NORSK VEGTIDSSKRIFT

NORSK VEGTIDSSKRIFT

NR. 2

I O R G A N F O R S T AT E N S V E G V E S E N . I

FEBRUAR 1952

_______ ,..._______________

Hvorledes vegetasjo11�11 i høgfjellet registrerer snødekJiets tylik�else og varighet

En botanis� rettledning for vegingeniører

(Forts. fra N. V. nr. I, s. 13) A. Chionofobe (snøskye) forbund.

Her må vi skjelne mellom kalkfattig' og kal'k­

rik mark.

J. På kalkfattig mark.

Det viktigste forbund er

greplyngheienes for­

bund3,

som finnes praktisk talt helt fra Setesdal ti-I Varanger. Det dekker tilsammenlagt svære arealer og omfatter en rekk,e' assosiasjoner. Av disse 1har vi på Dovre sett følgende:

I. Greplyngheier

(med

fjellpryd

og meget

rype­

bær,

�e ovenfor!).

2.

Mjølbærheier

( se ovenfor!).

3.

Dvergbjørk-kreklingheier

med krypende dvergbjørk.

Indikatorplanter for hele forbundet er:

Greplyng

I .!.. ....

^Gråskjegg

\

Fjellpryd l

t; �

Bruns�cjegg

2

Rypebær

j

g �

^{Gufskinn �}

Mjølbær

:o

o.. Hanekam/av J �_I( orall-lav Cesia corallioides

(,ørliten levermose) For vegbyggeren er elet særlig viktig å kjenne

kombinasjonen av arter,

ikke bare den enkelte art.

Ett og annet eksemplar av de nettopp oppregnede arter kan nemlig påtreffes også på relativt snørik mark (f. eks.

greplyng).

Kombinasjonens, elet vil si: plantesamfunnets, indikatorverdi er oftest større enn de enkelte arters. Dette gjelder o·gså for ele etterfølgende forbund.

3 Det å Ja.ge pMJsen^tle norske be.tegne.Jser p& forbundene har vært en vanske!,ig opp,gave. Jeg hai· valgt å oppkalle dem etter d,e mest særmerkte assosiasjoner som vect,komr^rnende for­

bund oll1!fa.tter.

Professor Rolf Nordhagen

DK 581.5/.6 : 625.72 (234.81)

Foruten ved disse. indikatorplanter utmerker dette forbundet .seg ved en rekke

skillearter

( dif­

ferensiålarter), særlig i forhold til blåbær-blå­

lyngheienes forbund f. eks.:

sauesvingel

og

rabbe-

.

siv.

I lavere nivåer viser disse to tilbøyelighet for greplyng-mjølbærhei·ene; i høyere nivåer ( 1400-

1800 m o. h.) danner ele egne samiunn, som ikke skal omtales her fordi våre fjellveger ikke stiger så høyt. De kan dog bJ,i aktuelle i frem tiden ( se Sikilsclalsboka side· 177-228).

Med hensyn til !avartene skal en merke seg at

kvitkrull

ibare er" dominer€nøe i de av forbundets assosiasjoner som har et varig, om enn ikke tykt, snødekke. Sammen med kvifkrull vil en gjerne finne dominans av krypende dvergbjørk og krek­

.Jing ( tabeller iinnes i bo,ka om Sikil1sclalen side 87-105).

Forbundets assosiasjoner er kortvoksne, ofte teppeformete. Mjiølbærheiene og greplyngheiene blir i normale år snøfrie alt i siste halvdel av mai måned. I innlandstrakter er de ineget rike på !av­

arter og virker derfor ly,se. Ut mot kystfjellene øker mosenes betydning, mens lavenes avtar.

Meget ofte viser samfunnene

vindgroper

i over­

flaten ( deflasjon) eJ.ler de løper ut i nakne gr.u�­

partier. På stein som stikker opp av plantematten, vil en på avblåste rabber finne

svarte !avarter,

ofte i tette masser og selv på små steiner. En av dem minner om et elefantøre cle·t- små

(Gyrophora proboscidea).

I I. På kalkrik eller baserik mark.

Her finner en

reirⁱroseheienes forbund.

Disse

samfunn fiinnes utelukkende på bedre bergarter,

fra �uldal og den sørlige del av Hardangervidda

til Pinnmark; men de mangler tota.Jt innenfor store

Fig. 6 . . Reinrose. En krypende dvergbusk med h,·itc kronblad og eller ba-s.1sk reagerende mark og e1· en tørrbunnsplantf'. som ikkr; likt'I"

periodevis om vintl'rl'n.

guk støvbærC'r!'. Voks!'r bare

lang,·arig snøcl0�kP. Tltlrr it pii kalkholdig ligge rcn-bh'ist

Ji'ig. 7. B,⁰rg;starr. D,•tl,• f'I" ,-n kaJ.i((,Jskend,• l"n·bunrn;planlt-. :;orn al!Lid fi1111,·s sammen mc·d li! n·nstn· "li .,L,·l"kl f0r."L"r1·f't frukt. B1·J"g;stal'l' ,·1· Ly.pi.&k rhi.,mo/6/J fsnø-skyl'ndP).

llg" icrø!JPt Ul.

1·0inros1·. Til høyn· t·t aks.

D,\n ::wr alltirl licih·\·iss,•11

Nr. 2 7 952 NORSK VEG TIDSSKRIFT· 17

Fig. 8. Ra,b.beLus.t, en tørt u^tseende •plante a.,· l1aLY.g1·asfrunllie.11. ø,erst blomst og olom.ste.ra•ks, .,1ederst en .f^ru,kt :Sterkt for;

større.t. Ra,b,b,etiust vokser bare ,pii kaLk, glim:m.erskifer og fy!L1tt og er uqpreget chionof6b (snø-sky,rnde). Den kan pa a,v,blåste fjell .danne rette, småtuetc be.voksninger, som ser ,·antrevn,e ut. Trc:f,fes oi,te ,sammen med reJ.nrose. 'lllCJl er,

mer ,ha·rd<f.ør enn denne.

18 .NORSK VEGT!DSSKRIFT Nr. 2 1952 Tab e 11 I V. l<abbe/11.,//rei.

Fra toppen av fjellet Store Amotshytten (1480 111. o. il.) nurdC:Jst fur Srwhdta.

* = chionofobe indikatorarter for forbundet.

d = chionof6be skillearter i forhold til andre forbund på kall<.

k - kalkindikatorer.

Rutenummer (4 111²)

I

²

l

^{3 4 5 I 6 7 JO}

^IK

^{0/V! ' D}

Grasal<tige planter:

* Rabbetust k ... .

* Bergstarr k ... . el Sauesvinge! ... . el Rabbesiv ... . Aksfrytle ... . Dvergbusker:

* Reinrose k ... . Tyttebærlyng ... · Skinntryte ... . Greplyng ... . Rynkevier k ... . Fjellmo ... · · · Urter (de /leste <ivergaktige):

4 2 2

2 2

2 3

*

Norsk malurt (k) . . . 2

* Høgfjellsklokke k ... . Rødsildre k ... . Setermjelt ... . Fjellsmelle . . . 2 Harerug ... . Gulmyrklegg (k) ... . Fjellfrøstjerne (k) ... . Lauvtistel ... . Vanlig blåklokke ... . Lav og moser:

* Gulskinn ... .

*

Hanekamlav ... .

* Gråskjegg ... .

* Brunskjegg ... .

* Korall-lav ... .

*

Makkelav ... . Lys reinlav ... . Mørk reinlav ... . Kvitkrull ... . Saltlav ... . Brød lav ... .

5 3 2 l 2 2

Kaiklaver, diverse, k . . . J

* Steiner i ove1ilaten med svarte !avarter . . 3

*

Cesia corallioides . . . 2 Kalkmoser, diverse, k .... '... . . I (Nakent grus) .. . .. . . .. . . . .. . . 2

5 2 2

2

3

2 I l I

I

5 I 3

3 2

fjellområder. En lang rekke av våre sjeldneste fjellplanter holder seg til dette forbund. Def om­

fatter en rekke assosiasjoner, som dog er utfly­

tende. De viktigste sønnafjells er:

1. Reinroseheier. Har om vinteren et tynt snø­

dekke.

