• No results found

Høgskolen i Østfold Revidering av studier i eiendoms- og byggfag September 2017

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høgskolen i Østfold Revidering av studier i eiendoms- og byggfag September 2017"

Copied!
103
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

NOKUTs tilsynsrapporter

Høgskolen i Østfold

Revidering av studier i eiendoms- og byggfag

September 2017

(2)

www.nokut.no

NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved lærestedene. Dette gjør vi blant annet gjennom å føre tilsyn med eksisterende utdanninger. NOKUTs tilsyn med eksisterende studier består av flere deler. Innfris ikke kravene i de første fasene, starter NOKUT revidering av studiene.

Revidering skjer i henhold til de nasjonale kravene for akkreditering av høyere utdanning og gjennomføres av en sakkyndig komité. Dersom en institusjon fremdeles ikke tilfredsstiller de nasjonale kvalitetskravene etter en revidering, trekker NOKUT tilbake akkrediteringen.

Institusjon: Høgskolen i Østfold

Studietilbudets navn: 8 studier i eiendoms - og byggfag

Grad/Studiepoeng Studier på bachelorgradsnivå (15-30 studiepoeng) Studieform Deltid - samlingsbasert og desentralisert

Sakkyndige: Marit-Støre Valen, Kauko Viitanen, Sondre Jakobsen og Paul-Henning Fjeldheim

Dato for vedtak: 14.09.2017 NOKUTs saksnummer 16/00079 (15/459)

(3)

i

Forord

Tilsynsrapporten er resultat av NOKUTs revidering av åtte studier innen eiendoms- og byggfag som Høgskolen i Østfold tilbyr i samarbeid med Norges Eiendomsakademi (NEAK).

Revidering av tidligere godkjente utdanningstilbud er NOKUTs strengeste form for tilsyn.

Revidering innebærer en vurdering av dokumenterte resultater hvor det skal fremgå hvordan utdanningstilbudet oppfyller gjeldende krav.

Denne tilsynsrapporten består av to deler. Første del av rapporten – som er identisk med

tilsynsrapporten fra mai 2016 – er den sakkyndige vurderingen som ble utført på grunnlag av mottatt egenrapport fra høyskolen og besøk ved institusjonen, høyskolens tilsvar til vurderingene samt det vedtaket NOKUTs styre 25. mai fattet 2016. Styret gjorde vedtak om at kravene til akkreditering for de åtte studiene er ikke var oppfylt. Høgskolen i Østfold ble gitt frist til 1. mai 2017 for å gjøre nødvendige endringer og dokumentere at kravene i studietilsynsforskriften er oppfylt.

Andre delen av rapporten inneholder redegjørelse fra Høgskolen i Østfold om de tiltak som er gjort for å bringe studiene i samsvar med studietilsynsforskriften og de sakkyndiges vurdering av disse

tiltakene. Det sakkyndige vurderingen – som Høgskolen i Østfold har fått anledning til å kommentere eventuelle feil og misforståelser i – ligger til grunn for det endelige vedtak fattet av NOKUTs styre.

Vedtaket er å finne under punkt 2.4 i denne rapporten.

(4)

ii

Innhold

Sammendrag ... iii

1 Del 1 ... 1

1.1 Kort presentasjon av Høgskolen i Østfold ... 1

1.2 Bakgrunn og saksgang ... 1

1.3 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering ... 5

1.4 Sakkyndig vurdering... 7

1.5 Samlet konklusjon/oversikt over mangler og forbedringspunkter ... 55

1.6 Institusjonens kommentar ... 63

1.7 Vedtak ... 68

1.8 Dokumentasjon ... 71

1.9 Presentasjon av den sakkyndige komiteen ... 72

2 Del to ... 73

2.1 Innledning ... 73

2.2 Sakkyndig tilleggsvurdering ... 82

2.3 Høyskolens kommentar til tilleggsvurdering ... 93

2.4 Styrets endelige vedtak ... 96

(5)

iii

Sammendrag

Som en oppfølging av NOKUTs tilsyn med studier som institusjonene tilbyr i samarbeid med eksterne aktører, har NOKUT gjennomført en revidering av åtte studier innen eiendoms- og byggfag som Høgskolen i Østfold tilbød i samarbeid med Norges Eiendomsakademi (NEAK).

Den sakkyndige komiteen som gjennomførte vurderingen av hvorvidt studiene oppfyller kravene i studietilsynsforskriften, fremholdt i sin vurdering at kvaliteten på studiene i hovedsak var slik at de enkeltvis kunne tilsvare et emne som kan inngå i en bachelorgrad ved en høyskole. Komiteen

konkluderte imidlertid med at ingen av studiene oppfylte studietilsynsforskriftens krav til fagmiljø og forskning- og faglig utviklingsarbeid tilknyttet studiene samt til deltakelse i nasjonale og

internasjonale samarbeid og nettverk. For de fleste studiene ble læringsutbyttebeskrivelsene og krav til internasjonalisering av studiene ikke vurdert som tilfredsstillende.

NOKUTs styre fattet 25. mai 2016 vedtak om at kravene til akkreditering for de åtte studiene ikke var oppfylt, og Høgskolen i Østfold ble gitt en frist til 1. mai 2017 for å gjøre nødvendige endringer og dokumentere at kravene – slik de ville bli formulert i ny studietilsynsforskrift -– er oppfylt.

Høgskolen i Østfold valgte å avslutte samarbeidet med NEAK om fem av de åtte studiene. For de øvrige tre har høyskolen gjort rede for tiltak som er gjennomført for å bringe studiene i samsvar med kravene i studietilsynsforskriften. De sakkyndige har i sin vurdering av høyskolens tiltak konkludert med at kravene til læringsutbyttebeskrivelser og til internasjonalisering nå er oppfylt. Kravene til ansatte i hovedstilling og førstestillingskompetanse samt til forsknings og utviklingsarbeid tilknyttet studiene anses ikke som oppfylt.

I gjeldende studietilsynsforskrift er krav til deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk falt bort for studier som ikke inngår i en grad. Samtidig er det innført nye bestemmelser som åpner for at det for studier med omfang på 30 studiepoeng eller mindre som tilbys i samarbeid med eksterne miljøer som driver FoU på nivå med institusjonens eget fagmiljø, kan gjøres unntak fra forskriftens krav til ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Forutsetningen er at institusjonen har et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og har et helhetlig ansvar for studiet. De sakkyndiges vurdering er at vilkårene for å gi unntak for krav til ansatte i hovedstilling ikke er tilstede for de tre studiene ved Høgskolen i Østfold.

Komiteens vurdering er at med den svake tilknytningen de nytilsatte har til høyskolen, er det ikke godtgjort at institusjonen har eget fagmiljø tilknyttet studiet og kan ha et helhetlig ansvar for

studietilbudet. Komiteen anbefaler derfor at NOKUTs styre trekker tilbake akkrediteringen for de tre utdanningene.

Ettersom det ikke er dokumentert endringer i de øvrige fem studiene som ble revidert trekkes akkrediteringen tilbake for følgende åtte studier: Byggeledelse (30 studiepoeng), forvaltning og utvikling av eiendom (30 studiepoeng), grunnleggende taksering (15 studiepoeng), taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn (30 studiepoeng), tilstandsanalyse av boliger (25 studiepoeng),

verditaksering av boliger (15 studiepoeng), verditaksering av landbrukseiendommer (15 studiepoeng) og verditaksering av næringseiendommer (25 studiepoeng)..

(6)
(7)

1

1 Del 1

1.1 Kort presentasjon av Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold er en statlig høyskole med henholdsvis 2400 og 3600 studenter fordelt på campus i Fredrikstad og Halden. I tillegg har høyskolen rundt 1000 studenter på betalings- og oppdragsstudier.

Høyskolen har 555 ansatte, hvorav 300 årsverk i undervisnings- og forskerstillinger.

Avdeling for helse- og sosialfag, Avdeling for ingeniørfag og Akademi for scenekunst er lokalisert i Fredrikstad, mens Avdeling for informasjonsteknologi, Avdeling for lærerutdanning og Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag er lokalisert i Halden. Studieporteføljen består av rundt 100

bachelorstudier, masterstudier og årsstudier, med hovedvekt på profesjonsrettede bachelorgradsutdanninger.

