Næringsanalyse Drangedal
Av
Knut Vareide
Telemarksforsking-Bø
Arbeidsrapport 9/2005
¾ Forord
Denne rapporten er en analyse av utviklingen i Drangedal med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i Drangedal er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg er utviklingen i Drangedal sammenliknet med et sett referansekommuner.
Datagrunnlaget i rapporten er en regnskapsdatabase med regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge i perioden 1998-2003. I tillegg brukes en del statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
Analysen er gjennomført av Knut Vareide, og rapporten er skrevet av samme person.
29. mars 2005
Knut Vareide
¾ FORORD 2
¾ BEFOLKNING 5 9 Folketallsutvikling 1986-2004 5 9 Befolkningsutvikling i Drangedal og referansekommunene 5 9 Endring i folketall siste ti år, Drangedal og referansekommuner 6 9 Befolkningsendringer siste år 6
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 7 9 Næringsstruktur i Drangedal 7 9 Sysselsetting i hovednæringer 7
¾ SYSSELSETTING 8 9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall 8 9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000 8 9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis 9 9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer 9
¾ PENDLING 10
9 Pendling ut fra Drangedal 10
9 Pendling inn til Drangedal 10
9 Netto pendling 11
9 Endringer i netto pendling 11
¾ VEKST 12
9 Andel vekstforetak i Drangedal 12 9 Utvikling andel vekstforetak, Drangedal og nabokommuner 12 9 Andel vekstforetak i Drangedal og andre kommuner 13 9 Andel vekstforetak bransjevis 13
9 Utvikling nyetableringer 14 9 Etableringsfrekvens i Drangedal og andre kommuner 14 9 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 15 9 Etableringer i ulike næringer 15
¾ LØNNSOMHET 16 9 Lønnsomhetsutvikling Drangedal 16 9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til referansekommuner 16 9 Lønnsomhet i kommunene i Telemark 17
9 Bransjevis lønnsomhet 17
9 Egenkapital i næringslivet 18 9 Egenkapital i Drangedal og referansekommuner 18
¾ NÆRINGSLIVSINDEKSEN 19 9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen 20 9 Utvikling av næringslivsindeksen i Drangedal 20
Befolkning Drangedal
3 900 4 000 4 100 4 200 4 300 4 400 4 500 4 600 4 700
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005
Figur 1: Utviklingen av folketallet i Drangedal 1970-2005. Datakilde: SSB.
80 85 90 95 100 105 110 115 120
1970 1975 1980 1985 1990 1995 200 0
2005
Sauherad Kragerø Drangedal Nome Nissedal Fyresdal
Figur 2: Folketallsutvikling i Drangedal og referansekommuner, indeksert slik at folketall 1 jan 1970=100. Datakilde: SSB.
¾ BEFOLKNING
9 Folketallsutvikling 1986- 2004
Befolkningen i Drangedal var ganske stabil på 70-tallet. På 80- og 90-tallet sank befolkningen en del, for så å stabiliseres igjen på slutten av 90-tallet.
Antall innbyggere pr 1. januar 2005 er omtrent likt med antall innbyggere i 1998.
Det var 4143 innbyggere i Drangedal 1.
januar 2005.
9 Befolkningsutvikling i Drangedal og
referansekommunene
Vi kan sammenlikne folketallsutviklingen i Drangedal med referansekommunene ved å indeksere folketallet, slik at folketallet 1.
jan 1970 blir gitt verdien 100. På den måten kan veksten i folketallet
sammenliknes med andre kommuner.
Vi kan se at utviklingen av folketallet i Drangedal er ganske lik en del av
nabokommunene, som Nome, Nissedal og Fyresdal. Befolkningsutviklingen i Kragerø har vært mer positiv, men også Kragerø har hatt synkende befolkning de siste årene.
En kommune som Sauherad har imidlertid klart bedre befolkningsutvikling. Sauherad og Drangedal er i utgangspunktet ganske like, med mye jordbruk, stor utpendling og omtrent samme innbyggertall. Antakelig har Sauherad dratt nytte av en mer positiv utvikling hos naboene Bø og Notodden, og innbyggerne har hatt bedre nærhet til gode arbeidsmarkeder enn tilfellet er i
Drangedal.
