KONTA KT UT VA LGET FOR V ASSDRAGSREGULERI NGER, UN IV ERS IT ET ET' I OS LO
Rune Ber g st r øm
OR N ITO LOGIS K E UND ERSØ K ELSER I Kl LÅVA SSDRA G ET , FYRESDAL, 1984,
0 S L0 1 9 35 R A P PO R T 79
KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UN IVE RSITETET I OSLO
POSTBOKS 1037 BL INDERN
OSLO 3
RUNE BERGSTRØM ORN I TO LOGISKE UNDERSØKELSER I KI
LAVASSDRAGET, FYRESDAL,1984 ,
O S LO 1985 RA PPORT 79
ABSTRACT
Or n i t ho l o g i c a l s t ud i e s i n Ki l & wa t e r c our s e , Fy r e s da l , 1984 .
, A4 pp .
A qualitative and quantitative study o f the birdfauna in the 212 km2 drainage area of the Kilå river has been carried out . The effects on the bird life of a planned hydro-electric scheme are assessed .
The study area is situated in the premontane region in the
forested areas of Setesdal and upper Telemark . The central part of the area lies 500 - 800
m
a .s .. The bedrockis
Precambrian . Patches of basal-moraine arefound
in low -lying areas . Thevegetation is dominated by scattered coniferous and birch trees , heaths and low productive bogs . In the central part of the area there are three lakes containing an unusually large number of islands . The area is strongly affected by acid rain .
104 bird species were recorded in the areas , 96 of which are belived to breed . 69 species were definitely found to be breed- ing . These numbers are relatively high compared with other
areas within the region . Seven species rare in the area were found . In addition five species are listed on the national inventory of threatened breeding species : Black Throated Diver Gavia immer , Golden Eagle
Aqui l a
chrysaethg s , Goshawk Accipiter geniti lis , Eagle OwlBubo bubo and Black Woodpecker Dzyocopus martius . Gyrfalcon Fa lcor us t i col us
is probably breeding . The density o f large predators was higher than found elsewhere in the region . The density of waders and passerines was relatively low .. The three lakes in the central part of the area offer good breeding conditions for loons and ducks .
The bogs and moist heath areas around these lakes are important as nesting sites , and for juvenile Black Grouse LyIurug tetrix. The density of this species is among the highest known in Nor-
way . Together with a vast number of Hares , Lepu s timidius , th e Black Grouse is considered a key factor responsible for the high number of large predators found in the area .
The hydro-electric scheme will use this key area as part of a reservoir basin . This will directly effect the feeding and
breeding areas for loons , ducks and Black Grouse . This will , in turn , have a negative effect on the predator population . A new power-line through the area w ill a lso have negative effects , including bird strikes and cross currents . Diminished water supplies in the streams within the area are not believed to have serous negative effects on the bird life . Less ice cover near the power plant during winter will improve wintering conditons for some species .
Rune Bergstrpm , Fylkesmannen i Telemark , Miljv ernavdelingen , Fylkeshuset , 3700 S KI EN .
SAMMENDRAG
Rapporten behandler resultatene fra en undersøkelse av fugle- faunaen i de nedslagsfeltene som vil bli berørt ved en utbygging av K ilåvassdraget . Virkningen på fuglefaunaen ved en utbygging
er vurdert .
Ki l & ligger i et grunnfjellsomrd e med lite l@smasser . Vegeta-
sjonen domineres av skrinn lyngfuruskog og fattigmyr . Mye bart fjell preger vassdraget . Området er sterkt utsatt for sur ned- bpr . PA sma , gunstige loka liteter og nederst i vassdraget
finnes rikere utforminger av vegetasjonen .
Denne fattige vegetasjonen har gitt opphavet til en fuglefauna som er typisk for heiområder innen samme region i Agder-fylkene og Telemark . Området rundt Holmevatn , Midvatn og Nuvatn har imidlertid ornitologiske verdier som er s jeldne innen regionen . Totalt er 10 4 arter påvist . 69 arter er konstatert hekkende , sannsynligvis hekker ytterligere 27 arter . Antallet må betegnes som relativt hy t . Storlom , h nsehauk , kongeprn , hubro og
svartspett hekker i området , mens jaktfalk tro lig hekker . Dette er arter som regnes som truet i nasjonal sammenheng . Sandlo , gluttsnipe , jordugle , tretaspett , varsler , lavskrike og duetrost er påvist , dette er arter som er sjeldne i regionen . For stor- lom og konge rn er ogsa antallet p4viste par (3 av hver ), hpyere enn hva en ellers k jenner til i regionen . Spurvefugl og vadere har på grunn av den karrige naturen lave tettheter .
Midvatn , Holmevatn og Nuvatn er vann med en rekke øyer og
viker . Vann av denne typen er sjeldne i regionen , og gir gode hekkemuligheter for lom og ender . De lavereliggende områdene rundt vannene er viktige reir- og oppvekstområder for orrfugl . Orrfuglbestanden her regnes for vere blandt de beste i sør- Norge . Den gode viltproduksjonen i dette området antas vare årsaken til at en finner representert så mange av de store og sårbare rov fuglene og uglene .
En regner alvorlige tjn n vil
ikke med
I
I
ale
konsekvenser for fuglelivet . Et kraftverk ved K leiv-!
1
fr e til mindre is og trolig bedre raste- og over-
:
vintringsmuligheter for ender , gjess og svaner . Det påtenkte magasinet vil d elegge hekkeplasser for et for regionen rikt område for storlom , ender og orrfugl, Nedgangen i viltproduk- sjonen vil trolig også ramme rovfugl og ugler som regnes som
minsket vannføring i flere bekker vil ha
sårbare i nasjonal sammenheng . Kraftledninger kan virke nega- tivt inn på bestanden av hønsefugl og hubro .
INNHOLD ABSTRACT
SAMMENDRAG
I. INNLEDN ING
I I . OMRÅDEBESKRIVEL SE • • • . . . • • . . • • • • • • • • • . . . • . . 3 1.
2 . 3 . 4 . 5 . 6 .
Be l i g g e nh e t .
Ge o l o g i .
Geomorfologi ...•...
Kl irna • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •. • • •
Ve g e t a s j o n .
Kulturpåv irkning ...•...
I I I . F UGLEFAUNA . . . • . . . • • • . • • . . • . . . . 7 1.
...
Feltundersøkelser og metodikk . Kvantitative data
2 . 1 . 2 . 2 . 2 . 3 . 2 . 4 . 3 .
...
Lin jetakseringer .
L om o g e n d e r .
Hø n s e f ug l .
Ko n g e ø r n . . . • . . . • . . . • . • • • • • Trekk , overvintring ...••...•...
1
3 3 3 5 6 6
7 7 8 1 0 1 1 12 12
4 . Kvalitative data 13
4 .l . Artsliste med kommentarer 16 5 . Representasjon av sjeldne og truete arter .. 26 6 . Dyregeografisk interessante arter 27 I V . S MA GNAGERFANGS T • . • • . . . • . . . . • . • • • • . • • . . . . 2 9 V . UTBYGGI NGS PLANER . • • . • • . . . • . • • . . • . • • • • . . • . • . . • • 3 1 VI . DI S KUS J ON . KONKLUS J ON . . · · . - . - · . . . · - . . . 3 4
VI I . L I TTERATUR
...
3 7- 1 -
I . INNLEDN ING
Undersk elsene b le utf rt pa oppdrag av , og finansiert av Vestfold kraftselskap . Feltarbeidet ble utført av under- tegnede i periodene 15 .-21 . juni og 27 . jun i - l . juli 1984 , totalt 12 dager .
Målet med undersøke lsen var innen for de gitte tidsrammer å fa et best mulig b ilde av fuglefaunaen i de ber@rte nedb r- feltene . Det meste av feltinnsatsen ble lagt til de om rådene som vil b li direkte berørt av en eventuell utbygging .