Studiene som er under revisjon, er studier som administreres av høyskolens enhet for eksternfinansiert etter- og videreutdanning, HiØ-VIDERE. Avdeling for ingeniørfag er faglig ansvarlig for

studietilbudene. Oppdragsgiver er Norges Eiendomsakademi (NEAK), og studiene har en felles faglig profil rettet mot å gi økt kompetanse for arbeidstakere innenfor eiendomsbransjen. Det første studiet – verditaksering av boliger (15 studiepoeng) – startet opp høsten 2007, og fra høsten 2013 tilbyr

høyskolen åtte studier innen dette samarbeidet. Hver gang et studium igangsettes, blir det inngått en samarbeidsavtale med NEAK. Revideringen omfatter de åtte studiene som høyskolen gjennomførte høsten 2015. Porteføljen er endret våren 2016, og for de studiene som tilbys har høyskolen gjort tiltak for å tilpasse kravene i studietilsynsforskriften.

1.2 Bakgrunn og saksgang

1.2.1 Bakgrunn for revideringen

Samarbeidstilsynet er et såkalt tematisk tilsyn av universitetenes og høyskolenes samarbeid med eksterne aktører om å tilby studiepoenggivende høyere utdanning. I en innledende kartlegging fant NOKUT flere studier der den faglige forankringen og kvalitetssikringen ved institusjonene kunne synes å være mangelfull. NOKUT startet dermed et tilsyn i januar 2015 ved at alle institusjonene som gir høyere utdanning i Norge, ble bedt om å rapportere inn alle studier som de tilbød i samarbeid med eksterne aktører. Dette gjaldt samarbeid om studier med aktører som selv ikke har faglige fullmakter til å tilby slik høyere utdanning. Samarbeidstilsynet ble begrenset til å gjelde norske

samarbeidspartnere.

39 institusjoner rapporterte inn til sammen 220 studier med mer enn 6300 studenter. 22 av studiene som ble rapportert inn er gradsstudier, mens 120 studier hadde et mindre omfang på 15 - 60

studiepoeng. Flere av samarbeidsstudiene ble rapportert inn av institusjonene som videreutdanninger.

NOKUT gjorde en risikovurdering av mulig kvalitetssvikt, og besluttet å revidere tre gradsstudier og åtte studier av mindre omfang ved én institusjon. Denne tilsynsrapporten gjelder tilsyn med disse åtte

(8)

2

studiene. I brev til Høgskolen i Østfold juni 2015 er begrunnelsen for tilsynet med eiendomsstudiene som følger:

«NOKUT legger universitets- og høyskolelovens § 3-1 første ledd, tredje setning til grunn:

«Akkreditering er en forutsetning for at en institusjon kan tilby utdanninger som er etablert med hjemmel i §§ 3- 2 [grader, yrkesutdanninger og titler] og 3-3 [om faglige fullmakter].» En høyere utdanningsinstitusjon har ikke adgang til å delegere en vesentlig del av ansvaret for det akkrediterte studietilbudet til en samarbeidspart som ikke har rett til å tilby høyere utdanning. Det samme gjelder andelen ansatte tilknyttet studiet, der halvparten av de faglig ansatte må være ansatt ved institusjonen med rett til å tilby høyere utdanning.

Videre legger NOKUT til grunn at «En forutsetning for akkreditering av studier er at kravene i lov om universiteter og høyskoler er oppfylt […]», jf. forskrift om kvalitet i høyere utdanning § 3-1 (5). Etter

studietilsynsforskriftens § 8-1 kan NOKUT føre tilsyn med all virksomhet i norsk høyere utdanning på grunnlag av kravene for akkreditering av studier i kapittel 7 i studietilsynsforskriften, som dermed også gjelder for akkrediterte institusjoner med fullmakt til selv å opprette studier.

NOKUT vil i hovedsak gå til revidering av gradsstudier som ikke ser ut til å oppfylle krav om hovedstilling i studietilsynsforskriftens § 7-3 tredje ledd. I tillegg til revidering av noen gradsstudier ønsker NOKUT også å revidere noen mindre studieenheter som gis i samarbeid med aktører som ikke har rett til å tilby høyere utdanning. Høgskolen i Østfold har ustrakt samarbeid med Norsk eiendomsakademi om flere studier. NOKUT har merket seg at undervisning og veiledning hovedsakelig gjøres av ansatte ved Norsk eiendomsakademi.»

1.2.2 Samarbeidet mellom Høgskolen i Østfold og Norges Eiendomsakademi

Alle studiene er opprettet i henhold til samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Østfold og Norges Eiendomsakademi (NEAK) om å tilby oppdragsstudier. Oppdragsgiver er tett knyttet til Norges Takseringsforbund og andre organisasjoner i bransjen. Hvert studium som igangsettes, reguleres av en avtale mellom NEAK og HiØ-VIDERE. Avtalen inneholder formål (gjennomføring av et navngitt studium), avtalens varighet og krav for igangsetting, ekstern samarbeidspartners ansvar, høyskolens ansvar, samt prisfastsetting og fakturering.

Av avtalene fremgår høyskolens faglige og administrative ansvar, og for hvert av studiene det er inngått avtale om, angir avtalene at høyskolen blant annet har ansvar for å:

 utvikle og administrere godkjenning av studieplanen

 være i dialog med NEAK for å sikre at studiet og administrasjonen svarer til forventningene

 engasjere og lønne en faglig kvalitetsansvarlig (25 timer), med overordnet ansvar for

studiekvaliteten i henhold til studieplanenes innhold og faglige nivå. Faglig kvalitetsansvarlig skal godkjenne forelesere, veiledere, sensorer og semesterplaner, samt være samtalepartner ved vurdering av arbeidskrav. Faglig kvalitetsansvarlig skal ha tilknytning til HiØ. Det anbefales at faglig kvalitetsansvarlig holder en til to forelesninger pr. semester i studiet.

NEAK har blant annet ansvaret for å:

 engasjere lokal fagansvarlig som har ansvar for å utarbeide semesterplaner, holde kontakt med faglig kvalitetsansvarlig fra Høgskolen i Østfold og forelesere/veiledere, vurdere arbeidskrav, være intern sensor og bistå studentene i studiet. Fagansvarlig er faglig underlagt HiØ/IRs kvalitetsansvarlig

(9)

3

 gi innspill til revidering av eksisterende studieplan (i samarbeid med faglig kvalitetssansvarlig fra HiØ)

 ved behov, foreslå navn på ekstern sensor

I avtalene for 2015 står det følgende passus: «Dersom NOKUTs tilbakemelding, etter tilsyn med samarbeidsstudier våren 2015, krever endringer i forhold knyttet til samarbeidsavtalen forplikter begge parter seg til en nødvendig revidering av avtalen». I sin egenrapport skriver høyskolen at den ikke oppfyller kravene som er stilt for lavere grads studier i studietilsynsforskriftens kapittel 7 (fagmiljøets kompetanse), og at høyskolen har vurdert det slik at forskriftens bestemmelser primært gjelder for gradsgivende utdanninger.

Under institusjonsbesøket kom det tydelig frem at høyskolen har forstått det slik at kravene til formell kompetanse hos lærerne primært gjelder for gradsstudier. I oppdragsstudier som inngår i samarbeidet med NEAK, er det oppdragsgivers faglige kompetanse som utgjør kjernen i studiene. Høyskolen var av den oppfatning at de samme kravene som stilles til ordinære gradsstudier om ansatte i hovedstilling og til førstestillingskompetanse, derfor ikke måtte stilles til oppdragsstudiene.

Høyskolens ansvar for kvalitetssikring ble utdypet i intervjuene. Ved oppstart blir beskrivelsene av studiet diskutert, og hele fagmiljøet ved Avdeling for ingeniørfag var blitt trukket inn i dette. Videre er det en årlig gjennomgang av alle studiene, som i hovedsak består i å godkjenne og kvalitetssikre de bøkene som er foreslått av faglæreren engasjert av NEAK. Høyskolen gjør også en kontroll med at alle formelle krav til eksamen og arbeidskrav er i tråd med gjeldene regelverk. Koordinatoren anså det å følge med på fagområdet og ha all pensumlitteratur tilgjengelig som å være en del av jobben som kvalitetssikrer, men ikke det å bidra aktivt til utviklingen av studiene. Oppdatering av studiene i tråd med den faglige utviklingen har høyskolen ansett som NEAKs ansvar. Høyskolen gjør de formelle vedtakene om justeringer i studieplanene på grunnlag av innspill fra NEAK. Det ble opplyst at høyskolen, som følge av revideringen, hadde satt i gang prosesser for å kunne gå sterkere inn i disse studiene. Foreløpig hadde høyskolen ansatt en professor II med spisskompetanse innen taksering til å arbeide med å videreutvikle studietilbudene slik at de fyller studietilsynsforskriftens krav.

