STREPTOMYCIN OG DIHYDROSTREPTOMYCIN

Tiåssltrifi for 1Jm ?{orske ugeforening

Nr. r-l

1949

ll.øJøillr: Jus Bilr•••^{0 •·}

~p.,u.;u: Eiwr Bølll, /Mn o.Jidurl, Rolf HJ~orsø,

~ SllWØ MM/Jiufl, H~ R.lnMUIØ OI AxM S~

AJrøuø: Bo111øJfløiu 20, Oslo.

Pøsu løJørsiri•••lør:

RJ.h~ ,,ujsjøtll~øøiiØJ ^l . . . " ,.

--.ur

^{OI /•1li1ø}

STREPTOMYCIN OG DIHYDROSTREPTOMYCIN

Det synes

n1

belt sikkert at oppdagelsen av strep- tomycinet bare var innledningen til

en

ny zra

i

den medikamentelle behandling av tuberkulose.

Det streptomycin vi nl bruker er langt over- legent alle andre antibakterielle midler ved den tuberkulose infeksjon. Men det er bakteriostatisk og ikke bakteriedrepende, noe som gjør at en ivrig leter etter andre midler til

l

komplettere det med (Promin, PAS

=

P(ara)-A(mino)-S(alicylsyre) osv.).

Og streptomycinet har andre alvorlige mangler:

Det er for det første sterkt toksisk. For det annet virker det av og til sensibiliserende, og for det tredje vil etter en tids behandling mange tuberkelbasill- stammer vzrc streptomycinresistente, enten dette nl skjer ved en utvikling eller ved en utvelgelse.

(Opptil 70 pst. etter r 10 dagers behandling i enkelte undersøkelser.)

Av disse alvorlige mangler ml den siste sies

1

''Zle den viktigste • The main bugaboo of strepto- mycin ther:apy Iies in the development of resistance by

tu~rde

bacilli to its action•'. Det synes

1

^vzre

t~mmeltg god overensstemmelse mellom streptomy- cm.følsomhet og klinisk virkning.

Og

utviklingen av resistente stammer reiser alvorlige epidemiologisk

p~lemer,

^{idet en} allerede nl kjenner tilfelle hvo;

~stente

tbc.stammer er overført fra et menneske ttl et annet'.

f

Overalt

a~beides

det derfor meget intenst pl

1

L~~~ dfra~

^ttl nye, bedre antibiotica og pl

1

for- ucun: e Vl hu.

Det bar allerede en tid vzrt k. bl .

dih d Jent ant mteres-

senc at 'Y rostrtptomydn hadde egensk

syntes meget lovende. Dette stoff hu det a!:;e

S:

1 Caural Office Commi

of ~ ^&Del

a:::

^{report OQ} Stteptum'cin 10 tbe Council

l

~AI&eclG. om::::J.A.W.A.

^138!

^_1948.

duioa.lmteu24 Miaa.: ^pers.

!:.t:;w~10ne

Ma,o Poaa-

14

. still .

₁ _idighet for en rekke laboratoriet

ud vzrt

et t1 I'"il

k

keh .

U S A

og man rlr nl over en gans e og sy us ¹ • • ., •

knin

Pl

d

sror erfaring med hensyn

til

dets VU' g. . eln

cink

^{nferanse •}

^{i 1r}

ble dette matena e 6. streptomy o . .

fremlagt og plhørt med s2:rlig mteresse. . . For

1

hindre misbruk i pressen og særlig

f~r

^ikke

1 ekk

falske forhlpninger hos alle de utallige som

kl~g:

^seg

^til

blpet om et nytt

vidundermidd~l

mot tuberkulose

har

en ventet sl lenge med

1

pubh- sere noe om dihydrostreptomycin. I

novembe~­

nummeret av

The American Review of Tuberculom

skriver imidlertid en rekke forskere for første gang om dette nye stoff.

Dihydrostreptomycinet er hittil ganske enestlende pl den mlten at det er dannet ved kjemisk om- forming av et allerede kjent antibioticum, strepto- mycin. Med hensyn til antibakteriell virkning synes streptomycin og dihydrostreptomycin

1

vzre tem- melig like. Det er muligens en viss liten forskjell pl de to stoffers virkning overfor enkelte salmo- nellastam.mer in vitro. Men deres virkning overfor tuberkelbasiller synes ens, blde in vitro,

i

dyre- forsøk (marsvin og mus) og ved kliniske forsøk pl mennesker med de forskjelligste tuberkuløse lidelser.

Den toksiske virkning av dihydrostreptomycinet er imidlertid mindre enn for streptomycinets ved- kommende, szrlig den nevrotoksiske. De første por- sjoner til klinisk prøvning syntes

1

ha en lokal- irriterende virkning, noe som er forsvunnet senere ved renere preparater. Ved tilstrekkelig

høy

dosering kan man dog blde hos dyr og hos mennesker

f1

fram alle de toksiske fenomener som streptomycin- behandling kan gi. Det er derfor rimelig

å

anta at forskjellen i toksisk virkning mer er av kvantitativ enn av kvalitativ art. Man kan ansll den toksiske virl~.ning til ca. en tredjepart av streptomycinets (H 1 .n s h a w ⁴). En kan gi I gram dihydrostrepto- mycm to ganger i døgnet gjennom lang tid uten skade. Og en flr da adekvate konsentrasjoner i blodet. (En kan gi opptil 5 gram i døgnet, en tid

hos dlrlige pasienter.) '

P~ienter

^{som er blitt}

se~sibilisert

^{med strepto-}

mycm, og som av den grunn har mlttet avbryte behandlingen, har med full effekt

og

uten skade kunnet

~ehandles

med dihydrostreptomycin.

På

den

~en

stde er ?et allerede funnet tilfelle av sensibili-

~ermg

med dihydrostreptomycin der streptomycin unne brukes. Og det er allerede fremkastet den tanke at streptomycinet snart vil bli brukt b d

hvor p ·

ikk

62 are er

astenten e WLlte dihydrostreptomycin.

