I I NORSK VEGTIDSSKRIFT

NORSK VEGTIDSSKRIFT

NR. 5

I

O R G A N FO R STATE N S V E G V E S E N

I

^MAl1952

R11tebilstatistikk 19 5 0

Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hovedresultatene av Rutebilstatistikken for 1950.

Denne statistikken har i en årrekke vært utarbeidet av Vegdirektoratet, men fra og med 1950 har Byrået i samarbeide med Samferdselsdepartemen­

tet overtatt bearbeidelsen.

Rutebilstatistikken for 1950 vil senere bli trykt i sin helhet i Statistiske Meldinger.

Rutebilstatistikken tar sikte på alle landets rutebilforetak. Det sendes årlig ut skjemaer som fylles ut av hvert enkelt foretak. Skjemaene sen­

des

til

Sarrtferdselskonsulenten i vedkommende fylke, som kontrollerer skjemaene og fører opplys­

ningene over på samlelister. Disse samlelistene sendes så sammen med oppgaveskjemaene til Statistisk Sentralbyrå hvor den endelige be­

arbeidelse blir foretatt.

Som bilruter regnes i denne statistikken rene passasjerruter, kombinerte passasjer- og godsruter, godsruter og melkeruter.

Foretakene skal gi opplysninger om bilparken, som f. eks. bilens merke, årsmodell, innkjøpsverdi, nedskrevet verdi, antall P.assasjerplasser, laste­

evne etc. Videre skal det gis opplysning om om­

fanget av person- og godstrafikken, i rute og uten­

for rute, om antall fast og midlertidig sysselsatte, og endelig foretakets taps- og vinningskonto.

For 1950 har en fått inn oppgaver for ialt 2470 ruter. En regner med å ha fått med de aller fleste uten at en kan gi noe eksakt tall for svar­

prosentene.

Tallene for 1950 viser at utbyggingen av landets bilrutenett fortsetter, om enn ikke i samme tempo som i de første etterkrigsårene. Økningen i antall ruter fra 1949 til 1950 var 124, mens rutelengden steg med 7000 kilometer.

DK 656.1:12 (083.4) (481) «1950"

De nye ruter har en gjennomsnittslengde på 56,5 km, hvilket trekker gjennomsnittet for alle landets ruter opp fra 34,5 km i 1949 til 35,6 km i 1950. Den største prosentvise framgangen i 1950 synes å ha funnet sted i Nordland og Troms.

Av de 2470 ruter er 2325 i privat eie, 106 er kom­

munale og 39 drives av Norges statsbaner. Hele økningen i rutetallet fra 1949 til 1950 faller på de privateide.

Vognmateriellet.

Antall vogner av alle slag er økt med 146.

Stigningen året før var 305. Antall personvogner økte imidlertid i 1950 med 170, mens tallet på kombinerte vogner gikk ned med 76. Det gjen­

nomsnittlige antall passasjerplasser pr. vogn er steget fra 28 til 30.

Følgende sammenstilling viser bilruteforetakene fordelt etter antall biler:

An tall foretak Antall vogner

19⁴5

I

^{1 946}

I

^{1941 i 1948 \ 1949 : 1950}

1 ... ³18 ³1⁴ 3^{44 4}2³ 4⁴6 481

2 ... ²0^{3 2}19 195 18^{4 2}16 2³²

3-5 ... 202 259 ²88 ³00 276 ²80 6-9 ... 68 8² 107 123 124 115 10-20 ... ⁴1 48 61 63 68 66 Over ²0 . . . 13 20 26 35 ⁴0 ⁴1 Sum . . . I 8⁴5 I 9⁴² 11 021 ^j l 128 / 1 170 I 215

Foretak med mer enn 2 vogner var i

19⁴5 . . . . . . . 38,³ % 19⁴6 . . . . . . . 43,⁴ % 19⁴7 ... ·• ... , ... ⁴7,²o/o 1948 . . . 46,² % 1949 . . . 43,4 ��

1950 . . . 41 ,3 ��

82 NORSK VEGTJDSSKRJFT Tab e 11 I. Antall ruter og rutelengder.

Fylke

Antall ruter

Østfold ... 169

Akershus

. . . .

116

Oslo kommunale

. . . .

7

Oslo

. . .

^,·,

. . . .

38

Hedmark

. . . .

138

Oppland ... 232

Buskerud ... 153

Vestfold

. . . .

118

Telemark

. . . .

144

Aust-Agder

. . . .