1.2.3 Sakkyndig komité – oppnevning og mandat

Studietilsynsforskriften, vedtatt av NOKUT 28. februar 2013, fastsetter retningslinjene for revidering.

NOKUTs styre vedtok juni 2015 å gjennomføre revideringer av eiendomsfag ved Høgskolen i Østfold.

NOKUTs direktør har oppnevnt den sakkyndige komiteen, som har følgende sammensetting:

 førsteamanuensis Marit Støre-Valen, NTNU (leder)

 førstelektor Paul Henning Fjeldheim, Handelshøyskolen BI

 student Sondre Jakobsen, UiT Norges arktiske universitet/Nord universitet

 professor Kauko Viitanen, Aalto University, Finland

Komitéens mandat var, for hvert av de åtte studiene, å vurdere om kravene i studietilsynsforskriften er tilfredsstillende oppfylt. Vurderingen er gjort på grunnlag av institusjonens egenrapport og

institusjonsbesøk.

(10)

4

1.2.4 Kort om prosessen

Institusjonens egenrapportering ble avgitt 15. oktober 2015.

Institusjonsbesøk ble gjennomført den 13. og 14. januar 2016 ved høyskolens campus i Fredrikstad, og ved Helsfyr hotell, hvor NEAK leier undervisningslokaler for samlingene. Den sakkyndige komitéen hadde møter og intervjuer med ledelsen ved høyskolen og ved NEAK, dekan og kvalitetsansvarlig ved Avdeling for ingeniørfag, administrativt ansatte ved HiØ-VIDERE og NEAK, samt studenter og faglærere ved de studiene som ble gjennomført høsten 2015. Alle studiene ble avsluttet og studentene hadde eksamen i 2015, slik at ingen av de studentene som komiteen møtte, på det tidspunktet formelt sett var studenter ved høyskolen. De studiene som blir tilbudt våren 2016 hadde ikke startet opp, slik at det i praksis ikke var noen aktive studenter på noen av studiene på det tidspunktet

institusjonsbesøket ble gjennomført.

Den sakkyndige komitéens rapport ble avgitt mars 2016 og deretter sendt institusjonen for kommentarer. Institusjonens kommentarer er gjengitt i denne rapportens kapittel 6.

På grunnlag av de sakkyndiges vurderinger, institusjonens kommentarer og de sakkyndiges tilleggsvurderinger, fattet NOKUT vedtak i styremøte 25. mai 2016.

(11)

5

1.3 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering

7- 1 1 Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering:

Beskrivelse

Høgskolen i Østfold er en statlig høyskole som har vært gjennom flere akkrediteringer i NOKUT, og NOKUT har ikke funnet forhold ved høyskolen som tilsier at den ikke fyller grunnleggende

forutsetninger for akkreditering. I det følgende presenteres opplysninger som har særlig relevans for oppdragsstudiene.

a) Reglement og styringsordning Styringsordning

Styret har fra 2014 delegert til dekan å godkjenne studier t.o.m. 60 studiepoeng. Styret orienteres to ganger i året om de vedtatte etableringene. Det er for alle studier dokumentert at etableringene er gjort i samsvar med gjeldende delegasjonsfullmakter og i samsvar med høyskolens rutiner for etablering av bidrags- og oppdragsfinansierte studier.

Reglement

Høyskolens eksamensreglement gjelder for oppdragsstudiene. Utfyllende bestemmelser for opptak er regulert i lokal opptaksforskrift.

Reglement for Senter for kompetanseutvikling ved Høgskolen i Østfold regulerer betalingsstudier.

b) Klagenemnd

Det opplyses om at det de siste fem år ikke har vært saker til behandling i Klagenemnda som har hatt tilknytning til disse åtte eiendomsstudiene.

c) Læringsmiljøutvalg

Det opplyses om at det i de siste fem år ikke har vært saker til behandling i læringsmiljøutvalget som har betydning for de aktuelle oppdragsstudiene.

d) Utdanningsplan

Ikke relevant for studier av omfang under 60 studiepoeng.

e) Vitnemål og Diploma

Studiene er ikke omfattet av gradsvitnemål og Diploma Supplement. Studentene får karakterutskrift for beståtte studier.

f) Kvalitetssikringssystem

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Østfold ble godkjent av NOKUT i 2013. Evaluering av institusjonenes kvalitetssikringssystemer evalueres av NOKUT hvert sjette år. Det fremgår av dokumentasjonen, og bekreftes under institusjonsbesøket, at høyskolens kvalitetssikringssystem gjelder for studentene ved eiendomsstudiene. De sakkyndige har imidlertid under kapittel 4 bemerket

(12)

6

at oppfølgingen av studentevalueringer og utvikling av studiene i all hovedsak er samarbeidspartner sitt ansvar, og at Høgskolen i Østfold må ta større ansvar for dette.

Vurdering

Høgskolen i Østfold anses å fylle de grunnleggende forutsetninger for akkreditering.

Konklusjon – Grunnleggende forutsetninger

Ja, krav i lov om universiteter og høyskoler er tilfredsstillende imøtekommet.

(13)

7

1.4 Sakkyndig vurdering

Den følgende teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer “Vi”, er det et uttrykk for de sakkyndige. Nummereringen på hver overskrift henviser til tilsvarende bestemmelse i NOKUTs studietilsynsforskrift.

1.4.1 Oppsummering

Ingen av de åtte studiene som er vurdert, fyller alle kravene i studietilsynsforskriften (FOR-2013-02- 28-237) til studier på bachelorgradsnivå. I tabellen under har komiteen for hvert av de åtte studiene, angitt hvilke kriterier som ikke er oppfylt.

Tabell 1. Oversikt over hvilke av studietilsynsforskriftens kriterier som ikke er oppfylt Studium § 7-2 2 § 7-2 3 § 7-2 6 § 7-3 1 § 7-3 2 § 7-3 3 § 7-3 4

Byggeledelse X X X X X

Forvaltning og utvikling av eiendom

X X X X

Grunnleggende taksering X X X X X

Taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn

X X X X X X

Tilstandsanalyse av boliger X X X X X

Verditaksering av boliger X X X X X

Verditaksering av landbrukseiendommer

X X X X X X

Verditaksering av næringseiendommer

X X X X X

Kriteriene under § 7-2 (plan for studiet) er i stor grad oppfylt. Komiteen vurderer i hovedsak kvaliteten på studiene slik at de enkeltvis tilsvarer et emne som kan inngå i en bachelorgrad ved en høyskole.

Enkelte av studiene hadde elementer som muligens kunne inngå på mastergradsnivå, mens andre mangler noen elementer som etter komiteens vurdering må inngå i et bachelorgradsstudium. De fleste av læringsutbyttebeskrivelsene må omformuleres, og for alle studiene savnes innslag av

internasjonalisering.

Studiene fyller i liten grad kravene under § 7-3 (fagmiljø knyttet til studiet). Ingen av studiene fyller kravet til at minst 50 prosent av de som er tilknyttet studiene skal være ansatte i hovedstilling ved institusjonen, og at det blant disse skal være personer med førstestillingskompetanse. Ettersom høyskolens koordinator anses som en del av fagmiljøet, vil noen av studiene fylle kravet til at 20 prosent av det samlede fagmiljøet er ansatte med førstestillingskompetanse.

(14)

8

Komiteen finner at de fleste studiene har et fagmiljø knyttet til studiet som har en sammensetning, størrelse og samlet kompetanse som er tilpasset studiet, og samtidig tilstrekkelig for å ivareta det faglige utviklingsarbeidet som utføres. Vi har lagt til grunn for denne vurderingen at den faglige og pedagogiske kompetansen ville vært tilstrekkelig for et enkelt emne i en bachelorgradsutdanning. Vi har vurdert det slik at den samlede fagkompetansen lærerne har – som er knyttet til faglig

utviklingsarbeid utenfor høyskolen – er oppdatert i forhold til faglig utvikling, og er relevant for studienes innhold.

Komiteen har for hvert enkelt kriterium, og for hvert av de åtte studiene, angitt hva som kreves for at de enkelte studiene skal være i tråd med studietilsynsforskriften. Komiteen mener imidlertid at fagområdet er best tjent med at studiene ses i sammenheng, og at det gjøres en helhetlig vurdering av fremtidig utvikling for disse.

Innholdet i studiene utvikles og oppdateres av NEAK. Høyskolens funksjon som faglig koordinator og kvalitetssikrer er i dag lite synlig. Lærerne uttrykte ønske om faglærersamlinger i regi av høyskolen for å diskutere studienes videre utvikling. For komiteen fremstår NEAK som en seriøs aktør, som høyskolen bør gå i tettere dialog med om utviklingen av studieporteføljen.

