Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Fitjar og Sveio

Av

Knut Vareide og Veneranda Mwenda

Forord

Denne rapporten er laget på oppdrag fra SNU AS. Hensikten var å få fram utviklingen i næringslivet i kommunene Stord, Fitjar og Sveio.

Telemarksforsking-Bø har i de siste årene publisert næringsNM for regioner, hvor vi har rangert næringsutviklingen i regionene i Norge. I dette arbeidet er det konstruert en næringslivsindeks basert på fire indikatorer: Lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringstetthet. Oppdragsgiver ønsket å få belyst utviklingen av næringslivsindeksen og delindikatorene for de tre aktuelle kommunene.

Når det gjelder indikatorene for vekst og lønnsomhet, er disse basert på

regnskapene til foretakene. Disse er tilgjengelige i september i det etterfølgende året. Dermed er det tallene for 2005 som er benyttet i næringslivsindeksen i denne rapporten. Vi har likevel tatt med tall for nyetableringer i 2006 i denne rapporten, ettersom disse er tilgjengelige nå. I næringslivsindeksen er det imidlertid etableringsfrekvensen for 2005 som er telt med.

Bø, 6. juni 2007

Knut Vareide

Innhold:

¾ Lønnsomhet Stord ...5

¾ Vekst Stord ...6

¾ Nyetableringer Stord ...7

¾ Næringstetthet Stord ...8

¾ Næringslivsindeksen Stord ...9

¾ Lønnsomhet Fitjar...10

¾ Vekst Fitjar...11

¾ Nyetableringer Fitjar ...12

¾ Næringstetthet Fitjar...13

¾ Næringslivsindeksen Fitjar ...14

¾ Lønnsomhet Sveio ...15

¾ Vekst Sveio ...16

¾ Nyetableringer Sveio ...17

¾ Næringstetthet Sveio ...18

¾ Næringslivsindeksen Sveio ...19

55 60 65 70 75 80

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Stord Norge Hordaland

Figur 1: Andel foretak med positivt resultat i Stord. Data: Regnskap.

48,5 58,3

61,1 61,3 64,9

65,9 66,7 66,7 67,2 68,4

69,5 69,9 70,9 71,0 71,6 72,2 72,4 72,7 73,4 74,3 74,9 75,1 75,8 76,0 76,0 76,7 77,2 77,7 78,6 80,0

82,3 82,6 84,9

0 20 40 60 80 100

Ulvik*

Fedje*

Granvin*

Vaksdal Sund Eidfjord*

Meland Radøy Ullensvang Masfjorden*

Bømlo Kvinnherad Austevoll Jondal*

Kvam Fitjar Sveio Bergen Voss Fjell Os Stord Lindås Tysnes Samnanger*

Askøy Odda Osterøy Modalen*

Etne Fusa Austrheim*

Øygarden

43040218133728823920831320430431628435736920329117013713489181741946732410318935211105185

Figur 2: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år.

Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

¾ Lønnsomhet Stord

For å sammenlikne lønnsomheten i

næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av de regnskaps- pliktige foretakene som har positivt resultat før skatt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 1 ser vi utviklingen i andel

lønnsomme foretak i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Den generelle lønnsomheten i Hordaland har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene.

Vi kan også lese konjunkturutviklingen av diagrammet. Lønnsomheten i norsk næringsliv sank fram til 2001, og deretter har lønnsomheten vært stigende.

Stord har hatt sterkere utslag enn gjennomsnittet, med høyere topper og dypere bunn. I bunnåret 2001 var andelen lønnsomme foretak i Stord langt under gjennomsnittet, men i 2005 var

lønnsomheten i næringslivet i Stord bedre enn gjennomsnittet.

9 Lønnsomheten sammenliknet

med andre kommuner

I 2005 hadde 72,7 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge

positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel for Stord var 75,1. Dette rangerer Stord som nr 106 av de 431 kommunene i landet.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Stord rangert på plass nr 174.

35 40 45 50 55 60 65 70

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Stord Hordaland Norge

Figur 3: Andel foretak med realvekst i Stord.

Data: Regnskap.

