Entreprenørskap i utdanningssystemet

Regjeringen la i oktober 2003 fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk: Fra idé til verdi. Her lanserte Regjeringen sin visjon:

"Norge skal være ett av verdens mest nyskapende land, der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet."

Entreprenørskap er ett av fem områder som omfattes av innovasjonsplanen. I de senere år er det rettet stadig større oppmerksomhet mot den betydning entreprenørskap har for ver- diskapingen både på lokalt og nasjonalt nivå. Evnen til nyskaping er også avgjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn i hele landet.

For å fremme entreprenørskap, må vi skape en bedre kultur for innovasjon og nyskaping. For å klare dette, må vi satse på de unge. Barn og ungdom må få tro på egne skapende krefter og evnen til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. De må få se og oppleve at kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne er viktige elementer både på skolen, i hjemmet og i fritiden.

Regjeringens mål er at stadig flere elever, lærlinger og studenter skal få både praktisk og teoretisk innsikt i entreprenørskap.

Foreløpig er det for få elever og studenter som blir tilbudt entreprenørskapsopplæring. Det vil vi gjøre noe med. Som en del av Regjeringens satsing på en helhetlig innovasjonspolitikk legger vi nå fram en strategi for entreprenørskap i utdanningen.

F O R O R D

Regjeringens visjon:

Det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap.

Kristin Clemet Erna Solberg Ansgar Gabrielsen

Utdannings- og Kommunal- og Nærings- og

forskningsminister regionalminister handelsminister

Forord ...1

1. Innledning ...5

2. Entreprenørskap i utdanningssystemet ...6

3. Aktører ...8

4. Status for entreprenørskap i utdanningen...9

4.1 Grunnopplæringen...9

4.2 Høyere utdanning...12

4.3 Lærerutdanningen...15

4.4 Entreprenørskap i utdanningen i et EU-perspektiv...15

5. Utfordringer...17

6. Visjon...18

A. Mål på alle utdanningsnivå...18

B. Mål i grunnopplæringen...18

C. Mål i høyere utdanning...18

D. Mål i lærerutdanningen...18

7. Tiltak ...19

A. Tiltak som gjelder alle utdanningsnivåer...19

B. Tiltak i grunnopplæringen...20

C. Tiltak i høyere utdanning...22

D. Tiltak i lærerutdanningen...23

8. Evaluering og oppfølging...24

8.1 Videre oppfølging...24

8.2 Finansiering...24

8.3 Evaluering...24

K A P I T T E L 1

Innledning

Den menneskelige kapitalen i form av kompetanse og arbeidskraft utgjør hoveddelen av Norges nasjonalformue. Det er dagens elever og studenter som skal skape framtidens arbeidsplasser og sikre videreføring og utvikling av velferd og velstand.

En strategi for entreprenørskap i utdanningen er en strategi for å styrke individets evne til å utnytte muligheter i næringslivet og samfunnslivet for øvrig, og dermed legge grunnlaget for fremtidig økonomisk vekst og verdiskaping i Norge.

Formålet med strategien er å tydeliggjøre entrepre- nørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi, samt å motivere og inspirere opplæringsinstitu- sjoner, kommuner og fylkeskommuner til å plan- legge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med næringslivet og andre relevante aktører i lokalmiljøet.

En bevisst satsing på entreprenørskap vil bidra til utviklingen av en nyskapende kultur i Norge. Dette er en kultur som fremmer nytenkning og innovasjon samt evne og vilje til å ta initiativ og risiko.

Utdanningssystemet har en rolle i å stimulere hold- ninger og adferd som fremmer kreativitet og ny- skaping hos barn og unge. Dette må skje gjennom et langsiktig arbeid med god progresjon. De unge må få tro på egne skapende krefter og evnen til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser.

Målgruppen for strategien er i første rekke de ansvarlige for opplæringen på alle nivåer i utdanningssystemet – fra barneskolen til

universitets- og høyskolesektoren. Det overordnede ansvaret for entreprenørskap i utdanningen ligger hos eierne av utdanningsinstitusjonene.

Se mulighetene og gjør noe med dem! er utarbeidet i samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Planen omfatter hele utdanningsløpet fra barneskole til universitet og høyskole inkludert lærerutdanningen.

K A P I T T E L 2

Entreprenørskap i utdanningssystemet

I økonomisk terminologi kan følgende definisjon av entreprenørskap legges til grunn:

"Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å etablere ny virksomhet."

Entreprenørskap i utdanningssystemet må ha en bredere definisjon utover ren bedriftsetablering, og må omfatte både sosiale og kulturelle sammenhenger:

"Entreprenørskap er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter, og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng."

Entreprenørskap i utdanningen omfatter utvikling både av personlige egenskaper og holdninger så vel som formelle kunnskaper og ferdigheter:

•Personlige egenskaper og holdninger som øker sannsynligheten for at en person ser muligheter og gjør noe med dem: Kreativitet, selvtillit,

initiativrik innstilling, risikovilje, evne til å se konsekvensen av egne handlinger, samt evne og vilje til å finne nye løsninger bidrar til utvikling av en entreprenøriell holdning og adferd. Slike egenskaper og holdninger vil være nyttige i enhver arbeidssituasjon og i samfunnslivet generelt.

•Kunnskap og ferdigheter om hva som må gjøres for å etablere ny virksomhet og hvordan man lykkes med å utvikle en idé til praktisk og målrettet aktivitet.

Til sammen vil disse to hovedelementene gi elevene/studentene entreprenørskapskompetanse.

Utvikling av entreprenørskapskompetanse må inngå som en integrert del av utdanningen på alle nivåer.

Pedagogiske hensyn tilsier at opplæring i entrepre- nørskap må innrettes ulikt avhengig av skoletrinn. I korthet innebærer dette en utvikling fra arbeidsfor- mer konsentrert rundt lek og nysgjerrighet, via prosjektarbeid til elev-, ungdoms- og student- bedrifter. I høyere utdanning bør entreprenørskaps- opplæring i større grad forstås som praktisk og teoretisk opplæring i bedriftsetablering.

Med tilpasningsmuligheter til lokale forhold og det enkelte skoletrinn kan følgende oppsummerende beskrivelse av entreprenørskapsopplæring legges til grunn¹:

• Barnetrinnet:Entreprenørskapsopplæringen på dette trinnet bør ha hovedfokus på å utvikle elevenes evne til å stole på seg selv, ta ansvar, tillate seg å prøve og feile og bygge opp under kreativitet og utforskertrang. Elevene bør lære om ressurser i lokalsamfunnet og arbeidsliv. Elevene bør også få en første forståelse av økonomiske relasjoner i samfunnet, og kan få øvelse i etablering av enkle elevbedrifter.