På side 46 i egenrapporten skriver høyskolen: «forskriftens bestemmelser virker noe strenge for denne type korte studier, som er markedsrettede og skal oppfylle både et samfunnsoppdrag innenfor etter- og videreutdanningsvirksomheten som er et viktig supplement til vår ordinære studieportefølje». Videre skriver høyskolen (side 47): «Å ansette personer i hovedstilling for å oppfylle løpende oppdrag i markedet, kan være problematisk i en situasjon med flukterende etterspørsel og svak tilgang på kvalifisert arbeidskraft, pga. konkurransen spesielt mot privat sektor. Kravet om å ha 50 % ansatte i hovedstilling gir oss mindre fleksibilitet for å tilby denne typen studier som er basert på løpende etterspørsel fra oppdragsgivere i et marked med konkurranse.»

Etter komiteens vurdering er ikke høyskolens beskrivelse helt dekkende for kompetansebehovet innen eiendomsstudier. Utviklingen innen eiendom og taksering tilsier at det kan være behov for

høyskoleutdanning innen disse fagene, men da vil målgruppen for studiene bli en noe annen enn i dag.

Dagens studentgruppe synes å være fornøyd med det tilbudet de får fra NEAK. Tilbudene er tilpasset studenter som er i full jobb, og som tar studiene som et faglig påfyll. Ikke alle har behov for de studiepoengene studiene gir. Noen bruker studiene som valgfag i en bachelorgrad eller som et supplement til – eller en spissing av – annen høyere utdanning.

Høyskolen bør gjøre en vurdering av om det er grunnlag for å satse på disse studiene som permanente studier, og om det eventuelt bør utvikles et helhetlig bachelorgradsstudium. Høgskolen i Østfold vil ut i fra sin eksisterende studieportefølje kunne tilby både byggetekniske emner og emner i økonomi og ledelse. Slik komiteen ser det, synes det lite aktuelt at høyskolen vil kunne tilby eiendomsstudier uten at NEAK/Takseringsforbundet spisser utdanningen ved å tilby oppdatert kompetanse innen taksering.

Dersom studiene fortsatt skal tilbys enkeltvis som oppdragsstudier innen høyere utdanning, må høyskolen selv ha ansvaret for store deler av undervisningen.

(15)

9 7-1 2. Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal

være oppfylt.

Beskrivelse

Studiet er ikke underlagt rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet, slik at det her bare er aktuelt å vurdere aktuelle forskrifter.

Kravet for å bli tatt opp som student til eiendomsstudiene ved Høgskolen i Østfold er generell studiekompetanse eller realkompetanse iht. bestemmelsene i § 3.1 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Utfyllende bestemmelser er fastsatt i lokal opptaksforskrift, som også inneholder

bestemmelse om opptak til oppdragsstudier. For å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse kreves minimum 5 års praksis, hvorav 3 år må være relevant yrkespraksis. Rangeringsreglene i forskrift om opptak til høyere utdanning gjelder. Til nå har det ikke vært aktuelt med rangering, ettersom alle kvalifiserte som har søkt innen søknadsfristen, er blitt tatt opp.

Prosedyren for opptak til høyskolen er i hovedsak som for øvrige lokale opptak. Saksbehandling av opptaket foregår ved HiØ-VIDERE. Under institusjonsbesøket fremkom det at saksbehandler hadde tett kontakt med høyskolens øvrige opptaksansvarlige og var en del av det opptaksfaglige miljøet ved høyskolen.

Vurdering

Høyskolens opptaksreglement synes å være i tråd med reglene i forskrift om opptak til høyere utdanning. En stor del av studentene tas opp på grunnlag av realkompetanse, noe forskrift om opptak til høyere utdanning gir hjemmel til. Komiteens møte med opptaksansvarlig ga et klart inntrykk av at opptaket ble gjennomført i tråd med regelverket og i tråd med høyskolens ordinære opptaksprosedyrer.

Konklusjon

Ja, krav i aktuelle forskrifter er tilfredsstillende imøtekommet.

7-1 3. Rekruttering av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium.

Beskrivelse

NEAK har ansvar for å rekruttere til studiene og har kontakt med potensielle søkere. Studiene markedsføres både på høyskolens nettsider og på NEAKs nettsider. Det gjennomføres kampanjer, og NEAK holder informasjonsmøter flere steder i landet. Høgskolen i Østfold forvalter de nettsidene som omtaler formelle studieplanbestemmelser.

Studentene ved eiendomsstudiene er en blanding av studenter som er tatt opp ved Høgskolen i Østfold, og som fyller kravene til opptak til høyere utdanning, og studenter som ikke har søkt opptak ved høyskolen. De som ikke tas opp ved høyskolen, tar ikke eksamen og får ikke studiepoeng. De får heller ikke vitnemål, men et kursbevis fra NEAK.

NEAK angir rammene for ønsket studenttall, men høyskolen har som norm at det minst bør være 20 studenter på et studium for å få et godt læringsmiljø. Nettstøttede læringsmetoder, som inkluderer

(16)

10

diskusjonsforum på nett, tilsier ifølge høyskolen at det kan bli et tilfredsstillende læringsmiljø også med færre studenter. NEAK har derfor valgt å tilby noen av studiene, også når studenttallet har vært under 20. Under intervjuene kom det frem at det som oftest er rundt 20 studenter i de enkelte klassene, og sjelden eller aldri under ti. Unntaksvis hadde det vært opp til 40, og da var det litt for mange studenter til at det kunne bli et optimalt læringsmiljø.

Mange av lærerne har undervist ved de samme studiene over lengre tid. Noen av lærerne fremholdt at det kunne være en utfordring å undervise en gruppe som både består av studenter som har høyere utdanning fra før, og studenter som kun har praktisk utdanning og erfaring fra byggenæringen.

Studenter som komiteen hadde samtaler med, fremholdt at de opplevde læringsmiljøet som godt, selv om det var færre enn 20 studenter. Høyskolen legger ikke aktivt til rette for at studentene har kontakt med hverandre mellom samlingene, men faglærerne og administrasjonen følger opp studentene via e- post, It´s Learning og telefon.

Det forekommer ofte at studenter velger å ta flere av de åtte eiendomsstudiene som tilbys, slik at noen av studiene også gir grunnlag for å rekruttere til andre studier. For studenter som har mesterbrev, vil studiene grunnleggende taksering (15 studiepoeng), verditaksering av boliger (15 studiepoeng), og tilstandsanalyse av boliger (25 studiepoeng), til sammen gi grunnlag for å få en godkjent

takseringskompetanse etter retningslinjene til Norges Takseringsforbund.

Studentrekrutteringen innen byggeledelse, grunnleggende taksering, taksering av skade på bygg med skjønn, tilstandsanalyse av boliger, verditaksering av boliger, verditaksering av

landbrukseiendommer, samt verditaksering av næringseiendommer rettes primært mot personer med mesterbrev eller svennebrev innen byggenæringen. Også andre med byggeteknisk bakgrunn er aktuelle søkergrupper.

Rekrutteringen innen forvaltning og utvikling av eiendom retter seg primært mot ingeniører, arkitekter, takstmenn og personer med annen byggeteknisk bakgrunn.

Frafallet i studiene er i gjennomsnitt 16 prosent, og strykprosenten er på 5 prosent. Dette gir en gjennomstrømming på 80 prosent.

Vurdering

Komiteen ser at det kan være en utfordring å få til et godt læringsmiljø i en gruppe som har så variert bakgrunn, og som kun møtes noen få ganger i løpet av studiet. Selv om høyskolen ikke aktivt legger til rette for at studentene har kontakt mellom samlingene, fikk komiteen et klart inntrykk av at studentene var fornøyde med samlingene og med kontakten med NEAK, og at de opplevde læringsmiljøet som godt. At de studiene tilbys jevnlig, og at det er de samme lærerne som underviser over lengre tid, gjør at studiene kan anses som stabile.

Konklusjon

Ja, institusjonen viser til en tilfredsstillende sammenheng mellom studenttall, læringsmiljø og stabilitet.

(17)

11

1.4.2 Plan for studiet

7-2 1. Studiet skal ha et dekkende navn.

Generell beskrivelse

Studienes navn er basert på spesifikke ønsker fra oppdragsgiver, som har hatt aktuelle studienavn til en markedsvurdering hos særskilt sammensatte arbeidsgrupper. Høgskolen i Østfold har deltatt i disse prosessene.

Byggeledelse 30 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Construction management.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet byggeledelse er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn byggeledelse er dekkende.

