BÆRUM KOMMUNE

(1)

BÆRUM KOMMUNE

PROSJEKTENHETEN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep.

0032 OSLO

MOTTATT

25MAR 2014

FMOA

Deres ref.: Vår ref: Dato:

14110174-1/CKP 24.03.2014

700112 Kyststi Solvik båtforening Oversendelse mudringssøknad

Vedlagt ligger søknadsskjema og aktuell dokumentasjon for tiltaket.

Med hilsen

15 "(1'S uhristin Kyseth Pettersen prosjektleder

Besøksadresse:

Bærum kommune 1304 SANDVIKA

Postadresse:

1304 Sandvika

E-post: [email protected]

Org. nr:

Bank:

Telefon:

Faks:

(2)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

SØKNADSSKJEMA FOR

FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Fylles ut for hvert enkelt tiltak

Generell informasjon

Søkerens navn og adresse:

Bærum kommune ved Christin K seth Pettersen Pros'ektenheten 1304 Sandvika (telefon 99 21 38 73)

Ansvarlig entreprenør: Ikke anskaffet

1. Mudring

Søknaden skal vedlegges kart i målestokk 1:50.000 (oversikt) og 1:1000 (fås ved henvendelse til kommunen) der lokaliteten er avmerket og arealet (lengde og bredde) på området som skal mudres er inntegnet. UTM koordinater på prøvetakingsstedet skal også oppgis.

Hvor skal ønsket mudring skje:

Adresse (ev navn på lokalitet) Solvik og Blommenholm båthavn Gbnr.:10/723 og 9/32

Kommune: Bærum kommune

Begrunnelse for tiltaket (gjerne på eget ark sorn legges ved)

Vedlikeholdsmudring Evt. når ble det mudret sist Førstegangsmudring Nedlegging av kabel

Annet: Etablering av nye bryggeplasser ved Solvik båthavn, vedlikeholdsmudring ved Blornmenholm båthavn og ny kyststi i området.

Angi dagens vanndybde på mudringsstedet: 1-3m.

Hvor dypt skal det mudres: 3 m Arealutbredelse: 5000m2

Beregnet mengde sedimenter som skal mudres: 5000 m3

Side 1 av 9

(3)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus Estimert usikkerhet: 2000 m3

e) Angi mudringsmetodikk (f eks. grabb, gravemaskin, skuff, pumping eller sugeutstyr) og om massene skal mudres fra land eller lekter (kort beskrivelse og begrunnelse):

Sugemudring er trolig foretrukket metode da ut fra tiltenkt prosedyre for bygging av kaifront (se dispnering). Mudringen må utføres før kaifronten etableres. Den leirholdige

muddermassen pumpes til avvanning i lange avvanningsbassenger ved båtopplaget.

Tiltaksplan er ikke utarbeidet.

t) Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning:

Det er lite gjennomstrømning i Solvikbukta. Et overvannsavløp kommer ut ved båtopplaget.

Turbiditetsovervåking ved mudringsstedet

Turbiditetsovervåkning ved utslippspunkt fra avvanning.

Siltgardiner og flokkuleringsmiddel er avbøtende tiltak dersom mudring og avvannings prosessene ikke fungerer i hht. utslippskrav.

Har du vært i kontakt med kommunen på forhånd, og er tiltaket evt. blitt vurdert av kommunen (legg ved evt. uttalelser fra kotnmunen):

Kommunen er søker samordner etablering av kyststi med en ny kaifront ved Solvik båtforening.

Legg ved på eget ark en kort beskrivelse av forholdene på lokaliteten mhp.

forurensingstilstand

aktive og/eller historiske forurensingskilder (f.eks. slipp, kommunalt avløp småbåthavn, industrivirksomhet).

naturforhold (bunnforhold, dybdeforhold, strøm, biologi) status i forhold til kommunale planer

områdets og tiltakets betydning for rekreasjon, fiske etc eventuelle kjente kulturminner i området

i) Er du kjent med om det ligger kjente rør, kabler eller andre konstruksjoner på sjobunnen i området (merk av på kart som skal legges ved søknaden):

Det er ingen kjente rør eller kabler utover de installasjoner som tilhører Solvik og Blommenholm båtforening

Side 2 av 9

(4)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

j) Opplys hvilke eiendommer som evt. berøres av mudringen (Eiendommene er vist i kartet.

Mudringsområdene skjematisk inntegnet):

Eier: Gnr.: Bnr.:

Børum kommune (Eiendom: Solvik Båtforening 10 723 Flere private grunneiere (eiendom:

Blommenholm båtforening)

9 32

Dersom mudringen går inn på annen persons eiendom må søknaden vedlegges skriftlig godkjenning etter nabovarsel

Tiltaksområdet er innte net se ellers vedla ra ort). Båthavnene er involvert i ros'ektet

10/723

••••

5~1,*

<RidtirrieN't*W

s* Tkiuni:4

190

zri

ar:koardmater r14:958, ø:586ei : ' 50(W ETRS89-TM32

Side 3 av 9

(5)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

k) Angi et tidsintervall for når tiltaket planlegges gjennomført (NB: dumpe- og mudreforbud i perioden 15. mai ti115. september):

Området benyttes ikke til bading eller andre aktiviteter som i vesentlig grad vil forstyrres av den planlagte mudringen. Båtforeningene ønsker at mudringen utføres i den perioden hvor det er få båter i havna.

Det søkes derfor om at det også kan mudres i perioden med mudringsforbud.

2. Prøvetaking og analyser av sedimentene

Det må foreligge dokumentasjon på sedimentenes innhold av tungmetaller og miljøgifter. Ved planlegging av mudring må omfanget av prøvetakingen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Antall prøvepunkter må sees i sammenheng med mudringsarealets lokalisering i forhold til mulige forurensningskilder.

Antall prøvepunkter pr. volum mudrin smasser.

Volum mudringsmasser (m3) Antall prøvepkt.

< 1000 1

1000 —10.000 3

10.000 —50.000 4

50.000 —100.000 6

> 100.000 3 pr. 50.000 m3

Anal se arametere

Parametere som det alltid skal analyseres Parametere som bør vurderes basert på for (obligatoriske, jf. OSPAR-

retningslinjer1)

informasjon om lokale forurensningskilder

Bly (Pb) Arsen

Kadmium (Cd) Dioksiner/furaner

Kobber (Cu) DDT

Krom (Cr) HCB

Kvikksølv (Hg) Lindan

Nikkel (Ni) THC (olje)

Sink (Zn) Bromerte flammehemmere

Tributyltinnforbindelser (TBT) Ftalater

PAH (Min. EPA 16)2 Nonylfenoler

PCB (Min. PCB 7)3 Klorete parafiner

Tørrstoff (TS) Kornfordeling

Totalt organisk karbon (TOC)

OSPAR-guidelines for the management og dredged material (Reference number 1998-20).

For PAH kvantifiseres forbindelsene som inngår I EPA protokoll 8310 (16 EPA)

For PCB kvantifiseres følgende forbindelser:IUPAC nummer 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180.

Side 4 av 9

(6)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Dersom du er kjent med at sedimentene på lokaliteten og/eller tilliggende områder er prøvetatt tidligere oppgi når og hvor (eiendom, gbnr.): (Legg ved disse resultatene til søknaden)

Det er gjennomført miljøteknisk kartlegging ved Solvik Båthavn samt ved Blommenholm båthavn. Disse undersøkelsene oppsummerer tidligere sedimentkartlegging og ålegras undersøkelse som er utført av DNV.

