Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000
FRA FORENINGEN
Sak 1 Godkjennelse av innkallingen
Landsstyret vedtok å godkjenne innkallingen.
Sak 2 Valg av dirigentskap
Landsstyret valgte legene Marta Ebbing og Bjørn Martin Aasen som dirigentskap.
Sak 3 Forretningsorden for landsstyremøtet på Lillehammer
Landsstyret vedtok følgende forretningsorden for si møte på Lillehammer:
1 Åpne møter
Landsstyrets møter er åpne unnta ved behandling av regnskap og budsje og ved særskilte saker som landsstyret må e bestemme (lovenes § 6, annet ledd).
2 Dirigentskap
Til å lede møtene velges et dirigentskap (lovenes § 6, første ledd). Disse møteledere ordner innbyrdes møtenes ledelse.
3 Registrering
Det foretas navneopprop av landsstyrets medlemmer ved møtestart. Eventuelle endringer i representasjonen må meddeles til møtelederne.
4 Møteinnkallingen/saklisten
Møtelederne avklarer innledningsvis om det er bemerkninger til innkallingen/saklisten.
5 Tale-, forslags- og stemmere
Landsstyrets medlemmer har tale-, forslags- og stemmere .
I saker som angår årsmelding og regnskap har sentralstyrets medlemmer ikke stemmere (lovenes § 6, erde ledd). Det samme gjelder ved landsstyrets valg på to medlemmer til valgkomiteen. (lovenes § 3, femte ledd).
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Øvrige deltakere som ikke er medlemmer av landsstyret har tale- og forslagsre til de konkrete saker. Det voteres kun over slike forslag dersom forslaget stø es av minst e medlem i landsstyret.
6 Votering
Det velges en tellekomité til nødvendig opptelling av avgi e stemmer.
Sakene tas opp til votering e er hvert som de er behandlet med mindre e av landsstyrets medlemmer ber om sentralstyrets orientering og anbefaling til vedtak (lovenes § 6, tredje ledd).
Vedtak fa es med simpelt flertall med unntak av
a) I saker angående lovendringsforslag kreves 2/3 flertall (lovenes § 23, annet ledd).
b) Til valg av president og visepresident kreves absolu flertall blant de tilstedeværende (lovenes § 3, annet og første ledd).
Nærmere regler for voteringen fremgår av lovenes § 7 – Avstemmingsregler. Lovenes § 7 u aler: «Alle møtende landsstyremedlemmer skal stemme ved voteringer. Unnta fra denne regel omtales i neste ledd.
Ved valg på sentralstyret og andre organer som landsstyret velger skal det på
stemmeseddelen oppføres like mange navn som antall plasser som skal bese es med mindre man velger å levere blank stemmeseddel.
Hvis det ikke stemmes blankt, skal det på stemmeseddelen bare oppføres navn som er foreslå av valgkomiteen eller av et landsstyremedlem under landsstyremøtet, og som ikke er trukket av forslagsstilleren før nomineringen er avslu et.
Foreslå e kandidater må være forespurt og ha gi si samtykke før nomineringen.»
Møteleder tilkjennegir når en sak er ta opp til votering. Fra de e tidspunkt har ingen møtedeltakere krav på å få ordet til saken. Møteleder refererer alle innkomne forslag e er at saken er ta opp til votering.
Som hovedregel stemmes det ved hjelp av håndsopprekning med stemmeskilt.
7 Taletid
Med landsstyrets godkjenning kan møtelederen innføre begrensning av taletid. Med landsstyrets godkjenning kan møtelederen også innføre begrensninger i antall innlegg den enkelte kan fremføre til samme sak.
8 Replikk
Det er kun tilla med korte replikker direkte til siste ordinære innlegg. Det er ikke anledning til å tegne seg for replikk under replikkordskiftet.
9 Forslag
Forslag skal leveres til møteledelsen skriftlig og undertegnet av forslagsstilleren og med forslagsstillers registreringsnummer, umiddelbart e er det innlegg hvor forslaget er fremsa . Det er ikke adgang til å fremme eller trekke forslag e er at strek er sa . Forslag som ikke har sammenheng med de oppførte saker på saklisten behandles ikke.
10 Strek
Møtelederen kan foreslå at det se es strek for deba . Strek se es når en sak ansees tilstrekkelig belyst. Når strek er sa refereres talelisten.
11 Permisjon
Søknad om permisjon må leveres skriftlig til dirigentskapet og innvilges av landsstyret.
Sak 4 Valg av tellekomité
Det ble valgt slik tellekomité: Terje Vigen, Einar Espolin Johnson, Torbjørn Mellesmo, Erling Bakken, Odvar Brænden, Anne Kjersti Befring, Anders Taraldset, Nils Gry en og Per Medalen.
Sak 5 Sakliste
Landsstyret vedtok slik sakliste som det fremgår av nedenstående:
Sak 1 Godkjenning av innkallingen – navneopprop Sak 2 Valg av dirigentskap
Sak 3 Forslag til forretningsorden for landstyremøtet på Lillehammer, oktober 2000 Sak 4 Valg av tellekomité
Sak 5 Vedtakelse av sakliste
Sak 6 Redaksjonskomite under landsstyrets møter lovendring Sak 7 Utfordringer i allmennlegestjenesten – fastlegesaken m.v.
Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30.
juni 2000
Sak 9 Deba om aktuelle temaer i relasjon til prinsipp- og arbeidsprogrammet:
– Fremtidig organisering av sykehusvesenet – Store legekull – kvaliteten i turnustjenesten Sak 10 Godkjenning av regnskaper for 1999:
10.1 Den norske lægeforening
10.2 Den norske lægeforenings fond til videre og e erutdanning av leger
10.3 Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og e erutdanning og privatpraktiserende spesialisters e erutdanning
10.4 Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og e erutdanning
10.5 Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis 10.6 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus 10.7 Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i
spesialisthelsetjenesten
10.8 Den norske lægeforenings fond for re shjelpsordningen for leger 10.9 Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin
10.10 Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapelige innsats Sak 11 Regnskaper for 1999 til landsstyrets orientering:
11.1 Caroline Musæus Aarsvolds fond
11.2 Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. Fond til kreftforskning
11.3 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus
Sak 12 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 1999
Sak 13 Budsje for Den norske lægeforening for 2001
Sak 14 Anmodning om fullmakt til å gjennomgå fondenes regnskaper fra begynnelsen av 1980-årene
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Sak 15 Legeforeningens fagforeningspolitikk – forslag fra Hordaland legeforening om vedtak i landsstyret 2000
Sak 16 Forslag om endring av Legeforeningens lover
16.1 Endring av valgtidspunktet for sentralstyre, landsstyre, fylkesavdelingenes styrer og yrkesforeningenes styrende organer. Endring i Legeforeningens lover §§ 3 og 11, samt ny § 24 16.2 Endring av tidspunkt for avholdelse av fremtidige landsstyremøter
16.3 Ny generalsekretær fra 2002. Lovendringer m.v.
Sak 17 Forslag til endring av etiske regler for leger, kapi el III, §4 Sak 18 Forslag om endring av spesialistregler m.v.
18.1 Forslag om endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi 18.2 Forslag om endring av spesialistreglene i øyesykdommer
18.3 Forslag om legevakt som obligatorisk element og som tellende tjeneste i spesialistutdanningen i allmennmedisin
18.4 Forslag om endring av de generelle spesialistreglene. Forslag om nedleggelse av hospitantutvalget
18.5 Ny system for godkjenning av utdanningsinstitusjonene – ersta e krav til 18
måneders gruppe I-tjeneste med 12 måneders akademisk tjeneste/godkjent prosjektarbeid m.v. Opplæring i vitenskapsteori og -metodologi som ledd i spesialistutdanningen 18.6 Ikraf reden av endrede spesialistregler
Landsstyret vedtok å behandle sak 8 foran sak 7.
Sak 6 Redaksjonskomité under landsstyrets møter – lovendring
På bakgrunn av pålegg fra landsstyremøtet 1999 forelå fra sentralstyret nedenstående forslag til endringer av Legeforeningens lover samt øvrige regelendringer i sakens anledning:
1 Legeforeningens lover § 6, 4. ledd endres og gis slik utforming:«Sakene tas opp til votering e er hvert som de er behandlet, med mindre e av landsstyrets medlemmer ber om redaksjonskomitéens behandling, jf. neste ledd.» (Sentralstyrets medlem Gerd Tranø gikk i mot de e endringsforslag i det hun ønsker redaksjonskomiteens funksjon hver gang en sak skal opp til votering.)