Konsekvensene en utbygging vil ha på fuglefaunaen , er så ut fra de tilgjengelige fakta , og kunnskaper forsøkt vurdert . I den forbindelse har en sammenliknet området med tilsvarende områder i regionen (Øvre Setesdals og Telemark s skogsomrd er) . Dette for
a
se om Kilåvassdraget har ornitologiske verdier som skiller det ut fra tilsvarende områder i reg ionen .Videre har en sam let inn opplysninger om fugl fra litteratur , og ved samtaler med lokalkjente . Undertegnede befarte området i forbindelse med "Sam let p lan for forvaltning av vann-
ressursene " i 1982 . En fire siders rapport om fuglelivet ble utarbeidet for Fylkesmannen i Telemark (Bergstrøm 1982) . I samme forbindelse b le det utarbeidet en faarapport om
vilt (6 s .) av Elise Førde og Vemund Jaren . Undertegnede har befart ni andre vassdrag og utarbeidet rapport fra d isse
unders@kelsene i forbindelse med Samlet plan i Fyresdal og Nissedal (Bergstrøm 1982 , 1983a , 1984) . I tillegg er to vassdrag undersøkt i Fyresdal av undertegnede for Kontakt- utvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo , etter oppdrag av utbygger (Bergstrøm 1983b , Sjulsen , Hveem og Bergstrøm 1984). I tillegg finnes det en rekke større ornitologiske underspkelser av vassdrag i forb indelse med konsesjonssk nader og ti-r s vern av vassdrag (Bekken 198l ,
- 2 -
Bergstrøm 1980, 1983:c , Røstad 1981 , Wabakken 1979) , Videre finnes det mye inform asjonI i atlasarkivene til Agder- og Telemark-avdelingene av Norsk Ornito logisk Forening . Disse v iser utbredelsen a, alle fuglearter innen regionen . Det måi
kunne sies å finnes .
1
godt med opplysninger om fuglefaunaen i regionen .
i
I
Flere personer har vs rt til stor hjelp når det gjelder å skaffe opplysninger
om
fuglelivet i nedbørfe ltene . Dette g jelder i særlig gr d vilstellærer Helge Kiland (tidligere naturvernkonsulenti/
Aust-Agder) , v iltforsker Olav H jeljord og gårdbruker Olav Valebjr g . Disse og alle andre som på noen mate har b idratt til denne rapporten , takkes pa detvarmeste . !
i
-- 3
-
II . OMRADEBESKRIVELSE
1. Beliggenhet
Det om lag 65 km store nedslagsfeltet som ble undersk t , ligger i kommunene Nissedal (ca . 1/4) og Fyresdal (ca . 3/4) i Telemark . Det utgjør et småkupert heiområde mellom de
sørlige delene av Fyresvatn og Nisser (Fig . 1). Laveste p unkt er Kila s munn ing i Kilegrend 272 m o .h . Hy este punkt er
Srnedalsfjellet i nord , 941 m o .h . De sentrale heiområdene ligger p d 500-800 m o .h .
2 . Geo logi
Området tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet . Dom inerende bergarter er m iddelskornet granitt med bånd- struktur . Det finnes også forekom ster av am fibolitt- , kvartsitt- og biotittgneis . Strk retningen er overveiende NV-S . Vest for M idvatn og ved Kilan finnes d iabasganger med utstrekning
-V
(Sam let p lan 1984) . Dette er hardebergarter som forv itrer langsomt og gir få p lanenæringsstoffer . De er også fattige på kalk . Disse faktorer har stor betydning for at vassdragene i om rådet er så sterkt utsatt for forsurning .
3 . Geomorfologi
Området består av en paleisk (gammel) relativt jevnhøy over- flate hvor breer og elver har formet landskapet . To hoved- daler i øst og vest (Fyresvatn og N isser) danner grensen for heiomrd et med hy der pa 500-600 m o .h . i spr , sakte stigende ti1 800-900 m o .h . i nord . Karakteristisk for området er
4
Napetj• rn
llon tad-
vo t n
, ·
N I
ss
E R
S rond»j'
...I
o,"o,
?e,
---
I
' \
' '
1- - -·
H tve itå i
'I
Jamndo H
G ro sta kk- tjr no ne
Fig . 1.
,
, 5--
...-
... ,_, iI!
Siple r e rn
to H hom- f rni
Kro u voto fjell k ovatn
I i
I
I
I I
Kle ivtjsr n
N
-
0 2 4
Km
Ki låvassdraget m ed ned børfelt. Plan lagt overførte felter angitt med stip let linje .
- 5 -
lite løsmasser . Det finnes svært mye bart fjell i dagen . Morenematerialet som finnes er vesentlig usammenhengende
bunnmorene av liten mektighet . Løsmasser av betydning finnes nederst i vassdraget , nordøst for Holmevatn og øst for
Stokkhomtjn nene . Disse løsmassene er glasifluv ialt av satt . På egnede steder er det utviklet podsoljord . Det finnes mye fattigmyr i området . Lite løsmasser i området gir en rask drenering av nedbøren inn i vann og bekker . Dette sammen med lite bufferegenskaper i de eksisterende bergarter og
jordsmonn er med på å Øke den negative effekten av sur nedbør . Midvatn har med alle sine små holmer en utform ing som ikke er vanlig i regionen .
4 . Klima
Området har et svakt oseanisk klima med middels kalde vintre og varme somre . Vestlige v inder dom inerer og gir området en maritim itetsgrad på 30% (Naturgeografisk regionindelning av Norden 1977) . Kaldeste måned er januar med gjennom snitts- temperatur
p
-5c . varmeste maned er juli med ca . 15°@(Sam let plan 1984). Disse målingene er tatt ved værstasjonene på Tveitsund og Skafs . Disse stasjonene ligger omlag 300- 500 meter lavere enn de sentrale områder av Kilåas nedbørfelt . En kan derfor beregne at g jennomsnittstemperatur der er 2-3 grader lavere enn de oppgitte . Dvs . -7 - -8
°c
i januar og 12 - 13° c
i juli (Werner-Johannesen 1977). Vekstsesongen , dvs . dager med middeltemperatur overGc ,
er ca . l50 dager i året .Arsnedb@ren ligger
pa
mellom 900 og 1l00 mm. Mest nedbr Kommer sensomr eren og h@sten , m inst i mars . Nedb ren avtar med avtagende hy de over havet , og nr en g r vestover i området (Johannessen 1933) .- 6
-
5 . Vegetasjon
Området regnes til den nord lige boreale forfjellsregionen , undergruppe Øvre Setesdals og Telemarks skogsområder (Natur-'
geografisk regionindelning av Norden 1977) . Lite løsmasser og harde , næ ringsfattige bergarter har gitt grunn lag for en skrinn og artsfattig vegetasjon . Bart fjell dom inerer på
I
rygger og fjell . I /lier og forsenkninger finner en skrinn lyngfuruskog , oppdelt av bare fjellknauser og fattigmyr . I områder med større mektighet har lyngfuruskogen en rikere
'
utform ing , med tettere bestander og mer storvokste træ r . Bærlyng kan her dom inere over røsslyng . På spesielt gunstige steder finnes innslag av gran . Særlig g jelder dette lavere- liggende deler av vassdraget . Bjprk inngar i varierende'
antall i alle skogstyper . Skoggrensa ligger på ca . 750-800 m o .h . Pga . det store innslaget av bart fjell i området , er denne
lite klart markert . Det er et stort innslag av næringsfattige vann i området .
6 . Kultur åv irknin
Det finnes fast bosetning kun nede ved Kleivtjn n . En skogs- b ilvei går inn langs vassdraget fra Kilegrend til Krossvatnet . En annen går inn fra Valebjr g til Holmevatnet . Ingen av
disse er apne for almen ferdsel . Det finnes noen spredte hytter og støler i om rådet . Vassdraget ned til Kilegrend har vaert utnyttet til flpting . En del dammer fra denne perioden finnes . De sentrale deler av området har i de senere år b litt sterkt avvirket . En del sau beiter i området . Generelt må dette heilandskapet betegnes som lite påvirket av menneskelige aktiviteter .
- 7
-
III . FUGLEFAUNA
l . Feltunders@kelser o metodikk
Med kun 12 dager til feltundersøkelser ble hovedvekten av arbeidet lagt på å undersøke hv ilke arter en finner i området , og hvor disse finnes . En forsøkte å komme over alle områder som blir direkte påv irket av utbyggingen , og deretter mest mulig av nedslagsfeltene . En prøvde også å komme i kontakt med lokalkjente personer som hadde kjennskap til fuglelivet . Dette arbeidet har også pågått etter at feltarbeidet ble avsluttet . Viktige kontaktpersoner har vært viltstellærer Helge Kiland fra Kilegrend , viltforsker O lav H jeljord , som har jaktet i området siden 1975 og gård- bruker Olav Valebjr g . Flere andre har også suplert med nyttige opplysninger . Alle d isse takkes på det varmeste .