Vedlagt rapport oppsummerer disse.

Legg ved analyseresultater fra prøvetaking av de aktuelle sedimentene, samt en miljøfaglig vurdering av massenes forurensningstilstand.

3. Disponering av sedimentene

a) Hvordan er sedimentene tenkt disponert:

Dumping/deponering i sjø n

Rensing/ behandling n

Deponering i sjøkant (strandkantdeponi)

Deponi på land n

Annet: Sedimentene avvannes, stabiliseres og gjenbrukes i underbygningen i ny kai og kyststi. Stabiliserte sedimenter kan eventuelt anvendes som underbygning i båtopplagsarealet.

Kort beskrivelse av planlagt disponeringsløsning (evt. på eget ark):

Det er gjennomført geoteknisk vurdering (Norconsult AS) av området hvor kaifornten skal etableres. Basert på dette arbeidet og erfaring med sugemudring og sementstabilisering er følgende plan satt opp:

Norconsult angir at kaifornten skal stå på et stablisert fundament samt at det skal tilbakefylles bak dette med stein/drenerende masse.

Foreslått gjennomføring omfatter følgende trinn:

Stabilisere sålen til kaifronten (i sjø paralellt med strandlinjen)

Etablere avvannings baseng langs det som skal bli kyststi (på land parallelt med strandlinjen)

Sugemudre sedimentene og avvanne i 2).

Etablere elementene til kaifront med tilhørende drenerende masse mm.

Tilbakefylle med stabiliserte sedimenter eller anvende stabiliserte sedimenter på båtoppstilingsplass

Ferdigstille anlegg og kyststi

Side 5 av 9

(7)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus Angi mengde sedimenter (anslå evt. usikkerhet) : 5000 m3

Det er i områdetplass til å gjenbrukestørre mengde sedimentenn tiltenktmudringsvolum

Beskrivelse av planlagt transport- og evt. dumpemetode:

Pumpingtil avvanning.Stabiliseringi eller ved avvanningbasseng. Sedimentenebrukes på stedet eller flyttes bak kaifront som da et tilpassetmottak av disse massene.

Planlagte avbøtende tiltak for å hindre/redusere partikkelspredning:

Avbøtenetiltak ved avvanninger beskrevet som en del av mudringsarbeidene.

Stabiliseringog eventuellflytting av stabilisertmasse medførerliten risiko for

partikkelspredning.Entreprenørenmå ta generellehensyn til risiko for erosjonved store nedbørsmengder.Ved tilbakefyllingi sjø (bak kaifront)anvendesgeotekstil.

4. Dokumentasjon og underskrift

Dokumenter som må vedlegges søknad:

Kartutsnitt i målestokk 1:50.000 som angir geografisk oversikt (Påfølgendeside) •

Kartutsnitt i målestokk 1:1.000 med inntegnet område som skal mudres samt

UTM-koordinater på prøvetakingslokalitet(er) (Påfølgendeside og Vedlagt rapport)

UTGÅR Evt. forhåndsuttalelser fra kommunen (jf. kap. 1, pkt. g)

Beskrivelse av forholdene på lokaliteten (jf kap. 1, pkt. h) (Vedlagtrapport) ₁₀ UTGÅR Evt. skriftlig godkjenning etter nabovarsel (jf. kap. 1, pkt. j) Li

Evt. tidligere analyseresultater og miljøfagligvurderinger av sedimenter fra den IN aktuell lokaliteten og/eller tilliggende eiendommer (jf. kap. 2, pkt. a) (Vedlagtrapport) Analyseresultater og miljøfagligvurdering (jf kap. 2, pkt. b) (Vedlagtrapport) •

Side 6 av 9

(8)

(9)

(10)

Søknadsskjema for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

3

^1-7

Sted og dato Underskrift

SØKNADEN SENDES TIL:

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep.

0032 OSLO

e-post: [email protected]

Side 9 av 9

(11)

Oppdragsgiver:

Bærum kommune

Rapporttype / Prosjektnr.:

Miljø / 13006

Dato / Revisjon :

19. mars 2013 / rev. 01

PROSJEKT: SOLVIK BÅTHAVN - MUDRINGSSØKNAD

RAPPORT: SEDIMENTUNDERSØKELSE MED TRINN 1

RISIKOVURDERING

(12)

FORORD

Det er planer om å mudre for å øke seilingsdypet og tilrettelegge for flere båtplasser i indre del av Solvik båthavnen. Båtplassene med tilhørende brygge vil ligge langs en forlengelse av kyststien og skal tilrettelegges for publikum.

Ecoloop AS bistår med tiltaksplan og mudringssøknad. I denne rapporten er utført supplerende miljøteknisk undersøkelse av sedimentene i området. Arbeidet er utført av geolog Arnt-Olav Håøya og miljøgeoteknikk Josef Macsik (Ph.D.).

Prosjektet er et samarbeid mellom Solvik Båthavn og Bærum kommune hvor kommunen har prosjektledelse. Oppdragsansvarlig hos Bærum kommune er Christin Kyseth Pettersen.

Kontaktperson hos båtforeningen er daglig leder Einar Olav Hauge.

(13)

Ecoloop AS Storerudveien 111 N-1454 Fagerstrand

Tlf +47 92600766 e-post: [email protected] http://www.ecoloop.no Kunde:

Prosjekt:

Delprosjekt Rapport:

Antall sider:

Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse:

Vår ref.

Bærum kommune

Solvik båthavn - mudringssøknad Miljøteknisk sedimentundersøkelse 13006-1

33 sider Arnt Olav Håøya Josef Macsik Arnt Olav Håøya

Formål/strategi, metode/utstyr, feltarbeid, prøvebeskrivelse, analyseresultater, Trinn 1 risikovurdering.

M-rap-13006-01_SedimTrinn1

A014

Org.nr.: NO 996 565 742 MVA www.ecoloop.no

Revisjon Dato Revisjonen gjelder

0 14.okt.2013 Høringsutkast

1 19. mars 2014 Kommentarer er innarbeidet. Blommenholm er inkludert

Sammendrag

Ecoloop AS har for Bærum kommune gjennomført en miljøteknisk undersøkelse av sedimenter ved Solvik båthavn. Det planlegges å bygge ny kai i det grunne området mot Solvik båtforenings båtopplaget. Dette tiltaket innebærer mudring til seilingsdyp 3m. Sedimenter langs Blommenholm båtforenings brygge 3 vurderes også som en del av dette mudringsarbeidet. De mudrede massen er tenkt avvannet og stabilisert ved båtopplaget eller bak den nye kaifronten. Ved det nye kaianlegget skal Bærum kommune etablere oppgradere eksisterende kyststi.

Området er i sin helhet regulert til småbåthavn. De foreslåtte tiltakene vil øke kapasiteten på båtplasser, forbedre forholdene ved båtopplaget og utbedre eksisterende kyststi. Området som planlegges mudret er på anslagsvis 4000-5000m2.

Målsetningen i denne kartleggingen var å dokumentere tilstand i sedimenter fra nivå 40cm til fremtidig seilingsdyp, supplere disse resultatene med øvrige resultater og vurdere Trinn 1 miljørisiko i det planlagte mudringsområdet. Risiko før, undrer og etter tiltak er vurdert.