-6,0 -5,0 -4,0 -3,0 -2,0 -1,0 0,0 Nissedal
Kviteseid Drangedal Kragerø Nome Sauherad Fyresdal
-5,4-5,3-3,0-3,0-1,5-0,9-0,4
Figur 3: Prosentvis endring i innbyggertall siste ti år, fra 1. jan 1996 til 1. jan 2005. Datakilde:
SSB.
-2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 Nissedal
Sauherad Drangedal Nome Kragerø Fyresdal
-1,5-0,8-0,7-0,6-0,50,6
Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto flytting innenlandsk
Figur 4: Befolkningsendring i 2004, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Tallene helt til venstre er samlet befolkningsvekst i 2004. Datakilde: SSB.
9 Endring i folketall siste ti år, Drangedal og
referansekommuner
En kan også betrakte den prosentvise endringen i folketallet i Drangedal og referansekommuner i de siste ti årene, som vist i figur 3.
Drangedal har mistet tre prosent av innbyggerne i de siste ti årene. Dette er likt med Kragerø, og bedre enn kommuner som Kviteseid og Nissedal. Kommuner som Nome, Sauherad og Fyresdal har imidlertid hatt en mindre nedgang enn Drangedal.
9 Befolkningsendringer siste år
Det kan være interessant å se nærmere på de enkelte komponentene bak endringene i folketallet. I figur 4 er
befolkningsendringene i 2004 blitt fordelt på fødselsoverskudd (antall fødte – antall døde), innvandring (tilflytting fra utlandet – utflytting til utlandet) og netto flytting innenlands.
En kan se at veksten i befolkningen i Drangedal i 2004 var på -0,7 prosent.
Denne veksten er summen av naturlig befolkningsvekst på -0,3 prosent, innenlandsk flytting på -0,5 prosent og innvandring på +0,1 prosent.
Alle sammenliknbare kommuner har netto innenlandsk utflytting, og nesten alle har fødselsunderskudd (flere døde enn fødte).
En del kommuner kompenserer imidlertid for dette gjennom positiv innvandring fra utlandet. Det er liten netto innvandring til Drangedal i forhold til f eks Fyresdal og Nome.
Primær 16 %
Industri 8 %
Bygg og anlegg 16 %
Handel 23 % Hotell & rest
12 % Transport
13 %
Forr tjeneste Finans/eiendo2 %
m 4 %
Pers tjeneste 6 %
Figur 5: Fordeling av antall arbeidsplasser i privat næringsliv i Drangedal på hovednæringer i 2003. Datakilde: SSB.
0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Primær
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finans/eiendom Forr tjeneste Pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
Drangedal Norge Telemark
Figur 6: Fordeling av antall arbeidsplasser i Drangedal på hovednæringer, både privat og offentlig, 2003. Datakilde: SSB.
¾ NÆRINGSSTRUKTUR 9 Næringsstruktur i
Drangedal
Hvis vi tar utgangspunkt i sysselsettingen i det private næringslivet i Drangedal, og fordeler antall ansatte på hovednæringer, vil vi få en fordeling som vist i figur 5.
Handelen er største næring i Drangedal, og står for 23 prosent av sysselsettingen i det private næringslivet.
Bransjene bygg og anlegg og landbruket er like store, og utgjør begge 16 prosent av den private sysselsettingen i kommunen.
9 Sysselsetting i hovednæringer
I tillegg til hovednæringene i privat sysselsetting, kan vi også se på
sysselsettingen i offentlig sektor, som er delt opp i undervisning, helse og
administrasjon. Offentlig sektor omfatter både kommune, fylke og stat.
I figur 6 er sysselsettingsandelene i private og offentlige hovednæringer illustrert.
Drangedal har større andel av sysselsettingen enn fylkes- og
landsgjennomsnittet i primærnæringene, bygg og anlegg, transport, hotell &
restaurant og helse og sosiale tjenester (offentlig).
Det er relativt få arbeidsplasser i industri, handel og tjenesteytende næringer.
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Siljan
Drangedal Sauherad Nome Hjartdal Nissedal Fyresdal Tokke Bamble Kragerø Vinje Kviteseid Notodden Tinn Skien Seljord Bø Porsgrunn
Privat Offentlig
Figur 7: Antall arbeidsplasser i prosent av folketall, privat og offentlig, 2003. Datakilde:
SSB.