Da forekom st av sm ågnagere har stor betydning for om enkelte arter hekker i området , og i hvilket antall de og andre
opptrer , b le et opplegg med fellefangst gjennom fprt (se s . 3 1 ) . Dette vil være til hjelp for å vurdere forekom sten av alle de arter som påvirkes av sv ingninger i sm ågnagerbestanden , nar en g r inn g gjpr en un dersk else et enkelt
r .
2 . Kvantitative data
Som tidligere nevn t ble lite av arbeidet basert på under- sk elser som viste antallsrnessige forekom ster og tettheter i fuglesamfunnene innen nedbørfeltene . Metodene for gjennom- f@re slike underspkelser er tidkrevende , og nd vendiggjr at en oppholder seg i lengre tid pa samme sted . Med l2 felt- dager til rådighet fant en det mer fornuftig a satse på
- 8 -
kvalitative undersøkelser over mest mulig av nedslagsfeltene . En annen faktor er at området ut fra sine geologiske ,
jordbunns- og vegetasjonsmessige forhold ikke kan forventes
a
ha noen stor tetthet av spurvefugl eller vadere , som disse metodene er beregnet på . Det ble foretatt linjetakseringeri de sentrale deler :av området . Det ble forsøkt foretatt taksering av ender og lom i det aktuelle magasinområdet . En del data om forekom sten av hn sefugl ble skaffet via inter- v juer . For kongeørti har en et godt bilde av den lokale bestanden .
I
I I
2 . 1 . Li nj e t a k s e r i n g e r
Metoden går ut pa at observatpren noterer ned alle observa- sjoner av fugl , 50 meter til hver ende , når en ferdes gjennom terrenget . Innenfor en så relativt smal stripe regner en med at de fleste fuglene vil bli registrert , uansett hver enkelt arts eksponeringsgrad . Samtidig noteres ned hv ilken vegeta- sjonstype observasjonene gjøres i . For nærmere beskrivelse'
og diskusjon av metoden vises til Bevanger (1978). Metoden gir et bilde av den 'relative tetthet av de registerte artene i hver enkelt vegetasjonstype . Dvs . det antallsmessige for-I
hold (dom inansverdier) mellom hver art .'
Takseringene ble foretatt fra l5 .-17 . juni i de sentrale deler av området . Det ble kun foretatt i den vanligste vegetasjons- typen i området . Dvs . glissen lyngfuruskog iblandet bjørk av varierende mengde , i en mosaikk med bart fjell , fattigmyr , vann og vassdrag . Resultatene er v ist i tabell 1 .
Løvsanger var den vanligste arten i denne vegetasjonstypen . Den holder til de fleste steder der det finnes innslag av lv vegetasjon . Trepip lerka følger som den nest vanligste arten . Den er en karakterart i de apne lyngfuruskogene . Strandsnipa følger som nr . 3 . At denne vadefuglen kommer så høyt skyldes at området har et stort innslag av bekker og
-- 9
-
Tabell l . Resultater fra linjetakseringer i mosaikk av lyngfuruskog/
bart fjell/fatt igmyr/vann . Kilv assdraget 15 .-17 . jun i 1984 .
Ar t An t.all Dom inans
reg istreringer verd ier , %
L vsanger 27 16 ,5
Trep ip lerke 18 11 ,0
Strandsn ip e 17 10 ,4
B jr kefink 16 9 ,8
Bok fi nk 14 8 ,5
Grn nsisik 12 7 ,3
Rpdv ingetrost 12 7 ,3
S iv spurv 9 5 ,5
Linerle 9 5 ,5
Maltrost 8 4 ,9
R dstrupe 7 4 ,3
Flaggspett 3 1 ,8
Gråtro st 2 1 ,2
K jt tmeis 2 1 ,3
Granmeis 2 1 ,2
G jk 1 0 ,6
Kråk e 1 0 ,6
Ravn 1 0 ,6
Steinskvett 1 0 ,6
Hagesanger 1 0 ,6
To rnsanger 1 0 ,6
Antall reg istreringer 164 Anta ll m in . taksert 317
An ta ll arter 21
vann . Bjørkefinken er litt vanligere enn bokfinken , begge med litt i underkant av l0% . Med stigende hpyde over havet pker innslaget av bjr kefink i forhold til bokfink , og i bjørkebeltet er den helt dominerende . Arter med mer strenge krav til sitt leveområde som f .eks . hagesanger og tornsanger ble bare registrert i små antall på gunstige lokaliteter . En gjør oppmerksom på at materialet er svært lite og at takseringene bare er foretatt over et par dager , godt ute i hekkesesongen . Dette fører med seg en rekke feilkilder i materialet , men en vil allikevel tro at resultatene i
tabell 1 gir et ganske riktig bilde av den relative tetthet av de vanligste fugleartene i området . Resultatene er i sam svar med liknende undersøkelser i tilsvarende vegetasjenstyper i regionen (Bergstrøm 1983 , Wabakken 1979).
- 10 "
2 . 2 . L o m o g e n d e r
Det ble forsøkt taksert ender og storlom med båt 28 . og 29 . juni . Dette er i kke den optimale perioden for ender .
Hannene har trekt bort , og de hunnene som ikke har klekt trykker meget hardt på reiret og er vanskelig å registrere . For andefugl m å derfor denne takseringen betraktes som delvis mislykket . Stokkand ble registrert med 5 par , hhv . et par i Holmevatn , to i M idvatn og to i Nuvvatn . Krikkand ble regi- strert med 7 par , to i Holmevatn , to i Midvatn og tre i Nuv- vatn . Svartand ble registrert med en hunn 200684. Bergand ble registrert med en hunn i Holmevatn 200684 . Kvinand ble
ikke registrert i det aktuelle magasinområdet , men ble funnet hekkende i F jellskovvatn . I en fagrapport for vilt (F rde og Jahren 1983) nevnes magasinområdet som viktig for dykkender med kvinand som dom inerende art . Undersøkelsene i 1984
bekrefter ikke dette . Mest gressender ble påvist , få dykkender . Det m å tas forbehold om at takseringene ikke ble foretatt på
I
det best mulige tidspunktet i endenes hekkesyklus .
Det så ut til at Nuvvatn ble foretrukket av gressendene . Vannvegetasjonen var rikere her , med flaskestarr som dominer- ende art .
Minimum 7 voksne storlom ble registrert i det aktuelle magasin- området . Derav var det et par sør i Midvatn med en unge og et par i Nuvvatn med en unge . Et par holdt til i Holmevatn , ingen unge ble registrert . Et par ble også sett nord i Mid- vatn , dette var trolig et fjerde par , men det ble ikke regi- strert med sikkerhet . Et voksent eks . ble flere ganger sett sammen med de før nevnte parene . Dette er et uvanlig stort antall av denne sparsomt forekommende arten på et så lite og avgrenset område . Arten har vært i stor tilbakegang i alle strpk som er rammet av fiskedd pga . sur nedbpr . Fra egne og andres undersøkelser i regionen k jennes ingen funn av liknende tetthet av denne arten . I Aust-A gder regnes den som svært sjelden (H . Kiland pers .medd .). Arten er kun registrert
- 1 1 -
hekkende i tre atlasruter i Aust-Agder etter 1976 (Bengtson 1984). Fisk finnes ikke i disse vannene . De voksne fuglene flyr ned til Fyresvatn for
a
fiske . Ellers skulle det være godt med vanninsekter m .m . i vannene (G . Halvorsen pers .medd .) . Stor betydning for forekomsten har tro lig det gode utvalget i egnede hekkeplasser , og lite ferdsel av mennesker i området . Innsjper meds
mange holmer og pyer er sje ldne i regionen .2 . 3 . Ho n s e f u g l
Lirype , jerpe , orrfugl og storfugl hekker i om rådet . Spesielt må den gode bestanden av orrfugl framheves . Ingen takseringer av denne arten ble foretatt i feltundersøkelsen . Men 5 for- skje llige kull , med en gjennomsnittsstørrelse på 6 unger ble funnet i tilknytning til det aktuelle magasinområdet . Grunn- eier O lav Valebjprg fortalte at en h@stbestand
pa
120 orrfugl skal væ re talt rundt Ho lmevatn . Viltforsker Olav Hjeljord ved Norges Landbrukshøgsko le som de ti siste årene har drevet jakti akkurat dette om rådet , betegner det som et av de beste orrfuglområdene i sør-Norge . Han påpeker også at de lavere omradene rundt Midvatn og Holmevatn er nk kelomrader for den
lokale orrfuglbestanden . Her legges re irene , og ungene
vokser opp i dette området . Hjeljord opp lyser i en telefon- samtale at en høstbestand på i overkant av 60 fugl er vanlig . Det som er spesielt for området er at bestanden også ser ut til vare meget konstant fra år til år .