Det Norske Veritas utførte i 2009 en undersøkelse som dokumenterte miljøtilstand i nivå 0-6 cm og 6-35 cm sedimentdyp. Ecoloop har i 2014 utført en sedimentundersøkelse og trinn 1 risikovurdering ved Blommenholm båtforening. Resultatene fra DNV 2009 og Ecoloop 2014 er inkludert i denne rapporten og dokumenterer sedimentenes tilstand i nivå 0-35 cm. Undersøkelsene viser at det kan påtreffes forurensede sedimenter i de øverste 20-40 cm av sjøbunnen. Forurensningen ligger derimot hovedsakelig i de øverste 5-10 cm som inkluderer et løst gråbrunt topplag ("fluff"). Det er ikke påvist "hot sport" men det har vært økt akkumulasjon lengt øst i tiltaksområdet. Trinn 1 risikovurderingen viser at tiltaksområdet ikke kan

"friskmeldes". Dette skylles hovedsakelig TBT, men også PAH komponenter og noe PCB. Den kartlagte miljøtilstanden forventes også å gjelde andre deler av båthavnen.

Tiltaket kan gjennomføres uten å forverre miljøtilstanden i området og etter at tiltaket er gjennomført forventes miljøtilstand å være bedre enn i dag. Det er også vurdert at arbeidene kan gjennomføres uten å skade forekomsten av ålegras.

Ytterligere avgrensning av forurensningen eller ytterligere risikovurdering ansees ikke å være nødvendig.

Ved utarbeiding av tiltaksplan må miljøhensyn til nærmiljø, biologisk mangfold og spredning av miljøgifter iva retas.

Det er vist at sedimentene tilfredsstiller "God" tilstand når de sammenlignes med helsebaserte

tilstandsklasser for forurenset grunn. Sementstabilisering vil gi massene tilfredsstillende geotekniske styrke og lav permeabilitet. Det vil følgelig ikke være risiko for spredning av miljøgifter etter at tiltaket er gjennomført. Det forutsettes at rutiner for forundersøkelser, gjennomføring og kontroll følges.

Ecoloop AS Side 2 av 25

(14)

Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Sedimentundersøkelse med trinn 1 risikovurdering

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING 4

1.1 Bakgrunn 4

1.2 Miljøtilstand 4

1.3 Om området og tiltaket 4

MÅLSETNING 6

METODE 7

RESULTATER 8

4.1 Prøvetaking 8

4.2 Analyseresultater 9

4.2.1 Overskridelse av grenseverdier 9

4.2.2 Overskridelse normverdier for jord 9

4.3 Miljørisiko fra sedimentene 9

4.3.1 Før tiltak 9

4.3.2 Under tiltaket 9

4.3.3 Etter tilta ket 10

KONKLUSJON 11

REFERANSER 12

VEDLEGG 13

(15)

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Solvik båtforening ønsker å øke seilingsdypet for indre del av båthavnen, samt å tilrettelegge for flere båtplasser i sjøen. Bærum kommune har besluttet å anlegge en kyststi over området. Tiltakene ligger inne i reguleringsplanen og de har vært til politisk behandlet. Prosjektet utføres som et

samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune og Solvik Båthavn. Bærum kommune skal være prosjektleder for disse arbeidene.

1.2 Miljaitilstand

Det Norske Veritas (DNV) utarbeidet i 2009 rapporter som omhandler ålegraset (Ulfsnes 2009 ) og miljøtilstand i sedimentene (Fjukmoen 2009). Undersøkelsen omfattet bukta ved Blommenholm båtforening, området inn mot Solviks båtopplag samt de tre nordøstlige utstikkerene ved Solvik båtforening. Ålegras ble registrert hovedsakelig "i de dypere områdene mellom Solvik og Blommenholm båtforening" ("innseiling" i figur 1). Estimert areal var 10 000m2 som i henhold til Direktoratet for naturforvaltnings (nå Miljødirektoratet) verdisetting tilsvarer en "Lokalt viktig forekomst". I området inn mot båtopplaget samt de tre nordøstlige utstikkerne i Solvik båthavn ble det ikke påvist ålegras. Dette gjelder også arealet under utriggerene langs Brygge 3 ved Blommenholm båtforening.

Etableringen av de nye bryggene vil i så måte ikke påvirke forekomsten av ålegras direkte.

Sedimentkartleggingen som ble gjennomført i 2009 omfattet fire stasjoner (figur 2, vedlegg 4), hvorav tre er innenfor tiltaksområdet (SBH1-3). Det ble analysert prøver fra sedimentdyp 0-6 cm og 6 - 35 cm (Fjukmoen 2009). Risikovurderingen fra 2009 benytter SFT TA2230/2007. Sjøbunnen i området består et tynt mørkt grått og løst lag over bløt leire.

Alle stasjoner er forurenset med TBT (t.kl. IV-V) fra 0-35 cm. Analysene viser at overflatesedimentene i tillegg noe forurenset av PAH (t.kl. II-IV) og PCB (t.kl. II-III). Ved stasjon SBH1 er dette også tilfelle for sedimentene i nivå 6-35 cm. Stasjon SBH1 ligger nærmest Solvik Båthavn (vedlegg 1-2).

1.3 Om området og tiltaket

Solvikbukta er et grunt område med bløtbunn. Arealene er generelt regulert til småbåthavn og småbåtanlegg. Lengst nord i bukta er de grunne områdene regulert til naturområde i sjø. Figur 1 angir området og de stedsangivelser som er benyttet i teksten. Arealene til Solvik båtforening eies av Bærum kommune og Blommenhoms arealer er i privat eie. Bærum kommune har en pumpestasjon for

overvann som er plassert nordøst på Solviks båtopplag. Figuren viser det åpne utløpet fra stasjonen til bukta. Området er generelt ikke egnet til bading eller fiske. Naturbase er sjekket for registreringer av kulturminner og arter.

Forutsatt at dagens arealbruk ikke endres ansees det som tilstrekkelig å vurdere økologisk risiko samt miljørisiko knyttet til tiltaket og der sedimentene eventuelt gjenbrukes på land. Områdene hvor mudring og tiltak er planlagt er vist i Figur 1 og vedlegg 7. Vanndypet er her under 3 meter. Forekomsten av ålegras blir generelt belastet av at området intensivt brukes til småbåthavn. Tiltak som kan være positive for ålegrasområdene er redusert tilførsel av masser fra land, større areal med vanndyp >lm og økt vannutskifting . Økt oppvirvling, økt sedimentasjon fra utriggere og redusert lystilgang samt er faktorer som vil være negativt for forekomsten. Forutsatt at avbøtende tiltak iverksettes under

mudringsarbeidene vil mudring av områder uten ålegras ikke være negativt for ålegraset i området ikke (Ulfsnes 2009 ).

Båttrafikken i områder holder en fart på under 5 knop. Båthavnen trafikkeres av lystbåter med størrelse opp til 50-60 fot. Etter at tiltaket er gjennomført vil flere store båter benytte den indre delen av havnen.

(16)

Effekten av propellerosjon i de mudrede områdene vil være redusert da sjøbunnen da består av kompakt leire. Utenfor dette området er båtene i transitt og risiko for erosjon er som i dag. Tiltak for å redusere oppvirvling kan være redusert fart og seilingsleder med tilstrekkelig vanndyp.

