• No results found

Høring - NOKUTs evaluering av Lektorutdanning for trinn 8–13. Svar fra Nord universitet.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høring - NOKUTs evaluering av Lektorutdanning for trinn 8–13. Svar fra Nord universitet."

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Postadresse Avdeling: Studieavdeling Saksbehandler: Elin Anne Sommerli Nord universitet E-post: postmottak@nord.no E-post: elin.sommerli@nord.no

Postboks 1490 Internett: www.nord.no Telefon:

8049 Bodø Org. nr.: 970 940 243 Sentralbord: 755 17200

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Postboks 578 1327 LYSAKER 20/03677

Deres ref: Vår ref: 20/03164-2 / Dato: 17.11.2020

Høring - NOKUTs evaluering av Lektorutdanning for trinn 8–13. Svar fra Nord universitet.

Vi viser til NOKUTs evaluering av Lektorutdanning for trinn 8-13. Ved Nord universitet finnes det i dag to lektorutdanninger i tillegg til grunnskolelærerutdanningene. Den ene

utdanningen, Lektor i kroppsøving og idrettsfag, har en representant i referansegruppen som har gitt innspill på forslag til evalueringstema og evalueringsspørsmål. Dette fagmiljøet har derfor ikke utarbeidet egne kommentarer til høringen.

Fra lektorprogrammet i samfunnsvitenskap har vi mottatt kommentarer som vist nedenfor.

For å utforme høringssvaret deltok representanter både fra fagmiljøet,

fakultetsadministrasjonen, tillitsvalgte studenter fra tre kull og lektorstudenter fra to studentforeninger.

Generelt heter det at de fem temaene gjenspeiler hovedtrekkene ved lektorutdanningene, og de utfordringene og mulighetene som en kjenner fra utdanningsstrukturen. Høringssvaret gir også noen tillegg og forslag til presiseringer under hvert tema.

1. Nasjonal styring og institusjonell autonomi

• Evalueringstemaet er tydelig beskrevet, men dersom evalueringen også skal gjøres blant studentgrupper og i skolen, bør styringsdokumentene beskrives nærmere i underpunktene.

Dette gjelder særlig forskriften.

• Underpunktene dekker viktige områder innenfor nasjonal styring og institusjonell autonomi, men ytterligere tre tema bør inkluderes eller stå som egne underpunkt:

i. Internasjonaliseringsaspektet. Både krav om internasjonalisering i lektorutdanningene, og muligheter for internasjonalisering i lektorutdanningene ut fra styringsdokumentene bør evalueres.

ii. Opptakskvalitet, opptakskrav vs. fullføring bør være et punkt som evalueres.

iii. Hvordan forskriftens krav til oppbygging av studiet fremmer eller hemmer

gjennomstrømming bør i seg selv evalueres og kan inngå som et underpunkt eller presiseres i spørsmål 1.2.

(2)

2. Ledelse, organisasjon og samarbeid i lektorutdanningene

• Evalueringstemaet er tydelig beskrevet.

• Underpunktene for evalueringsspørsmålene er viktige, men underpunkt c) kan også presisere muligheter/utfordringer for å dele kompetanse mellom fakultet/institutt og ha samarbeid mellom fakultet/institutt.

3. Helhet og sammenheng

• Evalueringstemaet er tydelig beskrevet.

• Dette er de viktigste evalueringsspørsmålene og underpunktene.

4. Lektorstudentenes identitet og tilhørighet

• Evalueringstemaet er tydelig beskrevet.

• Dette er de viktigste evalueringsspørsmålene.

• Underpunktene bør inkludere en mulighet til å også vurdere:

i. identitet i fag 1, fag 2 og profesjonsfag, i tillegg til utvikling av identitet som lektorstudent.

ii. felles identitet med andre lærerstudenter.

iii. Identitet innenfor utdanninga som helhet vs. kullfølelse.

iv. hvordan undervisning organiseres og hvordan det påvirker identitet.

v. læringssituasjoner der lektorstudenter er sammen og det legges til rette for å utvikle studiemiljø og identitet.

vi. Møteplassene mellom undervisning.

vii. Strukturelle ting som legger rammer.

5. Nye lektorers kompetanse og videre utvikling

• Faglig kompetanse er helt sentralt i lektorutdanningen, og tema 5 er derfor svært viktig.

Praksisfeltet gir tilbakemelding om at lektorstudentene viser faglig trygghet og har høy faglig kompetanse både i studiet og etter studiet. Kompetanse dekkes av det femte temaet, men her primært for etter endt utdanning. Evalueringen bør også se på faglig kompetanse underveis i studiet.

Evalueringstemaet gaper over mye når det både skal dekke alle studentenes egenoppfatning av kompetanse, aktørene i lektorutdanningenes oppfatning og arbeidsgiveres (skolenes) oppfatning av deres kompetanse. Som nevnt, bør evalueringen også se på de tre gruppenes oppfatninger av studentenes kompetanse underveis i studiet. Temaet kan gjerne deles opp til to tema.

• Underpunktene bør fange opp sammenhengen mellom studentenes kompetanse

underveis og gjennomføring, og dessuten hvordan studiet sjekker studentenes kompetanse underveis (milepæler, karakterkrav etc.)

Med vennlig hilsen

Jan-Atle Toska Elin Anne Sommerli

Studiedirektør Spesialrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi til: FSV - Fakultet for samfunnsvitenskap, FLU - Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag

(3)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Vi setter pris på NOKUTs initiativ til å evaluere lektorutdanningene, og vi synes at den uttalte målsetningen for evalueringen er positiv – at evalueringen skal være et verktøy for

2. Ledelse, organisasjon og samarbeid i lektorutdanningene  Det er tydelig at man her ønsker å avdekke hvordan utdanningen er organisert og ledet, og hvilke muligheter

Vi foreslår at dette punktet presiseres. Punktet er formulert slik at det kan forstås som at det er en tydelig nasjonal finansiering av Lektorutdanningene for trinn 8-13.

Forslag til tillegg for å få fram hvilken rolle de ulike arenaene spiller for å fremme utvikling av faglig og profesjonell identitet og tilhørighet hos lektorstudentene: i

institusjonelle prioriteringer sett i lys av nasjonale prioriteringer, og adressere ledelsen ved de ulike institusjonene i dette; særlig sett opp mot og sammenlignet

Punktet om progresjon bør også inn i punkt e., samt forventninger mellom de ulike aktørene.. Lektorstudentenes identitet

Det er en kjent utfordring at mange lærerutdannere i universiteter og høyskoler både i disiplinfag og i pedagogikk og didaktikk ikke har erfaring fra skolen eller mangler

profesjonsfellesskap, og dette kan medføre både muligheter og utfordringer. Her foreslår vi derfor at komitéen frembringer kunnskap om mulige sammenhenger mellom