-15,0 -10,0 -5,0 0,0 5,0 10,0 15,0 Nome
Kragerø Fyresdal Sauherad Drangedal Nissedal
-12,1-5,3-5,0-3,5-1,95,3
2001 2002 2003
Figur 8: Endring i antall arbeidsplasser i 2001, 2002 og 2003 i privat sektor. Tallene helt til venstre viser prosentvis endring i hele perioden 2000-2003. Datakilde: SSB.
¾ Sysselsetting
9 Antall arbeidsplasser i prosent av folketall
Antall arbeidsplasser må ses i forhold til folketallet. Enkelte kommuner har overskudd på arbeidsplasser slik at
personer pendler inn til kommunen, mens i andre kommuner er en andel av
befolkningen avhengige av å pendle ut av kommunen for å få arbeid.
I figur 7 er antall arbeidsplasser målt i prosent av folketallet i kommunene i Telemark.
Antall private arbeidsplasser i Drangedal tilsvarer 15,6 prosent av folketallet. Dette er nest lavest i Telemark.
9 Endringer i den private sysselsettingen etter 2000
Figur 10 viser endringen i antall
arbeidsplasser i privat næringsliv i 2001, 2002 og 2003 i Drangedal og
sammenliknbare kommuner.
Det er bare Nissedal av disse kommunene som har hatt en økning i antall ansatte i privat næringsliv i perioden. I Drangedal sank antall ansatte i privat næringsliv fra 2002 til 2003. Andre kommuner hadde større tilbakegang i privat sysselsetting. I Nome sank antall ansatte i privat
næringsliv med hele 12,1 prosent.
-100 -50 0 50 100 Offentlig adm
Industri Transport Primær Forr tjeneste Finans/eiendom Pers tjeneste Hotell & rest Undervisning Handel Bygg og anlegg Helse- og sosial
-48-30-27-114488111570
Figur 9: Endringer i antall arbeidsplasser i Drangedal fra 2000 til 2003 i ulike
hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde:
SSB.
-60,0 -40,0 -20,0 0,0 20,0 40,0 Primær
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finans/eiendom Forr tjeneste Pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
Norge Telemark Drangedal
Figur 10: Endringer i antall arbeidsplasser i prosent fra 2000 til 2003 i ulike hovedbransjer, privat og offentlig. Datakilde: SSB.
9 Endringer i antall arbeidsplasser bransjevis
Det er interessant å få belyst hvilke bransjer som har vekst i sysselsetting, og hvilke bransjer som har nedgang i antall arbeidsplasser. I figur 9 er endringene i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2003 i hovednæringene illustrert.
Det er helse- og sosialtjenester som har klart størst vekst, samtidig som offentlig administrasjon har størst nedgang.
Av privat næringsliv er det bygg og anlegg, handel og hotell og restaurant som har størst vekst, men det er snakk om ganske få arbeidsplasser.
Antall industriarbeidsplasser har sunket med 30, og innen transport har det blitt 27 arbeidsplasser mindre.
9 Prosentvis endring i sysselsettingen i ulike bransjer
Vi kan sammenlikne endringene i antall arbeidsplasser i Drangedal med Telemark og Norge, ved å analysere de prosentvise endringene i antall arbeidsplasser i de ulike hovednæringene.
Vi ser at de store endringene i offentlig administrasjon og helse- og sosial bare gjelder i Drangedal og ikke på landsbasis.
Det kan være at en del stillinger har blitt omdefinert i perioden, uten at det har skjedd reelle endringer.
Nedgangen i transport og industri har også skjedd i Telemark og landet for øvrig, men har vært sterkere i Drangedal.
0 50 100 150 200 250 Bø
Kviteseid Kristiansand Tønsberg Nissedal Bamble Porsgrunn Oslo Skien Kragerø
2003 2002 2001 2000
Figur 11: Antall personer som bor i Drangedal, og som har arbeidssted i andre kommuner, 2000-2003. Datakilde: SSB.