63

Vest-Agder

. . . .

251

Rogaland

. . . .

162

Hordaland og Bergen ... 164

Bergen kommunale ruter

. . . .

6

Sogn og Fjordane

. . . .

98

Møre og Romsdal

. . .

134

Sør-Trøndelag ¹

. . . .

93

Nord-Trøndelag

. . . .

102

Nordland

. . . .

161

Troms ^,.,

. . . .

89

Finnmark . . . 34 I alt ... ^J 2 472

1 En del ruter har ikke sendt inn oppgave.

1950

Ru te- Gj.snittlig lengde rutele ngde

km km

4 253 25,17 5 014 43,22

48 6,86

771 20,29

6 309 45,72 8 375 36,IO 4 136 27,03 2 928 24,81 5 177 35,95 2 038 33,41 8 255 32,89 5 992 36,99 4 583 27,95

22 3,67

2 867 29,26 6 230 46,49 3 245 34,89 3 376 33,10 6 609 41,05 4 896 55,01 2 884 84,82 88 008 35,63

Nr. 5 · 7952

1949

Rute- Gjs.nittlig Antall ruter lengde rutelengde

km

-

·-- km

167 4 392 26,3

137 5 129 37,4

7 47 6,7

-

- -

168 5 651 33,G

207 7 875 38,0

146 4 022 27,5

114 2 792 24,5

130 4 223 32,5

61 2 038 33,4

264 8 639 32,7

145 4 278 29,5

151 4 166 27,6

6 21 3,5

I03 4 115 40,0

132 5 713 43,3

91 3 068 33,7

94 2 893 30,8

135 5 770 42,7

54 3 515 65,1

34 2 635 77,5

2 346 80 983 34,5

Disse tallene viser tydelig at de små foretak er

• typiske for norsk bilrutedrift. Det er vanlig å regne med at et større foretak, ut fra et drifts­

økonomisk synspunkt, vil ha en rekke fortrinn framfor et mindre. Dette vil spesielt være tilfelle hvor flere ruter danner et naturlig avgrenset tra­

fikkområde. Tendensen mot flere og mindre foretak har iallfall til en viss grad blitt motvirket av de bestrebelser som har vært gjort for å organisere samkjøring mellom flere små ruter innen samme område. Samkjøringen har bl. a. muliggjort en bedre utnyttelse av bilmateriellet. At det, trass i det relativt store antall små foretak med en eller to biler, er de større foretak som betyr mest i norsk rutebildrift, ser en tydelig hvis en fordeler rutebilparken etter foretakenes størrelse:

En ser således at ele 502 foretakene (41,3 %) sont hvert har mer enn to biler, disponerer over hele 82, I % av den totale bilparken.

Foretakets størrelse [ Antall biler I

%

bil

. . . .

481 9,1

2 biler

. . . .

464 8,8 3-5 biler

. . . .

1047 19,9 6-9 biler

. . . .

807 5,3 10-20 biler . . . 926 17,7 Over 20 biler

. . . .

1538 29,2

5263 100,0

Trafikken.

Mens en i rutebilstatistikken tidligere har be�

traktet persontrafikken og godstrafikken samlet, har en i år spaltet disse to virksomheter på "I rute';

og "Utenfor rute".

Det var også fra 1949 til 1950 en betydelig økning i trafikken. Det totale antall kjørte vognk

tn

steg fra 136.0 mill. til 145,6

¹¹¹

ill., eller med ca. 7 % . Den relative økningen var omtrent like stor for persontrafikk som for godstrafikken.

Oppstillingen nedenfor gir et bilde av utviklin­

gen etter krigen. Tallene gjelder både trafikk i og utenfor rute:

1945 1946 1947 1948 1949 1950

År .

. . . .

.

. . . . . . . .

.

. . . . . . .

. . . .

Vognkm mill.

45,1 70,5 94,5 117,7 136,0 145,6

Personkm mill. INettotonnkm mill.

475,1 18,1

686,8 22,9

959,1 28,1

1214,7 35,1 1396,3 41,7 1505,3 46,8

Nr. 5 . 7952 NORSK VEGTIDSSKRIFT 83 Tabell Il. Vognmateriell.

Antall faste

Antall passasjer-

plasser Fylke

Person-vogner

I

vogner ^Gods-

I

Kombinerte I vogner Vogner

i alt

I

^{hengere Til- plasser Sitte-}

I

ståplasser ^Tillatte Østfold

. . . .