2 Legeforeningens lover § 6 gis e ny 5. ledd sålydende: «Redaksjonskomitéen redigerer innkomne forslag og legger frem innstilling til vedtak for landsstyret.»
3 Legeforeningens lover § 6 gis et ny 6. ledd sålydende: «Landsstyret kan vedta at sentralstyret skal orientere og gi anbefaling til vedtak.»
4 Legeforeningens lover § 8 gis et ny punkt 10 sålydende: «Valg av redaksjonskomité bestående av sju landsstyremedlemmer. Komiteen velger selv sin leder. Medlemmene av sentralstyret kan ikke foreslås.»
Nåværende punkt 10 og 11 blir punkt 11 og 12.
Bestemmelsens nåværende siste punktum endres slik at det blir lydende: «Valgene i henhold til punkt 8, 9 og 11 gjelder for to år.»
5 Samme paragrafs avslutning gis et ny siste punktum sålydende: «Valg i henhold til punkt 10, redaksjonskomité, gjelder for det enkelte landsstyremøte.»
6 Nåværende 5. og øvrige ledd i lovenes
§ 6 forskyves i henhold til ovenstående.
7 Instruks for Legeforeningens valgkomité endres således at det innføres et ny punkt 6 i denne, med slik ordlyd: «Valgkomiteen fremmer for øvrig forslag på sju
landsstyremedlemmer som utgjør redaksjonskomitéen under landsstyrets møter, jf. DNLFs lover,
§ 8, punkt 10. Medlemmer av sentralstyret kan ikke inngå i redaksjonskomiteen.»
8 Forretningsorden
Det innføres et ny punkt 6 i forretningsordenen for landsstyremøtene sålydende:
«Redaksjonskomité»
«Det velges en redaksjonskomité på sju landsstyremedlemmer, jf. lovenes § 8, punkt 10. Valgkomiteen framse er forslag til medlemmer av redaksjonskomiten.»
Nåværende punkt 6 i forretningsordenen og de øvrige forskyves i henhold til foranstående.
Hordaland legeforening fremsa e flg. forslag til endring av Legeforeningens lover
§ 6, 4. ledd: «Sakene tas opp til votering e er hvert som de er behandlet og redaksjonskomiteen har lagt frem innstilling, jf. neste ledd.»
Hordaland legeforening trakk si forslag.
Sentralstyrets lovendringsforslag ble e er de e vedtatt forkastet. 53 landsstyredelegater stemte mot forslaget og 64 landsstyredelegater stemte for lovendringsforslaget.
Torkel Steen fremsa e følgende forslag:
«Saken åpnes igjen for å få avklart om landsstyret vil kunne akseptere at det under de e møtet som en prøveordning arbeides med en redaksjonskomité».
Forslaget ble vedtatt forkastet, da det ikke oppnådde 2/3-flertall. 64 landsstyredelegater stemte mot og 53 for forslaget.
Sak 7 Utfordringer i allmennlegestjenesten – fastlegesaken m.v.
Forslag fra Hordaland legeforening v/Steinar Fosse: Sentralstyret pålegges å forsøke å åpne for at leger som i dag har re til trygderefusjon, men som velger å stå utenfor
fastlegeordningen, beholder re en til trygderefusjon som en personlig ordning.
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Møre og Romsdal v/O ar Grimstad: Landsstyret ber sentralstyret vurdere problemer med rekru ering til leiarstillingar i primærlegetjenesta og i samband med de e forholdet mellom spesialitetane i allmennmedisin og samfunnsmedisin.
Forslaget ble enstemmig vedtatt .
Sak 8 Sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30. juni 2000
Landsstyret vedtok å ta sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet fra 1. juli 1999 til 30. juni 2000 til e erretning.
I forbindelse med gjennomgangen av årsmeldingen ble det fremsa følgende forslag og truffet følgende vedtak:
Pkt. 5 Utdanning
Forslag fra Bente Kr. Johansen: « Landsstyret vil ikke under noen omstendighet godta at midlertidige stillinger forskriftsfestes.» De e forslaget ble trukket til fordel for
sentralstyrets forslag: « Landsstyret vil ikke godta at midlertidige stillinger forskriftsfestes.»
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedtatt .
Pkt. 6 – Lønns- og arbeidsvilkår – forslag fra Torkel Steen:
1 Landsstyret vil understreke lønnsutvalgets stilling i lønns- og avtalespørsmål.
2 Lønnsutvalget utgjøres av sentralstyret med tillegg av representanter oppnevnt av yrkesforeningene, slik at hver yrkesforening er representert i henhold til deres andel av foreningens yrkesaktive medlemmer. Utvalget skal behandle foreningens lønnspolitiske mål og strategier. Utvalgets drøftelser og vedtak ligger til grunn for
forhandlingsdelegasjonens arbeid. Vedtak har status som sentralstyrevedtak.
Torkel Steens pkt. 1 i forslaget ble enstemmig vedtatt .
Torkel Steens pkt. 2 ble trukket til fordel for sentralstyrets forslag som ble enstemmig vedtatt , sålydende:
«Landsstyret pålegger sentralstyret i samarbeid med yrkesforeningene å gjennomgå lønnsutvalget og tariffutvalgets funksjon, mandat og sammensetning samt samspillet med sentralstyret. Resultatet fremlegges for landsstyret.»
Pkt. 11.1 Medlemstall
Forslag fra spesialforeningenes fellesutvalg v/Rolf Schøyen: «På det ordinære
landsstyremøtet i 2001 se es medlemsutviklingen i Legeforeningen opp som egen sak.
Medlemmenes holdninger til foreningen og ønsker om endringer forsøkes kartlagt slik at diskusjonen kan bli mest mulig korrekt og faktaunderbygget.»
Forslaget ble enstemmig vedtatt .
Pkt. 11.14 Legeforeningens medlemskap i andre organisasjoner
Forslag fra spesialforeningenes fellesutvalg v/Rolf Schøyen: «Landsstyret ber sentralstyret på ny å vurdere Legeforeningens medlemskap i NSH (Norsk sykehus og
helsetjenesteforening) med tanke på ny innmelding som medlem.»
Forslaget ble vedtatt mot en stemme.
Pkt. 11.17 Håndbok for tillitsvalgte
Forslag fra Kjell Maartmann-Moe: «Sentralstyret pålegges å revidere håndbok for
tillitsvalgte og sende den revidere utgave til alle tillitsvalgte med varamedlemmer innen ordinære landsstyremøtet høsten 2001.»
Forslaget ble enstemmig vedta . Pkt. 11 Legeforeningens organisasjon
Forslag fra Just Ebbesen/Torkel Steen: «Sentralstyret pålegges å utrede forslag til alternative organisatoriske modeller som kan forhindre at motstridende interesser medfører dårlig måloppnåelse i Legeforeningen (eks. konflikt mellom fagforening, fag og
forvaltningsoppgaver). Ulike forslag legges frem for neste ordinære landsstyremøte.»
Forslaget ble trukket til fordel for sentralstyret forslag: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede dagens organisasjonsformer med henblikk på å identifisere mulige
konfliktområder mellom fagforening, fag og forvaltningsoppgaver. Utredningen legges frem for neste ordinære landsstyremøte.
Forslaget ble enstemmig vedta . Pkt. 11 Legeforeningens organisasjon
Forslag fra Hordaland legeforening v/Ola Jøsendal: «Alle saker inkludert ikke
ukontroversielle saker som kommer til behandling i sentralstyret skal til informasjon og diskusjon i organisasjonen før andre aktører blir involvert.»
Forslaget ble trukket.
Pkt. 12 Helsepolitikk
Forslag fra Rogaland legeforening v/Per Egil Haavik: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede om behovet for rekru ering, kompetanseutvikling og formell godkjenning i nye medisinske disipliner (f.eks. palliativ medisin, intensivmedisin, rusmedisin og
smertebehandling) kan ivaretas gjennom oppre else av nye tverrfaglige grenspesialiteter.»
Forslaget ble vedta oversendt sentralstyret, mot to stemmer.
Sak 9 Deba om aktuelle temaer i relasjon til prinsipp- og arbeidsprogrammet
– Store legekull – kvaliteten i turnustjenesten – Fremtidig organisering av sykehusvesenet
Følgende forslag ble fremsa til de to ovenstående hovedtemaer:
Forslag fra Marta Ebbing (stø et av landsstyremedlem nr. 82 Elisabeth Sætnan og nr. 87 Kåre Morten Gautvik): «Det faglige utby et av turnustjenesten er i stor grad avhengig av at turnuslegene får ansvar som leger for et visst antall pasienter. Kapasiteten for
turnustjeneste i Norge er altså ikke ubegrenset. Dersom det blir for mange turnusleger i systemet, kan det faglige utby e av turnustjenesten blir så svekket at kvalitetsstempelet autorisasjon som lege i Norge må redefineres. De e er i så fall beklagelig, og vil kunne få negative konsekvenser både for pasienter, legeprofesjon og helsetjeneste.
