Hanekleiva transformatorstasjon
Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
20-06-30
2020-06-30 | Side 2 av 40
2020-06-30 | Side 3 av 40
Skagerak Nett AS legger med dette fram en søknad om konsesjon, ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for bygging av ny Hanekleiva transformatorstasjon ved Teien i Holmestrand kommune. Behovet for ny transformatorstasjon er utløst av stor utbygging av næringsareal og boliger i Holmestrand kommune.
Ny transformatorstasjon med nettilknytning til eksisterende 132 kV ledning Hof-Sande 2 er underlagt konsesjonsbehandling i medhold av energiloven. NVE sender konsesjonssøknaden på høring til lokale myndigheter og organisasjoner. På bakgrunn av søknaden og mottatte innspill fra høringsinstansene, foretar NVE en samlet vurdering av tiltaket og fatter vedtak i saken.
Virkninger som omsøkt tiltak har for miljø, naturressurser og samfunn er beskrevet i kapittel 7.
2020-06-30 | Side 4 av 40
Innhold
1 Generelle opplysninger 6
1.1 Søknad og formelle forhold 7
1.1.1 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse 7
1.2 Anleggets beliggenhet 7
1.3 Gjeldende konsesjoner 8
1.4 Eier og driftsforhold 8
1.5 Andre nødvendige tillatelser 8
1.5.1 Forskrift om konsekvensutredning 8
1.5.2 Undersøkelse etter lov om kulturminner 9
1.5.3 Forholdet til naturmangfoldloven 9
1.5.4 Forskrift om fremmede organismer 9
1.5.5 Forurensningsforskriften 9
1.5.6 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre 10
1.5.7 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen 10
1.6 Framdriftsplan 10
2 Utførte forarbeider 11
2.1 Begrunnelse 11
2.2 Planleggingsfasen 11
3 Dagens situasjon 12
4 Beskrivelse av omsøkt løsning 13
5 Systemløsning og teknisk/økonomisk begrunnelse 17
5.1 Systemløsning 17
5.2 Teknisik/økonomisk begrunnelse 18
5.3 Samfunnsmessig konsekvens 20
6 Sikkerhet og beredskap 21
6.1 Sikker anleggsgjennomføring og sikker drift 21
6.2 Sikkerhet og miljøfarer 21
7 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 22
7.1 Arealbruk 22
7.2 Bebyggelse og bomiljø 23
7.3 Infrastruktur og bianlegg 23
7.4 Landskap 23
7.4.1 Virkninger av tiltaket på landskapet 24
7.4.2 Avbøtende tiltak 27
7.5 Kulturminner og kulturmiljø 29
7.5.1 Kulturminner i tiltaksområdet 29
7.5.2 Virkninger på kulturminneverdier 31
7.5.3 Avbøtende tiltak 31
7.6 Naturmiljø 32
7.6.1 Virkninger av tiltaket på naturmangfold 33
7.6.2 Avbøtende tiltak 34
2020-06-30 | Side 5 av 40
7.10 Forurensning, klima og miljømessig sårbarhet 35
7.11 Støy 35
8 Innvirkning på private interesser 37
8.1 Erverv av rettigheter 37
8.2 Erstatningsprinsipper 37
8.3 Om rettigheter til juridisk og teknisk bistand 37
8.4 Tillatelse til adkomst 38
9 Referanser 39
10 Vedlegg 40
2020-06-30 | Side 6 av 40
1 Generelle opplysninger
Tiltakshaver er Skagerak Nett AS.
Skagerak Nett AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS.
Skagerak Energi AS virksomhet er konsentrert rundt produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette.
Konsernet har ca. 630 ansatte, en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på ca. 6 TWh og en omsetning på ca. 3 milliarder kroner årlig. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker.
Selskapet er organisert som et konsern med kjernevirksomhetene samlet i disse tre heleide datterselskapene:
• Skagerak Nett
• Skagerak Kraft
• Skagerak Varme
Skagerak Nett AS har ansvaret for konsernets distribusjon av elektrisk energi og har områdekonsesjon for hele Vestfold samt Hjartdal og de fire Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. I tillegg eier og drifter selskapet rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark fylke.
Skagerak Nett AS prosjekter, bygger, vedlikeholder og drifter luftledninger, kabelnett og tilhørende installasjoner på lavspent- og høyspentnivå fra 230/400V og opp til og med 132 kV.
Skagerak Nett AS er blant Norges største nettselskap. Selskapet distribuerer strøm til over 200.000 nettkunder i Grenland, Hjartdal og Vestfold - et forsyningsområde på 3 562 kvadratkilometer.
Kontaktinformasjon:
Selskap Skagerak Nett AS
Adresse Floodeløkka 1 (Hovedkontor), 3915 Porsgrunn Kontaktperson Stian Blom Skaatan
Epost Stian.skaatan@skagerakenergi.no
Telefon 922 67 061
Organisasjonsnummer 979 422 679
Spørsmål om saksbehandling og høringsuttalelser rettes til:
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE, PB 5091 Majorstua
0301 OSLO nve@nve.no Tlf.: 09575
2020-06-30 | Side 7 av 40
bygging og drift av følgende elektriske anlegg (se kapittel 4 for teknisk beskrivelse):
Hanekleiva transformatorstasjon:
• 2 stk. 132 kV ledningsfelt
• 2 stk. 31,5 MVA 132/22 kV transformator
• 2 stk. 132 kV transformatorfelt
• 1 stk. 22 kV koblingsanlegg
• 1 stk. reserve 132 kV lednings- eller transformatorfelt
Adkomstvei:
Ca. 200 meter lang permanent adkomstvei til Hanekleiva transformatorstasjon.
Nettilknytning til eksisterende Hof-Sande 2:
• 2 stk. nye 132 kV endemaster i tilknytning til eksisterende 132 kV Hof-Sande 2
• Utskifting av eksisterende 132 kV bardunerte mast på Hof-Sande 2 med en ny 132 kV selvbærende avspenningsmast.
• Ryddebelte langs innstrekk til transformatorstasjonen. Total bredde på ryddebelte er ca. 40 meter.
Konsesjonssøknaden omfatter også etablering av nødvendige riggområder og mellomlager for masse i forbindelse med anleggsvirksomheten.
1.1.1 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Skagerak Nett tar sikte på å oppnå forhåndsavtaler med grunneiere som blir direkte berørt av tiltaket. Berørte grunneiere er informert om tiltaket.
I tilfelle frivillige avtaler ikke fører frem, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19 (1) om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport.
Tiltakshaver ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
1.2 ANLEGGETS BELIGGENHET
Berørt område ligger i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark fylke (se Figur 1-1).
2020-06-30 | Side 8 av 40
Figur 1-1: Den planlagte Hanekleiva transformatorstasjon ligger i Holmestrand kommune i Vestfold og Telemark fylke
1.3 GJELDENDE KONSESJONER
Tabell 1-1: Oversikt over gjeldende konsesjoner som påvirkes av omsøkte tiltak Ledninger Konsesjonsreferanse Gyldig fra
132 kV Hof-Sande-1 NVE 200103081-15 (pkt. 40) 24.09.2003 145 kV Hof-Sande-2 NVE 201205537-23 18.03.2013
1.4 EIER OG DRIFTSFORHOLD
Skagerak Nett AS vil eie og drive de anleggene som omfattes av søknaden.
1.5 ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER 1.5.1 Forskrift om konsekvensutredning
Forskrift om konsekvensutredninger stiller krav om melding og konsekvensutredning for kraftledninger med spenning 132 kV eller høyere og en lengde på mer enn 15 km (3).