2. Rabbetustheier. Kan ligge renblåste for snø lange perioder av gangen.

5 I 2

2 2 2

2 I I

5 2 3 2

3 I 2

5 2

2

5 I 3 2

2 2 5 2

2

5 2 3 2

5 2

2 ^I 5 I 3

2 3

3

5 2 2

2

5 2 2 l

- I -

- I

2 2 2

2 2

2 5 2

2

2

5 I 3

2

2 - I -

5 2

2 3

5 l 3 2

2 3 3

5 2

3

2 I

5 I 2

2

!/JO 5 /00 1 100 2 /00 100

100

I+

30 1 20 20 /00 30 2

100 2-1- 100 IUO 100 I /00 1

+

/00 I

!JO 30 50 I 00

/()(! 5

/00 l -1- 100 3-:- 100 2 - 100 100 /UU 50 70

IUU IUU

/()() 2 !

/()(/ 2

I {){I

50 De siste er per-c/Jionof dbe og viser ofte clefla­

sjonsgroper. I Nord-Norge ko111111er flere interes­

sante assosiasjoner til.

Reinrose kan finnes på lesider, men ikke rabbe­

tust, som bare trives på avblåst mark, hvor den danner små, faste tuer. Rabbetust er beskyttet mot uttørring 0111 vinteren ved store, tettstilte blad­

slirer som sitter ved basis.

Nr. 2 . 1952 NORSK VEGTIDSSKRIFT 19

Fig. 9. Bli\lyn,g. Blomstene lysende _ rød!i·olette. Må .ikke .fo1,veksles med kys.!;J>.lanten poselyng eller klokkelyng, som Jiar blekrøde blomster og holder seg tLI lavlandet. - BlålyJ1g er en chionofH (snø-elskende) plante, som gjerne slår følgemeid bli\ibærlywgen. Blomstrer tid\.i.g på sommeren.

Indikatorplanter for hele forbundet er:

Reinrose,

en dvergbusk Bergstarr Rabbetust

(per-chionof6b) Snømure

(per-chionof6b) Lapprose

'

en c!vergbursk Høgfjellsklokke

(i Nord-Norge en da flere!)

Gråskjegg Oulskinn

.

Brunskjegg

Hanekam/av

\ Cl) I

. '"O ,_

l ;_,

... .0 u ^{0 Cl)}

^..s

^• v, •O i::

=: 0 .0

I ClJ <+- ::i

Kora li-lav � § Cesia corallioides j t � foruten en hel rekke kaiklaver,. særlig

�korpelaver.

forhold til andre forbund på kalk finµ^es d^et

�tskillige skillearter, som ikke ·skal nevnes her. Da

reinroseheiene er uhyre rike på arter, har jeg her ikke tatt med noe eksempel i tabellform, derimot et eksempel på en rabbetusthei. Disse er no^e arts­

fatHgere og ser steppeaktige ut. I dett^e tilfelle er rutestørrelsen 4 1112 ( mange av inctikatorartene står meget ·spredt, men er homogent ford^e,Jt) .. Ta:beH IV.

Dette forbund er ellers lett å kj^enne på sin store artsrikdom og farg^eprakt .(blåmjelt, reinmjelt, fjell­

smelle, rynkevier, fjell[ røstjerne, rublom-arter osv.). En-keite assosiasjoner er rike på\· moser, andr^e på lav. Stort sett har samfunnene ^et tørt utseende. Bergstarr s^er alltid «svidd» ut; bladen^e er tørre i spissen og krøllet som en griserump^e. Rabbetust ser også medtatt og ufrisk ut, men dens tråd'fine bl-ad krøller seg iikke (jfr. fig 7 og 8) ·

...

20

NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr. 2. 1952 Ta b e 11 V. Bldbær-bldlyng-flei.

På vestsiden av Driva nær Kongsvoll ved bjørkcgrensen ca. l 000 111. o. h.

25-30 ° jevn skråning mot sørøst på morcneavlciringcr.

* = chionofile indikatorarter for forbundet.

d = chionofile skillearter i forhold til greplyngheienes forbund.

Rutenummer (! 111²)

I

²

I

³

I

⁴

I

⁵

I

⁶

I

⁷

I

⁸

I

^{9 [ 10 IK%}

I

^D

Busker:

Einer (lav av vekst)

. . . .

Dvergbjørk (lav

Sølvvier (lav av av vekst) . . . -

. .

vekst) . . . . Dvergbusker:

*

Blåbærlyng

. . . .

*

_Blålyng . . . . Krekling

. . . .

Tyttebærlyng . . . . Skinntryter

. . . .

d Fjelljamne . . . . Fjellmo

. . . .

Grasaktige planter:

Sauesvinge I

. . . ...

d Vanlig smyle . . . .

d Finnskjegg . . . . Rabbesiv . . . . Stivstarr

. . . .

Urter:

d Gullris

. . .

d Skogstjerne

. . . .

d Fjellmarikåpe . . . . d Perlevintergrønn . . . . d Vanlig syre

. . . .

Geiterams (gold) . . . . Andre urter, til sammen

. . . .

Lav og moser:

Lys reinlav . . . . Mørk reinlav . . . . Pigglav . . . Brødlav

. . . .

Andre lav (ingen chionof6be), til sammen Vanlig sigdmose

. . . .

d Gåsefotmose . . . Andre moser

. . . .

- -

-

_I

I

-

5 5

3 3

3 3

I I

2 2

2 ^-

-

-

- -

3 2

l I

- 2

-

^-

I I

I I

- I

I ^-

I I

- I

I I

2 I

- -

2 ^I

I I

1 1

2 2

3 3

1 I

Både dette forbund og foregående går ikke opp på de aller høyeste topper. Alle de vanlige dverg­

busker (lyng og ris) stopper i en viss høyde over havet og erstattes høyere oppe av visse gras og urter, som klarer seg med ytterst kort sommer.

Forbundet er smukt utviklet f. eks. nord for Hårteigen, på Sanddalshaugen ved Finse, langs 1-føyrokarnpen

ved

Bøvertun seter i Lom, i Vågå, på fjellene i Drivdalen, ved Gjevilvatnet og ved Sylfj,ellene; elet opptrer dessuten i storslagen ut­

vikling mange steder i Nordland, Troms og Finn­

mark eler det ikke sjelden går ned til havets nivå.

'

- - - - 2 ^- I ^- 20 I

- I ^- 2 ^{- - - -} 30 I

- -

^-

-

_I ^{- - -} 20 I

5 4 5 4 4 ⁵ 4 4 700 4+

3 4 4 4 ⁵ 4 ^{5 5 700} 4

3 2 3 2 3 2 2 I 100 2+

-

-

I

- -

^{- - -} 30 I

2 2 3 3 I 3 ^- I 90 2

I

-

I 2 I ^-

-

I 60 1+

- I ^{- -} I ^{- -}

-

₂₀ I

- - - - - l

-

^- ₁₀ I

2 3 2 2 2 2 3 2 100 2+

- -

-

I - - -

-

₃₀ I

I I ^-

-

^{- - - -} 30 I

- - - I I ^{- -} I 30 I

I I I I I I 2 2 100 I

I I I l I I I I 700 I

I

-

I ^-

-

_I I I 60 ^I

- I ^-

- -

I I

-

_{40 I}

I ^{I -}

- -

I I I 70 ^I

-

-

I ^-

-

I I I 50 ^I

I I I I I I ^{I I 100} I

I 2 ^l 2 2 ^{I I I 100} I -1-

I ^{- -} I

-

^{- - -} 20 ^I

I ^{I l} 2 ^I 2 ^{I I 100} I+

I I 2 ¹ 2 ^I 2 ^I 100 1+

I I l I I I 1 I 100 ^I

2 2 2 3 3 2 2 2 700 2+

3 2 4 3 3 3 3 3 700 3

- - - I

-

^{- I}

^-

40 ^I

B. Middels chionofile (snøelskende) forbund.

I. På kalkfattige bergarter.

Det ubetinget viktigste forbund her er blåbær­

blålyng-heienes forbund. Dette har en enorm ut­

bredelse i Skandinavia, dels som undervegetasjon i de høyestlⁱiggende 1bjørkeskoger, dels i kombina­

sjon med lave kratt av einer og dvergbjørk, og dels som rene blårbær-blålynghe·ier på lesider og i traugformete fordypninger i terrenget, altså i lavere, mer beskyttet lende en greplyngheienes forbund. Ofte er elet utviklet som lave krattstriper øverst på Jeskråninger.

Nr. 2 · 7952 NORSK VE,GT!DSSKRIFT 21

'

I

22

Fi·g. ll.

fjellene.

NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr. 2 · 1952

Finn.skjegg elle1· finntopp. Dette stin?, rue graset er \'anlig fra ha,·el<; nivå og opp til vierki-attencs grense på B;'t.de i bjørk.e,beltet og den la\'(•re del av snaufjellet er finnskjegg tytPisik chionof-il (snø-elskende) o-g danner tette

,))c,voks111i11,ger på. JangTar.ig s,nødek1e ste,cler. Den trives ,best på 1mage,r, kalkfattig bunn.

•

Nr. 2 · 1952

F.ig. 12.

de) art.

NORSK VE·GTIDSSKRIFT

Fjellmal'ikåpe. T.il fjells <)r dette en tyl!)isk ch-ionofi.l (snø-elsken­

MasseopJ}treden av denne lett <kjenne-lige planten er et sikkert tegn pi\. lan�varig snødekke.

23

Forbundet kan deles i flere assosiasjoner, som dog alle er 111eget nær ibeslelktet. De viktigste indi­

katorplan ter pa⁰ solid oa relativt lanavaria snø-

Forbundet har en rekke viktige s k i I I e a r te r

o t, t,

dekke på kalkfattig mark er følgende:

Blåbærlyng Chionof6be laver og moser mang- Blålyng ler! Meget oft,e finner en derimot reinlav, brød/av (i1slandslav) og saltlav, og svært hyppig forskjel­

lige mosearter i bunnen.

forhold til greplyngiheienes fo1¹bund:

Vanlig smyle Fjellmarikåpe Vanlig syre Fjelljamne Skogstjerne Marimjelle-arter

Gulf ris Perlevintergrønn

Ingen av disse inngår

bund, men de kan opptre greplyngheienes for­

andre forbund under

24 NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr.2 · 1952 tykkere snødekke. De er chionofile. Ut mot

kysten kommer skrubbær til. På s. 20 er tatt inn en taibell som inneholder 10 ruteanalyser. Den .bør jevntføres med tabellene for mjølbær- og greplyng­

heiene ovenfor. I Sikilsdalsboka finn·es tal·lrike tabeller side 121-176. I snøfattige vintre med barfrost kan blåbærlyngen ta skade over store strekninger. Men da den har underjordiske ut­

løpere, pleier den å kunne reparere skaden i løpet av et par somre. I normale år er forbundet snø­

fritt i siiste halv,part av juni.

I I. På bedre bergarter.

Her har foregående forbund med hensyn til snø­

dekket sin motsvarighet i engsamfunn, som dog er gan·ske lave. Dette forbund kalles flekkmure­

lzarerug-engenes forbund.

Det utmer'ker seg ved mangel på de chionof6be arter som ovenfor er oppført under reinroseheienes forbund, dessuten ved en stor artsrikdom; men det har få sikre indikatorplanter. Som oftest vil en foruten flekkmure og harerug i stor mengde finne:

setermjelt, blåmjelt (ikke reinmjelt), svartstarr og en hel del gras f. eks. fjellrap. I bunnen finner en gjerne tallrike moser. Når en stiger ned fra Nordre Knutshø mot Sprenibekken, passerer en vakre be­

vok!sninger av dette forbundet. Det påtreffes gj'erne i forsenkninger i reinrose'heier og kan opp­

vise spredte, lave busker av ullvier og myrtevier.

Ill._ På middels gode og gode bergarter med rike-

lig vanntilstrømning (bevegelig grunnvann).

Her opptrer i fjelltraktene våre kanskje aller­

mest produktive plantesamfunn, nemlⁱig høystaude­

engenes forbund. og gras. De består av høye, grove urter

�arakteris�isk for disse er følgende artskombi­

nasi on:

Skogstorkenebb ( «sjuskjær» ).

Lushatt

=

tyrihjelm ( denne mangler de ytre Vestlandsstrøk og i Finnmark).

Skog/ orglemmegei.

Turt (stor og høy kurv,blomst, med blåfiolette blomster).

Kvann.

Kvitsoleie.

Kvitbladtistel («mdlarkost» ).

Myskegras.

Vanlig rørkvein.

Dette fo1>bund danner ·bunnvegetasjonen i fro­

dige bjørkelier, og ovenfor tregrensen bunnvegeta­

sjonen i frodige vierkratt; men hvor snøen Jiigger

lenge, opptrer for,bunclet selvstendig, uten hverken vier eller bjørk. Det er utbredt fra Setesdal til Finnmark. Forbundet utmerker steder med frukt­

bar muldjord og høytliggende, bevegelig grunn­

vann. Det krever tykt og relativt langvarig snø­

dekke; men indikator-plantene for snøleier mangler.

På dårlige bergarter øker visse bregner i hyppig­

het innen forbundet. På kalkrik mark opptrer en rekke kalkindikatorer, mens turt avtar i hyppighet.

1 Nord-Norge ·innfinner ballblom seg i høystauclc­

engene. Tabeller finnes i boka 0111 Sikilsclalen side ^313-380, likeens bilder av samfunnene og ele enkelte arter. Nær setrer har århundrers beiting av ·ku og hest omskapt høystaude-engene til eng­

kvein-beiter. Disse følger også krøtterveiene helt

opp ti'l tregrensen. ( Forts.)

Hvorfor hender det trafikkulykker?

I de brosjyrer som Traveiers Insurancc Cornpanics ar­

lig utgir, og som i år bærer den tankevekkende titel

«Rest in pieces» fremseittes ·igjen de vanlige hvorfor, hvis, hvordan ,og når angående trafikkulykker. Da brosjyren gLkk i t.ryklken, var det totale antall ofre for trafikkulykker - døde eller skadede - i 1950 •I •835 300, dvs. 30 ganger mer enn anfall døde, sårede og savnede i Korea. Det eneste en 1kan glede seg over i denne melding er at det var en svak ,nedgang i tallene fra foregående år hva fotgjengere angår. Økning av fartsgrensen v•ar hoved­

årsaken til tra'fikkulykkene, •hen¹holclsvis 4i9,8 % og 39,3 % for døds^f.al·l ,og an'dre skader.

En vil ,oppdage hvor skjødesløse vi er blitt ·ved å legge

,merke ¹til at kjøring på den gale 1siclen av vegen var

skyld i mer enn .J,7 % av trafikkulyklkene med dødelig utgang. :Hva fotgje,ngere angår var kryssi·ng av vegen mellom over-gangsstedene 'hovedårsaken til 1både døds­

uly.kker - 39,'8 % - og andre skader - 26,1 %.

Delt var en liten, ,men ,foruroligende økning i ulykker 11950 sammenliknet med· 19419 i aldersg,ruppen under 4 år, me'llom '5 ·Og 11t4 og over 65. ,I .J<a-tegorien skadede var økn'ingen i disse aldersgrup,per en,nå mer fremtredende.

·Kjørende under 2t4 år representerte .betra'ktelig mindre enn 20 % av a;lle "kj·ørende, dog var de ansvarilige for 27 % av dødsulykker i I 950 og mer enn 22 % av andre trafikkskader. Dette bidrar til å

·v,ise nødvendig;heten av skik,kelig kjøretrening.

Statistiikken viser' a-t 98 % av ·�·jørende som var årsak til tra¹fi'kkuly·kker med dødelig utgang og 97 % av kjørende .som var skyldige i andre s'kader, hadde kjørt

i et ·år etler mer. _{E. Z.}

Nordisk lovsamarbeid

I statsraⁱd er det i forbindelse med det nordiske lov­

samarbeid oppnevnt en komite til å utrede spørsmålet om og i tilifelle komme med forslag om revisjon av reglene om 1motorvognansvar. Som medlemmer av denne komite er oppnevnt:

Høyesterettsjustitiarius Emil Stang, formann, h.r.advo­

kat Erling Wi,kborg, overingeniør Axel Rønning, avde­

lingssjef Holst Larsen og h.r.advokat Robert Meinich.

Nr. 2 . 7952 NORSK VEGTIDSSKRI,FT 25

Fra IX internasjonale vegk�o11gress i Lisboa 1 9 51

Første internasjonale vegkongress ble ,holdt i Paris i 1908. Den siste før ·krigen, den 8., v-ar i Haag i 1938.

Den !J. kom ,a.ttsii 13 1/ir etter i Lisboa.

•De of,fisielle møtene ,begynte den 2-L og sl•L!_ltet ·den

29. septemtber, men ,elet fortsatte med ekskursjoner 'helt ti-I •den 8. oktober.

Kongressen •fikk en verdig ,/i,pning i den ,prnktlfulle møtesal i na,sjonalforsamVingen - Palacio eles Bento - under nær,vær av den nyinnsatte 1president i Portugal.