35,3 36,7

43,4 46,7

49,3 50,0 50,3 51,6 51,8 52,9 52,9 54,0 54,2 54,5 55,4 55,8 56,3 56,4 56,4 57,1 57,1 58,1

58,7 60,2 60,2 60,2 61,7 61,9 63,6

64,6 65,4 65,4 67,6

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Masfjorden Ulvik Vaksdal Fitjar Odda Fedje Stord Øygarden Kvam Ullensvang Granvin Etne Bergen Samnanger Fusa Austrheim Osterøy Os Voss Tysnes Jondal Lindås Kvinnherad Bømlo Fjell Sund Radøy Meland Modalen Austevoll Sveio Askøy Eidfjord

Figur 4: Andel foretak med realvekst 2005.

Tallene til venstre angir kommunens

rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskaps-

pliktige foretak. Data: Regnskap.

¾ Vekst Stord

I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen av de

regnskapspliktige foretakene som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med denne metoden vil små og store foretak telle likt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylkes- og landsgjennomsnitt

I figur 3 ser vi utviklingen i andel

vekstforetak i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var litt under landsgjennomsnittet i 2005.

Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et historisk høyt nivå.

Andel vekstforetak i Stord var høyt i 2001, 2002 og 2004, men var klart under

gjennomsnittet i 2005.

9 Andel vekstforetak sammen-

liknet med andre kommuner

I 2005 hadde 55,8 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge realvekst. Tilsvarende andel for Stord var 50,3. Dette rangerer Stord som nr 347 av de 431 kommunene i landet.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Stord rangert på plass nr 182.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

STORD Hordaland Norge

Figur 5: Etableringsfrekvensen i Stord. Data:

Enhetsregisteret.

2,4 2,6

3,8 4,3

4,4 4,7

5,1 5,1 5,4

5,9 6,1 6,1 6,2 6,6 6,6 6,9 6,9 7,0 7,1 7,5

7,7 7,9

8,4 8,5 8,6 8,7

8,9 9,7

10,2 10,6 10,7

11,7 11,8

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 ULVIK

GRANVIN MASFJORDEN ULLENSVANG JONDAL FUSA SAMNANGER MODALEN TYSNES KVAM SVEIO ODDA ØYGARDEN LINDÅS RADØY BØMLO FITJAR VOSS SUND VAKSDAL MELAND AUSTRHEIM KVINNHERAD EIDFJORD ETNE OSTERØY AUSTEVOLL FEDJE OS STORD FJELL BERGEN ASKØY

3953573843341853462383823062241281331021211891435222512414520148162100194103326636217511

Figur 6: Etableringsfrekvensen i

kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

¾ Nyetableringer Stord

Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak;

etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er nærings- drivende, er holdt utenfor statistikken. Her har vi data for 2006, men det er etablerings- frekvensen for 2005 som inngår i nærings- livsindeksen for 2005.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 5 ser vi utviklingen i etablerings- frekvensen i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært over landsgjennomsnittet i alle årene fra 2000.

Stord har hatt høyere eller lik etablerings- frekvens som Hordaland i alle årene fram til og med 2004. I 2005 sank etablerings- frekvensen i Stord lå til litt under

fylkesgjennomsnitt, men var fremdeles likevel godt over landsgjennomsnittet.

I 2006 hadde Stord igjen en etablerings- frekvens over gjennomsnittet for Hordaland.

9 Etableringsfrekvensen

sammenliknet med andre kommuner

I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere etableringsfrekvens med 10 prosent.

I Stord var etableringsfrekvensen 10,6 prosent i 2006. Dette rangerer Stord som nr 14 av 431 kommuner i Norge.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig

etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, er Stord rangert på plass nr 21.

30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Stord Norge Hordaland

Figur 7: Næringstetthet i Stord. Data: SSB.