Det planlegges å gjenbruke de leirholdige sedimentene som stabilisert byggegrunn i eller ved det nye kaianlegget (figur 1). Det er ønskelig at båtoppstillingsplassen utbedres og avrettes slik at den får samme høyde som gulvet på pumpestasjonen. De stabiliserte massene kan eventuelt bli benyttet i dette området. Utbedring båtoppstillingsplassen kan redusere partikkeltransport fra land ved at dekke og overvannsystem oppgraderes.

Deler av sjøbunnen er, som angitt i forrige kapittel, dekket av ålegras. Denne ålegrasforekomsten må beskyttes. Prosjektet vil ta høyde for at vekstvilkårene for ålegras skal forbedres eller ikke forringes ved at grunne områder (uten ålegras) utdypes til 3 meter. Når tiltaket gjennomføres etableres tiltak som hindrer belastende sedimentasjon på ålegraset og spredning av forurensning. Tilgrensende grunne forurensede områder (her er det ikke ålegras) dekkes av rene masser.

Figur 1. Oversiktsbilde med stedsangivelser og angitt "Bløtbunnsområde i strandsonen" (grønn skravur).

(Kilde: Naturbase)

D

DI REKTORATET^{M LIO}

(17)

2. MÅLSETNING

Undersøkelsen er en miljøteknisk kartlegging og Trinn 1 risikovurdering. I arbeidet inngår andre undersøkelser (Fjukmoen 2009, Håøya 2014) som utgjør kartlegging i sedimentdyp 0-35cm.

Denne undersøkelsen dokumenter miljøtilstand i sedimentdyp 0,4m til seilingsdyp 3 meter.

Denne undersøkelsen omfatter kjerneprøver ved 3-4 stasjoner. Prøvene beskrives i felt og analyseres for kjemiske og fysiske parametere i akkreditert laboratorium. Det analyseres på de parametere som har inngått i tidligere undersøkelse og som gjenspeiler de historiske aktivitetene i området

(båtopplag og småbåthavn).

Trinn 1 risikovurderingen omfatter overholdelse/overskridelse av grenseverdiene, inndeling i tilstandsklasser, konklusjon om risiko for sedimentene og en vurdering av delområder for videre risikovurdering. Arbeidet følger gjeldene retningslinjer (Klif 2011, Klif 2012).

(18)

3. METODE

Sedimentprøvene ble hentet med sylinderprøvetaker som vist på bildet under. Båten ankres opp ved stasjonen. Når prøvene tas trekkes (suges) de inn i sylinderen mens prøvetakeren presses ned.

Prøvetakeren trekkes ut og prøven presses ut og legges på ren plast på dørken i båten (se bilde).

Prøvesylinderen vaskes og skylles mellom hver prøvetaking.

Den utpressede kjernen beskrives og fotograferes. Prøve til kjemisk analyse blir renskjært for det ytterste laget som har vært i kontakt med sylinderen. Disse prøvene pakkes i Rislan-poser (se bilde), lagres kjølig og sendes til laboratoriet påfølgende dag. Øvrig sediment lagres til eventuell videre geoteknisk vurdering.

Sedimentene er i henhold gjeldene retningslinjer (Klif 2011) analysert for innhold av finstoff, organisk karbon, metaller, PAH, PCB7 og TBT. Resultatene er vurdert som en Trinn 1 risikovurdering (Klif 2011).

Prøvene analyseres ved et akkreditert laboratorium.

Figur 2. Bilder av prøvetaker, sedimentkjerne og miljøprøver i Rislan-poser.

(19)

4. RESULTATER

4.1 Prøvetaking

Prøvetakingen er utført av geolog Arnt-Olav Håøya. Under feltarbeidet var det vindstiller og solfylt vær.

I sjøen var det god sikt i vannet og det ble ikke påvist skrot. Det var ikke indikasjon på forurensning ut fra lukt eller visuell unormal misfarging i sedimentene.

Prøvene er samlet i området bryggekant (spuntlinje). Bildet på forsiden viser strandlinjen hvor bryggen og kyststien planlegges anlagt (se kart i vedlegg 1). I vedlegg 1 er det vist detaljkart hvor over prøvetakingspunktene og fremtidig brygge er inntegnet. Mudringsarealet er innenfor det oppmålte "blå området". Vanndypet er her mindre enn 3 meter.

Før prøvetakingen startet ble det ved stasjon 1 sondert med prøvetakingsstengene ned til 4,5 meter.

Leira er bløt og stanga til prøvetakeren lot seg lett presse ned i sedimentene. Beskrivelse av sedimentkjernene er angitt i tabell 1 og i vedlegg 2 er det vist bilder av disse.

Ved stasjon SB2-1 (mot steinfylling) ble det hentet opp mørk grå leir fra sedimentdyp 0-70 cm, her var det enkelte tynne lag med bark (kjerne 1-2). Det ble tatt to kjerner fra 2-3,5 meter (kjerne 1-1 og 1-3).

Leira fikk gradvis en grå farge fra nivå 2,2 meter sedimentdyp. Miljøprøve 1-1 ble tatt i nivå 50-60 cm (kjerne 1-2).

Ved stasjon SB2-2 ble det hentet opp grå leire fra sedimentdyp 2,5-3,2 meter (kjerne 2-1). Leira er også her grå. Miljøprøve 2-1 er tatt i nivå 250-260 cm.

Stasjon SB2-3 ligger utenfor bekken som drenerer fra Solvik pumpestasjon. Sedimentene er her faste og siltige (kjerne 3-1). De øverste 10 cm er bløte og har mørk grå til sort farge. Mellom 10-50 cm er sedimentene fastere og ha lys grå farge iblandet felt med organisk materiale og rustfarget sediment.

Miljøprøve 3-1 er tatt i nivå 40-50 cm.

Tabell I. Beskrivelse av sedimentkjernene. SBHI-3 er sammendrag fra DNVs undersøkelse fra 2009.

SB1-3 er stasjoner som er rapportert i denne rapporten. Prøvetakingsstasjonenes plassering og

koordinater er vist i vedlegg I. Stasjoner ved Blommenholm båtforening brygge 3 (Håøya 2014) er vist i ved/eaa 7.

Stasjon, år Nivå Prøve Prøvebeskrivelse

"513H-1", 2009 0-62cm I)NV 513H-1

Gråbrun fluff ca. lun. Mork orå le're nec ti 40 cm, enkelte lag mcd lys grå Ici•e oe gråbrun leire.

"SBH-2", 2079 0-10cm DNV SBH-2

Gr<abrun fluff car. lc-r. Mark grna le-•-e gee t 10 cm, enkelte laq med lys grå lei-e. grabrun leire.

"SBH-3", 2009 0-50cm DNV 90-3

C.-;ra'prun flufr ca. lcm. Mork grå kornele rnuceer, gra leh-e nec 1:110 cm, lag mcd mork '',s err`;rue oråg-un .e'-c.

"SB2-1", 2013 0-0,80m

2,0-2,8m 2,8-3,6m

1-2

1-3 1-1

Mørk grå leire med tynne barklag i nivå 20, 30 og 47 cm. Enkelte små skjell i leira. (Miljøprøve; 40-50cm)

Grå leire ingen/lite skjell. Lysere gråfarge fra 2,2m (Miljøprøve; 250- 260cm)

Grå leire ,ingen/lite skjell (ikke analysert)

"SB2-2", 2013 2,5-3,3m 2-1 Grå-mørk grå leire, ingen/lite skjell. (Miljøprøve; 250-260cm)

"SB2-3", 2013 0-0,50m 3-1 0-10 cm: Mørk grå til sort organisk rik

10-50 cm: Lys grå, siltig og fastere mot 40-50 cm. Innimellom rustrødfarge og noe organisk materiale._(Miljøprøve; 40-50cm),

"L354-6", 2014 0-0,/0m 3 stk Merkt grått lest crho.dicr lag 1-3 cm. Mork cjrå t:lgrå leire ned til 70 cm.