^{271 65 28}

Akershus ... ^{194 65 16}

Oslo kommunale ruter . ¹⁸⁷

- -

Oslo

. . . .

^{176 2}

-

Hedmark .· ... ^{166 93 19}

Oppland

. . . .

^{221 168 76}

Buskerud

. . . .

^{209 71 27}

Vestfold ... ^{172 53} -

Telemark ... ^{184 54 28}

Aust-Agder ... ^{117 28 27}

Vest-Agder

. . . .

^{166 26 35}

Rogaland

. . .

^{224 87}

r

^_::i

Hordaland og Bergen ^{331 78 32}

Bergen kommunale ruter ³⁴

- -

Sogn og Fjordane ... ^{119 29 38}

Møre og Romsdal ... ^{277 101 55} Sør-Trøndelag

. . . .

^{136 70 28}

Nord-Trøndelag

. . . .

^{80 43 23}

Nordland ... ^{160 41 31}

Troms . . . ^{64 29 16} Finnmark

. . . .

^{38 7 3}

I alt 1950 ... 3 526 I 110 507

"'

1949 ... 3 356

"

1948 ... 3 124

" 1947 ... 2 719

"

1946 ... 2 136

"

1945 ... I 652

1 058 1 008 834 784 637

583 560 498 479 475

Kapasitetsutnyttelsen av vognparken (dvs. for godstrafikken forholdet mellom nettotonnkm og transportevne i tonnkm, og for persontrafikken forholdet mellom personkm og plasskm), er lavest for persontrafikken i rute. Den gjennomsnittlige utnyttelsesprosent for hele landet ligger her på 33,9. Spredningen omkring dette gjennomsnittet er påfallende liten fra fylke

til

fylke. Ser man bort fra de kommunale selskaper i Bergen og Oslo, ligger utnyttelsesprosenten i hele

18

av

19

fylker mellom 30 og 40. Utnyttelsen av transportevnen for godstrafikkens vedkommende

(i

rute) er

i

gjennomsnitt for landet 52 %- Her er imidlertid forholdene langt mer varierende fra fylke

til

fylke.

Finnmark har den laveste utnyttelsen med 25,9 %, mens Vest-Agder, Møre og Romsdal og Akershus har de høyeste tall med henholdsvis 73,7 %, 70, I % ^{og 67,2} %.

Tallene for 1950 synes å tyde på at den til dels sterkt synkende tendens i kapasitetsutnyttelsen i etterkrigsårene er i ferd med å stoppe opp. Det er særlig for persontrafikken denne tendensen har gjort seg gjeldende, mens utnyttelsen av godsrutene

364 11 8 109 673

275

-

^{6 166 386}

187

-

4 488 9 350

178 - 6 850 2 596

278 11 4 914 202

465 16 5 856 114

307 5 6 405 I 212

225 9 5 041 590

266 2 5 496 785

172 9 3 524 254

227 7 4 580 189

336 16 6 303 1 448

441 4 ·8 592 581

34

-

961 844

186 8 2 387

-

433 4 7 836 390

234 4 4 069 225

146 8 2 178 79

232 5 4 424 111

109 I I 927 35

48

-

1 047 8

5 143 120 101 153 20 072

4 997 155 94 697 17 018

4 692 138 86 824 13 098

4 051 127 71 507 7 506

3 399 154 53 603 4 593

2 764 176 39 132 3 050

har vært noenlunde stabil siden 1946. For lettere å kunne sammenlikne med tidligere år, har en for alle årene regnet ut utnyttelsesprosenten for per­

sontrafikken og godstrafikken i og utenfor rute under ett.

Utnyttelsesprosenten (i og utenfor rute).

Ar Person trafikk Godstrafikk

% %

1945

. . . .

^{58,7 56,9}

1946 0 0 0 0 0 0 0 I o o o o o o o o 46,0 49,9 1947 . . . ^{41,4 49,1} 1948

. . . .

^{38,5 47,5}

1949

. . . .

^{35,9 48,9}

1950

. . . .

^{35,1 50,1}

Den mer leilighetspregede kjøring av personer utenfor rute, foregår vanligvis over lengre strek­

ninger og med en bedre utnyttelse av kapasiteten.

Dette kommer også tydelig fram av tallene.

Oppgavene gir også mulighet for å regne ut den

gjennomsnittlige kjørelengde pr. vogn. Som det

framgår av følgende oppstilling, er kjørelengden

økt år for år.