12,0 13,7

14,5 16,0

16,5 17,5 17,8 19,0

20,3 20,6 20,8 21,6

22,7 23,0 23,7 24,0 24,0 24,2 25,9

26,6 27,5 27,6 29,5 29,5 29,9 31,1

31,9 31,9 33,0

33,6 36,0

36,6 41,1

0 10 20 30 40 50

Samnanger Sveio Fedje Masfjorden Øygarden Askøy Sund Radøy Tysnes Meland Eidfjord Osterøy Vaksdal Austrheim Ullensvang Os Granvin Ulvik Kvinnherad Jondal Fitjar Etne Voss Bømlo Fjell Lindås Kvam Odda Austevoll Fusa Modalen Stord Bergen

42641741039939638538136634734333932530629527726926826422319917917513813713410992897766484421

Figur 8: Næringstettheten i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringstetthet i 2005. Data: SSB.

¾ Næringstetthet Stord

I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er definert som antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Næringstettheten er et mål for næringslivets relative størrelse.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 7 ser vi utviklingen i næringstettheten i Stord, sammenliknet med landsgjennom- snittet.

På landsbasis har antall arbeidsplasser i det private næringslivet endret seg lite i de siste årene. Veksten i antall private

arbeidsplasser har vært lavere enn veksten i folketallet.

I Stord er næringstettheten høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har dermed et relativt stort næringsliv. Det har vært liten vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2005. Veksten i folketallet har vært sterkere. Dermed er næringstettheten i 2005 noe lavere enn i 2000.

9 Næringstettheten sammenliknet

med andre kommuner

I Hordaland er det Bergen som har høyest antall arbeidsplasser pr innbygger.

Ettersom Bergen er klart størst, drar dette opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig.

Mange kommuner i Hordaland er avhengig av utstrakt pendling til Bergen.

Stord er nummer to i fylket når det gjelder næringstetthet. Antall arbeidsplasser i Stord tilsvarer 36,6 prosent av folketallet.

136 36

3

57 49

76 1

51

101

151

201

251

301

351

401

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Figur 9: Næringslivsindeksen i Stord.

Rangering blant de 431 kommunene i landet.

428 424 393 389 369 366 320 269 258 219 215 213 210 206 203 201 190 187 185 177 167 144 110 109 97 76 62 61 44 41 39 33 13

0 100 200 300 400 500

Masfjorden Ulvik Vaksdal Fedje Ullensvang Granvin Samnanger Radøy Tysnes Sund Øygarden Kvinnherad Meland Eidfjord Osterøy Kvam Fitjar Sveio Etne Voss Austrheim Jondal Bømlo Odda Os Stord Lindås Askøy Fusa Bergen Modalen Austevoll Fjell

40641333140232423929929525724624522311420824113220626618014111529619880612419697211529914

Figur 10: Næringslivsindeksen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringslivs- indeksen i perioden 2001-2005. Data: SSB.

¾ Næringslivsindeksen Stord

Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område.

Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Når vi rangerer

kommunene, tar vi utgangspunkt i rangeringen som kommunen har for de ulike delindikatorene.

9 Utviklingen i Stord

I figur 9 ser vi utviklingen i næringslivs- indeksen i Stord i årene 2000 til 2005.

Stord er rangert høyt gjennom hele perioden. Det er først og fremst når det gjelder nyetableringer og næringstetthet at Stord skårer høyt i hele perioden. Når det gjelder vekst og lønnsomhet har resultatene variert mer fra år til år.

I 2002 var Stord rangert som nr 3 av alle kommunene i landet på næringslivs- indeksen. I 2005 er rangeringen av næringslivet i Stord nr 76.

9 Næringslivsindeksen i andre

kommuner i Hordaland

I Hordaland var Fjell høyest rangert i 2005, med 13. plass. Stord har syv kommuner foran seg av kommunene i Hordaland.

Ser vi på gjennomsnittet over de fem siste årene, er det Bergen som er høyest rangert, på plass nr 11. Stord er rangert på plass nr 24 i de siste fem årene.

55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Fitjar Norge Hordaland

Figur 11: Andel foretak med positivt resultat.

I Fitjar. Data: Regnskap.

