• No results found

Noter til regnskapet for 2000

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Noter til regnskapet for 2000"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Noter til regnskapet for 2000

FRA FORENINGEN

Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer

Årsregnskapet er utarbeidet e er norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av 1998.

Samtlige kapitler i den nye regnskapsloven gjelder for Den norske lægeforenings regnskap. De e har sammenheng med at foreningen har eiendeler over 20 millioner kroner og flere enn 20 ansa e.

Full regnskapsplikt innebærer blant annet at den regnskapspliktige skal utarbeide årsregnskap og årsberetning som skal fastse es senest seks måneder e er regnskapsårets slu .

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid.

Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Investeringer i da erselskap og tilkny ede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mo a utby e av disse investeringene.

Utestående fordringer oppføres til pålydende verdi e er fradrag for avsetning til forventet tap.

Pensjonskostnader og ne o pensjonsmidler er regnskapsmessig behandlet i henhold til foreløpig Norsk RegnskapStandard.

Foreningen har i 2000 mo a tilskudd fra det offentlige i forbindelse med følgende aktiviteter:

a) Fra Utenriksdepartementet til menneskere ighetsarbeid i Tyrkia og tidligere Jugoslavia kr 558 190.

b) Fra Oslo kommune/OU-fondet til tillitsvalgtopplæring for ansa e i Oslo kommune kr 66 471.

c) Fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til tillitsvalgtopplæring for statsansa e kr 197 806.

d) Fra Statens tobakkskaderåd til røykeintervensjonsprogram kr 64 689.

e) Fra Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) kr 26 467.

Tilskuddene er ført bru o og ikke til fradrag i kostnadene slik at regnskapet viser faktisk aktivitet som er kny et til tilskuddene.

Note 2 Refusjoner fra fondene

(2)

Se tabell 1

Note 3 Andre inntekter

Denne posten omfa er bl.a. stø en fra Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger til Legeforeningens forskningsinstitu og arbeidet med kollegiale stø egrupper, tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-Jugoslavia og Tyrkia samt eksterne tilskudd til tillitsvalgtopplæring.

Posten omfa er i tillegg 7 1 millioner kroner i honorarer for bistand til andre organer og selskaper som administreres av sekretariatet. Av de e utgjør honorar fra SOP 3 7 millioner kroner. Fra 1997 har det dessuten bli beregnet forvaltningshonorar for sekretariatets forvaltning av en del av SOPs midler. For 2000 utgjorde de e honoraret 0,9 millioner kroner.

Stø en fra SOP til ressurssenteret for leger ved Modum Bad er inntektsført med 0,8 millioner kroner. Samme beløp er utgiftsført under posten Tilskudd og bidrag.

Note 4 Lønnskostnader antall ansa e godtgjørelser, lån til ansa e m.v.

Se tabell 2 og 3

Note 5 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Alle ansa e i Den norske lægeforening med arbeidstid på 50 % eller mer er medlemmer av

foreningens kollektive pensjonsordning. Pensjonsalder er generelt 67 år og bru o pensjonsytelse er 70 % av lønn ved fratredelse begrenset maksimalt av et beløp svarende til 12G. Ordningen omfa er 100 aktive medlemmer og 24 pensjonister. På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelsesplan. Ved verdse else av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser beny es estimerte verdier. Estimatene korrigeres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes fly everdi og aktuarberegning av forpliktelsenes størrelse.

Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 8 % avkastning på pensjonsmidler 7 % diskonteringssats 3,3 % lønnsvekst 3,3 % G-regulering samt 3,3 % pensjonsregulering.

Note 6 Andre driftskostnader

Av større kostnader som inngår i denne posten kan nevnes IT-kostnader med 1,8 millioner kroner, huskostnader med 8,7 millioner kroner, innleie av personale 1,5 millioner kroner, kontorrekvisita m.m. 2,3 millinoer kroner, tele-/portokostnader (eksklusive portokostnader for Tidsskriftet) med 4 2 millioner kroner reise-/oppholdsutgifter samt møteutgifter 9 6 millioner kroner. Kontingent til Akademikerne utgjorde 1,6 millioner kroner.

Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr 374 000, hvorav kr 144 000 vedrører annen bistand fra revisor.

Note 7 Driftsmidler

Se tabell 6

Note 8 Bankinnskudd

Av innestående på bankkonto er kr 2 358 068 bundet i skyldig ska etrekk.

Note 9 Forskudd ansa e

Posten omfa er i hovedsak fast reiseforskudd til ansa e med stor reisevirksomhet.

(3)

Av totalt kr 52 227 134 i utestående fordringer utgjør kundefordringer kr 7 239 545, kontingent kr 382 239 og forskuddsbetalte kostnader/påløpte inntekter kr 2 882 588. Utestående oppgjør for salg av aksjene i Kirkeveien 98 AS utgjorde kr 41 618 336, se note 11.

Note 11 Investeringer i da erselskaper og tilkny ede selskaper

Se tabell 7

Note 12 Andre langsiktige fordringer

Posten er ansvarlig lån til Christiania Torv AS. Lånet er nedbetalt med 1,4 millioner kroner.

Note 13 Mellomregnskap

Posten inneholder kortsiktige fordringer og gjeld i forhold til øvrige regnskapsenheter innenfor Legeforeningens ansvarsområde.

Note 14 Annen kortsiktig gjeld

Gjeld til leverandører er bokført med kr 4 079 896. Differansen mellom det bokførte beløp i balansen, kr 4 784 277 og leverandørgjelden skyldes i hovedsak mellomværende med avdelinger og yrkesforeninger vedrørende avregning av kontingent.

Note 15 Egenkapital

Se tabell 9

Landsstyret vedtok i 1998 å innarbeide Reservefond for Den norske lægeforening i Legeforeningens ordinære regnskap. Reservefondets egenkapital per 31.12. 1998 er derfor per 1.1. 1999 overført til Legeforeningens egenkapital under posten Konfliktfondet med kr 10 679 492. Landsstyret vedtok også at eventuell gevinst ved salg av aksjene i Aldersboliger for læger AS og Kirkeveien 98 AS skulle tilføres Konfliktfondet. Gevinsten ved salget av aksjene i Aldersboliger for læger AS utgjorde kr 9 450 000 og ble tilført Konfliktfondet i 1999.

Landsstyrets vedtak i 1998 om at også gevinsten ved salg av aksjene i Kirkeveien 98 AS skulle tilføres Konfliktfondet var basert på en antakelse om en betydelig mindre gevinst enn det som ble

resultatet. Det foreslås derfor at kr 15 000 000 av overskuddet i 2000 tilføres Konfliktfondet mens resten av overskuddet hovedsakelig brukes for å styrke den frie egenkapitalen. Konfliktfondet vil dermed ha en kapital på ca. 35 millioner kroner per 31.12. 2000.

Bruk av avsetningen til utredningsformål i 2000 vedrører e er konkrete vedtak bevilgninger til blant annet prosjektene Organisering av svangerskapsomsorgen, Ledelse og organisering i sykehus, diverse prosjekter i forbindelse med fastlegeordningen, Kvinnelige leger i ledende stillinger og Terminal sedering. I alt ble avsetningen belastet med 1, 2 millioner kroner i 2000. Det foreslås at det ved disponeringen av overskuddet i 2000 vedtas å avse e kr 3 000 000 til påkommende foreløpig ukjente utredningsprosjekter. Ne o avsetning blir dermed 1,8 millioner kroner.

Legeforeningens kollektive avtale om ansvarsforsikring for medlemmene er under vurdering med sikte på en eventuell omlegging av ordningen. Forsikringsfondet ble etablert i 1998 for å forberede en slik omlegging. Oppbygging av de e fondet vil over tid gi foreningen større fleksibilitet og kan eventuelt innebære at Legeforeningen kan overta en andel av den forsikringsmessige risiko.