(20)

4.2 Analyseresultater

4.2.1 Overskridelse av grenseverdier

Det foreligger 9 sedimentprøver fra nivå 0-35 cm. Prøvene er hentet fra andre undersøkelser (Fjukmoen 2009, Håøya 2014). Analyseresultater og kartframstilling er vist i vedlegg 4, 5 og 7. Vedlegg 6

oppsummerer følgende forholdstall mellom målt sedimentkonsentrasjon og Trinn 1 grenseverdi (maks/middel):

Kobber 1,4 / 0 PAH-komponenter;

Fluoranten 5,7 / 1,9 Benzo(a)antracen 5,3 / 2,3 Indeo(1,2,3-cd)pyren 1,9 / 1,2 Benzo(ghi)perylen 9,5 / 4,6 Sum PCB7 3,4 / 1,3

TBT 20,6 / 11,0

Denne undersøkelsen har som målsetning å supplere med analyse av sedimenter ned til et fremtidig seilingsdyp på anslagsvis 3 meter. Det er følgelig beskrevet og analysert sedimenter fra nivå 40 cm og ned mot 300 cm. Analyseresultatene er oppsummert i vedlegg 3 og laboratorierapport i vedlegg 9.

Prøvene representerer generelt leirprøver og en prøve med leire og et tynt barklag (1 cm). Leirprøvene fra stasjon SB2-1, SB2-2 og SB2-3 er rene. Leir og barkprøven (NØ del av stranda) fra stasjon SB2-1 nivå 40-50 cm inneholder forhøyet innhold av PAH komponenter. Da det ikke er påvist TBT eller PCB samt og heller ikke vesentlig forhøyet innhold av metaller (tilstandsklasse 1) ansees PAHen å stamme fra barklaget. Den analyserte prøven viste et lavt innhold av tørrstoff (35%, dvs, høyt vanninnhold).

Forholdstall mellom målt sedimentkonsentrasjon og Trinn 1 grenseverdi er (maks/middel):

PAH-komponenter;

Antracen 3,6

Benzo(a)antracen 7,2 Benzo(b)antracen 2,1 Indeo(1,2,3-cd)pyren 4,7 Krysen/Trifylen 1,5

4.2.2 Overskridelse av normverdier for jord

Planlagt tiltak innebærer sementstabilisering og gjenbruk av massene i de nye konstruksjonene ved kyststi og ny kai. I forhold til helsebaserte tilstandsklasser (Lovdata 2005, SFT 2009) vil de forurensede delene av sedimentene generelt klassifisere som klasse 2 (vedlegg 8). TBT kan overskride normverdien på 15pg/kg TS med en faktor på inntil 50.

4.3 Miljørisiko fra sedimentene 4.3.1 Før tiltak

En samlet vurdering av sedimentene i nivå 0-35 cm tilsier ut fra Trinn 1 risikovurderingen at området ikke kan "friskmeldes" ettersom gjennomsnittskonsentrasjonen for flere miljøgifter overskrider

grenseverdien. Det er TBT som hovedsakelig er utslagsgivende og det er vist at det er det ligger mest forurensning i nivå 0-6 cm. De høyeste konsentrasjonene ligger lengst øst i tiltaksområdet (SBH-1).

Ut over dette området er det ikke indikasjon på at det er "hot spots" men heller at det er en jevn fordeling av forurenset løst ("fluffy") topplag. Dette laget påvirkes lett av strømninger i vannet.

Human helse inngår ikke i trinn 1 vurderingen. Området brukes ikke til fiske eller bading.

4.3.2 Under tiltaket

Det planlagte tiltaket medfører at disse forurensede sedimentene mudres, avvannes på området ved Solviks båtopplag og stabiliseres. Sugemudring er trolig foretrukket metode da arealene på båtopplaget

(21)

er egnet til å etablere et effektiv avvanningsanlegg. Det er forventet at både sugemudringen og avvanningen vil medføre lite partikkelspredning, og følgelig lav miljørisiko. Det vil foreligge tiltaksplan med tilhørende risikovurderinger.

Det er vist at sedimentene tilfredsstiller "God" tilstand når de sammenlignes med helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Sementstabilisering vil gi massene tilfredsstillende geotekniske styrke og lav permeabilitet. Det vil følgelig ikke være risiko for spredning av miljøgifter etter at tiltaket er gjennomført. Det forutsettes at rutiner for forundersøkelser, gjennomføring og kontroll følges.

4.3.3 Etter tilta ket

Ny sjøbunn vil være ren leire og den er planlagt ligge noe dypere enn utenforliggende områder. Deler av tilgrensende sedimenter må fjernes og tildekkes for hindre utglidninger og erosjon. Tiltaket har

begrenset omfang og på sikt må det påregnes at et løst lag med forurensede sedimenter akkumuleres.

Økt vanndyp kan medføre at ålegras kan etablere seg.

(22)

5. KONKLUSJON

Området er i sin helhet regulert til småbåthavn. De foreslåtte tiltakene vil øke kapasiteten på båtplasser, forbedre forholdene ved båtopplaget og utbedre eksisterende kyststi.

Undersøkelsene viser at det kan påtreffes forurensede sedimenter i de øverste 20-40 cm av sjøbunnen.

Forurensningen ligger derimot hovedsakelig i de øverste 5-10 cm som inkluderer et løst gråbrunt topplag ("fluff"). Det er ikke påvist "hot sport" men det har vært økt akkumulasjon lengt øst i tiltaksområdet. Trinn 1 risikovurderingen viser at tiltaksområdet ikke kan "friskmeldes". Dette skylles hovedsakelig TBT men PAH komponenter og noe PCB. Den kartlagte miljøtilstanden forventes også å gjelde andre deler av båthavnen.

Tiltaket kan gjennomføres uten å forverre miljøtilstanden i området og etter at tiltaket er gjennomført forventes miljøtilstand å være bedre enn i dag. Det er også vurdert at arbeidene kan gjennomføres uten å skade forekomsten av ålegras.

Det er vist at sedimentene tilfredsstiller "God" tilstand når de sammenlignes med helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Sementstabilisering vil gi massene tilfredsstillende geotekniske styrke og lav permeabilitet. Det vil følgelig ikke være risiko for spredning av miljøgifter etter at tiltaket er gjennomført. Det forutsettes at rutiner for forundersøkelser, gjennomføring og kontroll følges.

Ytterligere avgrensning av forurensningen eller ytterligere risikovurdering ansees ikke å være

nødvendig. Ved utarbeiding av tiltaksplan må miljøhensyn til nærmiljø, biologisk mangfold og spredning av miljøgifter ivaretas.

(23)

6. REFERANSER

Fjukmoen, ø. (2009). Sedimentundersøkelse Solvik Båthavn. Det Norske Veritas for Solvik Båtforening.

Rap.nr./DNV referansenr.: 2009-0935/1-2A0VHU.

Håøya, A. 0. (2014). Blommenhavn båthavn mudringssøknad. Sedimentundersøkelse med Trinn 1 risikovurdering. Ecoloop AS for Bærum kommune. M-rap-13006-01_SedimTrinnl.