48,5 58,3

61,1 61,3 64,9

65,9 66,7 66,7 67,2 68,4

69,5 69,9 70,9 71,0 71,6 72,2 72,4 72,7 73,4 74,3 74,9 75,1 75,8 76,0 76,0 76,7 77,2 77,7 78,6 80,0

82,3 82,6 84,9

0 20 40 60 80 100

Ulvik*

Fedje*

Granvin*

Vaksdal Sund Eidfjord*

Meland Radøy Ullensvang Masfjorden*

Bømlo Kvinnherad Austevoll Jondal*

Kvam Fitjar Sveio Bergen Voss Fjell Os Stord Lindås Tysnes Samnanger*

Askøy Odda Osterøy Modalen*

Etne Fusa Austrheim*

Øygarden

43040218133728823920831320430431628435736920329117013713489181741946732410318935211105185

Figur 12: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år.

Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

¾ Lønnsomhet Fitjar

For å sammenlikne lønnsomheten i

næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av de regnskaps- pliktige foretakene som har positivt resultat før skatt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 11 ser vi utviklingen i andel

lønnsomme foretak i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Den generelle lønnsomheten i Hordaland har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene.

Vi kan også lese konjunkturutviklingen av diagrammet. Lønnsomheten i norsk næringsliv sank fram til 2001, og deretter har lønnsomheten vært stigende.

Næringslivet i Fitjar har hatt lavere andel foretak med positivt resultat enn

landsgjennomsnittet i alle årene.

Lønnsomheten i Fitjar var på et bunn-nivå i 2004, men steg kraftig i 2005, og var da nesten på landsgjennomsnittet.

9 Lønnsomheten sammenliknet

med andre kommuner

I 2005 hadde 72,7 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge

positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel for Fitjar var 72,2. Dette rangerer Fitjar som nr 192 av de 431 kommunene i landet.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Fitjar rangert på plass nr 291.

40 45 50 55 60 65

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Fitjar Hordaland Norge

Figur 13: Andel foretak med realvekst i Fitjar. Data: Regnskap.

35,3 36,7

43,4 46,7

49,3 50,0 50,3 51,6 51,8 52,9 52,9 54,0 54,2 54,5 55,4

55,8 56,3 56,4 56,4 57,1 57,1 58,1 58,7

60,2 60,2 60,2 61,7 61,9 63,6

64,6 65,4 65,4 67,6

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Masfjorden Ulvik Vaksdal Fitjar Odda Fedje Stord Øygarden Kvam Ullensvang Granvin Etne Bergen Samnanger Fusa Austrheim Osterøy Os Voss Tysnes Jondal Lindås Kvinnherad Bømlo Fjell Sund Radøy Meland Modalen Austevoll Sveio Askøy Eidfjord

Figur 14: Andel foretak med realvekst 2005.

Tallene til venstre angir kommunens

rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskaps-

¾ Vekst Fitjar

I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen av de

regnskapspliktige foretakene som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med denne metoden vil små og store foretak telle likt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 13 ser vi utviklingen i andel vekstforetak i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var litt under landsgjennomsnittet i 2005.

Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et historisk høyt nivå.

Andel vekstforetak i Fitjar har vært under gjennomsnittet for både fylket og landet i de siste fem årene. I 2005 var andelen

vekstforetak i Fitjar betydelig under landsgjennomsnittet.

9 Andel vekstforetak sammen-

liknet med andre kommuner

I 2005 hadde 55,8 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge realvekst. Tilsvarende andel for Fitjar var 46,7. Dette rangerer Fitjar som nr 395 av de 431 kommunene i landet.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Fitjar rangert på plass nr 409.

Fitjar er dermed blant de 10 prosent svakeste kommunene i landet, når det gjelder vekst i næringslivet.

Fitjar hadde imidlertid god vekst i næringslivet i årene forut for den siste femårsperioden.

0 2 4 6 8 10 12 14 16

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 FITJAR Hordaland Norge

Figur 15: Etableringsfrekvensen i Fitjar.

Data: Enhetsregisteret.