,!(,ongressens møter :b'le holdt ·i lnstituto .'Superior Teckniko. Det var møtt !fram offisielle representanter -fra 25 stater. Dessuten var det .delt-akere .f.ra 2 ,andre iland og ,(,2 kolonistater. :Det var en sku^offelse at det ikke ,var OJffisielle representanter rhverken ifra U.S. A. eller Canada. Fra U.S. A. møtte det en ,person·lig deltaker, ,fra Can,a,cla ingen.

Progr,ammet var saH opp i 6 .punkter. De '.fleste po.ster ,var satt .o.pip som spørsmål o,m framgan,g som var gjort siden •Haagkong,ressen, og deltakerlandene var bed,t om .ii 1besvare ·disse. F·or 'lwer a1V de 6 programposter ,^var det en referent, som .l:,adde .ut.a-r1beiclet et resyme a•v 1be­

svarelsene. 1Dessverre 1haclde nok de ifleste l•an.d ·i'k,ke svart direkte ,på de spørsmål som var reist. Det gjorde resymeanbeidet for re,ferent.ene vanskelig.

P.å gr•unnla-g av rnp·porter og resyme som •var utaribei­

det 1ble pro'blemene disk,utert, -og kongressen •vedt,o,k en -uttalelse for ,hvert enkelt Sipørsmål. En inntar iher spesi­

fikasjon arv ,hver enkel ,programpost, og g,jengir i 'fr.i over­

settelse de uttalelser s·om ble fattet.

I. sporsmål.

,Fr,a,mskritt som har famnet sted siden kongressen i Haag i 1938:

A) Ved anvendelse av sement eller spesielle materialer til vegdekker og fly1baner.

B) Ved tillaging og ,bmk aiv ,plastiske ,bindstO'f1fer (bjære,

·bitumen, as.falbpul,ver og andre ,plastiske materialer).

Fig. 1. Praca do Comercio, Lisboa.

Ra,µporiene ·behandler:

prinsippene,

metoder :f.or •aJ11\1enclelse,

betingelsene som må :være NI stede for unførelsen, ( værforho'ld, års.tid o. I ign.).

prisene.

Etter drø:ftelse ,a'V gitte 1besvarelser /ble elet fattet 'føl­

gende

Konkl11sjon.

a) ,framgang ,som er gjor,t med .hensyn til tby,gging

a,v faste ·dekker siden veg,kongressen i Haag i 1938 og fram ,hl utga.ngen av ,11950, gjelder for det me'ste karak­

terisering av materialer og iby.ggemetoder. Det er ikke leitt noen nye materialer i tbrnk, og ·det er heller ikke oppstått noen egentlig ny ,vegdekkstype, som ,det ,for øyeblikket ·k,an �ies noe !bestemt om. Kri.gen hindret at det, i ,løpet av de siste 12 år, ble gj.ort noen ,videre

_,framgang 1p•å .dette området.

1b) Generell anvendelse av undersokelser og prover.

,En har :bemerket at det er ,gjor,t betydelig framgang

i la•boratorieundersøkelser og ·prø1ver, ,og at denne (fram­

gang ikke bare omfatter ·bindemidler og •aggreg1ater, men også ,sammensetninger. l tilleg,g til la'boratorie­

prøver er det viktig at •det Jbli·r utført undersørkelser rpå sel,ve •vegene, -undersøkelser som ,bør omfatte lb:åde lbygge­

.meto,der o-g .dekkenes egenska1per. Det er meget ,viktig at 'lalboratorieundersøkelser alltiid ·su,p,p,teres med ,prø�rer ubført ,på aribeidsplassen ..

,c) Mekanisering av !arbeidsmetoder.

Det har vært en 'betydelig •utvik'ling i maskine\.l .fram­

stilling av materialer, framstillin()' av be-ton()' orr b b t) .bu,()'rr,1'n()'J bb 'b

a,v de .forskjellige ·typer av dekker.

d) Nodvendigheten av stabil og vel drenert under­

gnznn.

Be·hov for veger og startbaner med godt drenert under­

grunn er steget bety¹c!e'lig, som følge av tyng-re og flere_ kjøretøyer og •f.ly.

Fig. 2. De-n tekniske ,høyskolen i Lis,boa. Instituto Superior Teckniko.

26 NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr. 3 · 1952 I. Sement.

I. Det mest brukte semen!>dekke er 1betong-pla,ter, med el'ler uten armering. Brnk av ,ma,kada.mdek-ker med sement h,ar ikke undergått noen ,utwi•klin.g, men .det er en alminnelig -o,p.pfatning at denne dek·ktype er anvencle­

·lig ·spesielt til- ,fundament.

2. Armert ,betong !betraktes generelt sett ·for :å 1ha fortrinn framfor uarmert !betong, men ,både av økono­

mis.ke ,hensyn og ,fordi en også •har Jiatt ,gode res·ultater med ,uarmert ,betong, er bruken aiv armert 'bet·ong gMt

tilba·kc.

3. Sel:v om .bruken a;v forspent ,betong .fremdeles er ,på lforsøksst,adiet, kan en allerede nå ,uttale at ,det er sannsyn,lig at denne ty,pe ,med ti^oclen ivil få stor lbetyd­

n;ng som ,vegdekke.

4. Standar.dt,yipen av Portlandsement er blitt alminne­

li.g, men en antar at masovnsement vil ·bli av ibetr,a,ktelig større ·betydnin.g enn nå i de land som har en ,utstrakt jern- og stålindustri.

5. En /har mer.ket en tendens mot reduksjon av sement­

.fo1"holdet, og dette k·an ivei til,skri,ves ,forlbedringer i spesufiikasjonene ,og den større eJfofekt av moderne •blan­

dings- og vibratormask<:ner.

6. Grovknust sten o,g natur·grus .har git,t omtrent_ like resulta,ter.

7. Etter resultatet av de prøver som er gij,ort, er det ikke ,betenkelig 'å 'bruke material·er !bare med .finere og gr.overe kornstørrelser.

18. •Det er en tydelig retning mot Ibruk a,v betong med

ensartet sam11Jensetning, selv der !hvor dekket er lagt i to 'la,g. På ,grunn a,v stadig 1bedre IVLbratorer går en .mer og mer o;ver til •å •bygge dekket ,i ett .Jag, ,sel,v •om - dette nå gjøres tykkere ,uten at dette ,har fart til dårligere

,korrupr,imering og .kl\falitet.

9. En 'har bemerket ,a-t ved ,utforming .a•v tverr.prnfiler er ·det 1blitt stadig .mer alminnelig å •utt.øre dekkene jevn­

ty•kke, altså uten kantforsterkning.

10. Det er en stadig ,framgang i ,utviklingen av mate­

matis.ke an•alyser lfor dimensjonering a•v faste ivegdekker.

Spørsmålet er -dog lfremde!es .under ·be'handl·ing. Det er lik�vel ·betraktet som aibsol,utt nødvendig å .utf,øre direkte

·prøⁱver av ¹beregnete dekker under de forhøle.I de sk1al brukes.

11. P.rclblemet ang.ående f·uger rhar vært gjenstand for adski!l,ige undersøkelser med ·det håp at en sk,ulle

F,ig. ::i. Bnu un,d.er byggi,ng nord for Lis·boa.

oppnå forbedringer i 1byggemetode11e, eller ·rndu,sere an­

tall fuger til et minimum, eller til ·og med bli 1helt -k•vitt dem. En tilfredsstillen-de ·løsning er ennå ik·ke •funnet, skjønt en .del forsøk Jlar gitt ti�freclsstillende resulta,ter.

Fremdeles er 1f·ugene elet svake pull'kt i dekket, 1både sett ,fra ,byggings- og vedlikeholclssyns.p,unikt.

J 2. Bruk av stasjonære betong'l1'1andeanlegg er blitt al­

minnelig, fordi de •garanterer et jevnt rprodukt og gjør ,at iblandingen siden kan kontrolleres.

LI. A11c!re materialer.

I. Steinbrolegging.

.Oet er ikke meldt .o,m noen ,framgang ang,åencle ,dette ,vegdek,ke, som fort,satt 1blir an.vendt i enkelte land, sk•jønt

·bare i et :begrenset omfang. Problemet med ,å 'fylile ,fugene ser ik•ke ut til .å ,være ,blitt ·løst ,på noen tilfreds­

stillende måte.

