Kompetanse til energibedrifter: En undersøkelse av ingeniørutdanning i elkraft

(1)

RAPPORT 24/2010

Kompetanse til energibedrifter

En undersøkelse av ingeniørutdanning i elkraft

Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen, Clara Åse Arnesen og Erica Waagene

Ni

(2)

Rapport 24/2010 ISBN 978-82-7218-689-9 ISSN 1504-1824

For en presentasjon av NIFU STEPs øvrige publikasjoner, s

(3)

RAPPORT 24/2010

Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen, Clara Åse Arnesen og Erica Waagene

Kompetanse til energibedrifter

En undersøkelse av ingeniørutdanning i elkraft

(4)

(5)

3

Forord

Denne rapporten tar før seg kompetanse for energisektoren som finnes i høyere utdanning, det vil si søkning til studiene, studenters gjennomføring og tilgangen på personale med relevant kompetanse på feltet som kan undervise de studentene.

Rapporten er skrevet våren/sommeren 2010 av Per Olaf Aamodt, Elisabeth Hovdhaugen og Clara Åse Arnesen, med førstnevnte som prosjektleder. Rapporten er basert på

søkerstatistikk fra Samordna opptak, studentstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og statistikk over personale fra Forskerpersonalregisteret, og i tillegg er det foretatt intervjuer med lærestedene.

Aamodt har skrevet om søkningen, Hovdhaugen om fullføring og frafall og Arnesen om tilgangen på personale. Erica Waagene har bidratt med tabellanalyser av søkerstatistikk fra Samordna opptak. Intervjuene er gjennomført av Aamodt og Hovdhaugen i juni 2010.

Rapporten er utført på oppdrag av Energi Norge.

Oslo, september 2010

Sveinung Skule direktør

Jannecke Wiers-Jenssen forskningsleder

(6)

(7)

5

Innhold

1 Innledning ... 7

1.1 Datamateriale og metode ... 7

2 Antall studieplasser og søkere per lærested ... 9

2.1 Innledning ... 9

2.2 Høgskolen i Bergen ... 10

2.3 Høgskolen i Telemark ... 11

2.4 Høgskolen i Narvik ... 12

2.5 Høgskolen i Gjøvik ... 13

2.6 Høgskolen i Sør-Trøndelag ... 15

2.7 Universitetet i Agder ... 16

2.8 Høgskolen i Østfold ... 17

2.9 Høgskolen i Vestfold ... 18

2.10Alle lærestedene sett under ett ... 19

2.11Oppsummering ... 20

3 Fullføring og frafall ... 23

3.1 Sammenligning av kullene ... 23

3.2 Fullføring ... 24

3.3 Frafall ... 26

3.4 Oppsummering ... 28

4 Det vitenskapelige personalet ved læresteder som tilbyr elkraft-utdanning ... 29

4.1 Det vitenskapelige personalets utdanningsbakgrunn ... 29

4.2 Det vitenskapelige personalets fordeling på stillinger ... 30

4.3 Det vitenskapelige personalets alder ... 31

4.4 Personale med spesifikk elkraftkompetanse ... 33

4.4.1 Høgskolen i Bergen... 34

4.4.2 Høgskolen i Telemark ... 34

4.4.3 Høgskolen i Narvik ... 34

4.4.4 Høgskolen i Gjøvik ... 34

4.4.5 Høgskolen i Sør-Trøndelag ... 35

4.4.6 Universitetet i Agder ... 35

4.4.7 Høgskolen i Østfold ... 36

4.4.8 Høgskolen i Vestfold ... 36

4.5 Oppsummering ... 36

5 Noen hovedfunn og implikasjoner ... 39

5.1 Innledning ... 39

5.2 Søkere ... 39

5.3 Gjennomføring av studiene ... 40

5.4 Personalsituasjonen ... 42

(8)

5.5 Avsluttende merknader ... 43

5.6 Implikasjoner... 44

Tabelloversikt ... 47

Referanser: ... 49

Vedlegg: Aldersstruktur og utdanning ved de enkelte lærestedene ... 51

(9)

7

1 Innledning

Temaet for denne rapporten er kompetanse i energisektoren, og vi har fokus på kompetanse i elkraft gjennom høyere utdanning. For å kartlegge kompetansen har vi sett på søkning og opptak til studier i elkraft, fullføring og frafall blant studentene som tar studium innen elkraft (elektro) og personellsituasjonen ved de læresteder som tilbyr utdanning i elkraft. Det

sistnevnte gir en indikasjon på om det finnes nok kvalifisert personale til å undervise de studentene som går på utdanninger innen elkraft og energi.

Rapporten er organisert i tre hovedkapitler: et om søkning og opptak, et om fullføring og frafall blant studentene, og et om personellsituasjonen i sektoren. Funnene oppsummeres i avslutningskapitlet der vi også peker på mulige implikasjoner av funnene for organisering av studiene og arbeidsdeling mellom lærestedene som tilbyr utdanning innen elkraft.

Oversikten over søkningen kan fortelle noe om tendensene i rekrutteringen av studenter til de aktuelle studiene, men tallene kan i seg selv ikke si noe om dette er tilstrekkelig eller ikke i forhold til behovene i energisektoren.

Ikke alle studenter som begynner studiene fullfører, og mange fullfører forsinket. Det betyr at det er et visst ”svinn” i den forstand at det faktiske antallet ferdige kandidater vil ligge en god del lavere enn antall studenter lærestedet tar opp. Dette bør en også ha i tankene når en vurderer om opptaket av studenter tilstrekkelig eller ikke i forhold til behovene i sektoren.

Oversikten over personellsituasjonen kan si noe om kompetansen i de aktuelle studiemiljøene, og kan fortelle noe om erstatningssituasjonen på grunn av naturlig avgang. Her vil

supplerende intervjuer med kontaktpersoner kunne gi mye supplerende informasjon, også om tilgangen på faglærere med de helt spesifikke kvalifikasjonene.

1.1 Datamateriale og metode

For å gjennomføre denne kartleggingen har vi brukt tilgjengelig datakilder: søkerstatistikk fra Samordna opptak for årene 2003-2009, data om studenter og gjennomstrømning eller frafall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for to kull, og statistikk over personale fra

Forskerpersonalregisteret, og intervjuer.

Søkerstatistikken fra Samordna opptak inneholder informasjon om lærestedenes utdanningsprofil og om søkere til høyere utdanning fra 2003 til 2009. I dataene finnes informasjon om søkernes kjønn, alder, deres hjemstedskommune, og deres første- og andrevalg med hensyn til lærested og studieprogram. I tillegg finnes det informasjon om antall budsjetterte studieplasser på de ulike studiene. I denne oversikten har vi fokusert på studentenes førstevalg.

(10)

Dataene fra SSB består av to kull studenter, kullet som begynte i høyere utdanning høsten 1999 og kullet som begynte i høyere utdanning høsten 2003. Vi har her tatt utgangspunkt i de som er førstegangsregistrerte i høyere utdanning, det vil si de som ikke har vært studenter tidligere. Det er dermed ikke informasjon i dataene om alle studentene på studiet i det aktuelle semesteret, bare om de som begynte i høyere utdanning for første gang. Disse to kullene av studenter kan sies å illustrere situasjonen før og etter Kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen ble innført i 2003 og innebar blant annet en overgang fra de gamle ingeniørstudiene til bachelorstudier i ingeniørfag. I forbindelse med dette er det flere av lærestedene som har lagt ned tilbudene de tidligere hadde om en toårig utdanning innen elkraftteknikk. Dette gjør at vi i analysene kun konsentrerer oss om de treårige studieløpene.