1 Minuces of tbe 6 tb

eom

bOS Ådministrati. erence oo stte}Momycin of the V ece- 21.-24. 194S. 00. Anny and

Na~.

St. Paul, Mion. Okt.

•SttepcowJ'rio · tbe

CouaciJ ol Ul tteaaDent ~

tubercu1osis.

Report to the Pbatm.q and Chenusuy, ].Å.M.A.138: 584.1948.

Den viktigste mangel ved streptomycinet, utvik- lingen - eller utvelgelsen - av resistente stammer, kan dihydrostreptomycinet dessverre ikke avhjelpe.

I motsetning til forholdet ved sensibilisering er det her slik at de to stoffer er helt like. En stamme som er resistent overfor streptomycin er det også overfor dihydrostreptomycin. Det er også i marsvinforsøk vist (K ar l son) at dihydrostreptomycin er uten virkning på tuberkulosen hos dyr infisert med streptomycinresistente tuberkelbasiller.

Da stammenes resistens utvikles like hurtig in vivo enten en behandler med små eller store doser, synes ikke en eventuell høyere dosering med di- hydrostreptomycin å kunne avhjelpe denne mangel.

En forsøker å hindre utviklingen av resistente stammer på annen måte, ved kombinert behandling, ved å forkorte behandlingens varighet, ved forskjel- lige former for intermitterende behandling. Om dette føres fram vet en ennå ikke, men i alle tilfelle synes dihydrostreptomycinet å være et skritt videre fram.

SKULDER-ARMSMERTER

I dette nummer har W i Il i am L' or ange tatt opp et betydningsfullt emne, skulder-arm-hånd- smertene. Denne symptomgruppen er viktig av flere grunner, kanskje særlig fordi disse fenomener er så hyppige. Sannsynligvis er skulder-armsmertene hyppigere enn lumbago-isjias-syndromet, og det vil ikke si så lite. Fenomenene, særlig de lettere grader av disse smerter, er også av den største betydning for de praktiserende læger.

Det kan være av betydning å forsøke å vekke interesse for dette interessante og vanskelige gebet, som nok i noen grad kan sies å være forsømt.

En læreboksmessig fremstilling av kapitlet savnes.

Lærebøker inndeler jo stoffet etter visse skjemaer, gjerne etter organene, og derfor vil skulder-arm- fenomenene bli behandlet en rekke forskjellige ste- der i forskjellige bøker. Både den generelle kirurgi, den generelle medisin, nevrologien, røntgenlæren, nevrokirurgien og revmatologien berører stoffet.

Selv for den erfarne læge blir det vanskelig å finne fram i dette villnis.

Et annet moment er skulder-armsmerter-syndro- mets kompliserte og mangeartede natur. Anatomien i dette området er vanskelig, fysiologien enda noe verre og patologien følgelig ytterlig mer vrien. For den eksakte diagnose fordres virkelig en meget stor

viten. Til dette kommer at mange av årsakene til dette sykdomsbillede, eller rettere disse sykdoms- billeder, er relativt lite eller ikke kjent. Det kan sies om det cervikale nucleusprolaps, den cervikale skivedegenerasjon, den uncovertebrale artrose og re- fleksdystrofien («traumatisk» ekstremitetsdystrofi).

Den siste lidelse er, særlig de lette tilfelle, sannsyn- ligvis langt hyppigere enn vanlig antatt.

Når det gjelder lidelser i skulder-armregionen, er det mange som rir sine kjepphester. Vi finner dem som sverger til yrkesnevrosen, noen av disse ser psykiatrisk på saken; og vi finner dem som holder på yrkesmyalgien og ser på fenomenene fra en muskelbelastnings-synsvinkel. Vi finner videre dem som sverger til den cervikale spondylose, og dem som ser løsningen til problemene i små rønt- genologisk påvisbare kalkskygger omkring skulder- leddet. Nok et moment er det, særlig sett fra den travle praktiserende læges synspunkt, at den syste- matiske undersøkelse av skulder-armsmerter er tid- røvende. Det er en forutsetning for undersøkelsen at pasienten er avkledd på overkroppen. Daglig erfaring viser at det er nødvendig å nevne en slik elementær forutsetning.

Både for pasienten og for den praktiserende læge er det vanskelig å finne den riktige spesialist for disse spesielle besvær. For den viten som skal til for å tumle med disse problemer, er i virkeligheten ikke samlet innen en spesialitet. Mange fagområder er implisert. Det gjelder den generelle kirurg, den generelle indremedisiner, både kardiologen og den som steller med perifere karsykdommer, nevrologen, nevrokirurgen, ortopeden, revmatologen og fysi- urgen. Psykiateren er også med. Lengst kommer man sannsynligvis ved det mest vide syn på pro- blemet preget av minst kjepphestrytteri.

Det faktum at skulder-armsmerter-sykdommene er så hverdagslige, at det er så mange pasienter som klager over slike fenomener, gjør at man er til- bøyelig til å betrakte fenomenene under synsvinke- len: det banale. Alt for ofte angripes ikke problemet og differensialdiagnosen, men man hopper lett over det med en resept på et analgetikum eller med hen- visning til et fysikalsk institutt eller til et røntgen- institutt.

Skulder-armsmertene er interessante kliniske pro- blemer som kan angripes med en detaljert klinisk diagnostikk. Den eksakte diagnose vil da ofte kunne føre fram til en rasjonell terapi. I mange tilfelle, slett ikke alle, kan man derved helbrede pasienten eller bedre plagene betydelig.