2020-06-30 | Side 9 av 40
1.5.2 Undersøkelse etter lov om kulturminner
Undersøkelsesplikt (kulturminneloven §9)
Ved planlegging av offentlige eller større private tiltak, plikter ansvarlig tiltakshaver å undersøke om tiltaket kan virke inn på automatisk fredede kulturminner (kulturminneloven §9). Vestfold fylkeskommune har utført arkeologisk registrering i tiltaksområdet i juli og november 2019. Ett nytt automatisk fredet kulturminne ble påvist i tiltaksområdet, samt to nyere tids kulturminner og ett løsfunn uten formell vernestatus.
I tillegg er det andre kjente automatisk fredede kulturminnene som er påvist i og nær tiltaksområdet, herunder to automatisk fredede gravfelt og et hulveisystem.
Meldeplikt (§8, 2. ledd)
Utført registrering i tiltaksområdet utelukker ikke at nye funn kan påvises under anleggsarbeid.
Skulle en støte på funn av automatisk fredede kulturminner, f.eks. avslag eller redskaper av flint eller annen bergart, trekullkonsentrasjoner mv., skal arbeidet stanses i den utstrekning det kan skade kulturminnet, og regional kulturminnemyndighet kontaktes, jf. §8, 2. ledd i
kulturminneloven. Entreprenør som skal ut i felt må være informert om meldeplikten.
1.5.3 Forholdet til naturmangfoldloven
Tiltaket berører ingen verneområder. Det er en viktig naturtype (hul eik) nordvest på
stasjonsområdet til den planlagte transformatorstasjonen. I tillegg passerer adkomstveien inn til stasjonen i nærheten av en antatt hul eik.
Det vurderes at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om tiltakets virkninger på naturmiljøet.
Skagerak Nett setter krav til entreprenør slik at skade på naturmangfold blir så liten som mulig.
Dette reguleres bl.a. i MTA planen for tiltaket, som utarbeides av tiltakshaver og godkjennes av NVE før anleggsoppstart. Planen beskriver krav til anleggsgjennomføring for å ivareta
naturmangfold, landskap og ytre miljø.
1.5.4 Forskrift om fremmede organismer
Ved flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal Skagerak Nett AS i henhold til § 24-4 i Forskrift om fremmede organismer (3) i rimelig
utstrekning undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfoldet dersom de spres. Skagerak Nett vil i sin kontrakt med entreprenør treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg.
Det er ikke observert fremmede plantearter i tiltaksområdet på befaringene, men det anbefales allikevel at det gjennomføres en nærmere kartlegging før anleggsoppstart som en del av MTA- planen.
1.5.5 Forurensningsforskriften
I henhold til forurensningsforskriften skal Skagerak Nett AS vurdere om det er forurenset grunn som blir berørt av inngrep. Dette er beskrevet i Forurensningsforskriftens § 2-4 (4) Krav om undersøkelser. Ved terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan i henhold til
2020-06-30 | Side 10 av 40
§ 2-6. Skagerak Nett AS er ikke kjent med at omsøkt tiltak skaper problemer med håndtering av forurensede masser.
1.5.6 Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre
Skagerak Nett AS vil overholde kravene om rapportering av luftfartshinder i henhold til forskrift.
I henhold til forskrift skal alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer merkes. Det er ikke nødvendig å merke luftspenn hvor mindre enn 100 meter sammenhengende lengde er over merkepliktig høyde.
Skagerak Nett AS vurderer at nettilknytningen til Hanekleiva transformatorstasjon ikke er merkepliktig.
1.5.7 Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen
I planleggingsfasen gir oreigningslovens § 4 (6) rett til adkomst for «Eiger til og rettshavar i slik eigedom som er nemd i § 1, lytt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». Skagerak Nett AS vil i tråd med loven varsle grunneiere og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes.
I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller
ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til adkomst. Skagerak Nett AS sin søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.
1.6 FRAMDRIFTSPLAN
Behandlende myndighet etter energiloven er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE vil foreta en høring av konsesjonssøknaden og deretter ta stilling til om søknad om konsesjon skal innvilges eller bli avslått. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet.
Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse fra OED er endelig.
Tabell 1-2: Hovedtrekk i en mulig framdriftsplan.
2020-06-30 | Side 11 av 40
2 Utførte forarbeider
2.1 BEGRUNNELSE
Holmestrand kommune opplever stor tilflytting og vekst i næring og industri. SSB forventer 40 % økning i befolkningen mot 2040. Dagligvareleverandøren ASKO holder på å bygge et stort lager ved Hanekleiva og har bestilt nettilknytning for å dekke inntil 16,3 MW. Videre er det store arealer langs E18 som er regulert til næring, og tomtesalg er i gang. Sande er i hovedsak forsynt fra to transformatorstasjoner; Sande og Leinås.
Med etableringen av ASKO, samt generell lastutvikling vil kapasiteten i dagens stasjoner, utover de allerede planlagte og gjennomførte utvidelsene, ikke lenger være tilstrekkelig. I tillegg vil nye 22 kV kabler kreve nye avgangsfelter og dette krever også ytterligere utvidelser.
2.2 PLANLEGGINGSFASEN
Skagerak Nett var i møte med Holmestrand kommune (tidligere Sande kommune) i mai 2018, hvor forhold knyttet til behov for ny transformatorstasjon og lokaliteten Hanekleiva ble drøftet.
Det er også vært et møte 9. august 2019 med Vestfold fylkeskommune, avdeling Kulturarv, knyttet til transformatorstasjonens plassering og registrering av kulturminner. Det ble gjennomført arkeologiske § 9 undersøkelser i tilknytning til det planlagte tiltaket i 2019.
Skagerak Nett har gjennomført flere møter og befaringer med berørte grunneiere i 2019 (23.
april og 30. oktober).
Høsten 2019 ble planområdet befart av biolog, og våren 2020 ble planområdet befart av landskapsarkitekt og fotografert fra flere fotostandpunkt, som grunnlag for fotovisualiseringer av tiltaket og vurdering av aktuelle avbøtende tiltak.
I forbindelse med planlegging av stasjonen har det vært gjort flere tverrfaglige vurderinger og tilpasninger. Forholdet til naturtypen hul eik, som befinner seg i utkanten av stasjonstomten, har til dels gitt føringer for plassering, i tillegg til ønske om å bevare areal for vegetasjonsskjerm som skjermer for innsyn fra Løvås. Ledningsinnføringen mot stasjonen vil imidlertid sette noen begrensninger i hvor langt sørover man kan flytte stasjonen, før innstrekksstativet og master ville blitt høyere og mer dominerende enn omsøkte tiltak.
2020-06-30 | Side 12 av 40
3 Dagens situasjon
Transformatorstasjonen er planlagt til Hanekleiva ca. 400 meter øst for E18 i Holmestrand kommune. De eksisterende 132 kV-ledningene Hof-Sande 1 og Hof-Sande 2 passerer rett nord for planlagt transformatorstasjon.
Hanekleiva transformatorstasjon vil knyttes til 132 kV-ledningen Hof-Sande 2 som Skagerak Nett eier og drifter. Ledningen er bygget med master i stål med planoppheng. Stasjonsgjerdet til den nye transformatorstasjonen er planlagt ca. 30 meter sør for eksisterende ledning.
Linjetversnittet på den eksisterende 132 kV ledningen Hof-Sande 2 er Feral 253 Condor.
Eksisterende rettighetsbelte for begge ledningene er totalt 39 meter.
Området ligger tilbaketrukket og delvis skjult for innsyn fra omkringliggende bebyggelse, og er omkranset av dyrket mark og skog.
Figur 3-1: Flybilde over området for planlagt Hanekleiva transformatorstasjon.
2020-06-30 | Side 13 av 40
4 Beskrivelse av omsøkt løsning
Figur 4-1: Kartet viser tiltaket med transformatorstasjon med gjerde, adkomstvei tilknytning til eksisterende kraftledning og planlagte riggplasser. Automatisk fredede kulturminner inkl. sikringssone er vist med grått.