Storfuglbestanden i om rådet er på et lavt nivå . Dette henger tro lig sammen med den generelle nedgang en har funnet hos denne arten over store deler av dens utbredelsesområde
(Markgren 1984). En sterk uthugning av skog i området har også ført til at det finnes lite gammel barskog som denne arten foretrekker . Flere uavhengige intervjupersoner mente at bestanden har vist en svak oppgang de siste årene . Under feltarbeidet b le fugl og sportegn registert i de lavereliggende delene av underspkelsesomradet .
- 12
-
L irype er i hekketida knyttet til de høyereliggende delene av nedbørfeltene . Bestanden ser ut til å ha vært ganske bra i 1984 (H . K iland pers .medd .).
2 . 4 . Ko n g e r n
Kongeprn ble registrert med tre bebodde reir i l984 . Alle tre lå like utenfor nedslagsfeltene . Dette må betegnes som usedvanlig mange . En unge kom fram i det ene reiret , et ble trolig røvet av mennesker (H . Kiiand pers .medd .) og fra det tredje kjenner en ikke hekkeresultatet . Årsaken til dette store antallet ligger trolig bl .a . i den gode tilgangen på v ilt i omrd et . Foruten hpnsefugler var det ogsa bra med hare i 1984 (H . Kiland pers .medd .). At hubro hekker og at jaktfalk trolig hekker , skulle også tilsi at tilgangen på småvilt er god .
3 . Trekk , overvintrin
Få kvantitative data er kjent fra området . En antar at kun
• i
omrd et Kleivtypnn - Drang har betydning i denne sammenheng . Her opptrer det ender , gjess og svaner på vår- og høsttrekk og som overv intringsgjester . Store deler av dette området kan være isfritt vinterstid . Antallet fugl er trolig ikke særlig høyt . Vinterstid er det sett maksimum 9 sangsvaner og
6 canadagjess (H . Kiland i brev) . Ellers ses storlom , stokk- and , krikkand , kvinand , svartand , bergand og laksand på trekk . Området ser altså ut til
a
ha en viss regional betydning som overvintrings- og rasteplass . Trolig oppholder en del fugl'seg i dette området om våren i påvente av at isen skal gå på vann i høyereliggende hekkeområder . Fossekall overvintrer også i dette området . Arten hekker i Kilåa .
- 1 3
-
4 . Kvalitative data
Totalt er det registrert 104 arter i undersøke lsesområdet . Av d isse hekker sannsynligvis 96 arter , 69 er med sikkerhet registrert hekkende . 4 arter besøker området bare utenom hekketida . Dette gjelder canadagås , sangsvane , toppand og trane . F lgende fire arter regnes for opptre helt tilfeldig i området : gråhegre , gråmåke , svartbak og haukugle .
Antall hekkende og registrerte arter m å betegnes som normalt eller noe i overkant av det normale for regionen . I nedslags- feltet til Songdalsåi som ligger lengre nordvest i Fyresdal er det registrert 107 arter , 97 hekker sannsyn ligv is (Bergstrøm 1984). Dette om rådet har im idlertid noen flere natur- og
vegetasjenstyper enn K ilaa . Ut fra dette kan antallet arter i undersk elsesom rd et betegnes som noe hy t for regionen .
Pga . store hy deforsk jeller i undersk elsesomradet v il en fa inn et godt utvalg av arter . En del av artene som hekker i omradet star oppf¢rt som sarbare eller med status "usikre "
på Statens Naturvernråds liste over "Truete p lanter og dyr i Norge " (Norderhaug 1984) . Flere av artene som hekker i
området er funnet utenfor sitt kjente hekkeområde i Norge . Området ligger i en grensesone mellom Langfjella , Østlandets barskoger og S@rlandets b land ingsskoger . Dette f rer til at regionen får inn et varierende antall arter knyttet til de forskjellige regionene . Dermed kan et om råde m ed så fattig og homogen utform ing av vegetasjonen ha et så stort utvalg av arter . Både dyregeografiske og truete arter er behandlet særskilt lengre bak i rapporten . Registrerte fuglearter og deres status er v ist i tabell 2 .
_ 1 4
Tabell 2 . Oversikt over fuglearter registrert i Kilv assdragets nedslagsfelt .
H = pav ist hekkende h = hekker trolig +++ = forekommer tallr ikt
+ + = forekommer regelmessig , men relativt fåtallig + = forekommer sje lden eller t ilfeld ig
= forekommer sjelden e ller t ilfeld ig ( < 3 ob servasjoner )
Storlom Gavia arctica H + +
Grahegre Ardea cinerea +
Canadagås Branta canadensis ++ Trekk/vinterg jest
Sangsvane Cygnus o lor ++ Trekk/vintergjest
Stokkand An as p lathy rhynchos H + +
Krikkand A . crecca H + +
Toppand Ayt h i a fuligula + + Trekk/vin terg jest
Bergand A . marila h + T rekk
Svartand Melan itta n igra h +
Kvinand Buchepala clangula H + +
Laksand Mergus merganser + + T rekk /v interg jest
Hn sehauk Accip iter gentilis H ++
Sp urvehauk A . n isus H ++
F jellvak Buteo lagopus H + +
Musvak B . buteo H ++
Konge rn Aquila chrysaetos H + +
Jaktfalk Falco rust ico lus h +
Dvergfalk F . co lurnbar ius H ++
Tårn falk F . tinnuculus H + +
Lirype Lagopus lagapus H ++
Jerpe Tetrastes bonasia H ++
Orrfugl Lyrurus tetrix H +++
Storfugl Tetrao urogallus H ++
Trane Gru s grus Trekk
Sandlo Charadrius hiaticula h +
Heil o Pluv ialis apricaria h +
V ipe Vane llu s vanellus H ++
R dstilk Tringa to tanus h +
G luttsn ipe T .nebu lar ia h +
Skog snipe T . ochropus H +
Strandsnip e Actitis hypoleucos H + ++
Sm åspove Numenius phaeopus T r e k k
Rugde Sco lop ax rust ico la H ++
Enkeltbekkasin Gallinago gallinago h ++
Gråmåke Laru s argentatus +
Svartbak L . rnarinus
F iskemake L . canus H +
R ingdue Co lurnba p alurnbus H ++
G jk Cucu lu s canorus h + +
Hubro Bubo bub o H +
Hornugle A sio otus h +
Jordugle A . flammeus H +
Perleugle Aegolis funerus H ++
Spu rveug le G laucid ium passer in ium H +
Haukug le Surn ia ulu la
Kattugle Str ix aluco h +
Tårnseiler Ap u s ap us H +++
-- 1 5
-
Vendehals G r@n nsp ett Flagg spett T retåspett Svartspett Sand svale Låvesvale Taksvale Sanglerke Trep ip lerke Heip ip lerke L inerle To rnskate Varsler Stær Lavskrike N tte skrike Krake
Ravn Fo ssekall G jerdesmett Jernspurv Hagesanger Tornsanger Munk
G ransanger L vsanger Fuglekonge
Svarthv itfluesnapper Gråfluesnapp er
Buskskvett Steinskvett Radstjert R dstrup e G råtrost R ing trost Svarttro st R dv ingetro st M Altrost Duetro st Stjertmeis Granmeis Toppme is Svartme is Blameis K jt tmeis Spettmeis Trekryp er Gråspurv Bokfink Bjr kefink Gr sisik Grankorsnebb Furukorsnebb Dompap
Gulsp urv S iv spurv
Jynx torquilla Picu s v irid is Dendrocopos major P ico ides tridacty lus Dryocopus martius R iparia riparia H irundo rustica Delichon urb ica A lauda arven sis Anthus triv ialis A . pratensis Motacil la a lba Lan iu s co llurio L . excub itor Sturnus vu lgaris Perisoreus infaustus Garrulus g landarius Corvus corone
C . corax
C inclus cinc lus
Troglodytes troglodytes Prunella modu laris Sy lv ia bar in
S . comm unis
Sy lv ia atricapilla Phy lloscopus collyb ita P . troch ilus
R egu lus regulus F icedula hypoleuca Muscicap a striata Sax icola rub etra Oenanthe oenanthe Phonicurus phonicurus Er ithacus rubecula Turdus p ilar is T . to rquatu s T . meru la T . iliacus T . ph ilomelo s T . v iscivorus
Aegethelo s caudatus Paru s montanus P . cristatus P . ater P . caeru leu s P . major
S itta europaea Certh ia familiaris Passer domesticu s Fring illa coeleb s F . montifring illa Achantis flammea Loxia curv irostra L . pytyop sittacus Pyrrhula pyrrhula Emb eriza citrinella Emb eriza schoenicu lus
h ++
H + + H ++
h + +
H ++
H ++
H ++ + H + ++
h + + H + ++
H + ++
H + ++
H +
H +
H ++
h + H ++
H ++
H ++
H + 4
h + +
H ++ +
h ++
h ++
H + +
h ++
H +++
H + + + H +++
H + + + H + ++
H + + h + H ++ + H + ++
H ++
H + ++
H ++ + H + ++
h + h + H + ++
h +
H ++
H + +
H ++
h + h + + H + + H +++
H +++
H + H +++
h +++
H ++
H + ++
H +++
-- 1 6
-
4 . 1 . An t s l s t e me d k o mmen t a n e r
Storlom Ga v i a a r t i c a Hekker i om rådet Holmevatn - Midvatn som har et uvanlig stort antall av arten . Under en taksering med båt 2 8 . 6 . 8 4 ble 7 voksne ind . registrert . Med sikkerhet 2 , 0g muligens 3 par , hadde unger . Disse to v annene med alle øyene byr på meget gode hekkemulig- heter for denne arten . Vannene er fisketomme og arten
ble o fte sett på næringstrekk ned til Fyresvatn . Arten har gått mye tilbake i alle strøk av landet som er sterkt
utsatt for forsuring . Det er derfor meget interessant at arten fortsatt forekommer med så mange par i dette området .