På denne bakgrunn vil landsstyret be sentralstyret sørge for en fremskynding og
prioritering av Legeforeningens arbeid med å analysere utviklingen av arbeidsmarkedet for leger i Norge fremover, herunder en drøfting av den totale utdanningskapasiteten (dvs.
turnustjeneste og spesialistutdanning) for leger i landets helsetjeneste. Analysen bør så danne grunnlag for en bred organisasjonsmessig behandling, inklusive i landsstyret.»
Forslaget ble enstemmig vedta . Forslag fra Nmf v/Per-Henrik Randsborg
«Landsstyret pålegger sentralstyret å arbeide for at gebyrstipendordningen for
medisinstudenter i utlandet avslu es. Studenter som allerede er innlemmet i ordningen skal ikke berøres av eventuelle endringer.»
Forslaget ble vedta mot 24 stemmer.
Forslag fra Akerhus legeforening v/Grethe Aasved stø et av landsstyredelegat nr. 16 Arne Hjemmen: «Landsstyret pålegger sentralstyret å utarbeide modeller for organisering og finansiering av sykehus, basert på utgangspunktet pasient-lege-relasjonen («bo om-up»- organisering/finansiering.) Model-
lene skal brukes i det helsepolitiske arbeid overfor nasjonale helsemyndigheter samt kunne brukes som hjelpemiddel for tillitsvalgte på sykehus under omorganisering.»
Forslaget ble enstemmig vedta .
Y erligere ble fremsa to forslag til pkt. 2 i Prinsipp- og arbeidsprogrammet, pasientre igheter, fra Vestfold lægeforening v/Sjur Rød-Larsen, Brynhild Braut, Arne Aarflot:
«Legers pasientre igheter sikres særskilt i fastlegeordningen ved at leger og legers familie får fortrinnsre til plass på liste hos allmennlege som er registrert som lege-lege.»
Forslaget ble vedta oversendt sentralstyret.
Forslag fra Berit K. Norling: Landsstyret pålegger sentralstyret å utrede og foreslå nødvendige endringer i Legeforeningens lover slik at samtlige yrkesforeninger blir representert i sentralstyret. Forslag til nødvendige lovendringer fremlegges for neste ordinære landsstyremøte.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Forslaget ble vedta oversendt sentralstyret.
Sak 10 Godkjenning av regnskaper for 1999
Sak 10.1 Den norske lægeforening
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 10 468 098, ble godkjent og fastsa som foreningens regnskap for 1999. Overskuddet disponeres ved avsetning til forsikringsfond med kr 1 370 578, ved overføring til konfliktfondet med kr 9 450 000, ved overføring til avsetningen til utredningsformål med kr 862 627 og ved overføring fra annen egenkapital med kr 1 215 107.
Sak 10.2 Den norske lægeforenings fond til videre- og e erutdanning av leger Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 4 051 251, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.3 Den norske lægeforenings fond til fremme av alment praktiserende legers videre- og e erutdanning og privatpraktiserende spesialisters e erutdanning
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 15 362 227, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.4 Den norske lægeforenings fond til sykehuslegers videre- og e erutdanning Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 15 227 945, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Videre ble fremsa forslag fra Hordaland legeforening v/Freddy Hestholm: Landsstyret anbefaler at fondsutvalget for fond III gjenoppre er refusjonsre ighetene, men med en fortsa nøktern profil. Det er særlig viktig å erne begrensningene på antall for kurs spesialistkandidater, øke rammene for oppholdsutgifter, samt noen grad åpne for refusjon også for spesialister.
Forslaget ble vedtatt mot en stemme.
Sak 10.5 Den norske lægeforenings lånefond til etablering/reetablering av privat legepraksis Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 31 824 407, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.6 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 1 805 594, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 10.7 Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 364 449, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.8 Den norske lægeforenings fond for re shjelpsordningen for leger
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 277 588, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.9 Den norske lægeforenings fond for forebyggende medisin
Regnskapet, som viser et årsunderskudd på kr 2 114, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Underskuddet dekkes ved overføring fra egenkapitalen.
Sak 10.10 Den norske lægeforenings fond til fremme av kvinnelige legers vitenskapeligeinnsats
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 717 649, ble godkjent og fastsa som fondets regnskap for 1999. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 11 Regnskaper for 1999 til landsstyrets orientering
Sak 11.1 Caroline Musæus Aarsvolds fond
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 141 956, ble ta til orientering. Overskuddet disponeres ved at kr 49 420 overføres til opptjent, urørlig egenkapital, mens kr 92 536 overføres til annen egenkapital.
Sak 11.2 Elisabeth og Knut Knutsen O.A.S. Fond til kreftforskning
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 1 016, ble ta til orientering. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 11.3 Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus
Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 4 082 097, ble ta til orientering. Overskuddet disponeres i sin helhet ved overføring til egenkapitalen.
Sak 12 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 1999
Årsberetningen ble godkjent. Regnskapet, som viser et årsoverskudd på kr 252 676 712, ble godkjent og fastsa som stiftelsens regnskap for 1999. Overskuddet overføres til annen egenkapital.
Sak 13 Budsje for Den norske lægeforening for 2001
Det ble i relasjon til denne saken fremsa følgende endringsforslag i forhold til sentralstyrets opprinnelige forslag:
Forslag fra Hordaland legeforening v/Sigrun Solberg: Personalkostnadene må i budsje et 2001 holde seg innenfor en økning på maksimum 10 % i forhold til regnskapstallene for 1999.
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Steinar Fosse: Alle regnskaps- og
budsje oppstillinger legges frem for landsstyret med regnskapstall for de foregående to regnskapsår.
Forslaget ble vedtatt .
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Steinar Fosse: Dersom driftsinntektene blir høyere enn budsje ert, skal det overskytende beløp overføres fondene.
Forslaget ble vedta forkastet mot fire stemmer.
Forslag fra Sogn og Fjordane lægeforening v/Halvard W. Sele til pkt. 5A Kontingent i
sentralstyrets budsje forslag: Kontingent til Den norske lægeforening fastse es til kr 3 000 for 2001.
Forslaget ble vedta forkastet mot seks stemmer.
Forslag fra Rogaland legeforening v/Norvald Lundetræ: Landsstyret ber sentralstyret for fremtiden å øke praksiskompensasjonen til selvstendig næringsdrivende, slik at de ikke taper penger på å påta seg oppgaver som tillitsvalgte.
Forslaget ble vedta oversendt sentralstyret.
E er de e ble det samlede budsje vedtak for 2001 som følger:
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
A KO N T I N G E N T E R
1 Kontingent til Den norske lægeforening fastse es til kr 2 800 for 2001.
2 Leger som har gå av med alders- eller uførepensjon er frita for å betale kontingenter til hovedforening, avdeling og yrkesforening. Fritaket gjelder senest fra det året legen fyller 70 år. Ved uførhet gis fritak dersom uførhetsgraden er 50 % eller mer.
3 Halv kontingent til hovedforeningen betales av følgende kategorier medlemmer:
– Nyutdannede leger i tre år e er avlagt medisinsk embetseksamen – Medlemmer bosa i utlandet
– Medlemmer med to embetseksamener dersom vedkommende medlemmer også er tilslu et annen akademisk yrkesorganisasjon
4 Dersom ektefeller er medlemmer av foreningen, og de til sammen mo ar et eksemplar av Tidsskriftet, reduseres kontingenten til den ene ektefellen med abonnementsprisen for Tidsskriftet. For 2001 utgjør de e en kontingentreduksjon på kr 1 260. Denne
kontingentreduksjonen kommer ikke til anvendelse dersom det gis reduksjon i kontingent av andre årsaker.
5 Medlemmer av Norsk medisinstudentforening betaler kr 100 i kontingent til hovedforeningen.
6 Ved avtjening av pliktig sivil- eller militærtjeneste med menige vilkår fastse es kontingenten til hovedforeningen til kr 100.
7 Det gis ikke anledning til redusert kontingent til avdelinger og yrkesforeninger, unnta for medlemmer som avtjener pliktig sivil- eller militærtjeneste med menige vilkår – disse fritas for kontingent til fylkesavdelingene.