Stasjonsanlegg
Det skal anlegges en ny transformatorstasjon med tilhørende adkomstvei. Stasjonsutformingen er basert på Skagerak Netts byggestandard for stasjonsanlegg. Både innendørs- og
utendørsanlegg er 2-brytersystem med effektbrytere mot begge samleskinner.
Stasjonen på Hanekleiva bygges med 2 stk. transformatorceller og er dimensjonert for 2x40 MVA transformering fra 132/22 kV. Det installeres to 31,5 MVA transformatorer (ONAN) som kan belastes varig med 40 MVA når kjøleviftene er aktivert (ONAF). Stasjonen er dimensjonert for tilknytning til 2 stk. ledningsfelter med faseliner type FeAl 329 Curlew. Det er tatt høyde for 1 stk. ekstra 132 kV lednings- eller transformatorfelt i utendørsanlegget. Tomten på ca. 6600 m2 vil bli gjerdet inn. Stasjonen planlegges med utendørs belysning styrt av fotocelle.
Selve stasjonsbygget vil ha en grunnflate på ca. 650 m2.
2020-06-30 | Side 14 av 40
Stasjonen vil klargjøres for fremtidig utvikling ved at det settes av plass til et ekstra 132 kV felt, som kan benyttes til fremtidig lednings- eller transformatorfelt.
Figur 4-2: Bilde fra en transformatorstasjon under bygging basert på samme standardoppsett for stasjon. Også her bygges det en selvbærende forankringsmast i eksisterende ledning som loopes inn/ut via endemaster til stasjonen. Foto: Skagerak Nett.
Master og ledningsinnføring
132 kV-ledningen Hof-Sande 2 sløyfes inn til transformatorstasjonen ved at linene loopes ned til to nye endemaster som bygges i ryddebelte og videre med innstrekk vinkelrett inn i den nye stasjonen. Tiltaket innebærer ikke utvidelse av eksisterende lednings ryddebelte på 132 kV- ledningene Hof-Sande 1 og Hof-Sande 2. De to nye endemastene er ca. 15 meter høye.
Bredden på mastene vil være ca. 6 meter, med 3 meter mellom fasene, se masteskisse i Figur 4-3. Ryddebelte fra de nye endemastene og inn til stasjonen vil være ca. 40 meter bredt.
Eksisterende bardunerte 132 kV-mast på Hof-Sande 2 vil bli byttet ut med en ny selvbærende avspenningsmast. Den nye masten vil ha ca. samme høyde som eksisterende mast.
2020-06-30 | Side 15 av 40
Figur 4-3: Masteskisse av endemast som etableres i tilknytning til 132 kV-ledningen Hof-Sande 2. Masten sett forfra og fra siden.
Figur 4-4: Illustrasjon. Eksisterende bardunerte mast i Hof-Sande 2 skiftes ut med en selvbærende forankringsmast.
2020-06-30 | Side 16 av 40
Adkomstvei
Det vil bygges en ca. 200 meter lang adkomstvei dimensjonert for tunge anleggsmaskiner og transformatortransport. Veien bygges med en kjørebredde på 4 meter. I tillegg kommer
veiskulder, grøft, skjæringer og fyllinger, slik at bredden på adkomstveien blir ca. 9 meter. Totalt erverves et 12 meter bredt belte langs adkomstveien. Dette arealet vil også bli benyttet til mellomlagring av masse for tilbakeføring og arrondering, samt ivareta areal for
vegetasjonsskjerming mot bebyggelse. I tillegg vil vann- og avløpsledninger samt distribusjonsnett legges langs adkomstveien.
Anleggs- og riggområder
Det er hav- og fjordavsetning og strandavsetning i området nord for den planlagte
transformatorstasjonen, som er planlagt delvis sprengt inn i fjellryggen i bakkant av stasjonen.
Foreløpig er det beregnet behov for et masseuttak på ca. 35.000 m3 fast fjell. Dette volumet kan enten knuses på stedet, eller kjøres til Franzefoss Pukk for knusing der.
Det planlegges for en riggplass langs adkomstveien inn mot stasjonen samt ved innkjøring til selve stasjonstomten. Riggområdene er midlertidige, og vil bli benyttet til kontorbrakke, lagring av materiell, parkering og mellomlagring av masse til arrondering og tilbakeføring av
anleggsområdene.
Eksisterende mast på Hof-Sande 2 byttes ut, og de nye endemastene vil bli satt opp etter at stasjonstomten og stasjonsplanum er etablert. Stasjonstomten brukes da som riggområde for premontering av mastene. Disse loopes først inn på Hof-Sande 2 etter at stasjonen er bygget.
2020-06-30 | Side 17 av 40
5 Systemløsning og teknisk/økonomisk begrunnelse
5.1 SYSTEMLØSNING
Prognosene for lastutviklingen i Sande-området viser at det er behov for økt
transformeringskapasitet. Prosjekter som realiseres nå, og som det er konkrete planer om, bekrefter behovet for økt kapasitet innen 2024. Behovet er både i normal driftssituasjon og spesielt ved utfall av en transformator.
I konseptvalgutredningen i 2018 ble det påpekt flere utfordringer som valgt systemløsning må og bør tilfredsstille:
• Løsningen må gi tilstrekkelig transformeringskapasitet for å dekke behovet
• Nettet må dimensjoneres slik at man kan tåle feil på en transformator uten at det skaper langvarige avbrudd, også ved økt fremtidig last i området
• Løsningen må gi en økning i antall avgangsfelter mot distribusjonsnettet for å kunne tilknytte nye kunder og dele opp dagens nett
• Løsningen må gi tilstrekkelig spolekapasitet for håndtering av jordfeil
• Det bør legges til rette for en langsiktig, fleksibel løsning for videre nettutvikling i området Det er vurdert tre alternativer for å møte behovet:
• Utvide Sande transformatorstasjon, inkludert skifte av dagens to 20 MVA transformatorer til to nye 40 MVA transformatorer
• Utvide Sande transformatorstasjon, inkludert etablering av en transformator på 40 MVA i tillegg til dagens to (20 MVA) transformatorer
• Ny Hanekleiva transformatorstasjon med en 40 MVA transformator og en mindre utvidelse av Sande transformatorstasjon for flere utgående 22 kV felter
Alternativenes virkning på utfordringene er vist i Tabell 5-1, hvor 0 indikerer uendret situasjon, + bedret situasjon og ++ betydelig bedret situasjon.
Tabell 5-1: Sammenlikning av alternativene
Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3
Transformeringskapasitet + + +
N-1 transformator + + +
Flere avgangsfelter + + ++
Spolekapasitet 0 + +
Fleksibel løsning 0 0 ++
Alternativ 1 er forkastet pga. utfordringer med jordstrømmer. Med kun to transformatorer blir underliggende nett for store til å håndtere krav til jordstrømskompensering (spolekapasitet).
Alternativ 3 gir flere avgangsfelter mot 22 kV enn alternativ 2, samt at det gir en bedre
fleksibilitet fremover. Ved bygging av Hanekleiva transformatorstasjon er det mulig å sette inn en transformator nr. 2, enten i første byggetrinn eller senere. Dette vil ytterligere bidra til å møte et økende effektbehov.
2020-06-30 | Side 18 av 40
Konseptvalgutredningen anbefalte å gå videre med alternativ 3 med en ny Hanekleiva transformatorstasjon. Hanekleiva transformatorstasjon gir best driftsfleksibilitet med
belastningen spredd på flere transformatorstasjoner, samt at løsningen er langsiktig og robust med tanke på å møte fremtidig effektbehov.