Grahegre Ad e a c n r e a Blir av og til sett i området utpå sommeren . Særlig ved Kleivtjn n og deler av Fyreselva . Dette er trolig årsunger som streifer omkring etter at de er blitt flyvedyktige .
Canadag s B a n t a c a n a d e n s i s Noen ek semp larer overvintret i omrd et Kleivtjznn - Fyreselv (Fprde og Jaren 1983).
Arten er utsatt i Norge .
Sangsvane Cy g n u s o o n Overvintrer av og til i omrd et Kleiv- tjønn - Fyreselv i lite antall (H . Kiland pers.medd .).
Stokkand An a s p a t hy r hy n c h o s Hekker , finnes spredt ved vann i hele vassdraget . 5 par ble registrert ved taksering av Holrnevatn - Midvatn 2 8 . 6 . 8 4 . Trolig hadde ikke alle hunnene klekt på dette tidspunktet . Bestanden er derfor trolig noe større i dette området . Opptrer også regelmessig p å trekk og som vintergjest nederst i vass- draget .
Krikkand An a s c r e c c a Hekker , den vanligste andearten i området i 1 9 8 4 . ved taksering av området ved Holmevatn 2 8 . 6 . 8 4 ble syv par påtruffet , tre av disse i Nuvvatnet . Er som stokkanda ingen lett art
a
taksere så seint isesongen . Bestanden er trolig større . Vanlig trekkgjest nederst i vassdraget .
Toppand Ay t h i a f u g u l a Sees på trekk og som overvintrende i Fyreselv og Kleivtjn n .
Bergand A t h a ma n i l a En hann ble sett i Holmevatn 2 0 . 6 . 8 4 .
- 17
-
Ellers sees den på trekk nederst i vassdraget . Dette er en sjelden art i Vest-Telemark i hekketida .
Svartand Me l a n i t t a n i g r a En hunn b le sett i Holmevatn 20 .6 .84 . Arten hekker fåtallig i Vest-Te lemark . Sees på trekk ved Kleivtjn n - Fyreselv .
Kvinand Bu c h e p a l a c l a n g u l a Hekker . En hunn med unger ble sett i Fje llskarvatn 30 .6 .84 . 3 par holdt til ved utlp et av Kilåi 2 .6 .82 . Vanlig trekk- og vintergjest nederst i området .
Laksand Me n g u s me n g a n s e n Opptrer pa trekk og som vintergjest . Ikke påtruffet inne på heia . Hekker i Fyresvatn .
Hn sehauk Ac c i p i t e n g e n t l s Hekker , et reir b le funnet av H . Kiland i 1984 i de nedre deler av Kilv assdraget . Et eks . ble også sett av undertegnede på heia øst for Valebjr g l6 .6 .84 . Arten regnes som sårbar i Norge
(Norderhaug 1984).
Spurvehauk Ac c i p i t e r n i s u s Hekker (Førde og Jaren 1983) . Ble sett flere ganger under feltarbeidet 1984 .
F jellv åk Bu t e o l a g a p u s Hekker , men bare i år med en god små- gnagerbestand . I 1984 må denne betegnes som helt på bunn av sin syklus . Arten ble sett et par ganger under felt- arbeidet .
Musvk Bu t e o b u t e o Hekker , et reir ble funnet av undertegnede i de nedre deler av vassdraget i 1982 . Dette er helt i de vestligste deler av artens utbredelse på Østlandet
(Haftorn 1971).
Konge rn Aq u i l a c h r y s a e t o s Hele tre bebodde reir ble pavist i nær tilknytning til nedslagsfeltet i 1984 . En unge kom med sikkerhet på v ingene . Et reir ble trolig p lyndret av mennesker (H . Kiland pers .medd .). I det tredje reiret vet en ikke hvordan hekkesuksessen var . I f lge O .R . Fremming (pers .medd .) har disse delene av Norge trolig vår tetteste bestand av arten . De sentrale deler av nedslagsfeltet med sin gode bestand av lirype , orrfugl og hare er trolig viktige jaktområder for
arten . Kongeørn regnes som en sårbar art i Norden (Norderhaug 1984).
- 1 8 -
Jaktfalk Fa lco rustico lus Er sett i området flere ganger , oftest på høsten . Dette er en meget sjelden rovfugl for regionen , og den står på listen over sårbare arter i Norden (Norderhaug 1984).
Dvergfalk Fa lco co u mbar u s Hekker , et reir med unger ble funnet ved Ho lmevatn 20 .6 .84 . Arten forekommer ganske vanlig i regionen . Den er ikke så avhengig av smågnagere som byttedyr , som de fleste andre rovfugler og ugler i omradet . Den er en utpreget smafugljeger og bestanden ho lder seg ganske konstant fra år til år .
Tarnfalk Pa c o tinnucu lus Hekker (F rde og Jaren 1983), et par med hekkeadferd b le sett øst for Kil i 1.6 .82 (Bergstrm 1982). Arten forekommer ganske vanlig i regionen .
Lirype I a g o p u s Za g o p u s Hekker , påtreffes bare i de høyere- liggende delene av nedslagsfeltet . Et kull med 7 unger b le skremt opp
p
Anun dsbufjellet 30 .6 .84 . I f lge vilt- kortinnsam ling skulle bestanden ha vart god h sten 1984(H . Kiland pers .medd .).
Jerpe Tetrastes bonasia Hekker , et kull ble påtruffet ved Kiland i 1984 (H . Kiland pers .medd .). Arten trives i blandingsskog med tette løvtreholt . Den er derfor knyttet til de lavere liggende delene av nedslagsfeltet . Arten forekommer sparsomt i Telemark og Agder-fylkene .
Orrfugl Lyruu s tetnia Hekker . Bestanden er meget god i nedslagsfeltet . Viltforsker Olav Hjeljord ved Norges Landbrukshøgskole på Ås som jakter i området , sier at det trolig er et av de beste orrfuglomrd ene i Sr -Norge . Bestanden ho lder seg også ganske konstant fra år til år . Det skal være talt 120 orrfugl på en dag rundt Holme
-
M idvatn . De fleste fuktige områdene er trolig meget v iktige oppvekstområder for orrfuglkull . Under felt- arbeidet i 1984 støkte undertegnede opp 5 kull i dette området . G jennom snittlig kullstørrelse var 6 unger . Storfugl Tetrao uroga lZus Hekker . Bestanden er på et lavt
nivå , men ser ut til å ha Øket noe de siste årene . Kull ble påtruffet ved Valebjr g og Kiland i 1984 . Rester av e i røy som var drept av rovdyr ble funnet ved
-- 1 9
-
Strondtjern 15 .6 .84 . I de sentrale delene , med unntak av et lite om råde nord for Ho lmevatn , er skogen sterkt avv irket . Arten foretrekker gammel barskog som nå bare finne s i de lave religgende de lene av nedslagsfeltet . Trane Gr u s g n u s A rten er sett pa trekk ved K ilegrend (F rde
og Jaren 1983) .