0 20 40 60 80
Porsgrunn Gjerstad Nissedal Bamble Skien Kragerø
2003 2002 2001 2000
Figur 12: Antall personer som bor utenfor Drangedal, og som har arbeidssted i Drangedal, 2000-2003. Datakilde: SSB.
¾ Pendling
9 Pendling ut fra Drangedal
I figuren til venstre er de kommunene med flest arbeidstakere fra Drangedal vist.
Kragerø er den kommunen som
sysselsetter flest fra Drangedal. Det var 220 personer som pendlet fra Drangedal til Kragerø i 2003.
Det er også mange, 169 personer, som pendler fra Drangedal til Skien.
Dernest er det Oslo, Porsgrunn og Bamble som har flest pendlere fra Drangedal.
9 Pendling inn til Drangedal
Antall personer som pendler inn til
Drangedal fra ulike kommuner er vist i figur 12. Det er langt færre som pendler inn til Drangedal enn som pendler ut.
Det er først og fremst Kragerø som har mange personer som pendler til
Drangedal. Det var 61 pendlere fra Kragerø i 2003.
Ingen andre kommuner har mer enn 20 personer som pendler til Drangedal.
-59,9
-36,7 -34,4
-26,8 -25,0
-22,5 -22,3 -18,2
-15,2 -11,8 -11,1 -10,4
-5,6 -3,6 -3,0 -1,2
0,5 7,9
-80,0 -60,0 -40,0 -20,0 0,0 20,0 Siljan
Drangedal Sauherad Hjartdal Nome Nissedal Bamble Fyresdal Kviteseid Tokke Kragerø Vinje Seljord Tinn Notodden Skien Bø Porsgrunn
Figur 13: Netto innpendling i prosent av arbeidsstyrken 2003. Datakilde: SSB.
-70
-13 -5
-2 7
34
-100 -50 0 50
Nome Fyresdal Sauherad Drangedal Nissedal Kragerø
Figur 14: Prosentvis endring av netto
innpendling i prosent av antall arbeidstakere, 2000-2003. Datakilde: SSB.
9 Netto pendling
Begrepet netto pendling forteller om et område har overskudd eller underskudd på arbeidsplasser. Dersom et område har positiv netto innpendling, innebærer dette at området har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere.
I figur 13 ser vi netto innpendling i kommunene i Telemark.
I Drangedal pendler 36,7 prosent av de sysselsatte ut av kommunen.
9 Endringer i netto pendling
Det er også mulig å få fram hvordan netto pendling har forandret seg de siste årene.
I figur 14 er endring i netto pendling fra 2000 til 2003 vist.
I Drangedal har netto pendling holdt seg ganske stabil de fire siste årene. Netto pendling har blitt forverret med kun to personer fra 2000 til 2003. I samme periode har antall sysselsatte som er bosatt i Drangedal økt med 22 personer, og antall arbeidsplasser har økt med 20.
I Kragerø og Nissedal har netto pendling blitt forbedret i perioden. Men dette
skyldes først og fremst at det har blitt færre sysselsatte personer i disse kommunene siden 2000.
I Nome, Fyresdal og Sauherad har netto pendling blitt forverret siden 2000, og i disse kommunene har både antall arbeidsplasser og antall sysselsatte gått ned.
20 25 30 35 40 45
1998 1999 2000 2001 2002 2003 Telemark
Norge Drangedal
Figur 15: Prosentvis andel foretak med vekst i omsetning over ti prosent. Data:
Foretaksregisteret.
20 25 30 35 40 45 50
1998 1999 2000 2001 2002 2003 Kragerø Drangedal Sauherad Nome
Figur 16: Andel foretak med over 10 prosent vekst. Data: Foretaksregisteret.
¾ Vekst
I denne rapporten har vi målt vekst som antall foretak med minst ti prosent vekst i omsetning det siste året. Dette gir et bedre grunnlag for å få fram forskjeller i vekst mellom områder enn å se på samlet
omsetningsvekst, da dette oftest reflekterer utviklingen i de største bedriftene.
9 Andel vekstforetak i Drangedal
Diagrammet viser prosentvis andel foretak med vekst i omsetning på over ti prosent i Drangedal, Telemark og Norge i perioden 1998 – 2003.
Andelen foretak i Drangedal med over ti prosent vekst har vært sterkt synkende.