2. Gummi.

,Det er i ele siiste 15 år ilagt en del vegstrekninger a•v as.f.altdekker med tilsetting av .gummi, men en lhar enda ikke ·k•unnet trek,ke noen generell slu,tning ,om i hvilken utstrekning gummitilsettingen \bedrer asfaltdekkene. Det 'ble ,anbefa.lt .fortsatt ,å undersøke :br-uken a,v dette -dekke

•på vegene, og at res-uHatet .måtte ,bli meddelt p·å neste kongres.s.

3. Støpejern, •stål .og andre materialer.

!Det .forel+gger i,kke noe nytt av ·betydning i de senere år om ·bruken av stø.pejern, stål eUer andre materialer.

·Hl. Plastiske bindemidler .

1. De mest alminnelige 1pJ.astiske !bindemidler er •frem­

deles asfalt, tjære, asfa!,temulsjon ,og ,out-backs.

-Det er konstatert en st,adig større lbmk av cutbaok, særlig i land 1hvor en nytter asfaH .f.ra oljeralf^ofinerier.

Bruk av cuVbaok fri -oovenflatebehand¹ling med.fører ingen v·an,skelig.heter, men :for andre ryper er det nøcltv·endig å velge den cutjba,ck,type som IJ)asser ifor siktekurven.

2. Med 1hensyn til !Jjære er ,det .konstatert .at det er gjort lbety,delige fanbedringer ,i 'framstillingen, og som følge aiv dette må elet -gj,øres visse for,amlringer i s.pesi­

•fikasijonene.

Hva a5falt, em�1lsijon og outback angår er alt en har å 'bemerke en del forandringer i ·karakteristik,kene ,og s•pesi,fikasj1onene, særlig ,når d•et gj e'lder cutlback, 'hvor det er kommet noen nye ty,per med større ,viskositet.

3. Spørs.målet o,m ,kl·ebeevnen .mellom bindemiddel o.g mineraler rhar vært gjenstand for omfattende under­

søke1ser, men det ser ikke ut til at en ennå har nådd et tilfredstillende resultat. En :håper derfor at disse ,undersøkelser må ,bli ,påskynnet.

4. Tilsettingsstdrfer lfor å ,bedre bindemidlets klebe­

evne når .det er ,fuktig.het til stede, ,har meget stor !be­

tydning særlig i 'land med •f,uktig .kHma. Det er der.for 1å ,håpe at forsking som ·utføres ,på dette område vi;l ,finne fram til ,passende tilset�ingsstoffer, som kan ·bli :b•åde efifektive og 1økonomiske. Det er !forresten enkelte ra.p­

porter som gir .uttrykk 'for at dette •prOlblemet aHerede er løst når ·det gijelder over,fla telbehanclling.

5. De mest alminnelige bituminøse .dekker er: over­

flateb,eihandling, taip.plag,sfylli ng, ujæremak,aclam ,og pul,ver-

'

Nr. 2 . 7952 NORSK VEGTIDSSKRI.FT

27

tlek,kt:. Den sistnevnte type er statlig 'blitt ,mer ,brukt siden vegkongressen i l-lc1ag i 1�38.

a) Pulverasfalt og liknende ty,per lagt varmt, er fort­

sc1tt ·betraktet som sa�rlig gode materialer som sHte­

tlekke, både med hensyn til styrke og 'Vilrigihet.

Utviklingen c1v asf,c11!1blc1llllverk og mekaniske hjelpe­

midler for spredning av ,ferdigblandete materialer 1har gått bemerkelsesverdig ·hu-rtig 'framover og nadd et meget lrnyt ni,vå.

Resultatet av d·isse forbedringer har gjort at elet er

<b!itt alminnelig ·å legge tynt ¹pulver-as-faltc!ekke, enten på det gamle asfaltdekke, el-ler direkte på ,ma•ka,clam underlaget. Det synes å va::re alminnelig overgang fra ovenflatebehandling til pulverdekker, som gir en jevnere overflate ·og dermed bedre ¹kj1Heegenskatper. Ved ,pul-ver­

dekker unn-går en også «svetting» c1v asfc1lt.

b) IDet er å håpe at framstilli•ng og 'bygging c1v ka'lcl- 1as.faltmasse •vil gjure slik framgang at en kan 1bli i stane!

ti-1

a

legge bi:11-ige ,pulrverdekker, solide nok til å tåle trafikk og vann.

6. Det

rna

anbe,fales at det ,fortsatt 'blir gjort under­

søkelser angåen de virkningen av «f•iller» ,pii de forskjel­

lige ty•per aiv clek•ker.

7. Det er ,ønskelig at ,det !blir tatt skritt til, så langt som råd er, iii sette op:p en nomenklat-ur •for ·uttrykk i forbindelse med plastiske 1bindemidler og stc1ndardisering i ,prøvemetoder lfor de !forskjellige materialer som brukes i rvegbyg.ging.

Det ,ble anlbef,alt at pro1b·lemet skulle undersøkes nær­

mere arv en -permanent komite, som skulle ar,beide ·under den permanente internasjonale vegkongress, slik som foresi-ått .på •vegkongressen i Haag i 1938.

8. Angående s,pesi,fikas•joner for ,as.falt, pekte kongres­

sen ,på at •det i noen land, som .brukte asfalt so.m var destilert av olje, var konst.atert ,feil til tr-oss for at asf.al­

ten tilifredsstillet ele vanlige .spes:,fikasjonene. Dette spørsmål !burde ibli nøye undersøkt av en komite under den -permanente internasjonale •veg.kongress i samarbeid med as:faltfa'brikanter og ra.f.finerier. En kunne der·ved finne eventuelt nye egenskaper som kunne gjøre en i stand Jil å få en sikker vurdering av k•valiteten.

·U. I r,c1,p.portene angående ^Sporsmål I er det flere

steder ·pekt på mulig,heten a,v en ,bedring av friksjonen

,p.å asfaltdekker. Det ,ble ,a111beifalt at en- komite med en

gang s·kulle sette i gang ,under,søkelser av ·de maskiner som brukes til å '!llale ·friksjonen med. Disse under­

søkelser måtte bl,i foretatt så fort som mulig, og resul­

tatene beartbeidet og forelagt neste k·ongress.

lO .. Ti,I slutt uttalte kongressen et ,konwli'lllent ,til .mask1nfabr·k � ^c 1 an:,ene pa grunn av le .store ram.skritt • l f · som 'Var ·gi·o t ' r nar -let gia l mas, 111er til :veuibyrrrr1ncⁿ l . I It k" . . ^r o^cr "' vedl"k l 1 e 10.ld siden ,vegkongressen i Haag i 1938.� "'"' "'

2. sporsmål.

framskritt som ,har funnet sted siden konrrressen i

Haarr i 1938 . "'

"' , 1 st,udiet a,v vegenes undergrunn:

A) Bestemmelse av ,undergrunnens -egenska,per: ,lwasla,gs forsøksmetoder og ihviilken sort undersøkelses­

a,pparater ,an·vendes.

B) Sta·bilisering av undergrunnen med henib-likⁱk ,på ,bru- ken av den i .·,¹egenes rfund-ament og cte.kke.

Rapportene be"liandler:

prinsippene,

- metoder ·for anvendelse, - betingelsene for uHørelsen,

- ,prisene.

Etter dr-øHelse av gitte besvarelser fattet kongressen folgende

Konklusjon.

A) Undergnu1ne11s alminnelige egenskaper.

I. Uff orsking.

I. Direkte undersøkelser ,veet prøvehull og -boring er en relativt 1,angsom og kostbar undersøkelse, som bør k·unne .kombineres ,med .billigere metoder.

2. UtvikJ,ingen a,v dynamiske -metoder som ,særli� ,høver for hard ,undergr·unn rbu·rde ·bli mer un·dersøkt. �

3. Dl't tble .understreket at det ,ville by ,på store for­

deler ·om en kunne utforme lettere ,prøveutstyr, slik at en !hurtig og lbil:lig ,kunne ibestemme ·det ø-verste lag c1v undergrunnen.

li. Analyser.

-1. Det ·ble uttalt ønske om å i-ⁱi ,bedre metoder for ft bestemme ,de ·fine deler c1v leiren.

5. Atten'bergs metode er en måte a ,bestemme jord med sterk ko¹hesjon som ·gir !bedre resultater enn mekanisk c1nalyse nar det gjelder de Jfine ,kornene. ,Det lburde legge.s an ,pii ·å g,jøre ·denne ·metode mer bestemt ved ii rechtsere det s-ubjekti:ve skjønn og

a

·f--å en na:rmere relasjon .mel­

lom prø'Veresultatene og de mekaniske egensk,a,j)er ved jor-den.