Forvaltning og utvikling av eiendom 30 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Facility management and property development.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet forvaltning og utvikling av eiendom er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet både overfor studenter og arbeidsgivere. Det kan synes noe ambisiøst å ha både forvaltning og utvikling i et 30-studiepoengskurs, men navnet synes likevel å være dekkende for det faktiske innholdet i studiet.

Konklusjon

Ja, studiets navn forvaltning og utvikling av eiendom er dekkende.

Grunnleggende taksering 15 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Introduction to valuation.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet grunnleggende taksering er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

(18)

12

Konklusjon

Ja, studiets navn grunnleggende taksering er dekkende.

Taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn 30 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Valuation of damaged buildings and chattels.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn er dekkende.

Tilstandsanalyse av boliger 25 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Condition survey of residential properties.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet tilstandsanalyse av boliger er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn tilstandsanalyse av boliger er dekkende.

Verditaksering av boliger 15 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Valuation of residential properties.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet verditaksering av boliger er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn verditaksering av boliger er dekkende.

Verditaksering av landbrukseiendommer 15 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Valuation of agricultural properties.

(19)

13 Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet verditaksering av landbrukseiendommer er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn verditaksering av landbrukseiendommer er dekkende.

Verditaksering av næringseiendommer 25 studiepoeng Beskrivelse

Engelsk navn: Valuation of commercial properties.

Vurdering

Komiteens vurdering er at navnet verditaksering av næringseiendommer er tilfredsstillende og kommuniserer innholdet i studiet både overfor studenter og arbeidsgivere.

Konklusjon

Ja, studiets navn verditaksering av næringseiendommer er dekkende.

(20)

14

7-2 2. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Felles beskrivelse

Utformingen av beskrivelsene er basert på kommunikasjon mellom høyskolens fagmiljø, fagpersoner i NEAK og yrkeslivet/avtagere/bransjeorganisasjoner.

Læringsutbyttebeskrivelsene for alle studiene tilsvarer en emnebeskrivelse, og ingen av studiene består av flere emner. Det er således ikke aktuelt å vurdere læringsutbyttebeskrivelsene som om de er

overordnede beskrivelser for et gradsgivende program. Vurderingene som gjøres av hvert av de åtte studiene, er om beskrivelsen er definert i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, om bruken av kategoriene er tilfredsstillende, og om beskrivelsene dekker innholdet i studiene. For kortere studier som ikke fører til en grad, kan institusjonen velge enkeltpunkter i NKR, men alle de tre kategoriene må være representert.

Det gjøres også en vurdering av hvorvidt læringsutbyttebeskrivelsen passer til bachelorgradsnivå, men komiteen finner det vanskelig å konkludere for bastant om dette da det ikke kreves at alle

deskriptorene for bachelor i NKR må tas med på emnenivået, og heller ikke at alle punktene i beskrivelsen skal være på bachelorgradsnivå (best-fit).

Byggeledelse – 30 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten kan

 motivere og utvikle sine medarbeidere

 etablere og lede små og mellomstore bedrifter

 økonomistyring

 lede markedsføring Ferdigheter

Studenten kan

 strukturere, organisere og utvikle virksomheten i samarbeid med sine medarbeidere

 gjennomføre prosjekt Generell kompetanse Studenten

 er bevisst egen lederstil og sine samarbeidsevner

 kjenner til etiske holdninger for god ledelse Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for byggeledelse er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell

kompetanse. Beskrivelsen dekker innholdet i studiet, men det er ingen formuleringer som antyder at studiet er på bachelorgradsnivå. Kunnskapsmålene angir ikke kva studentene skal ha kunnskap om,

(21)

15 men lister opp noen elementer som kunne utvikles til en ferdighetsbeskrivelse. Videre er

formuleringen gjennomføre prosjekt under kategorien ferdigheter svært upresis og kan tolkes som om kandidaten kan gjennomføre det praktiske byggearbeidet.

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for byggeledelse er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 utforme kulepunkter i læringsutbyttebeskrivelsen som indikerer kunnskap på

bachelorgradsnivå, og eventuelt omarbeide noen av kulepunktene slik at de kan plasseres under ferdigheter

 presisere beskrivelsen under kategorien ferdigheter slik at det fremgår at kandidaten kan arbeide som prosjektleder for byggeprosjekter

Forvaltning og utvikling av eiendom – 30 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten

 har innsikt i rammebetingelser nedfelt i offentlige arealplaner, lover og forskrifter

 har innsikt i og kan anvende myndighetskrav, bransjenormer og anbefalinger

 kjenner til forskjellige konstruksjonsløsninger og relevante tekniske installasjoner Ferdighet

Studenten

 behersker forvaltning av eiendommer, som blant annet næringsbygg, boligbygg og kombinerte bygg, for ulike formål

 behersker forvaltning av eiendommer i et livsløpsperspektiv, forstår dagens utforming og ser morgendagens muligheter

 vurderer sammenhengen mellom relevante funksjonskrav og mulige løsninger, og iverksetter tiltak i tråd med dette

Generell kompetanse Studenten

 ser bygningsutforming både i et historisk og nåtids perspektiv

 forstår signaler og vurderer fremtidige trender for bygningsutforming

 kjenner godt til offentlige planer og muligheter for skiftende politiske føringer gitt i lovverk og retningslinjer

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for forvaltning og utvikling av eiendom er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Beskrivelsen dekker innholdet i studiet og signaliserer at det er på

bachelorgradsnivå. Beskrivelsene under generell kompetanse grenser til mastergradsnivået og kan synes å være noe ambisiøse for et 30 studiepoengs studium.

(22)

16

Konklusjon

Ja, læringsutbyttebeskrivelsen for forvaltning og utvikling av eiendom er tilfredsstillende.

Grunnleggende taksering – 15 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten

 har grunnleggende kunnskap i tema taksering, pristeori, økonomiske begrep, etikk og aktuelle retningslinjer innen fagområdene

Ferdigheter Studenten utfører

 markedsanalyse og taksering Generell kompetanse

Studenten anvender

 forsikringsvilkår og takseringsjus i forbindelse med etisk forsvarlig taksering

 en helthetlig forståelse for hvordan et bygg fungerer med tanke på aktuelle belastninger fra omgivelser og klima, samt krav til inneklima ved teknisk taksering

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for grunnleggende taksering er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og signaliserer at studiet er på bachelorgradsnivå. Beskrivelsen dekker innholdet i studiet, men ferdighetsbeskrivelsen markedsanalyse og taksering lover for mye. Studenten vil neppe på grunnlag av dette studiet alene kunne gjennomføre en selvstendig markedsanalyse og taksering, men kunne bistå i slike oppgaver.

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for grunnleggende taksering er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 presisere kulepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen under kategorien ferdigheter

Taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn – 30 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten

 har kunnskap om de mest vanlige skadetyper som vann-/rørskader, brann-/sotskader, sopp/råteskader, hærverk-/innbruddskader, skadedyr og naturskade

Ferdigheter Studenten kan

(23)

17

 taksere innbo og løsøre

 utarbeide skaderapporter som setter forsikringsselskapet i stand til å gjennomføre skadebehandling i henhold til forsikringsvilkårene

 bygge opp rutiner og sjekklister for takstarbeidet

 planlegge gjennomføring av reparasjonsarbeider etter skade

 utføre enkle beregninger i bygningsfysikk og gjøre riktige materialvalg Generell kompetanse

Studenten kan

 gjennomføre forsikringsskadeskjønn

 gjennomføre reklamasjonstakster Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelse for taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og signaliserer at studiet er på bachelorgradsnivå. Beskrivelsen dekker godt innholdet i studiet, men de punktene som står under generell kompetanse, anser komiteen for å høre hjemme under ferdigheter.

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 flytte kulepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen under kategorien generell kompetanse til kategorien ferdigheter, og utforme en beskrivelse som indikerer hvilken generell kompetanse studiet gir

Tilstandsanalyse av boliger – 25 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten har

 relevant kunnskap om metoder for vurdering av byggverks tekniske tilstand

 kunnskap om relevant lovverk og standarder Ferdigheter

Studenten kan

 utføre tilstandsanalyser av boliger

 bygge opp rutiner og sjekklister for takstarbeid

 utarbeide takstrapporter for tilstandsanalyser av boliger Generell kompetanse

Studenten

 anvender relevant takstteori

(24)

18

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for tilstandsanalyse av boliger er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og signaliserer at studiet er på bachelorgradsnivå. Beskrivelsen dekker innholdet i studiet. Formuleringen kan utføre tilstandsanalyse av boliger under kategorien ferdigheter, er en gjentakelse av navnet på studiet. Denne må omformuleres, slik at det presiseres hvilke ferdigheter studenten har for å kunne utføre tilstandsanalyse av boliger.

