Nummer 1 2006
Rapport
om arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet
Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030 Behov for arbeidskraft i fremtiden
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Permitterte arbeidssøkere
Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, februar 2006
Innhold
Utviklingen på arbeidsmarkedet
. . . .2 Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver
. . . .10 Folkemengd og arbeidsstyrke
fram mot 2030
. . . .14 Behov for arbeidskraft i fremtiden
. . . .20 Sysselsetting, yrkesdeltakelse og
arbeidsledighet i en del OECD-land
. . . .27 Permitterte arbeidssøkere
. . . .32
Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 21. mars 2006.
Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet.
Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett:
www.aetat.no ➝Tall og analyser ➝Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til:
Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00
SAMMENDRAG
Arbeidsledigheten har de siste månedene gått sterkt ned. Økt aktivitet innenfor de fleste områder av norsk økonomi har bidratt til at arbeidsledigheten nå går ned i alle fylker og de fleste yrker. Samtidig ser vi at til- strømningen av nye arbeidssøkere er på et rekordlavt nivå og at etterspørselen etter arbeidskraft øker sterkt.
Dersom den registrerte ledigheten fortsetter å avta i samme styrke som de siste månedene, vil vi allerede i løpet av første halvår i år være nede i samme registrerte ledighetsnivå som på toppen av forrige høykonjunktur, mot slutten av 1990-årene.
Aetat forventer at oppgangskonjunkturen vil fort- sette, og at høykonjunkturen vil vedvare både i 2006 og 2007. Den økonomiske veksten forventes imidler- tid å avta noe i 2007. Veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten vil derfor trolig bli mindre i 2007 enn i inneværende år.
Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med om lag 45.000 i årsgjennomsnitt fra 2005 til 2006, og ytterligere 30.000 i 2007. Dette er en oppjustering av Aetats prognose over sysselsettingsveksten over de to årene fra 50.000 til 75.000. Den registrerte ledig- heten forventes å gå ned fra 83.000 (3,5 %) personer i gjennomsnitt i 2005 til 65.000 (2,7 %) personer i gjennomsnitt i 2006 og 60.000 (2,5 %) personer i gjen- nomsnitt i 2007. I forrige Rapport om arbeidsmarke- det var tilsvarende prognose 73.000 helt ledige i 2006 og 70.000 i 2007. Vi har altså nedjustert vår prognose med 8.000 helt ledige for 2006 og 10.000 for 2007.
Nedjusteringen skyldes at nedgangen i ledigheten de siste månedene har vært sterkere enn ventet. Vi forven- ter derfor at den kraftige nedgangen fortsetter utover våren, men demper seg noe mot slutten av 2006.
Antall ledige stillinger har økt sterkt det siste året.
Aetat har registrert at det nå er blitt vanskelig å rekrut- tere arbeidskraft innenfor enkelte yrker. Dette gjelder i første rekke fagarbeidere innen industri og bygg og anlegg, samt sivilingeniører, ingeniører og IKT-yrker.
Vi ser nå også en sterkere økning i beholdningen av ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg.
Aetat venter at det også innenfor denne yrkesgrup- pen vil bli mangel på arbeidskraft i løpet av året.
INN I 2006 MED KRAFTIG NEDGANG I ARBEIDSLEDIGHETEN
Oppgangskonjunkturen i norsk økonomi har snart vart i tre år, og det er nå økende aktivitet innenfor de fleste næringer. Ledigheten har gått ned siden års- skiftet 2003/2004, og for industrien har den gått ned
siden høsten 2003. I 2004 gikk ledigheten bare moderat ned og bedriftene fikk dekt inn det økte behovet etter arbeidskraft ved at sykefraværet gikk ned og arbeidstiden opp. I 2005 gikk gjennomsnittlig antall helt ledige ned med 8 100 i forhold til 2004, og nedgangen ble også sterkere utover høsten. Denne utviklingen ser ut til å fortsette også i 2006.
Siden oktober 2005 har den registrerte ledigheten sunket med 11.000 personer, når man korrigerer for vanlige sesongsvingninger. Dette er den kraftigste nedgangen i ledigheten siden høsten 1997, se figur 1.
Ved utgangen av februar var det registrert 71 800 (3,0 %) helt ledige, en nedgang på 19 300 fra februar 2005.
Det har i denne oppgangskonjunkturen tatt relativt lang tid før aktivitetsveksten i norsk økonomi har gitt seg utslag i økt sysselsetting og redusert ledighet målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsunder- søkelser (AKU). De siste månedene har imidlertid sysselsettingen vist klar vekst, og det har vært ned- gang i arbeidsledigheten, også målt ved AKU.