8 Avdelingenes kontingenter skal ikke være lavere enn kr 200 og ikke høyere enn kr 700.
Bestemmelsen omfa er også Norsk medisinstudentforening.
9 Yrkesforeningenes kontingenter skal ikke være lavere enn kr 400 og ikke høyere enn kr 800.
10 Kontingent til Re shjelpsordningen for Den norske lægeforening fastse es til kr 200.
B T I L S KU D D T I L AV D E L I N G E R O G Y R K E S F O R E N I N G E R
1 Samlet tilskudd til fylkesavdelingene fastse es til kr 864 600. Tilskuddet er gi med bakgrunn i kriterier gjengi i avsni 2.2.4 i budsje dokumentet og den konkrete fordeling til den enkelte avdeling fremgår av tabell under samme avsni .
2 Norsk medisinstudentforening gis et tilskudd på kr 570 000.
3 Det avse es kr 2 540 000 i tilskudd til yrkesforeningene Ylf, LVS, OLL, Namf og PSL for 2001. Tilskuddene er gi på bakgrunn av søknad. Yrkesforeninger som skal være bere iget til tilskudd må beny e maksimal kontingentsats (jfr.punkt A.9 i budsje vedtaket). I tillegg avse es kr 500 000
til ekstraordinær praksiskompensasjon for PSL, Aplf og Oll.
4 Det avse es kr 527 000 i tilskudd til tariffkonferanser i yrkesforeningene. Den konkrete bevilgning til hver enkelt yrkesforening fremgår av avsni 2.2.4 i budsje dokumentet.
5 Sentralstyret pålegges i 2001 å nedse e et utvalg til å vurdere den økonomiske ansvarsdelingen mellom hovedforeningen og yrkesforeningene. Vurderingen skal også omfa e organisasjonsleddenes bruk av midler til honorering og godtgjørelser.
Yrkesforeningslederne inviteres til å delta i utvalget. Utvalget rapporterer til sentralstyret som forutse es å funksjonere som styringskomité. Sentralstyrets vurderinger og
konklusjoner legges frem for landsstyret i 2001 i forbindelse med budsje et for 2002.
C H O N O R A R O G KOM P E N S A S J O N F O R TA P T I N N T E K T F O R T I L L I T SVA LG T E
1 Honorar for presidenten fastse es til kr 100 000 og for de øvrige sentralstyremedlemmer til kr 50 000. Dersom presidenten lønnes i full stilling i Dnlf eller frikjøpes helt, oppebærer presidenten en totalinntekt svarende til generalsekretærens med tilleggsytelser slik at honoraret faller bort. Ved deltidsstilling eller delvis frikjøp ytes en forholdsmessig totalinntekt.
2 Honorar til leder av henholdsvis Lønnsutvalg og Tariffutvalg fastse es til kr 20 000.
Medlemmer av utvalgene gis et honorar på kr 15 000.
3 Kompensasjon for tapt inntekt ytes til sentralstyremedlemmer samt til alle medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til oppgaver i forbindelse med råd, komiteer og utvalg.
Kompensasjon gis også til medlemmer som er oppnevnt av sentralstyret til å representere Legeforeningen i utenforstående råd, komiteer og utvalg. Slik kompensasjon avkortes med den kompensasjon som gis av utvalgenes styrende organer. Sentralstyret skal fortsa beslu e frikjøp av tillitsvalgte til spesielle oppgaver.
Under forutsetning av at mulighetene for kompensasjoner og refusjoner under
Hovedavtalen er utny et, gis det kompensasjon for tapt inntekt på følgende alternative måter:
a) Refusjon til arbeidsgiver som følge av fravær. Utbetaling skjer til arbeidsgiver på grunnlag av regning.
b) Kompensasjon til arbeidstaker for dokumentert trekk i lønn.
c) Kompensasjon til selvstendig næringsdrivende for inntektstap ved fravær. For 2001 fastse es denne kompensasjonen til kr 3 800 for hele dager og til kr 1 900 for halve dager.
4 Kompensasjon for bortfall av diverse ekstrainntekter som for eksempel inntekter av vak jeneste/poliklinikker/legevaktkjøring etc.Kompensasjonen omfa er de samme medlemmer som nevnt under punkt 3 foran. Kompensasjonssummer er foreslå sa til kr 550 per møtedag. Det forutse es to karensdager før utbetaling av slik kompensasjon.
D S E N T R A L ST Y R E T S F U L L M A K T
1 Sentralstyret får fullmakt til å bruke inntil 2,0 mill. kroner til avsetningen «Til utredningsformål». Fullmakten kan brukes ved spesielle påkommende prosjekter.
2 Sentralstyret får fullmakt til å beny e Konfliktfondet til følgende formål:
a) Stø e til medlemmene og dekning av ekstraomkostninger i tilfelle av
organisasjonsfaglige konflikter, herunder stø e til organisasjoner som Den norske lægeforening er medlem av, til bruk i tilfelle av slike konflikter.
b) Stø e for medlemmene ved å gi delvis dekning av pådømte oppreisningskrav (tort og svie) i forbindelse med legegjerningen. Stø e kan gis i samsvar med de regler som gjelder i Legeforeningens avtale om kollektiv ansvarsforsikring og i den utstrekning
oppreisningskravet er inntrådt før denne forsikringen omfa et oppreisningskrav.
Bruk av Konfliktfondet rapporteres til landsstyret i forbindelse med godkjenningen av 2001-regnskapet for Den norske lægeforening.
3 Sentralstyret får fullmakt til å utskrive ekstrakontingent i forbindelse med truende konflikter.
4 Sentralstyret får fullmakt til i samarbeid med styret i SOP å utrede alternative
organisasjonsformer for Legeforeningens forskningsinstitu . Fullmakten omfa er også iverkse elsen av eventuell ny organisasjonsform.
5 Sentralstyret får fullmakt til å iverkse e en eventuell overgang til ny medlemsregister og kontingentsystem i 2001. Kostnadene til de e prosjektet forutse es aktivert og avskrevet over fem år.
E B U D S J E T T
Budsje et for 2001 ble godkjent i samsvar med de endringer landsstyret har gjort.
Sak 14 Anmodning om fullmakt til å gjennomgå fondenes regnskaper fra begynnelsen av 1980-årene
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Forslag fra Hordaland legeforening v/Sigrun Solberg: Landsstyret 2000 gir desisor Sigrun Solberg fullmakt til å gå gjennom fondenes regnskaper med bilag, gjennom alle år (fra begynnelsen av 1980-årene) sammen med en av henne valgt statsautorisert revisor.
Dersom denne revisor finner noe å bemerke, gis det fullmakt til å søke bistand hos en advokat med spesialkunnskap innen det aktuelle felt. De e gjøres for at landsstyret som foreningens høyeste organ, kan få den største mulige innsikt i hvordan fondsmidlene har vært beny et, og om det foreligger misbruk av midlene i henhold til vedtektene.
Voteringen ble gjort skriftlig. Det ble avgi 117 stemmer.
Forslaget ble vedtatt forkastet. 49 stemmer for og 68 stemmer mot.
E er at forslaget hadde falt, gav presidenten en redegjørelse vedrørende de forhold forslagsstilleren hadde ta opp i si brev til landsstyret.
Landsstyret tok presidentens redegjørelse til e erretning.
Sak 15 Legeforeningens fagforeningspolitikk – forslag fra Hordaland legeforening om vedtak i landsstyret 2000
Forslag fra Hordaland legeforening v/ Ola Jøsendal: Sentralstyret vil få til behandling saker som samtidig er av stor betydning for Dnlf, og er kontroversielle i Dnlf. Når slike saker kommer, pålegger landsstyret si arbeidsutvalg (sentralstyret) å gjennomføre
saksbehandling internt i organisasjonen før man aktivt involverer andre samtaleparter. Det vil si at yrkesforeningene og avdelingsstyrene skal informeres om at saken eksisterer, og at sentralstyret orienterer om planer for videre behandling av slike saker.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret.
Sak 16 Forslag om endring av Legeforeningens lover
Sak 16.1 Endring av valgtidspunkt for sentralstyre, landsstyre, fylkesavdelingenes styrer og yrkesforeningenes styrende organer. dring i Legeforeningens lover § 3 og 11 samt ny § 24 Denne sak ble vedta ta som del av den neste, sak 16.2.
Sak 16.2 Endring av tidspunkt for avholdelse av fremtidige landsstyremøter Sentralstyret hadde opprinnelig fremsa slikt forslag til vedtak:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001 som behandler:
– Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør – Ev. tilse ing av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsa i Sandeord med Vestfold legeforening som vertsskap.
