• No results found

Noter til regnskapet for 2002

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Noter til regnskapet for 2002"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Noter

31. desember 2002

Omarbeidet 1.1.2002

31. desember 2001

31. desember 2000

GJELD

Langsiktig gjeld

Annen langsiktig gjeld 393 696 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 393 696 0 0 0

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 3 525 561 360 636 1 181 961 4 079 896

Skyldig trekk og avgifter 9 582 409 5 694 298 5 264 601 5 155 903

Påløpne, ikke betalte feriepenger 4 757 809 4 585 560 4 585 560 4 260 790

Påløpte kostnader 15 13 994 934 1 800 318 1 774 952 237 009

Forskuddsbetalte inntekter 644 443 1 484 281 1 484 281 746 388

Annen kortsiktig gjeld 1 272 129 18 542 144 1 883 331 7 589 756

Sum kortsiktig gjeld 33 777 285 32 467 237 16 174 687 22 069 742

SUM GJELD 34 170 981 32 467 237 16 174 687 22 069 742

SUM GJELD OG EGENKAPITAL 961 019 689 936 473 229 92 468 165 97 992 734

Noter til regnskapet for 2002

Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer

Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regn- skapsloven 1998.

Den norske lægeforening (Legefore- ningen) har i 2002 endret prinsipp for behandling av fondene tilknyttet Legefore-

Følgende fond har tidligere utarbeidet egne regnskaper, men er fra regnskapsåret 2002 innarbeidet i årsregnskapet til Legefo- reningen:

• Den norske lægeforenings fond til videre- og etterutd. av leger (Utdanningsfond I)

• Den norske lægeforenings fond til frem- me av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende

• Den norske lægeforenings fond for kvali- tetssikring for legetjenester utenfor syke- hus (Kvalitetssikringsfond I)

• Den norske lægeforenings fond for stan- dardisering og kvalitetssikring

i spesialhelsetjenesten (Kvalitetssikrings- fond II)

• Den norske lægeforenings fond for retts- hjelpsordningen for leger (Rettshjelps-

(2)

Virkningen av denne prinsippendringen på egenkapital og resultat er vist nedenfor:

Sammenligningstallene for 2001 er omar- beidet i henhold til de nye prinsippene.

Endringene i egenkapitalen pr. 31.12.2001 er også vist i note 16 Egenkapital.

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre

eiendeler er klassifisert som omløpsmidler.

Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmiddel.

Ved klassifisering av kortsiktig og lang- siktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelses- kost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes å ikke være forbigå- ende. Anleggsmidler med begrenset levetid avskrives planmessig over forventet økono- misk levetid. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etablerings- tidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives

ikke til virkelig verdi som følge av rente- endring.

Investeringer i tilknyttede selskaper er vurdert til anskaffelseskost. Det er ikke mottatt utbytte av disse investeringene.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kort- siktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Verdipapirer er bokført til markedsverdi pr. 31.12.2002 fordelt på aktivaklassene obligasjoner og aksjer (jfr. note 10).

Utestående fordringer oppføres til påly- dende verdi etter fradrag for avsetning til forventet tap.

Note 2 Salgsinntekter

Salgsinntekter omfatter salg av bøker, særtrykk og annet materiell.

Note 3 Tilskudd til felles formål

I henhold til avtale yter Folketrygden tilskudd for perioden 1.7.2002–30.6.2003.

Halvparten av tilskuddet sammen med halvparten av tilskuddet fra foregående avtaleperiode er inntektsført i 2002 med slik fordeling:

De resterende kr. 3.500.000 er tilskudd fra Sosial- og helsedirektoratet til Tilskuddsordningen for primær- leger.

Note 4 Andre inntekter

Hovedelementene i denne posten følger av tabellen nedenfor:

Posten Diverse tilskudd omfatter følgende hovedposter:

• Tilskudd fra Sykehjelps- og pensjonsord- ningen for leger (SOP) til Legeforenin- gens Forskningsinstitutt (ca. kr. 3,5 mill.)