Strammere arbeidsmarked
Høy aktivitet på arbeidsmarkedet bekreftes ved at til- strømningen av nye arbeidssøkere til Aetat nå er på sitt laveste nivå for de årene Aetat har data for, 1999 og fram til i dag, se figur 2. Dette er en indikasjon på
Utviklingen på arbeidsmarkedet
40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000 100 000 110 000 120 000
Helt ledige
Helt ledige og tiltaksdeltakere
jan-01 mai-01 sep-01 jan-02 mai-02 sep-02 jan-03 mai-03 sep-03 jan-04 mai-04 sep-04 jan-05 mai-05 sep-05 jan-06
KILDE: AETAT.
Figur 1:
Utvikling i antallet helt ledige og summen av antall helt ledige og tiltaksdeltakere.
Januar 2001 – februar 2006. Sesongjusterte tall.
at den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette å gå ned i månedene som kommer.
Av figur 3 ser vi at etterspørselen etter arbeids- kraft målt ved tilgangen på nye stillinger økte kraftig sist høst. Utflatingen de siste månedene skyldes trolig at det ofte er tilfeldige svingninger i denne indikatoren. Beholdningen av ledige stillinger, antall ledige stillinger som til enhver tid er registrert ved Aetat, øker kraftig.
UTVIKLINGEN PÅ ARBEIDSMARKEDET INNENFOR DELARBEIDSMARKEDER Størst nedgang i ledigheten i privat sektor
Norsk økonomi har nå vært inne i en konjunktur- oppgang siden 2.kvartal 2003. Konjunkturoppgangen har det siste året gitt en sterk nedgang i ledigheten og da særlig innen industrirelatert arbeid og bygg og anlegg. Det siste året har ledigheten gått ned 32 pro- sent innen industriarbeid og 26 prosent i bygge- og anleggsarbeid. Ledigheten blant ingeniører og sivil- ingeniører har også gått sterkt ned det siste året.
I tillegg er det innenfor bygg og anlegg, og til en viss grad industri, at det meldes om størst arbeidskrafts- import. Ledigheten er nå på 3,6 prosent innen industriarbeid og 4,2 prosent innen bygg og anlegg, men det meldes om til dels stor mangel på fagfolk i begge disse næringene.
Offentlig sektor var lenge preget av at kommunene måtte kutte i utgiftsveksten og stramme inn økono- mien. Dette førte til at ledighetsutviklingen lenge var svak innen både helse, pleie og omsorg, og under- visningsarbeid, men det siste halve året har ledig- heten gått ned også her.
Til tross for at utviklingen innen disse yrkesgrup- pene har vært svakere enn for andre yrkesgrupper er ledigheten godt under gjennomsnittet. Innenfor helse, pleie og omsorg er 2,0 prosent helt ledige, mens undervisningsarbeid har lavest ledighet av alle yrkesgrupper med kun 1,1 prosent.
Høyest ledighet er det innen serviceyrker, bygg og anlegg og handelsarbeid. Bygg og anlegg har hatt en Utviklingen på arbeidsmarkedet
400 500 600 700 800 900 1000 1100 1200 1300
Tilgang ordinære arbeidssøkere per virkedag jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 jan-02 apr-02 jul-02 okt-02 jan-03 apr-03 jul-03 okt-03 jan-04 apr-04 jul-04 okt-04 jan-05 apr-05 jul-05 okt-05 jan-06
KILDE: AETAT.
Figur 2:
Tilgangen av ordinære arbeidssøkere per virke- dag. Beholdning registrerte helt ledige og ordi- nære tiltaksdeltakere. Sesongjusterte tall. Januar 2001-februar 2006.
200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 1 100 1 200
jan-01 mai-01 sep-01 jan-02 mai-02 sep-02 jan-03 mai-03 sep-03 jan-04 mai-04 sep-04 jan-05 mai-05 sep-05 jan-06
KILDE: AETAT.
Figur 3:
Tilgang ledige stillinger offentliggjort i media.
Sesongjusterte tall. Januar 2001-februar 2006.
-32 % -31 %
-26 %-24 % -23 %
-21 %-19 %-17 % -16 %-15 %-13 % -7 %
-21 %
-35 % -30 % -25 % -20 % -15 % -10 % -5 %
0 % Indus
triarbeid Naturvitenskaplige yrker Bygg og anlegg Transportarbeid Merkantile yrker Adm. og hum. arbeid Annet servicearbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisningsarbeid Handelsarbeid Helse, pleie og omsorg Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn I alt
KILDE: AETAT.
Figur 4:
Prosentvis endring i ledigheten, etter yrkesbak- grunn. Februar 2005-februar 2006.
kraftig reduksjon i ledigheten, som var på hele 5,8 prosent ved utgangen av februar 2005, men ledig- heten er fortsatt på 4,2 prosent per utgangen av februar. Vintermånedene er imidlertid måneder med relativt mye permitteringer innen bygg og anlegg, og ledigheten går vanligvis betydelig ned utover våren i denne næringen. Ledigheten blant faglærte innen bygg og anlegg er relativt lav. Det er personer med noe yrkesbakgrunn uten fagutdanning som trekker opp ledigheten innenfor denne yrkesgruppen. Import av arbeidskraft innen bygg og anlegg bidrar også til å
dempe nedgangen i ledigheten blant personer uten fagutdanning i bygg og anlegg.