Entreprenørskapskompetanse

Personlige egen- skaper og holdninger

• Evne og vilje til å ta initiativ

• Nytenkning og kreativitet

•Risikovilje

•Selvtillit

Kunnskap og ferdigheter

• Hva

• Hvordan

Figur 1: Definisjon av entreprenørskapskompetanse

1 Hentet fra "Progresjonsmodellen", Læringssenteret 2002. Denne definisjonen er for øvrig også i tråd med definisjonen av entreprenørskaps- opplæring i prosjektet "Education and Training for Entrepreneurship" under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap.

• Ungdomstrinnet:På dette trinnet bør det være fokus på utvikling av sentrale ferdigheter som idéutvikling, problemløsing, beslutningstaking og nettverksbygging. Elevene bør oppmuntres til å utnytte ressurser og muligheter lokalt, føle ansvar for felles arbeidsoppgaver og lære å ta konsekvenser av egne valg. På dette trinnet bør elevene bli fortrolige med at valg av yrke også kan innebære å skape sin egen arbeidsplass. Eksemp- ler på aktiviteter på dette trinnet kan være under- visning i personlig økonomi, yrkesveiledning og elevbedrift.

• Videregående nivå:På dette trinnet bør opplær- ingen være preget av kobling av teori og praksis med fokus på læring gjennom praktisk arbeid, for eksempel i form av ungdomsbedrift. Arbeidslivs- kunnskap, etablererkunnskap, etikk/miljølære, økonomi og ressursbruk vil være viktige element- er i undervisningen.

• Universitets- og høyskolenivå:På dette trinnet bør fokus være på hvordan man etablerer og driver en virksomhet, inkludert evnen til å utar- beide en forretningsplan og de ferdighetene som er forbundet med metoder for identifisering og vurdering av forretningsmuligheter. Arbeids- livskunnskap, etablererkunnskap, kunde-

og markedsrelasjoner, studentbedrift, etikk/miljø- lære, økonomi og ressursbruk, kreativitet og innovasjon vil være viktige elementer i under- visningen.

For å kunne satse målrettet på entreprenørskap i utdanningssystemet må man ta hensyn til tre overgripende faktorer som er gjeldende for samtlige nivåer i utdanningssystemet: samarbeid med

næringslivet, lærernes kompetanse og skoleeiers og skoleleders holdninger:

• Samarbeid med næringslivet:Entreprenørskaps- opplæring forutsetter et nært samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv. Derfor er det behov for flere arenaer for kontakt mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet. På slike arenaer vil utdanning og næringsliv lære om og bli kjent med hverandre og kulturelle barrierer vil kunne bygges ned. Dette vil gi gjensidig nytte ved at det øker utdanningens kvalitet og relevans, og styrker næringslivets rekruttering og kompe- tanseutvikling.

• Lærernes kompetanse:Lærere representerer viktige rollemodeller og formidlere av kunnskap til unge mennesker. En positiv holdning blant skole- ungdom til næringsliv, entreprenørskap og verdi- skaping krever at lærerne har kunnskap om dette.

Det er derfor viktig å fokusere på entreprenørskap i lærerutdanningene, og samtidig formidle tilbud om kompetanseutvikling til lærere som er i arbeid.

• Skoleeiers og skolelederes holdninger:Skoleeier må følge opp satsing på entreprenørskap i planer og styringsdokumenter og bygge kompetanse og innsikt blant skoleledere. Skoleledere må være i stand til å følge opp, stimulere og motivere lærere til å være gode rollemodeller og formidlere av kunnskap. Både skoleeiere og skoleledere må være initiativtakere til samarbeid med næringslivet og andre instanser i kommunen.

Noen sentrale begreper:

Elevbedrifter et pedagogisk opplegg for grunnskolen hvor elevene lærer å drive egen bedrift med lærere og representanter fra næringslivet som veiledere.

Gjennomføringen av elevbedrift kan variere fra noen få uker til å strekke seg over et helt skoleår, eventuelt flere skoleår.

Ungdomsbedrifter et pedagogisk opplegg for videre- gående skole som skal gi ungdom kunnskap om, erfaring i og forståelse for arbeidslivet. Opplegget går ut på at ungdommer går sammen om å etablere en bedrift som avvikles når skoleåret er over. Lærerne på skolen og mentorer fra næringslivet bidrar til utvikling av forretningsidé, oppstart og drift.

Studentbedrifter et pedagogisk opplegg for universitets- og høyskolesektoren der studenter gis muligheter til å starte og drive egen bedrift innenfor trygge rammer. Med egen kompetanse, ideer og talenter som bakgrunn, etablerer en gruppe studenter egen bedrift. Veiledere fra næringslivet bidrar med hjelp og støtte.

Partnerskaper et langsiktig forpliktende samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. Bedrifts- besøk, prosjektarbeid for elever, hospitering for lærere, lærerdeltakelse på bedriftsinterne kurs og forelesere fra bedriftene på skolen er noe av det en avtale kan inneholde.

En satsing på entreprenørskap i utdanning involver- er en rekke aktører. Aktørene består av skoleeiere, utdanningsinstitusjoner, lokale aktører, interesse- organisasjoner, departementene og andre². I tillegg til at entreprenørskapsopplæring utføres og organiseres av offentlige aktører finnes noen

private, uavhengige organisasjoner. De offentlige og de private aktørene har i stor grad sammenfallende mål, men for liten grad av samhandling. For å oppnå en helhetlig og langsiktig satsning på dette området må de ulike aktørene samhandle og koordinere sin innsats.

K A P I T T E L 3

Aktører

Skoleeiere:

• Kommuner

• Fylkeskommuner

• Andre

Elever Studenter Departementene, ytre og

underliggende etater:

• Utdannings- og forsknings- departementet

• Kommunal- og regional- departementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Utdanningsdirektoratet

• Innovasjon Norge

• Fylkesmannens utdanningskontor

• Norges forskningsråd

• Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Lokale aktører

• Lokalt arbeids- og næringsliv

• Lokalt kulturliv

• Lokalsamfunnet

Internasjonale aktører

• EU

• UNESCO

• Nordiske samarbeidsorganer

• EINET

• Young Enterprise

Utdanningsinstitusjoner:

• Grunnskoler

• Videregående skoler

• Lærebedrifter

• Høyskoler generelt

• Lærerutdanninger spesielt

• Universitet

• Skoleledere og lærere

Interesseorganisasjoner:

• NHO

• LO

• KS

• Elevorganisasjonene

• Lærerorganisasjonene

• Andre

Selvstendige aktører

• Ungt Entreprenørskap

• Gründerskolen

• Europrise

• SIMU-bedrifter

• InnovationNet

• Teknologisk institutt

2Når planen legges fram, er Læringssenteret UFDs underliggende etat. Fra 15.juni 2004 er Læringssenteret omdannet til et direktorat med navnet Utdanningsdirektoratet. Planen bruker Utdanningsdirektoratet i sin omtale av Utdannings- og forskningsdepartementets underliggende etat.