Klif (2011). Risikovurdering av forurenset sediment. Miljødirektoratet. TA2802.

Klif (2012). Veileder for håndtering av sedimenter. Miljødirektoratet. TA-2960.

http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2012/September/Veileder_for_handteri ng_av_sedimenter/

Lovdata (2005). Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).

http://loydata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_1 - KAPI1TEL_1. Volume.

SFT (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. SFT. Miljødirektoratet. TA2553.

Ulfsnes, A. (2009). Reguleringsendring i Solvikbukta - vurdering av mulig effekt på ålegraseng. Det Norske Veritas for Solvik Båtforening. Rap.nr./DNV referansenr.: 2009-1780/12EL78L-4.

(24)

7. VEDLEGG

Vedlegg 1-2. Innmålt undersøkelsesområde (blått område, meter) omriss av antatt brygge (blå firkant med prikker) samt estimert dyp til fjell (rød-blå skala, meter), GeoSem 2011) og innmålt

båtoppstillingsplass (brunt område, meter). Koordineter og høyder er i henhold til Bærum kommunes gjeldene koordinatsystem (ERTS89/TM32).

6640550 • •

krt -

- Tr^, . SB2;.3

SBIg3

Provetakin sstas oner. Datum/Pro eks on: ERTS89 TM32

SOLVIK:,'\

.3A;THAVN

o 5o

1Q0 150 200I

6640100 - • L---• --- i

586650 586700 586750 586800 586850 586900 586950 587000 587050 587100 Vedlegg 1-1. Situasjonskart (grunn/miljodirektoratet.no).

2111EJISJSI

1

pnbridenng

ilandard grunnkart KB bakprunn.r1 akonomak hart 1 5030

en. 0.311.1416.fflitsenter HOVIkkdden-

,6,,knengsgred

•

0-1 02 01

_okelnetInen.61 '4661136.1166

= Ne26.66641hr.

Fegme4e. 6.8 1 De666 145,te, spetk.nen

9Ybr

Dybdekan ¹⁴¹

6640500 -

6640450

6640400

6640350

6640300

6640250 •

6640200

6640150

Stasjon, år Nord øst

21_,C,,- e-,,,_-10: /7:=., E.-..t.,,F ,

2C.:1. C.',IC,- _ ,.: '._,:7•,?2 7

"582-1", 2013 6640403.5 586829.9

S132-2", 2013 6640447.0 586810.8

"5132-3. 2013 6640491.9 586782.1

-

Z2

^.

- 2

—.0 4

5

4

(25)

Vedle 2. Bilde av sedimentk erner

0-70 cm (målebånd er snudd i dette bildet)

r,._

røve 1-2, 40-50 c eir m/barklag

(26)

Ecoloop AS SIde 15 av 25

(27)

Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Sedimentundersøkelse med trinn 1 risikovurdering

Vedlegg 3. Analyseresultater

med klassifisering i henhold til TA2229/2007 (rev. 2008). Prøve 1-1 har lav høyt vanninnhold og representerer tynt barklag og leire. Prøven er i så måte inhomogen. Trinn 1 grenseverdi for TBT er 35pg/kg TS (Klif 2011).

Ecoloop AS

Prosj.: 13006 Solvik båthavn EUNOM0- EUNOMO- EUNOMO- EUN0M0- TA2802/2011 TA280212011 1A280212011

Prøvetakings dato: 00082715 03082715 00082715 00082715 rev.TA-2229 rev.TA-2229 rev.TA-2229

23.sept.2013

Stasjon,5132-1

Stasjon:5132-1 Stasjon:1112-2 Stasjon:5132-3 Prøve:1-3

Preve:1-1 Prove:2-1 Prove:3-1

Pr.dyp:250-

Analyse (enhet) Py.dyp:40-50cm Pr.dyp:250-280cm Prdyp: 40-50an

TRINN 1 God

TRINN 1 Moderat

TRINN1 DårlIg 260an

(Lab:439-2013- (Lab:439-2013- )I46: 439-2013- KI.11/111 KLIII/nt KLIV/1/

(Lab: 439.2013- 09230142)

no,sm ant 09230141) 09230143)

Totof tørrstoff(%) 35,00 62,00 60,00 75,00

Totaltorganiskkarbon(TOC)(%TS) 3,70 0,90 1,70 0,30

Finstoff 2 pm (Leire)(%TS) 28,70 30,10 24,00 38,70

Finstoff<63 gm (96TS) 45,50 34,70 47,30 66,30

5 20 100

Tributyltlfin (TBT) (pg/kg 13) <1 <1 <1 <1

Acenaften (mg/kg TS) 0,03 <0,01 <0,01 <0,01 0,16 0,36 3,6

Acenaftylen (rng/kg TS) 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,033 0,085 0,85

Antracen (mg/kg TS) 0,11 <0,01 <0,01 <0,01 0,031 0,1 1

Benzo(a)antracen (mg/kg TS) 0,43 <0,01 <0,01 <0,01 0,06 0,09 0,9

Benzolalpyren (mg/kg TS) 0,37 <0,01 <0,01 <0,01 0,42 0,83 4,2

Benzo(b)fluoranten (mg/kg TS) 0,51 <0,01 <0,01 <0,01 0,24 0,49 4,9

Benzo(ghilperylen (mg/kg TS) 0,24 <0,01 <0,01 <0,01 0,21 0,31 3,1

Benzo(k)fluoranten (mg/kg TS) 0,37 <0,01 <0,01 <0,01 0,21 0,48 4,8

Dibenzota,hjantracen (mg/kg TS) 0,05 <0,01 <0,01 <0,01 0,59 1,2 12

Fenantren (mg/kg TSI 0,23 <0,01 <0,01 <0,01 0,5 1,2 2,3

Fluoranten (mg/kg TS) 1,00 <0,01 <0,01 <0,01 0,17 1,3 2,6

Fluoren (mg/kg TS) 0,05 <0,01 <0,01 <0,01 0,26 0,51 5,1

Indeno(1.2,3-cd]pyren (mg/kg TS) 0,22 <0,01 <0,01 <0,01 0,047 0,07 0,7

Krysen/Trifenylen (mg/kg TS) 0,41 <0,01 <0,01 <0,01 0,28 0,28 0,56

Naftalen (mg/kg TS) 0,02 <0,01 <0,01 <0,01 0,29 1 2

Pyren (mg/kg 1S) 0,85 <0,01 <0,01 <0,01 0,28 2,8 5,6

Sum PAH(16) EPA (mg/kg TS) 4,90 nd nd nd 2 6 20

PCB 101 (mg/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

PCB 118 (mg/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

PCB 138 (mg./kg 1-5) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 PCB 1.53 (rng/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

PCB 180 (mg/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

PCB28 (mg/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

PCB52 (mg/kg TS) <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005

Sum 7 PC8 (mg/kg 13) nd nd nd nd 0,017 0,019 1,9

Kvikkscalv(Hg) (mg/kg TS) 0,35 0,02 0,01 0,01 0,63 0,86 1,6

KadmIum (Cd) (mg/kg TS) 0,98 0,03 0,03 0,02 2,6 15 140

Kobber (Cu) (rng/kg TS) 43,00 11,00 7,60 11,00 51 55 220

Bly (Pb) (rng/kg TS) 58,00 16,00 11,00 15,00 83 100 720

Arsen (As) (mg/kg 13) 8,70 5,10 7,20 3,10 52 76 580

Krom (Cr) (mg/kg TS) 39,00 25,00 21,00 21,00 560 5900 59000

Nikkei (Ni) frng/kg TS) 37,00 25,00 19,00 22,00 46 120 840

Sink (Zn) (mg/kg 13) 360,00 60,00 46,00 45,00 360 590 4500

Tegnforklaring: nd= "not detected"

na="not analysed"

(28)

Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Sedimentundersøkelse med trinn 1risikovurdering

Vedlegg 4. Resultater fra DNVs undersøkelse 2013 (a-f) med klassifisering i hht. SFT TA2230/2007 og kjernebeskrivelse. Kommentar til TBT i pkt e) anvender forvaltningsmessige verdier fra revidert utgave.