Alternativt kan fondet virke som en buffer mot fremtidige større premieøkninger.

Forsikringsfondet er bygd opp ved at premien fra medlemmene de siste tre årene er beholdt uendret på kr 385. Til forsikringsselskapet er betalt kr 255, videre er kr 30 inntektsført i foreningen som kompensasjon for innkrevingen av premie og de resterende kr 100 er foreslå avsa til forsikringsfondet. Avsetningen for 2000 utgjør kr 1 546 425.

Resultatregnskapet for 2000 viser et overskudd på kr 31 202 345. Forslag til disponering av de e overskuddet er vist i tabell 9 nedenfor.

 

(4)

Tabell

Tabell 1 Refusjoner fra fondene

Regnskapsenhet Inntektsført

2000 Inntektsført 1999 Inntektsført 1998

Utdanningsfond I 16 960 000 16 200 000 14 500 000

Utdanningsfond II 2 240 000 2 170 000 2 100 000

Utdanningsfond III 2 200 000 2 350 000 2 150 000

Lånefondet 1 450 000 1 300 000 1 200 000

Kvalitetssikringsfond I 1 010 000 1 010 000 830 000

Kvalitetssikringsfond II 1 150 000 960 000 830 000

Rettshjelpsordningen 1 390 000 1 200 000 1 100 000

Totalt 26 400 000 25 190 000 22 910 000

Tabell

Tabell 2 Lønnskostnader til ansatte

2000 1999 1998

Lønn/feriepenger/overtid 39 915 179 36 072 681 32 378 269

Arbeidsgiveravgift 6 669 458 6 035 374 5 443 766

Pensjonskostnader 7 472 424 2 841 166 2 832 590

Andre personalkostnader 1 311 078 1 607 311 1 292 979

Sum 55 368 139 46 556 532 41 947 603

I 2000 var det gjennomsnittlig 123 ansatte i Den norske lægeforening.

Relativt mange var deltidsansatt, slik at antall årsverk utgjorde ca. 110.

Tabell

Tabell 3 Ytelser til ledende personer

Generalsekretær Sentralstyret

Lønn og honorar 891 578 1 291 578

Pensjonskostnader 263 763

Andre godtgjørelser 336 150

(5)

Tabell 3 Ytelser til ledende personer

Generalsekretæren hadde per 31.12. 2000 en lånesaldo i foreningen på kr 94 520. Total lånesaldo for alle ansatte var kr 3 578 658. Rentesatsen for personallån er 0,5 % høyere enn normalrentesatsen ved rimelige lån i arbeidsforhold og avdragstiden er normalt fem år

Tabell

Tabell 4 Årets pensjonskostnad fremkommer på

følgende måte :

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 4 416 521

+ Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 3 534 346

- Avkastning på pensjonsmidlene 4 337 369

+ Periodisert arbeidsgiveravgift 795 479

= Netto pensjonskostnad 4 408 977

Tabell

Tabell 5 Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

31.12. 2000 31.12. 1999

Estimerte påløpne forpliktelser -58 718 671 -49 184 721

Estimert verdi av pensjonsmidler 60 460 307 52 311 292

Avvik estimert UB1999 – virkelig IB2000 3 043 602 3 042 257

Arbeidsgiveravgift -512 244 -31 182

Estimert netto pensjonsmidler inklusive

arbeidsgiveravgift 4 272 994 6 137 646

Sentralstyret vedtok i desember 2000 å tilby avdelingsledere i sekretariatet arbeidsavtaler med pensjonsalder 65 år med virkning fra 1.5.

2000. Pensjonsforpliktelsene som dette medfører, kr 3 906 326, er innarbeidet i ovenstående tallmateriale, som baserer seg på forsikringsselskapets beregninger.