15

P1 en idinisk addin~ h,·or CM:.,;te~:olcr.:isk t:ndcr·

lllld~ a\" de :cor:.c abo:-.cr rk .. c ;.::1::e-~s1:; .. an iou:- -.. mener Kje!!.& :1 d-~to: d :- e ~: e-: p:.a.~:i' ~ar­

sl

^fram pl ic.;;c:-.2-e :::1l:e :n. h. :. ;.;·e::-.o:crapz:

r. \"ai ~psis J.jemoterapi.

z. Ved pJ.ra::te:-ini:liek<jor. k ·e::lOte:api. For OHi~ i al! c:

~e ti1ie!.e ?r::-~ipieh lon~rraci,- eller ekspekuri,·

bchmd!in;;. 0::: o-:: cHn:.:e:: ::å: Cl opcr.ui• e-.·.;.- k-.usjon !:e: ~ ... .:::ores. al"he::;;er ... ,. cc k::nis;.e

o:ns:e=Æ;~e:er.

}· Er parat.::e=-!::inie;..sjon :Ht p.i..-:~li; ~ betin~el.se::e

ål s:cde. to.-nmes utc::-us snar~ :or s1n: iniise:-te inn·

holci. l <ii.sse ~Jieile hn e:iekten a• c•a!-tu.ujonen ! almi:-.neE;het a\"\"en:es. Synker te:llperaruren rask:

cr.e: ir:::g:epc:.. ~, ;..:c;,~:c:ap! s.ut:lSynli~is uæ:- ' rrcs. I ::ootsa" i-4: setUS t •• ··:ap!o i gang r. eller 2.

dø;n ene: e..-a.,;,.~·o::Ct.

4- For de spcx;:aae abo:-ter io~ges de sam:nc regler meci he::syn ril &je:noterapi som nen:opp er angin:.

J· \"ed t~ på oppblusscndc inie.k.sjon under iorlope:

bor kjemo:e:api selvsagt forsøkes og institueres cb pa e: hnlkez so:n hcbt tidspunkt og i tilstrekkelige Case.

'· En har innt:yu a> at det ll!ldemdo kan synes ::1ynig å •ro:Oe.handlc• pasienten med kjemorc~api for en operaci..- rcmjon a• uterinbulen finner sud

i. eks. bo-s pasienter med ufullstendig infisert abort.

h>or en kanskje pa grunn a• n-il om parauteri::- ir.ie.k.sjon bar behandlet konserracin i iorsu om- g.a.::g. :nen h•or en nødig sender p:u-iemen ut av syke- h::.se: !.:ten opc:ati• revisjon a• u:erinhulen, iorci de dlers ikke sjelden kommer hu:-tlg inn igjen med blødning på grunn av abortrcster.

1· Hva doseringen angår an•endes suliadia.z.in i ~ g- tablcttcr, h>ora..- ro tablen:er daglig i s dager. dags·

dose på

s

og rotald~ pi ²

s

g.

Tiæ.U)."E., FOLIC ACID OG \iT. B₁₂ VED :\1AKROCYT ÆR KOSUL.\XGEL.\XBll, TROPISK SPRli"E OG PER.'\!CIØS AXBU Tom S p i e s og mcdubcidcre rciererer i Lancet noen

..tn.wg smulli undersøkelser som er ioretatt på tre f i løpet av de 3 siste år. Den ene p.ulcnt hadde

• .,..- makrocytzr kosmuogd-anemi, a,• den rype

- Cl' balucvct av L u c i c W i Il s under na•net ... ..krocytic anemia, og som det forekommer . . . aY der hvor Spies arbeider (Alabama}.

' t n ..._ a1u p1 en elendig kon, som ikke inne- . . . . ~ 011. pwonc grønnsaker eller frukt, o g =

.., ff · Wdc kalorimcssig og halitacin. Han . . . •• dcodig, fakk svzr diare og ble inn- . . . ...", med CD pnske svzr makroc:yu:r anemi

..._.a ... ) •

cypilk mcgaloblastisk bcnl113.rgssperre.

EwiWI

^{JIØD 'hi..l 'rilrc} fri HCI. Pasienten ble sl satt ... - ikke inaeholdt kjøtt eller kjøn- f

l ' •

^{CIIØ CD} obeervasjorutid fikk han s.i 6 ;

6 :::::: ::::::: ·; per o-s a·.· n'1l:e:i5k thy:ni:Je (som er eo: spalt-

;u::z;?:odukt a• nuc!co?rotein. n.rr::nerc bc:sterr.t t} mo- r. u.: crns) re die~ s·rneryluracil). De: korn en re:ikuloc:yn-

<ri;nin!! til 1

s

^{pst ..} ctteriult:t av m tiliredsnil!endc

s:i;nin~ i Eod·~~die:1e og med utT.d<et Oedrin~ :l\"

ab:entilsunåen. og pastcn:cn ble uts~e>et. 9 rnndr.

s=:Jere kom."r'c~ h.1::1 tilbake mai sa1r.r:Jc sy:np:ome:.

Denne ::an!! i ar ha::. etter ^.1 ha ~:ht pi sa.,_-ne ~rur::J~cm

en obsen·as•onst!d. 1::: ~:: (r::: ::::::::: :-) i"oli.:-acid (p:ero~ l·

~iuta:r.insy~e per- os. Det komme: en rc-;:i;.ui:X"!-:uti::ning o:il 1::: pst. r::cci ~~s;are:1de god l"ir~in; pa blo<kerdier og ~e:1erell a!:r.cntilstand. 1 s mndr. senere kommer pasi·

enten in:t ior 3· gan~ med novaktig samme sykdom-- billede sorn å~ tO :"o:s:e ~.1:1::e~. De:me gan; iir han u.,der umrne io:-sø~:Xtin;elscr 6 ~ B::.>· <Y;; ,·ir~nin;en

a• denne :crapi e: :t~·a,;.ci; som a\· åe foregåc:tde.

ru.·

s:i;r:in;; :i! .:a. :~ ~- Cf: t.:t:nerket ,-:r;.ni::; p.i de onige symptomer.