Forskerpersonalregisteret omfatter vitenskapelig, faglig og høyere administrativt personale per institutt/avdeling i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens

næringslivets forskningsenheter ikke inngår i datagrunnlaget. Registeret inneholder personer som innehar en stilling der det kreves utdanning på hovedfagsnivå eller mer, og det finnes informasjon om kjønn, alder, type utdanning, utdanningssted, utdanningsår, ev. doktorgrad, stilling og arbeidssted. Tidsseriene går tilbake til 1961, med registreringer annethvert år frem til 2007. Siden 2007 oppdateres registeret årlig. I denne oversikten bruker vi de sist registrerte dataene i registeret, informasjon fra 2009.

I tillegg til det kvantitative datamaterialet har vi gjennomført telefonintervjuer med

fagansvarlige på de åtte lærestedene. Intervjuene ble gjennomført i juni måned av Elisabeth Hovdhaugen og Per Olaf Aamodt, og varte i gjennomsnitt ca 30 minutter. Notater fra

intervjuene er skrevet ut. Dessuten har flere av respondentene bidratt med kommentarer til det kvantitative datamaterialet og utfyllende informasjon om lokale opptak (TRES og Y-veien), profilering, samarbeidspartnere med mer.

(11)

9

2 Antall studieplasser og søkere per lærested

2.1 Innledning

Det første temaet vi tar for oss i denne oversikten over tilgangen på kompetanse i

energisektoren er søkningen til studier i elkraft. Det er totalt 8 læresteder i Norge som tilbyr utdanning i elkraft: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Narvik,

Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold og Universitetet i Agder. Dataene i dette kapittelet er basert på tall fra Samordna opptak (SO) for perioden 2003 til 2009. I disse tallene inngår bare søkere i det ordinære opptaket, og dermed er ikke søker tatt opp gjennom lokale suppleringsopptak eller gjennom Y-veien tatt med. Søkere som kan søke opptak gjennom Samordna opptak er bare de som oppfyller opptakskravene, det vil si har fullført videregående opplæring med fordypning i matematikk og fysikk (3 MX & 2FY), men høgskolene tilbyr opplegg for de som mangler nok matematikk eller fysikk (Samordna opptak 2010). Tresemester-ordningen (TRES) er et opplegg for søkere til bachelorstudier i ingeniørfag som har generell studiekompetanse, men som mangler den nødvendige fordypning i matematikk og fysikk. Disse tilegnes gjennom et sommerkurs og et tilrettelagt førsteårsstudium. En annen mulighet er å ta Forkurs for ingeniørutdanning, som er et opplegg beregnet på både de som har generell studiekompetanse men som mangler

fordypning i matematikk og søkere som ikke har generell studiekompetanse. En tredje mulighet for lokalt opptak er å søke på Y-veien, Denne muligheten kan de som har relevant fagbrev bruke for å søke opptak til særskilte ingeniørstudier. For studier i elkraft eller elektrofag er det de med fagbrev elektrofag (Samordna opptak 2010).

Vi har innhentet informasjon om lokale opptak og om lærestedet tilbyr Y-veien gjennom intervjuer med kontaktpersoner på lærestedene. I de tilfeller der lærestedene har opplyst om hvor mange søkere de har via TRES og Y-veien er det lagt inn i tabellene (kun ved 2 læresteder). I tillegg har vi også brukt intervjuene til å korrigere tallene fra SO, da det for eksempel finnes studier i SO-dataene som tilsynelatende forsvinner eller oppstår i løpet av perioden. I tillegg til å se på søkningen til studiene innen elkraft vil vi også se på hvordan antall søkere til elkraftfagene står i forhold til antall søkere til lærestedet totalt.

Samordna opptak har mange forskjellige måter å presentere studieplasser på. Vi har her valgt å ta utgangspunkt i antall budsjetterte studieplasser for å ha noe å relatere antallet søkere til.

Det er imidlertid viktig å være klar over at antall budsjetterte studieplasser i noen grad er en fiktiv verdi, det vil si det antall studieplasser lærestedet opprinnelig har antatt att man kommer til å ha i det faget. Dersom søkningen skulle bli veldig stor, eller det blir stor svikt i søkningen er det mulig for lærestedet å justere antallet studieplasser på det studiet. Men, til tross for dette gir antall budsjetterte studieplasser en indikasjon på hvor stor gruppe studenter lærestedet har tenkt seg at faget/programmet skal ha.

(12)

2.2 Høgskolen i Bergen

Ved Høgskolen i Bergen har vi bare registrert søkere i SO til ett relevant studium,

elkraftteknikk. Søkningen blir av lærestedet betegnet som god, noe som trolig henger sammen med mye relevant industri i området med stort behov for folk. I tillegg er Høgskolen i Bergen i dag det eneste lærestedet på Vestlandet som tilbyr utdanning i elkraftteknikk. I løpet av de siste 10 årene har både Elkraftstudiet i Stavanger og i Ålesund blitt lagt ned. Søkningen til studiet var svakere for omtrent 10 år siden, men har tatt seg opp siden dess.

Høgskolen i Bergen tilbyr ikke Y-veien eller TRES fordi søkningen til det ordinære studiet er så vidt god. Derimot har de opptak på studiet gjennom har et samarbeid med Bergens tekniske fagskole, og 6 – 8 søkere per år kommer derfra. I tillegg har de et samarbeid med Bergens- halvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) som betaler for et deltidsstudium for sine ansatte med samme type opptaksgrunnlag som Y-veien. Det er usikkert om dette vil videreføres eller om det var en engangsforeteelse, det vil fremtiden utvise. Men tiltaket viser at Høgskolen i Bergen har laget en utdanningsvei som er tilpasset den lokale industriens behov.

Tabell 2.1 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Bergen Ingeniør, elkraftteknikk

Studieplasser Søkere

2003 35 51

2004 35 45

2005 35 53

2006 35 45

2007 35 38

2008 35 45

2009 35 60

Ved Høgskolen i Bergen er antall studieplasser i elkraftteknikk stabilt på 35 plasser i hele perioden og søkertallene ligger godt over kapasiteten i stort sett alle årene. Ifølge samtale med høgskolen tar de opp litt mer enn 35 søkere, og har 25 – 30 avgangsstudenter per år som fullfører på normert tid. Det arbeider for å få igjennom flest mulig av studentene sine. Det ser ut til at søkningen til elkraftfagene i store trekk følger den samlede søkningen til Høgskolen i Bergen.

Høgskolen i Bergen har ikke iverksatt noen særskilte rekrutteringstiltak, men det lokale kraftselskapet (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap, BBK) har kjørt rekrutterings- kampanjer i lokalmiljøet. I tillegg har det vært et fokus i media på behovet for folk i sektoren, og her har bransjeorganisasjonene spilt en rolle. En faktor som også kan ha bidratt til et bedre søkergrunnlag for Høgskolen i Bergen i dag er at de er alene om å tilby utdanning innen elkraft på Vestlandet, siden studiene i Stavanger og Ålesund har blitt lagt ned. Derfor kan vi anta at Høgskolen i Bergen har et bredere søkergrunnlag i dag enn de hadde tidligere.

(13)

11

2.3 Høgskolen i Telemark

Ved Høgskolen i Telemark er det registrert to ulike studietilbud: ingeniørstudiet i elektro og 2-årig studium i elkraftteknikk. Det sistenevnte studiet har ikke hatt opptak etter 2003.

Høgskolen i Telemark tilbyr Y-veien, og var det første lærestedet som innførte dette allerede i 2002 (Hagen 2009). Disse søkerne tas ikke opp gjennom det sentrale opptaket i Samordna opptak, og søkertallene til Y-veien framkommer dermed ikke i denne statistikken. De har god søkning gjennom Y-veien, og flesteparten av studentene de tar opp blir rekruttert den veien.