I 2003 hadde Drangedal 24,4 prosent foretak med over ti prosent vekst i omsetning, men andelen vekstforetak i Telemark og Norge var 32,1 og 34,3 prosent.
9 Utvikling andel
vekstforetak, Drangedal og nabokommuner
I diagrammet er andelen vekstforetak i Drangedal i perioden 1998-2003
sammenliknet med referansekommunene.
Drangedal hadde mange vekstforetak tidlig i perioden, men i de siste årene har
andelen foretak med over 10 prosent vekst vært blant de laveste.
I 2003 hadde også Kragerø og Sauherad få vekstforetak, mens Nome hadde flere vekstforetak enn gjennomsnittet.
34,3 35,4 33,5 30,5
38,1 35,9
37,4 34,2 34,0 34,5
38,3 35,5 35,7 36,0 37,4
38,0 32,7
38,7
20,7 21,4
24,4 25,0 26,1
26,8 27,0
30,5 30,5 31,0 32,1
32,9 33,3 34,9
36,0 37,1
38,2 50,0
0 10 20 30 40 50 60
Fyresdal Siljan Drangedal Tokke Kviteseid Sauherad Kragerø Porsgrunn Notodden Bamble Tinn Bø Hjartdal Skien Vinje Seljord Nome Nissedal
337296360419161265197342346329148286275262194165382124
siste 5 år 2003
Figur 17: Prosentvis andel av foretakene med minst ti prosent omsetningsvekst. Datakilde:
Foretaksregisteret.
29,8 31,0
31,9 36,2 36,4 37,4
40,8
40,0 50,0 22,2
0,0 0,0
28,6 33,3
0 20 40 6
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell- og Restaurant
Transport Forretingsm tjeneste
Personlig tjeneste
54964143
9 Andel vekstforetak i Drangedal og andre kommuner
Andelen vekstforetak i Drangedal i 2003 kan sammenliknes med de andre
kommunene i Telemark, slik som vist i figuren.
Det var bare to kommuner i Telemark som hadde lavere andel vekstforetak enn Drangedal i 2003: Siljan og Fyresdal.
Hvis vi ser på gjennomsnittet over de siste fem årene, er det bare Tokke og Nome som har hatt mindre andel vekstforetak.
9 Andel vekstforetak bransjevis
0
Norge 2003 Drangedal
Figur 18: Prosentvis andel av foretak med omsetningsvekst fra 2002 til 2003 innenfor ulike hovednæringer. Tallene til venstre angir totalt antall foretak i utvalget. Datakilde:
Foretaksregisteret.
De bransjevise variasjonene i andel vekstforetak er vist i figur 18. Her er andelen vekstforetak i ulike bransjer i Drangedal sammenliknet med
landsgjennomsnittet.
Det er bare 45 foretak i Drangedal som har omsetning i 2002 og 2003, dermed blir statistikken ganske tilfeldig når vi bryter tallene ned på bransjer.
Ingen av foretakene innen transport og hotell og restaurant hadde over ti prosent vekst i omsetning fra 2002 til 2003.
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Norge
Telemark Drangedal
Figur 19: Etableringsfrekvens i Drangedal, Akershus og Norge. Datakilde:
Foretaksregisteret.
3,7 4,4
5,4 5,5 5,7
6,7 6,7 6,8 7,0
7,1 8,1
8,5 8,7
8,8 9,1
9,6 9,7
10,0
0 2 4 6 8 10 12
Nome Kviteseid Hjartdal Tinn Nissedal Porsgrunn Fyresdal Skien Notodden Kragerø Sauherad Bø Seljord Drangedal Siljan Bamble Tokke Vinje
Figur 20: Etableringsfrekvens i 2004. Datakilde:
Foretaksregisteret.
¾ Nyetableringer
For å måle etableringsaktiviteten i
næringslivet kan vi se på framveksten av nye bedrifter. En metode er å se på antallet nyregistrerte foretak i
foretaksregisteret i forhold til eksisterende antall foretak.
9 Utvikling nyetableringer
Drangedal har hatt lavere
etableringsfrekvens enn både Telemark og landsgjennomsnittet, men i 2004 har
Drangedal hatt høyere etableringsfrekvens enn både fylket og landet ellers.