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for tilstandsanalyse av boliger er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 omformulere kulepunktet i læringsutbyttebeskrivelsen kan utføre tilstandsanalyse av boliger, slik at det fremkommer hvilke konkrete ferdigheter kandidaten har for å kunne utføre

tilstandsanalyse av boliger

Verditaksering av boliger – 15 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskaper Studenten har

 grunnleggende kunnskap om byggeteknikk og metoder for å fastslå byggets/eiendommens tekniske standard og verdi

 kunnskap om relevant lovverk, rådighet over fast eiendom, tinglysning og annen registrering

 kunnskap om metoder for å måle teknisk tilstand på bygningstekniske komponenter Ferdigheter

Studenten kan

 utføre verditaksering av boliger

 bygge opp rutiner og sjekklister for takstarbeid

 utarbeide takstrapporter for verditaksering av boligeiendommer

 utføre enkle beregninger i bygningsfysikk

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelse for verditaksering av boliger er delt inn i kunnskap og ferdigheter og signaliserer at studiet er på bachelorgradsnivå. Beskrivelsen dekker det tekniske innholdet i studiet, men den mangler formuleringer som signaliserer at studiet også inneholder markedsvurdering.

Formuleringen utføre verditaksering av boliger under ferdigheter er en gjentakelse av navnet på studiet. Denne må omformuleres slik at det fremkommer tydelig hvilke ferdigheter på

bachelorgradsnivå studenten har for å kunne gjøre verditaksering. Det er ingen punkter under kategorien generell kompetanse. Videre kan komiteen ikke se noen god grunn til at utformingen av læringsutbyttebeskrivelsene for de tre studiene verditaksering av boliger, verditaksering av

landbrukseiendommer og verditaksering av næringseiendommer er utformet så forskjellig som de er.

Læringsutbyttebeskrivelsen for disse tre studiene bør indikere forholdsvis lik kompetanse, med

(25)

19 variasjoner som indikerer om denne kompetansen er rettet mot boliger, landbrukseiendommer eller

næringseiendommer.

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for verditaksering av boliger er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 inkludere markedsvurdering i læringsutbyttebeskrivelsen

 beskrive hvilken generell kompetanse studiet gir

 omformulere kulepunktet i læringsutbyttebeskrivelsen utføre verditaksering av boliger under kategorien ferdigheter, slik at det fremkommer hvilke ferdigheter kandidaten har for å kunne gjøre verditaksering av boliger

Verditaksering av landbrukseiendommer – 15 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Kandidaten

 behersker relevant takstteori Ferdigheter

Kandidaten

 kan utføre verdiberegninger av bygningene på en landbrukseiendom

 kan utføre verdiberegninger på jord- og skogbruksarealer

 kan utarbeide takstrapport for taksering av landbrukseiendommer Generell kompetanse

Kandidaten

 har kunnskap om relevant lovverk, rådighet over fast eiendom, tinglysning og annen registrering

 har kunnskap om alternative driftsmåter (gårdsturisme, små kraftproduksjon m.m.) og verdivurdering av disse

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for verditaksering av landbrukseiendommer er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og dekker i stor grad innholdet. Temaene i studiet synes å være noe tilfeldig plassert under ferdigheter og generell kompetanse. Kulepunktene under generell kompetanse kan ikke anses som generell kompetanse, men beskrivelse av kjernekunnskap i studiet.

Kulepunktet under kunnskap behersker relevant takstteori er også lite presist, og det mangler en presisering av hva som er relevant takstteori. Videre kan komiteen ikke se noen god grunn til at utformingen av læringsutbyttebeskrivelsene for de tre studiene verditaksering av boliger,

verditaksering av landbrukseiendommer og verditaksering av næringseiendommer er utformet så forskjellig som de er. Læringsutbyttebeskrivelsene for disse tre studiene bør indikere forholdsvis lik kompetanse, med variasjoner som indikerer om denne kompetansen er rettet mot boliger,

landbrukseiendommer eller næringseiendommer.

(26)

20

Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for verditaksering av landbrukseiendommer er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 flytte kulepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen under kategorien generell kompetanse til kategorien kunnskap, og under denne kategorien presisere hvilke takstteorier kandidaten behersker

 utforme relevant læringsutbyttebeskrivelse for kategorien generell kompetanse

Verditaksering av næringseiendommer – 25 studiepoeng Beskrivelse

Kunnskap Studenten

 behersker relevant takstteori Ferdigheter

Studenten

 kan utføre verditaksering av næringseiendommer

 kan bygge opp rutiner og sjekklister for takstarbeidet

 kan utarbeide takstrapporter for verditaksering av næringseiendommer Generell kompetanse

Studenten

 har en grunnleggende forståelse av metodikken og de bedriftsøkonomiske teorier som ligger til grunn for verdisettingen

 har kunnskap om relevant lovverk, rådighet over fast eiendom, tinglysning og annen registrering

Vurdering

Læringsutbyttebeskrivelsen for verditaksering av næringseiendommer er delt inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse og dekker i stor grad innholdet i studiet. Kulepunktene under generell kompetanse kan ikke anses som generell kompetanse, men beskrivelser av kjernekunnskap i studiet. Kulepunktet behersker relevant takstteori under kategorien kunnskap er også lite presist og mangler en presisering av hva som er relevant takstteori. Videre kan komiteen ikke se noen god grunn til at utformingen av læringsutbyttebeskrivelsene for de tre studiene verditaksering av boliger,

verditaksering av landbrukseiendommer og verditaksering av næringseiendommer er utformet så forskjellig som de er. Læringsutbyttebeskrivelsen for disse tre studiene bør indikere forholdsvis lik kompetanse, med variasjoner som indikerer om denne kompetansen er rettet mot boliger,

landbrukseiendommer eller næringseiendommer.

(27)

21 Konklusjon

Nei, læringsutbyttebeskrivelsen for verditaksering av næringseiendommer er ikke tilfredsstillende.

Høyskolen må:

 flytte kulepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen under kategorien generell kompetanse til kategorien kunnskap, og under denne kategorien presisere hvilke takstteorier kandidaten behersker

 utforme relevant læringsutbyttebeskrivelse for kategorien generell kompetanse

(28)

22

7-2 3. Følgende forhold skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås:

a) Studiets innhold og oppbygning b) Arbeids og undervisningsformer

c) Eksamensformer og andre vurderingsformer Generell beskrivelse

Alle studiene er etablert i dialog mellom Høgskolen i Østfold og NEAK. Etableringen følger de prosedyrene som er fastsatt i høyskolens kvalitetssikringssystem.

For alle studiene er det angitt hvordan de ulike elementene i studiet bidrar til at studentene når sitt læringsutbytte, og hvordan de ulike temaene i studiene henger sammen med studiets læringsutbytte.

Forventet arbeidsomfang er for alle studier basert på selvstudier, arbeid med prosjektoppgave,

undervisningssamlinger (seminar) og eksamensforberedelser. Ved etablering gjør høyskolen en faglig vurdering av studieplanen og en kvalitetssikring av at antall sider litteratur og omfanget av

undervisningen gir riktig uttelling i studiepoeng. Det legges til grunn en forutsetning om en total studieinnsats på 24 timer pr. studiepoeng, samt at det er 1 time lesing per 5 sider litteratur.

Under intervjuene kom det frem at det i stor grad er faglærerne engasjert av NEAK som vurderer hvorvidt litteraturen er oppdatert. Når litteraturlisten ikke er oppdatert i forhold til fagets generelle faglige utvikling, er det også faglærerne som sørger for å presentere studentene for oppdatert litteratur.

Mye av litteraturen utgis av Eiendomsforlaget, som har samme eier som NEAK. Studentene ga uttrykk for at noe av litteraturen ikke er helt oppdatert, samt at de måtte kjøpe unødvendig mye og dyr

litteratur.

Professor John Deweys pedagogiske prinsipper for læring (learning by doing) er lagt til grunn for undervisningsformene. Utenom eksamensperioden er studentene under kontinuerlig veiledning av fagressurser, og det er for hver student beregnet 3 timer veiledning/oppfølging. Veiledningen skjer i hovedsak via e-post og telefon, og det er administrativ oppfølging på It´s Learning.

Individuell hjemmeeksamen er valgt som vurderingsform for alle studiene, unntatt byggeledelse. Det ble opplyst at vurderingsformen er valgt dels på grunn av pensumets omfang, og dels for å utfordre studentene på virkelighetsnære arbeidsoppgaver. Det fremgår av studieplanen at det kan kjøres plagiatkontroll, og en faglærer opplyste at han i ett tilfelle hadde gjort slik kontroll.