De e behandler bl.a. valg på ny sentralstyre og avgjør om de e nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på
styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
3 Denne sak forberedes på ny ved innhenting av u alelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Sentralstyret fremsa e i møtet sålydende justert forslag til vedtak:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001som behandler:
– Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør herunder om det nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på
styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
– Ev. tilse ing av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsa i Sandeord med Vestfold legeforening som vertsskap. De e behandler bl.a. valg på ny sentralstyre.
3 Denne sak forberedes på ny ved innhenting av u alelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Videre ble følgende forslag fremsa :
Forslag fra Aplfs styre v/Kjell Maartmann-Moe: Pkt. 2, annet ledd i sentralstyrets opprinnelige forslag fly es til pkt. 1
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Ylf v/Anne Mørch Larsen: Landsstyret anbefaler at si ende sentralstyre,
landsstyre, yrkesforeningsstyrer og avdelingsstyrer (med unntak av Nmf) ikke forlenger sin funksjonstid ved endring av valgtidspunkt.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Sogn & Fjordane v/Marius Langballe Dalin: Overgangsbestemmelser som vil gi forkorting eller forlenging av landsstyreperiode skal først få virkning fra neste periode.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Jana Midelfart: Det avholdes valg av alle foreningers styrer i år som ender med ulike tall. Tiltredelse skjer 1. september samme år.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Ylf v/Bente Johansen: Valg av alle foreningers styrer avvikles i år som ender på ulike tall («mellomoppgjør»).
Det avholdes e landsstyremøte neste år - i juni 2001 – som skal:
– behandle Legeforeningens regnskap og budsje – velge på ny sentralstyre som får funksjonstid to år – ev. tilse ing av ny generalsekretær
Valg av avdelingsstyrer (unnta Nmf) og yrkesforeningsstyrer må avvikles innen juni 2001 og får funksjonstid to år.
Forslaget ble trukket .
Forslag fra Nmf v/Mona Nielsen Fenstad: Under forutsetning av at forslaget fra Ylf v/Bente K.
Johansen blir vedta fremmer Nmf følgende forslag: Dersom det er uhensiktsmessig å følge funksjonsperioden til sentralstyret, kan yrkesforeningene/avdelingene fravike denne innenfor valgåret.
Forslaget ble vedtatt oversendt sentralstyret for ny vurdering på landsstyremøtet juni 2001.
Forslag fra Aplf v/Kjell Maartmann-Moe: Pkt. 2 annet ledd i sentralstyrets opprinnelige forslag strykes.
Pkt. 1 tilføyes:…nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år.
Tilsvarende avklares lengden på styrefunksjonen for avdelingsstyrene,
yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Forslaget ble trukket .
Sentralstyrets justerte forslag ble vedtatt mot 18 stemmer sålydende:
1 Det avholdes et ekstraordinært landsstyremøte i juni 2001som behandler – Legeforeningens regnskap
– Forslag til lovendringer som denne sak nødvendiggjør herunder om det nye sentralstyret skal fungere i halvannet år eller to og et halv år. Tilsvarende avklares lengden på
styrefunksjonen for avdelingsstyrene, yrkesforeningsstyrene og spesialforeningsstyrene som skal velges høsten 2001.
– Ev. tilse ing av ny generalsekretær
2 Det planlagte ordinære landsstyremøtet i oktober 2001 avholdes som forutsa i Sandeord med Vestfold legeforening som vertsskap. De e behandler bl.a. valg på ny sentralstyre.
3 Denne sak forberedes på ny ved innhenting av u alelser fra avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i sakens behandling av det ekstraordinære landsstyremøtet juni 2001.
Sak 16.3 Ny generalsekretær fra 2002. Lovendringer m.v.
Det forelå innstilling fra sentralstyret, datert 29.9. 00. Innstillingen munnet ut i følgende forslag til vedtak av landsstyret:
I Forslag om lovendringer i forbindelse med anse else av ny generalsekretær
§ 4 S E N T R A L ST Y R E T S O P P G AV E R
I lovenes § 4, Sentralstyrets oppgaver, utgår någjeldende bokstav d) og ersta es av følgende nye bokstav d), sålydende:
Å tilse e generalsekretær, jf. § 16, b) og å fastse e generalsekretærens lønns-, arbeids- og øvrige vilkår. Tilsvarende gjelder stillingen som redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening, jf. § 17. Sentralstyret fastse er instruks for generalsekretæren og sekretariatet.
I samme paragraf gjøres følgende tilføyelse, ny bokstav f) sålydende:
Presidenten er foreningens øverste leder med plikt til regelmessig kontakt med
sekretariatets ledelse, jf. § 16, og plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene, herunder lede inntektsforhandlinger med dominerende motparter.
Presidenten kan ved behov sammenkalle sentralstyret, jf. § 3, sje e ledd ovenfor, samt faste utvalg med interessepolitiske oppgaver. Han/hun har adgang til alle møter i Den norske lægeforening. Presidenten tilkommer godtgjørelse for sin funksjon, fastsa av
sentralstyret.
Presidenten kan kreve bistand fra sekretariatet til utførelsen av sine oppgaver, jf.
§ 16.
Visepresidenten overtar presidentens verv under dennes forfall.
§ 1 6 S E K R E TA R I AT E T
Nåværende bestemmelser i § 16. Sekretariatet, utgår i sin helhet og ersta es av følgende nye bestemmelser:
a) Generalsekretæren er sekretariatets leder og foreningens forretningsfører.
b) Generalsekretæren anse es av sentralstyret, som også kan oppsi og suspendere vedkommende fra stillingen eller avslu e arbeidsforholdet ved avtale. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks mndr. med mindre åremål er avtalt.
c) Generalsekretæren er ansvarlig overfor sentralstyret for foreningens daglige administrasjon og sekretariatets drift og forretningsførsel og skal innenfor vedta e budsje rammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses. Sentralstyret kan gi nærmere retningslinjer for den
økonomiske ansvarsfordeling og generalsekretærens økonomiske disposisjonsre . d) Generalsekretæren eller den hun/han bemyndiger har adgang til alle møter i foreningen. Generalsekretæren har plikt til selv eller ved bemyndiget å delta i sentralstyrets og landsstyrets møter med tale- og forslagsre .
e) Generalsekretæren har den overordnede disposisjonsre for alle ansa e i sekretariatet og anse er medarbeidere innen rammen av fastsa budsje og stillingsramme, fastse er deres lønn og regulerer denne innenfor en økonomisk ramme fastsa av sentralstyret, jf.
dog § 4 d). Hun/han kan dertil anse e/leie inn midlertidig arbeidskraft for å løse tidsbegrensede oppgaver.
f) Sekretariatet forestår den daglige virksomhet e er sentralstyrets retningslinjer og avgjør saker som ikke e er sin art og viktighet bør eller skal behandles av
sentralstyret/landsstyret. Enhver avgjørelse som treffes av sekretariatet kan kreves innbrakt for sentralstyret, med mindre sekretariatet ved særskilt reglement er tillagt
avgjørelsesmyndigheten.
g) Sekretariatet har informasjonsplikt overfor og plikt til regelmessig kommunikasjon med foreningens president og plikt til å yte kompetent bistand til presidentens utøvelse av løpende politiske oppgaver og forhandlingsledelse på sentralstyrets vegne.
h) Sekretariatet foreslår sakslister, forbereder selvstendig sakene for sentralstyret og landsstyret samt foreningens faste råd og utvalg, og fører e er nærmere regler protokoll, iverkse er vedtak og følger opp sakene. Sekretariatet skal likeledes betjene arbeidsutvalg som nedse es av sentralstyret eller landsstyret. E er sentralstyrets retningslinjer skal sekretariatet yte administrativ bistand og løse fellesoppgaver for avdelingene og yrkesforeningene, jf. §§ 12 og 13, siste ledd.
i) Sekretariatet sørger for at foreningens lover og regler blir overholdt av medlemmene og rapporterer til sentralstyret ev. regelbrudd som ikke re es opp. Tilsvarende skal
sekretariatet i samarbeid og samråd med lokale tillitsvalgte sørge for at medlemmer som er bundet av foreningens kollektive avtaler, overholder disse.
j) Sekretariatet skal følge med i det som skjer av interesse for legestanden. Gjennom egnede publikasjoner, elektroniske media og annen regelmessig informasjonsvirksomhet skal sekretariatet holde foreningens organisasjonsledd, lokale tillitsvalgte og medlemmer orientert om alle forhold av betydning og i samarbeid med lokale tillitsvalgte, hjelpe medlemmene med råd, opplysninger og e er nærmere prøving av behov, evt yte personlig juridisk og praktisk bistand.
k) Sekretariatet fører medlemsregister og innkrever kontingenter og avgifter og holder rutinemessig avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger orientert om inn- og utmeldinger og overføringer.