• Tilskudd fra SOP til arbeidet med kollegi- ale støttegrupper og Seniorseminarer samt Ressurssenter Modum Bad (ca. kr.

3,5 mill.)

• Tilskudd fra Utenriksdepartementet til prosjekter i rest-Jugoslavia og Tyrkia.

• (ca. kr. 565.000)

• Fra Sosial- og helsedir. – Elektronisk in- formasjonsutveksling i legepraksis

• (ca. kr. 663.000)

• Fra Sosial- og helsedir. – Innform. og opplæringsprogram ansattes representan- ter i styrene i de regionale helseforetak og foretak (ca. kr. 812.000)

• Tilskudd fra Akademisk Studieforbund med (ca. kr. 900.000)

• Tilskudd fra Statens Helsetilsyn til gjen- nombruddsprosjektet i psykiatri

• (ca. kr. 1,1 mill.) EK 31.12.

2001

Resultat 2002 Sum EK-effekt /

Resultateffekt 827 712 514 28 705 331

Utdanningsfond I 31.998.000

Utdanningsfond II 25.602.000 Utdanningsfond III 30.252.000 Kvalitetssikringsfond I 5.000.000 Kvalitetssikringsfond II 3.904.000 Totalt fra Folketrygden 96.756.000

Spesifikasjon andre inntekter

2002 Salgsinntekter tjenester

(SOP og KSIII)

6 424 370 Forretningsførsel (Yrkesfor-

eningen, NMF med flere)

1 530 057 Kapitalforvaltningshonorar SOP 796 365 Kostnadskompensasjon

ansvarsforsikring

517 090 Fremleie Christiania Torv 281 453 Gevinst ved salg av anleggs-

midler

143 960

Andre inntekter 46 897

Diverse tilskudd 11 306 236

Sum andre inntekter 21 046 428

(3)

Personalkostander totalt

Regnskap 2002

Lønn og honorar 58 391 754

Arbeidsgiveravgift 10 558 127 Kollektiv pensjonsforsikring 3 753 063 Andre personalkostnader 2 199 032 Sum personalkostnader 74 901 976

Lønnskostnader til ansatte

2002 2001 2000

Lønn og honorar 44.977.083 42.129.392 39.915.179

Arbeidsgiveravgift 8.843.532 6.299.001 6.669.458

Pensjonskostnader 3.753.063 4.580.627 7.472.424

Andre personakostnader 1.548.650 1.379.748 1.311.078

Totalt 59.122.328 54.388.768 55.368.139

Årets pensjonskostnad fremkommer på følgende måte:

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 5.287.967

+ Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene 4.282.908

- Avkastning på pensjonsmidlene 5.276.713

+ Periodisert arbeidsgiveravgift -619.905

+ Administrasjonskostnader 135.317

+ Resultatført estimatavvik -56.511

= Netto pensjonskostnad 3.753.063

Note 5 Personalkostnader

Samlede personalkostander for hele Lege- foreningens virksomhet er fordelt på hoved- poster i nedenstående tabell.

Foruten lønn og sosiale kostnader til an- satte i Legeforeningens sekretariat, består posten av honorar og andre godtgjørelser til President og Sentralstyre samt medlemmer i andre råd og utvalg. Honorar, godtgjørelser og stipender kostnadsført i Utdanningsfond I og II, Kvalitetssikringsfond I og II samt Til- skuddsordningen utgjør videre ca. kr. 8,0 mill..

Tabell «Lønnskostnader til ansatte» viser utviklingen på personalkostnader i Lege- foreningens sekretariat i perioden 2000–2002.

Det gjennomsnittlige antall fast ansatte i Legeforeningen utgjorde 130 personer i 2002, hvorav 10 personer i tidsbegrensede stillinger.

Lønn og honorar for sentralstyret inklu- derer et halvt års etterlønn for forrige presi- dent, kr. 473.856. Gjeldende honoraravtale for president innebærer at han etter fratre- delse har krav på 1 måneds honorar pr. år han har sittet som president. Om sittende president ikke gjenvelges på Landsstyre- møte i 2003, vil han således motta honorar for 2 måneder etter fratredelse.

