• No results found

Hvem er DSB?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvem er DSB?"

Copied!
30
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Beredskapsdagen

2018

Cecilie Daae, direktør DSB

26. april 2018

Hvilke dilemma møter

samfunnet i vurderingen mellom sikkerhet og åpenhet?

(2)
(3)

Befolkningen

- DSBs viktigste målgruppe

Foto: Colourbox

(4)

Hvem er DSB?

 Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

 Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon

 Nødnett

 Sivilforsvaret

 Internasjonalt kontaktpunkt

 Styring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet

 Styrer Det Lokale El-tilsynet

 Ca. 680 ansatte

Hovedkontor i Tønsberg Nødnett i Nydalen 5 EL-regioner

20 sivilforsvarsdistrikter 3 kurs- og kompetansesentre

 Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

Foto: DSB Foto: Kai Myhre

(5)

«Bygge utholdenhet og motstandskraft»

Foto: DSB

(6)

 Sikkerhetspolitisk situasjon

 Økt migrasjon

 Hybride hendelser

 Klima

 Terror

 Helse

 Teknologi

Foto: Colourbox

Det helhetlige utfordringsbildet

(7)

Nye utfordringer, endret risikobilde

(8)

Tillit

Hvis vi som myndigheter, etater, næringsliv, frivillige organisasjoner ikke klarer å bygge utholdenhet og motstandskraft, eller klarer å håndtere det helhetlige

utfordringsbildet – ja, da kan befolkningen miste tillit til oss!

- Utenforskap

(9)

«Ressursene MÅ finne hverandre»

Foto: DSB

(10)

«Sammen er vi forberedt»

Foto: Scanpix

(11)

«Befolkningen»

Hva betyr det å ha befolkningen som viktigste målgruppe

(12)

«I et samfunn i utvikling må vi

stadig ta stilling til hvilke dilemmaer vi står overfor i arbeidet med

samfunnssikkerhet, og hvordan de bør håndteres»

«Å leve i et åpent samfunn innebærer å akseptere en viss risiko»

Risiko i et trygt samfunn

(13)

Hva MÅ informeres om,

og hva BØR informeres om!

(14)

.

(15)
(16)

Egenberedskap

(17)

Befolkningskampanje

 Øke befolkningens kunnskap og bevissthet om hva hver enkelt av oss konkret kan og bør gjøre av forberedelser for å redusere egen sårbarhet

 Kampanjen vil ta utgangspunkt i alvorlige uønskede hendelser og kriser som endrer tilgangen til kritiske samfunnsfunksjoner

– som for eksempel bortfall av strøm, mobilnett, internett, transport, vann og avløp

 Samarbeid med Oslo kommune

- Egenberedskap

Foto: Johner

(18)

Endringer i det

sikkerhetspolitiske bildet

(19)

Foto: DSB

(20)

Krig

Væpnet konflikt

Normalt

Uønskede hendelser

Større uønskede hendelser

Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig

(21)

Ressursene må finne hverandre gjennom hele krisespekteret

Internasjonale ressurser

Militære ressurser

Offentlige sivile ressurser

Kommersielle ressurser

Egenberedskap

Frivillige organisasjoner

(22)

«– Jeg tror det er en nabo som ikke er så glad i alliansen. Jeg refererer til Russland, sier

admiralen»

Admiral James Foggo

Kommunikasjon

- Skremme eller betrygge?

(23)
(24)

Bare retorikk?

«Vi tar höjd för ett väpnat angrepp från en annan stat»

Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, MSB.

«Tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme»

Sikkerhverdag.no (DSB)

Foto: Försvarsmakten

(25)

Erfaringer og læringspunkter

fra øvelser og hendelser

(26)

Erfaringer fra kriser/hendelser

«Dette kunne jo ingen ha forutsett»

Foto: Colourbox Foto: Colourbox Foto: DSB

(27)

Læringspunkter etter øvelser

(28)

Suksesskriterier

 Gjøre det man gjør i det daglige

 Trygg i egen rolle

– kjent med forventninger, krav, lov og forskrift

 Tydelig på ansvar og myndighet

 Fravær av revirmarkering og konkurranse

 Evne å tenke på utsiden av boksen

 Evne til å skifte mening

 «Gjengangere i øvelser – hvorfor finner

vi det samme om igjen og om igjen?»

(29)
(30)

Tegning av Kjell Aukrust, gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Videre skal rådet være en arena for gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer og synspunkter mellom offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner, grunneiere og beboere

Når deltakelsen i frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet er lav blant noen grupper av innvandrere i Norge, vil økt kontakt mellom myndigheter og innvandrerorganisasjoner