2,4 2,6

3,8 4,3

4,4 4,7

5,1 5,1 5,4

5,9 6,1 6,1 6,2 6,6 6,6 6,9 6,9 7,0 7,1 7,5

7,7 7,9

8,4 8,5 8,6 8,7

8,9 9,7

10,2 10,6 10,7

11,7 11,8

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 ULVIK

GRANVIN MASFJORDEN ULLENSVANG JONDAL FUSA SAMNANGER MODALEN TYSNES KVAM SVEIO ODDA ØYGARDEN LINDÅS RADØY BØMLO FITJAR VOSS SUND VAKSDAL MELAND AUSTRHEIM KVINNHERAD EIDFJORD ETNE OSTERØY AUSTEVOLL FEDJE OS STORD FJELL BERGEN ASKØY

3953573843341853462383823062241281331021211891435222512414520148162100194103326636217511

Figur 16: Etableringsfrekvensen i

kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

¾ Nyetableringer Fitjar

Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak;

etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er nærings- drivende, er holdt utenfor statistikken. Her har vi data for 2006, men det er etablerings- frekvensen for 2005 som inngår i nærings- livsindeksen for 2005.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 15 ser vi utviklingen i etablerings- frekvensen i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært over landsgjennomsnittet i alle årene fra 2000.

I Fitjar har etableringsfrekvensen vært vekselvis over og under landsgjennom- snittet. I 2005 hadde Fitjar en høy etableringsfrekvens, og lå da over både fylkes- og landsgjennomsnitt. I 2006 sank etableringsfrekvensen ganske mye, og lå da ganske mye under landsgjennomsnittet.

9 Etableringsfrekvensen

sammenliknet med andre kommuner

I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere etableringsfrekvens med 10 prosent.

I Fitjar var etableringsfrekvensen 6,9

prosent i 2006. Dette rangerer Fitjar som nr 206 av 431 kommuner i Norge.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig

etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, er Fitjar rangert på plass nr 52. Denne høye rangeringen skyldes at Fitjar hadde mange nyetableringer i årene 2002, 2003 og 2005.

0 5 10 15 20 25 30 35 40

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Fitjar Norge Hordaland

Figur 17: Næringstetthet i Fitjar. Data: SSB.

12,0 13,7

14,5 16,0

16,5 17,5 17,8 19,0

20,3 20,6 20,8 21,6

22,7 23,0 23,7 24,0 24,0 24,2 25,9

26,6 27,5 27,6 29,5 29,5 29,9 31,1

31,9 31,9 33,0

33,6 36,0

36,6 41,1

0 10 20 30 40 50

Samnanger Sveio Fedje Masfjorden Øygarden Askøy Sund Radøy Tysnes Meland Eidfjord Osterøy Vaksdal Austrheim Ullensvang Os Granvin Ulvik Kvinnherad Jondal Fitjar Etne Voss Bømlo Fjell Lindås Kvam Odda Austevoll Fusa Modalen Stord Bergen

42641741039939638538136634734333932530629527726926826422319917917513813713410992897766484421

Figur 18: Næringstettheten i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig næringstetthet i 2005. Data: SSB.

¾ Næringstetthet Fitjar

I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er definert som antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Næringstettheten er et mål for næringslivets relative størrelse.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 17 ser vi utviklingen i næringstett- heten i Fitjar, sammenliknet med lands- gjennomsnittet.

På landsbasis har antall arbeidsplasser i det private næringslivet endret seg lite i de siste årene. Veksten i antall private

arbeidsplasser har vært lavere enn veksten i folketallet.

I Fitjar er næringstettheten lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har dermed et relativt lite næringsliv. Det har vært ganske stor vekst i antall arbeids- plasser fra 2000 til 2005. Samtidig har folketallet sunket. Dermed er nærings- tettheten i Fitjar en del høyere i 2005 enn i 2000.

9 Næringstettheten sammenliknet

med andre kommuner

I Hordaland er det Bergen som har høyest antall arbeidsplasser pr innbygger.

Ettersom Bergen er klart størst, drar dette opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig.

Mange kommuner i Hordaland er avhengig av utstrakt pendling til Bergen.

Antall private arbeidsplasser i Fitjar tilsvarer 27,5 prosent av folketallet. Selv om dette er langt under gjennomsnittet, er likevel Fitjar rangert så høyt som nr 179 av 431

kommuner. Det kommer av at de største kommunene, som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger alle har høy næringstetthet, og drar opp gjennomsnittet for landet. De fleste kommunene vil derfor ligge under landsgjennomsnittet når det gjelder næringstetthet.