Generalsekretæren hadde pr. 31.12.2002 et rentefritt lån i foreningen på kr. 458.330.

Lånet hadde en gjenstående avdragstid på 9 år.

I forbindelse med generalsekretærens aavgang 1. februar 2003, er det i regnskapet for 2002 kostnadsført avtalt etterlønn kr.

2.380.491 og beregnede pensjonskostnader, kr 378.000. Lønnen er med fratrekk av restlån utbetalt i slutten av februar 2003.

Total lånesaldo for alle ansatte var kr.

3.941.860. Rentesatsen for personallån var i 2002 6,5 %. Dette er 0,5 %-poeng høyere enn normalrentesatsen ved rimelige lån i ar- beidsforhold og avdragstiden er normalt 5 år.

Note 6 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser

Alle ansatte i Legeforeningen med arbeids- tid på 50 % eller mer er medlemmer av foren- ingens kollektive pensjonsordning. Pensjons- alder er generelt 67 år og brutto pensjonsy- telse er 70 % av lønn ved fratredelse, begren- set maksimalt av et beløp svarende til 12G.

Ordningen omfatter 117 aktive medlemmer og 31 pensjonister (inklusive usikrede forpliktelser for 8 personer). På bakgrunn av regnskapsstandardens definisjoner har man behandlet pensjonsordningen som en ytelses- plan. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene og ved måling av påløpte forpliktelser, benyttes estimerte verdier. Estimatene korri- geres hvert år i samsvar med oppgave over pensjonsmidlenes flytteverdi og aktuarbereg- ning av for-pliktelsenes størrelse. Fremtidige pensjoner er beregnet med forutsetninger om 8 % avkastning på pensjonsmidler, 7 % diskonteringssats, 3,3 % lønnsvekst, 3,3 %

Ytelser til ledende personer

Generalsekretær Sentralstyret

Lønn og honorar 1.136.931 2.094.887

Pensjonskostnader 299.749 214.000

Andre godtgjørelser 248.100

Oversikt over pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler

(4)

Note 7 Refunderte utlegg

Posten består av individuelle refusjoner av utgifter som leger har knyttet til deltakelse i kurs innen videre- og etterutdanning.

Utgiftene refunderes fra nedenstående fond etter bestemte retningslinjer fastsatt av de respektive fondsutvalgene.

Returprovisjon fra Braathens for 2002 er fratrukket. For Utdanningsfond II utgjør dette kr. 257.851 og for Utdanningsfond III kr. 365.290.

Note 8 Driftsmidler

Det er benyttet lineære avskrivninger på anskaffelseskost.

Vedr. IT-prosjekter: Arbeid med imple- mentering av nytt medlemsregister og nytt økonomisystem ble iverksatt i 2001.

Økonomisystemet ble satt i drift 1.1. 2002, og det er foretatt avskrivninger i 2002. Det nye medlemsregisteret er i full drift først fra 1.1. 2003, og det er derfor ikke foretatt avskrivninger på dette i 2002.

Note 9 Andre driftskostnader

Posten omfatter i hovedsak hovedforenin- gens kostnader i forbindelse med drift av sekretariatet samt drift av de ulike komiteer og utvalg inkludert sentralstyret.

Posten inkluderer også utgiftene til alle spesialitetskomiteene samt andre råd og utvalg i forbindelse med legers videre- og etterutdanning.

Spesifikasjon av Andre driftskostnader på hovedposter følger av tabellen nedenfor:

Revisjonstjenester inngår i denne posten med kr. 409.352. Av dette beløpet vedrører kr. 272.952 revisjon og kr. 136.400 annen bistand.

Regnsk.- messig verdi 1.1.2002

Tilgang 2002

Avgang 2002

Avskriv- ning 2002

Regnsk.- messig verdi 31.12.