I 2004 hadde Drangedal en
etableringsfrekvens på 8,8 prosent, mens tilsvarende for Norge var 7,7 og Telemark 7,1 prosent.
9 Etableringsfrekvens i Drangedal og andre kommuner
I figuren er etableringsfrekvensen i
Drangedal i 2004 sammenliknet med andre kommuner i Telemark.
Etableringsfrekvensen i Drangedal var ganske høy i 2004, og bare fire kommuner i fylket hadde høyere etableringsfrekvens.
Etableringsfrekvensen i Drangedal i 2004 var 8,8 prosent, det vil si at det ble
registrert 20 nye foretak, og at det var 227 eksisterende foretak i kommunen som var registrert i foretaksregisteret.
4,9 5,9 6,0 6,1
6,3 6,6
6,8 7,1
7,3 7,4 7,5 7,6 7,6 7,7 7,7 8,2
8,3 8,5
0 2 4 6 8 10
Hjartdal Drangedal Kviteseid Nome Kragerø Fyresdal Siljan Tokke Sauherad Tinn Notodden Skien Bø Vinje Porsgrunn Seljord Bamble Nissedal
Figur 21: Gjennomsnittlig etableringsfrekvens for perioden 2000-2004. Datakilde:
Foretaksregisteret.
0 2 4 6 8 10
Primær Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell- og Restaurant
Transport Forr tjeneste
Pers tjeneste
Foretaksreg Enhetsreg
Figur 22: Antall nyregistreringer i
foretaksregisteret i ulike hovednæringer i Drangedal i 2003. Datakilde:
Brønnøysundregistrene.
9 Etableringsfrekvens i perioden 2000-2004
Etableringsfrekvensene varierer fra år til år, og det er derfor hensiktsmessig å se på gjennomsnitt over en lengre periode for å avgjøre om et område har høy eller lav etableringsfrekvens. Dette er gjort i figur 21, hvor gjennomsnittlig
etableringsfrekvens i perioden 2000-2004 er målt for Drangedal og andre kommuner i Telemark.
Her kommer Drangedal langt svakere ut, enn om vi betrakter etableringsfrekvensen for 2004. Etableringsfrekvensen i de siste fem årene er på 5,9 prosent, som er nest dårligst av alle kommunene i Telemark.
9 Etableringer i ulike næringer
I figur 22 ser vi i hvilke bransjer det blir registrert nye foretak.
Det var registrert 20 nye foretak i foretaksregisteret, mens ytterligere 21 foretak ble registrert i enhetsregisteret uten registrering i foretaksregisteret.
Det er flest etableringer innen personlig tjenesteyting (7), handel (8) og
forretningsmessig tjenesteyting (9).
50 55 60 65 70 75
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Telemark Norge Drangedal
Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde: Foretaksregisteret.
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Sauherad
Drangedal Kragerø Nome
Figur 24: Kommunenes rangering mht andel lønnsomme foretak blant de 434 kommunene i Norge. Datakilde: Foretaksregisteret.
¾ Lønnsomhet
9 Lønnsomhetsutvikling Drangedal
En måte å sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i ulike områder, er å måle hvor stor andel av alle foretak som har
overskudd.
I diagrammet er andel lønnsomme foretak i Drangedal sammenliknet med
gjennomsnittet for Telemark og Norge.
Ettersom Drangedal har relativt få
regnskapspliktige foretak varierer denne andelen en del fra år til år.
Andelen lønnsomme foretak i Drangedal har vært litt under gjennomsnittet i de siste to årene.
9 Lønnsomhetsutvikling i forhold til
referansekommuner
I figur 24 er andelen foretak med positivt resultat før skatt i Drangedal sammenliknet med referansekommunene.
Alle kommunene har varierende rangering når det gjelder lønnsomhet, Drangedal gjorde det spesielt dårlig i 1997 og 1999, men har i de siste årene plassert seg omtrent midt på treet blant kommunene i Norge.