B) \la1111 i 11ndergn11111.

,6. Det lble understreket at kjennskapen til ,det 1\1,clnn­

inrrhol'd som un_{. ,} ¹dergr·unnen vil 'ha etter at vegen er byaaet Oh

er meget v1kt1g .for planleggingen, siden vannin111holdet er ¹bestemmende for undergrunnens ,bæreevne.

7. Fordeling av fuktig.het i jorden er e-t ·komplisert

·fenomen, og Jfor å forklare dette er det nøLJ.vendirr å foreta !prinsi,pielle undersøkelser utenom de vanliae �,e- toder .som er anvendt i jordmekanikk. "'

8. Det 1ble anbefalt ,at en ,pa arbeidsplassen skulle fortsette med umlersø·kelser ang,aende ,v,urderin.g av disse egensik.a-per, slik at en lettere k·unne ,bestemme ,vannet i undergrunnen 'bade pa veg-er og fly,plasser.

Fig. 4. Fra dt?t søi-lig._., Portugal.

28

NORSK VEG,TIDSSKRIFT Nr. 2 · 7952 9. Det lble arnbef.alt at en sk,ulrle fortsette undersøkel­

ser f.or at en lettere k!rnne bestemme flyte- og plastisitets­

·grensen.

10. I o;p-plysningsøyemed vil res·ulta,tene aiv systematiske undersøkelser av vannet i ,undergr.unnen 1for •de nå­

værende veger ,yære �v en særlig verdi. For :å oppnå dette er det å ,anbelfale at a!1beidet settes i <Verk, særlig med hensyn til 1å for·bedre aipparatene for å /bestemme lbåde fokti.giheten og ,gr-unrwanntrykket.

11. Det lble konstatert a,t ·kjennskap til -teleprd.blemene har ·gjort 5tor :fra,mgang, og det er· også g,jort st.or framgang med å forebygge skadeli·ge televirikninger

p,å vegene.

12. IDet ble rfram'hevet at det var ønskelig at en fort­

satte med undersø·kelser i marken ·angående .pmlblemet med ·Jeir·ens s,a-mmen,trek•king, som s-kyldes overdreven reduksjon a,v ,vann,innholdet. la,ktt.agelse ved nåværende iveger vil være ·av meget stor ihjel,p ,i denne 1for,bindelse.

C) Komprimering av wzdergrwznen.

13. Kompri.merin,g av •undergr·unnen 'blir .mer og mer anvendt ;ved !bygging av ,fyHinger -og ,fundamenter for -veger -og ilyiplasser.

iDet anlbe,faltes •å fortsette arbeidet med teorier for byggemetoder og utsty·r. ,Både ePfektiviteten .og økon-0- mien bestemmes av disse •faktorer.

14. Undersøikelser av •jar.dens komprimering, som 'bl·ir folgt med stor interesse er •basert på Proctors •pr01Ve.

Errfal'in-ger ved Ibruk ,aiv denne .prøve viser at det er nødvenqig ·å ta lforlho1'dsregler med .hensyn ti,! .prø.vens pålitelighet ·nverfor visse j-ordsorter.

Nå .for ,tiden ser det ·ut til at Prodors ,prøve vesentlig brukes ti.! å klassifisere jorden.

1'5. Modi.fisering ,a:v komprimerings,prøver som .for­

skjellige O •lan,d gjør er 'Verdt å lecrge merke hl imen enO J

rna alltid 1ha for øyet fordelene ved .bmk av standard­

priøv.en.

16. Når arbeidets a-rt ·g,jør det mulig kan under­

�økelser på stedet med ko.mpri-meringsuts¹tyr gi meget inte�essante opplysninger med 1hensyn til den ·kompri- menngsmetode som 1passer ·best.

. 17. For ,løpende kon·trol'l a'V •komprimering,sarbeid i JOrd.'burde en ·finne :fram til ,hurtigere metoder ,på !flere omrader. Nytten ,av «Prøvenål» synes meget begrenset.

•En lhar o•ppn:a,dd ·interessante resultater med ,koniske -penetrometer.

D) U ndcrgrunnens ,stabilitet.

18. •Det 1h,ar •i de siste -tiår 'Vær,t en ,betydelig :fram­

gang når det gjelder ,utviklingen med planlegging av veger -og ily1plasser. Nå for •øyeblikket er imidlertid den meto•de som ·gir det ,pålitel�gst-e resultat, !fremdeles ,helt e],ler delivis av,hengig a,v laiboratorie- e"ller ,marloprø;ver av u,ordens sta·bi'litet.

IDen mest ,alminnelige 1prøv.e er C. -B. R. (California

·bear,ing rati-o) for •planlegging ,av elastiske ·o.g også stive ·dekker.

19. Den opprinnelige C. B. R.^--pr-ø,ve er særlig s-kitkket for nøyaktig .prø,ving av ,undergrunnen. iDen foreskrevne prø,vetaking gir i mange tinfelle et for nøkternt ,resultat, og ,det vi1'le være en ø-konomisk fordel om en ,kunne erstatte ,den med en standardprøve med ,fuk,tigll1et som

svarer til den faktiske undergrunnen etterat dekket er :bygget, der det er mulig å forutsi .Jen med tilstrekkelig si•kkenhet.

Ved fortolking av C. -8. R. «in-,situi>�pr�vens resultater, er det nødvendig å være op•pmer.ksom på at •v,anninn­

hoklet i det øyeb-likk prøven er tatt kan ¹være gunstigere enn det som vil bli tilfelle etternt dekket er lagt.

20. Vanskeligheten 'Ved :prøven og den mengde utstyr som trenges er en hindring lfor ·å nytte «plate-;prøven>>

i -marken. I tillegg ,hertil er -prøven <Vanligvis ikke ut­

.ført under de mest ,ugunstige \forholt.I med ·hensyn til vanninnrhold i ·undergrunnen.

21. En er enig om at .det er fordelaktig å uttrykke resultatet av ,platebelastningsforsøk ved .hjelip av rpar,a­

rnetere, ,som e.n,tydig kan uttrykke den prøvede under­

grunns egensikaper.

22. Ved [bruk av .platebelastning,sprø1ven ·ved kon­

struksjon av faste dekker etter Westgaarcls teori er det nødvendig ,også å betrakte elet trykket som framkom­

mer i 1betongplatene ved temper,at,ursvingninger og ogsa ved mulige v.ariasjoner i •undergrunnens volum, som skyldes ,variasjoner i vanninn'holdet.

23. Metoden med å kalk,u,lere ·vegdekkets ty-kkelse ,pa lei·nhol•di.g undergr,unn 1Ved .h,jelip av ,trykk·prøve .på ,ar­

'beidsfeltet, er med :hell prøvet i enkelte lan.d. ·Det lb.le

anbefalt at .di5se ,prøvene måtte •bli fortsatt. Det er ønskelig at det lblir gjort lforsø•k med å ,gjøre denne ,pr-ø'Ve ,mer of:ullkommen, da en -mer alminnelig ·bruk vil ,a'Vlhen,ge arv det.

Ø4. Forsøk med å 1f,inne !fram tiil nye prøvemetoder, som kan arnvendes !Ved ,planlegging aiv nrn rc\,t eller elastisk dekke, og som vil utfylle manglene ved ele nåværende

metoder, lburde tenkes nøye over.

1Forat •de nye met0,cler skal ,kunne innar1beides er det nødvendig å anvende dem systematisk ved reelle opp­

gaver.

25. F-0rmulering av enkle og nøyaktige forskri:fter, 1hovedsakelig for 1a·nnenklasses 'Veger, utledet •av nøy­

aktige shidier av jord med liknende egenska1per, som ,vil gjøre en i stand ti:I å lbestemme rvegenes .gr,unn,f.orhold ved en,kle ,pnøver betraktes som meget iviktig.

2'6. Met·oden •å ·d,i,mens,jonere dekker etter elastisitets­

teori, an,venc!t på duverse lag ,på ihverandre, er ,gj,ort muJi.g ved la-boratorieprøver og forsøk i marken. For tiden ,må denne metode ,betrnktes som den teoretisk

sett 'beste.

1En 'burde fortsette ,undersøkelsene •for å if.å en 1bedre for.klaring ,p-å ,hv,a 50m vinkelig foregår i •undergr,unnen og dekket ,under t-ung t-rafikk ,og lbel,a·stning, også trafikk­

lhyppigiheten tatt i ,betraktning, slik at en kanskje kunne

<få for·bedret nåiværende lberegningsmate eller få ,innfør·!

nye teorier for planlegging av veger og •fly•pfasser.