På rilsnrende ,-js er s.i behandlet en pasient med det kar.tkteristiskc oillede a> Crt tropisk sprue. rned STZr o:ne:ni a,· makrocy-.zr type og megalo!>lasrmar-s i stem:U·

pun,;,;tatet. Hl..'l ha: •ed 3 iorskjclii~c irrni~;c!ser iån:

hen;,o!dsl·i; t.~yr:-..ia. io!ic acid o; B!:! i sa..-u:1e do-ser som åen iorste p.u:cnt. og

mee

n0\'.1:-ri::: sar:-:me resu:ta:.

E::delig er i"o:-roket blitt !:jencan: ho-s et1 p.uient med

et1 i:.arakterisrisk i.ce pem1.:tos ane:ni. og med s.1rnme

r~ltat.

Forian:eme ire::nhe>cr det påfall~de i at 3 heit ior- s:..jdlij;e steiier kaa u:ove en helt li;.. "ir~g p3 her a> 3 iorsk'clli;c synd.-orr:cr. og at det t:en;cs :1cre rusen pn;cr a• >ek!en av roymin ror å i.l s:un..-ne nrk:llng so:n a• iolic a.:id. og ar en må ha rle:c rusen gan;c: •duen a• iolic acid ior

a

oppnå <!m ..-irkningen som Bl:? Ut\JYer.

Det er sjelden å se sa elegant gjennomiort kli:us. e ior-

s3~·c :\nikkelen er i hoyest.c grad l=•erdig, og meget To::::t Spies et 11~ 1.3...~ Il. 519. 19-iS.'

STREPTO:\fYCIX OG Th"BER.KLLØS :\tE:-..txGITT

Det gjelder å ia stillet diagnosen fo: det er kornmcr ncnologiske symptomer, for det er slike kasus s::>rn h.tr chanser ril å helhredes.

Den forste tid ble streptomycin gitt back intt.unusku- lzn og in:r.uekalt kontinuerlig gjennom et lengre tids- rom. En er etter h•ert gån: over ril å behandle i perioder. I h,·ileperiodenc kan en ofte se en rydelig bedring i den psykiske tilstand og almenbefinnendct. iordi bi,;rknin·

gene ved streptornycinbehandlingen fors\-inner, - i forste rekke k nlmc og oppkast. l disse periodene kan en >Ur- dere virknin;en a> behandlingen hest.

Tidligere fikk p:lSicntc." intr.l!Tiusku!zrc injeksioner .t

gar:gcr i dogne•. En er n.l gjtt Ol"er til 1 injeksjoner i dognc:.

Det ornules H tilfelle. rr re;tgerte ikke p.i s:rcpt.r

mr

^{cm .}

3 plsienter dode ril tr<h~ ior at spin:Uvz:;kefunnene ble nzrmest normale. Se~sionen ,·iste ~ti,· rr.enin;in: . - i:.:t !l\..1 il,.ke legge for stor vc'..t pi spi:talvzskciunnene h,-is d:: iki\c pa~r inn i hele den kliniske siwasjon.

l' bor ptsientcn spin.tl!HIIIk·

Fttcr ,\\')lutter bch.utd Ill~ blitt helt norm.tl, - rercs hver uke til spinnlv.tS"t'n er

St'llcre med lcn!<rc mdlomrtom. ·'ode 6 hnr usikkt•r

· et • ;. som u • •

Av de .U p.t,IC'IItt'r v.tr ^{l •}

P

ro~>nosc-, S ttnsc:s helbredet.. f ^{Q 1} c oppn~ et llOdt

" l . d . , ·r or ·• .. unn . "

En n'' de storstc nn rlll~c '·l ^{1 1 •} ho)•de med den '11' ^IV c.'t ll 0"" 1

result.tt er Ut\'1" •ni' _· en · ) _{l crmcl} l _{rr '"} ~,, _· 1^,-~k~rc:t _{' ·} ^{f r.l ~}

fri r.llld Il'' n·attOrlunt. ~ b s's ccn·bri ved intr.tspin.tk kunne phirkc proSe$St'r ~: ~ l) un•ikkr seg hydro-

injck~joncr .w srrcpromy~.:an. . et l t. r det pt~it'ntcn dl.lr .w.

ceph.t us, o~ c et c . . l w streptomycin- l ^W C ro f to n : Rcsu t.ttet . . 'l •

• • • t. 1 1 • • ·hcn••er .1 ,. l en:

beh.tndling :w lungclllltl'r"U o~c ,1\ "

f.t~~~;:

^•ttcr ikke

~

^forsukc

~

^beh.mdlc p.tsienter

mc~i

) . k l kk·· Der h tr en nok cl..s- k.wcrncr som al-..1-..c ··¹¹¹ u es. ·

cmplcr pl. . .·

En .tnncn f.tktor er un·ikling<'n ·"' strcprom ~•n·

resistente tuberl-..dbJsillcr. - er sp,lrsn_l~l. som forrest<'!' tren~er l undcn.ol-..cs nn) er:. Oc:n tr<"dJe l.tktt)r c:r p.t,l- cnt<';IS motst.tndsl-..r.tfr som m~ forr-t·tte de-r h,·~tr ~trcpto·

1\\Ycinct stopper. 'dv om tubt·rl..db.t$illt·nt' blar srr.:pto·

m;·cinn:sisrcntc 1-...tn p.tSit'ntcn bli fri~t... ved .It hJn~ t•gne motst.tndskreftt•r h.tr ut\ il.. let seg undrr hch.Uldlnt~t'll.