Innenfor handelsarbeid og servicearbeid er det mange jobber for ufaglærte, som butikkmedarbei- dere, renholdere med mer. For disse gruppene er det mange som konkurrerer om jobbene, blant annet studenter som vil jobbe ved siden av studiene. Når arbeidsmarkedet gir mange jobbmuligheter, vil også enda flere melde seg på fordi de ser at det er mulig å få seg arbeid. Dette gjør at ledigheten synker saktere, og også kan stige, selv om sysselsettingen i næringen øker.
Litt høyere ledighet enn i januar 2002
Det kan være interessant å sammenligne ledigheten i januar 2006 med ledigheten i januar 2002. For fire år siden var det registrerte ledighetsnivået omtrent som i dag, men stigende istedenfor avtakende slik vi ser nå. Hvilke yrkesgrupper er det som har fått økning i ledigheten siden den gang og hvilke yrkes- grupper1 er det som har hatt nedgang? For fire år siden var det 76 600 helt ledige ved utgangen av januar, mens det i år var 78 600 helt ledige ved utgangen av tilsvarende måned.
Blant personer med bakgrunn i offentlig sektor er ledigheten nå relativt mye høyere enn den var for fire år siden. Størst økning har det vært innenfor helse, Utviklingen på arbeidsmarkedet
1,1 % 1,6 %
2,0 % 2,2 % 2,3 % 2,8 %
3,6 % 3,6 % 3,8 % 4,2 % 4,3 %
3,0 %
0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 %
Undervisningsarbeid Naturvitenskaplige yrker Helse, pleie og omsorg Adm. og hum. arbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Merkantile yrker Transportarbeid Industriarbeid Handelsarbeid Bygge og anleggsarbeid Annet servicearbeid I alt
KILDE: AETAT.
Figur 5:
Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, fordelt etter yrkesbakgrunn. Utgangen av februar 2006.
Tabell 1:
Endring i ledigheten fra januar 2002 til januar 2006, i prosent og absolutte tall. Fordelt etter yrke på grovgrupper.
Yrkesgruppen jan. 02 jan. 06 Endring Endring
i prosent
Helse, pleie og omsorg 6 319 8 666 2 347 37 %
Undervisningsarbeid 1 750 2 170 420 24 %
Administrativt og humanistisk arbeid 5 795 7 098 1 303 22 %
Handelsarbeid 6 974 8 137 1 163 17 %
Annet servicearbeid 10 783 12 419 1 636 15 %
Naturvitenskapelige yrker 3 115 3 329 214 7 %
Merkantile yrker 10 108 10 329 221 2 %
Transportarbeid 2 669 2 606 -63 -2 %
Bygge- og anleggsarbeid 6 993 6 443 -550 -8 %
Jordbruk, skogbruk og fiske 2 265 1 814 -451 -20 %
Industriarbeid 12 798 10 089 -2 709 -21 %
Uoppgitt 7 001 5 545 -1 456 -21 %
I alt: 76 570 78 645 2 075 3 %
KILDE: AETAT.
1Kategorien «uoppgitt» var for høy i 2002. Det har etter den tid blitt fore- tatt en innskjerping i rutinene ved registrering av arbeidssøkere for å minke andelen som blir registrert med uoppgitt yrkesbakgrunn, og dette forklarer en stor del av nedgangen i denne gruppen. Dette har imidlertid svært liten effekt på de andre yrkesgruppene.
Utviklingen på arbeidsmarkedet
Tabell 2:
Endring i ledigheten fra januar 2002 til januar 2006, i prosent og absolutte tall. Fordelt etter yrke på fingrupper.