§ 1 7 T I D S S K R I F T E T
I lovenes § 17 utgår i annet ledd, første punktum ordene «og som anse es av landsstyret», jf.
forslaget om tilføyelse i § 4, d).
For å sikre redaktørens redaksjonelle integritet og uavhengige stilling i forhold til sentralstyret inntas dessuten følgende nye ledd, sålydende:
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Ved ev. beslutning av sentralstyret om oppsigelse, suspensjon eller avskjed av redaktør, som e er redaktørens oppfatning grunner seg på uenighet om utøvelsen av redaktørens uavhengige redaksjonelle stilling eller andre redaksjonelle forhold, har redaktøren re til å anke beslutningen inn for landsstyret og ved fremmøte selv fremme si syn. Anken har i tilfelle oppse ende virkning.
§ 2 0 U TM E L D I N G
I lovenes § 20. Utmelding, utgår siste ledd som overflødig, jf. ny § 16, k).
II Forslag til u alelse av landsstyret vedr. rekru ering og anse else av ny generalsekretær
Landsstyret vil u ale at anse else av ny generalsekretær er en viktig sak for Den norske lægeforening og at sentralstyret må gi saken høy prioritet med sikte på å finne en så god kandidat som mulig.
Landsstyret slu er seg til sentralstyrets forutsetninger om å nedse e et internt
rekru eringsutvalg, som med bistand av ekstern konsulent gjør de praktiske forberedelser til anse elsen. Med henblikk på å mobilisere potensielle søkere forutse er landsstyret at saken gis fyldig omtale i foreningens tidsskrift før kunngjøring med tilstrekkelig
søknadsfrist finner sted.
Landsstyret forutse er at foreningens ansa e ledere gis anledning til å utse observatør i rekru eringsprosessen med anledning til å u ale seg om kvalifikasjons- og
personvurderinger.
Landsstyret forutse er at anse elsesformen – løpende arbeidsavtale eller åremål vurderes nøye i samråd med aktuelle kandidater og at arbeidsavtalen under enhver omstendighet gir grunnlag for ev. å avslu e arbeidsforholdet på en hensiktsmessig måte dersom avtalte forventninger ikke innfris og/eller tillitsforhold svikter.
Landsstyret viser til de lovendringer som er foreta . Det forutse es at sentralstyret på grunnlag av de endrede institusjonelle rammebetingelser for generalsekretærstillingen utarbeider et revidert instruksverk for generalsekretæren og sekretariatet, som utfyller lovbestemmelsene på nødvendig måte, og at de e instruksverk danner basis for drøftingene med aktuelle kandidater og gjøres gjeldende for fremtidig generalsekretær.
Presidenten, Hans Pe er Aarseth, innledet til saken og fremholdt betydningen av den opprydding i de formelle regler for foreningens konstitusjon som var foreslå og der formålet var å bringe lovteksten i samsvar med de faktiske forhold før en går til anse else av ny generalsekretær. Han viste til at to forhold hadde vakt en viss oppmerksomhet i høringsrunden. Spørsmålet om hvorvidt Legeforeningen må e lovfeste at
generalsekretæren skal være lege og spørsmålet om hvorvidt anse elsesmyndigheten for redaktøren kunne fly es fra landsstyret til sentralstyret. Han begrunnet sentralstyrets forslag på disse punktene, men understreket at ingen av disse spørsmålene var av
prinsipiell art. Det viktige ved sentralstyrets forslag var oppryddingen i forholdet mellom president, sentralstyre, generalsekretær og øvrig sekretariat, og funksjons- og
rollefordelingen mellom instansene. Det hadde i høringsu alelsene vært bred oppslutning om forslagene.
I alt 17 talere samt presidenten deltok i den e erfølgende deba . Det ble fremmet følgende forslag:
Fra Rolf Schøyen:
1 Redaktør for Tidsskriftet anse es av sentralstyret.
2 Generalsekretæren skal være lege. Må som nå stå i lovene.
3 Visegeneralsekretæren skal være lege. Må som nå stå i lovene.
4 Endelig anse else av generalsekretær foretas av landsstyret. Saksforberedelsene er tillagt sentralstyret.
Det voteres punktvis over forslaget, dvs. ikke som «pakke».
Fra Marius Langballe Dalin:
Tillegg til § 4, d) Sentralstyrets oppgaver:
Det sentralstyret som anse er ny generalsekretær kan ikke rekru ere han/henne blant sentralstyrets egne medlemmer.
Fra Ola Jøsendal:
Sentralstyrets forslag til u alelse fra landsstyret suppleres med: Landsstyret forutse er at generalsekretærens stillingsinstruks klart vil ekskludere forhold som nevnt i rapport av 16.06. 00 på side 19, avsni 8 og 9 (at generalsekretæren i arbeidsdeling med presidenten har ansvar for profilering av foreningen og for å representere foreningen innad og utad).
Fra Torbjørn Iversen:
Til sentralstyrets forslag § 16, d): Generalsekretæren skal ikke ha forslagsre i sentralstyrets og landsstyrets møter.
Til sentralstyrets forslag § 16 f-k):Ordet «sekretariat» ersta es med ordene «generalsekretær eller den han/hun bemyndiger».
Fra Endre Sandvik:
Sentralstyrets forslag vedr. anse elsesmyndighet for redaktøren og § 17, Tidsskriftet, strykes.
Fra Norvald Lundetræ:
Til sentralstyrets forslag § 16, h): Punktet gis en tilføyelse slik at det står: Sekretariatet foreslår i samråd med presidenten saklister, … osv.
Fra Rolf Schøyen:
Det må gå minst to år fra en president fratrer før han/hun kan søke stillingen som generalsekretær.
Dirigenten avslu et deba en.
E er deba en avholdt sentralstyret særmøte og fremla dere er følgende forslag vedr. I, Lovendringer:
Sentralstyret oppre holder si forslag med følgende endringer:
G E N E R A L S E K R E TÆ R E N S K A L VÆ R E L E G E
I §16 a) tilføyes følgende setning: «Generalsekretæren skal være lege.»
R E DA K TØ R E N A N S E T T E S AV L A N D S ST Y R E T
I § 4 d) utgår annen setning vedr. redaktøren. Som konsekvens utgår forslaget om endring av §17.
I N H A B I L I T E T
I § 4 d) gis følgende tilføyelse: «Sentralstyremedlem som søker stillingen som generalsekretær må fratre si verv.»
K A R E N ST I D
§ 4 d) gis slik y erligere tilføyelse: «En avtroppende president kan ikke søke stillingen som generalsekretær i de to første år e er presidentperioden er avslu et.»
P R E S I D E N TG O DTG J Ø R E L S E
I § 4 f) annet ledd, siste setning, endres ordet «sentralstyret» til ordet «landsstyret».
Sentralstyret gis fullmakt til å redigere ny lovtekst i samsvar med ovenstående.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Dirigenten kartla dere er hvilke forslag som ble trukket og hvilke som stod seg vedr.
forslaget til ny § 4, d) og f).
Forslag fra Rolf Schøyen om at generalsekretæren fortsa skal anse es av landsstyret, ble oppre holdt. De øvrige ble trukket til fordel for sentralstyrets forslag.
Forslag fra Marius Dalin om at sentralstyremedlem ikke kan søke generalsekretærstillingen, ble oppre holdt.
Einar Hysing begrunnet og fremmet forslag om at landsstyret gjenåpnet deba en.
Forslaget falt mot 65 stemmer.
Det ble dere er stemt over sentralstyrets forslag vedr. anse elsesmyndigheten for
generalsekretæren. Forslaget ble vedta med 90 mot 25 stemmer (for Schøyens forslag) og oppnådde således mer enn 2/3-flertall.
Det ble foreta prøvevotering over sentralstyrets forslag kontra Marius Dalins forslag vedr.
sentralstyremedlemmers adgang til å søke generalsekretærstillingen. Sentralstyrets forslag fikk flertall. Dalin trakk dere er si forslag.
Det ble e er de e foreta samlet avstemning over sentralstyrets endrede forslag til ny § 4 d) og f). Forslaget ble enstemmig vedta .
Dirigenten viste til sentralstyrets endrede forslag vedr. § 16 og kartla hvilke av de øvrige fremsa e forslag som stod seg.