2002

Avskr.

sats %

Biler 769.760 385.155 374.640 203.791 576.484 20,0

IT-utstyr 218.929 348.820 0 335.202 232.547 33,3

IT-prosjekter 6.067.014 4.069.583 0 571.416 9.565.181 20,0

Kontormaskiner 3.866.548 113.201 0 998.859 2.980.890 20,0

Inventar 249.193 265.483 0 192.646 322.030 20,0

Bedriftshytte 545.300 0 0 13.300 532.000 2,0

Lokaler 1.919.802 0 0 358.437 1.561.365 10,0

Kunst 1.876.590 0 0 0 1.876.590 0

Sum 15.513.136 5.182.242 374.640 2.673.651 17.647.087

Spesifikasjon andre driftskostnader

2002

Frakt og transport 131 276

IT-kostnader 1 585 533

Kostnader lokaler 9 014 998

Leie og service maskiner 479 121

Direkte utgiftsførte anskaffelser 467 460

Reparasjon og vedlikehold 161 086

Fremmedtjenester 8 448 444

Kontorrekvisita 2 981 480

Tele og post 3 634 432

Egne transportmidler 159 529

Reise- og møtekostnader 18 005 625

Diverse kostnader 4 415 813

Forsikringer 185 658

Sum andre driftskostnader 49 670 454

2002 2001 2000

Utdanningsfond II 24,3 22,8 22,0

Utdanningsfond III 25,3 22,1 14,6

Tilskuddsordningen for primærleger 3,4 2,6 2,3

Totalt 53,0 47,5 38,9

alle tall i mill. kr.

(5)

Note 10 Verdipapirer

Egenkapitalen i Utdanningsfond I, Utdan- ningsfond II, Utdanningsfond III, Kvalitets- sikringsfond II samt Lånefondet, er delvis plassert i verdipapirfond. Investeringene er foretatt i norske aksje- og obligasjonsfond med lav relativ risiko. Verdipapirene er regnskapsført til markedsverdi pr.

31.12.2002.

Negativ utvikling i aksjemarkedene i 2002 medførte en reduksjon i kursreserven for Legeforeningens beholdning i norske aksje- fond på kr. 25,6 mill. Beholdningen i norske obligasjonsfond hadde en økning i kursreser- ven på kr. 1,6 mill. i samme periode. Kostpris og markedsverdier for investeringene følger av tabellene på neste side:

Note 11 Andre kortsiktige fordringer

Posten omfatter kundefordringer på kr. 3,6 mill. samt forskuddsbetalte kostnader/

påløpte inntekter med kr. 7,6 mill.

Note 12 Investeringer i tilknyttede selskaper

Legeforeningen eier 50 % av aksjene i Christiania Torv AS. Selskapets årsunder- skudd i 2002 var på kr. 1.137.476, mens den bokførte egenkapitalen i selskapet pr.

31.12.2002 var kr 27.682.954.

Alle aksjene i Kirkeveien 98 AS ble solgt 15. desember 2000. Det ble tilbakeholdt kr.

500.000 til mulig dekning av kostnader i forbindelse med at det skulle foretas et pro

& contra-oppgjør pr. 31.12.2000 for Kirke- veien 98 AS og ansvar i forbindelse med oppgjør av driftsregnskapet for Boligsameiet Kirkeveien 98. Endelig avregning ble foretatt i 2002. Avregningen innebar en netto positiv resultateffekt på Legeforeningens regnskap på kr. 906.216.

Ved stiftelsen av OptiPharm AS i 1999, tegnet Legeforeningen seg for 30.000 aksjer med pålydende verdi pr. aksje kr. 1.

Aksjene ble kjøpt for kr. 200.000. Selskapet har senere skiftet navn til Norsk Reseptana- lyse AS. Selskapet hadde i 2002 et årsun-

derskudd på kr. 403.456 mens egenkapi- talen pr. 31.12.2002 etter dette var negativ med kr. 32.672. Ved utgangen av 2002 eide Legeforeningen 17,7 % av aksjene

i selskapet.

Note 13 Utlån

Posten omfatter utlån fra Den norske læge- forenings lånefond til etablering / reetable- ring av privat legepraksis (Lånefondet).