(P~-c..lu'I,.:S of the Rop\ Stx-. t>f Mc-L t'l..t. 19 HU

FLEKTRO ARKO E

A. • p c: ^Il c c r p .l te r s ll" : s~ ~C'I\t Stllll fM td·trC' Sr ~idt'n v.tr dt'l..tro~ioUbch.tndlin!!cn l't bt'llrm di~

k.tpitd i Fn:;l.tnd. tr,mt~tyrl-..c, spcnnin~ OS\'. \'C'I..slcc fr.t ~tcd til mxt. Rcsult.HC'nc \'.tr tilsv.trcndc lire opp muntrcndc. Fn fik!.. sl...tdt'''irknin!icr p.~· .1. fcildo~crin · gt'r, og m.mgc psyki.ma 1(·1 hdt opp S brul-..c elcl-..tn' sjol-.1..-ter.lpi.

Ot'tte t'r vis.-tnol-.. grunnen til ^.It dt'n s~l...tlte •dt'l-..trtl·

n.trl-..ost•-. ble mmt med .nsl-..illi:; ,.,.h·iljl'.

\' <'d del..tro,it'l..t...i:-dl.lndlingen ~l"• l de, en rd.Hivt ,t<~r srrom~tvrl-..c gjennom hjcrnC'n i lopl't .1v hmt...dden .w et sekund. \'c:d dt'l..trtln.u·l-..ust•n er strll!thtnkcn mindrt'.

men til l!i<'n~jdd f:ir den 'irl..c i lengre tid. l lop<t ^,1\

nt)('n f1 St'kundC't ol-..cr <'Il 'trtt•mt~ rl..en til c.l . .:oo m .. 1.

og l.tr dcn f~ ,•irl..c <'.l. lO sc:l-..undl't. lworcttcr t•n i lopt•t .n· e.a. 1 S sel-.. under l.tr ~tr,,amt\ rl-..t'n bli Lt, ere - c.t.

JO m .. ^{1. -} til p.hientt'n ht"~ynncr ~ pu~t:. Det ~Sr ~odt og vd ~ 1 minutt t'r.l r.:~pir.tsj,,ncn ,t.tn,er o~ til dt·n 1-..onnta i t:.tng igjen - dier ''mtrenc den .lmtnt' tid s:>m tlt't g.u 't'd et v.tnla~ del-..tn,~ioU.. N.trl..o C'll YC'd lil-..ehold,•s i l'.l. 7 minun,·r .

. Forddene ved beh.tndlingen rr .It l..on' uhjtlllC'IH' blir m~ndre )tnl..r, hul..ommd'"~ ., rkt...d,t'n og l'efJI.tlgirn

nundrc utt,\lt, •

En gir ~h.an,lling<'n ^{\ -1 gJnger i ul..t'n,} i .alt Il be h.andltn,;a '

(~Ne

'<'.lnsc-. l tter fl d.tger l...tn dl'n

~til'nt.ts.

RuttiiC'Illt'SM!\ _' !\h b.lrbitur ltl'r for l1C'Il' Il' _{· .• n, mgt'n,}

r

_• <'"'· ¹

0,3 o. S ".P<'ntot.al dlC'r .am\ t.tl intr.t' en,"t \Om

,,r

^r.•,t

~lf ~tropm ftt~ ,\ 'l'tte nl'tl \P\tt,el..rt'\jt'nen. l en rC'I..I..t' u ~Ile h.u PJ\I<'nten og,, f. tt ,·ur.trt•.

Som komplik.ht•'n<'r nc\·n<' Ilt t'n l l .

vl .. nn 1·1 bt- • '<' I'J'I<'IHC'r rr

l ''"sthtt i ,le )iur minuutr ^J\ l'rh.tn~llin.:<'n 66

b 1 ¹¹ •dig opplcvd~c fordi ·

en • '

meg<'~

l kjc."lltlC' ^{u c l} :tt ^{l'h ;\l ' er}

bC'vi~

^t

o~

""" h.l ^• m • • ••

1-..Jn S¹ u • bl' 1.. v.llt. Av og ul hJr p;uaenta~

fl)rncmmdse n" ^.l . ·fornemme ser r.l ^' l f ~>o og ' l lit.!r s tnsnan)ts h l

l omme .... . ko ttrolleres under e c •unsen.

Blodtn 1-..1-..et ¹¹¹' 1

• 1'1.. 1

. . 'l t ho)'C ,erdaer, ) ' :n en m -...

k 111 sttge ^t1 mege -...,...

. 1·1. n hos eldre mennesker.

hch.tnl tnge ..

( h Ro).ll $o{tcf)' o( MeJtunr, ~ ~ (Proc«Jti\,O:S o l c

I3EHANDLING AV VARlCER

D · 1 0 n \\' ri,, h t : Votricebeh:tndli.ngaa

r.

A.

'c"

s ^r-

._1 t ~,· l..irur••cne\ smertensb:trn. Det ^{tt ...}

tlltau ,·,ert e ·• "

· ·o ₁ metoda m<'n result.uene har vert •

m.1^n~e opcr.ISI ^{t ' •}

tilf rcdsstillcndc. . .

lnjcl-..sjnnsbch.llldlingcn ble Ill ~ beg) _nne med . . l · 15111^{~ tm•n 0",~} denne beh3ndhng<"n har , .

mr< entu''· ~. "' . . .

'

sl-..uifcbe p ~ 1. de tJIIrtke rc:stdn·rr.

ntt'gC't .\\ C'l • . • • • • •

Ftlrsol-.. mt'd forskjdlige ~t...lc:roserende madler har ..