Undersøkelsesområde, brun linje

TOC og tørrstoff :

Tabell.

^-

4:

$edimenikarakteristikk sedimenterSolsik Mithavn:2008.

-

,'TOC ilufficaltet prove

Torrstoff(%),. ,

Stasjon

Sjikt SBH-1 SB11-2 SBH-3 SB11-4

0-6 cm 4.1 2.5 4.8 3.4

6-35 cm 4,1 4,6 2.7 2,2

0-6 cm 33,5 38.4 37,5 .40,7

6-35 cm 43,2 415,6 47.3 54.9 '

c) Metaller

Tabell 5:^.1ne, ^rt.", ^• ^•

Tahell

_

Stoff Sikt SBH-I SBH-2 SB11-3 SBH-4

•rsen. NN mg, kg 0-6 cm 6 5 em

Pbmgl,g) 0-6 em

6-35cm kadmium. (.4.1(mgikg) 0-6 em

6-35 em Kubber. Cu Imgrkg) 0-6 cin

6-35c111

kmin. ('r (0g:kg) 0-6 cm 6-35 cm 1ikksolv. Ilk;(mg,ku) 0-6 cm

6-35 em Ni(mg/Kg) 0-6 em

6-35 cm Süik.Zi(mg/kg) 0-6cm

6-35 cm

(29)

d) PAH^-forbindelser

Tabell 6: ,

iwnh, dd tll Taheii

Stoff .1ecnatten imu 1..g 1S)

Aecnaft), len I mg g 1S)

0-6 ,m 7-35 m 0-6 em 7. 35 em

kmracen img kg 1S) 0-6 em

7- 3's em 0.01 Bennma)ammeen imgLg isi 0-6 em

7-35 em

Bcrtio)a)m.ren TS 0-6 em

7-35 em

Ber~b)fluoranten TS I 0-6 ctil

7-35 em Ilcnimg_hima)kn 1mg/kg 1S) 0-6 em

7-35 em acluMkIflumanten Img:kg TS) 0-6 em

7.35 em

nsen 1mr1g TS) 0-6 cm

7-35 cm 1305clunla.hlantracen kg TS) 0-6 cm

7-35 em

Fcremtnen ImgAg ISI 0-6cf11

7-35 em

Fluocamcn mg.ls 15) 0-6em . 0,97 ..-15..37;?v6Z ".•

7-35 cm Indenc(123,cd)p>rcnImg•t IS 0-6 cm

7.35 cm

Pyren1mglig TS) cm

7-35 Crrl

Smn PA1111611mit6 TS) 0-6 cm

7-35 cm

e) Sum av PCB kongenere (PCB(7)) og tributyltinn (TBT)

Taboll7: Analyseresulfaier fOr PCB, og TBT i sedimenier. Solvik Iknhavn 2009 Fargekoder i henhold til Tabell 3. for TBT er fargekode for forvahningsmessige grenseverdier benvner.

Stasjon

Stoff SjOrt SBH-1 SBff-2 SBH-3 SBH-4

PCB(7) Totalsum (mg/kg TS) 0-6 cm 17

7-35 cm

0 04

Tributyltinn. (mg/kg TS)

0-6

cm

7-35 an

(30)

Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Sedimentundersøkelse med trinn 1 ris:kovurdering

f) Klernebeskrivelse

-

^IAI.II, ^KIJK

WhEil

I-,Kjernebeskrivelser livingstone corcr 263-09. Soilik Båthavn.

-

alliiii g3"1"$.gria-lalla.Srcerrgråbrunfluff 0,5-7cm:k

olsgråkire,7-24cm:bsgra ilt. 24-354":Ic gribm . lit::.. 36m2Clu•

.

G'I spenerP-32cm.b gri

Sacin. 0.4cm-2cin.:kgraicirgmilliwke

. ømcie44brun-4-3", ;Tiork-_åråkiies.-30-4kOcrern:lysgråleire.40-5krn:

4...s...:::::::,691:1:.0-41c:re:.grison4.62cmniutidermalufr.4-33cm:rnorkgråkire.33-40m:lysgråkire,4045cm: , I i,‘,:•.,:_'-:!..,...5ci:i!",1,cin::b.runr.ånjultbs ig:cl,:iliiiki'Llticytråk`iri%noekåån).6-1ran:lyågråkiremigoiorke

2 ;fr'Z'';J:40.1;1:"Trin:bi)nrngrås" igellteuff.1-8cint:ni.cirk^grileire,s-gocurlys'gråleire

=--:: 17!!!!..0-1(:in:gbi‘miit(hift..144ctir:s;råkiii

. roiroorkerefcher 3 '',"'.,,--'31:' '

• ;;‘=-

31!

:n: 0‘...l'elii: brunIcirerå/fluff,1-15cm uh'gfrdct:—.ieh::3111&Igf*- kire 39Cili:`:();!Cni:irgbnmauff.14cav gincit:r^ 15,7:`1)"*Brå.Icil

I ''g:"-rfiCk!ciy:2,1024c,iii:grå,Iårunktlic',g'..;

mark' ) !16,..3/4"...e,,,_ii"..!"4..1.415!4::ii4.ki,14.'nåiååååå'", 33Cni-#4 girksyir_t^riåk.0'5=1' , 'g'7.5"'"'":'‘j:g

2 leig.e:Me:-.flekke'r:-243CM: j:zi: bil'ftfå 9

'!"9‘ii``'- """4 iii .eirr 1"‘ 4'4ii: :

lrimi naik.4?ii;Ci.i.ife,,~.^- ...',.:`'''''4;^--20::''':'.'

grå 'Ii'llw.;P----

, 411.3a0;',Oitein:~tiidt.I.46Cag,milk-p.'14.2i:.‘",-,;-=-:':::"--!.,,,,Zr ---- -

4 2$48...iriån:ili4"114leiiiiiir45 gliggigr'

. * ..,,,. ..,_ , , ... ;.;-...,,-,,,/,:.,;.,L,,i...--4.;.:5...---_,'"z...,-.‹.- I 414kin,0-lciri:~):13cii.~

jil,i1e:e;-I5:40e b,iiii iji-=.2-.,-.›,V"---"'',":,.... 1.-- 41cm, 0- Icra: &In-erifl-ti(4 I---)iiiiii:j1;iiii:Kinklciii,i1=Pene_grii:i,,,,,i,„;,,

2 Iblior.32-41an:,lygil..N',..: .., :V..: < : , !•-.:,-:. ;

36cat„ 0-2eta: gelbrilifluf'eZ4C;a:;14rkiå

kir#,.