Det konsesjonssøkte anlegget vil bli bygget i henhold til Skagerak Nett sine standarder, SARA (Standardisering av regionalnettanlegg), SAL (Standardisering av ledninger) og SAT
(Standardisering av transformatorstasjoner).
Transformeringspunkt og -kapasitet
Transformatorstasjonen er planlagt plassert i nærheten av eksisterende 132 kV ledning, som går mellom Statnett sin Hof transformatorstasjon og Sande transformatorstasjon. Plasseringen gir minimale endringer i ledningsanlegget for å kunne sløyfe inn transformatorstasjonen.
Stasjonen ligger også svært gunstig til med tanke på forsyning til Hanekleiva næringsområde, noe som reduserer behov for tiltak i distribusjonsnettet. Transformatorene blir dimensjonert iht.
Skagerak Netts standard på 31,5 MVA ONAN (40 MVA ONAF). Oppdatert lastprognose indikerer behov for transformator nr. 2 allerede innen 5-10 år. Konsesjonssøknaden inkluderer derfor en ekstra transformator sammenlignet med alternativ 3 i konseptvalgutredningen fra 2018.
Bryteranlegg
Bryteranlegg utformes iht. Skagerak Netts standard. 132 kV stasjonsanlegg bygges som tobrytersystem med egne lednings- og transformatorfelter. 22 kV innendørs stasjonsanlegg bygges som to-brytersystem med eget effektbryterfelt for stasjonstransformator.
Spenningsnivå
Hanekleiva transformatorstasjon tilknyttes Skagerak Netts 132 kV nett med transformering til 22 kV som er det etablerte spenningsnivået i området.
Oppsummering
Løsningen vil gi transformeringskapasitet og reserver til et område i sterk vekst. Videre vil løsningen bedre forsyningssikkerheten i området som har begrenset med reserver fra tilgrensende områder. I regionalnettet vil stasjonen bli liggende i Skagerak Nett sitt maskede 132 kV nett, slik at ingen enkeltutfall kan gi bortfall av forsyningen.
Den konsesjonssøkte løsningen vil ikke påvirke nettstrukturen i regionalnettet, men vil gi
endringer i underliggende 22 kV distribusjonsnett. Kabler fra Hanekleiva transformatorstasjon vil kobles inn i eksisterende distribusjonsnett, og vil utover Hanekleiva næringsområde, ha
forsyning mot E18, Sande sentrum, samt nordover i Sande.
Utviklingen i området går raskt og Skagerak Nett har behov for å øke transformeringskapasitet innen 2024 for å kunne tilfredsstille tilknytningsplikten i området.
5.2 TEKNISIK/ØKONOMISK BEGRUNNELSE
Alternativ 3 med bygging av Hanekleiva transformatorstasjon vil gi høyere
investeringskostnader enn utvidelse av Sande transformatorstasjon. Konseptvalgutredningen i 2018 viste også at total nåverdi av kostnader til investering, tap, avbrudd og drift og vedlikehold er høyere ved bygging av Hanekleiva transformatorstasjon. Tabell 5-2 viser investeringskostnad og nåverdier fra konseptvalgutredningen i 2018. Det er benyttet samfunnsøkonomisk rente på 4
% og en analysehorisont på 50 år.
2020-06-30 | Side 19 av 40 Alternativ 1:
Utskifting av to transformatorer i Sande
Alternativ 2:
En tredje transformator i Sande
Alternativ 3:
Hanekleiva
Investeringskostnad (2018-kroner)
41,1 43,9 77,4
Nåverdi av kostnader
Investering 39,5 42,2 64,3
Restverdi -1,1 -1,1 -2,7
Investering justert for restverdi
38,5 41,1 61,6
- - -
Vedlikehold - 0,7 3,5
KILE 1,6 1,6 0,4
Drift og feilretting 0,5 0,7 1,7
Tap 0,4 0,4 0,1
Totalt 41,0 44,5 67,4
Det er ikke hensyntatt en videre økning av transformeringskapasiteten i nåverdiberegningen.
Ved behov for kapasitetsøkning utover 40 MVA vil det for alternativ 1 og 2 være behov for å bygge en ny transformatorstasjon. I alternativ 3 vil det settes inn en transformator nr. 2 i Hanekleiva. Ved behov for transformator nr. 2 tidligere enn 2040 vil Hanekleiva være det minst kostbare alternativet.
Konseptvalgutredningen anbefalte å gå videre med alternativ 3 med en ny Hanekleiva transformatorstasjon på grunn av at det gir best driftsfleksibilitet med belastningen spredd på flere transformatorstasjoner, samt at løsningen er langsiktig og robust med tanke på å møte fremtidig effektbehov. Videre er løsningen den minst kostbare om behovet for transformator nr.
2 kommer tidligere enn 2040.
Oppdatert lastprognose viser behov for transformator nr. 2 allerede om 5-10 år og den anbefalte løsningen vil derfor fortsatt være gjeldene. Hanekleiva planlegges med 2 transformatorer i første byggetrinn, siden fremskyvningskostnadene sannsynligvis er mindre enn kostnadene for en ekstra runde med planlegging, prosjektering, anskaffelse og montasje av trafo nr. 2. De totale investeringskostnadene er derfor estimert til 92 millioner kroner, delvis grunnet en ekstra trafo, men også inflasjon og valutasvekkelse siden 2018.
2020-06-30 | Side 20 av 40
5.3 SAMFUNNSMESSIG KONSEKVENS
Skagerak Nett har vurdert at tiltaket vil kunne legge til rette for videre bolig- og industriutvikling i denne delen av kommunen. Det planlagte tiltaket omfatter ikke nye regionale distribusjosnlinjer, og det lokale distribusjonsnettet ut fra stasjonen er planlagt lagt i kabel.
Arealet som er tiltenkt ny Hanekleiva transformatorstasjon ligger rett ved E18 som er attraktive områder for industri, ladestasjoner og boligutbygging.
Konsekvenser for natur, miljø og kulturminner er kartlagt og vurdert, og vil bli ytterligere belyst i konsesjonsprosessen.
2020-06-30 | Side 21 av 40
6 Sikkerhet og beredskap
6.1 SIKKER ANLEGGSGJENNOMFØRING OG SIKKER DRIFT
Ett viktig moment i forbindelse med sikkerhet er anleggsgjennomføring var knyttet til arbeid i nærheten av eksisterende kraftledning. Ledningen nærmest transformatorstasjonen kan kobles ut i perioder der det er nødvendig for å tilfredsstille krav om sikker anleggsgjennomføring.
Den omsøkte løsningen vurderes, under følgende forutsetninger, å kunne bygges og driftes trygt:
1. Anlegget prosjekteres og bygges med fokus på sikkerhet 2. Det utarbeides en risikoanalyse og SHA-plan før anleggsfasen
Skagerak Nett AS har utviklet gode vedlikeholdsrutiner og har en organisasjon som er vant til å håndtere feilsituasjoner som krever rask handling. Skagerak Nett AS har døgnbemannet driftssentral og vaktordning for montørvakter.
I henhold til «Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i
energiforsyningen» (13) bør områdesikring (gjerde) settes opp i en avstand på minst 30 meter (”kasteavstand”) fra vitale komponenter, der forholdene tillater dette. Når det gjelder Hanekleiva transformatorstasjon kan det bli aktuelt å søke fravik fra kravet for deler av stasjonsområdet for å ivareta av hensyn den hule eiken i stasjonenes nordvestre hjørne og vegetasjonsskjerm.
Behov for søke fravik vil bli ytterligere avklart gjennom detaljprosjektering og MTA-planen for tiltaket.
6.2 SIKKERHET OG MILJØFARER
NVE atlas har vært sjekket for diverse naturfarer: snøskred, steinsprang/-ras, jord- fjell- og flomskred, flom, kvikkleire og andre farer. Tiltaksområdet på Hanekleiva ligger ikke i et område omfattet av noen av de nevnte risikoforholdene.