Yrkesgruppe jan. 02 jan. 06 Endring Endring
i prosent
Sykepleiere, vernepleiere og jordmødre 233 516 283 121 %
Biologiske yrker 64 130 66 103 %
Biologiteknikere m.fl. 54 96 42 78 %
Omsorgsarbeidere og hjelpepleiere 702 1 178 476 68 %
Sivilingeniører, siviliarktitekter og lignende 197 317 120 61 %
Førskolelærere 187 256 69 37 %
Frisører, kosmetologer o.l., mannekenger og andre modeller 319 425 106 33 % Saksbehandlere innen offentlig administrasjon
og diverse akademiske yrker 1 430 1 855 425 30 %
Annet pleie og omsorgspersonale 5 044 6 541 1 497 30 %
Medisinske yrker (leger, tannleger, veterinærer,
farmasøyter etc.) 78 101 23 29 %
Annet undervisningspersonale 765 990 225 29 %
Systemutviklere og programmerere, dataingeniører-
og teknikere 1 165 1 485 320 27 %
Annet salgsarbeid 1 597 2 028 431 27 %
Sosionomer, barnevernspedagoger mm. 262 330 68 26 %
Administrative ledere og politikere 3 395 4 242 847 25 %
Næringsmiddelarbeid 463 576 113 24 %
Rengjøringspersonale og lignende 3 534 4 161 627 18 %
Diverse servicearbeid/hjelpearbeid uten krav til utdanning 2 148 2 527 379 18 %
Grunnskolelærere 798 924 126 16 %
Annet servicearbeid 1 959 2 258 299 15 %
Butikkmedarbeidere (o.l.) 5 377 6 109 732 14 %
Vei- og anleggsarbeidere 516 567 51 10 %
Husholdnings- og restaurantarbeid mm. 2 823 3 048 225 8 %
Underholdning, religion og informasjon 970 1 001 31 3 %
Funksjonærer innen administrasjon og forretningsfag
og kontorarbeid 8 820 9 042 222 3 %
Førere av budbiler og kollektive tranportmidler
og lignende 2 267 2 324 57 3 %
Kundeservicearbeid 1 288 1 287 -1 0 %
Andre naturvitenskapelige yrker 572 541 -31 -5 %
Annet bygge- og anleggsarbeid inkludert hjelpearbeid 4 752 4 355 -397 -8 %
Rørleggere 307 280 -27 -9 %
Tømrere og snekkere 1 418 1 241 -177 -12 %
Prosess- og maskinoperatører 5 131 4 412 -719 -14 %
Mekanikere 1 151 993 -158 -14 %
Elektrikere, elektronikere og lignende 887 708 -179 -20 %
Jordbruk, skogbruk og fiske 2 265 1 814 -451 -20 %
Ingeniører og teknikere 1 063 760 -303 -29 %
Dekks- og maskinmannskap 402 282 -120 -30 %
Støpere, sveisere, platearbeidere og lignende 1 437 962 -475 -33 %
Andre håndverkere og hjelpearbeid innenfor industrien 3 729 2 438 -1 291 -35 %
Uoppgitt/Ingen yrkesbakgrunn 7 001 5 545 -1 456 -21 %
I alt: 76 570 78 645 2 075 3 %
KILDE: AETAT.
pleie og omsorg hvor ledigheten nå er 37 prosent høyere. For gruppen sykepleiere, vernepleiere og jordmødre har ledigheten mer enn fordoblet seg på disse fire årene, mens den for omsorgsarbeidere og hjelpepleiere har steget med nesten 70 prosent.
Også de to andre hovedgruppene i offentlig sektor har hatt en klar økning i ledigheten. Innen undervis- ning har ledigheten gått opp med 24 prosent, mens den innen administrativt og humanistisk arbeid har gått opp med 22 prosent.
Innen privat sektor er utviklingen mer sammen- satt. Størst nedgang har det vært innenfor industri med hele 21 prosent. Her må det imidlertid legges til at også sysselsettingen har gått ned, noe som tilsier at en del av de som var arbeidsledige i 2002 nå har funnet seg arbeid i andre næringer eller er pensjo- nert. Innen bygg og anlegg har det vært en nedgang i ledigheten for alle yrkesgruppene utenom vei- og anleggsarbeidere som har opplevd en økning i ledig- heten på 10 prosent.
For naturvitenskaplige yrker, for eksempel inge- niører og sivilingeniører, som har hatt en kraftig ned- gang i ledigheten det siste året, er ledigheten fortsatt litt høyere enn i januar 2002. Konjunkturoppgangen vi har hatt siden sommeren 2003 har nå snart fått ledigheten ned på det nivået den var før forrige kon- junkturnedgang innen naturvitenskapelige yrker.
Innenfor denne gruppen er det også store forskjeller i utviklingen. Biologiske yrker har opplevd en for- dobling i ledigheten, og også sivilingeniører og sivil- arkitekter har opplevd en kraftig økning, mens inge- niører og teknikere har hatt en nedgang i antall ledige på 29 prosent.
Økt stramhet innen mange yrkesgrupper
Det siste året har vi hatt en kraftig nedgang i arbeids- ledigheten og sterk økning i beholdningen av ledige stillinger innen flere yrkesgrupper. Dette tilsier at arbeidsmarkedet nå strammes til og at det innen flere yrkesgrupper er økende mangel på arbeidskraft.
IKT-arbeid
Systemutviklere, programmerere og dataingeniører har hatt en kraftig nedgang i ledigheten det siste året, og beholdningen av ledige stillinger ved utgangen av februar var nesten fordoblet i forholdet til ett år tidligere. Dette vitner om høy etterspørsel etter denne typen arbeidskraft, noe som igjen henger sammen med oppsvinget i konsulentbransjen som sysselsetter mange med denne typen kompetanse.