Avsetningen til tap omfatter alle lån som var til behandling i inkassobyrå per 31.12.2002. Renten på lån i Lånefondet var i 2002 bestemt som 1,0 %-poeng under den til enhver tid gjeldende rente på førsteprio-

Selskap

Forretn.- sted

Selskapets aksje- kapital

Antall aksjer i Dnlf 31.12.

2002

Pålydende verdi

Regnsk.- messig verdi

31.12.2002 Christiania Torv AS Oslo 30.000.000 30.000 15.000.000 6.500.000 Norsk

Reseptanalyse AS

Stavanger 169.642 30.000 30.000 200.000

Totalt 6.700.000

Aksjefond Kostpris

Markedsverdi pr. 31.12.02

Orkla Investment Fund 12 275 261 12 640 990

Nordea Avkastning 13 080 189 18 316 177

Avanse Norge Aktiv 16 240 688 14 663 436

Sum aksjefond 41 596 138 45 620 603

Obligasjonsfond Kostpris

Markedsverdipr.

31.12.02

Avanse Kort Obligasjon 52 268 587 53 084 610

Avanse Obligasjon II 95 553 415 100 024 455

Sum obligasjonsfond 147 822 002 153 109 065

Låntakere:

Bokført per 31.12.2002

Privat legepraksis, brutto utlån 349.037.860

Avsatt til tap - 6.075.105

Privat legepraksis, netto utlån 342.962.755

Soria Moria 4.230.000

Christiania Torv AS 70.000.000

(6)

Note 14 Bankinnskudd

Av innestående på bankkonto er kr.

3.241.865 bundet i skyldig skattetrekk.

Note 15 Påløpte kostnader

Påløpte kostnader utgjør kr. 13.994.934 pr.

31.12.2002. Vesentligste poster er følgende:

• Avsatt sluttoppgjør generalsekretær Legeforeningen ca. 3,2 mill.

• Refusjoner UF II og III (utbetalt i 2003 vedrører 2002) ca. 6,7 mill.

• Refusjoner Tilskuddsordning 2002, utbe- talt i 2003 ca. 1,0 mill.

• Avsatt tilskudd Utdanningsfond I pr.

31.12.02 ca. 2,3 mill.

Forskjellen mellom avsatt beløp knyttet til sluttoppgjør generalsekretær og de beløp som er omtalt under Note 5 skyldes arbeids- giveravgift.

Note 16 Egenkapital

Opptjent egenkapital er delt inn i bunden og fri. Årets overskudd på 22.842.716 foreslås fordelt i henhold til nedenstående tabell:

Samlet opptjent egenkapital for Legefor- eningen utgjør etter dette kr. 876 346 708.

Total egenkapital inkludert innskutt kapital, utgjør kr. 926.848.708. Som det fremgår av balansen, utgjør den frie egenkapitalen i foreningen likevel kun kr. 11,5 mill.

Resterende egenkapital er bundet og i hovedsak regulert av vedtekter og retningslinjer knyttet til det enkelte fond.

Bruk av denne kapitalen er øremerket de formål som fremgår av fondenes vedtekter.

Forsikringsfondet ble etablert i 1998 for å forberede en eventuell omlegging av Legeforeningens kollektive avtale om ansvarsforsikring for medlemmene.

Oppbygging av dette fondet var ment å gi foreningen større fleksibilitet, blant annet ved at fondet kunne virke som en buffer mot fremtidige større premieøkninger.

Forsikringsfondet er bygd opp ved at premien fra medlemmene i de tre årene 1997–2000 ble beholdt uendret på kr. 385.

Til forsikringsselskapet ble betalt kr. 255, videre ble kr. 30 inntektsført i foreningen som kompensasjon for innkrevingen av premie og de resterende kr. 100 avsatt til forsikringsfondet. Det er ikke innkrevd midler til forsikringsfondet i 2002.