2020-06-30 | Side 22 av 40
7 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
7.1 AREALBRUK
Transformatorstasjonen vil beslaglegge ca. 6 600 m2 innenfor gjerdet. Adkomstveien er ca. 200 meter lang, kjørebredde på 4 meter og en korridorbredde på ca. 9 meter, noe som utgjør et arealbeslag på ca. 1 800 m2. Planlagt transformatorstasjon og adkomstvei berører eiendom med gårds- og bruksnummer 13/1. Atkomstveien vil også berøre eiendom 14/6.
I hovedsak er tiltaksområdet regulert til formål LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag: LNF-sone2 og område avsatt til boligbebyggelse. Ved adkomstveiens avkjørsel ved hovedveien berøres også reguleringsplanene «GS-vei Sande-Hanekleiva» (plan ID 713084) og «Detaljregulering av infrastruktur Hanekleiva» (plan ID 20160001). Sør for transformatorstasjonen ligger Hanekleiva næringsområde, der ASKO bygger en ny lagerbygning på rundt 27 700 m2.
Figur 7-1: Kommuneplanens arealdel, Holmestrand kommune. Transformatorstasjonen berører LNFR område (grønt). Adkomstveien berører LNFR område (grønt) og område avsatt til boligbebyggelse (gult). Det lilla arealet i sør er Hanekleiva næringsområde der ASKO etablerer lagerbygning. ASKO vil bli tilknyttet Hanekleiva transformatorstasjon via en 22 kV kabel i kabelgrøft. Kabelforbindelsen etableres som en del av Skagerak
2020-06-30 | Side 23 av 40
7.2 BEBYGGELSE OG BOMILJØ
De nærmeste boligene (Hanekleiva 30, 32 og 36) ligger ca. 110 meter fra
transformatorstasjonen. Adkomstveien til transformatorstasjonen passerer mellom boligene Hanekleiva 32 og 36. Avstanden til boligene vil være på henholdsvis ca. 50 meter og 15 meter.
7.3 INFRASTRUKTUR OG BIANLEGG
Transformatorstasjonen er lokalisert nær E18, og transformatortransport kan foregå på eksisterende vei frem til det punkt der ny adkomstvei begynner. Det vurderes at det ikke er behov for utbedringer av eksisterende veier.
Transformatorstasjonen skal knyttes til offentlig vann- og avløp, og det vil derfor legges VA- ledninger inn til stasjonen. I tillegg legges 22 kV-kabelene som forsyner ASKO i veiskulderen.
Tillatelse til etablering av 22 kV-kabelene reguleres gjennom Skagerak Netts områdekonsesjon.
7.4 LANDSKAP
Tiltaksområdet regnes til landskapsregion «Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og Vestfold», underregion «Skoger og Sandedalen». Landskapet i den vide dalbunnen i forlengelsen av Sandebukta er åpent og preget av flatt eller svakt bølgende jordbruksflater, men stiger raskt opp med bratte og skogkledde åssider langs vestsiden av dalen. Se Figur 7-2. Rundt Sande stasjon skjer det en gradvis fortetting og sentrumsutvikling, mens de øvrige delene av dalbunnen er dominert av dyrket mark med spredt bebyggelse. Vestfoldbanen går tvers gjennom dalen fra nord til sør. Der gikk også gamle E18, men den er nå trukket opp i dalsiden i vest. Den bratte og svingete Hanekleiva forbinder de nye og de gamle veisystemene, Her bygges også det nye sentrallageret til ASKO, nær inntil området der den nye transformatorstasjonen er planlagt, men uten at det er synlig derfra. Eksisterende 132 kV-ledninger krysser dalen i øst-vestgående retning.
Landskapet har et helhetlig preg med tydelige overganger mellom dalbunn og dalsider. I
overordnet skala er dette et åpent dalrom med en markant nord- sørgående retning, men kryper man ned i detaljene, rommer landskapet mange småformer og betydelig variasjon og veksling i landskapsrom, forsterket av vegetasjon langs veier og bekkefar, og med enkelte skogholt og lunder innimellom jordbruksflatene.
2020-06-30 | Side 24 av 40
Figur 7-2: Den vide dalbunnen i Sandedalen er preget av flate eller svakt bølgende landskap med en åpen karakter. Foto: Norconsult.
7.4.1 Virkninger av tiltaket på landskapet
Transformatorstasjonen er planlagt i en overgangssone mellom skogen og jordbrukslandskapet i den søndre delen av Sandedalen. Landskapet her er løftet et lite terrassetrinn over dalbunnen.
Sør og vest for tiltaksområdet er det et kupert skoglandskap med store tekniske inngrep som E18, næringsområdet til ASKO og eksisterende kraftledninger. I nord og øst er det relativt flate sammenhengende jordbruksområder med gårdsbygninger rundt Teienveien og avgrenset mot Hanekleiva i øst. Det er noe bolig- og gårdsbebyggelse langs Hanekleiva sør og øst for det planlagte tiltaket.
Terrenget på stasjonstomta er overveiende flatt, noe som bidrar til en god forankring i landskapet og med bakgrunnsdekning i den skogkledde åsen sør for anlegget. Det blir ingen større fyllingsskråninger rundt anlegget, men en skjæringsbakvegg med moderat høyde i sør.
Adkomstveien danner en bred korridor i den østre skogranden i overgangen mot dyrket mark.
Gjenstående vegetasjon i nordøstre hjørne av anlegget vil gi en skjermvirkning mot
bebyggelsen langs Hanekleiva. Bebyggelsen langs Teienveien vil for en stor del være skjermet mot innsyn, dels på grunn av terrengspranget, og del gjennom en skogkledd kolle på nordsiden av dagens ledningstrase.
Mest åpent innsyn blir det fra gården Løvås nordvest for transformatorstasjonen, omtrent 500 meter unna, men med den planlagte transformatorstasjonen beliggende i naturlig utsynsretning fra gården. Se fotomontasjen i Figur 7-3.
2020-06-30 | Side 25 av 40
Figur 7-3: Illustrasjon/visualisering Hanekleiva transformatorstasjon sett fra gården Løvås.
Visualisering: Norconsult.
Det er gunstig at anlegget ligger inntil en nordvendt åsside, og at bygninger og komponenter er holdt i diskrete farger. Det er ikke ønskelig at transformatorstasjonen skal bli noe blikkfang, og med farger holdt i en gråtoneskala unngår man dette. Den nordvendte plasseringen gjør også at det mesteparten av året og tider på døgnet ikke oppstår refleksvirkninger i fasader og
komponenter.
Anleggets størrelse tatt i betraktning er påvirkningen på landskapet moderat. Ingen særmerkte og verdifulle landskapstyper synes å bli direkte berørt av inngrep, men det må tas hensyn til verdifull høy vegetasjon i nærsonen til anleggsområdet, herunder noen storvokste trær i ytterkanten av adkomstkorridoren samt en hul eik som står ved nordvesthjørnet til transformatorstasjonen.
2020-06-30 | Side 26 av 40
Figur 7-4: Adkomstveien vil gå i overgangssonen mellom skog og dyrket mark. Foto:
Norconsult.
På dagens 132 kV-ledning Hof-Sande 2 vil eksisterende bardunerte mast bli byttet ut med en selvbærende avspenningsmast. I tillegg vil det bli satt inn to master i ryddebeltet mellom Hof- Sande 1 og Hof-Sande 2. Nytt ledningsarrangement vil gi et kraftigere uttrykk enn dagens situasjon.
2020-06-30 | Side 27 av 40
Figur 7-5: Dagens ledninger går rett forbi arealet for ny Hanekleiva transformatorstasjon. Bildet viser dagens situasjon. Foto: Norconsult.