Ingeniører og sivilingeniører
Denne gruppen nyter nå godt av de gode tidene innen industrien. Industriinvesteringene var rekordhøye i
2005, og forventes å holde seg på samme nivået også i 2006. I tillegg ansettes også mange ingeniører og sivilingeniører i konsulentbransjen. Dette gjør at denne yrkesgruppen er blant de som har opplevd sterkest nedgang i ledigheten, og ledigheten er nå også svært lav. Beholdningen av ledige stillinger er også mer enn fordoblet det siste året, og det var ved utgangen av februar registrert flere ledige stillinger enn helt ledige personer for disse yrkene.
Industriarbeid
Den høye oljeprisen og lave renten har gitt høye investeringer og ny optimisme til industrien. Spesielt går verftsindustrien godt, og det er også svært gode tider for riggindustrien. Industriarbeidere er også den yrkesgruppen som har hatt sterkest nedgang i ledigheten det siste året, og industribedriftene melder nå om økende mangel på arbeidskraft.
Spesielt er det fagarbeidere som støpere, sveisere, platearbeidere, elektrikere og lignende det er mangel på.
Bygge- og anleggsarbeid
Det er sterk nedgang i ledigheten i denne yrkes- gruppen. Størst har nedgangen vært for rørleggere.
Byggeaktiviteten var rekordhøy i 2005, og forventes å holde seg høy også i 2006. Det er også mangel på arbeidskraft i denne bransjen. Import av arbeidskraft har imidlertid bidratt til å redusere rekrutterings- problemene på arbeidsmarkedet, og arbeidskrafts- importen forventes å vokse også det neste året.
Helse, pleie og omsorg
For noen år siden var det stor mangel på arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren. De siste årene har imidlertid mangelen på arbeidskraft innenfor dette området vært beskjeden. Dette skyldes økning i utdan- ningskapasiteten for sykepleiere og hjelpepleiere i til- legg til stramme kommunebudsjetter. Med noe mer ekspansive kommunebudsjetter i 2006 kan mangelen på denne typen arbeidskraft igjen øke i løpet av året.
Lavest ledighet i Sogn og Fjordane og Akershus
Arbeidsledigheten har det siste året gått ned i alle fylkene. Spesielt sterk har nedgangen vært i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Aust-Agder. Felles for disse fylkene er det at indus- trien sysselsetter en stor andel av arbeidsstyrken, og ledigheten i disse fylkene svinger derfor sterkt med konjunkturene. Det siste året har oljeprisen vært svært høy og rentene lave. Dette har ført til høy akti- vitet og store investeringer i oljebransjen, noe som også gir ringvirkninger til annen industri. På Øst- Utviklingen på arbeidsmarkedet
landet er det Oslo som har opplevd den største ned- gangen, men ledigheten her er fortsatt blant de høyeste i landet.
Ved utgangen av februar var ledigheten lavest i Sogn og Fjordane med 2,0 prosent av arbeidsstyrken, fulgt av Akershus, Oppland og Rogaland med 2,3 pro- sent. Høyest var ledigheten i Finmark med 5,1 pro- sent av arbeidsstyrken, se figur 7.
Økt sysselsetting
I alt økte sysselsettingen med 13.000 personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005 i følge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Størst økning var det innenfor næringene eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting med 10.000, fulgt av helse og sosiale tjenester med 9.000 flere sysselsatte.
For industrien ser vi at den siste konjunktur- oppgangen har klart å stoppe den negative trenden med nedgang i sysselsettingen, og sysselsettingen økte med 1.000 personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005. For bygg og anlegg har derimot sysselsettingen gått noe ned. Dette kan virke overraskende i og med at byggeaktiviteten var svært høy i fjor, og at ledighe- ten her falt kraftig i 2005. En viktig forklaring er at mye av arbeidskraften i denne næringen omfatter personer som ikke er registrert bosatt i Norge, blant annet fra Øst-Europa, og inngår derfor ikke i sysselsettingstallene fra AKU. Det er rimelig å anta at sysselsettingen i denne næringen reelt sett har steget.
I tabell 1 så vi at jordbruk, skogbruk og fiske har hatt et stort fall i antall registrerte ledige de siste fire årene, men i figur 8 ser vi at også sysselsettingen faller. At ledigheten har falt så mye som med 20 pro- sent de siste fire årene kan derfor forklares med at Utviklingen på arbeidsmarkedet
-15 % -19 % -24 %
-14 % -19 %
-11 % -22 %
-20 % -27 %
-13 % -37 %
-19 % -35 %
-35 %
-16 % -26 %
-14 % -13 % -18 % -21 %
-40 % -35 % -30 % -25 % -20 % -15 % -10 % -5 % 0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark i alt
KILDE: AETAT.
Figur 6:
Prosentvis endring i registrerte helt ledige fordelt på fylke. Februar 2005-februar 2006
3,4 % 2,3 %
3,8 % 3,0 % 2,3 %
2,7 % 2,9 %
3,3 % 3,0 %
3,1 % 2,3 %
3,1 % 2,0 %
2,4 % 3,4 % 3,2 %
3,8 % 3,4 %
5,1 % 3,0 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Østfold
Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finmark i alt
KILDE: AETAT.
