smaker havkarbonadene?