Figur 7-6: Fotovisualisering av nye Hanekleiva stasjon sett fra syd med den nordre gravhaugen i høyre billedkant. Visualisering: Norconsult.
7.4.2 Avbøtende tiltak
På linje med og i forkant av den hule eika er det i dag et visst kratt- og treoppslag. Se Figur 7-7.
Siden eika forutsetningsvis skal bevares (se også avsnitt 7.6.2), er det naturlig å la mest mulig av denne vegetasjonen få stå og over tid utvikle seg til en vegetasjonsskjerm som demper
2020-06-30 | Side 28 av 40
innsynet til fronten av transformatorstasjonen, og spesielt da innsynet fra Løvås gård, se Figur 7-8. Riktignok medfører det noe større skjæring i åsen bak anlegget ved å trekke det sørover, men ulempen ved det mer enn oppveies av å opprettholde skjermende vegetasjon i anleggets forkant.
Rett nord for høybrekket til korridoren for adkomstveien ved gården i Hanekleiva 32 er det ønskelig å trekke adkomstkorridoren litt ut på dyrket mark, både for å unngå skjæringsinngrep i en bratt skråning i skogen på vestsiden, og for å skåne en del fine trær og annen høy
vegetasjon i det samme partiet. Det foreslås å legge veien delvis på tørrmur forbi dette partiet, og å snevre inn veien etter endt anleggsdrift til en normal kjøreveibredde. Skulle man senere ha behov for å skifte ut transformatoren eller andre større komponenter, kan man midlertidig bygge opp veiskråningen igjen.
Figur 7-7: På linje og i forkant av den hule eika er det i dag en de krattoppslag og småtrær. Å la disse få stå uberørt og la dem vokse til vil dempe fronten av transformatorstasjonen, og spesielt inntrykket fra Løvås gård. Foto: Norconsult.
2020-06-30 | Side 29 av 40
Figur 7-8: Fotovisualisering av Hanekleiva transformatorstasjon, med vegetasjonsskjerm sett fra Løvås. Illustrasjon: Norconsult.
7.5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 7.5.1 Kulturminner i tiltaksområdet
Tiltaksområdet ligger på gården Teigen, gnr 13 bnr 1, sørvest for Sande. Arealet grenser til gnr 14 bnr 1, og ligger i randsonen mellom dyrka mark og beitemark/utmark. Nord for den planlagte transformatorstasjonen kjennes to automatisk fredede gravfelt (Askeladden-id 58623 og 177152). Det ble i 2019 registrert en ny automatisk fredet lokalitet i tiltaksområdet, bestående av et hulveisystem og en fangstgrop vest i tiltaksområdet (Askeladden-id 261160). Et flintfunn (Askeladden-id 261220) ble først registrert som automatisk fredet, men dette ble avskrevet i Askeladden 28.11.2019 og har ikke formell vernestatus.
Sørvest for Teigen ligger det regionalt prioriterte kulturmiljøet (RPBA-området) Hanekleiva vegmiljø, som består av flere forhistoriske hulveier. I tillegg ble det ved registrering 2019 påvist to ikke-fredede kulturminner antatt fra nyere tid, et eldre veifar (Askeladden-id 261218) og mulige fundamentblokker til et uthus eller lignende (Askeladden-id 261219).
Tiltaksområdets nærmeste omgivelser karakteriseres av jordbruksdrift, med gårdstun og noe eldre bygningsmasse. Sande og området rundt har en rekke kjente automatisk fredede kulturminner, bl.a. kirkegård fra middelalder, forhistoriske veifar, graver og annet. Flere bygninger rundt tiltaksområdet er oppført før 1900. Samlet har området et visst helhetlig preg som kulturlandskap, selv om det i dag fremstår mest preget av moderne landbruk.
Tiltaksområdet ligger i utkanten av kulturlandskapet og inn mot skogsområdene vest for Sande, se også beskrivelse i kap. 7.4 Landskap.
2020-06-30 | Side 30 av 40
Figur 7-9: Oversikt over registrerte kulturminner i Askeladden, i tiltaksområdet og de nærmeste omgivelsene. De to lokalitetene nederst til venstre inngår i regionalt prioritert kulturmiljø (RPBA), lokalitetene nærmest tiltaksområdet ligger nordøst for disse. Bygninger markert med gul trekant er fra før 1900. Utsnitt fra
https://askeladden.ra.no/ 13.12.2019.
Figur 7-10: Tidligere kjent gravfelt nord for tiltaksområdet, og nyregistrerte lokaliteter 2019 i tiltaksområdet. Utsnitt fra Vestfold fylkeskommunes registreringsrapport 2019 (s.12).
Lokaliteten med id-nr 261220 ble først registrert som automatisk fredet, vernestatusen er senere endret til ikke-fredet.
2020-06-30 | Side 31 av 40
Gravhaugene er synlig på overflaten, øvrige strukturer er påvist med georadar.
132 kV ledningen Hof-Sande 1 som går over id 177152 i retning øst-vest ble oppført i 1958, før lokaliteten var kjent. I dagens situasjon er lokaliteten noe skadet av mastepunkt i en gravhaug.
Kraftledningen og mastepunktet har også skjemmende visuell virkning på lokaliteten. En jordbruksvei går langs lokalitetens sørøstlige avgrensing, inne i sikringssonen.
Askeladden-id 261160 består av flere hulveier og en mulig fangstgrop. Hulveiene har sannsynlig sammenheng med RPBA-området Hanekleiva veimiljø omtalt tidligere, og kan ha vært forbundet nordover mot gravhaugene som ligger like nord for tiltaksområdet.
7.5.2 Virkninger på kulturminneverdier
Automatisk fredede kulturminner
Tiltaket vil få nærføring og visuell innvirkning på to automatisk fredede kulturminner i nærområdet; det automatisk fredede gravfeltet i nord, og noe nærføring til den fredede hulveilokaliteten vest for transformatorstasjonen, se kart i Figur 4-1 og Figur 7-9. Gravfeltet og hulveiene vil ikke bli direkte berørt, men vil få en høy grad av nærføring fra ny
transformatorstasjon, særlig gravfeltet nord for transformatorstasjonen. Gravfeltet er allerede betydelig skjemmet fra dagens 132 kV-ledning Hof-Sande 1 som passerer over lokaliteten. Ny transformatorstasjon vil medføre betydelige terrenginngrep og introdusere nye tiltak svært nær gravfeltet. Transformatorstasjonen og permanente terrenginngrep vil bli fremtredende i
gravfeltets omgivelser og medføre ytterligere forringelse og reduksjon av gravfeltets opplevelses- og formidlingsverdi.
Kulturlandskap
Ny transformatorstasjon vil kunne bli synlig fra enkelte gårdstun i området rundt tiltaksområdet.
Fjernvirkning av tiltaket på kulturlandskapet som helhet vurderes som begrenset.
7.5.3 Avbøtende tiltak
Vegetasjonsskjerming vest og nord for transformatorstasjonen vil kunne dempe den visuelle virkningen overfor gravfeltet nord for, og hulveiene vest for stasjonen.
God terrengmessig tilpassing og utforming vil være viktig for å dempe den visuelle virkningen fra terrenginngrep i omgivelsene til de automatisk fredede kulturminnene i og nær
tiltaksområdet. Ved etablering av adkomstvei bør denne tilpasses naturlig terreng så mye som mulig, for å unngå skjemmende skjæringer og fyllinger i omgivelsene til de automatisk fredede kulturminnene i området, og kulturlandskapet som helhet.
Ved anleggsarbeid må det utvises høy aktsomhet slik at automatisk fredede lokaliteter ikke blir utsatt for skade eller ytterligere skjemming. Etter kulturminnelovens §3 kan ikke kjøring, lagring av materiell eller lignende forekomme innenfor avgrensingen til automatisk fredede
kulturminner, inkludert sikringssonen.