Faglærerne og NEAK lager forslag til eksamensoppgave som godkjennes av høyskolen. Under intervjuene kom det frem at høyskolens godkjenning besto av en vurdering av forholdet mellom arbeidskrav og eksamen o.l. Kvalitetsansvarlig sjekker også at oppgavene ikke er gitt tidligere.

Eksamensoppgaven godkjennes også av ekstern sensor oppnevnt av høyskolen.

For alle studiene anses faglærer som intern sensor. Høyskolen oppnevner ekstern sensor etter forslag fra NEAK. Den mest brukte eksterne sensoren, som er sensor for fem av studiene, er fagansvarlig i forsikringsbransjen. Av andre medsensorer er det én som er landbrukstakstmann, én er sivilingeniør og foreleser på BI, og én er ansatt ved NEAK. For ett av studiene er medsensor for én av de to

eksamenene i studiet faglærer i den andre delen av studiet. Medsensor for denne delen er også sensor for fire av de andre studiene.

(29)

23 Eksamensresultatene er jevnt over gode, og det er lav strykprosent. Under intervjuene ble det

poengtert at den lave strykprosenten skyldes at de som ikke mestrer studiene, slutter før det er aktuelt å melde seg opp til eksamen. Det ble videre fremholdt, også fra studentene, at de fleste studentene er svært motiverte for å gjennomføre studiene. Det ble også opplyst at resultatene stort sett fulgte Gaus- kurve, men uten resultatet «F» og med noen vridning mot «A» og «B» fremfor «D» og «E».

Alle studiene er gjenstand for studentevalueringer i tråd med høyskolens kvalitetssikringssystem.

Resultatene følges opp ved at NEAK gir tilbakemelding til faglærer om hvordan studentene oppfatter undervisningen, og følger opp det som for øvrig fremkommer i evalueringene. Høyskolen er også kjent med resultatene fra evalueringene. Det ble fremholdt at det, ettersom høyskolens egne programmer består av mange ulike emner, kunne være enklere å lukke kvalitetssløyfen ved et lite betalingsstudium.

Etter at studiene er etablert, er det ingen dialog mellom NEAK og høyskolen om studienes faglige utvikling. Flere av faglærerne og NEAK ga uttrykk for at slik dialog er ønskelig. Studentene på sin side savnet generelt ikke kontakt med Høgskolen i Østfold. Studentene hadde valgt studiene fordi de anså NEAK som en seriøs aktør i bransjen. Studentenes kontakt med høyskolen var minimal. Det ble også gitt uttrykk for at det kunne være en barriere å gå gjennom høyskolens formelle prosedyrer, for eksempel for å få begrunnelse for en karakter.

Vurdering

Komiteens generelle inntrykk er at studiene har et innhold og en oppbygning som tilsvarer et emne i en bachelorgrad, men har noen bemerkninger til litteraturen og til fastsettelsen av denne. Arbeids- og undervisningsformen er relevant for studiene. Komiteen oppfatter de eksamensoppgavene som er gitt, som relevante og praksisnære oppgaver.

Kvalitetskontrollen som høyskolen gjør av litteraturlistene for hvert av studiene, synes å være

begrenset til å sjekke at antall sider litteratur står i forhold til studiets omfang. Litteraturlistene for alle studiene består – i ulik grad – av lover og forskrifter. Slike regelverk bør anses som verktøy som studentene i løpet av studiet skal lære seg å beherske og kunne sette i en større sammenheng. Etter vår vurdering kan ikke dette medregnes som pensumlitteratur. Litteraturen var også et av de få

ankepunktene studentene hadde til disse studiene. Komiteen har ikke vurdert kvalitet i de bøkene som anvendes, men vil generelt bemerke at det ville styrke utdanningene å ha mer variert litteratur, og særlig større innslag av internasjonale publikasjoner. Høyskolen bør skjerpe sine rutiner for å gå gjennom lærebøkene, slik at litteraturlistene for alle studiene inneholder relevant og oppdatert litteratur.

Komiteen stiller spørsmål ved utvelgelse og kvalitetssikring av sensorene ved enkelte av studiene. Når både «intern» og «ekstern» sensor rekrutteres i miljøet tilknyttet NEAK, kan det stilles spørsmål ved om dette sikrer en uavhengig vurdering av besvarelsen. Gode eksamensresultater og lav strykprosent kan gi grobunn for slike spekulasjoner. På den annen side er NEAK avhengig av tillit i bransjen og vil ikke være tjent med å slippe gjennom studenter som ikke er gode nok til å fortjene den karakteren de får. Komiteen er for øvrig oppmerksom på at Høgskolen i Østfold, i sin høringsuttalelse datert 23.

april 2015 til Universitets- og høgskolerådets høring om sensorordningene i høyere utdanning, har tatt opp problematikken omkring ekstern og intern sensor ved oppdragsstudier.

(30)

24

Byggeledelse – 30 studiepoeng Beskrivelse

Studiet ble første gang etablert i 2009. Studieplanen ble revidert i 2011 og har siden vært gjenstand for mindre justeringer. Byggeledelse skal dekke grunnleggende merkantile fag som setter kandidatene i stand til å etablere og lede en bedrift i sin bransje, og sette kandidatene i stand til å skaffe,

gjennomføre og avlevere prosjekter innenfor eiendomsbransjen i tråd med lov og avtaleverk.

I gjeldende studieplan legges det til grunn 720 timer fordelt på 420 timer til selvstudier, 72 timer til undervisning/seminarer, 208 timer til prosjektoppgaver samt 40 timer til annet.

Studiet gjennomføres ved åtte dagssamlinger og fire prosjektoppgaver der case for oppgaven blir utarbeidet av faglærer. Studentene må ha fått godkjent prosjektoppgavene før de kan gå opp til eksamen. Eksamen består av to individuelle skoleeksamener som hver teller 50 prosent. Alle hjelpemidler er tillatt. Vurderingsformen er tilpasset gjeldende nasjonale krav for mesterbrev i byggfag, hvor det er krav om skoleeksamen som vurderingsform. Medsensor for én av de to

eksamenene i studiet er faglærer i den andre delen av studiet. Medsensor for denne delen er sensor for fire av de andre studiene.

Tema i studiet er:

 økonomisk ledelse (entreprenørskap og etablering, økonomistyring, etikk og samfunn)

 markedsføringsledelse (grunnleggende markedsføring, markedsføring av tjenester, markedsføringsstrategi)

 organisasjon og personalledelse (organisering og administrasjon, bedrifts- og medarbeiderutvikling, lederstil, lederroller og motivasjon)

 prosjektering/prosjektledelse (grunnleggende kompetanser, posisjonering av prosjekt, gjennomføring av prosjekt, overlevering av prosjekt)

Litteraturlisten omfatter to bøker om ledelse fra Gyldendal, fire fra Eiendomsforlaget, tolv standarder fra Standard Norge, lov og veiledning fra Lovdata, Byggforskserien fra Sintef Byggforsk samt én internasjonal bok fra McGraw-Hill.

Under intervjuene ble det opplyst at fokus i studiet er å identifisere hvilke lover og regler som gjelder, og hvordan studenten med utgangspunkt i disse skal prosjektere og administrere et byggeprosjekt, samt etablere og lede små og mellomstore bedrifter innen bygg. Studentene har ofte bakgrunn fra byggenæringen og sliter mest med økonomifagene. For NEAK er det viktig å ha fokus på

helhetsforståelsen og på viktigheten av LØM-fagene – ikke minst for å bidra til å unngå konkurser i bransjen.

Vurdering

Komiteen oppfatter studiet byggeledelse som et relevant studium på bachelorgradsnivå. Komiteen fikk et klart inntrykk av at NEAK og faglærerne er opptatt av relevansen og kvaliteten i studiet, og at de savnet større faglig forankring i høyskolen. Komiteen vil bemerke ordningen med at medsensor er faglærer i en annen del av samme studiet. Dette kan gi grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt eksamensbesvarelsen blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, slik

universitets- og høyskoleloven krever.

(31)

25 Konklusjon

Ja, innhold og oppbygning, arbeids- og undervisningsformer, samt eksamensordninger og andre vurderingsformer for byggeledelse samsvarer med og er tilpasset

læringsutbyttebeskrivelsen, slik at læringsutbyttet oppnås.