265

218 211

190

268

190 1

51

101

151

201

251

301

351

401

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Figur 19: Næringsindeksen i Fitjar.

Rangering blant de 431 kommunene i landet.

428 424 393 389 369 366 320 269 258 219 215 213 210 206 203 201 190 187 185 177 167 144 110 109 97 76 62 61 44 41 39 33 13

0 100 200 300 400 500

Masfjorden Ulvik Vaksdal Fedje Ullensvang Granvin Samnanger Radøy Tysnes Sund Øygarden Kvinnherad Meland Eidfjord Osterøy Kvam Fitjar Sveio Etne Voss Austrheim Jondal Bømlo Odda Os Stord Lindås Askøy Fusa Bergen Modalen Austevoll Fjell

40641333140232423929929525724624522311420824113220626618014111529619880612419697211529914

Figur 20: Næringslivsindeksen i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht næringslivs- indeksen i perioden 2001-2005. Data: SSB.

¾ Næringslivsindeksen Fitjar

Næringslivsindeksen er et samlet mål for hvor vellykket næringsutviklingen har vært i et område.

Næringslivet er vurdert i forhold til fire faktorer: Vekst i omsetning, nyetableringer, lønnsomhet og størrelse i forhold til folketall (næringstetthet). Når vi rangerer

kommunene, tar vi utgangspunkt i rangeringen som kommunen har for de ulike delindikatorene. Beste resultat vil dermed være 1, og dårligste 431.

9 Utviklingen i Fitjar

I figur 19 ser vi utviklingen i næringslivs- indeksen i Fitjar i årene 2000 til 2005.

Fitjar har skåret omtrent middels gjennom hele perioden. En kommune som er rangert på plass nr 216 er middels. Fitjar har vært under medianen tre av de seks siste årene.

I 2005 er Fitjar nr 190 av de 431

kommunene i landet, dvs litt over middels.

9 Næringslivsindeksen i andre

kommuner i Hordaland

I Hordaland var Fjell høyest rangert i 2005, med 13. plass.

Fitjar er omtrent middels av kommunene i Hordaland.

Ser vi på gjennomsnittet over de fem siste årene, er det Bergen som er høyest rangert, på plass nr 11.

Fitjar er rangert på plass nr 206 i de siste fem årene. Dette er like over middels.

50 55 60 65 70 75 80

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Sveio Norge Hordaland

Figur 21: Andel foretak med positivt resultat.

I Sveio. Data: Regnskap.

48,5 58,3

61,1 61,3 64,9

65,9 66,7 66,7 67,2 68,4

69,5 69,9 70,9 71,0 71,6 72,2 72,4 72,7 73,4 74,3 74,9 75,1 75,8 76,0 76,0 76,7 77,2 77,7 78,6 80,0

82,3 82,6 84,9

0 20 40 60 80 100

Ulvik*

Fedje*

Granvin*

Vaksdal Sund Eidfjord*

Meland Radøy Ullensvang Masfjorden*

Bømlo Kvinnherad Austevoll Jondal*

Kvam Fitjar Sveio Bergen Voss Fjell Os Stord Lindås Tysnes Samnanger*

Askøy Odda Osterøy Modalen*

Etne Fusa Austrheim*

Øygarden

43040218133728823920831320430431628435736920329117013713489181741946732410318935211105185

Figur 22: Andel foretak med positivt resultat 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht lønnsomhet siste fem år.

Kommuner merket med * har under 50 regnskapspliktige foretak. Data: Regnskap.

¾ Lønnsomhet Sveio

For å sammenlikne lønnsomheten i

næringslivet i ulike områder har vi målt den prosentvise andelen av de regnskaps- pliktige foretakene som har positivt resultat før skatt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 21 ser vi utviklingen i andel

lønnsomme foretak i Stord, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Den generelle lønnsomheten i Hordaland har vært noe over landsgjennomsnittet de siste årene.

Vi kan også lese konjunkturutviklingen av diagrammet. Lønnsomheten i norsk næringsliv sank fram til 2001, og deretter har lønnsomheten vært stigende.