3 Oppsummering kartlegging: "Entreprenørskap i Nordland 2002/2003" foretatt av fylkesmannen i Nordland, utdanningsavdelingen.

4.1 Grunnopplæringen Status i grunnopplæringen

Det er ikke foretatt en fullstendig kartlegging av entreprenørskaps- opplæringen på nasjonalt plan. Entreprenørskap i grunnopplær- ingen blir praktisert i varierende grad i skolene, og utbredelsen i de enkelte fylker varierer mye. Hva som legges i begrepet

"entreprenørskapsopplæring" vil også variere mellom de enkelte skoler og lærere.

Regionale utviklingsprogrammer

De fleste fylkeskommunene har satt i gang en prosess hvor flere aktører er involvert for å sette entreprenørskap på dagsorden.

Dette skjer strategisk gjennom fylkesplanen og operasjonaliseres i årlige regionale handlingsprogrammer.

Ulike initiativ

Distriktsaktiv skole ved høyskolen i Stavangerhar siden 1990 vært organisert som et nasjonalt utviklingstiltak med fem departementer som samarbeidspartnere. Entreprenørskap er blitt fremmet gjennom Distriktsaktiv skole både som et utdanningsgrunnlag for individet og som en strategi for

utvikling av lokalsamfunn og regioner. Det faglige grunnlaget og initiativene fra denne satsingen har ført til mange elevbedrifter og godt samarbeid mellom skoler, skoleeiere og lokalsamfunn.

Studietilbudet avsluttes i sin nåværende form i 2004, men blir erstattet av tilsvarende tilbud.

Ungt Entreprenørskap(UE) peker seg ut som en stor tilbyder av entreprenørskapsopplæring i Norge. Som ledd i den offentlige satsningen på entreprenørskap i utdanning har KRD, UFD og NHD støttet Ungt Entreprenørskap finansielt siden 2002.

Ungt Entreprenørskap har en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og ansatte i alle landets fylker.

Aktiviteten til Ungt Entreprenørskap har vokst kraftig etter at organisasjonen ble etablert i 1997 og tilbyr i dag programmer for samtlige utdanningstrinn. Spesielt utbredt er konseptet Ungdomsbedrift som tilbys for videregående skole. I skoleåret 2003/2004 deltar omlag 7800 elever i 1270 bedrifter ved 266 videregående skoler i landets 19 fylker. Dette er en økning på 1300 deltakende elever fra forrige skoleår. Konseptet har prosentvis størst utbredelse i Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark.

En kartlegging av entreprenørskap i Nordlandviser at 46 % av skolene gir uttrykk for at entreprenørskapsbegrepet brukes til å beskrive noe av den pedagog- iske aktiviteten i skolen³. Videre viste kart- leggingen en jevn fordeling mellom både bedriftsetablering og det å utvikle mer elevaktive arbeidsformer som kan fostre den kreative, selvstendige og entreprenør- ielle elev. Kartleggingen slo fast at 42 % av skolene bruker elevbedrift som pedagogisk metode.

I Telemarkhar fylkeskommunen, fylkes- mannen, Innovasjon Norge, kommunene, regionrådene, Ungt Entreprenørskap, KS, NHO, LO, Aetat og det lokale næringsliv gått sammen om å satse på entreprenørskap i fylket. Målet er å øke antall etableringer på kort sikt. På lengere sikt er målet gunstig nyskaping og næringsutvikling. Visjonen er

"I et 10-års perspektiv skal Telemark ligge på landstoppen med hensyn til entreprenør- skap".Dette skal oppnås ved styrking og samordning av entreprenørskapsarbeidet i Telemark, flere innovative bedrifter og et skoleverk som er tuftet på entreprenørskap som pedagogisk plattform.

I Nordlander det inngått en intensjons- avtale mellom fylkesmannen, fylkeskom- munen, lokale høyskoler og Ungt Entrepre- nørskap. Partene i denne intensjonserklær- ingen forplikter seg til i fellesskap å samar- beide om å skape og videreutvikle et gjen- nomgående entreprenørskapstilbud på alle utdanningsnivåer. Visjonen er "Et Nordland som koker og syder av aktivitet, initiativ, kreativitet… i skolene, i næringslivet og i lokalmiljøene… med nyskaping som mål".

Denne felles satsingen stammer fra erkjen- nelsen av at det er mange aktører med felles mål, og at det dermed er behov for samhandling og en felles arena.

K A P I T T E L 4

Status for entreprenørskap i utdanningen

0 2 0 0 4 0 0 6 0 0 8 0 0 1 0 0 0 1 2 0 0 1 4 0 0

1 9 9 7 /9 8 1 9 9 8 /9 9 9 9 /2 0 0 0 2 0 0 0 /0 1 2 0 0 1 /2 0 0 2 2 0 0 2 /2 0 0 3 2 0 0 3 /2 0 0 4

S k o le r E leve r x 1 0 U n g d o m s b e d rifte r

U tv ik lin g 1 9 9 7 - 2 0 0 3

4 NOU 2003: 16 “I første Rekke”

Nasjonal messeer et årlig 3-dagers arrangement som Ungt Entreprenørskap

står bak. I 2004 ble messen avholdt i Norges Varemesse på Lillestrøm. 75 av Norges fremste ungdomsbedrifter stilte ut sine produkter i messehallen og deltok i kåringen av blant annet "beste ungdomsbedrift".

Ungt Entreprenørskap har også et stort internasjonalt nettverk med både europeiske og globale arrangementer og tilbud for elever og lærere. Det gjennomføres en egen prøve arrangert av University of Cambridge for elever i videregående skoler.

I skoleåret 2003/04 deltok 1500 elever fra Norge.

Entreprenørskap på Timeplanenvar et treårig pilotprosjekt initiert av UFD som ble avsluttet våren 2002. Prosjektet ble gjennomført i 3 fylker. I Kvalitetsutvalgets utredning⁴blir følgende sagt om Entreprenørskap på Timeplanen:

"Entreprenørskap på Timeplanen ser ut til å ha lykkes med å skape alternative opplæringsarenaer og mer elevaktive arbeidsformer.

Skolene har arbeidet med å utvikle friere arbeidsformer generelt, elev- og ungdomsbedrifter og undervisnings- eller læringsopplegg knyttet til lokalmiljø og arbeids- og næringsliv spesielt."