Studenter som tar det treårige elkraftstudiet med opptak via Y-veien går i et særløp det første året, for å så fases inn med de vanlige studentene slik at alle går sammen det siste året.

Tabell 2.2 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Telemark Ingeniør, elektro

SO-opptak

Ingeniør, elektro Y-veien*

Ingeniør, elkrafttek. 2-årig

Studieplasser Søkere Søkere Studieplasser Søkere

2003 30 7 127 10 10

2004 8 8 101

2005 30 32 103

2006 30 30 107

2007 30 28 137

2008 70 33 110

2009 40 12 131

* Tall for søkere Y-veien hentet fra Hagen (2009:6).

Høgskolen i Telemark har tilbudt et 3-årig studium i hele perioden, mens det 2-årige studiet i elkraft hadde siste opptak i 2003. Det studiet ble avviklet ved innføringen av Kvalitets- reformen, på grunn av overgang til bachelor. Kapasiteten på det 3-årige studiet har ligget på 30 plasser i det meste av perioden, med en midlertidig økning til 70 plasser i 2008 for å så redusere igjen til 40 plasser i 2009. Det er uklart hva disse endringene kommer av. Ut ifra søkertallene fra SO ser det ut til at søkningen til elektroingeniør har vært omtrent som antallet plasser eller lavere, men dette gir ikke et korrekt bilde på grunn av det lokale opptaket av Y- veisstudenter. Det samlede søkertallet gjennom SO til Høgskolen i Telemark har vært forholdsvis stabilt over tid.

I likhet med de andre studiestedene opplevde Høgskolen i Telemark en nedgang i søkningen på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. På 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var det 30-40 søkere til studiet, men fra midten av 1990-tallet minsket søkningen til 10 – 15 søkere, og helt ned mot 5 søkere på det laveste. I 2002 foreslo høgskolestyret faktisk å legge ned studiet, men fordi høgskolen fikk lov av daværende Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) til å starte forsøk med Y-vei ble det likevel videreført. Y- veien var så vellykket at det har gått fra å være et prøveprosjekt til å bli en permanent ordning, som også andre læresteder bruker. I dag er søkningen til elkraftstudiet ved Høgskolen i

Telemark god, både via Y-veien, TRES og i det vanlige opptaket, men spesielt får man mange

(14)

søkere til Y-veien. Totalt var det 90 søkere i 2009, og i 2010 var det 124 søkere til 40 plasser, hovedsaklig via Y-veien.

Studiet var organisert som et studium med felles opptak til elektroingeniør fra 2003 til 2008, der studentene gikk sammen det første året og valgte fordypning etter første klasse. De kunne velge på tre fordypninger: elkraftteknikk, elektronikk og informatikk/automatisering. Fra og med 2009 har de innført direkte opptak på Elkraftteknikk og Informatikk /automatisering, mens grenen Elektronikk er lagt ned.

Det samlede søkertallet gjennom SO til Høgskolen i Telemark har vært forholdsvis stabilt, og siden søkertallet til studiet i elkraft har variert, varierer også søkertallet i prosent av det samlede søkertallet. Andelen lå på godt under 1 prosent i 2003 og 2004, steg så til mellom 2,1 og 2,7 prosent fra 2005 til 2008, men sank så igjen i 2009.

Studietilbudet gjennom Y-veien ved Høgskolen i Telemark i Porsgrunn har et godt

omdømme, og høgskolen trenger ikke å bruke mye tid på rekruttering. De får en del søkere gjennom at nåværende og tidligere studenter anbefaler studiet til andre. Tilbakemeldingen fra studentene er god, både fra de som går Y-veien og andre studenter. Men opptak via Y-veien tilbudet krever spesielle opplegg for å ta hensyn til at studentene har et annet grunnlag enn de ordinære studentene. I arbeidet med å få til et forsøk med Y-veien har bransjeorganisasjonene vært viktige støttespillere, både Norsk Teknologi og Energi Norge.

2.4 Høgskolen i Narvik

Ved Høgskolen i Narvik finner vi ulike studier i perioden registrert i SO-systemet. Men samtaler med høgskolen viser at studiet i Elkraftteknikk og Kraftdesign egentlig er et og samme studium, det har bare skiftet navn. Det studiet har i perioden 2003-2006 hatt 25-30 studieplasser per år. Fra og med 2007 er studiet organisert slik at studentene har et felles førsteår på elektrofag og deretter velger en av tre fordypninger: Elkraftteknikk, Industriell elektronikk eller Satellitt-teknologi. Det er 25 plasser på hver av disse studiene.

Tabell 2.3 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Narvik

Ingeniør, elkraftteknikk Ingeniør, elektro Ingeniør, kraftdesign Studieplasser Søkere Studieplasser Søkere Studieplasser Søkere

2003 30 18

2004 30 17

2005 25 7

2006 1 6

2007 75 30

2008 75 21

2009 50 14

(15)

13 Høgskolen i Narvik har hatt tre ulike tilbud i perioden, men tilbudene har egentlig vært det samme hele tiden. Dermed er det stort sett bare navnet, og fra 2007 strukturen på studiet som er endret. Kraftdesign hadde siste opptak i 2006, og fra 2007 har det vært opptak til

elektroingeniørutdanning med et felles første år, og med valg av elkraft fra andre år.

Høgskolen selv oppgir at de har hatt rundt 25 søkere innen elkraft de senere årene, og at studentene som går på elektroutdanningen som ble innført i 2007 fordeler seg omtrent likt på de tre retningene. Søkertallene registrert i SO til de aktuelle studiene ved Høgskolen i Narvik ligger i hele perioden betydelig lavere enn antall plasser, men fra 2005 har høgskolen også tilbudt Y-veien. Dermed er den samlede søkningen god, og i 2010 var det totalt 52 søkere.

Halvparten av disse kommer via Y-veien. Studiene ved Høgskolen i Narvik er åpne, og alle kvalifiserte søkere tas inn.

Høgskolen i Narvik har også studenter på Y-vei i datateknikk og de to gruppene Y-

veisstudenter går sammen det første året. På grunn av svake forkunnskaper i matematikk er det laget et spesialopplegg som skal hjelpe studentene gjennom. Stort sett hele første året er tilrettelagte studier for å hente inn matte og realfag. Fra andre året har de noen fag sammen med de med vanlig opptak og i tredje år går de to gruppene sammen hele tiden. Med andre ord er opplegget i Narvik svært likt det ved Høgskolen i Telemark, og de har også samarbeidet ved at Narvik har vært i Telemark for å få starthjelp. Generelt er det god interesse for elkraftstudier ved høgskolen, og det arbeides nært med næringslivet. Høgskolen har blant annet et samarbeid med Statkraft, gjennom at Statkraft kjøper inn kurs til sine ansatte (kurs som gir studiepoeng). Høgskolen i Narvik tar også opp studenter på TRES.

Søkningen til elkraftfagene i prosent av alle søkerne til Høgskolen i Narvik har variert ganske mye, fra rundt 2,5 prosent i 2005 og 2006 til 12 prosent i 2007. I de øvrige årene er tallet på mellom 6 og 7,5 prosent. Store variasjoner skyldes i noen grad at høgskolen i Narvik er en forholdsvis liten høgskole, og dermed vil variasjoner i søkertall relativt til total søkning gi større utslag.

Høgskolen i Narvik har gjennomført noen rekrutteringstiltak, bla har de hatt kontakt med Energigymnasiet i Gällivare, Sverige som var på besøk. Siden de har opplevd vekst i søkningen i de senere år har de ikke hatt behov for ytterligere rekrutteringstiltak, fornøyde studenter fungerer også rekrutterende.