59,8
74,0 60,8
60,9 55,2
56,8 60,5
63,9 63,6 62,0
64,0 63,3
64,7 66,3 65,2 63,5
66,9 59,7
57,4 58,8
60,0 60,5 62,1 62,2 62,7 63,2 63,4 63,9 64,2 65,6
68,4 68,8 68,8 69,8
70,2
82,6
40 50 60 70 80 90
Kragerø Siljan Nome Bamble Fyresdal Tokke Drangedal Kviteseid Sauherad Notodden Vinje Porsgrunn Seljord Hjartdal Bø Tinn Skien Nissedal
siste 5 år 2003
Figur 25: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt. Datakilde:
Foretaksregisteret.
65,2 72,2 66,6 52,9
64,6 69,0 67,0
33,3
100,0 50,0
50,0 25,0
83,3 66,7
0 50 100
Industri Bygg og anlegg
Handel Hotell og restaurant
Transport Forr tjeneste
Pers tjeneste
641064183
Norge 2003 Drangedal
Figur 26: Prosentvis andel av foretak med positivt resultat før skatt i 2003. Tall til venstre angir antall foretak i utvalget. Datakilde:
Foretaksregisteret.
9 Lønnsomhet i
kommunene i Telemark
I figur 25 er lønnsomheten i Drangedal og andre kommuner i Telemark illustrert ved andelen overskuddsforetak i 2003, og gjennomsnitt for perioden 1999-2003.
En ser at lønnsomheten i næringslivet i Drangedal er noe lavere enn
gjennomsnittet i Telemark, både når det gjelder 2003 og siste fem års gjennomsnitt.
Seks kommuner i Telemark har imidlertid dårligere lønnsomhet i 2003.
9 Bransjevis lønnsomhet
Vi kan også sammenlikne lønnsomheten i næringslivet i Drangedal med
landsgjennomsnittet innenfor hver enkelt bransje. Lønnsomheten varierer en del mellom de ulike bransjene.
Det var 51 regnskapspliktige foretak som hadde omsetning i 2003 i Drangedal.
Statistikken blir dermed ganske tilfeldig når en bryter tallene ned på bransjer.
I bygg og anlegg har alle foretakene i Drangedal overskudd, men det dreier seg totalt om bare fire foretak.
Det er flest regnskapspliktige foretak innen forretningsmessig tjenesteyting. Her er det også ganske god lønnsomhet, ettersom 83,3 prosent, dvs 15 av 18 foretak hadde overskudd.
I de andre bransjene var andelen foretak med overskudd lavere enn
landsgjennomsnittet.
76 % 78 % 80 % 82 % 84 % 86 % 88 %
1998 1999 2000 2001 2002 2003 Telemark
Norge Drangedal
Figur 27: Andel foretak med positiv egenkapital i Drangedal, Telemark og Norge i perioden 1998- 2003. Datakilde: Foretaksregisteret.
75,0 % 75,0 % 76,5 %
77,4 % 78,6 % 80,3 %
81,5 % 81,6 % 82,5 % 83,3 % 84,4 % 84,6 % 84,9 % 85,1 % 85,3 % 87,3 %
89,3 % 92,6 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Bamble
Tokke Seljord Fyresdal Kragerø Notodden Kviteseid Sauherad Drangedal Siljan Hjartdal Porsgrunn Nome Skien Bø Vinje Tinn Nissedal
3903963783703583383173142922642242141971851771035513
Figur 28: Andel foretak med positiv egenkapital i 2003. Tallene til venstre angir kommunens rangering blant de 434 kommunene i Norge.
Datakilde: Foretaksregisteret.
9 Egenkapital i næringslivet
Bedriftenes egenkapital er differansen mellom verdien av eiendelene og gjelden.
Høy egenkapital gjør foretakene mer robuste for å tåle perioden med
økonomiske vansker. Foretak med negativ egenkapital står i fare for å gå konkurs, dersom ikke foretaket begynner å gå med overskudd, eller eierne ikke går inn med mer egenkapital.
I figur 27 er utviklingen i andelen foretak med positiv egenkapital vist for Drangedal, Telemark og Norge.
I Drangedal har andelen foretak med positiv egenkapital vekselvis ligget over og under gjennomsnittet for Telemark og Norge. I de to siste årene har det imidlertid vært større andel foretak med negativ egenkapital i Drangedal enn fylkes- og landsgjennomsnitt.
9 Egenkapital i Drangedal og referansekommuner
Vi kan også sammenlikne andelen foretak med positiv egenkapital i Drangedal med andre kommuner i Telemark, slik som i figur 28.