.tt noen ,.r bt'drt t'nn :tndr<', men ingen j;ir gode , _ t.uer, sxrlig iUc i tilidle h\'or det er kl.tp~

ng kommunil-...tsjon til de dvpc ,·enc:r.

lh·,ult.ttene er blttt b~trc C'ttt'r ^.lt en ~ynt<' 1 . . wn.1 s.1phcn.t s.tmtidig som <'Il injiserer <>ldc:ros<"rmdelli- kr ned !:irnnom \'C'nen. l dr tilfdlc:ne d.1 rr ultuc:nc

Mr

, .tr sl g'udt' ~om Olt-1-..et. lur en ~· tt videre o-~ ~--sl

lilla

,1m! re ~Ider ^.l" \'rnesystt'mct. Dett.: h:tr i dC't siste

fat

til .lt <'Il l'nl-..dtc Mt'dt'r a gltt til torr<' inngr~

.a

p.hirntl"n i n.1rl-..o'e ml'd tlae undC'rbindinger og u.;i-

~joncr .w ~tore mengd<'r sl-..ktl)~c:rcnde oppi ningrr,

f.•

100 cm:t ^\O p t. 1-..ot... .tltopplo,ning. En tilstreber l 8

.tllc \'.lricer trombo,crt og .tlle l..ommunil...ujoner tie th pc 'ener lul-..kct. ftta en slik opcr:tsjon bor - . . cl-.stremiteten b.tn,l.tsi<'res inn i d;utopb tb.lnd~jt . . . fl)r S giun: tr~tmbt'nl.l <'ne mindre ot: fC~r ;u \'C'nCDe i l

lul-.1-..t"s bt•,t mulig. - l hi~ en 'c:ne tros\ dtnnc -

~ripendc.' Pl'l.' cth re iU.c tromb ·erC',, ~l..ll t'n ~tnlu

r..

't'tte med injel-..,jon ter.tpi.

Fn 1-...tn inji,t'rc ned gjt'l\lll)nt ^\'Cil.\ ,,tphen.l c:ntal

p

lll'm en l.ln~

"·'"'le

^{dier ~iennom} C't urcterk.utUr. 'l

dds h.u en brul..t et instrumC'nt '""' r.l pc'r ~ sblll mtinu fur <'n injiccrcr (Ridd o c h).

l lo\· .tldC'r, .tdi(Xhit.l ''g di.lbttc: r~nC' som IL_.

mdak.1sjoner. H' '' p.hic:nt<'n tidh~C'rt' hu h.1tt ~ bur en '.ne: ior-il-..tig o~ heht "' ~t. fr;~ bch.tn~

l'·

g • .l. ri~il..oC'n fltr utbredte ftebittcr - t'\ t'nt. ~ H'i~ det OP(lti'C'r pulnh'n.tlembt,htr bør \Ct\.1 W

r.tlis underbinJes. "'~en bor ett(' inn lllC'\.I .\nttii.\),A,(t\11••11

1XY medisinsk litteratur

UTENLANDSK:

AUREOMYCIN - ET NYTT ANTIBIOTICUM

F i n 1 an d, C o li i n s & P a i n e omtaler resultatene av laboratorieundersøkelser og de kliniske erfaringer av behandlingen med aureomycin hos roo pasienter med bakterielle infeksjoner. Aureomycin er fremstillet av en summe av streptomyccs aureofaciens, og er isolert av

B. M. D u g ga r ved Lederle-laboratoriene. . . Aureomycin virker foruten p! en rekke gram-posltlve og -negativ-: mikrober ogs! p! forskjellige rickettsia-arter og virus av psittacosegruppen. Midlet gis per os i doser pl r-1 gram daglig, og synes 1 ha liten toksisitet. Det fremstilles i form av et hydroklorid, og er et tørt pulver som er meget stabilt sl vel i tørr som i oppløst tilstand.

l motsetning til streptomycin er aureomycin mer virk- somt i surt enn i alkalisk miljø. Det synes ikke 1 utvikle seg noen mikrobiell resistens mot aureomycin hverken

ved forsøk in vitro eller in vivo.

Forsøk med 66 behandlede tilfelle av gonore viste noe d!rligere resultater enn de som oppn1es ved penicillin i olje og voks. Virkningen overfor pnevmokokkpnev- monier tilsvarte virkningen av adekvat dosering av kjente kjemoterapeutica. Det ble observert god effekt ved behandling av tyfoidfeber med aureomycin. Ved kroniske: urinveisinfeksjoner ga aureomycin like gode resultater som streptomycin.

Toksiske: fenomener var sjeldne og ubetydelige. De hyppigste plager ved store orale doser var løse avføringer og kvalme. Anemi, drug fever eller eksantemer ble ikke observert.

Oet synes som aureomycin kan væ:re av terapeutisk betydning i tilfelle av infeksjoner som er resistente over- for de vanlige kjemoterapeutica. Dessuten synes det 1 f1 b~tydning i behandlingen av rickettsioser og enkelte v1ruuy~dommer. C o ok e beskriver et tilfelle av Rocky Mountam spotted fever med utmerket klinisk virkning av aureomycin. (J.A.M.A. 138: 88~ os 946, 1948.)

LEVEALDEREN ETTER GJENNOMGÅTT RHEUMA TISMUS ACUTUS

W i Is o.n og L u b sch e z har undersøkt 1041 pasi- enter ·~~ 1 barnealderen har gjennomg1tt rheumatismus acutus l ~ldsr~mmet 1916 til 1947 med en gjennomsnittlig observasJOnStid p! 14,8 1r. I observasjonsperioden døde

~16, hvorav 7S pst. kunne henføres til revmatisk hjerte-

l~dc:lse,

^{og JO} pst. skyldtes subakutt bakteriell endokarditt (t alt 1,1 pn. av hele materialet). GjennomsnittSalderen

~ed før~te utbrud.d av giktfeberen var 6,s 1r. Noen likker kjønnsforskJell kunne ikke plvises.

l

!

P"· av hele materialet var hjertelidelsen d

manifestasjon 1 h:t. f ber en eneste k de p &'At e en.

:s

pst. frembød uteluk-

~ •ymptomer p1 chorea og resten (ca. 70 pst.) hadde mptOmer med eller uten samtidig chorea. I nesten

98

alle tilfelle ble det funnet klinisk~ te~n til Klappefeil og moderat eller b~dehg h1ert~.~on-.1 ble funnet i ca. halvdelen av ttlfellene, men ¹

%

ay fellene var det tilbakegang av de auskultatoruke h . . .

funn under observasjonstiden. Opptreden av kardicc "-' seg l va:re relativt sj.eldnere etter puberteten,

?8 mr.&

viste residivene av gtktfeber seg l va:re hypptgere ...

barn enn i yngre voksen alder.