2.5 Høgskolen i Gjøvik

Ved Høgskolen i Gjøvik har vi ikke registrert noe opptak til et spesifisert elkraftstudium, men bare søkere til elektro. Studiet har fire spesialiseringer: Automatisering, Elektronikk, Elkraft og Teleteknikk.Studentene går sammen de første to årene og velger deretter spesialisering, innfør det siste året. I tillegg tilbyr høgskolen et deltidsstudium i Elkraft over 4 år, som er beregnet på de som har noe ingeniørutdanning fra før men ikke spesialkompetanse i Elkraft,

(16)

og som er i arbeid. Studiet er nettbasert. Det var mange som meldte seg til det studiet første året, men det var få som leverte oppgave, og dermed ble det stort frafall. Dette studiet er helt utenom Samordna opptak, siden det har lokalt opptak og er dermed ikke med i statistikken.

Tabell 2.4 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Gjøvik Ingeniør, elektro

Studieplasser Søkere Søkere, TRES* Søkere, Y-vei*

2003 20 21

2004 20 15

2005 20 14

2006 20 11

2007 30 18 27 9

2008 30 23 24 8

2009 30 24 38 18

*Søkertall for TRES og Y-vei oppgitt fra lærested (FS-data).

Ved Høgskolen i Gjøvik har det vært tatt opp studenter til et studium i elektro med 20 plasser fram til 2006, og deretter 30. Med unntak av i 2003, har søkertallene hele tiden ligget lavere enn antall plasser. Men Høgskolen i Gjøvik tar også opp studenter via TRES og Y-veien og det gjør at søkertallene er bedre. De har i perioden 2007-2009 hatt like mange eller flere søkere via TRES og i overkant av halvparten så mange søkere via Y-veien som vanlige søkere. Dermed opplever de at de har nok søkere. Høgskolen i Gjøvik innførte Y-veien i 2007, og i år (2010) er for første gang de tar opp til elkraft i 5. semester, omtrent halvparten av søkerne ønsket den fordypningen (9 søkere). Fordypningen i Elkraft kjøres nå som et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Karlstad.

Samarbeidet foregår ved å bruke videoforelesninger og ved å sende studentene til ulike campus for å ha lab-øvinger.

For ti år siden var elkraft ett av studiene med stabilt god søkning, blant annet var det mange elektrikere som ville videreutdanne seg. Deretter sank søkningen, og spesialiseringen i elkraft ble lagt ned. Nå har søkningen igjen tatt seg opp. I dag mener høgskolen at de har nok

studenter. Høgskolen mener ellers at gjennomføringsprosenten er for svak, når de skal velge fordypning i tredje år har omtrent en tredel av studentene sluttet.

Den relative søkningen til elektrostudiet ved Høgskolen i Gjøvik har vært forholdsvis stabil, den sank fra 2003 til 2006 for så å stige igjen.

(17)

15

2.6 Høgskolen i Sør-Trøndelag

Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det ett treårig eg ett toårig studium i elektro og datateknikk (med spesialisering i elkraft). På grunn av svak søkning ble det toårige studiet lagt ned i 2010, samtidig som antall plasser i det treårige studiet ble økt til 130.

Tabell 2.5 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Sør-Trøndelag Ingeniør, elektro og datateknikk Ingeniør, elektro og datateknikk,

2-årig

Studieplasser Søkere Studieplasser Søkere

2003 120 156 15 10

2004 120 138 15 15

2005 120 123 15 8

2006 120 123 15 20

2007 120 132 15 6

2008 120 134 15 11

2009 120 157 15 10

Det treårige studiet i elektro- og datateknikk har hatt 120 plasser hele perioden, og stort sett et godt søkeroverskudd. Søkningen har tatt seg opp igjen fram til 2009 og kommet opp på samme nivå som i 2003. Et tilsvarende 2-årig tilbud har hatt 15 plasser, men et nokså varierende søkertall, de fleste årene færre søkere enn plasser.

Studentene på elektro og datateknikk går sammen første 1,5 år, og deretter velger de

studieretning. Det er totalt fire retninger: Automatiseringsteknikk, Elektronikk, Elkraftteknikk og Kommunikasjonsteknologi/instrumentering. Elkraft er mest populær, en drøy tredel av studentene ønsker det, og automatisering er også ganske populært. Opptaket er basert på karakterer de første årene, de tar inn så mange de kan med laben setter grenser, de kan maks ta inn 30-34 studenter. Dersom det hadde vært plass til det kunne de kanskje ha tatt inn opp mot 50 studenter. I dag er søkningen god, men for bare ti år siden var det mye dårligere, og da sto man overfor valget å kutte stillinger.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har valgt ikke å tilby Y-veien, men mange av studentene de tar opp har fagbakgrunn i tillegg til generell studiekompetanse. De som ikke har nok bakgrunn kan ta et ettårig forkurs for ingeniørstudier. En av grunnene til at Høgskolen i Sør-Trøndelag ikke vil tilby Y-veien er at de ser problemer med studentenes kunnskapsnivå i matematikk, at det blir for svakt.

Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det forholdsvis små variasjoner i den relative søkningen til de aktuelle studiene, det vil si at søkningen til elektrostudiet i store trekk følger den samlede søkningen.

(18)

Høgskolen i Sør-Trøndelag har hatt lite kapasitet til å drive aktivt med rekruttering, men søkningen er likevel forholdsvis god. De har hatt møte med næringslivet og

bransjeorganisasjonene og på bakgrunn av det ble studiet endret noe (nytt studium i 2004). Da ble det også bygget ny lab og det ble gjort datainvesteringer. De har fått gode

tilbakemeldinger fra næringslivet og studentene på dette.

2.7 Universitetet i Agder

Ved Universitetet i Agder registrerer vi et treårig og et toårig studium i fornybar energi (det toårige fra 2005), samt et elektrostudium i Grimstad som ikke har hatt opptak etter 2003.

Universitet i Agder hadde tidligere både elektronikk (svakstrøm) og et studium i sterkstrøm (elkraft). Det sistenevnte hadde siste opptak i 2006, og studentene ble uteksaminert i 2009.

Fra 2007 ble det innført et studium i fornybar energi, i samarbeid med Agder Energi.

Tabell 2.6 Antall studieplasser og søkere. Universitetet i Agder Ingeniør, fornybar energi Ingeniør, fornybar energi

2-årig

Ingeniør, elektro, Grimstad Studieplasser Søkere Studieplasser Søkere Studieplasser Søkere

2003 25 27 15 20

2004 20 17

2005 30 19 10 10

2006 20 25 10 9

2007 20 18 10 7

2008 15 35 10

2009 20 51 5 15

Universitetet i Agder har variasjon både i antall studieplasser på fornybar energi og i antallet søkere. De siste par årene har søkertallet vært forholdsvis høyt, mer enn dobbelt av antallet plasser, mens det tidligere var relativt likt som antallet plasser. Fram til og med 2007 varierte balansen mellom et svakt underskudd eller svakt overskudd av søkere, men i 2008 og 2009 har det vært et klart overskudd. Det toårige tilbudet hadde først 10 plasser, men bare 5 i 2009.

Søkertallet har variert fra 7 til 15, men i 2008 var det ingen søkere registrert.

Den økte søkningen til studiet i fornybar energi kan ifølge Universitet i Agder komme av en generelt økende interesse for teknologi i befolkningen, men også av det har vært fokus på mangelen på folk med relevant kompetanse for energisektoren. Denne oppgangen kommer etter en periode fra midt på 1990-tallet til litt ut etter 2000 med generell rekrutteringssvikt til studiet i elkraft.