SimuNormed sete på Bergland videregående skole i Rogaland organiserer Simubedrifter (simulerte bedrifter) knyttet til økonomisk-administrative fag i videregående skole. I dag finnes det finnes ca. 90 slike bedrifter i Norge som handler med hverandre i et eget internasjonalt nettverk. Varer og pengene i dette nettverket er fiktive.

Partnerskap med næringslivet

I grunnopplæringen foregår det et utstrakt samarbeid mellom skoler og lokalt arbeids- og næringsliv. Mye av samarbeidet er organisert gjennom NHOs partnerskapsavtaler, men stadig flere initiativ kommer fra skolene eller fra næringslivet selv. I skoleåret 2002/2003 ble det inngått ca. 350 nye partnerskapsavtaler i regi av NHO.

Evalueringer og sammenliknede studier

Nord-Trøndelagsforskning har foretatt en nasjonal evaluering av ungdomsbedriftene i videregående skole⁵. Evalueringen viser en rekke positive resultater: Et flertall av elevene mente at deltakelsen i ungdomsbedrift har styrket deres selvtillit og egenskaper i problemløsning og ført til en mer interessant skole- gang. Nesten to tredjedeler mente at fellesskapet mellom lærerne og elevene ble påvirket på en positiv måte. Videre viser det seg at de som har deltatt i en ungdomsbedrift i større grad enn andre starter opp sin egen bedrift. Undersøkelser i aldersgruppen 25-34 år viser at prosentandelen som starter egen bedrift er fra dobbelt så høy til fire ganger så høy blant dem som har deltatt i ungdomsbedrift i forhold til gjennomsnittet for øvrig.

Nordlandsforskning har utarbeidet en nordisk sammenlignende studieover entreprenørskap i utdanningen i de nordiske landene for skoleåret 2000/2001⁶. Et overordnet problem som fremheves i rapporten er fraværet av omforente begrepsoppfatninger og definisjoner. I tillegg til bedriftsetablering brukes begrepet om generell nyskaping, skoleutvikling og det å utvikle selvstendige elever. Forskerne valgte derfor kun å fokusere på konseptet elevbedrift. En overordnet konklusjon i rapporten er at det fore- går lite bevisst entreprenørskapsopplæring i betydningen bedriftsetablering i Norden.

I 2003 deltok Norge i en sammenliknende studie i regi av EU-kommisjonen⁷.Studien omfatter både kvantitative og kvalitative indikatorer og inkluderer hele utdanningsløpet fra barneskole til universitets- og høyskolesektoren. Studien viser at Norge er kommet langt på en rekke områder sammenlignet med andre europeiske land, men at det gjenstår en rekke utfordringer.

Entreprenørskap i læreplaner

Læreplanene på alle nivå i grunnopplæringen gir stor grad av frihet til den enkelte skoleeier, skoleledelse og lærer til selv å bestemme hvordan undervisningen skal legges opp. Dagens læreplaner legger til rette for at skoler og lærere, i samarbeid med næringsliv og eventuelt eksterne organisasjoner, kan ta initiativ til å drive entreprenørskapsopplæring, blant annet gjennom prosjektarbeid.

5 "Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen" (2003).

6 Opplæring i entreprenørskap – omfang, kvalitet og nasjonale forskjeller. Nordisk Ministerråd, København 2002.

7 "Education and Training for Entrepreneurship" ble iverksatt under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenørskap. Se egen hjemmeside for programmet på www.eic.no/map.

For videregående opplæring er det i gjeldende læreplaner følgende fag som er relevante for arbeidet med

entreprenørskap:

• Studieretningsfag:Etablererkunnskap (3+5 timer)

• Valgfag:Etablererkunnskap (2+2 timer)

•I tillegg er det moduler i flere læreplaner som fokuserer på det å etablere elev-/

ungdomsbedrifter.

St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring ble lagt fram våren 2004. Meldingen legger opp til store endringer i innhold og struktur for hele grunnopplæringen, og læreplanene vil bli revidert både i grunnskolen og videregående opplæring.

Stortingsmeldingen omtaler Se mulighetene og gjør noe med dem! i kapittel 9, Skolen og medspillerne, og viser til tiltakene for å styrke entreprenørskap i utdanningen i perioden 2004-2008. I meldingen heter det: "I denne perioden vil Regjeringen arbeide for å imple- mentere tiltakene og innfri målsettingen i strategien".

Entreprenørskap i voksenopplæring.

Voksne har, under visse forutsetninger, krav på opplæring innen- for grunnskole eller videregående opplæring. UFD er nå i ferd med å utarbeide en ny, samlet strategi for denne opplæringen.

Entreprenørskapsopplæring vil få fokus i dette arbeidet.

Et nytt konsept innenfor voksenopplæringen er I-bedrifter. I- bedrift er knyttet til introduksjonsprogrammet og er et pedago- gisk opplegg spesielt rettet mot innvandrere. Gjennom undervis- ningen i norsk og samfunnsfag får denne gruppen mulighet til å prøve ut sine evner til entreprenørskap under kyndig veiledning.

Samtidig etablerer de kontakt med lokalt næringsliv og tilegner seg gode og nyttige norskkunnskaper. I-bedriftene er bygget opp etter samme modell som ungdomsbedrifter. For tiden prøves konseptet ut med piloter i seks forskjellige kommuner.

4.2 Høyere utdanning Status i høyere utdanning

Universiteter og høyskoler spiller en viktig rolle i å utvikle og bidra til nødvendig og relevant kompetanse innenfor entreprenør- skap både til ansatte i opplæringssystemet og til studenter som ønsker å starte egen virksomhet.

En rekke høyskoler og universiteter tilbyr både obligatoriske og valgfrie studieemner innen entreprenørskap, spesielt knyttet til økonomi- og teknologiutdanninger. Ved enkelte institusjoner er det i tillegg blitt mer fokus på entreprenørskap innen humanist- iske og samfunnsvitenskapelige fag. Flere av kursene som tilbys kombinerer teori og praksis, det vil si at reell bedriftsetablering inngår i konseptet. Universiteter og høyskoler samarbeider i stor grad med bedrifter, næringslivsorganisasjoner og lokale og nasjonale myndigheter i utvikling av kurs og utdanninger.

8 Entreprenørskapskompetanse inngår i rammeplanene for både lærerutdanning og ingeniør- utdanning, men ikke i rammeplanene for helse- og sosialfagene.

Ulike initiativ

I tillegg til det som tilbys av universiteter og høyskoler finnes noen uavhengige organisasjoner som opererer i universitets- og høyskolesektoren.