Av dem som ved etterundersøkelsen var kommet

opp

i aldersgruppen z1-41 lr, viste 90 pst. seg l va:re

falk

arbeidsføre uten symptomer pl krersløpslidelse.

Det gjennomsnittlige dødeligherstall var 14,7 pr.

rooo

pr. !r. Dødsrisikoen viste seg l va:re størst i første

Ir

etter sykdommens oppstlen.

Forfatterne konkluderer med at et barn med gjmnoaa.

ght rheumatismus acutus har 8o pst. chanse til l lne 15 1r etter sykdommens begynnelse. 75 pst. chanse til l leve 10 1r etter og 66 pst. chanse til å leve JO !r etter sykdommens oppst!en. (J.A.M.A. 138: 794, 1948.)

BEHANDLING AV HJERTEINFARKT

MED ANTICOAGULANTIA

W ri g h t og medarbeidere omtaler et materiale pl

8oo tilfelle av hjerteinfarkt samlet fra 16 amerikazuke hospitaler og behandlet etter den plan som ble satt opp

av the Board of Directors of the American Hean Association i 1946. Herav ble 368 pasienter behandlet etter vanlige kliniske metoder (kontrollmaterialet), D1C1U 431 pasienter fikk anticoagulantia i tillegg. I kontroll·

gruppen fikk 88 pst. ingen behandling med anticoagu- lantia, mens 11 pst. fikk noen behandling i meget korte perioder med anticoagulantia pl grunn av perifere kom- plikasjoner. I den behandlede gruppe (4J1 pas.) fikk

8x pst. bare dikumarol, 14 pst. dikumarol

+

hepariø.

I de resterende 5 pst. ble behandlingen avbrutt p. g. a.

komplikasjoner. Hvor kombinert behandling har va:rt anvendt, har det væ:rt gitt heparin

+

dikumarol de første 1 dager og senere bare dikumarol.

.I .kontrollg:uppen ble 13 pst. av tilfellene regnet 10111 klmuk alvorlige mot JO pst. i gruppen av behandlede.

Mortaliteten var 14 pst. i kontrollgruppen og ^I 5 pst. i

gruppen behandlet med anticoagulantia. Den tydeligø forskjell i mortaliteten ble funnet i den gruppe, hvor det ve~ autopsi ble p!vist tromber i koronarkreuløpcc.

De anttkoagulerende stoffer reduserer mortaliteten vccl hjerteinfarkt ved 1 minske chansen for sekundac t:ombo-emboliske prosesser. Dødeligheten i ubehandlede tilfelle er størst i 1.-z. uke etter sykdommens debur, men den er ogs! betydelig i J. og 4. uke. Behancllinl

~ed ~nticoagulantia kan derfor p1begynnes sl sent søaa

1 : . t1l 3· uke og enda gi virkning. For 1 gi maluimll

beskyttelse bør behandlingens lengde va:re minst 4 ukcf.

Sa:rlig for pasienter over 6o !r er prognosen

betydtJii

bedret med behandling med anticoagulantia. Dette sky{.

des den økte frekvens av perifere tromboser og emboU.

<•o pn. per~fere tromboembolier i ubehandlet ~~

mot to pst: 1 behandlet) i denne aldersgruppe.

Av JO tilfelle med tegn til sekunda:r hemorragiak dia•

tese var r S tilfelle lette, 14 moderate og bare i ett tilfelle

. .

. . 'd, enn si under ansettelsestide?.

n!r de ultrer .s•tt

ar~eJ

forhold ferdige søstre, Ja Det samme gJelder t mange

endog elever. l hvilke /æge ville sette Man kan da spørre seg se v, Is · kehus ris i at hans barn ved eventuell innl~e e t sy u-

~le ~eid

^{av en}

sy~esøsrer

^med

smdi~ttef~·~t~~~;e~p~e:~er

l fkk maten ullaget av en tto J .

ose, 1 • kk bearbetdet av en

fikk sin babys leke- og sptsesme. e . f d b d d mme ltte opplø ten e

vaskeripike som frem ø e sa

r .

muligheter. Pl norske sykehus i dag er. dette mu tg l

høyere grad enn det egentlig er nødvendtg.

51 var det hensynet til betjmingen. Det tør være. aner- kjent at mulighetene for tuberkuløs smitteoverfønng er større blant sykehusbetjening i videre forstand enn blant andre ervervsgrupper. Dette gjelder neppe alene de av- delinger som tar imot tuberkuløse, o~ so~ er underkastet s:z:rkontroll av sitt personale. Fra ud ul annen dukker smitteførende tuberkulose også opp på andre anstalter.

Jeg har sett utbredt lungetuberkulose hos pasien~er pX f.eks. kirurgiske avdelinger ligge i måne.der fø~ ulstan- den ikke uten en vis~ forferdelse er blttt erkJent. Jeg minner videre om de ikke sjeldne tilfelle av •lunge- betennelse• som til slutt avslører seg som tuberkulose.

Smittceksponeringen rammer imidlertid neppe ale~e betjening i direkte kontakt med den syke. Vasken- betjening som sorterer infisert tøy må vel også antas ~ være i en viss faresone.

Lt annet moment av betydning er at underordnet sykehusbetjening ofte innkvarteres flere på ett værelse. Er en syk, er mulighetene for smitteoverføring ikke sm!.

Så vidt meg bekjent er det i høyden noen få sykehus som har tatt skrittet fullt ut og ansatt bedrifcslæge for sin betjening. På mange sykehus er det hele et uansvarlig rot, og de steder finnes vel også i dag hvor selv forsøk på kontroll ikke er prøvd. Hvordan er det f.eks. ved medisinale anstalter hvor det ikke engang er fast læge?