Universitet i Agder har også tilbud om Y-vei, og har hatt økning i de som søker på det

grunnlaget. Universitet i Agder har også hatt et eget rekrutteringstiltak om jenter og teknologi

(19)

17 med støtte fra RENATE-senteret. I tillegg har universitetet et nært samarbeid med Agder Energi, som er flinke til å skape oppmerksomhet om elkraftstudiet, og de har også mottatt økonomisk støtte fra Agder Energi. Et mastergradstilbud i fornybar energi med vekt på vindkraft skal startes opp, delvis inspirert av at Agder Energi satser på vindkraft.

Søkerne til elkraftfagene utgjør en svært liten andel av det samlede søkertallet til Universitetet i Agder, siden det er et lite fag ved en forholdsvis stor institusjon. Prosentandelen varierer noe, og representerer først og fremst svingningene i søkertallene til elkraft.

2.8 Høgskolen i Østfold

Høgskolen i Østfold har bare ett relevant studium, elektrofag. Studentene går først to år før de velger et av to studieretninger: Digital kommunikasjon og multimedia eller Elkraftteknikk.

Tabell 2.7 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Østfold Ingeniør, Elektro

Studieplasser Søkere

2003 30 32

2004 25 31

2005 25 26

2006 25 27

2007 30 23

2008 30 29

2009 30 23

Høgskolen i Østfold har hatt ett tilbud, i elektro, men enten 25 eller 30 plasser i hele perioden.

Søkertallet har heller ikke variert så mye, fra 23 til 32, og litt under eller litt over antall plasser. Selv om søkertallet til dette studiet har ligget stabilt lavere enn kapasiteten, har tilsøkningen til elkraftspesialiseringen vært bra og økende. I de senere år er det et flertall av studentene som tar denne retningen.

Høgskolen i Østfold startet opp tilbudet med Y-vei for bare to år siden, først med få plasser, men i 2010 er det hele 51 søkere hvorav 40 tas opp. Y-veitilbudet har dermed blitt betydelig større enn det ordinære tilbudet. Det tas opp noen søkere til et toårig tilbud for søkere med fagskole, disse inngår i det vanlige opptaket gjennom SO.

Høgskolen i Østfold samarbeider mellom Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Karlstad om utdanningen i elkraft og benytter blant annet videoforelesninger i samarbeidet. I tillegg blir studentene sendt til ulike campus for å ha lab-øvinger.

(20)

Høgskolen i Østfold er inne i en periode med kraftig ekspansjon i studiekapasiteten innen elkraft. Fra et nivå på 8 – 9 ferdige kandidater vil tallet øke til 15 neste år, og etter det til 30 – 40 avhengig av gjennomføringsgrad. Studentene på Y-vei sliter en del med sine

forkunnskaper i matematikk, men de har til gjengjeld verdifull erfaring og høy motivasjon for studiet. Høgskolen i Østfold har hovedtyngden av sine søkere fra eget fylke, men en del søkere på Y-vei kommer utenfra.

Elkraftsøkernes andel av det samlede søkertallet til Høgskolen i Østfold har variert en del i perioden, men det er ikke lett å se noen bestemt trend.

2.9 Høgskolen i Vestfold

Høgskolen i Vestfold har toårige og treårige tilbud i elektroautomasjon. Det treårige tilbudet består av to år med fellesfag, og det tredje året velger studentene enten Elkraft eller

Automatisering.

Tabell 2.8 Antall studieplasser og søkere. Høgskolen i Vestfold Ingeniør, Elektro-

automasjon, 2-årig

Ingeniør, elektro-automasjon Studie-

plasser

Søkere Studie- plasser

Søkere

2003 0 24

2004 10 13

2005 20 9 30 27

2006 5 11 30 39

2007 5 3 30 28

2008 30 35 41

2009 45 41

Søkertallene til det toårige studiet er usikkert, siden disse studentene søker ordinært, men søker om fritak for 60 studiepoeng på grunn av gjennomført teknisk fagskole. Høgskolen tilbyr forkurs for ingeniørutdanning og TRES, men ikke Y-veien.

Elkraftstudiet i Vestfold har en noe spesiell innretning mot det maritime, og får dermed søkere fra hele landet. Søkertallene har svinget noe, men med en oppgang de senere årene. I dag er antallet søkere tilfredsstillende på det treårige ingeniørstudiet. Det er usikkerhet knyttet til om det er riktig at studiet ikke hadde plasser og søkere før 2005, det kan også være en effekt av at studiet har skiftet navn.

Høgskolen i Vestfold har ikke hatt noen spesielle rekrutteringstiltak, men de markedsfører seg på utdannings- og bransjemesser og gjennom de vanlige kanalene. Studiet på høgskolen er åpent, det vil si alle kvalifiserte søkere får opptak.

(21)

19 Ved Høgskolen i Vestfold er det en tendens til at elkraftsøkernes andel av søkere ved

høgskolen relativt sett er redusert, og det ble et klart fall i andelen i 2009 fordi antall søkere til studiet i elektroautomasjon var stabilt samtidig som antallet studieplasser økte og det samlede søkertallet ved Høgskolen i Vestfold også gikk opp.

2.10 Alle lærestedene sett under ett

Denne gjennomgangen av de lærestedene som tilbyr utdanning innen Elkraft viser både på likheter og forskjeller mellom studiestedene. Hoveddelen av lærestedene har færre søkere gjennom SO enn de har plasser, men alle bedømmer søkningen som god siden mange også tar opp søkere gjennom Y-veien, og disse kommer i tillegg til søkerne gjennom SO. Alle

læresteder unntatt Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Vestfold tilbyr i dag Y-veien.

Det er også forskjeller mellom lærestedene i hvordan studiet er strukturert, det vil si på hvilket tidspunkt i studiet studentene velger spesialisering i elkraft. To av lærestedene har direkte spesialisering i elkraft: Høgskolen i Bergen og Universitetet i Agder. Ved de andre

lærestedene begynner studentene på elkraftdelen av studiet på ulike tidspunkt: ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Narvik begynner spesialiseringen allerede etter første året. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag velger studentene om de skal fordype seg i elkraft etter 1,5 år, det vil si halvveis i studiet. Ved Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Østfold derimot skjer fordypningen i elkraft i det siste studieåret, det vil si at studentene velger fordypning etter det andre året.

Fordi de aktuelle søkertallene per lærested er lave, vil det kunne være nokså store svingninger i tallene. Det samme gjelder for sammenligningen med totalt søkertall ved lærestedet. Vi vil derfor også se på søkertallene til elkraft i forhold til alle søkere til de åtte aktuelle lærestedene.

Tabell 2.9 Søkere til studier i Elkraft/Elektrofag i prosent av alle søkere til de åtte lærestedene

Alle studier Elkraft/Elektrofag Prosentandel Elkraft/Elektrofag

2003 20 886 412 2,0

2004 20 912 352 1,7

2005 20324 362 1,8

2006 20114 397 2,0

2007 20 265 391 1,9

2008 20 058 419 2,1

2009 21 978 440 2,0

Antall registrerte søkere til elkraftstudiene varierer ifølge SO-statisikken mellom 352 i 2004 og 440 i 2009. Det samlete søkertallet til de åtte lærestedene er svært stabilt, men med en viss

(22)

vekst i 2009. Dette samsvarer med den generelle veksten i antallet søkere til høyere utdanning det året, det vil si også elkraftstudiene nyter godt av at det er flere søkere til høyere utdanning (Samordna opptak 2009). Andelen av disse som er søkere til studier i elkraft svinger mellom 1,7 og 2,1 prosent, men det er ikke mulig å se noen trend verken til økning eller reduksjon, men snarere at søkningen til studier i elkraft/elektrofag er ganske stabil over tid.