I Sveio har lønnsomheten i næringslivet variert sterkt fra år til år. Enkelte år har lønnsomheten vært langt under

gjennomsnittet, som i 2001 og 2003, mens i 2002 var lønnsomheten langt bedre enn gjennomsnittet. I 2005 var andelen lønnsomme foretak omtrent som landsgjennomsnittet.

9 Lønnsomheten sammenliknet

med andre kommuner

I 2005 hadde 72,7 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge

positivt resultat før skatt. Tilsvarende andel for Sveio var 72,4. Dette rangerer Sveio som nr 185 av de 431 kommunene i landet.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Stord rangert på plass nr 170.

35 40 45 50 55 60 65 70

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Sveio Hordaland Norge

Figur 23: Andel foretak med realvekst i Sveio. Data: Regnskap.

35,3 36,7

43,4 46,7

49,3 50,0 50,3 51,6 51,8 52,9 52,9 54,0 54,2 54,5 55,4 55,8 56,3 56,4 56,4 57,1 57,1 58,1

58,7 60,2 60,2 60,2 61,7 61,9 63,6

64,6 65,4 65,4 67,6

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Masfjorden Ulvik Vaksdal Fitjar Odda Fedje Stord Øygarden Kvam Ullensvang Granvin Etne Bergen Samnanger Fusa Austrheim Osterøy Os Voss Tysnes Jondal Lindås Kvinnherad Bømlo Fjell Sund Radøy Meland Modalen Austevoll Sveio Askøy Eidfjord

Figur 24: Andel foretak med realvekst 2005.

Tallene til venstre angir kommunens

rangering mht vekst siste fem år. Kommuner merket med * har under 50 regnskaps-

pliktige foretak. Data: Regnskap.

¾ Vekst Sveio

I denne rapporten er næringslivsveksten i et område målt med andelen av de

regnskapspliktige foretakene som har vekst i omsetning som er høyere enn veksten i konsumprisindeksen (realvekst). Med denne metoden vil små og store foretak telle likt.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 23 ser vi utviklingen i andel vekstforetak i Fitjar, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Andel vekstforetak i Hordaland lå noe over landsgjennomsnittet i 2002-2004, men var litt under landsgjennomsnittet i 2005.

Andel vekstforetak var høyest i 2004, og sank litt i 2005, men var fremdeles på et historisk høyt nivå.

Andel vekstforetak i Sveio har vært over gjennomsnittet for både fylket og landet i de fleste årene etter 1999. Unntakene var i 2001 og 2004. I 2005 var andelen vekstforetak i Sveio betydelig over landsgjennomsnittet.

9 Andel vekstforetak sammen-

liknet med andre kommuner

I 2005 hadde 55,8 prosent av de regnskapspliktige foretakene i Norge realvekst. Tilsvarende andel for Sveio var 65,4. Dette rangerer Sveio som nr 40 av de 431 kommunene i landet, og tredje best i Hordaland.

Sveio var dermed blant de 10 prosent beste kommunene i landet, når det gjelder vekst i næringslivet i 2005.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig andel lønnsomme foretak i perioden 2001-2005, er Sveio rangert på plass nr 177.

0 2 4 6 8 10 12 14 16

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 SVEIO Hordaland Norge

Figur 25: Etableringsfrekvensen i Sveio.

Data: Enhetsregisteret.

2,4 2,6

3,8 4,3

4,4 4,7

5,1 5,1 5,4

5,9 6,1 6,1 6,2 6,6 6,6 6,9 6,9 7,0 7,1 7,5

7,7 7,9

8,4 8,5 8,6 8,7

8,9 9,7

10,2 10,6 10,7

11,7 11,8

0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 ULVIK

GRANVIN MASFJORDEN ULLENSVANG JONDAL FUSA SAMNANGER MODALEN TYSNES KVAM SVEIO ODDA ØYGARDEN LINDÅS RADØY BØMLO FITJAR VOSS SUND VAKSDAL MELAND AUSTRHEIM KVINNHERAD EIDFJORD ETNE OSTERØY AUSTEVOLL FEDJE OS STORD FJELL BERGEN ASKØY

3953573843341853462383823062241281331021211891435222512414520148162100194103326636217511

Figur 26: Etableringsfrekvensen i

kommunene i Hordaland i 2006. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig etableringsfrekvens siste fem år. Data: Enhetsregisteret.