Automatisk fredede lokaliteter inkludert sikringssone nær tiltaket vil markeres midlertidig i felt i anleggsfasen, vanlig å bruke er sperrebånd, lett flyttbare gjerder, eller lignende. Merking av lokaliteter vil skje i samråd med Vestfold fylkeskommune.
2020-06-30 | Side 32 av 40
7.6 NATURMILJØ
Eksisterende data er hentet fra databasene artskart og naturbase. Området ble befart av økolog 5.11.2019 i tillegg til befaring 4.3.2020.
Naturgrunnlag
Berggrunnen i området består for det meste av sandstein, som i utgangspunktet er en
næringsfattig bergart. Løsmassene domineres av hav- og fjordavsetninger, som gjør at jorden kan være temmelig næringsrik og gi opphav til næringskrevende vegetasjon.
Området ligger i en vegetasjonssone (boreonemoral) kjennetegnet med edelløvtrær og
varmekrevende arter som kan forekomme i lokalt varme og solrike områder med næringsrik jord (sørvendte lier, åpne områder), mens bartrær dukker opp i områder med kjøligere lokalklima og/eller dårligere jordsmonn (nordvendte lier, høyder i terrenget med skrinn jord).
Naturtyper
Nordvest for den planlagte transformatorstasjonen er det registrert en hul eik (Teien
BN00117304). Dette er en utvalgt naturtype som er spesielt viktig for en rekke rødlistede og sjeldne sopp-, lav og insektsarter. Eiken er vurdert som svært viktig (A), og det er viktig å beskytte eika slik at den ikke blir berørt av tiltaket eller skadet i anleggsfasen. Hule eiker har en spesiell beskyttelse gjennom «Forskrift om utvalgte naturtype etter naturmangfoldloven».
Figur 7-11: Naturtypen «hul eik» er registrert nordvest for den planlagte
transformatorstasjonen. Kronediameter og antatt utbredelse av rotsonen er markert med grønt
2020-06-30 | Side 33 av 40
Figur 7-12: Utvalgt naturtype hul eik. Teien BN00117304. Foto: Norconsult.
Rødlistearter
Det ble ikke registrert rødlistearter som berøres av tiltaket. Befaringen av økolog ble foretatt i november, og det bør foretas en ytterligere vurdering i forbindelse med MTA-planen for tiltaket.
Vilt
I artskart er det markert et rådyr- og elgtrekk nær transformatorstasjonen. Under befaring ble det observert flere liggegroper som sannsynligvis er benyttet av rådyr innenfor planområdet.
Spor i terreng tyder på at området er i mye bruk.
7.6.1 Virkninger av tiltaket på naturmangfold
Naturtyper
Tiltak rundt hule eiker kan ha flere negative virkninger på trærne. Planering av terreng kan føre til endringer i vanntilgang, bygninger kan føre til utskygging, og gravearbeid, anleggstrafikk og masseforflytning kan skade/svekke røttene innenfor rotsonen ved at pakking av jorda fører til mindre oksygentilgang til disse. Tiltak i utvalgte naturtyper utløser flere krav og hensyn som er gitt i Naturmangfoldlovens §§ 52-56. Her er det blant annet gitt at særskilte hensyn skal tas ved slike forekomster, og at tiltakshaver kan pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelse, opprettelse eller utvikling av slike.
I utgangspunktet berører ikke tiltaket treet direkte. Samtidig er transformatorstasjonen planlagt såpass nær at rotsonen (2x kroneradius) kan strekke seg ut til der gjerde og grusplass
2020-06-30 | Side 34 av 40
planlegges. Tilførsel av masse for å planere ut stasjonsområdet kan føre til jordpakking over røttene. Anleggstrafikk, selv en enkel tur med tyngre anleggsmaskiner innenfor rotsonen, vil også kunne føre til dette. Resultatet er en varig svekkelse av treet.
Derfor tas det etter føre-var prinsippet utgangspunkt i at treet i verste fall vil kunne bli noe påvirket av tiltaket.
Vilt
I anleggsfasen vil støy og menneskelig tilstedeværelse føre til at vilt vil bli skremt bort fra området.
I driftsfasen vurderes tiltaket å ha liten negativ effekt på rådyr og vilttrekket, da
transformatorstasjonen utgjør et relativt lite område arealmessig, og det fortsatt vil være skog og vegetasjon rundt stasjonstomten. Adkomstveien inn til transformatorstasjonen vil heller ikke innebære en større barriere for et eventuelt trekk.
7.6.2 Avbøtende tiltak
I planleggingsfasen er det vektlagt å trekke transformatorstasjonen så langt unna eiketreet som teknisk mulig.
For å ytterligere unngå å berøre eiketreet ved tomta til transformatorstasjonen i anleggsfasen, er det viktig å gjerde inn de mest kritiske delene av treet (minimum rotsoneplaten, men helst hele rotsonen) for å unngå at tung anleggstrafikk påfører treet skade.
Parallelt med detaljprosjektering av tiltaket anbefales befaring av arborist, hvor det vurderes muligheter for tiltak som kronerydding el. liknende for å styrke forholdet rot/krone og forbereder eika på anleggsarbeidet. Ytterligere tiltak må beskrives i MTA planen for Hanekleiva
transformatorstasjon.
7.7 FRILUFTSLIV OG REKREASJON
Transformatorstasjonen er planlagt sørvest for Sande sentrum nær gamleveien opp Hanekleiva.
Tiltaksområdet er lokalisert til et skogsområde omkranset av E18 i nordvest, et næringsområde og spredt boligbebyggelse i sør og jordbruksareal i nord og øst. Området utmerker seg ikke som et friluftsområde, og innenfor selve planområdet er det ikke registrert tydelige stitråkk som tyder på utstrakt bruk. Det ligger heller ikke turforslag inne i DNTs turplanlegger www.ut.no i
nærheten av stasjonslokaliteten.
7.8 ANDRE NATURRESSURSER
Transformatorstasjonen er planlagt i et område med bartrær og blandingsskog av hovedsakelig høy bonitet. Etablering av stasjonstomten innebærer uttak av ca. 35 000 m3 fast fjell.
Franzefoss Pukk ligger ca. 3 km fra anleggsområdet, og det kan være aktuelt å benytte pukkverket til mellomlagring/deponering av masse. Fjellkvaliteten vurderes foreløpig å være egnet som byggeråstoff, men dette vil bli nærmere avklart gjennom detaljprosjektering av anlegget.
Nord og øst for transformatorstasjonen er det landbruksareal, hvor deler av innmarka inngår i økologisk husdyrdrift. Det er også hestehold på nabogårdene. Innenfor planområdet er det noe uttak av ved.
2020-06-30 | Side 35 av 40
7.9 SAM FUNNSI NTERESSER
Tiltaket vil kunne gi positive ringvirkninger for næringslivet i anleggsfasen, gjennom muligheter for lokalt næringsliv for leveranse av tjenester. Etablering av Hanekleiva transformatorstasjon vil bedre forsyningssikkerheten lokalt, og er et viktig ledd i utviklingen av Norge som et
lavutslippssamfunn.
7.10 FORURENSNI NG, K L I M A OG M I LJØM ESSI G SÅRBARHET
Det er ikke registrerte forekomster av forurenset grunn eller andre forurensningskilder i planområdet.
Forurensning i forbindelse med etablering av mastepunkt og ledninger vurderes som svært begrenset. Mastepunktene bygges i god avstand fra vassdrag, og faren for avrenning i forbindelse med anleggsarbeidet blir dermed liten.