Figur 7:
Ledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken, for- delt på fylke. Februar 2006.
-6 -5
-4 -1 -1 -1 0
1 1
3 3
5 9
10
-8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8 10 12 Offentlig forvaltning
Undervisning
Jordbruk, skogbruk og fiske Bygg og anlegg
Kommunikasjon
Andre sosiale og personlig tjenester Kraft- og vannforsyning
Industri
Hotell og restaurant
Bergverksdrift og utv. av olje og gass Transport
Varehandel
Helse- og sosialtjenester Eiendomsdrift/forr.messig tj.yting
KILDE: STATISTISKSENTRALBYRÅ.
Figur 8:
Endring i antall sysselsatte fordelt etter næringer.
Antall 1.000 personer. Endring i gjennomsnitt fra 2004 til 2005.
rekrutteringen og behovet for arbeidskraft til denne næringen er sterkt fallende, og at mange søker seg mot andre næringer.
UTSIKTER FOR 2006 OG 2007 Utviklingen internasjonalt
Den økonomiske veksten i 2005 var noe lavere enn i 2004. Veksten var fortsatt høy, og ble hovedsakelig drevet av sterk vekst i Kina og USA, mens veksten i Euroområdet var forholdsvis lav. Det er nå flere usikkerhetsmoment knyttet til den fremtidige økono- miske utviklingen internasjonalt.
Veksten i USA har i stor grad vært drevet av økt privat konsum. Økningen i konsumet har langt på vei vært finansiert ved økte boliglån muliggjort av en sterk prisøkning på boligmarkedet. Det har lenge vært ventet et omslag i USAs økonomi, men forvent- ningene om tidspunktet for ny nedgangskonjunktur blir stadig skjøvet fram i tid. Det ser nå ut som om boligmarkedet er i ferd med å roe seg ned, og det er lite trolig at boligprisene vil stige like mye dette året som tidligere. Den høye private gjelden sammen med store offentlige budsjettunderskudd gjør at spar- ingen på sikt må opp, noe som vil dempe konsumet.
Oljeprisen ser også ut til å holde seg høy, både på grunn av stor vekst i USA og Kina som etterspør sta- dig mer olje, og på grunn av den urolige situasjonen i den arabiske verden. Arbeidsmarkedet i USA har vært inne i en positiv utvikling med økt sysselsetting og nedgang i arbeidsledigheten, noe som igjen virker positivt på veksten i privat etterspørsel. Det store handelsunderskuddet tilsier også en videre nedgang i dollarkursen, noe som eventuelt vil være positivt for den amerikanske eksportindustrien. Samlet er det ventet fortsatt vekst i USA, men noe lavere enn i 2005.
I Euroområdet har veksten vært svak i 2005, men det er nå klare tegn til bedring. En svakere Euro har ført til klar bedring i situasjonen for eksportindus- trien hvor optimismen nå er stor, særlig i Tyskland.
Økte investeringer har også bidratt til den økte veksten i eurosonen de siste månedene. Det private konsumet har imidlertid vist en svak utvikling med lav vekst, men arbeidsledigheten ser nå ut til å være på vei nedover noe som vil gi tiltakende privat kon- sum. Den høye oljeprisen er her en viktig usikker- hetsfaktor. Dersom oljeprisen svekkes vil dette være en viktig vekstfaktor for eurosonen. En fortsatt høy oljepris gjør at husholdningene mister kjøpekraft og dermed demper konsumet av andre varer. Olje er i tillegg en viktig innsatsfaktor i produksjon av varer og tjenester og en høy oljepris bidrar til høye produk- sjonskostnader i bedriftene, noe som virker demp- ende på tilbudet av varer og tjenester.
Veksten i Kina forventes å fortsette på omtrent samme nivå også neste år. Også for India forventes høy vekst. Dette hjelper også Japan som nå eksporterer omtrent like mye til Asia som til de vestlige industri- landene. Privat forbruk, offentlig forbruk og bedrifts- investeringene vokser nå i Japan, og dette gir håp om at oppsvinget i Japan kan bli av mer varig karakter.
Fortsatt konjunkturoppgang i Norge?
Norsk økonomi er nå inne i en høykonjunktur som er bredt fundert. Veksten i investeringene blant bedrif- ter i Fastlands-Norge er betydelige. Investeringene innenfor oljerelatert virksomhet er rekordhøye, og det ser fortsatt ut til å være vekst i boligbyggingen.
Kommuneøkonomien er også bedret og økte over- føringer i 2006 vil gi vekstimpulser til norsk økonomi.
Veksten i privat konsum ser imidlertid ut til å være moderat.