Høyskolen bør:

 vurdere om ekstern sensor sikrer upartisk vurdering

 sikre at litteraturlisten inneholder relevant og oppdatert litteratur

 ikke sette lover og forskrifter på pensumlisten

Forvaltning og utvikling av eiendom – 30 studiepoeng Beskrivelse

Studiet ble etablert i 2013. I studieplanen legges det til grunn 720 timer fordelt på 410 timer til selvstudier (litteratur), 48 timer til undervisning/seminarer, 100 timer til prosjektoppgaver samt 162 timer til annet. Det fremkom av intervjuene at «annet» i hovedsak er å forberede prosjektoppgavene.

Studiet organiseres med tre todagers samlinger og tre prosjektrapporter som avspeiler tema i studiet, og som utleveres på henholdsvis åpningsseminaret, midtseminaret og sluttseminaret. Det er individuell hjemmeeksamen med varighet to uker. Ekstern sensor er ansatt ved NEAK.

Tema i studiet er:

 lover og regler, forskrifter og veiledere

 kommunale og statlige føringer

 arkitektur og utforming, samt byggeskikk og metoder

 teknisk infrastruktur i og utenfor bygget

 ulike måter å organisere forvaltningen på

 innkjøp av tjenester, kontraktbestemmelser og offentlige innkjøpsregler

 energi, miljø og helse

 internkontrollforskriften (IKT), sikkerhet- helse- og arbeidsmiljøforskriften (SHA) og byggherreforskriften (BHF)

 leiekontrakter

 tilstandsanalyser og livsløpsanalyser

 innblikk i metoder og verktøy

Faglærer har vært tilknyttet fagområdet og utdanningen i ti år og bidratt til å videreutvikle tilbudet til høyere utdanning. Under intervjuene fremkom det at studiet starter med en samling med gjennomgang av arkitektur, for å gi studentene en forståelse av hvorfor arkitekturen er slik den er. Studiet omfatter mange tema, og målet er å gi studentene et perspektiv og en grunnforståelse, både for å kunne utvikle en eiendom, og forvalte den etter at den er ferdig. Dette innebærer at studentene må utvikle forståelse for at forvaltning og utvikling av eiendom i stor grad er business og krever kompetanse i økonomi. Det ble opplyst at prosjektoppgavene er utformet så omfattende at lærerne ser om studentene har fått med seg alle utbyttene i læringsutbyttebeskrivelsen.

Litteraturlisten omfatter 16 bøker fra Eiendomsforlaget, ett skriv fra Rådgivende ingeniørers forening, én bok fra Multiconsult, lover og forskrifter, og veiledning fra Direktoratet for byggkvalitet.

(32)

26

Vurdering

Komiteens inntrykk er at studiet er godt og fokusert på å ivareta grunnleggende og generelle prinsipper for forvaltning og utvikling av eiendom. Komiteen vil likevel bemerke at sensuren i stor grad er basert på personer tilknyttet NEAK, noe som kan gi grunn til å sette spørsmålstegn ved om hvorvidt eksamensbesvarelsen blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte, slik universitets- og høyskoleloven krever.

Konklusjon

Ja, innhold og oppbygning, arbeids- og undervisningsformer, samt eksamensordninger og andre vurderingsformer for forvaltning og utvikling av eiendom samsvarer med og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen, slik at læringsutbyttet oppnås.

Høyskolen bør:

 vurdere om ekstern sensor sikrer upartisk vurdering

 sikre at litteraturlisten inneholder relevant og oppdatert litteratur

 ikke sette lover og forskrifter på pensumlisten

Grunnleggende taksering – 15 studiepoeng Beskrivelse

Studiet ble etablert i 2013. Grunnleggende taksering anses som et fundament for de øvrige

takststudiene, og studentene går ofte videre til andre studier innen taksering. For studenter som har mesterbrev innen byggeledelse, gir grunnleggende taksering sammen med verditaksering av boliger og tilstandsanalyse av boliger en samlet kompetanse som gir grunnlag for godkjenning som takstmann etter Norges Takseringsforbund sine retningslinjer.

Det legges til grunn 360 timer fordelt på 200 timer til selvstudier, 32 timer til undervisning/seminarer, 40 timer til prosjektoppgaver samt 88 timer til annet. Studiet organiseres med fem dagssamlinger, selvstudier via læringsplattform og én prosjektoppgave. Studenten får utlevert prosjektoppgaven på åpningsseminaret, og oppgaven må være godkjent senest tre uker før eksamen, som er en individuell hjemmeeksamen med varighet to uker. Ekstern sensor er fagansvarlig innen forsikringsbransjen.

Tema i studiet er:

 takseringsprinsipper

 takseringsjus

 økonomi

 forsikring

 etikk og habilitet

 markedsanalyse i eiendomsmarkedet

 marked og pristeori

Litteraturlisten omfatter åtte bøker fra Eiendomsforlaget, én fra Tapir Forlag, én fra Byggenæringens forlag og én fra SINTEF Byggforsk, 20 blader fra SINTEF Byggforsk, etiske regler og

takseringshåndbok fra NTF samt relevant regelverk med veiledning.

(33)

27 Vurdering

Komiteens vurdering er at grunnleggende taksering er et godt studium på bachelorgradsnivå, som inneholder grunnleggende prinsipper for taksering.

Konklusjon

Ja, innhold og oppbygning, arbeids- og undervisningsformer, samt eksamensordninger og andre vurderingsformer for grunnleggende taksering samsvarer med og er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen, slik at læringsutbyttet oppnås.

Høyskolen bør:

 sikre at litteraturlisten inneholder relevant og oppdatert litteratur

 ikke sette lover og forskrifter på pensumlisten

Taksering av skade på bygg og løsøre med skjønn – 30 studiepoeng Beskrivelse

Studiet ble etablert i 2011. I studieplanen legges det til grunn 720 timer fordelt på 420 timer til

selvstudier, 64 timer til undervisning/seminarer, 36 timer til prosjektoppgaver samt 200 timer til annet.

Studiet organiseres med åtte dagssamlinger, hvorav det er obligatorisk deltakelse på fem av dem, samt to prosjektoppgaver. Det er individuell hjemmeeksamen med varighet to uker. Under intervjuene ble det fremholdt at studentene brukte mye tid på oppgavene, og at i disse oppgavene skulle teori og praksis kombineres. Ekstern sensor er fagansvarlig innen forsikringsbransjen, og er også sensor for fire av de andre studiene.

Tema i studiet er:

 hva skadetaksering er

 skjønn på bygninger og innbo

 reklamasjonstaksering

 innbo og løsøre

 skaderapporter

 planlegging, styring og gjennomføring av skadebehandling

 skadebegrensning

 naturskade og bygningskonstruksjoner

 fukt i bygninger

 skade på tekniske anlegg

 muggsopp i bygninger

Litteraturlisten omfatter én bok fra Byggenæringens forlag, ti skriv/bøker fra Informasjonsselskapet Verdi, forsikringsavtaler fra bank og forsikring, hefte fra Husbanken, håndbok om vannskader fra Mycoteam, to lover fra Lovdata, håndbok i naturskadeforsikring fra Norsk Naturskadepool, to

standarder, fire skriv fra SINTEF Byggforsk, veiledning til teknisk forskrift samt anbefalt litteratur fra Kommuneforlaget og Statens bygningstekniske etat.

Under intervjuene ble det fremholdt at taksering og skade på bygg og løsøre med skjønn er et veldig omfattende studium, og at det antagelig er det mest omfattende ved NEAK. Det fremkom også at

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Jeg har vært deltidsstudent ved Masterstudiet i organisasjon og ledelse ved Høgskolen Østfold. Det har vært noen lærerike, men også utfordrende og arbeidsomme år. Jeg vil med

Før øvelsen hadde mennene i Studie I 21 % høyere kroppsvekt og 41 % større muskelmasse enn kvinnene, mens kvinnene hadde 33 % større fettmasse enn mennene (Tabell 4.2).. Mennene

Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Østfold, NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i

Høgskolen i Østfold 1RE31613 Signalbehandling Avdeling for

Når det gjelder spørsmålet om avgrensningen av "tiltak" i loven § 1-6, så skal loven ikke tolkes slik at handlingsdelen i kommuneplanen må holde seg

Jeg er blitt spurt om å delta i intervju i forbindelse med et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Østfold og Høgskolen i Østfold, med tittel ”Alt rett – Alltid”. Jeg

Kun 35 % av studentene mener de har lært nok om dette emnet, mens hele 81 % svarer at de er helt enige eller delvis enige i at de hadde fått bruk for dette i

 Det hadde vært ønskelig med test i legemiddelregning før hver kliniske praksis også ved Høgskolen i Østfold.  Fra 2010 har studentene ved Høgskolen i Østfold fått