Sand lo Ch a n a d r i u s h a t c u a Skal ha b litt sett m ed hekkeadferd ved Fyre selv (Førde og Jaren 1983) . Dette er i såfall godt uten for artens k jente hekkeutbredelse i Norge . For- veksling med den nær st ående ,og meget like arten dverglo fore ligger . Det er fra før k jent to hekkefunn av denne arten i Fyre sdal/N issedal .
Heilo P l u v i a l s a p r i c a a Er sett pa trekk i K ilegrend
(H . K iland pers .medd .) . Et eksem plar ble sett flyvende over Grastakktjprnane 17 .6 .84 . Hekker trolig .
V ibe Va n e l u s v a n e l u s Hekker , to par ho ldt til i K ilegrend i 1982 (Bergstrøm 1982) .
Rpdst ilk Tn n g a t o t a n u s Et eksemp lar b le sett ved B jr kho lm - tjr nane 17 .6 .84 . Mu lig hekkefug l i om rådet . Dette er utenfor den k jente utbredelsen i Norge (Haftorn 1971), men i forbinde lse med b l .a . atlaspro sjektet til Norsk Orn ito logisk forening har arten blitt funnet flere steder i Vest-Telem ark i de senere årene .
G luttsnipe Tr i n g a n e b u l a r i a Et par b le sett like nord for Napevatnet 29 .6 .84 . Dette er også langt sør for artens kjente utbrede lse i Norge (Haftorn 1971) . Et par andre funn er im id lert id gjort i Fyresdal i de senere årene . Skogsnipe Tr i n g a o c h r o p u s Et par som varslet kraftig b le sett
ved Ho lmevatn 20 .6 .84 . Er e llers sett tilfeld ig på trekk i K ilegrend (Førde og Jaren 1983) . Dette er helt øst i artens utbredelsesom råde .
Strand sn ipe Ac t ; t i s h y p o e u c o s Den van ligste vadefuglen i området . Påtre ffes langs alle bekker og ved alle vann . Smaspove Nu me n i u s p h a e o p u s Er sett på vårtrekk i K ilegrend
(H . K iland pers .m edd .) .
Rugde S c o Zo p a r u s t c o l a "Rugdetrekk ", artens fluktsp ill ble registrert flere steder . B l .a . ved Strondtjern , Midvatn og Saurvatn . Hekker i om rådet .
- 2 0 -
Enkeltbekkasin Ga l i n a g o g a l l i n a g o B le sett flere steder under feltarbeidet . Fluktspill ble observert ved Kleivtjn n , Saurvatnet og Nuvvatnet .
Gram ake L a n u s a r g e n t a t u s Et eks . ble sett ved Drang l5 .6 .84 . Svartbak L a r u s ma r i n u s Et eks . ble sett flyvende over Holme-
vatn 19 .6 .84 .
Fiskem ake L a mu s c a n s Hekker (F rde og Jaren 1983). Et eks . ble sett ved Napevatn 17 .6 .84 .
Ringdue Co u mb a p a l umbu s Hekker . Finnes spredt i skogsterreng i området . Særlig hvor innslaget av gran er stort .
Gjpk Cu c u l u s c a n o n u s Hekker tro lig . Ble h rt en rekke ganger under feltarbeidet i 1984 . Ble også sett jaget av hei- pip lerke .
Hubro Bu b o b u b o Hekker . En syngende hann ble hørt jevnlig like vest for nedslagsfeltet våren 1984 . Helt øst i området ble det funnet en rekke mytefjær fra ungfugl i
1984 ( 0 . Hjeljord pers .medd .) . Dette er sterke indisier
p å at hekking har foregått i dette området . Arten er meget sjelden i regionen , og har gått sterkt tilbake på 1900-tallet . Den regnes som sårbar i nordisk sammenheng
(Norderhaug 1984) . Den gode bestanden av småvilt i området har trolig betydning for at denne sjeldne uglen fortsatt finnes i området .
Hornugle As o o t u s Ei fjær av arten ble funnet ved Kleivtjnn under feltarbeidet i 1984 . Arten forekommer spredt i reg ionen .
Jordugle As o f amme u s Hekker (Fprde og Jaren 1983). Arten er også sett i området senere (H . Kiland pers .medd .).
Det er bare 3 kjente hekkefunn av arten i Telemark . Dette er det sørligste funn i fjellet i Norge . Kjent sørgrense i fjellet for arten er sørlige deler av
Hardangerv idda (Haftorn 197l) . De åpne områdene i de øvre deler av nedslagsfeltet skulle by på gode forhold for
arten i år med god tilgang på smågnagere .
Perleugle Ae g o l s f u n e u s Hekker (Fr de og Jaren 1983), trolig ganske vanlig i smågnagerår . Som i barskogsomrd er i regionen genere lt . B le ikke registrert under feltarbeidet i 1984 . Det var også svært lite smågnagere i denne
perioden , bestanden
s
im id lertid ut tila
k e utover h sten .- 2 1 -
Spurveugle Gl a u c d u m p a s s e r n i um Hekker (F rde og Jaren 1984).
Ble ikke registrert under feltarbeidet i 1984 . Relativt få hekkefunn er k jent for arten i Telemark , men arten er vanskelig
a
pavise i hekketida .Haukugle S u r n i a u u l a Ble sett i omradet hpsten 1983
(O . Hje ljord pers .medd .). Observasjonen har meget trolig forbinde lse med den store invasjonen av denne arten som ble registrert høsten 1983 .
Kattugle S t r i e a l u c o Hørt syngende i Kilegrend våren 1984 (H . Kiland pers .medd .). Hekker tro lig .
TArnseiler Ap u s a p u s Hekker , flere reir b le konstatert på bygninger i Kilegrend . Ble også sett på næringssøk over hele om rådet , særlig over vann .
Vendehals J y na t o r q u i l l a Hekker tro lig . En syngende hann ble 15 .6 .84 h@rt ved Drang .
Gr nnspett P c u s v r d s Hekker . Et kull med nylig utfl@yne unger ble sett ved Saurvatnet 20 .6 .84 . Arten forekommer spredt i blandingsskog i regionen .
Flaggspett De n d r o c o p o s ma j o r Hekker . To bebodde reir ble funnet under feltarbe idet i 1984 , ved hhv . Strondt jenn og M jåvatn . E llers vitnet en rekke gam le reirhull og spettesm ier om at arten opptrer vanlig i området , også den vanligste
spetten i regionen forøvrig .
Tretåspett Pi c o i d e s t r i d a c t y l u s Hekker tro lig . Under felt- arbeidet ble et eks . sett ved Strondtjenn 30 .6 .84 . Grantrær "ringet " av denne arten var meget vanlig i dette området .
Svartspett Dr y o c o p u s ma n t i u s ved Saurvatnet 19 .6 .84 .
Hekker , reir ble funnet i ei furu Ble ogsa h rt ved Kil&a 2 .6 .82 . Flere gam le reirhull ble funnet i området .
Sandsvale Ri p a r i a n i p a r i a Hekker . 3 e k s . ble sett ved Kilåa sitt utløp 2 .6 .84 . Gam le reirhull ble funnet i en vei- skjæring ved Orang .
Låvesvale Hi r u n d o r u s t i c a Hekker . Opptrer i flokker pa 20-50 eks . på insektjakt ved Kleivtjønn og Fyreselv . Sees også i de øvre deler av nedslagsfeltet .
- 2 2
-
Taksvale De l c h o n u r b i c a Hekker . Vanlig
a
se over hele ned- slagsfe ltet .vatn 16 .6 .84 .
F lere hundre jaktet på insekter over M id- Reir på hytter og bebyggelse i området . Sanglerke A l a u d a a r v e n s i s Hekker trolig . Flere par ble regi-
strert på jordene ved K iland .
Trep iplerke A n t h u s t r i v a l s Hekker . En av de aller vanligste artene i området . Påtreffes i alt skogsterreng , mangler bare i de høyereliggende delene av nedslagsfeltet .
Heipiplerke An t h u s p r a t e n s s Hekker . Vanlig art i hy ere- liggende og åpne deler av nedslagsfeltet .
Linerle Mo t a c i l l a a l b a Hekker . Meget vanlig fugl ved bebyggelse og langs vassdrag i området .
Tornskate L a n i u s c o l l u r i o Hekker . En hann som varslet meget intenst ble sett ved Fjellskovvatn 28 .6 .84 . En hann ble også sett ved Strondtjenn l6 .6 .84 . Dette er utenfor artens kjente utbredelse (Haftorn 1971). Arten har im idlertid økt sin utbredelse det siste tiåret og er registrert andre steder i bl .a . Fyresdal .