Aktiviteten innenfor industrien, herunder oljerela- tert industri og verftsindustri er nå høy. 2005 ble et godt år med høye investeringer, økt produksjon og også en liten økning i sysselsettingen etter flere år med nedgang. Statistisk sentralbyrås konjunktur- barometer for 4. kvartal 2005 viser at industribedrif- ter nå er mer optimistisk for tiden fremover enn på lenge, se figur 9. Aetat forventer at ett fortsatt høyt aktivitetsnivå langt ut i 2006 slik at sysselsettingen i industrien fortsatt vil øke noe.
I forrige høykonjunkturer var en sterk lønnsvekst og styrking av den norske kronen, blant annet som følge av et raskt økende rentenivå, viktige faktorer for en svekket konkurranseevne blant norske bedrifter.
Dette bidro til å forsterke den påfølgende konjunk- turnedgangen i industrien. Etter hvert som ledig- heten nå blir betydelig lavere og sysselsettingen høy- ere strammes arbeidsmarkedet til. Risikoen for at Utviklingen på arbeidsmarkedet
30 35 40 45 50 55 60 65
1998 K1 1998 K3 1999 K1 1999 K3 2000 K1 2000 K3 2001 K1 2001 K3 2002 K1 2002 K3 2003 K1 2003 K3 2004 K1 2004 K3 2005 K1 2005 K3
KILDE: STATISTISKSENTRALBYRÅ.
Figur 9:
Indeks for industri- og bergverksbedrifters gene- relle bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartalet. Indikator. 1.kvartal 1998–4.kvartal 2005.
lønnsveksten etter hvert vil øke blir dermed større.
Foreløpig legger vi til grunn at den lave inflasjonen vil gi solid reallønnsvekst selv med et moderat lønns- tillegg, og at økningen i rentenivået gjennom 2006 og 2007 blir relativt beskjeden. De kontraktive virkning- ene av penge- og inntektspolitikken, gjennom blant annet dempet konsum og svekket konkurranseevne, forutsettes dermed å bli forsiktige. I tillegg trekker en eventuell høyere sysselsetting i retning av økt privat kjøpekraft og vekst i det private forbruket.
Ledigheten tilbake til nivået fra slutten av 1990-årene?
Vi er nå inne i en periode hvor arbeidsledigheten syn- ker raskt og vi har en sterk økning i sysselsettingen.
I følge Statistisk Sentralbyrå økte sysselsettingen med 13.000 personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005.
Dersom den registrerte ledigheten fortsetter å falle i samme tempo som i de siste månedene, vil vi alle- rede i første halvår være nede på samme registrerte ledighet som på toppen av forrige høykonjunktur, mot slutten av 1990-årene.
Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med ytterligere 45.000 personer i 2006 og 30.000 i 2007.
Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet med 15.000 personer for 2006 og 10.000 for 2007. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene har tatt
seg kraftig opp, og vi har nå svært høy aktivitet i norsk økonomi. Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og 2007. Når etterspørse- len etter arbeidskraft er sterkt økende vil også flere personer melde seg på arbeidsmarkedet for å få jobb. Aetat anslår at arbeidsstyrken vil kunne øke med ca 25.000 i hvert av årene 2006 og 2007. Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt 18.000 personer i 2006 og ytterligere 5.000 i 2007.
Dette vil gi et årsgjennomsnitt på 65.000 registrerte ledige i 2006 og 60.000 i 2007. Vi har altså nedjustert anslaget fra forrige Rapport om arbeidsmarkedet med 8.000 for 2006 og 10.000 for 2007. Nedjusteringen skyldes at nedgangen i ledigheten de siste månedene har vært enda sterkere enn ventet. Vi regner derfor med at ledigheten fortsetter å gå kraftig ned utover våren, men at reduksjonen i ledigheten etter hvert vil avta mot slutten av 2006, slik at ledighetsnivået vil stabilisere seg på rundt 60.000 i 2007.
Aetat regner med at det vil bli økt mangel på per- sonell innenfor en del yrkesgrupper, og at det fortsatt vil bære bedre muligheter for å få jobb i det norske arbeidsmarkedet sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Det er nå økende innvandring innenfor næringer hvor aktiviteten er høy, som bygg og anlegg, en del industri og servicenæringen. Vi reg- ner med at denne utviklingen kan forsterke seg i løpet av 2006.
Utviklingen på arbeidsmarkedet
Tabell 3:
Aetats anslag for antall arbeidsledige i 2006 og 2007. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2006 og 2007.
Faktiske tall 2005.
2005 2006 2007
Registrerte ledige, antall personer 83479 65000 60000
Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 2,7 % 2,5 %
Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 131511 120002 120002, 3
Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,6 % 3,8 % 3,6 %
1For 2005 er det gjennomsnittlig antall personer i tiltak ved utgangen av måneden som er brukt. Dette kan avvike fra noe fra antall tiltaksplasser
2Tiltaksnivået for 2006 er satt i tråd med statsbudsjettet for 2006. Dette tallet inkluderer ikke de omlag 400 tiltaksplasser som Oslo kommune disponerer
3Beregningsteknisk forutsettes samme tiltaksnivå i 2007 som i 2006
KILDE: AETAT.