Representanter for Hordaland legeforening og Yngre legers forening krevde oppre holdt sentralstyrets opprinnelige forslag om å stryke det lovfestede krav i nåværende § 16 a) om at generalsekretæren skal være lege.
To forslag fra Torbjørn Iversen vedr endring i § 16 d) og f)–k) ble oppre holdt.
Forslag fra Norvald Lundetræ vedr. § 16 h) ble oppre holdt.
Det ble dere er stemt punktvis over alle forslag vedr. § 16, slik:
§ 16 a) Forslaget fra representanter for Hlf og Ylf om å erne kravet om at generalsekretæren skal være lege, falt mot 24 stemmer.
§ 16 b) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 c) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 d) Sentralstyrets forslag ble vedta mot 14 stemmer (avgi for Torbjørn Iversens forslag)
§ 16 e) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 f) Sentralstyrets forslag ble vedta mot 20 stemmer (avgi for Torbjørn Iversens forslag om å ersta et ordet «sekretariat» med «generalsekretæren eller den han/hun bemyndiger» i pkt. f)–k)).
§ 16 g) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 h) E er oppklaring trakk sentralstyret si forslag til fordel for forslag fra Norvald Lundetræ, som ble enstemmig vedta .
§ 16 i) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 j) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
§ 16 k) Sentralstyrets forslag ble enstemmig vedta .
Det ble dere er stemt samlet over forslaget til ny § 16. Forslaget ble enstemmig vedta . Dirigenten konstaterte at sentralstyret som konsekvens av at man hadde trukket det opprinnelige forslag til § 4 d) om endring av anse elsesmyndigheten for redaktør av Tidsskriftet, også hadde trukket forslaget om endring av § 17, Tidsskriftet. Det ble videre konstatert at ingen krevde det opprinnelige forslag oppre holdt, dvs. gjeldende § 17 gjelder videre.
Sentralstyrets forslag om med henvisning til ny § 16 k) å erne siste ledd i § 20 som overflødig, ble enstemmig vedta .
Sentralstyret forslag vedr. II, U alelse fra landsstyret vedr. rekru ering og anse else av ny generalsekretær ble dere er ta opp til behandling. Forslaget fra Ola Jøsendal om en tilføyelse som skulle ekskludere oppgaver med profilering og representasjon fra
generalsekretærens ansvarsområde, falt mot et flertall som stø et sentralstyrets forslag til u alelse.
Den samlede virkning av landsstyrets vedtak i sak 16.3 ble e er de e følgende:
I
I Den norske lægeforenings lover gjelder følgende med virkning fra 20. oktober 2000:
§ 4 S E N T R A L ST Y R E T S O P P G AV E R Ny bokstav d), sålydende:
Å tilse e generalsekretær, jf. § 16, b) og å fastse e generalsekretærens lønns-, arbeids- og øvrige vilkår. Sentralstyret fastse er instruks for generalsekretæren og sekretariatet.
Sentralstyremedlem som søker stillingen som generalsekretær må fratre si verv.
En avtroppende president kan ikke søke stillingen som generalsekretær i de to første år e er presidentperioden er avslu et.
Nye ledd, sålydende:
Presidenten er foreningens øverste leder med plikt til regelmessig kontakt med
sekretariatets ledelse, jf. § 16, og plikt til på sentralstyrets vegne å ta hånd om foreningens fagpolitiske, helsepolitiske og interessepolitiske prosesser overfor myndighetene, herunder lede inntektsforhandlinger med dominerende motparter.
Presidenten kan ved behov sammenkalle sentralstyret, jf. § 3, sje e ledd ovenfor, samt faste utvalg med interessepolitiske oppgaver. Han/hun har adgang til alle møter i Den norske lægeforening. Presidenten tilkommer godtgjørelse for sin funksjon, fastsa av landsstyret.
Presidenten kan kreve bistand fra sekretariatet til utførelsen av sine oppgaver, jf. § 16.
Visepresidenten overtar presidentens verv under dennes forfall.
§ 1 6 S E K R E TA R I AT E T Ny paragraf 16, sålydende:
a) Generalsekretæren er sekretariatets leder og foreningens forretningsfører.
Generalsekretæren skal være lege.
b) Generalsekretæren anse es av sentralstyret, som også kan oppsi og suspendere vedkommende fra stillingen eller avslu e arbeidsforholdet ved avtale. Gjensidig oppsigelsesfrist er seks mndr. med mindre åremål er avtalt.
c) Generalsekretæren er ansvarlig overfor sentralstyret for foreningens daglige administrasjon og sekretariatets drift og forretningsførsel og skal innenfor vedta e budsje rammer bemanne og organisere sekretariatet hensiktsmessig og effektivt i forhold til de oppgaver som skal løses. Sentralstyret kan gi nærmere retningslinjer for den
økonomiske ansvarsfordeling og generalsekretærens økonomiske disposisjonsre . d) Generalsekretæren eller den hun/han bemyndiger har adgang til alle møter i foreningen. Generalsekretæren har plikt til selv eller ved bemyndiget å delta i sentralstyrets og landsstyrets møter med tale- og forslagsre .
e) Generalsekretæren har den overordnede disposisjonsre for alle ansa e i sekretariatet og anse er medarbeidere innen rammen av fastsa budsje og stillingsramme, fastse er deres lønn og regulerer denne innenfor en økonomisk ramme fastsa av sentralstyret, jf.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
dog § 4 d). Hun/han kan dertil anse e/leie inn midlertidig arbeidskraft for å løse tidsbegrensede oppgaver.
f) Sekretariatet forestår den daglige virksomhet e er sentralstyrets retningslinjer og avgjør saker som ikke e er sin art og viktighet bør eller skal behandles av
sentralstyret/landsstyret. Enhver avgjørelse som treffes av sekretariatet kan kreves innbrakt for sentralstyret, med mindre sekretariatet ved særskilt reglement er tillagt
avgjørelsesmyndigheten.
g) Sekretariatet har informasjonsplikt overfor og plikt til regelmessig kommunikasjon med foreningens president og plikt til å yte kompetent bistand til presidentens utøvelse av løpende politiske oppgaver og forhandlingsledelse på sentralstyrets vegne.
h) Sekretariatet foreslår saklister i samråd med presidenten, forbereder selvstendig sakene for sentralstyret og landsstyret samt foreningens faste råd og utvalg, og fører e er nærmere regler protokoll, iverkse er vedtak og følger opp sakene. Sekretariatet skal likeledes betjene arbeidsutvalg som nedse es av sentralstyret eller landsstyret. E er sentralstyrets retningslinjer skal sekretariatet yte administrativ bistand og løse fellesoppgaver for avdelingene og yrkesforeningene, jf. §§ 12 og 13, siste ledd.
i) Sekretariatet sørger for at foreningens lover og regler blir overholdt av medlemmene og rapporterer til sentralstyret ev. regelbrudd som ikke re es opp. Tilsvarende skal
sekretariatet i samarbeid og samråd med lokale tillitsvalgte sørge for at medlemmer som er bundet av foreningens kollektive avtaler, overholder disse.
j) Sekretariatet skal følge med i det som skjer av interesse for legestanden. Gjennom egnede publikasjoner, elektroniske media og annen regelmessig informasjonsvirksomhet skal sekretariatet holde foreningens organisasjonsledd, lokale tillitsvalgte og medlemmer orientert om alle forhold av betydning og i samarbeid med lokale tillitsvalgte, hjelpe medlemmene med råd, opplysninger og e er nærmere prøving av behov, ev. yte personlig juridisk og praktisk bistand.
k) Sekretariatet fører medlemsregister og innkrever kontingenter og avgifter og holder rutinemessig avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger orientert om inn- og utmeldinger og overføringer.
§ 2 0 U TM E L D I N G
Gjeldende formulering per 19. oktober 2000 i første, annet og tredje ledd består. Fjerde ledd per 19. oktober 2000 utgår fra 20. oktober 2000 som overflødig, jf. ny redigering av § 16.
II
Følgende u alelse gjelder som førende for det videre arbeid med rekru ering og anse else av ny generalsekretær i Den norske lægeforening:
Landsstyret vil u ale at anse else av ny generalsekretær er en viktig sak for Den norske lægeforening og at sentralstyret må gi saken høy prioritet med sikte på å finne en så god kandidat som mulig.
Landsstyret slu er seg til sentralstyrets forutsetninger om å nedse e et internt
rekru eringsutvalg, som med bistand av ekstern konsulent gjør de praktiske forberedelser til anse elsen. Med henblikk på å mobilisere potensielle søkere forutse er landsstyret at saken gis fyldig omtale i foreningens tidsskrift før kunngjøring med tilstrekkelig
søknadsfrist finner sted.