Tabell

Tabell 6 Driftsmidler

 

(6)

Tabell 6 Driftsmidler

Regnskapsmessig verdi 1.1. 2000

Tilgang 2000

Avskrivning 2000

Regnskapsmessig verdi 31.12. 2000

Avskrivningssats

%

Biler 646 076 0 263 079 382 997 20,0

EDB-utstyr 773 078 656 789 617 065 812 802 33,3

Kontormaskiner 1 398 479 82 180 579 015 901 643 20,0

Inventar 2 272 223 148 861 1 085 946 1 335 139 20,0

Bedriftshytte 571 900 0 13 300 558 600 2,0

Lokaler 2 259 289 196 369 341 981 2 113 677 10,0

Kunst 593 865 64 937 0 658 802 0

Sum 8 514 910 1 149 136 2 900 386 6 763 660

Det er benyttet lineære avskrivninger på regnskapsmessig verdi per 1.1.

2000.

Tabell

Tabell 7 Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper

Selskap Forretningssted Selskapets aksjekapital

Antall aksjer i Dnlf 1.1.

2000

Pålydende verdi

Kjøpt aksjer i 2000

Solgt aksjer i 2000

Regnskapsmessig 31.12. 2000

Christiania Torv

AS Oslo 30 000 000 30

000

15 000

000 - 6 500 000

Kirkeveien 98

AS Oslo 50 000 250 50 000 250 0

Norsk Reseptanalyse AS

Stavanger 169 642 – 30 000 200 000

I alt 6 700 000

(7)

Tabell 7 Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper

Legeforeningen eier 50% av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsoverskudd i 2000 var på kr 538 053, mens den bokførte egenkapitalen i selskapet per 31.12. 2000 var på kr 28 984 736.

Ved stiftelsen av OptiPharm AS i 1999 tegnet Legeforeningen seg for 30 000 aksjer med pålydende verdi per aksje kr 1. Aksjene ble kjøpt for kr 200 000.

Selskapet har senere skiftet navn til Norsk Reseptanalyse AS. Selskapet hadde i 2000 et årsoverskudd på kr 16 599 mens egenkapitalen per 31.12. 2000 var på kr 549 743. Ved utgangen av 2000 eide Legeforeningen 17,7% av aksjene i selskapet.

Tabell

Tabell 9 Egenkapital

Tidsskriftfond Forsikringsfond Utrednings-

formål Konfliktfond Annen

egenkapital Totalt Egenkapital

31.12. 1999 4 047 906 2 827 438 4 156 737 20 129 493 13 559 074 44 720 648 Disponering

resultat – 1 546 425 1 800 000 15 000 000 12 855 920 31 202 345

 

(8)

Tabell 9 Egenkapital

Egenkapital 31.12. 2000

4 047 906 4 373 863 5 956 737 35 129 493 26 414 994 75 922 993

Publisert: 10. juni 2001. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 19. juli 2022.

 

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

TV Ullevål sykehus – Halvorsen,

1999 er inkludert Reservefondets 248 aksjer i Kirkeveien 98 AS og 20 aksjer i AS Aldersboliger for læger, se note 15. Alle aksjene i AS Aldersboliger for læger ble solgt i 1999 med

Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videre- og etterutdanning.. Spesifikasjon av Andre driftskostnader

For å gi denne typen tjenester innen legevakt og samtidig gi insentiver til bedre rekruttering av fastleger i perifere strøk, vil det være viktig å få en nasjonal

Dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten bidrag fra engasjerte kolleger og tillits- valgte med sterk vilje til å yte ekstra innsats for fellesskapet, med det mål å

for Den norske legeforenings sentralstyre --- etter fullmakt. Geir Riise

Basis: Regnskapet er gjort opp med et akkumulert overskudd på 21,0 millioner kroner, hvorav 6,0 millioner er opptjent gjennom 2013 og skriver seg i hovedsak

På faglandsrådsmøtet 2019 ble det redegjort kort om kampanjen Gjør kloke valg. Faglandsrådet oppfordret fagstyret til å sette tema på programmet også for faglandsrådsmøtet