Jeg kan ikke skjønne annet enn at sykehusene på dette område burde være mønsteransralter, hvor systemet var så fast og ansvaret så lokalisert at det ingen smutthuller fantes. Etter mitt skjønn blir ikke dette tilfelle for man Ur lovbestemmelser om bedriftskontroll på alle medisi- nale anstalter av alt personale etter fastsatt skjema og med regelmessig etterkontroll.

Til slutt vil jeg som en liten illustrasjon til mitt inn- legg korr referere 3 eksempler fra virkeligheten.

l. Ung sy~eSØSter ~ middelstort sykehus føler ~g slapp, uvel og har litt hoste ¹ lØpet av et halvt års tid. Etter rur om- t;tler hun derte til flere av avdelingens læger, men ingen mener a. ha noe mt'd der å bestille. Hun blir avspist med en bemerk- nan.~t som ·~ ~~ er så. lub~n og god kan da ikke mangle n.oe• .. ~un ~r 1 mt arbe1d. Sa rei~r hun et par dager hjem i Sin fn~¹~· Søker læge på hjemsteder. Henvises lungekontroll.

De~ pav1~ svær kavernøs lungeruberkulo~. Innlegges sana- ronum. Overføres derfra etter kort ob~tva5jonstid til pleiehjem som fo: langt kommen til å kunne ha nyrre av sanatorie- behandlang.

2. Kontordame !'å avdeling mt'd svært poliklinisk klientel Hennes forlovede far bemopty~ og innlegges sanatorium Søke;

av den grunn på eget initiativ læge. Det påvises en bvem

lungeruberkul~. Ingen forutgående bedrifrskontroll E d l ØS hennes medarbeidere på avdelingen SØkte på eger . : . ~ ~ av Noen systematisk kootroll ble ikke foretan. JOIDatlv ge.

. . · ~ år tjeneste som avdelingspilte pA 3 ... Unge

~ikl~n gJØ~un

^{går i sitt} vanljge arbeid til hUQ : medismsk ~v e e~~ forside. søker da læge. Hun finnes i '!tit et utslett pa le~R h nimot 50 mm. Reg. vi~r lungeforandriQ~tr

•Pirquer++:f- ~ kulose Hun forteller nå at hun for lloea som ved pnmæp~ : . Siden ikke undersØkt fpr hun fikle .;...

år tilbake var srque ...,-. . d )' 'k ....

'kk ved tiltredelsen som av e 10gspt e, og OttJ.

utslett. Heller l e be kulinforbold.

od 'kk spurt om tu r h et 1

de ttAr kommer en værelsekamerat til læge på t8tl

Noen a~er e .. edd f

. . . . H har hort om den første og er r or at det

1n1uaov. un H b Il 'kk L-'-·

kanskje kan mangle henne noe. • un erp· e er. t fe ~~

H angir visstnok a være srquet--:- or noeu år kontrollert. un • . p· + + Ved

'd H s denne pasient pavlseS srquet . ng.lllldtt.

Sl en. o · .

sØke~ finnes ec lungeinflltrat. .

Y tter l. 1gere erter noen dager kommer en arbesdskamerar nr . · 3 · Heller ikke bedrifrskontrollert. Hun opplyser at hu~ 1 1936 1

h l • 1• pa" et sanatorium for tuberkulØs lungelidelse. Hua

et c t ar a . f • .

har på eget initiativ gått til kontroll, SISte. gan~ bor

1^{et ar.} llden, da var alt i. ₀. Hun viste seg, man ma ve a ov ul å li heldigvis, ikke å ha tegn til aktiv lungeruberkulose.

Eksemplene er muligens tilstrekkelige. Plassen tillater ikke mer nå i hvert fall.

Jeg følte meg i hvert fall fristet ril refleksjoner. BCG- vaksinasjon ved norske læger i Polen er vi alle enig om er et utmerket tiltak. Man fristes til å spørre seg om man ikke burde starte en ekspedisjon ogs1 til norske sykehus.

Det var muligens mer nærliggende, unødvendig er det ikke.

Det er mitt håp at det tilgis meg om jeg skulle ha loftet på det «jernteppe• som erter mitt ringe skjønn på dette område har hvilt over norske sykehus. Til min unnskyldning kan tjene at hensikten var god, og at det etter min ringe, men helt ærlige mening, er skrikende nødvendig. Kanskje det i lengden også kan bli billigst.

Bodø, 24. januar 1949· Gunnar Kapstad.

TILLATELSEN

TIL Å BRUKE STREPTOMYCIN Hr. redaktør.

Den nlværende ordning med bruken av streptomycin her i Norge er etter mitt skjønn ikke tilfredsstillende.

Ordningen er basert på det prinsipp, at man for all del må unngå å få streptomycinresistente tuberkelbasille- stammer. Og derfor tillater man bare at streptomycin - om det kan skaffes i tilstrekkelige mengder - brukes ved spesielle sykehus med spesiell tillatelse.

Dette byr på åpenbare mangler. Det er for det første bare et fåtall tuberkuløse som får nyte godt av behand·

!ingen. Dernest må pasientene vente i lengre tid på

behandlingen. Man er jo klar over at streptomycin - for å si det forsiktig - er et av våre bedre midler i kampen mot tuberkulosen.

o Jeg k~n ~kke innse at man gjør galt i å lempe betydelig pa rcstnksjonene, når man, la oss si i samarbeid med

~berkulo~espesialist, røntgenolog, internist og kirurg, er ommet ttl det resultat at man byr vedkommende pasient en chanse med streptomycinbehandling, men ikke bn

skaffe denne pasienten hverken sykehusplass på de spesi·

elle sykehus eller streptomycin.

. Ved Sauda sykehus er vi forsåvidt i en heldig situa- SJon, som vi fra vår moder-organisasjon i U.S.A. kan skaffe den strept · · ·1 h

omycm VI Vt a, som gave. Men selv-