Landsstyret forutse er at foreningens ansa e ledere gis anledning til å utse observatør i rekru eringsprosessen med anledning til å u ale seg om kvalifikasjons- og
personvurderinger.
Landsstyret forutse er at anse elsesformen – løpende arbeidsavtale eller åremål vurderes nøye i samråd med aktuelle kandidater og at arbeidsavtalen under enhver omstendighet gir grunnlag for ev. å avslu e arbeidsforholdet på en hensiktsmessig måte dersom avtalte forventninger ikke innfris og/eller tillitsforhold svikter.
Landsstyret viser til de lovendringer som er foreta . Det forutse es at sentralstyret på grunnlag av de endrede institusjonelle rammebetingelser for generalsekretærstillingen utarbeider et revidert instruksverk for generalsekretæren og sekretariatet, som utfyller lovbestemmelsene på nødvendig måte, og at de e instruksverk danner basis for drøftingene med aktuelle kandidater og gjøres gjeldende for fremtidig generalsekretær.
Sak 17 Forslag til endring av etiske regler for leger, kap. III §4
Fra Rådet for legeetikk via sentralstyret var fremsa slikt forslag til vedtak: Etiske regler for leger kap. III, §4 første punktum gis slik utforming: En lege må ikke drive reklame for medikamenter eller medisinske forbruksartikler.
Forslaget ble enstemmig vedta .
Sak 18 Forslag om endring av spesialistregler m.v.
18.1 Forslag om endring av spesialistreglene i ortopedisk kirurgi
I tråd med sentralstyrets forslag fa et landsstyret mot 53 stemmer slikt vedtak: Forslag fra spesialitetskomiteen i ortopedisk kirurgi om å erne kravet til 1/2 års obligatorisk tjeneste i nevrologi/ nevrokirurgi i spesialistutdanningen i ortopedisk kirurgi.
Forslag fra Henrik Hofgaard og Cecilie P. Schrøder: Forslaget fra spesialitetskomiteen vedtas.
Forslaget ble vedta forkastet.
18.2 Forslag om endring av spesialistreglene i øyesykdommer
I tråd med sentralstyrets forslag fa et landsstyret mot 31 stemmer slikt vedtak: Forslaget fra spesialitetskomiteen i øyesykdommer om å erne kravet til 1/2 års obligatorisk tjeneste i nevrologi/nevrokirurgi i spesialistutdanningen i øyesykdommer, avslås.
18.3 Forslag om legevakt som obligatorisk element og som tellende tjeneste i spesialistutdanningen i allmennmedisin
Forslag fra Møre og Romsdal lægeforening v/Gunnar Grimstad og Hanne Nordahl:
Isteden for «Fritaksregler gjelder ikke» skal det stå: «Gyldig fritak fra legevakt i samsvar med vilkåra i tariffavtalen, kan e er søknad gi fritak fra kravet om legevakt som obligatorisk element.»
Forslaget ble trukket.
Forslag fra Finnmark legeforening v/Harald G. Sunde: Fritak kan innvilges ved særdeles tungtveiende eller sosiale grunner.
Forslaget ble anse trukket.
Forslag fra Buskerud lægeforening v/Trygve Kongshavn (stø et av Anne Larsen): Pkt. 1 40 legevakter ersta es av 20 legevakter.
Forslaget ble anse trukket.
Forslag fra Gerd Tranø, sentralstyret: I spesialistutdanningen skal kandidaten delta i alle aktiviteter av tjenesten, herunder vak jeneste. De e kravet skal gjelde
spesialistutdanningen både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
Forslaget ble trukket, overføres til 18.4.
Forslag fra Aplf v/Anne Mathilde Hanstad: I tillegg til «Fritaksregler gjelder ikke»: «E er særskilt søknad kan fritak fra vakt vurderes. Den enkelte søknad avgjøres av
spesialitetskomiteen i allmennmedisin.»
Forslaget ble vedta og inkludert i endelig vedtak.
I tråd med sentralstyrets forslag m/tillegg om fritaksregler, fa et landsstyret mot fire stemmer slikt vedtak: Spesialistreglene i allmennmedisin – videreutdanningen – suppleres med følgende: legevakt som obligatorisk element i videreutdanningen.
Det kreves gjennomført 40 legevakter. Man kan bare få meri for en vakt per døgn. En vakt tilsvarer den vaktlengde som til enhver tid gjelder i aktuelle vaktdistrikt. Fritaksregler gjelder ikke.
E er særskilt søknad kan fritak fra vakt vurderes. Den enkelte søknad avgjøres av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Kravet innføres fra 1.1. 2004.
Det påhviler utdanningskandidaten å føre oversikt over vakter og få disse dokumentert av kommunelege I eller tilsvarende.
Legevakt som annet allmennmedisinsk arbeid i tillegg til deltidspraksis
Legevaktarbeid blir i denne sammenheng å betrakte som et «annet allmennmedisinsk arbeidsområde» med de regler som allerede gjelder for slik tjeneste, dvs. minimum halv tids åpen, uselektiv allmennpraksis kombinert med legevakt teller som
spesialistutdanning i allmennmedisin.
E erutdanningen suppleres med følgende:
Legevakt som tjeneste i e erutdanningen.
Inntil to måneder av minimumskravet på 12 måneders allmennpraksis per fem års periode kan utgjøres av legevaktarbeid. Beregning av arbeidstid følger den til enhver tid gjeldende omregningstabell for vaktklasse- beregning. Slik vak jeneste må a esteres av
kommunelege I i vaktkommunen.
Det påhviler hver enkelt utdanningskandidat å føre oversikt over vaktene og gjøre omregning av vakter i forhold til den til enhver tid gjeldende omregningstabell for vaktklasseberegning.
Antall vak imer per år divideres på antall arbeidsuker per år og legges til
kontorarbeidstiden slik tilfelle er med «øvrige allmennmedisinske arbeidsområder». Slik tjenesteberegning krever a estasjon av kommunelege I/den lege som er administrativt ansvarlig for legevakten i kommunen.
Status for størrelse av stilling beregnes ikke for kortere perioder enn tre måneder.
18.4 Forslag om endring av de generelle spesialistreglene Forslag om nedleggelse av hospitantutvalget
Forslag om endring i Bestemmelser for spesialistutdanningen, kap I, Generelle bestemmelser:
§ 1 – Spesialitetskomiteer, tredje, erde, femte og sje e ledd.
Sentralstyret trakk forslag til endring av § 1.
Forslaget sendes ut på organisasjonsmessig behandling.
Bente Kristin Johansen foreslo at det tas inn i § 6, annet avsni :…allerede er i utdanningsstilling/turnustjeneste ved avdelingen
Forslag fra Ylf v/Torkel Steen: I § 6, 2. ledd gjøres følgende tilføyelse:
…i utdanningsstilling eller turnustjeneste.
Forslagene ble enstemmig vedta inkludert i det endelig vedtak.
Forslag fra Ylf v/Bente Kristin Johansen: Landsstyret mener at ulønnet tjeneste som lege og turnuslege ikke skal forekomme i lover, avtaler eller ved praktiseringen av disse.
Forslag fra Gerd Tranø om supplement av
§ 5, ny 3. ledd: For spesialistkandidater i allmennmedisin skal tjenesten inneholde alle oppgaver i arbeidsforholdet, herunder legevak jeneste.
Forslaget ble vedta oversendt sentralstyret for videre behandling.
I forslag til endring av § 6, første avsni , trakk sentralstyret si opprinnelige forslag og fremmet spesialitetsrådets formulering som si forslag.
I tråd med sentralstyrets forslag, supplert med forslag fra Bente Kristin Johansen og T.
Steen, fa et landsstyret enstemmig slikt vedtak:
§ 3 Behandling av søknad om spesialistgodkjenning (tillegg)
Søknad om spesialistgodkjenning fra leger med statsborgerskap og opprinnelig
spesialistgodkjenning fra et EØS-land der spesialiteten kan konverteres i henhold til EØS- avtalen eller Nordisk overenskomst, skal være utfylt med personalia og generelle
opplysninger. Den skal vedlegges bekreftede kopier av statsborgerskap, norsk autorisasjon og opprinnelig spesialistgodkjenning.
Publisert: 30. november 2000. Tidsskr Nor Legeforen.
© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 26. juli 2022.
Vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger 18.–20. oktober 2000 | Tidsskrift for Den norske legeforening