¾ Nyetableringer Sveio

Vi har målt etableringsaktiviteten gjennom å se på antall registreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak;

etableringsfrekvensen. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er nærings- drivende, er holdt utenfor statistikken. Her har vi data for 2006, men det er etablerings- frekvensen for 2005 som inngår i nærings- livsindeksen for 2005.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 25 ser vi utviklingen i etablerings- frekvensen i Sveio, sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt.

Etableringsfrekvensen i Hordaland har vært over landsgjennomsnittet i alle årene fra 2000.

I Sveio har etableringsfrekvensen vært under landsgjennomsnittet i alle årene unntatt i 2002. De tre siste årene var etableringsfrekvensen betydelig under landsgjennomsnittet.

9 Etableringsfrekvensen

sammenliknet med andre kommuner

I 2006 var etableringsfrekvensen i Norge på 9,1 prosent. Hordaland hadde en høyere etableringsfrekvens med 10 prosent.

I Sveio var etableringsfrekvensen 6,1

prosent i 2006. Dette rangerer Sveio som nr 277 av 431 kommuner i Norge.

Dersom vi beregner gjennomsnittlig

etableringsfrekvens i perioden 2002-2006, er Fitjar rangert på plass nr 128.

0 5 10 15 20 25 30 35 40

2000 2001 2002 2003 2004 2005

Sveio Norge Hordaland

Figur 27: Næringstetthet i Sveio. Data: SSB.

12,0 13,7

14,5 16,0

16,5 17,5 17,8 19,0

20,3 20,6 20,8 21,6

22,7 23,0 23,7 24,0 24,0 24,2 25,9

26,6 27,5 27,6 29,5 29,5 29,9 31,1

31,9 31,9 33,0

33,6 36,0

36,6 41,1

0 10 20 30 40 50

Samnanger Sveio Fedje Masfjorden Øygarden Askøy Sund Radøy Tysnes Meland Eidfjord Osterøy Vaksdal Austrheim Ullensvang Os Granvin Ulvik Kvinnherad Jondal Fitjar Etne Voss Bømlo Fjell Lindås Kvam Odda Austevoll Fusa Modalen Stord Bergen

42641741039939638538136634734333932530629527726926826422319917917513813713410992897766484421

Figur 28: Næringstettheten i kommunene i Hordaland i 2005. Tallene til venstre angir kommunens rangering mht gjennomsnittlig næringstetthet i 2005. Data: SSB.

¾ Næringstetthet Sveio

I næringslivsindeksen er næringstetthet den fjerde delindikatoren. Næringstetthet er definert som antall private arbeidsplasser i prosent av folketallet. Næringstettheten er et mål for næringslivets relative størrelse.

9 Utviklingen sammenliknet med

fylke og landsgjennomsnitt

I figur 27 ser vi utviklingen i næringstett- heten i Sveio, sammenliknet med lands- gjennomsnittet.

På landsbasis har antall arbeidsplasser i det private næringslivet endret seg lite i de siste årene. Veksten i antall private

arbeidsplasser har vært lavere enn veksten i folketallet.

I Sveio er næringstettheten mye lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har dermed et lite næringsliv i forhold til folketallet. Det har vært en liten vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2005.

Samtidig har folketallet økt litt. Dermed er næringstettheten i Fitjar omtrent den samme i 2005 enn i 2000.

9 Næringstettheten sammenliknet

med andre kommuner

I Hordaland er det Bergen som har høyest antall arbeidsplasser pr innbygger.

Ettersom Bergen er klart størst, drar dette opp gjennomsnittet for fylket ganske kraftig.

Mange kommuner i Hordaland er avhengig av utstrakt pendling til Bergen.

Antall arbeidsplasser i Sveio tilsvarer 13,7 prosent av folketallet. Bare Samnanger har lavere næringstetthet av kommunene i Hordaland. Sveio er rangert som nr 417 av 431 kommuner i landet når det gjelder næringstetthet.