84 NORSK VEGT!DSSKRIFT Nr. 5 · 7952

T ab e 11 I I I. Kjørte km

Fylke

Østfold ... . Akershus ... . Oslo sporveier ... . Oslo ... . Hedmark ... . Oppland ... . Buskerud ... . Vestfold ... . Telemark ... . Aust-Agder ... . Vest-Agder ... . Rogaland ... . Hordaland ... . Bergen ... . Sogn og Fjordane ... . Møre og Romsdal ... . Sør-Trøndelag ... . Nord-Trøndelag ... . Nordland ... . Troms ... . Finnmark ... . Hele landet 1950 ... . -,,- 1949 ... .

-,,-

1948 ... . -,,- 1947 ... ..

-,,- 1946 ... . -,,- 1945 ... .

Person- Gods- trafikk trafikk

tusen 9 349 6 765 4 778 10 514 5 151 5 407 6 965 6 071 6 168 3 687 5 843 8 195 11 105 1 062 3 501 7 475 4 638 I 803 4 038 2 185 1 031 115 731 107 830 92 749 74 306 53 712 31 738

tusen 2 079 2 047 2 259 84 4 638 I 596 l 079 l 282 I 079 988 2 097 1 921 1 121 2 646 1 647 l 087 I 505 601 154 29 910 28 195 24 943 20 216 16 831 13 400

Sum tusen 11 428

8 812 4 778 10 598 7 410 10 045 8 561 7 150 7 450 4 675 6 922 10 292 13 026 I 062 4 622 10 121 6 285 2 890 5 543 2 786 1 185 145 641 136 025 117 692 94 522 70 543 45 138

Den gjennomsnittlige kjørelengde pr. vogn var i

1945 . . . 15 000 km 1948 . . . 24 367 km 1 946 . . . 19 800 " 1949 . . . 26 402 "

1947 . . . 22 624 " 1950 . . . 27 660 "

Økonomiske resultater.

Bortsett fra 1945, har rutebi [driften i Norge i etterkrigsårene, sett under ett, gått med overskudd.

1950 har brakt en total endring i dette bildet. Mens driftsresultatet for hele landet i 1949 var et over­

skudd på 1, 7 mill. kroner, er det i 1950 et underskudd på hele 6, 1 mill. kroner. I 1949 var det underskudd i 5 av 18 fylker (dessuten i den kommunale driften i Oslo og Bergen), mens det i 1950 var underskudd i 13 fylker. Denne utvikling i driftsresultatet for vår rutebildrift må i første rekke sees i sammenheng med den synkende tendens i kapasitetsutnyttelsen og de sterkt økte driftsutgifter. Bensinforhøyelsen som trådte i kraft 20. juni 1949, har spesilt for­

årsaket stor stigstigning i drivstoffutgiftene.

På grunn av den store fornyelse av bilparken som har funnet sted i etterkrigsårene, har utgiftene til reparasjoner vært fallende i denne periode, mens avskrivningen på bilene har vært stigende. Etter hvert vil også de nyanskaffede biler trenge mer reparasjoner, noe det høyere tall for reparasjons-

utgifter pr. vognkm 1950 synes �1 bekrefte. Stig­

ningen i avskrivningene bgeynner å avta, som følge av det synkende antall nye biler i de senere årene.

På grunnlag av inntekts- og utgiftstallene er det mulig å regne ut utgiftene pr. personkm og tilsvar­

ende tall for inntektene. l gjennomsnitt for hele persontrafikken var utgiftene 9,2 øre pr. personkm, mens inntektene var 8,8 øre pr. person km. For gods­

trafikken var utgiftene pr. nettotonnk111 76,3 øre, mens inntektene pr. nettotonnkm bare var 62,9 øre.

Da inntektstallene er regnet ut på grunnlag av person- og godsinntektene mens andre inntekter er holdt utenfor, er de to sett av tall ikke helt sam­

menlignbare, men de tyder allikevel på at det er spesielt godstrafikken som er tapbringende, n,'\r en betrakter landets rutebiltrafikk under ett.

Følgende oppstilling viser hvorledes inntektene fordel er seg prosentvis på persontrafikk, gods­

trafikk, postbefordring og diverse i etterkrigsårene:

. I

¹⁹⁴⁵

^%

^{, 1946}

^%

^{1194 7}

^%

¹¹⁹⁴⁸

^%

^{1-1 949}

^%

¹¹⁹⁵⁰

^%

Persontrafikk . 77,2 79,4 80,8 80,5 80,6 78,6 Godstrafikk

..