I 1990 utviklet Høgskolen i Stavanger, i regi av Entreprenør- skap i Norge⁹, et høyskolestudium i arbeidslivskunnskap med vekt på entreprenørskap. Flere høyskoler har tatt i bruk dette studiet, som har vært bygd på at kommuner søkte om deltakelse. I 2002/2003 ble det gjennomført åtte studier for ca. 100 studenter.

Gründerskolenble etablert av Universitetet i Oslo i 1999.

I 2003 hadde Gründerskolen 72 studenter fra seks høyskoler og samtlige universiteter i Norge. I kursets første del lærer studentene grunnleggende ferdigheter knyttet til oppstart av bedrifter. Deretter tilbringer de tre måneder ved en oppstartsbedrift i utlandet. Til nå har studenter vært i Singapore, San Francisco og Boston. Kurset gir 30 studie- poeng. Fra høsten 2004 vil Gründerskolen tilby et 2-årig mastergradsstudiumi innovasjon og entreprenørskap.

Formålet med mastergradsstudiet vil være å utdanne kandidater med ulik faglig bakgrunn til å lede eller delta i forskings-/kunnskapsbaserte innovasjons- og oppstarts- prosesser. Gründerskolen tilbyr også et videre- og etter-

utdanningskurs i virksomhetsetablering som gir 10 studiepoeng.

I tillegg tilbyr de et entreprenørskapskurs på 5 studiepoeng som er spesielt beregnet på humanister og statsvitere.

Europriseer et konsept for praktisk entreprenørskapsopplæring som er utviklet innenfor EINET- nettverket¹⁰. Målgruppen til Europrise er unge mellom 20 og 30, som har en forretningsidé samt noe erfaring fra næringslivet. Programmet går over 9 måneder (tilsvarer 30 studiepoeng) og omfatter praktisk etableringserfaring i en eksisterende bedrift. I dag deltar åtte høyskoler i Europrise.

Ungt Entreprenørskaptilbyr konseptet "Studentbedrift"

til universiteter og høyskoler. Konseptet tilbys både på norsk og engelsk og har en internasjonal dimensjon der åtte europeiske land inngår i et samarbeid. Studentbedriften kan drives i 12 måneder, og gir studiepoeng ved de fleste av de høyskolene som bruker konseptet. I 2003 er det

registrert 27 studentbedrifter ved 11 høyskoler, med ca 150 studenter.

9 Tidligere navn på Distriktsaktiv skole.

10 EINET er et europeisk nettverk for entreprenørskapsutdanning, delvis finansiert gjennom Leonardo da Vinci.programmet. Nettverket har 34 partnere i 17 land.

Mange høyskoler deltar i "Norgesnett for Innovasjon og Virksomhetsutvikling – InnovationNet"- et nettverk etablert av høyskolene. Nettverket har som formål å heve høyskolenes kompetanse gjennom å utvikle og tilby kurs til ansatte og studenter i fag som produktutvikling, innovasjonsteknikk, entre- prenørskap, industrielle rettigheter og kvalitetsledelse. I tillegg til å utvikle "entreprenørielle miljøer" ved høyskolene har nettverket satt som resultatmål at det ved hver høyskole årlig skal etableres et visst antall virksomheter med utgangspunkt i ideer fra ansatte og studenter¹¹.

En rekke av høyskolene deltar også i "Næringsrettet høyskole- program"som er et program etablert av Forskningsrådet¹². Programmet skal gjennom tettere samspill og gjensidig kompe- tanseutvikling mellom SMB og de statlige høyskolene bidra til bedre nyskapingsevne og utviklingskapasitet regionalt både i bedriftene og i høyskolene.

Forskning på entreprenørskap

Ved flere universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter foregår det forskning på innovasjon og entreprenørskap: Universitetet i Oslo, BI, Norges handelshøyskole, NTNU og høyskolene i blant annet Bodø og Buskerud, STEP-SINTEF, NORUT og NIBR er eksempler på slike institusjoner. Nordlandsforskning,

Østlandsforskning og Nord-Trøndelagsforskning er også miljøer som jobber med entreprenørskap i utdanningen.

Mange av institusjonene har egne enheter for kommersialisering og/eller inkubatorer. Her kan studenter og ansatte sette kunn- skap om entreprenørskap og ideer til nye produkter ut i livet. Det finnes også studentdrevne enheter av denne typen ved flere insti- tusjoner der det arrangeres kurs og gis veiledning i forbindelse med oppstart av eget foretak. Med endringene i arbeidstakeropp- finnelsesloven har institusjonene fått et større ansvar for å kom- mersialisere forskningsresultater. Som en følge av endring i arbeidstakeroppfinnelsesloven bygges det nå opp såkalte teknologioverføringskontorer eller Technology Transfer Offices (TTOs) ved de fire universitetene og ved Landbrukshøyskolen. I tiden framover vil det derfor bli et større fokus på entreprenør- skap, og miljøer som står sentralt i dette arbeidet vil bli styrket.

Disse miljøene vil også kunne bidra med praksis og kunnskap inn mot undervisning og utdanning.

11 Flere høyskoler har samarbeidet med Forskningsrådet gjennom programmene FORNY og BRO.

12 Næringsrettet høyskoleprogram er et delprogram under programmet for Mobilisering av FoU- relatert Innovasjon (MOBI).

4.3 Lærerutdanningen

I lærerutdanningene er entreprenørskap vektlagt både i grunn- utdanningen, samt i videre- og etterutdanningen av skolens personale. Rammeplanene for alle lærerutdanningene beskriver nødvendigheten av å utvikle læringsstrategier som stimulerer til pedagogisk bruk av entreprenørskap i opplæringen.

Høyskolene er forpliktet til å sørge for at entreprenørskap blir et tverrfaglig emnei lærerutdanningen ved utarbeiding av egen fag- plan. Entreprenørskap er imidlertid ikke et eget obligatorisk fag i lærerutdanningen, men den nye studiemodellen¹³gjør det mulig å tilby entreprenørskap eller arbeidslivskunnskap som et valgfritt faginnenfor allmennlærerutdanningen.

Ved flere lærerutdanninger blir konseptet Elevbedrift og Studentbedrift brukt som metode. Ved Høgskolen i Bodø har lærere i forbindelse med studietilbudet "Arbeidslivskunnskap"

etablert mer enn 40 elevbedrifter i Nordland fylke. I 2002/2003 arrangerte Ungt Entreprenørskap kurs for om lag 2000 lærere, der konseptet Studentbedrift er en sentral del av opplæringen.

4.4 Entreprenørskap i utdanningen i et EU-perspektiv

I EU er entreprenørskap i utdanning anerkjent som et sentralt element i entreprenørskapspolitikken. Det fremheves at en kultur som virker støttende på entreprenørskap har betydning for innovasjon og verdiskaping i samfunnet.