,E) V·eger på bløt undergrtlllll.

27. For å redusere deformeringen av veger so.111 legges over myr er ·det å an·befa!e at grunnen for !byg­

gingen hlir drenert så go.dt som mulig for å redusere vanninnholdet, ,og at gr,unnen også •komprimeres ·Så

langt rå•d er.

Variasjon i ¹v,a-nninnholdet i ,gr,unnen må så vidt mulig forelbygges. 0,venvann bør Jwldes vekk eventuelt med

vanntett .dekke.

Nr. 2 . 7932 NORSK VEGTIDSSI<RIFT

29

28. Nftr det er nødvendig •å •fjerne myr ,for å •komme

ned -på fast -grunn, •vi-I sprengning i alminnelighet ·bli ,bil­

ligst, iall.fall ned til en d)ribde av 6 meter.

211. Hvis d)ibden av dårlig gr,unn er større, må en etter nær.mere undersøkelser velge andre .metoder.

Den 'billigste •metode blir i alminnelighet :å bruke -mat­

ter og ,faskiner. Hvis slik forebygging ikke strekker til.

bfo det under ,hensyn til 1:.1konomien å velge mel-10111 11t- 5kifting av da-rlige materialer eller br11k av peler på iast grunn.

Stabilisering ai• jord i r11ufcr/Jyggi11g og 1•cgdcf..:krr.

·A) Generelt.

I. Metodene for sta,bilisering av jord i fundament og dekker ·pa ·veger og fly,pla,sser ,har •vakt stor interesse i alle ·land. Disse fonhold, .forenet med den ;framgang som

er ·oip,pn·ådd i de siste ti-ar med ,hensyn til ,p-Ianlegging,

økonomi og ,hurtighet, gjør at en håper pa en enda bedre 11tviklin.g når det gjelder sta·bilisering arv jord i de kommende år.

B) Prinsipper.

I. Klassifisering.

2. Det er ønskelig it .fii en ensartet kLassi,fosering :w de forskjelige stctbilisering,smetocler, slik at en .får ana­

loge stan-darder i de forskjellige land.

Il. Uff orskingsmetoder.

3. Starbilisering med :leire som binclstof,f er -meget ø.m­

fintli·g ifor f.u,^ktig,het. •Denfor må en, når leire rbJir 'br,ukt hl stalbilisering, planlegge vegen på en sli^k ,måte at det ikke er noen :fare :for at stabiliseringslacret lblir 'V'ått eller gjort ,i1,brukelig rved .gr,unnvann. "'

i)et er også ·a·v st-or 1betydning ,å beskytte et slikt lag 111ot for sterk forL�amping.

-L Til sh1dier av jordens sa.mmensetning ·har en er­

idfings·metocler, som !bygger på analyse og AUenlberos metode. Jevn gradering er imidlertid ikke nødvend1cr rfor å op,pnå god rkom.primering. "'

•En kan rforene den maksimums·betin-gelse ·komprimerina og mo.tstand i stabiliseringslaget får, ved å forene -vanlig�

ko,rnprimeringsprøver med C. B. R.-1prøven.

Sett ifra et ,praktisk syns,p.unkt bør -det 1f·or å oippnå en optimal komprimering være et rpassende 'Vanninnihold.

5. Når sement brukes til st-a,biliser,ing 'burde mengden a•v sementen som skal 1bruikes lbestemmes etter .foretatte trykk•prøver og 'Væribestandighetsprnver (skiHeivis vann­

t�viss tenden,s t'I 'kk ^rke eller ski'ftevis frost-tining). Det er imidlertid en,' t b . de o-ir "' . '.a op,plysn1nger •1 tillegg til de en kan J,å ved, .- 1 1 . e a � 'V:"'r· estand1ghetsprøver, siden 111ekan1s•,,e ,pr,øver.

6. Bih1minøst b' d ·ctd l • . . · I 111 em1 e' kan brukes ved byga-ing av

sta,bll isen n crs I kk . "'

. _ "' le er, enten som ti·lsettin.rr i selve dekket eller ,til a da t b "'

. 'nne e eskyttelses'lag. For å •fa godt .resultat v�^d. leggmg av et slikt ,besky,ttelseslag er elet av stor v1kt1g.het •at det st 1b·1· t· d I .

. a 1, iser e un er aget ,impregneres.

7. Til •undersøkelse 1arv sta'biliserina av ,undero-runn med :bituminøsit 'bindemiddel 'har vært ⁰nyttet den :¹⁰rd­

amer,1 ka irske metode.

Det koniske ,penetrometer har vist seg meget nyttig når elet gjelder .å kontrollere stalbi·liseringslblandingens ,styrke spesielt •i sanclrholclig j-orcl.

S. Resultatene aiv -ele nyeste undersøkelser går i retning av en konubinasjon a•v alminnelige rkomprimeringsprøver og C B. R.-prnven, for ;'1 kunne ·bestemme tett.heten og styrken i stalbiliseringslaget, li·kegyldig :hvilken stabili­

seringsiprosess en har nyttet.

C) Anl'e11dtc metoder.

9. Stabil•iserings,metoder •bør etter nøye ovef'\'eielser til,pa,sses de stedlige ¹forho:ld, ikke -brare med hensyn til jordens opprinnelige egenska,per, antatt trafikk- og vær­

forhol·d, men også med ,hensyn til tilgjengelige materi­

aler og maskiner.

Ved tohking om oppnådde resultater i andre land .må en ta disse fakta i ,betraktning.

10. Blant de mest •alminnel•:g-e sta1biliseringsprosesser b,ir den .mek1aniske stabilisering av forekommende �or,d­

arter mest anvendt til underlag p•å ,l'lle slags veger, og også til selve dekket ,pa veger med lettere trafikrk. Unn­

tatt der klima er særlig ·gunstig, er det nødvendig med passende overflateibeihan·dling. Det er meget alminnelig å ,bruke ·hygrosko;pis-ke materialer.

Det er en stadig sti-gning i ibruk av sement i sta1bili­

seringen i land der det er tilstrekkelig hlg,ang på se.ment.

Stabilisering med bituminø.se binclemidler ser ut til bare å bli ·be.gren,set til til:teller 'hivor ,billigere løsninger ,ikke er mulig.

Andre kjemiske -metoder ,vecl •bmk av kalk, blandet )rnl.k:pozzolane og .sement-pozzolane, ekte eller syntetisk harpiks etc. kan med ,helil 'brukes •under s,erlig gunstige ,forhold.

rD) Stabiliseringsmå/er.

11. Metoden en ,br,uker for å iblande sta1biliserings­

midlet i jord er en meget vi·ktig faktor i staibiliserings­

•prosessen. Blanding i sentraLanleacr J1ar ·de :beste tek-

. k "'"'

nts 'e . fordeler, men den relative .produksjon og om- kostninger ved mix-in,place orr sentralanlearr er :framfor_. b bb

alt a•v1heng1g a�, den faktiske ,plan for elet enkelte anlegg.

12. Man-ge.len 1på maskinelt utstyr ,til sta·bilisering er fremdeles et stort savn. Sikjønt ·elet ,har wært noen

fr,amg·ang rpå dette omradet, så står det ikke i fonhol,d til de tekniske mulig1heter stabiliseringen byr ,J}å. Kon­

gressen anbefalte -derfor samaribeicl mellom administra­

sjoner, laboratorier entreprenører ocr maskinrfalbrikanter for ·å løse dette sp�rsmål. °'

E) Priser.

13. Kostnaden ,ved stabilisering er høyst va^rierwcle og a•v'henger .a;v lok,ale for,holcl � slik som: ,anbeidets størrelse, materialene som anvendes, transportkost­

nad osv.

rDet må l,ikevel rfastsl.fts at når stalbilisering rbr-1I,kes rik,tig, kan dette i mange tilfelle fø're til lavere om­

kostnirwer enn n.ftr en nytter de tradis,j-onelle .metoder, ,h•vis en"' cia v.ur,derer anleggsomkostninger o.g framtidig

vedlikehold under ett. (Forts.)

30

NORSK \IEGTIDSSKRIFT Nr. 2 - 7952 Vegdirektør Baalsrud - 80 år 5. mars 1952.

u� . -

'

Flh,v'. veg�i.i:ekt"'.1: Baals1:ud sammen med vcg<lkeJ<tø.r Backel' og eklsped1sJonssJef SkreLbel'g \'ed festbor.det i Ve.gd<ircktoratct.