19,6 16,5 15,4 15,7 16,5 17,6 Postbefordring 1,6 1,3 1,1 1,1 1,1 1,0 Diverse

...

1,6 2,8 2,7 2,7 1,8 2:s / 100,0 1 100,01100,0

i

100,0; 100,0 1100,0

Utgiftene fordeler seg slik:

Sjåfører og hjelpere ....

Driftsledelse og eksp

. . .

Bensin og olje Reparasjoner Gummi

. . . .

Skatter, avg.

etc .

. . .

Avskrivning på biler ...

Avskrivning på bygn. etc . ..

Renter av gjeld Diverse

...

Personale.

1

1 945

I I

946 I I

94 7

% % %

I

21,0 23,8 25,8 6,0 6,2 6,2 24,6 18,2 16,7 21,1 22,5 19,8 10,6 8,7 6,2 4,8 4,6 5,3 4,9 7,1 11,3 1,0 0,8 0,7 0,5 0,6 1,0 5,5 7,5 7,0

1948

I

¹⁹⁴⁹

I

¹⁹⁵⁰

o/o 'Yo ��

26,3 16,3 6,1 17,9 5,9 5,1 13,7 0,8 1,1 6,8

-·----

26,4 25,5 5,8 5,9 18,5 ^20,4 17,1 16,9 5,5 5,0 5,2 5,1 14,1 13, I 0,8 0,8 1,2 1,4 5,4 5,9

\ 100,0 \ 100,0 1100,0 1100,0 1100,0 / 100,0

Tallet på de som var sysselsatt hele året, var i I 950 7604 mot 7135 i 1949. Sysselsatt en del av driftsåret var 2196, som er noe mindre enn i året før. Da an ta[[ sysselsatte ikke telles på et bestemt tidspunkt, er disse oppgavene ikke helt sikre, selvom det er sannsynlig at de fleste oppgave­

givere gir tallene pr. årsskiftet.

Ta bel I IV. Rutetrafikken.

Persontrafikk

Utnyt- Gj.sn.

Fylke reisende Antall Vognkm Plasskm Person-km transport-telse av lengde reise- evnen

1000 1000 1000 1000

%

^km

Østfold ... : ... 13 19⁴ 8 612 298 841 108 285 ³6,23 8,21 Akershus ... 5 172 6 0¹2 219 997 84 762 38,53 16,39 Oslo sporveier ... 38 072 4 778 342 544 76 1⁴⁴ 22,23 2,00 Oslo ... 19 ⁴07 10 320 572 788 204 822 35,76 10,55 Hedmark ... 2 730 4 704 1⁴2 9³4 ⁴9⁴88 34,62 18,13 Oppland

...

2 509 4⁴69 132 1³2 42 421 32,11 16,91 Buskerud ... 11 827 6 452 260 519 96 610 ³7,08 8,17 Vestfold ... 8 806 5 562 208 284 63⁴45 30,⁴6 7,20 Telemark ... 7 167 5 342 198 839 66 772 ³3,58 9,32 Aust-Agder ... 3 09⁴ 3 362 13⁴914 ³5 706 26,⁴7 11,54 Vest-Agder ... 5 920 5 356 162 595 5⁴750 ³3,67 9,25 Rog�and ... 14⁴92 7 7⁴8 ³02 696 100 030 33,05 6,90 Hordaland og Bergen .... ¹1 474 10 509 328 561 129 019 ³9,27 11,24 Bergen Sporveier ... 8 0³2 1 062 5⁴147 ¹6 867 31,15 2,10 Sogn og Fjordane ... 775 2 521 60 959 18 8¹2 ³0,86 2,43 Møre og Romsdal ... 5 ³84 6 899 223 519 81 716 ³6,56 15,18 Sør-Trøndelag ... 5 124 ⁴³89 150 62⁴ 51 3^{44 34},09 10,02 Nord-Trøndelag ... 808 1 513 44 6¹9 15 138 ³3,93 18,74 Nordland ... 2 615 3 753 113 31⁴ 42102 37,16 16,10 Troms ... 1⁴59 2 056 64⁴22 2⁴ 265 37,67 16,63 Finnmark ... 8⁴9 978 29 8¹5 10 945 36,71 12,89

a1t ... \168 910 ��

i

¹⁰⁵³91 14041063 [1373⁴⁴3 I 3³,⁹⁴ 1 s,¹³ _I

Gj.sn. Antall bi!lett- tonn gods pns pr. transp.