Våren 2000 vedtok EU den såkalte Lisboa-strategien. Det strategiske målet er at EU innen 2010 skal bli "den mest konkurransedyktige og dynamisk kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial tilhørighet".

Entreprenørskap i utdanning har en sentral plass i EUs oppfølging av Lisboa-strategien, noe som gjenspeiles i de overordnede målsettingene for utdanningspolitikken som ble vedtatt på ministermøtet i Stockholm våren 2001.

Norge deltar også i en rekke næringspolitiske fora i regi av EU¹⁴. Erfaringsutveksling med andre europeiske land er nyttig lærdom i den offentlige satsingen på entreprenørskapsopplæring.

13 Høsten 2003 ble det innført en ny studiemodell som gjorde en større del av lærerutdanningen valgfri.

14 Norge har deltatt i EU-prosjektet "Education and Training for Entrepreneurship" fram til høsten 2003, som er et prosjekt under EUs flerårige program for næringsliv og entreprenør- skap (2001-2005). For mer informasjon om prosjektet, se hjemmeside www.eic.no/map.

Internasjonalt samarbeid om utveksling av lærlinger:

EU-programmet Leonardo da Vinci skal fremme innovasjon og entreprenørskap i Europa gjennom endringstiltak knyttet til fag- og yrkesopplæring i de enkelte deltakerlandene. Samlet har det vært finansiert om lag 4000 større prosjekter for dette formålet siden 1995. Av dette har det vært ca 100 norskledede prosjekter.

Vi må ha…

… bedre kunnskapsgrunnlag

Det er behov for å kartlegge omfanget og evaluere resultatene av entreprenørskapsopplæringen på de ulike utdanningsnivåene.

… mer bevisstgjøring

For å styrke entreprenørskap i utdanningen må nøkkelpersoner som lærere, studenter, elever, skoleledere og skoleeiere utvikle bevisste holdninger til verdien av entreprenørskap.

… styrket internasjonalt samarbeid

For å sikre at entreprenørskap også ses i et internasjonalt

perspektiv, er det nødvendig å utveksle erfaringer med andre land.

… bredere forankring

Ledere og eiere av utdanningsinstitusjoner må kjenne sitt ansvar for å forankre og integrere entreprenørskap i undervisningen.

… mer kompetanse

Kompetansen må heves både hos lærerstudenter og hos lærere som allerede er i jobb.

… økt kontakt med næringslivet

Lokale bedrifter og øvrig samfunnsliv må trekkes inn som samarbeidspartnere.

… koordinert innsats

En vellykket satsing på entreprenørskap i utdanningen krever langsiktighet og koordinert innsats fra fylkesmannen,

fylkeskommuner, kommuner, skoler, lærere, arbeids- og næringslivsorganisasjoner og lokalt næringsliv.

K A P I T T E L 5

Utfordringer

K A P I T T E L 6

Visjon og mål

Visjon:

Det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap.

Hovedmål:

Utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap.

A.Mål på alle utdanningsnivå:

• en helhetlig og godt forankret entreprenørskapssatsning mellom offentlige og private aktører

• økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringslivet

• entreprenørskapsfokus i regional utviklingspolitikk

• økt kontakt med utdanningssystemer i andre land, økt kontakt med internasjonale nettverk og større muligheter for elever og studenter til å få internasjonale erfaringer

B.Mål i grunnopplæringen

• skoleeiere som legger til rette for entreprenørskap i opplæringen

• elever med ferdigheter og holdninger som fremmer kreativitet og nyskaping

• flere elev- og ungdomsbedrifter på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, og flere elever som deltar i disse

• økt bruk av partnerskapsavtaler og lignende samarbeid med lokalt næringsliv

C.Mål i høyere utdanning

• økt omfang og bredde på entreprenørskapstilbudet for studentene

• flere studentbedrifter og flere studenter som deltar i disse

• økt grad av samarbeid mellom universitetene/høyskolene og næringslivet

• økt grad av internasjonalt samarbeid og utveksling av studenter

• mastergrad i entreprenørskap og innovasjon

• flere doktorgradsstipendiater innen feltet entreprenørskap og innovasjon

• entreprenørskapsopplæring som et tilbud for flere studieretninger

• økt tilbud av entreprenørskapskurs for lærere

D.Mål i lærerutdanningen

• økt kompetanse hos lærerne til å drive entreprenørskaps- opplæring

• flere lærere som velger entreprenørskap som valgfritt emne i allmennlærerutdanningen

• økt samarbeid mellom lærerutdanningen og lokalt næringsliv

• flere lærere som tar entreprenørskapskurs

A. Tiltak som gjelder alle utdanningsnivåer A1.Bedre kunnskapsgrunnlag

Det samles inn kunnskap om omfang og praktisering av entrepre- nørskapsopplæring på alle nivåer i utdanningen. Det utarbeides en årlig rapport som benytter både kvalitative og kvantitative metoder. Hensikten er å danne et grunnlag for å måle fremgang, identifisere innsatsområder og spre informasjon. Eksisterende kunnskap må inngå i kartleggingen, for eksempel databasen til Ungt Entreprenørskap.

A2.Årlig erfaringsspredningskonferanse

Det arrangeres en årlig konferanse med tanke på å dele erfaring- er og spre gode eksempler. Konferansen er landsomfattende og retter seg mot alle utdanningsnivå, men det vil også bli vurdert å arrangere regionale konferanser og konferanser rettet mot ulike trinn i utdanningssystemet. På disse konferansene vil det også være nyttig å se på erfaringer fra andre lands arbeid med entre- prenørskap i utdanningen.

A3.Erfaringsutveksling og spredning av gode eksempler

Informasjonen som samles inn om entreprenørskap må spres til de ulike aktørene gjennom eksisterende nettverk. Beskrivelse av gode nasjonale og internasjonale eksempler må inngå i denne informasjonsspredningen. Et godt kunnskapsgrunnlag om ulike metoder og modeller for entreprenørskapsopplæring vil styrke denne utviklingen i både grunnopplæringen og universitets- og høyskolesektoren. Som et ledd i dette arbeidet må informasjon gjøres tilgjengelig på skolenettet.ls.no, utdanning.no og andre relevante nettsteder hos de ulike aktørene. Demonstrasjonsskoler som er aktive innen entreprenørskap er viktige i erfarings- spredningen.

A4.Samarbeid med organisasjoner

Det prioriteres å støtte landsdekkende organisasjoner/foreninger som arbeider med å fremme entreprenørskap i utdanningssyste- met. I dag eksisterer det flere slike tiltak i regi av organisasjoner som har kompetanse og erfaring med å drive entreprenørskaps- opplæring. Sentrale instanser som UFD/Utdanningsdirektoratet, KRD og NHD bør sikre videreføring av gode tiltak.