I Drangedal har 82,5 prosent av alle foretak positiv egenkapital. Dette er omtrent middels nivå i Telemark.
I forhold til de andre kommunene i landet, er Drangedal rangert som nr 292 av 434 kommuner.
4,5 5,0 4,3
4,8 5,3 4,7
5,5 4,6
4,7 5,4 5,4 5,5 5,5 5,8 5,7 5,7 5,8 5,4
3,1 3,6
3,8 4,2
4,7 4,7 4,7 4,8 4,9 4,9 4,9 5,1
5,3 5,4 5,5 5,5 5,6
5,8
0 1 2 3 4 5 6 7
Siljan Fyresdal Drangedal Sauherad Kragerø Nome Kviteseid Tokke Hjartdal Vinje Bamble Notodden Tinn Porsgrunn Skien Bø Seljord Nissedal
4284084023703012992962622522452362071459671634622
snitt fem år 2003
Figur 29: Rangering av næringslivet i
kommunene i Telemark, basert på en indeks som vektlegger omsetningsvekst, lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative
størrelse. Kommunens rangering blant alle 434 kommuner i Norge er vist helt til venstre.
¾ Næringslivsindeksen
Det er mulig å lage en indeks over
"vellykkethet" for næringslivet i ulike områder. Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning,
nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet).
Indeksen er konstruert slik at den
kommunen som har lavest verdi på en av indikatorene får indeks 0, kommunen i midten får 5 og den kommunen som har høyest verdi får verdi 10. Deretter er kommunene rangert i forhold til gjennomsnittlig verdi for de fire indikatorene. En poengsum på 5 innebærer et gjennomsnitt.
I figur 29 er næringslivet i kommunene i Telemark rangert med hensyn til denne næringslivsindeksen. Drangedal er rangert tredje sist av kommunene i fylket.
Poengsummen som Drangedal oppnådde i 2003, 3,8 poeng, rangerer kommunen som nr 402 av de 434 kommunene i landet.
3,7
4,0
4,9
2,2 4,4
2,6
4,9
0 1 2 3 4 5 6
Vekst Nyetabl. Lønnsomhet Størrelse 2003 Snitt
Figur 30: Score på delindikatorene for næringslivsindeksen 2003 og gjennomsnitt 1999-2003, Drangedal.
346 371
283
419 417 402 0
50 100 150 200 250 300 350 400 450
1997 1998 1999 2000 2001 2002
Figur 31: Rangeringen av næringslivets utvikling i Drangedal, næringslivsindeksen, i forhold til de 434 kommunene i Norge.
9 De fire indikatorene i næringslivsindeksen
I figur 30 er verdien på de fire delindikatorene for næringslivet i Drangedal vist for 2003, og for
gjennomsnitt for 1999-2003. Indikatoren for næringslivets størrelse, antall ansatte i privat sektor i forhold til folketallet, endrer seg langsomt, og er derfor bare utregnet for 2003.
Næringslivet i Drangedal skårer under gjennomsnittet for alle delindeksene. Når det gjelder lønnsomhet ligger Drangedal nesten på gjennomsnittet av kommunene i landet, mens for nyetableringer og vekst skårer næringslivet i Drangedal godt under gjennomsnittet.
Indikatoren for næringslivets størrelse er svært lav i Drangedal, ettersom det private næringslivet sysselsetter ganske få
personer sett i forhold til folketallet i kommunen.
9 Utvikling av
næringslivsindeksen i Drangedal
Næringslivsindeksen kan utregnes for de foregående årene, og i figur 31 ser vi hvordan næringslivet i Drangedal er rangert i hvert av årene 1999-2003.
Rangeringen for næringslivet i Drangedal har vandret mellom nr 283 i 1999, til nr 419 i 2000. Næringslivet i Drangedal har i nesten alle årene vært blant de 20 prosent dårligste kommunene i Norge.
Når det gjelder tallene for 2004, er det foreløpig bare nyetableringene som er kjent. Her gjorde Drangedal det ganske bra og skåret langt over gjennomsnittet.
Drangedals plassering for 2004 vil dermed kunne blir kraftig forbedret.