km

øre 1000 8,³ 139

8,2 92

11,5 -

9,8 5

9,8 97

12,0 371

12,⁴ 70

10,1 67

10,1 70

10,3 51

10,1 62

10,1 132

12,0 73

7,0

-

12,8 ⁴6

9,9 1⁴3

11,2 82

12,⁴ 56

10,8 66

14,9 20

13,5 2

Vognkm

1000 1 936 1 928 -

8⁴ 1 655 3 ⁴20 l 029 1 008 I 1¹0 80⁴ 1 069 1 708 1 569

-

811 2 512 1 3⁴5 1 015 1 362 557 154

Godstrafikk Trans- Netto p ortevne

i ton n km tonn km 1000 1000 6 178 3 703 6 482 4 357

- -

261 132

5 128 2 015 12 515 6 359 3 175 1⁴51 3 188 I 281 3 518 1 720 2 245 1 252 2 797 2 061

4 524 2 327

4590 1 882

- -

2⁴22 1 129 7 165 5 019 3 892 1 901 2 852 1 420 5 466 2 160

1 681 511

455 118

Utnyt-

1 G' s J. n.

t I e av e s transport- trnospo,t-

1 ,eogdc evnen

% km

59,94 26,64 67,22 47,36

- -

50,57 26,40 39,29 20,77 50,81 17,14

45,70 20,73 40,18 19,12

48,89 2⁴,57 55,77 24,55 73,69 33,24 5¹,4⁴ 17,63

41,00 25,78

-

-

46,61 24,54 70,05, 35,10

48,8⁴ 23,18 49,79 25,36 39,52 32,73 30,⁴0 25,55 25,93 59,00 1 64⁴ / 25 076 / 78 534 / 40 7⁹8 / 51,95 / 24,82 /

Gj.sn.

pris pr.

tonn km øre 64,⁴ 51,7 121,0

-

78,⁴ 87,3 9⁴,0 82,9 75,9 72,9 65,3 89,8 103,3

-

84,4 68,3 6³,6 109,0 93,9 115,7 118,0

<

vi

-(Q

,_,.,

l'-)

<

::0

a

C/)

t'l1 C)

C/) C/)

;:,;::

::0

00 01

Tabe ll V. Trafikken utenfor rnte i 7950.

Persontrafikk

Antall Utnyttelse Gj.sn. reise-Antall tonn

Fylke Vognkm Plasskm Person km av trans-

reisende lengde gods transp.

portevnen

1000 1000 1000 1000

%

^{km 1000}

Østfold ... ¹⁷⁸ 737 23 024 17 486 75,95 98,24 JO Akershus ... 292 753 24 203 12 603 52,07 43,16 4

Oslo ... 206 194 6 409 3 400 53,05 16,50 -

Hedmark ... 115 447 12 095 4 782 39,54 41,58 38 Oppland ... 190 938 19 950 13 857 69,46 72,93 117

Buskerud ... , .. 239 513 13 778 6 717 48,75 28,10 33

Vestfold ... 296 509 17 520 9 083 51,84 30,69 li Telemark ... 884 826 29 990 12 811 42,72 14,49 6 Aust-Agder ... 122 325 8 588 3 387 39,44 27,76 14

Vest-Agder ... ¹¹⁸ 487 12 907 6 826 52,89 57,85 I

Rogaland ... 260 447 12 841 6 279 48,90 24,15 30 Hordaland ... 242 596 11 638 6 142 52,78 25,38 31

Bergen ... -

-

^-

-

- -

-

Sogn og Fjordane ... 162 980 12 649 7 279 57,55 44,93 29 Møre og Romsdal ... ¹⁷² 576 12 869 7 437 57,79 43,24 20 Sør-Trøndelag ... 115 249 7 166 3 816 53,25 33,18 24

Nord-Trøndelag ... 87 290 7 781 4 680 60,15 53,79 6

Nordland ... 75 285 6 734 3 167 47,03 42,23 11 Troms

...