K A P I T T E L 7

Tiltak

Ansvarlig:UFD/ Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2004

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet, NHD og KRD

Tidsramme:Årlig i tiltaksperioden, første gang høsten 2004

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:kontinuerlig

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

Utøver/ansvarlig:UFD/Utdannings- direktoratet, KRD og NHD

Tidsramme:årlig i prosjektperioden Finansiering:UFD, NHD og KRD

A5.Styrke internasjonalt samarbeid

Internasjonalt entreprenørskapssamarbeid skal styrkes og stimuleres. Spesielt er det ønskelig å videreutvikle samarbeidet innenfor EUs utdanningsprogrammer og å styrke norsk innsats og deltakelse i UNESCOs yrkesopplæringsnettverk (UNEVOC).

På grunnlag av innhentet informasjon iverksettes pilotprosjekter.

A6.Etablering av tverrdepartemental referansegruppe for oppfølging av strategien

Samarbeidet mellom departementene videreføres i form av en tverrdepartemental referansegruppe. Denne referansegruppen bør ha en bred kontaktflate mot statlige aktører innenfor virke- middelapparatet, aktører og institusjoner i utdanningssektoren, samt private organisasjoner.

De mange aktørene og den store aktiviteten stiller store krav til overblikk og evne til koordinering hos dem som skal utforme politikk. Stabile rammer rundt et tverrdepartementalt samarbeid er nødvendig for å holde et vedvarende fokus på feltet.

A7.Rapportering om arbeidet med entreprenørskap

Arbeid med entreprenørskap etterspørres i årlig rapportering innenfor grunnopplæringen og høyere utdanning, for eksempel i den årlige tilstandsrapporten fra fylkesmennene.

B. Tiltak i grunnopplæringen

B1.Utvikling av indikatorer på aktivitet og kvalitet i tidlig grunnopplæring

Utvikling av kjennetegn/indikatorer på entreprenørskapsaktivitet i grunnskolen, i første rekke barnetrinnet, for å kunne vurdere omfang og kvalitet på iverksatte tiltak. Dette er viktig som grunn- lag for mer målrettet innsats for utvikling av holdninger og ferdig- heter hos de yngste elevene, blant annet for utvikling av undervis- ningsmateriell og entreprenørskapskulturens plass i de ulike fagene. Arbeidet bør bygge videre på det utviklingsarbeidet som allerede er utført med støtte av Utdanningsdirektoratet.

B2.Entreprenørskapsuke

Etablere en nasjonal entreprenørskapsuke. Regjeringen støtter Ungt Entreprenørskaps initiativ til en første nasjonal markering av entreprenørskap i utdanning i mai 2004. Denne markeringen skal fungere som døråpner for framtidig og varig samarbeid mellom enkeltskoler og arbeidsliv i nærmiljøet. Tiltaket vil først gjennomføres i 3-4 fylker. I 2005 skal tiltaket utvides til å omfatte hele landet.

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2005-2008

Finansiering:UFD

Ansvarlige:UFD, NHD og KRD Tidsramme:fra og med 2004 Finansiering:UFD

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:årlig

Finansiering:krever ingen særskilt finansiering

Ansvar:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2004-2005

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

Utøver/ansvarlig:Ungt Entreprenørskap Tidsramme:våren 2004, deretter årlig

Ansvarlig:Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2005

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

Ansvarlig:Ungt Entreprenørskap Tidsramme:2006, videreføring avhengig av evaluering

Finansiering:Ungt Entreprenørskap

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:årlig 2004-2008

Finansiering:krever ingen særskilt finansiering

Ansvarlig:Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2005

Finansiering:Utdanningsdirektoratet

B3.Tiltak for å motivere skoleeiere

Skoleeiere må legge til rette for samarbeid lokalt der nærmiljø, kulturliv, kulturskoler og næringsliv blir inkludert. Dette skjer både gjennom at elever får delta i prosjekter utenfor skolen, og at eksterne representanter kommer inn i skolen. Arbeidet må forankres i kommunale planer og styringsdokumenter. Tiltakene kan både være forpliktende avtaler over tid, og ad-hoc prosjekter.

Utdanningsdirektoratet vil oppmuntre til dette i dialog med fylkes- mennene. Det vil bli vurdert å sette av kvalitetsutviklingsmidler til slikt lokalt utviklingsarbeid, samt utvikle arenaer for erfaringsut- veksling i samarbeid med de kommunene som har gjort mye på området.

B4.Innovasjon, kvalitet og design i videregående opplæring.

Ungdomsbedrifter på yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får en utfordring om å sette fokus på innovasjon, kvalitet og design. Det velges ut ungdomsbedrifter til å delta på et nytt årlig tiltak med deltakelse fra andre europeiske land;

"Norway Innovation and Design Trade Fair".

B5.Entreprenørskap som kriterium i insentivordninger

Arbeid med entreprenørskap, både internt i skolen og i samar- beid skole – lokalmiljø/næringsliv skal tydeliggjøres som kriterium i nominasjon til skoleeierprisen, som deles ut av UFD i samarbeid med KS.

B6.Samarbeid skole – kultur

Det legges til rette for pilotprosjekter i noen regioner med samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen i utvikling av elevbedriftkonsept med kulturformidling. Pilotprosjektene kan også omfatte ungdomsbedrifter i videregående opplæring, for eksempel på linjer med studieretning musikk, dans og drama. For både grunnskole og videregående opplæring er samarbeid med kulturskolen sentralt, men også samarbeid med øvrig lokalt kulturliv. Pilotprosjektene tar sikte på samarbeid med Den kulturelle skolesekken.

Ansvarlig:UFD/Forskningsrådet Tidsramme:2005/2006

Finansiering:UFD

Ansvarlig:UFD/Forskningsrådet Tidsramme:2005/2006 Finansiering:UFD

Ansvarlig:UFD/Forskningsrådet Tidsramme:2004/2005 Finansiering:UFD

15 Inge Johansen og Randi Nordlie, Kompetanseoverføring "motsatt vei", Norges forskningsråd, 2002.

C. Tiltak i høyere utdanning

Universiteter og høyskoler har stor grad av faglig autonomi, og det vil derfor i stor grad være opp til den enkelte institusjon hvor- dan den vil forholde seg til etablering av ulike studier.