Transformatorene vil være oljefylte. For å forhindre lekkasje av olje til omgivelsene står transformatorene i en oljegrube utrustet med oljeutskiller og SIPP Node. Utstyret tømmer kontinuerlig gruben for regnvann, hvilket innebærer at det alltid vil være plass for oljen i gruben ved et eventuelt havari. Utstyret måler også oljeforurensning i regnvannet og tømmer kun det vann som er rent.
Figur 7-13: Figuren illustrerer valgt teknologi for tømming av vann som skulle samle seg i oljegruben. Kilde: Industriarmatur AB.
Stasjonen vil bli knyttet til offentlig vann- og avløpsnett. Renset avløpsvann fra
transformatorgruben vil knyttes på kommunal spillvannsledning. Skagerak Nett vil innhente nødvendige tillatelser fra Holmestrand kommune.
7.11 STØY
Det er ikke egne forskrifter for transformatorstøy. Veilederen til T-1442 (M-128) anbefaler at det for større anlegg i overføringsnettet som minimum bør benyttes anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442.
Støy i anleggsfasen
2020-06-30 | Side 36 av 40
Anleggsfasen vil innebære anleggsstøy under etablering av adkomstvei til
transformatorstasjonen, ved sprengningsarbeider og massetransport. Støy skal i hele
anleggsperioden ivaretas i henhold til gjeldende retningslinjer gitt i kapittel 4 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen» T-1442. Det er foreløpig ikke besluttet om utsprengt fjell fra stasjonstomten skal knuses på stedet for oppbygning av stasjonsplanum, eller om sprengstein skal transporteres til Franzefoss Pukk for knusing og sortering der.
Tabell 7-1: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i dB, innfallende lydtrykk og gjelder utenfor rom med støtfølsomt bruksformål (TA-1442).
Utendørs støygrense blir strengere for lengere anleggsperioder (3 dB strengere for
anleggsperiode over 6 uker). Dersom støykrav overskrides skal det gjennomføres avbøtende tiltak, eventuelt søkes dispensasjon fra krav til kommunelegen.
Skagerak Nett forutsetter at alle berørte, og spesielt omkringliggende gårdsbruk med
husdyrhold, skal være godt informert om planlagte støyende arbeider, og at de varsles i god tid ved hendelser som lineskjøting og sprengning.
Støy i driftsfasen
Skagerak Nett setter støykrav på maks 55 dBA i sine kontrakter med transformatorleverandører.
På Hanekleiva transformatorstasjon er det i tillegg bakgrunnsstøy fra eksisterende ledninger.
Coronastøy fra linene i fuktig vær vil kunne være mer framtredende enn transformatorstøyen.
2020-06-30 | Side 37 av 40
8 Innvirkning på private interesser
8.1 ERVERV AV RETTIGHETER
Skagerak vil eie stasjonstomt og adkomstveien inn til transformatorstasjonen. Grunneiere vil kunne gis bruksrett til adkomstveien. Skagerak vil erverve bruksrett til midlertidige arealbruk i forbindelse med gjennomføring av anleggsvirksomheten.
Eventuelle midlertidige riggområder vil bli tilbakeført til tilnærmet samme tilstand ved avslutning av anleggsarbeidene.
8.2 ERSTATNINGSPRINSIPPER
Søknaden vil bli kunngjort og lagt ut til offentlig høring av NVE. Skagerak Nett AS vil dessuten tilskrive alle kjente berørte grunneiere. Det er utarbeidet en oversikt over grunneiere og
eiendommer som vil bli berørt av planlagt tiltak. Opplysningene er hentet fra økonomisk kartverk og eiendomsregisteret. Det tas forbehold om feil og mangler i grunneierlisten, og at oversikten over transportveier er foreløpig. Skagerak Nett AS ber om at eventuelle feil og mangler meldes til prosjektet. Kontaktinformasjon er gitt i forordet.
Skagerak Nett ønsker å oppnå minnelige avtaler med berørte grunneiere.
Før eller i løpet av anleggsperioden gir Skagerak Nett AS tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og erstatninger utbetales umiddelbart. Om man ikke kommer til enighet, går saken til rettslig skjønn.
8.3 OM RETTIGHETER TIL JURIDISK OG TEKNISK BISTAND
Skagerak Nett AS vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunn- og
rettighetshavere. De som har krav på status som ekspropriat ved et ekspropriasjonsskjønn, dvs.
at de vil være part i en eventuell skjønnssak, har iht. til oreigningsloven § 15 annet ledd, rett til å få dekket utgifter som er nødvendig for å ivareta sine interesser i ekspropriasjonssaken. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Skagerak Nett AS vil likevel gjøre oppmerksom på at prinsippet i skjønnsprosessloven § 54 annet ledd, vil bli lagt til grunn i hele prosessen.
Bestemmelsen lyder:
”Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelse av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand.”
Det forutsettes at de som blir part i en eventuell skjønnssak skal benytte samme juridiske og tekniske bistand, dersom interessene er likeartede og ikke står i strid. Det bes om at de som mener å ha behov for juridisk og teknisk bistand i forbindelse med mulig ekspropriasjon
kontakter Skagerak Nett AS, som vil videreformidle kontaktinformasjon til de som bistår i sakens
2020-06-30 | Side 38 av 40
anledning. Utgifter til juridisk og teknisk bistand må spesifiseres med oppdragsbekreftelse og timelister, slik at Skagerak Nett AS kan vurdere rimeligheten av kravet før honorering vil finne sted. Tvist om nødvendigheten eller omfanget av bistand, kan iht. til oreigningsloven bringes inn for Justisdepartementet jfr. kgl.res. 27. juni 1997.
8.4 TILLATELSE TIL ADKOMST
I planleggingsfasen gir oreigningslovens §4 rett til adkomst for «Eiger til og rettshavar i slik eigedom som er nemd i § 1, lytt tola at det på eigedomen vert gjort mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep». Skagerak Nett AS vil, i tråd med loven, varsle grunneiere og rettighetshavere før slik aktivitet igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til stasjonsanlegget. Der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, vil tillatelse til bruk av private veier søkes oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. Skagerak Netts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, dersom minnelige avtaler ikke oppnås.
2020-06-30 | Side 39 av 40
9 Referanser
Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.
(energiloven). LOV-1990-06-29-50
Lov om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven). LOV-1959-10-23-3
Lov om kulturminner (kulturminneloven)
Lov om naturmangfold (naturmangfoldloven)
Forskrift om konsekvensutredninger. FOR-2017-06-21-854
Forskrift om fremmede arter. FOR-2015-06-19-716
Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. FOR-2011-05-13-512
Forskrift om begrensning av forurensning. FOR-2004-06-01-931
NGU. NGU Løsmasser. Internett 2020. http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
NVE. NVE Atlas. Internett 2020. https://atlas.nve.no
Miljødirektoratet. Naturbase. https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/naturbase/
Artsdatabanken
Norconsult 2019. Hanekleiva transformatorstasjon – kulturminnefaglig vurdering. Notat 13.12.2019, rev. 27.05.2020.
Norconsult 2019. Hanekleiva transformatorstasjon – naturmiljø. Notat 13.12.2019, rev.
27.05.2020
2020-06-30 | Side 40 av 40
10 Vedlegg
Vedlegg 1 - Søknadskart
Vedlegg 2 - Plan-, snitt og fasadetegninger Vedlegg 3 - Visualiseringer
Vedlegg 4 - Liste over berørte grunneiere og rettighetshavere (Unntatt offentlighet)
Vedlegg 5 - Enlinjeskjema (Unntatt offentlighet; underlagt taushetsplikt etter energiloven § 9-3. jf. kbf § 6-2) Vedlegg 6 - Melding om sikring av konsesjonspliktige anlegg (Unntatt offentlighet)
Vedlegg 7 - Kostnadsoverslag (Unntatt offentlighet)