Det e; ikke så mange som når den·n·e respektable alder o� enna færre er det som ved denne mil·epel er i fullV'Jrksom'het. 1Men et slikt overskuddsmenneske er veg­

etatens «grand ol,d man» fhv. vegdirektør Baalsrud, som

!fremdeles hver dag sysler med vegsa'ker oppe på gaml.e tom'ter i Sdhwensensgt. 6.

·De� var da nokså naturlig at hans medarbeidere i V�gdirek:orat.et vi·lle hyll·e ham på 80 års dagen og dette skJedde samme dag. 1 form av en liten til'stelning der oppe kl. lQ Tlil stede ved festen var også fhv. vegdirektør Kors­

brekke og �egsjeif Matzow fr.a Akershus fylke samt fhv. kontorsJe<f Nagell i Vegdirektoratet. Fra Sam­

fe�i�tside?artementet møtte ekspedi�j,onss,jeif Sk^reiberg.

10teksalen som festen ble holdt ¹ var va.k'kert pyntet med b.\omster og for øvrig strømmet det inn fra mange kanter bå,cte blomsterdekorasjoner og oppsatser som 'dannet en festlig ramme om begivenheten. :Etter at kont<orsjef Håvie hadde ønsket ve'l•kommen til bords, to_k veg.direktør Backer o.rdet og takket ju1bil'anten for den rnnsats han ha·dde ytet i sin lange arbeidsdag i vegvesenets tjenste. Vi gjorde det samme på Baalsruds 70-års dag s na - 10 år etter - at vi tilfalle kan se hvil·ken innsatssom • ,er gjort. , a veg 1rektør Back,er, men det er likeveld'

Eks d. ·

h men et enn da han ble bedt om å overbringe Samferdsels­dep�ad�e fått et me. ^rte1:1en'l:ets lyk'køns1rning i form av blomster. Per­pe ¹s1onss3e1f Konrad Skreiberg ^r hyggelig o,ppdrag av sin sjef i departe­.uttal-te at ha·n aldri sonlrg v·'.l j�g få lov til å ta'kke Dem for det enestående samarbeid Jeg a'lltid har hatt med O.em

• Vegsjeif Matzow, ,A'kers'hus vegvesen, �ar ·blitt bedt om a overbringe Finnmarks fylkes fakk til direktør Baalsmd.

[)_ette fylket er Dem stor takk skyldig for at De ved åg•Jennom!fø^re vegbyggin·gen i de vanskelige år da en stor del av befo_lkningen gi'kk arbeidsledige, tok et kjempeløft for liv,bergrngen for folket d.er nord. :De har skrev-et Deres navn i Fi,ninmarks historl1re'ktør ,BaaJ:srud .. ^rie · med guJ.lskri'ft, he^rr B-lant de øvrige gratulanter var også avdelingssjef Rønning og fihv. kontorsj.e,i Nage!'!.

Vegdirektør Baa'1sr·ud takket i sin svartale for alle de pene ord som var sagt ham fra de foregående talere og også for at han ble feiret her i dag. Når man er kommet i min al•der, sa vegd·irektør Baalsrud, så vil man gjerne

se bakover i tiden og dette gjorde han cia også idet han både i humørfylte og alvorligere vendinger ga en karakteristikk av mange originale vegfolk han hadde arbeidet sammen med og oppgaver som han hadde vært med å fremme under sin lange arbeidsdag i vegvesenet.

Det hel,e var som en kava.lkacle gjennom vegvesenets h'istorie i de siste 60 år. Som et lite eksem·pel pa ut­

vik'lingen nevnte han at det i ramme alvor ble dis'kutert hvor vicH vegtrafikken om vinteren skulle gå oppe på snøen eller om en skulle grunn'brøyte. Det var først gjennom praktiske forsøk på Mjøsa med Øveraasen­

plogen som kastet snøen ·langt unna, at en fikk full for­

ståelse a·v at det var mulig å grunnbrøyte med rimelige omkostninger.

Han konkluderte med at det av•henger av tre faktorer .om en mann kan utrette noe: Kunnskaper, arbeiclsvi.lje o·g hell. Selv, la han beskjedent til, har jeg hatt en gocl del av det s·iste.

Det var en meget hyggelig og minneverdig stund som vil bli lenge hus•ket av alle som var til stede.

Nummererte rundskriv 1952

Nr. H. 9. feb1·uar 1952 li! Yegsjeler og bllsaJ,kyndige ang.

rengjøringskNinne1· ,·e,d statsinstitusjoner utenfor Oslo og omegn. Lønnsnemndas kjennelse av 7. desember 1951.

Nt·. 15. 16. februar 1952 til vegsjefene ang. spcsif.ikasjoncr cwer større materiell. Ma.ski11kort.

Nr. 16. 25. :f�b.ruar 1952 til fylkesmenn ang. tilskott ti.I v<'g­

v.':!senet i landc^LLstrilk,tene for 1952-53. Oppgaver o,ver d istrik­

tenes anleggsutg,ifter.

Nr. 17. 27. feibnuar 1952 til \·ogsjefenc ang. lønn under militærtjeneste. Daggodtgjørelse.

Nr. 18. 28. februar 1952 til w·gsjefrr og bilsakkyndige ang.

1,kyssregulatLvets § 2, ·5. ledd.

Nr. 3 M. 12. januar 1952 til politi.mestre og Statens bilsak­

kyndige ang. omsetning av moto1·kjø.rctøyer som enten ei· ,inn­

ført på B-lisens, eller som utenlandske motorkjørPløycr eHe1·

motorvognlovens §§ 27 og 28.

Nr. 4 M. 17. januar 1952 til ·politi-mestre, \'Cgsjder og Sta­

tens bilsakkynd.i,ge ang. nummerserier for rcgistr01·ing IL\' motorkjøretøyer.

Nr. 5 M. 23. januar 1952 til poi,itimes,trc o,g Statens bilsak- ky·ndi,ge ang. retnin,gs,vdsere av «blinker» typen..

Nr. 6 M. 25. jaruuar 1952 til politimes-tre, \'CgsJefer og Sta­

tens bilsa\Qkynclige an.g. nummerserier for registrering a\' motor,kjøretøyer.

Nr. 7 M. 25. januar 1952 til Statens ·bilsakkyndige ang.

totalvekt Vo1vo.

Nr. 8 M. 8. lfoeibruar 1952 til politimestre, vegsje.rer og Sta­

tens bilsakkyndige ang .. nummerserier for r<.'g�strering a,·

1rrotorkjørebøy.er .

Nr. 9 M. 9. februar 1952 til Statens bilsakkyndige ang.

tota!Jvekt ScanJa-Vabis.

Nr. 10. M. 9. •feibnuar 1952 til Statens bilsaklkynclige aii.g.

totaLve.kt Obe<vrolet type UX, modell 6700, busschassis.

Nr. 1.1 M. iLJ.. felb1'uar 1952 .til Yegsjs[er, politimPs.tre og Statens 1hilsakkynd·i,ge ang. tilhengere til traktor.

Nr. 12 M. 22. febnuar 1952 til Statens bilsakkyndige ang.

totaLveikt Opel 1%. tonn lastebil.

Nr. 13 M. 22. if.eibruar 1952 til Statens bilsakkyJ1dige ang.

totalvekt Ford.

Nr. 14 M. 25. februar 1952 .til ve,gsjeⁱfer, po.Iitimestre, sam­

fe1iclselskonsulenter og State,ns bilsakkyndige ang. oversikt o,ver ,nundskruv fra Vegd,ire.ktoratet, Bilavdelingen, i 1951.

Nr. 15 M. 28. fobruar 1952 til Statens. bilsakkyndige ang.

total ve,kt Borgward.

Nr. 16 M .

128. fe,bnuar 1952 til Statens bilsakkyndige ang.

godkjenning a\' biLverksteder. Prøve av den tekniske leder.

REDAKSJON: Vegdirektoratet, Schwensensgt. 6, Oslo. - UTGIVER: Teknisk Ukeblad.

Abunnementspris kr. 10,- pr. år innenlands og k^r. 12,50 pr. år utenlands. Vegvesenfunksjonærer kr. 5,- pr. år.

Ekspedisjon: Ingeniørenes Hus. Telefon: 42 00 93.

Annonsea vd.: -»- » 42 34 65.

Trykt 12. mars 1952

'