C1.Bedre samarbeid mellom næringslivet og universitets- og høyskolesektoren

Institusjonene har blant annet gjennom endringer i universitets- og høgskoleloven fått et tydeligere ansvar for samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, for formidling av kunnskap om virksom- heten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

Forskningsrådet dokumenterte i rapporten

Kompetanseoverføring "motsatt vei"¹⁵at bruk av professorer i bistilling (professor II) med sitt hovedvirke i næringslivet gir kompetanseoverføring i begge retninger og at den kompetanse som overføres fra næringsliv til universitet er betydelig for de institutter det gjelder. Økt bruk av professor II-stillinger vil kunne være et viktig virkemiddel for universiteter og høgskoler i oppfølg- ing av lovendringene, og UFD vil stimulere til dette. Motsatt bør vitenskapelig ansatte som arbeider med entreprenørskap få praktisk erfaring ved hospiteringsordninger osv. i næringslivet.

C2.Utvidelse av kunnskapsgrunnlaget i entreprenørskap

UFD vil vurdere hvordan man kan utvide kunnskapsgrunnlaget for entreprenørskapsopplæring innenfor grunnutdanningen, her- under styrking eller utvikling av forskningsmiljøer bl.a. gjennom doktorgradsarbeider. Eventuelle prosjekter må være koordinert i forhold til eksisterende tiltak og bør utvikles i samarbeid med Forskningsrådet.

C3.Utredning av ordning med "næringslivs- doktorgrad"

I Danmark finnes en ordning med "ervervs-Ph.D.", der det skrives doktoravhandlinger i samarbeid mellom universiteter og næringsliv. Formålet er å utdanne forskere med innsikt i nærings- livmessige aspekter ved forskning og utvikling, å bygge person- lige nettverk for å styrke samspillet mellom virksomheter og danske/utenlandske forskningsinstitusjoner, samt å fremme utviklingsmuligheter for næringslivet. Dette skjer i en sam- finansiering mellom næringslivet og universitetene, og doktor- gradskandidatene skal dele tiden sin mellom universitetet og næringslivet. Det utredes om og hvordan en kan få etablert en tilsvarende ordning i Norge.

Ansvarlig:UFD, NHD, KRD, Utdanningsdirektoratet, m.fl.

Tidsramme:fra 2004 og fremover Finansiering:UFD, NHD, KRD

Ansvarlig:UFD Tidsramme:2006/2007

Finansiering:Dekkes innenfor eksiste- rende rammer

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:fra 2004

Finansiering:UFD

Ansvarlig:UFD/Utdanningsdirektoratet Tidsramme:2005/2006

Finansiering:UFD

C4.Samarbeid med studenter

Tiltak: Det arbeides for at offentlige virksomheter som arbeider med entreprenørskap i utdanningen knytter til seg studenter på masternivå for å få belyst ulike faglige problemstillinger. Dette vil bedre kunnskapsgrunnlaget i departementer og etater, og det vil øke interessen for og kunnskapen om entreprenørskap hos fremtidige akademikere.

C5.Samarbeid mellom høyere utdanning innenfor kultur/kunstfag og kulturinstitusjoner/næringsliv

Institusjonene har blant annet gjennom endringer i universitets- og høgskoleloven fått et tydeligere ansvar for samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, for formidling av kunnskap om virksom- heten og for å utbre forståelse for og anvendelse av vitenskapens metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv. Universiteter og høgskoler med utdanninger innen kultur, kunst, design og grafisk uttrykksformer vil kunne bidra særlig innenfor kulturentreprenørskap og design/formgiving av produkter.

D. Tiltak i lærerutdanningen

D1.Etablering av studier innen entreprenørskap / innovasjon/arbeidslivskunnskap

Studiet arbeidslivskunnskap med vekt på entreprenørskap arrangert i samarbeid mellom kommuner og høyskoler videre- føres, men i fornyet form. Det utlyses midler til et studium der kommunene forplikter seg til å delta med midler og påtar seg samarbeid med en høyskole. Målgruppe for studiet er lærere, lærerstudenter og personer fra lokalt arbeids- og næringsliv.

D2.Kompetanseutvikling for lærere i grunnopplæringen

Det legges til rette for kompetanseheving av lærere i grunn- opplæringen organisert av universitet og høyskoler. Dette skjer i hovedsak ved kortere etterutdanningskurs, men kan også omfatte hospiteringsordninger og erfaringsutveksling.

K A P I T T E L 8

Evaluering og oppfølging

8.1 Videre oppfølging

Det er viktig at det skapes stabile rammer rundt politikkutviklingen og oppfølgingen av strategiplanen. Entreprenørskap i utdanningen er et felt som kjennetegnes av mange aktører og interessenter. UFD, KRD og NHD har over tid utviklet et godt samarbeid på dette feltet.

Den interdepartementale referansegruppen som etableres (jf. tiltak A5) får en sentral rolle i å følge planen. Utdanningsdirektoratet blir ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av planen, i samarbeid med de involverte aktørene.

Se mulighetene og gjør noe med dem! skal være en dynamisk plan, og bør revideres hvert år for å vurdere status for tiltakene og justere disse.

8.2 Finansiering

Tiltakene i planen er ikke ferdig kalkulert og finansiert. Det årlige budsjettarbeidet i de tre departementene vil så langt råd sikre finansiering av arbeidet. De siste årene har både UFD, NHD og KRD avsatt betydelige summer til arbeid med entreprenørskap i opplæringen, slik at det innenfor eksisterende rammer er rom for mange av tiltakene i planen. I arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen blir det viktig for skoler og skoleeiere å se ulike områder i sammenheng, slik at midler til kompetanseutvikling og annet utviklingsarbeid også kommer entreprenørskapsarbeidet til gode.

Arbeid med entreprenørskap er blitt stimulert ved hjelp av disse midlene både i 2003 og 2004, og vil også bli det i den perioden som omfattes av denne strategiplanen.

8.3 Evaluering

For å kunne vurdere effektene av strategien for entreprenørskap i utdanningen, er det nødvendig med evaluering. En evaluering vil kunne si noe om hva slags effekter som er oppnådd, hvor langt man er unna målsetningene og hvor innsatsen bør styrkes ytterligere. En evaluering er nødvendig for å begrunne en eventuell videre innsats for å øke omfanget av entreprenørskap i utdanningen.

Strategiplanen og effekten av de foreslåtte tiltakene evalueres

Et frittstående forskningsinstitutt gis oppgaven med å evaluere satsingen på entreprenørskap i utdanningen. For å kunne utføre en meningsfylt evaluering er det behov for utvidet kunnskap om dagens situasjon, jf. tiltak A1. Evalueringen skal være til støtte for referansegruppen i vurdering av arbeidet mens strategiplanen fortsatt er virksom. Evalueringen må vurdere kvaliteten på entrepre- nørskapsopplæringen både i det formelle utdanningssystemet og tiltak som tilbys av eksterne organisasjoner.