^{38 129 3 477 l 312 37,73 34,53 2}

Finnmark ... 12 53 _{1 503} 820 54,56 68,33

-

I alt ... . 3 803 9 334 j 245 122 I 131 884 j 53,so

i

^{34,68 i 387}

I,,- A

Godstrafikk

Transport- Netto- Utnyttelse Vognkm evne i tonnkm av trans-

tonnkm portevnen

1000 1000 1000

%

143 477 181 37,95

119 406 183 45,07

- - -

^-

604 I 419 852 60,04

I 218 3 949 I 473 37,30

567 I 716 571 33,28

71 249 91 36,55

172 299 162 54,18

184 555 360 64,86

10 ₂₇ 18 66,67

389 I 367 410 29,99

351 901 415 46,06

- - - -

310 I 003 529 52,74

134 443 140 31,60

302 941 408 43,36

72 218 69 31,65

142 796 69 8,67

44 130 30 23,08

-

- - -

4 832 i 14 896 5 961

i

^{40,02 ,}

Gj. sn transport-

lengde km 18,IO 45,75 - 22,42 12,59 17,30 8,27 27,00 25,71 18,00 13,67 13,39

-

18,24 7,00 17,00 11,50 6,27 15,00 - 15,40

00 Ol

<:

;:i:, 0 (./)

<::::

['lJ

C) '--3

(./) (./) ::>:::

;:i:,

<

c-,

(Q V,

�

T, A V

T

Fylke

stfold ...

kershus ...

slo Sporveier ...

slo ...

edrnark ...

ppland

...

uskerud ...

estfold ...

�lemark ...

ust-Agder ...

�st-Agder ...

ogaland ...

ordaland, Bergen ergen ...

>gn og Fjordane øre og Romsdal . 3r-Trøndelag ....

ord-Trøndelag ..

ordland ...

roms ...

innmark ...

Inntekter i 1000 kr. (i og utenfor rute)

Per- Post-

Gods-

son- befar- Diverse Surn

trafikk

trafikk dring

9 805 1 970 46 198 12 019

7 186 1 783 15 95 9079

8 786 -

- -

_{8 786}

14 581 153 3 I 870 16 607 5 012 2 246 105 399 7 762 5 620 4 606 81 207 JO 514 7 851 l 470 75 206 9 602 6 862 l 144 50 165 8 221 7 320 1 224 182 186 8 912 3 769 989 101 54 4 913 5 123 1 144 116 262 6 645 8 949 2 065 75 108 11 197 11 786 I 934 121 194 14 035

1 943 -

-

14 l 957

3 118 943 129 106 4 296

7 765 3 043 184 157 11 149 5 231 1 450 75 115 6 871

1 729 1 103 84 32 2 948

5 053 1 507 148 -159 6 867

2 792 548 71 139 3 550

1 432 98 50 28 1 608

Ta bel I V I. /1111/ekter og utgifter.

Utgifter i 1000 kr. (i og utenfor rute) Sjåfører Drifts-

ledelse og og ekspedi- hjelpere sjon

3 035 497 2 058 518 5 156 642 4 100 1 383 I 912 466 2 460 637 2 385 461 2 028 507 2'364 451 I 218 221 1 675 382 2 751 531 3 646 700 552 190 I 255 291 2 660 770 1 390 506

724 221

l 717 564

939 217

323 156

Bensin og olje

(inkl.

avgift) 2 898 1 961 l 221 655 2 079 2 959 1 920 1 898 1 848 1 181 1 884 2 414 3 515 1 192 235 2 672 1 399 1 601 829 674 386

Repa- ras jo- ner I 506 1 354 2 483 4 024 1 210 l 685 l 666 l 204 1 451 866 713 l 991 2 688

448 714 I 824 810 436 1 090 786 332

Skatter, avgif- Av-

Gummi avgift) (inkl. og gummiavg.) (ckskl. bensin-ter, assuranse på biler skriv-ning på bygninger Avskrivning og inventar

596 567 1 692 90

651 604 I 395 27

410

-

_{I 005 215}

776 l 157 I 911 I

367 291 929 26

617 502 l 437 111

576 632 I 253 69

380 324 1 158 62

486 705 I 251 42

245 345 748 121

329 231 I 013 10

612 540 1 471 62

727 769 I 992 87

85 157 337 27

190 246 597 58

611 687 1 443 164

286 322 854 14

144 125 446 6

317 396 I 015 87

184 235 515 7

79 60 313 36

Hele landet ... 1131 713 129 420 -[ 1 711 j 4 694 1167 538 j44 348 j 10 311 j35 421 j29 28l I 8 668 I 8 895 j 22 775 j I 322

