• No results found

Sluttevaluering Sluttevaluering av KUP KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sluttevaluering Sluttevaluering av KUP KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP

Erik Døving

Samfunns- og næringslivsforskning AS

KUP sluttkonferanse 9. januar 2007

Sluttevaluering

• Mandat

– i hvilken grad programmet har gitt resultater i samsvar med intensjonene

– belyse årsakene til at programmet lyktes eller mislyktes med å nå de ulike målene

• SNF og Fafo i samarbeid

• Fulgt KUP fra og med 2001

(2)

Utgangspunkt

• Markedet for etter- og videreutdanning:

– Etterspørrere (arbeidsgivere/arbeidstakere) – Tilbydere

– Samspill mellom disse

• Programmets formål

– bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle kompetansebehov

– etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behovene

– videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden

Oversikt

• Fase 1: Mobilisering og utvikling – 600 utviklingsprosjekter

• Fase 2: Spredning og målrettede tiltak – 123 prosjekter

• Fase 3: Utprøving av finansieringsordninger

– 16 prøveprosjekter

(3)

2618 1 965 725 919

500 000 Alle runder

50 24 998 955

244 400 2005

51 39 519 400

660 000 2004

437 165 723 891

305 000 høst 2003

215 153 122 364

535 000 vår 2003

665 476 793 359

533 000 2002

551 392 243 878

500 000 2001

649 738 323 027

674 000 2000

Antall søknader Sum

Gj.snitt søkt Runde

Søknadsbeløp i søknadsrundene

Bevilgninger til prosjekter

31 19 744 000

1 000 000 600 000

2004

59 17 957 860

800 000 300 000

2003 høst

33 19 164 065

1 250 000 500 000

2003 vår

195 88 334 863

1 500 000 440 000

2002

228 84 030 620

1 000 000 300 000

2001

177 47 832 500

800 000 210 000

2000

Sum Største beløp

Gj.snitt

Antall prosjekter Bevilget tilskudd. Kroner

År

(4)

Hvem som sto for opplæringen

5 660 391

N

100 100

I alt

14 14

Andre, usikkert

5 6

Studieforbund, fagforening, frivillig org.

8 Andre private kursleverandører (f.eks. NKS)

1

Privat videregående skole } 13

2 Privat høgskole (f.eks. BI)

7

Videregående skole, fagskole – offentlig 40 } 22 Universitet, høgskole – offentlig

13 2

Leverandører av varer eller tjenester

33 21

Bedriften, virksomheten selv

Arbeids- styrken KUP-

prosjekter

Deltakere i opplæring og befolkningen etter utdanning. %

100 100

100 Sum

6 17

20 Universitet/høgskole mer enn 3/4 år

22 39

13 Universitet/høgskole t.o.m. 3/4 år

10 15

Videregående allmennfag

} 57 23

32 Videregående yrkesfag

15 10

21 Avsluttet grunnskole

- 1

- Ingen fullført utdanning

befolkningen deltakere

målgrupper

(5)

Resultater i virksomhetene

139 virksomhetene som deltok har blitt bedre til å 70

klargjøre/uttrykke kompetansebehov

143 at ansatte har lært å utføre andre oppgaver innen 60

virksomheten.

145 83

at ansatte gjør en bedre jobb i virksomheten.

29 45

et bedre samarbeid med andre virksomheter om opplæring

29 at virksomheten samarbeider bedre med skoler/ 55

opplæringsleverandører

146 at virksomhetene arbeider mer systematisk med 68

kompetanseutvikling for sine ansatte.

N

% svært/ganske stor grad Prosjektet/tiltaket har ført/bidratt til …

Spredning av prosjektresultater

100 100

Sum

20 4

Vet ikke

32 25

Nei

48 72

Ja

Dersom formidlet, tatt i bruk?

Formidlet til andre

(6)

Spredning

• Vanligste spredningsmekanismer

– nettverk som kan utvikles til møteplasser for etter- og videreutdanning

– samarbeid i og på tvers av bransjer – elektronisk formidling, særlig nettbasert

• Arbeidsmåter for å spre resultater fra prosjektene:

– Bruk av pilotvirksomhet for å prøve ut nye opplæringstilbud – Samarbeid med potensielle brukere av nye opplæringstilbud – Spredning til andre kommuner/fylker

– Informasjonstilbud til det brede publikum

Prøveprosjekter for finansiering

• Lite variasjon i finansieringsordninger

– Egenandel arbeidstaker: bruk av fritid – Arbeidsgiver: permisjon m/lønn + materiell – KUP: bruk av vikarer og prosjektledelse

• Arbeidtakere med lite utdanning

– Avhengig av bedriftens opplæringspolitikk

– Finansiering avgjørende, lav egenandel utover fritid – Arbeidsgiver lite interessert i å betale grunnleggende

opplæring

(7)

Oppsummering

• KUP har bidratt til

– utvikling av mange nye opplæringstiltak - tilskudd avgjørende for gjennomføring av prosjektene – styrking av kunnskapsgrunnlaget for

kompetansepolitikken i Norge

• Måloppnåelse i prosjektene tilfredsstillende;

KUP samlet følger kjent mønster

• Offentlig politikk bør konsentrere seg om

etterspørselsiden samt samspillet i markedet for opplæringstjenester

– Men: kompetanseutvikling organisert av tilbydere er bare en flere måter

Utfordringer

• Arbeidstakere med lite utdanning opplever størst barrierer og har størst utbytte av opplæring

– Også barrierer i små bedrifter

– Vurdere permanente/målrettede tiltak

• Opplæring for arbeidstakere, særlig personer med lite utdanning, best knyttet til

arbeidskontekst

• Ansvarsfordeling mellom partene (herunder

finansiering); ansvarsfordeling i forvaltningen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Denne studien omhandler barrierer i arbeidslivet for synshemmede og blinde arbeidstakere som bruker IKT-hjelpemidler, og hvordan noen av disse konkrete opplevde barrierene

En utfordring i modellen har imidlertid vært at det er den sykmeldte som i utgangspunktet alene har blitt utsatt for sanksjonen (midlertidig stans av

for er det vanskelig å forslå noen sluttevaluering. Generelt bør man vente et år eller to før en sluttevaluering av store programmer settes igang, for at flest

overvintringspåkjenningane var små, gjorde Pondus det best av dei prøvde sortane. I dei andre områda er sorten for lite hardfør. LøLu9823 og LøLu9822 har gitt størst avling

I løpet av omstillingsperioden skulle programmet bidra til at det ble etablert like mange arbeidsplasser som forsvant ved nedleggingen av Heimevernskolen på

Flere av prosjektene er også i tidlig fase når det gjelder konkrete resultater av klyngearbeidet (i forstudie og forprosjektfase). Det har vært gjennom- ført en rekke

Den første delen av kryss-seksjonsanalysen finner at selskapene som opplever størst negativ unormal avkastning har følgende karakteristika: Selskapene er små,

Større grad av rullering på representantene kunne også vært et alternativ for å styrke læringen blant lokale nøkkelaktører (en må anta at det er betydelig