^9" ^{Vå .cmt} ^mee ^2-2:'s,,

3 36air lys på leiøe ailinistticr

30eas.^0.1C111:trågriår'_11gfC''1-4illå:koliiiiiigrsdriår.4-10~gmerk

iså

iiiie•;194iii,

4 sribm

leite.28-3KIP:liggråleireirie.ke sårlIf!g,;,-,"_ .:- ,

"

EcoloopAS Side 19 av 25

(31)

Prosjekt: Solvik båthavn mudringssøknad. Rapport: Sedimentundersøkelse med trinn 1 risikovurdering

Vedlegg 5. Blommenholm B: Analyseresultater med klassifisering i henhold til TA2229/2007 (rev.

2008 . Trinn 1 renseverdi for TBT er 35

•

/k TS Klif 2011 se vedle• • 6

Ecoloop AS. Prosj.: 13007

Blommenholm Båtforening EUNOMO- EUNOMO- A2802/2011 TA2802/2011 TA2802/2011

EUNOM0-00090504

Prøvetakings dato: 04.feb.2014 00090504 00090504 rev.TA-2229 rev.TA-2229 rev.TA-2229

Sted: Brygge 3 (utstikker syd)

TRINN1 TRINN1 TRINN1

Prøve: B54-6, Prøve: BS4-6 Prøve: B54-6

Analyse (enhet) God Moderat Dirlig

Pr.dyp: 0-5cm Prdyp:20-30 cm Pr.dyp: 60-70cm

KI.II/III KI.III/IV KLIV/V

Tolal tørrs(off (%) ^41,00 ^51,00 ^41,00

Totalt orgamskkarbon (TOC)(% TS) ^3,70 ^2,40 ^2,60

Finstolf<2 pm (Leire)(% TS) ^31,60 ^36,50 ^37,20

Finstoff<63 pm (% TS) ^15,80 ^13,50 ^14,70

Tributyftinn (TBT) (pg/kg TS) 410,00 <1 <1 5 20 100

Acenaften (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 0,16 0,36 3,6

Acenaftylen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 0,033 0,085 0,85

Antracen (mg/kg TS) 0,02 <0,01 <0,01 0,031 0,1 1

Benzo[alantracen (mg/kg TS) 0,14 <0,01 <0,01 0,06 0,09 0,9

Benzo[alpyren (mg/kg TS) 0,12 <0,01 <0,01 0,42 0,83 4,2

Benzo[b]fluoranten (mg/kg TS) 0,18 <0,01 <0,01 0,24 0,49 4,9

Benzo[ghilperylen (mg/kg TS) O 12 <0,01 <0,01 0,021 0,31 3,1

Benzolklfluoranten (mg/kg TS) 0,15 <0,01 <0,01 0,21 0,48 4,8

Dibenzo(a,h)antracen (mg/kg TS) 0,02 <0,01 <0,01 0,59 1,2 12

Fenantren (mg/kg TS) 0,06 <0,01 <0,01 0,5 1,2 2,3

Fluoranten (mg/kg TS) 0,33 <0,01 <0,01 0,17 1,3 2,6

Fluoren (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 0,26 0,51 5,1

Indeno(1,2,3-cd]pyren (mg/kg TS) 0,09 <0,01 <0,01 0,047 0,07 0,7

Krysen/Trifenylen (mg/kg TS) 0,18 <0,01 <0,01 0,28 0,28 0,56

Naftalen (mg/kg TS) <0,01 <0,01 <0,01 0,29 1 2

Pyren (mg/kg TS) 0,27 <0,01 <0,01 0,28 2,8 5,6

Sum PAH(16) EPA (mg/kg TS) 1,70 nd nd 2 6 20

PCB 101 (mg/kg TS) 0,0100 <0,0005 <0,0005

PCB 118 (mg/kg TS) 0,0130 <0,0005 <0,0005

PCB 138 (mg/kg TS) 0,0068 <0,0005 <0,0005

PCB 153 (mg/kg TS) 0,0066 <0,0005 <0,0005

PCB 180 (mg/kg TS) 0,0031 <0,0005 <0,0005

PCB 28 (mg/kg TS) 0,0059 <0,0005 <0,0005

PCB 52 (mg/kg TS) 0,0130 <0,0005 <0,0005

Sum 7 PCB (mg/kg TS) 0,0580 nd nd 0,017 0,019 1,9

Kvikkselv (Hg) (mg/kg TS) 0,52 0,02 0,02 0,63 0,86 1,6

Kadmium (Cd) (mg/kg TS) 0,59 0,09 0,20 2,6 15 140

Kobber (Cu) (mg/kg TS) 71,00 10,00 13,00 51 55 220

Bly (Pb) (mg/kg TS) 44,00 14,00 15,00 83 100 720

Arsen (As) (mg/kg TS) 7,10 8,50 7,50 52 76 580

Krom (Cr) (mg/kg TS) 31,00 23,00 24,00 560 5900 59000

Nikkel (Ni) (mg/kg TS) 25,00 21,03 23,00 46 120 840

Sink (Zn) (mg/kg TS) 170,00 63,00 63,00 360 590 4500

(32)

Vedlegg 6. "Tab.1: Sedimentkonsentrasjoner fra utvalgte stoffer med forføyede konsentrasjoner." (fra ta2802 regneark, std. betingelser) Resultatene er hentet fra DNVs 2009 (Fjukmoen 2009) undersøkelse (0-35cm, vedlegg 4) samt en blandprøve av tre stasjoner fra nivå 0-5cm langs de sydlige utstikkerene på Blommenholm båtforenings Brygge 3 utført av Ecoloop (Håøya 2014). Analyseresultater fra denne undersøkelsen er angitt i vedlegg 5. Stasjonene ligger innenfor kartangivelse med gule polygoner i vedlegg 7 og representerer sedimentdyp 0-35 cm.

En PCB analyse foreligger fra Brygge 3 (Csed,max). Konsentasjoner av sum PCB-7 fra Solvik båtforening er vist i vedlegg 3 e). DNV2009 dokumenterer at PCB-7 innholdet generelt er lavere enn Trinn 1 grenseverdien.

Stoff

Målt sediment- konsentrasjon

DNVs 2009 undersøkelse Trinn 1 grenseverdi

(mg/kg)

Målt sediment- konsentrasjon i forhold til trinn 1 grenseverdi (antall

ganger):

Antall prøver

Csed, max

(mg/kg)

Csed, middel

(mg/kg)

Maks Middel

Kobber 9 71 35,7

51

^1.39

Fluoranten 8 0,97 0,3 0,17

0,06

5,71 1,8(3

Benzo(a)antracen 9 0,32 0,14 5,33 2.33

lndeno(1,2,3-

cd)pyren 9 0,09 0,056 0,047

1,91 1,19

Benzo(qhi)perylen 9 0,2 0,096

0,021

9.52 ⁴ 58

Sum PCB7 9

5,84E-

02 2,19E-02 0,017

3,44 1.29

Tributyltinn

(TBT-ion) 9 0,72 0,385 0,035

20,57 11.01

(33)

Vedlegg 7. Undersøkelsesområde

for Solvik og Blommenholm båtforening. Planlagt mudringområde er skjematisk inntegnet (gult polygon). Stasjonene med prefiks SBH er fra DNV 2009, SB2 er fra Ecoloop 2013 (denne undersøkelsen) og BS er fra Ecoloop 2014 (in press). Datum/koord. WGS84/UTM33.

"1"I rD.

1S)

CJ rs) 0 <0 co ••1 (.11

•

CJ

•

0 co C» CD0.

IN]iLi HHTIH!LIMIL

"cr) "N) Isj C" CO Cr) CO