Bruk av avsetningen til utredningsformål i 2002 vedrører etter konkrete vedtak, bevilgninger til blant annet prosjektene

’Organisasjonsutvalg 2002’, ’Vitalisering Nordland legeforening’, ’IT i helsevesenet’,

’Gen- og bioteknologiutvalget’ samt

’Ledelse og organisasjon i sykehus’

Tilskuddsordningen for primærleger står med en underbalanse på kr. 772.774 etter at det i både 2001 og 2002 har blitt refundert utgifter utover det tilskudd som er mottatt fra Sosial- og helsedirektoratet. Tilskudds- ordningen for støtte til kursdeltakelse vil ikke bli videreført i 2003 mens det er søkt departementet om midler til videreføring av tilskuddene til veiledningsgrupper for allmennmedisin og samfunnsmedisin i de tre nordnorske fylkene foruten Nord-Trøn- delag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjor- dane. Legeforeningen har søkt Sosial- og helsedirektoratet om inndekking av akku- mulert underskudd i ordningen.

Egenkapital

EK Dnlf 31.12.2001

Innarb. EK fondene 31.12.2001

Korrigert EK Dnlf 01.01.2002

Resultat 2002

EK

31.12.2002 Herav

Innskutt Opptjent

Tidsskriftfond 4 047 906 4 047 906 4 047 906 4 047 906

Forsikringsfond 4 373 863 4 373 863 4 373 863 4 373 863

Konfliktfond 45 129 493 45 129 493 45 129 492 45 129 492

Utredningsformål 6 132 996 6 132 996 -805 795 5 327 201 5 327 201

Utdanningsfond I - Sikringsfond

20 000 000 20 000 000 20 000 000 20 000 000

Utdanningsfond I 102 014 397 102 014 397 -1 311 485 100 702 912 4 500 000 96 202 912

Utdanningsfond II 109 434 314 109 434 314 -7 318 616 102 115 697 8 000 000 94 115 697

Utdanningsfond III 63 134 775 63 134 775 15 934 562 79 069 337 30 000 000 49 069 337

Lånefondet 513 506 268 513 506 268 20 680 762 534 187 031 8 000 000 526 187 031

Kvalitetssikringsfond I 8 145 451 8 145 451 -1 024 093 7 121 358 7 121 358

Kvalitetssikringsfond II 7 287 708 7 287 708 1 391 394 8 679 102 8 679 102

Fond for rettshjelp 2 627 295 2 627 295 905 394 3 532 689 3 532 689

Fond for forebyggende medi- sin

863 280 863 280 26 729 890 009 890 009

Fond for kvinnelige legers vit. innsats

889 927 889 927 2 558 892 485 892 485

Tilskuddsordningen -190 900 -190 900 -581 874 -772 774 -772 774

Annen egenkapital 16 609 220 16 609 220 -5 056 820 11 552 400 11 552 400

Sum 76 293 478 827 712 514 904 005 992 22 842 716 926 848 708 50 500 000 876 348 708

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dermed vil diskursanalysen være til hjelp for å forklare hva som ligger til grunn for at Norge og andre land er kollektivt enig i WHOs råd og anbefalinger i forbindelse med den

Samtlige kapitler i den nye regnskapsloven gjelder for Den norske lægeforenings regnskap. De e har sammenheng med at foreningen har eiendeler over 20 millioner kroner og flere enn

Mukherjee og medarbeidere fant ingen økt tendens til kardiovaskulære bivirkninger for celecoxib (hjerteinfarkt, cerebrovasku- lære hendelser eller hjertestans) eller til plut-

Kari Stende Arnestad, psykologspesialist og Selma Resulbegovic, psykolog i Seksjon ruspoliklinikker, Avdeling rus- og avhengighets- behandling, Klinikk psykisk helse og

• Den norske lægeforenings fond til frem- me av alment praktiserende legers videre- og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdannings- fond II). •

Vedlegg 2 - Årsregnskap for Den norske legeforenings fond til fremme av legers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond I).. 38 Vedlegg 3 - Årsregnskap for Den norske

Årsregnskap for Den norske legeforenings fond til fremme av allment praktiserende legers videre -og etterutdanning og privatpraktiserende spesialisters etterutdanning

Turnustjenes- ten er derfor viktig for at arbeidsgivere, som skal ansette nye leger, vet hva legene skal ha lært av praktiske, juridiske og medi- sinske ferdigheter, slik de