Renter Diverse Sum av gjeld

114 314 11 30 9

91 338 8 99

559 638 11 76 187 2 865 17 62

61 392 7 73

86 274 10 76 120 386 9 46

82 335 7 97

56 321 8 97

41 215 5 04

62 266 6 71

141 470 10 98 249 548 14 92

43 233 2 32

50 78 4 67

178 502 11 51

67 1 374 7 02

19 43 2 99

122 405 7 31

55 182 3 79

30 15 1 73

2 ₄₁₃ / w 214 i 113 648

<

<..r,

<..r,

<

a

�

C/)

s:::

ti, C)

...,

C/) C/) :,:;:

�

'"ri

...,

00 --..i

88

NORSK VEGTIDSSKRIFT Nr. 5 · 1952

Fylke

Østfold ... . Akershus ... . Oslo ... . Oslo Sp orveier ... . Hedmark ... . Oppland ... . Buskerud ... . Vestfold ... . Telemark ... . Aust-Agder ... . Vest-Agder ... . Rogaland ... . Hordaland og Bergen ... . Bergen sporveier ... . Sogn og Fjordane ... . Møre og Romsdal ... �· ... . Sør-Trøndelag ... . Nord-Trøndelag ... . Nordland ... . Troms -· ... . Finnmark ... . Hele landet: 1950

-,,--,,- -,,�

�,,--,,-

Østfold

1949 1948 1947 1946 1945

Fylke

Tabell VII.

Inntekt 1000 kr.

12 019 9 079 16 607 8 786 7 762 10 514 9 602 8 221 8 912 4 913 6 645 11 197 14 035 1 957 4 296 I I 149 6 871 2 948 6 867 3 550 I 608 167 538 150 371 127 629 101 387 78 376 56 396 Tabe ll VIII.

Akershus ... . Oslo sporve ier ... . Oslo ... . Hedmark ... . Oppland ... . Buskerud ... . Vestfold ... . Telemark ... . Aust-Agder ... . Vest-Agder ... . Rogaland ... . Hordaland ... . Bergen ... . Sogn og Fjordane ... . Møre og Romsdal ... . Sør-Trøndelag ... . Nord-Trøndelag ... . Nordland ... . Troms ... . Finnmark ... . Hele landet: 1950

�,,- ¹⁹⁴⁹

- 1948

-

1947

- -

1946

- -

1945

Utgift 1000 kr.

11 309 8 997 17 625 Il 763 7 733 10 768 9 468 7 978 8 975 5 048 6 718 10 983 14 921 2 327 4 671 I I 511 7 022 2 993 7 314 3 794 1 730 173 648 148 716 123 948 98 148 74 630 56 783

Ovc�kudd Undc�kudd eksk. bidrag ckskl. bidrag

I 000 kr. l 000 kr.

710 82

29 134 243

214

I 412 4 149 5 642 5 086 4 646 I 312

I 018 2 977 254

63 135 73 886 370 375 362 151 45 447 244 122 7 522 2 495 I 961 1 847 899 1 700

Inntekt pr. Inntekt pr. Inn tekt pr.

vogn km personkm tonn km

øre øre

7,8 51,7

7,4 39,3

I 1,5

7,0 115,9

9,2 78,3

10,0 58,8

7,6 72,7

9,5 83,4

9,2 65,0

9,6 61,3

8,3 55,0

8,4 75,4

8,7 84,2

11,5

12,0 56,9

8,7 58,9

9,5 62,8

8,7 74,1

11,2 67,6

10,9 101,3

12,2 83,1

8,7 62,9

8,7 59,5

8,4 57,3

8,5 55,3

9,1 56,5

9,2 61,1

øre 105,2 103,0 183,9 156,7 104,8 104,7 I 12,2 115,0 I 19,6 105,1 96,0 108,8 107,7 184,3 92,9 I 10,2 109,3 102,0 123,9 127,4 135,7 I 15,0 110,5 108,4 107,3 111,1 124,9

Statsbidrag 1950-51

I 000 kr.

20,9

74,7 4,0

7,5 39,0 64,0 93,5 8,0

87,5 149,0 29,0 13,5 121,2 145,0 119,0 975,8 553,3 317,7 339,5 354,3 354,2

Utgift pr.

vognkm øre 99,0 102,1 246,2 166,3 104,4 107,2 _110,6 111,6 120,5 108,0 97,1 106,7 I 14,6 219,1 101,1 I 13,7 1 I 1,7 103,6 132,0 136,2 146,0 I 19,2 109,3 105,3 103,8 105,8 125,8