Det har vært mye fokus på at søkningen til ingeniørstudiene er svak, og det er derfor interessant å se om søkningen til elkraft studiene avviker noe fra det generelle mønsteret i søkning til ingeniørstudier. Vi viser derfor først på søkertallet til ingeniørfag i forhold til alle studier, og deretter elkraftsøkningen som prosent av alle ingeniørstudier. Begge

forholdstallene er presentert i tabell 2.10.

Tabell 2.10 Elkraft-søkere i forhold til søkere til ingeniørutdanning og til alle søkere Søkere til

ingeniørfag i forhold til alle søkere

Elkraftsøkere relativt til alle ingeniørsøkere

2003 4,1 21,8

2004 3,6 20,2

2005 3,5 21,8

2006 3,9 20,2

2007 4,2 19,1

2008 4,3 17,9

2009 4,2 19,1

Vi ser for det første ingen tendens til relativ nedgang i søkningen til ingeniørstudiene i forhold til andre studier. I den grad en kan snakke om en tendens, er søkningen heller høyere i slutten av perioden (etter 2006) enn i begynnelsen. Det er heller ikke store variasjoner i

elkraftstudienes posisjon i forhold til alle søkere til ingeniørutdanning over tid, men

forholdstallet ser ikke ut til å følge den generelle økningen i søkning til ingeniørfag etter 2006.

2.11 Oppsummering

Hovedbildet av søkningen til elkraftstudiene i forhold til antall plasser har variert en del over tid, men sett under ett har et søkerunderskudd heller enn et søkeroverskudd vært det

framtredende trekket i perioden. Det er en del variasjoner mellom lærestedene, og Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sør-Trøndelag utgjør unntakene med et stabilt søkeroverskudd, mens de andre lærestedene ikke får fylt opp plassene sine med ordinære søkere. Dette samsvarer med bildet av rekrutteringen til ingeniørutdanning generelt, at det ved mange læresteder er færre søkere enn det er plasser. Derimot rapporterer alle læresteder som har innført opptak via Y-veien at dette er svært vellykket og at de får mange søkere den veien. Dermed fyller

lærestedene opp plassene med søkere som tas opp lokalt (via Y-veien eller TRES) og dette fremkommer ikke i den offisielle statistikken. Generelt virker det som om søkning til studier

(23)

21 innen elkraft har økt de siste årene, og stort sett alle læresteder rapporterer god eller

tilfredsstillende tilgang på studenter. Eller som en av informantene formulerte det – ”vi har nok studenter…”.

Et flertall av høgskolene har samarbeid med næringslivet, og flere tilbyr spesialdesignede kurs for energibedrifter i regionen. Slikt samarbeid er tidligere dokumentert i Thune & Pedersen (2009). Det er også vanlig å ha samarbeid med tekniske fagskoler, slik at elever som har fullført kurs der kan få opptak på ingeniørutdanning innen elektrofag. Ved fem av åtte læresteder tilbys også Y-veien, som er nok en måte å rekruttere til ingeniørutdanning på.

Derimot ser vi at studiene i elkraft er strukturert forskjellig på ulike læresteder. Det er egentlig bare to læresteder som har direkte spesialisering i elkraft, og det er Høgskolen i Bergen og Universitetet i Agder. Men ved Universitetet i Agder heter studiet Fornybar Energi og har et bredere fokus enn bare elkraft. På alle de andre lærestedene begynner studentene på et mer generelt studium i elektrofag for siden å velge fordypning der elkraft er en av mulighetene.

Men dette valget skjer på ulike tidspunkt i ulike studier: ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Narvik gjøres dette valget etter 1 år, ved Høgskolen i Sør-Trøndelag etter 1,5 år, mens det ved Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold gjøres etter 2 år.

(24)

(25)

23

3 Fullføring og frafall

I dette avsnittet skal vi se på om de som har begynt på et studium innen elkraft eller elektrofag fullfører utdanningen sin eller ikke. Datamaterialet vi tar utgangpunkt i består av to kohorter, de som begynte før første gang i høyere utdanning (førstegangsregistrerte studenter) høsten 1999 og de som begynte høsten 2003. Dette gir dermed ikke et bilde av alle studenter som begynner på studiet, men av de studentene som begynner for første gang i høyere utdanning.

Kohortene som brukes kan dermed også gi et bilde av hvordan studenter på elkraft studiene er i forhold til studenter på andre typer studier.

Dataene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tar utgangspunkt i NUS2000-koder og disse er spesifisert på fagområde, det vil si at Elektrofag er en egen kode. Derimot er det ikke en egen kode for Elkraft, men dette er omfattet av Elektrofag. Fra opptakstallene og informasjon fra Energi Norge vet vi at Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Telemark er to læresteder som bare tilbyr studier i Elkraft innen fagområdet Elektrofag, dermed vil de skolene gi et bilde av gjennomføringen på studier i Elkraft, mens de andre studiene gir et bilde av Elektrofag generelt. I tabellene vil alle lærestedene være samlet i samme tabell og kommenteres samlet.

3.1 Sammenligning av kullene

Før vi ser på fullføring og frafall skal vi ser litt nærmere på de to kullene vi bruker data for, for å undersøke om de likner på hverandre. For å gjøre sammenligningen lettere ønsker vi at kullene skal være mest mulig like, og vi sammenligner dem med hensyn på studium og alder.

Tabell 3.1 Oversikt over kullene, etter lengde på studiet.

1999-kullet 2003-kullet

2-årig 3-årig 2-årig 3-årig

Høgskolen i Narvik 0 22 0 30

Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 111 7 68

Høgskolen i Bergen 0 78 0 80

Høgskolen i Agder 0 26 0 23

Høgskolen i Telemark 0 59 4 62

Høgskolen i Vestfold 0 59 12 30

Høgskolen i Gjøvik 0 20 0 17

Høgskolen i Østfold 0 40 0 20

Total antall 1 415 23 330

Tabell 3.1 viser at hoveddelene av studentene tas opp til et 3-årig studieløp og at det kun er svært få som tar et 2-årig studium i elektrofag. Det er bare Høgskolen i Sør-Trøndelag,

Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Vestfold som har studenter i 2-årige studieløp i disse to kullene. På grunn av dette vil vi konsentrere de videre analysene på de 3-årige studieløpene.

(26)

Som vi har sett av søkerstatistikken er det bare ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen det er en forholdsvis stor gruppe elever på Elektrofag. Det ser imidlertid ut til at det er langt færre studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2003-kullet enn det var i 1999- kullet, men det kan komme av at mange av søkerne til det studiet i 2003 hadde tidligere erfaring fra høyere utdanning.

Tabell 3.2 Gjennomsnittlig alder ved studiestart i 1999-kullet og 2003-kullet.

Alder N Std.avvik Alder N Std.avvik

Høgskolen i Narvik 23,09 22 5,46 24,67 30 6,79

Høgskolen i Sør-Trøndelag 22,57 111 3,62 22,13 68 2,84

Høgskolen i Bergen 22,51 78 3,27 22,93 80 3,57

Høgskolen i Agder 22,62 26 4,53 22,70 23 5,04

Høgskolen i Telemark 27,02 59 6,36 22,76 62 4,31

Høgskolen i Vestfold 24,95 59 6,37 23,90 30 5,34

Høgskolen i Gjøvik 20,90 20 1,45 21,24 17 1,99

Høgskolen i Østfold 22,53 40 4,17 25,15 20 5,80

Gjennomsnitt 23,47 415 4,93 23,01 330 4,42

Dersom vi ser på gjennomsnittlig alder på de som begynner på studier i Elektrofag ser vi at den er forholdsvis høy, i 1999-kullet var den 23,5 år, og i 2003-kullet var den 23 år. I følge SSBs utdanningsstatistikk er omtrent halvparten av de som fullfører en lavere grads utdanning (3-4-årig utdanning) i gruppen 19-24 år (SSB 2010). Dermed er gjennomsnittsstudenten langt yngre enn 23 år når han/hun begynner i utdanning. Det er imidlertid variasjoner mellom lærestedene i aldersfordeling, Høgskolen i Gjøvik rekrutterer de yngste studentene i begge kullene. Høgskolen i Telemark utmerker seg med en høy gjennomsnittsalder på

begynnerstudentene i 1999-kullet, men dette kan være uttrykk for tilfeldige utslag akkurat det året.