Varsler L a n i u s e x c u b i t o r Hekker . Et kull med tre unger ble funnet i nær tilknytning til nedbprfeltet (H . Kiland
pers .medd .). Dette er langt sør for den kjente utbredelsen i Skandinavia (Haftorn 1971). Tre hekkefunn er gjort i Telemark i det siste tiåret . Et annet kull ble også funnet i Fyresdal sommeren 1984 (Bergstrøm 1984) .
Ster S t u r n u s v u l g a r s Hekker . Ganske vanlig nede i Kilegrend , ble også registrert flere ganger inne på heia .
Lavskrike Pe n i s o n e u s i n f a u s t u s Hekker trolig . Et par ble sett øst for Strondtjenn l6 .6 .84 . Dette er utenfor den kjente utbredelsen til arten (Haftorn 1971). Senere undersøkelser har im idlertid vist at arten forekommer sparsomt i
hy ereliggende barskog i Telemark (NOF Telemark , atlas arkiv ) .
Nptteskrike Ga n n u l u s g a n d a n i u s Hekker . Et eks . med mat i nebbet b le sett ved Kilåa 2 .6 .82 . Ble også registrert to ganger under feltarbeidet i 1984 .
Skjæ re Pica p ica Hekker . Flere reir ved bebyggelse i Kile- grend .
- 23 -
Krake Co r v u s c o n o n e Hekker . Reir ble funnet ved Kleivtjgnn 1 .6 .82 (Bergstrøm 1982 ). Ble sett en rekke ganger under feltarbe idet i 1984 . Et par ganger med hekkeadferd . Ravn Co r v u s c o r a x Hekker . Et reir b le funnet i bratthenget
ned mot Nisser 30 .6 .84 . B le stad ig sett under felt- arbeidet .
Fossekall Ci n c l u s c i n e l u s Hekker . Et reir b le funnet i Hauke- dalen 17 .6 .84 . Ble også sett ved bekken som renner fra Strondtjenn til Napevatn . Arten overv intrer i nedre deler av Kila og ved Fyreselv (Førde og Haren 1983) . Gjerdesmett Tr o g l o d y t e s t r o g l o d y t e s Hekker tro lig . Syngende og
varslende fugl ble notert ved Haukedalen og Krokvatn 27 .6 .84 .
Jernspurv Pr u n e l l a mo d u l a r s Hekker trolig . Ganske vanlig fugl i området , med unntak av i de mest høyereliggende områdene . Hagesanger S y l v i a b a r i n Hekker trolig . Syngende hanner regi-
strert på 12 forskjellige lokaliteter under feltarbeidet i 1984 .
Munk S ' l v a a n e a p ' l l a Hekker . En hunn m ed m at i nebbet b le sett ved Ho lmevatn 27 .6 .84 . Syngende hanner registrert en rekke steder i de lavere liggende delene av nedslags- feltet .
Tornsanger Sy l v i a c o mmu n i s Hekker tro lig . Arten var over- raskende tallrik rundt Krossvatn - Midvatn . Disse åpne områdene med stor skogsavvirkning må passe bra for arten . Gransanger Phy l l o s c o p u s c o l l y b i t a Hekker tro lig . Syngende
hanner ble hørt ved Napetjenn og Saurvatnet under felt- arbe idet i 1984 .
Lv sanger Ph y l o s c o p u s t r o c h u s Hekker . Den vanligste fugle- arten i området . Påtreffes over alt i nedbørfeltet . Fuglekonge Re g u l u s e g u l u s Hekker . Et kull ble funnet
1 .6 .82 (Bergstrøm 1982) . Ble hørt en rekke steder i barskogen under feltarbeidet i 1984 .
Svarthvitfluesnapper Fi c e d u Za h y p o l e u c a Hekker . Relativt vanlig å se i nedslagsfeltet . Mang ler tro lig gammel skog med
hekkemuligheter .
- 24 -
Gråfluesnapper Mu s c i c ap a s t r i a t a Hekker . Ganske vanlig fore- kommende fugl i nedslagsfeltet . Reir ble funnet i vei- skjæring ved M idvatn , og i Anundsbudalen .
Buskskvett Sa x i c o l a r ub e t r a Hekker . Van lig i de sentra le deler av nedslagsfeltet . De åpne områdene med spredt kratt av b jørk og einer passer denne arten utmerket . Steinskvett Oe na n t h e oe na n t he Hekker . Van lig i områder med
lite løsmasser og vegetasjon .
Rpdstjert Ph o n i c u nu s p hon i c u r u s Et eks . ble sett ved Kil&i 3 .6 .82 (Bergstrpm 1982) . Ble ikke registrert under
feltarbeidet i 1984 . Et par med hekkeadferd i Kilegrend i 1984 (H . Kilan d pers .medd .) .
R dstrupe E i t ha c u s u b e c u a Hekker . Van lig fugl i hele ned- slagsfeltet . Mangler kun i de mest hgyereliggende
delene av området .
Gråtrost Tu r du s p i l a r i s Hekker . Reir b le funnet ved Midvatn 27 .6 .84 . Ellers registrert en del andre steder i ned- slagsfeltet .
Ringrost Tu n d u s t o n q ua t u s Hekker . Fug l med mat i nebbet ble sett ved Midvatn 28 .6 .84 . Flere varslende fugler ble sett samme dag på Ånundsbuknatten . Dette er helt i kanten av artens kjente utbredelse (Haftorn 1971).
Arten er i disse deler av landet knyttet til alpine strøk , funnene er derfor overraskende lavt over havet
( c a . 6 0 0 m) •
Svarttrost Tu n d u s me r u a Hekker . Et ku ll b le påtruffet ved M jåvatn 29 .6 .84 . Ellers b le arten sett og hørt en rekke steder i n edbprfeltet .
Rgdvingetrost Tu r d u s i a c u s Hekker . Den vanligste trosten i om rådet .
Måltrost Tu n d u s p h o me l o s Hekker . Vanlig i de lavereliggende delene av nedbprfe ltet .
Duetrost Tu r d u s v i s c i v o r u s Et eks . ble sett ved Strondtjenn 17 .6 .84 . Dette er en relativt sjelden art i Telemark . Svæ rt få hekkefunn har blitt gjort .
Stjertmeis Ae g t he o s c au d a t u s Er registrert som vintergjest ( H . K i l a n d p e r s . me d d . ) .
- 2 5 -
Granmeis Parus montanus Hekker . Flere reir b le funnet under feltarbeidet . Vanlig art i området .
Toppmeis Panus cr s ta tus Sett og h rt ved H tveitai 1984 , hekker trolig .
Svartmeis Parus a ten Et par observasjoner b le gjort ved Napevatn under feltarbeidet . Ved en anledning v iste adferden tydelig at det var reir med egg eller unger i nærheten .
Blåmeis Parus caeru leus Hekker . Et kull b le sett ved Kleiv- tjenn 30 .6 .84 . Ble også sett ved Dale .
K jpttmeis Panus majon Hekker . Reg istrert en rekke ganger under fe ltarbeidet i 1984 . Vanligst nær bebyggelse . Spettmeis Sitta europaea Ble hørt syngende i Kilegrend
15 .6 .84 , hekker trolig .
Trekryper Certhia familiaris Ble reg istrert flere ganger under feltarbeidet i de lavereliggende barskogene i nedslagsfeltet , hekker trolig .
Gr spurv Passe domesticus Hekker . Tilknyttet bebyggelsen i K ilegrend .
Bokfink Fringi lla coe lebs Hekker . Meget vanlig fugl i skogs- terreng over hele undersøkelsesområdet .
Bjr kefink Fr na l a montf n g l la Hekker . Van lig art , sarlig i bjr kebeltet .
Gråsisik Achantis flommea En hann med engstelig adferd ble notert ved Grs takktjr nane 28 .6 .84 . En hadde forventet å finne denne arten mer vanlig i området . Den er k jent for å variere mye i antall fra år til år (Enemar 1969) . Grankorsnebb Loria curvinostra Hekker . Meget van.lig a se
under feltarbe idet . Det har vært m eget godt kongleår både i 1983 og 1984 i regionen . Arten er derfor påvist rugende en rekke steder i Telemark og Agder-fy lkene . Furukorsnebb Loxia py tyopsittacus Hekker trolig . F lyvedyktige
unger som ble matet ble sett ved M idvatn 19 .6 .84 .
Arten mater ungene lenge etter at de er utfl¢yne , trolig er de ruget ut i området . Flere småflokker ble sett rundt i nedslagsfeltet .
- 26 -
Dompap Pyrr hu a pyr hu a Hekker . Et re ir med unger ble funnet i Haukedalen 26 .6 .84 .
Gulspurv Emberiza citrinella Hekker . Mating av unger b le sett ved K leivtjenn 27 .6 .84 . Syngende hanner ble
notert en rekke steder i de nedre deler av nedbørfeltet . Sivspurv Embeniza schoenicu u s Hekker . Vanlig art nær vann
og våtmark inne på heia .
5 . Re resentas 'on av s 'eldne o truete arter
Av Statens Naturvernråd ble det i 1984 utarbeidet en liste over "Truete planter og dyr i Norge " (Norderhaug 1984). Denne listen bygger på definisjoner utviklet av Den internasjonale naturvernunion (IUCN ) . Den er delt inn i fire grupper :
1) Direkte true te arter : de som står i fare for bli utryddet .
2) S&b ane a ten : arter som kan
g
over i forannevnte kate- gori om de negative faktorene fortsetter å virke .3) Sje ldne arter : arter med små bestander knyttet til avgrensede geografiske områder eller med spredt og sparsom utbredelse . For tiden er de ikke direkte truet eller sårbare .
4) Us k r e an ter : en tror de tilhgrer en av de fr nevnte grupper , men en har ikke nok v iten om artens status for plassere dem i en bestemt gruppe .
58 fuglearter er ført opp på denne listen , av disse regnes 6 som direkte truet , 22 som sårbare , 22 som sjeldne og 8 som usikre . I K il er 8 arter som står på listen over truete fugler registrert . 5 av disse hekker , mens de 3 andre trolig hekker . Sorn sårbare regnes storlom , hønsehauk , kongeørn , hubro og svartspett som alle hekker . Jaktfalk som trolig hekker , er også ført opp i kategori 2 som sårbar . Mens berg- and og svartand som begge ble registrert i Holmevatn i hekketida , er fprt opp som arter med usikker status i Norge .
- 2 7
-
Rent regionalt i Aqder-fylkene og Telemark må følgende arter fpres opp som sjeldn e ; sandlo , gluttsnipe , jordugle ,
tretåspett (?), varsler , lavskrike og duetrost .
At så mange arter som regnes som sårbare og sjeldne i Norden , Norge og regionen finnes i området er meget oppsiktsvekkende . A t konger n og storlom i tillegg forekommer i usedvanlig hy e antall er også meget interessant .
6 . Dvre eo rafisk interessante arter
Ut fra litteraturen (Haftorn 1971) er det gjort en rekke funn i Kilåvassdraget som m å betegnes som svært interessante i dyre- geografisk sammenheng . Nyere undersk elser og s rlig Norsk Ornitologisk Forenings prosjekt ''Atlas " har v ist at kunnskapene den gang var mangelfulle . Kartleggingen av våre fuglearters utbredelse (Atlas-prosjektet) går inn i sin siste feltsesong i 1985 . Før dette sam lede materialet er publisert er det vanskelig vurdere hekkefunnene dyregeografisk . A lle under- søkelser av fuglefaunaen som er gjort i regionen , viser
imidlertid at en rekke arter blir funnet utenfor sin nåvæ rende k jente utbredelse (se litt .henvisninger i innledningen ) .
Nedbørfeltene ligger i en forfjellsregion til det sentrale sør-norske fjellområdet , og en de l arter med sin hovedut-
bredelse i dette går ned i om rådet . En del alpine arter mangler imidlertid , det gjelder en del ender , vadere og arter som
fje llrype , b ls trupe . lappspurv og sn@spurv . F jellrype finnes spredt innen regionen , hvor fjellene er noe h@yere enn i
Kilo mrd et , e llers mangler alle disse artene over hele Vest-Telemarks fjellområder .
En del arter har sin utbredelse knyttet til Østlandets bar- skoger og kommer inn i stort antall arter i dette området .
2 8
Andre arter er utbredt langs Oslofjorden og sørlandskysten . En del arter fra d isse områdene kommer opp i nedslagsfeltet .
At undersøkelsesområdet ligger i ytterkant av en rekke arters utbredelse gjør at en kan forvente store fluktuasjoner i fore- komsten av disse . Endringer i en arts totale hekkepopulasjon merkes først i ytterkanten av dens utbredelsesområde .
Følgende arter betraktes som dyregeografisk interessante : 1 . Nordvestlige arter med sin hovedutbredelse knyttet til
alpine strøk og høyereliggende barskoger , med sørøstgrense for hekkeområdet i eller nær undersøkelsesområdet .
Bergand Svartand Fjellvak Jaktfa lk
Dvergfalk Heilo Gluttsnipe R dstilk
Varsler Ringtrost
2. s tlige /kontinentale arter med sin vestlige utbredelses- grense for hekkeområdet i eller nær undersøkelsesområdet .
Musvak Skog snipe Jordugle
Spurveugle Perleugle Tretaspett
Svartspett Lavskrike Duetrost
3 . Lav landsarter som på Sørlandet har sin nordlige/v re utbredelsesgrense for hekkeområdet i eller nær under- sk elsesomrd et .
Hornugle Tornskate Spettmeis
- 29 -
IV . SMAGNAGERFANGST
A lle nordlige økosystemer har en variasjon i produktivitet som følger svingninger på om lag 3-4 ar (Pruitt 1978) . Særlig g jelder dette forekom sten av smågnagere (mus og lemen ) .
Bestanden av smågnagere v il være avgjørende for forekom sten av rovfugl og ugler som har disse som hovednæ ringskilde (Hagen 1969) . I år med lite smågnagere vil det være færre av de
predatorene som lever av disse . De som er igjen , v il predatere mer på andre byttedyr (Hagen 1952) . En vil derfor kunne for- vente f .eks . fe rre hznsefugl i Ar like etter , eller i
r
medliten smågnagerbestand , enn i år med god bestand (Myrberget 1974) . Det er derfor av stor viktighet å v ite hvilket nivå bestanden ligger pa nr en gar inn og g jpr en underspkelse ett enkelt år . På grunnlag av dette kan en bedre bedømme.tettheten og artssammensetningen en finner i fuglefaunaen .
Den vanligste metoden til bestemme fasen i smågnagersyklus er å sette ut fellerekker . Resultatene gir en indikasjon på tett- heten av smågnagere . og hvilke arter som finnes . Det ble satt ut k lappfeller (type : Rapp ) med 10 skritts mellom rom . Som åte ble brukt veke dyppet i matfett . 50 feller stod ett d gn ved Fjellskovvatnet . 60 feller stod i 2 døgn ved M idvatn . Begge fellerekkene ble satt ut i åpen lyng furuskog med varierende innslag av b jørk . Denne vegetasjonstypen dannet en mosaikk med fattigmyr og bart fjell . Fellene ble ikke plassert i de sistnevnte habitatene . Et hardt regnva r 38 .6 .84 fr te til at mange av fellene b le utløst .
Tabell 3 . Oversikt over p lassering og resu ltater av sm ågnagerfangst i K ilåas nedb rfelt 1984 .
Fangst- UTM- H .o .h . Fangst- Antall
lokalitet ang ivelse periode feller Resultater m
Fjellskovvatn ML 637 443 ca .550 16-17/6 50 2 grasidemus M idvatn ML 626 468 ca .600 27-29/6 120 1 gråsidemus
- 3 0
-
En beregner
s
en fangstindeks ( Z ) som viser antal! dyr fanget 100 .npr . 100 felledøgn : I =
a
der n er antall dyr og d er antall felledøgn . Pga . det store antallet feller som var utløst pga . regnvær har en beregnet felledøgn etter en metode beskrevet av Fagerhaug og Bevanger (1975). En har også valgt å behandle de to områdene under ett . Totalt ble det på 153 felledøgn fanget 3 gråsidemus . Dvs . en fangstindeks på 1 .96 mus pr . 100 felle- døgn . Bestanden må ut fra dette betegnes soma
va re på et lavt nivå sommeren l984 . Hagen (1969) angir en indeks på 2 .5 små- gnagere pr . 100 felledøgn som et minimum for at smågnager-- avhengige predatorer skal kunne gjennom føre en vellykkethekking . En kan ut fra disse resultatene slutte at det ville væ re få rovfugl og ugler i området dette året . En vil også forvente et lavere antall av alternative byttedyr som f .eks . hønsefugl , enn hva en kan forvente finne i rike smågnagerår .