3.2 Fullføring

Vi begynner med å se på fullføring, andel som har fullført til normert tid (tabell 3.3). I gjennomsnitt har 44 prosent av 1999-kullet fullført til normert tid, mens det gjelder for litt over halvparten av 2003-kullet. Med andre ord har fullføring til normert tid blitt noe bedre fra 1999-kullet til 2003-kullet, men også her er det variasjoner mellom lærestedene. I 1999-kullet er det bare ved fire av åtte læresteder der omtrent halvparten har fullført, ved de resterende er det under halvparten. Ved Høgskolen i Østfold har en av tre fullført, ved Høgskolen i Gjøvik en av fire og ved Høgskolen i Telemark 29 prosent. Høgskolen i Telemark har den høyeste gjennomsnittsalderen i 1999-kullet, mens Høgskolen i Gjøvik har de yngste studentene. Det er dermed vanskelig å si om dette har sammenheng med studentenes alder ved studiestart eller med noe annet.

(27)

25 I 2003-kullet er dette noe bedre, ved at det bare er tre høgskoler der færre enn halvparten fullfører til normert tid. Lavest fullføringsandel har Høgskolen i Vestfold, kun 8 av 30 studenter har fullført til normert tid. Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Narvik har begge en fullføringsandel på omtrent 40 prosent. Høyest fullføringsandel har Høgskolen i Agder, 19 av de 23 studentene har fullført til normert tid. Det er viktig å være klar over at siden det er få studenter på de fleste av elkraftstudiene vil små endringer kunne få store utslag.

Tabell 3.3 Fullføring til normert tid

Andel Antall fullført

Antall total

Høgskolen i Narvik 50 % 11 22 43 % 13 30

Høgskolen i Sør-Trøndelag 50 % 56 111 38 % 26 68

Høgskolen i Bergen 51 % 40 78 59 % 47 80

Høgskolen i Agder 54 % 14 26 83 % 19 23

Høgskolen i Telemark 29 % 17 59 63 % 39 62

Høgskolen i Vestfold 44 % 26 59 27 % 8 30

Høgskolen i Gjøvik 25 % 5 20 53 % 9 17

Høgskolen i Østfold 33 % 13 40 65 % 13 20

Total 44 % 182 415 53 % 174 330

Foreløpig finnes det få tilsvarende utregninger for andre typer studier. En studie av gjennomføring på ingeniørutdanninger på 1990-tallet viste at i 1994-kullet var det bare i overkant av en tredel av kullet som hadde fullført på normert tid (Aamodt 2001:73). I forhold til dette har det vært en vesentlig forbedring i fullføringsraten i de senere år. NOKUT-

evaluering av ingeniørutdanningen viste at 44 prosent av 2003-kullet hadde fullført per 1.

oktober 2006, det vil si etter litt mer enn 3 år (NOKUT 2008:50). Ingeniørutdanningen er den profesjonsutdanning som har lavest gjennomføring på normert tid, sammenlignet med

sykepleierutdanning, førskolelærerutdanning og allmennlærerutdanning (NOKUT 2008).

Dersom vi ser på fullføring etter ytterligere et år, det vil si et år utover normert tid, har det positive effekter på fullføringen, men endringene er ikke veldig store (tabell 3.4). Det er en økning med ca 10 prosentpoeng i andel som har fullført i begge kullene. Høgskolen i Narvik ligger rundt 50 prosent i begge kullene, og Høgskolen i Vestfold har samme nivå i 1999-kullet mens det derimot bare er en av tre studenter som har fullført i 2003-kullet. Nok en gang er det her viktig å påpeke at tallene er små og små endringer dermed får store utslag. I 1999-kullet er det Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Bergen som har best fullføring, 65 respektive 62 prosent. I 2003-kullet har 20 av 23 studenter ved Høgskolen i Agder fullført på et år utover normert tid og ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Østfold har 70 prosent fullført.

(28)

Tabell 3.4 Fullføring etter 4 år (et år utover normert tid)

Antall total

Total 53 % 221 415 63 % 209 330

Totalt sett viser tabellene med fullføring til normert tid og fullføring etter fire år at det bare er i overkant av halvparten av studentene som begynner på et studium som faktisk fullfører i løpet av de første fire årene. Dette innebærer at en bare kan regne med at bare drøyt halvparten av de som begynner på en utdanning i elkraft eller elektrofag faktisk fullfører utdanningen sin. Dette har dermed også implikasjoner for beregning av om opptaket av nye studenter vil dekke erstatningsbehovene på fagområdet. I følge en rapport fra SSB er de sysselsatte i kraftsektoren i gjennomsnitt eldre enn i øvrig privat sektor, men at det er en tendens til nyrekruttering av yngre de siste årene (Michaelsen & Næsheim 2010).

3.3 Frafall

Når det ikke er alle studenter som fullfører utdanningen sin er det delvis fordi noen studenter slutter før de oppnår graden. Dette kaller vi frafall (for nærmere diskusjon av begrepet frafall se for eksempel Tinto 1993 eller Hovdhaugen 2009). Frafall er her definert som studenter som er borte fra utdanningen to på hverandre følgende år. Det kan være vanskelig å definere når en student har sluttet i utdanningen, og vi har derfor tillatt at studentene har et år med pause, men dersom de er fraværende fra utdanning to på hverandre følgende år defineres det som frafall.

Dette fordi det er svært uvanlig at studenter som har hatt flere års pause vender tilbake til det samme studiet som de gikk på tidligere. Dersom studenter vender tilbake til utdanning etter et lengre opphold begynner de som oftest på et annet studium enn det de gikk på før de tok pause. I tillegg vet vi at det er mange studenter som bytter fra et studium til et annet i løpet av perioden de er studenter (Roedelé & Aamodt 2001, Hovdhaugen & Aamodt 2005). Dette vil vi imidlertid ikke fokusere på i denne rapporten.

(29)

27 Tabell 3.5 Frafall til normert tid

Andel Antall sluttet etter 3 år

Antall total

Andel Antall sluttet etter 3 år

Antall total

Total 23 % 97 415 17 % 55 330

Tabell 3.5 viser at frafallet etter 3 år i gjennomsnitt er 23 prosent i 1999-kullet og 17 prosent i 2003-kullet. Høgskolen i Agder er det lærestedet med lavest frafall i begge kullene. I 1999- kullet er det Høgskolen i Telemark som har det største frafallet, totalt 44 prosent, mens det er Høgskolen i Vestfold som har høyest frafall i 2003-kullet (30 prosent). Det ser ut at det er forholdsvis store variasjoner i frafall mellom lærestedene og også mellom kullene. I en studie av frafall i høyere utdanning på 1990-tallet var frafallet 18,5 prosent etter første året og ytterligere 14,5 prosent etter andre året i ingeniørutdanningen (Aamodt 2001:73). I NOKUT- evalueringen er det 20 prosent som har sluttet etter første året og samlet frafall etter andre året er 30 prosent (NOKUT 2008). Det er mulig at det høye frafallet ved Høgskolen i Telemark i 1999-kullet kan kobles til at de hadde mange eldre studenter som begynte i utdanningen.

Tidligere studier har vist at eldre studenter har større risiko for å avbryte studiene før de har oppnådd graden enn yngre studenter har (Hovdhaugen & Aamodt 2005, Hovdhaugen 2009).

En beregning av fullføringen etter 7 år for 1999-kullet (det vil si våren 2007 som er det siste året vi har data for) viser at det i dette kullet bare er 62 prosent som faktisk fullfører. Den samme beregningen viser at frafallet i kullet etter 7 år er på 36 prosent, og at det bare er 2 prosent som fortsatt er i utdanning etter 7 år. De som fortsatt er i utdanning våren 2007 studerer ikke lenger på den ingeniørutdanningen de begynte på åtte år tidligere. Dette frafallet er det også viktig å ta høyde for, det vil si at en kan regne med at opp mot en tredel av de som begynte i utdanningen ikke vil fullføre. Dette bør det tas hensyn til ved beregning av hvor mange studenter som må tas opp på utdanningen for å kunne ha nok person er med utdanning innen elkraft i fremtiden.

(30)

3.4 Oppsummering

Fullføringen i elkraftstudiene er noe bedre i 2003-kullet enn i 1999-kullet, men det er fortsatt bare 44 prosent av det første kullet og 53 prosent av det andre kullet som har fullført til normert tid. Etter ytterligere et år har fullføringsandelen økt med 10 prosentpoeng i begge kull. Frafall er definert som fravær fra studiet i to på hverandre følgende år og beregnet frafall etter 3 år er 23 prosent i 1999-kullet og 17 prosent i 2003-kullet. 1999-kullet kan vi følge i til sammen 7 år, og etter den tid har 62 prosent av kullet fullført utdanningen, 36 prosent har sluttet uten å oppnå en grad mens 2 prosent fortsatt er i utdanning. De som fortsatt er i

utdanning har byttet til noe annet enn elkraft/elektroingeniør. Dette tilsier at en bare kan regne med at omtrent to tredeler av de som begynner på studiet faktisk fullfører.

(31)

29

4 Det vitenskapelige personalet ved læresteder som tilbyr elkraftutdanning

Den siste faktoren i å sikre nok kompetanse innen elkraft i fremtiden er tilgangen på personale med kompetanse i elkraft som kan undervise studentene som lærestedene tar opp. I dette avsnittet skal vi studere i hvilken grad læresteder som tilbyr elkraftutdanning har

vitenskapelig personale som kan forventes å oppnå pensjonsalder i løpet av de kommende årene. For å belyse denne problemstillingen vil vi presentere tall som viser

utdanningsbakgrunn, stillingstype og aldersfordeling for det vitenskapelige personalet ved de institutter, avdelinger og lignende som tilbyr den aktuelle utdanning (som er Universitetet i Agder, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold). Dataene som benyttes er NIFU STEPs Forskerpersonalregister og gjelder året 2009.

Forskerpersonalregisteret gir opplysninger om de vitenskapelig ansatte ned på institutt/avdelingsnivå. Organiseringen av ingeniørutdanningen varierer mye mellom lærestedene. Ved enkelte læresteder er all ingeniørutdanning samlet i en avdeling (for eksempel Høgskolen i Sør-Trøndelag) mens ved Høgskolen i Bergen har man delt opp avdelingen for ingeniørfag i seks institutter med blant annet eget institutt for elektrofag. Jo færre andre studietilbud enn elkraft som gis ved instituttet/avdelingen, jo bedre vil dataene gjenspeile den faktiske personalsituasjonen for elkraftutdanningen.

4.1 Det vitenskapelige personalets utdanningsbakgrunn

Tabell 4.1 viser utdanningsbakgrunn til fagpersonalet ved de enkelte institutter/avdelinger.

Tabell 4.1 Læresteder med utdanningstilbud i elkraft etter høyeste utdanning til fagpersonalet på aktuelle avdeling/institutt/seksjon. 2009

Total Univer- sitetet i Agder

Høg- skolen i Bergen

Høg- skolen i Gjøvik

Høg- skolen i Narvik

Høgskolen i Sør- Trøndelag

Høg- skolen i Telemark

Høg- skolen i Vestfold

Høg- skolen i Østfold

Uoppgitt 4,1 5,6 18,8 6,7 3,1 0,9 0,0 8,6 0,0

Doktorgrad 29,1 38,9 18,8 0,0 31,3 29,9 36,4 31,0 23,3

Cand. scient./real. MSc 17,1 11,1 25,0 0,0 6,3 17,8 22,7 22,4 23,3

Sivilingeniør 30,1 22,2 31,3 80,0 46,9 26,2 22,7 19,0 36,7

Annen høyere grad 14,2 19,4 6,3 13,3 9,4 16,8 13,6 13,8 10,0

Lavere grad 5,4 2,8 0,0 0,0 3,1 8,4 4,5 5,2 6,7

I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Antall observasjoner 316 36 16 15 32 107 22 58 30

(32)

Tabellen viser at nesten 30 prosent av det vitenskapelige personalet ved institutter/avdelinger som tilbyr elkraftutdanning, har en doktorgrad. Andelen med doktorgrad varierer en god del mellom ulike læresteder. Mens nesten 40 prosent av det aktuelle personalet ved Universitetet i Agder hadde en doktorgrad, gjaldt det ingen ved Høgskolen i Gjøvik. Videre hadde rundt 30 prosent av personalet som helhet høyeste utdanning som sivilingeniør. Også her var det store variasjoner mellom de enkelte lærestedene. Blant personalet ved Høgskolen i Vestfold hadde bare 19 prosent sivilingeniørutdanning som høyeste utdanning, mens det gjaldt 80 prosent av personalet ved Høgskolen i Gjøvik. Gjennomsnittlig hadde rundt 17 prosent av personalet en cand. scient., cand.real. eller master of science grad som høyeste utdanning. Igjen skilte Høgskolen i Gjøvik seg ut. Ingen av personalet har en slik bakgrunn mens i underkant av en firedel av det vitenskaplige personalet ved høgskolene i Bergen, Telemark, Østfold og Vestfold hadde det. Gjennomsnittlig hadde i underkant av 15 prosent av personalet en annen høyere grads utdanning enn en sivilingeniør eller cand. scient., cand. real. eller master of science grad som sin høyeste. Rundt 5 prosent av personalet hadde bare lavere grads utdanning.

4.2 Det vitenskapelige personalets fordeling på stillinger

Tabell 2 viser det vitenskapelige personalets fordeling på ulike stillingsgrupper. Det er interessant å merke seg at bare 7 prosent av det vitenskapelige personalet ved de aktuelle institutter/avdelinger var professorer. Til sammenligning viser Forskerpersonalregisteret at det i 2009 var 15 prosent av det vitenskapelige personalet i fagområdet teknologi som hadde professorstilling, og at professorandelen av vitenskapelig ansatte totalt i universitets- og høgskolesektoren er 14 prosent. Andelen i en professorstilling varierer en god del mellom ulike læresteder. Den høyeste andelen hadde Universitetet i Agder, mens høgskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag eller Østfold ikke hadde noen professorer. Personalet fordelte seg i hovedsak på to grupper; høgskolelektor/førsteamanuensis og høgskolelektor/universitetslektor med drøyt 1/3 på hver av gruppene. Andelen stipendiater ligger totalt sett på i underkant av 15 prosent. Andelen stipendiater varierer en god del mellom de ulike lærestedene. Ved Høgskolen i Bergen er det ingen stipendiater, mens andelen var hele 27 prosent ved høgskolene i Telemark og Vestfold. Med forbehold om at det kan være noe feil i dataene, synes det noe underlig at det aktuelle instituttet ved Høgskolen i Bergen ikke har en eneste stipendiat samtidig med at andelen med doktorgrad ligger under gjennomsnittet for

lærestedene.