Tabell 4:
Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før. Aetats anslag for 2006 og 2007.
Faktiske tall for 2005.
2005 2006 2007
Arbeidsstyrke (AKU) 18000 27000 25000
Sysselsatte (AKU) 13000 45000 30000
AKU arbeidsledige 5000 -18000 -5000
Registrete helt ledige (Aetat) -8500 -18000 -5000
KILDE: AETAT.
I denne rapporten vil vi belyse noen utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet fram mot år 2030. I artikkelen
«Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030» ser vi på endringer i yrkesdeltakelse og befolkning i årene som kommer, og de konsekvenser det vil kunne få for arbeidsmarkedet. Framtidig behov for arbeidskraft er beskrevet nærmere i den påfølgende artikkelen. I begge artiklene har vi også et tilbakeskuende per- spektiv på de siste 25 år.
BEHOV FOR Å UTNYTTE ARBEIDSKRAFTS- RESSURSENE
Andelen av den totale befolkningen som er i yrkes- aktiv alder vil avta sterkt fram mot år 2030.
Gjennomsnittsalderen blant personer i yrkesaktiv alder vil også øke markant. Dette stiller store krav til å opprettholde en høy sysselsetting, også i de eldste aldersgruppene. Disse demografiske endringene representerer en viktig bakgrunn for den vedtatte pensjonsreformen og gir viktige utfordringer for arbeidsmarkedspolitikken, ikke minst for den nye statlige arbeids- og velferdsetaten, NAV. En viktig målsetning med NAV er nettopp å redusere utstøt- ingen fra arbeidsmarkedet og inkludere personer som står i utkanten av det etablerte arbeidsliv, slik at det blir tilstrekkelig arbeidskraft til å produsere de varer og tjenester samfunnet har behov for.
Statistisk sentralbyrå1 har gjort beregninger som viser at verdien av arbeidskraftsressursene i 2004 var over seks ganger så stor som verdien av oljeformuen.
Dette betyr at forsvarlig forvaltning av alle tilgjenge- lige arbeidskraftsressurser er viktigere for norsk økonomi enn oljeformuen.
De siste 25 årene har yrkesdeltakelsen blant menn gått ned i alle aldersgrupper, men mest blant menn over 60 år. I 1980 var vel halvparten av mennene i alderen 60-74 år yrkesaktive, mens kun 38 prosent i denne aldersgruppen var yrkesaktive i 2005. Redu- sert yrkesdeltakelse blant menn har medført nær- mere 100.000 færre yrkesaktive i 2005 enn det vi ellers ville hatt. Økt yrkesdeltakelse blant kvinner har på den annen side medført at vi i dag har over 180.000 flere yrkesaktive enn dersom kvinnenes yrkesdeltakelse fortsatt hadde vært på 1980-nivå.
Dersom yrkesdeltakelsen holder seg på dagens nivå, vil arbeidsstyrken totalt sett øke med 260.000, under bestemte forutsetninger om befolkningsutvik- lingen. Dette vil innebære at andelen yrkesaktive bak hver pensjonist vil avta sterkt.
Øke yrkesfrekvensen blant kvinner og eldre menn
Aetat har beregnet at dersom kvinner øker yrkes- deltakelsen fram mot 2030 til samme nivå som menn har i dag, vil dette gi 140.000 flere yrkesaktive. Det er fortsatt et stort potensial for økt yrkesdeltakelse blant kvinner, som følge av at nye generasjoner kvinner har høyere yrkesdeltakelse enn kvinner som forlater yrkesaktiv alder. De siste årene har det også vært noe tilnæring mellom kjønnene med hensyn til gjennomsnittlig arbeidstid mellom kvinner og menn.
For å øke tilbudet av arbeidskraft er det også en utfordring å redusere andelen deltidsarbeidende kvinner.
Vi har også anslått at dersom menn over 60 år gradvis øker sin yrkesdeltakelse til 1980-nivå, vil dette gi opp mot 60.000 flere yrkesaktive. Den ved- tatte pensjonsreformen legger opp til at det skal lønne seg å arbeide, også etter fylte 62, noe som ikke er tilfellet for mange grupper i dag.
Dersom begge disse alternativene viser seg å slå til, vil vi få ytterligere 200.000 yrkesaktive utover de 260.000, og nedgangen i antall yrkesaktive per pensjonist vil bli langt mindre.
Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver
1 Rapport 2005/13 fra Statistisk sentralbyrå.
13 %
19 %
26 %
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
1983 1993 2004
KILDE: SSB..
Figur 1:
Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som har utdanning utover videregående skole.
1983, 1993, 2004 FREMTIDENS ARBEIDSMARKED
Andelen med høyere utdanning blant personer i yrkesaktiv alder er fordoblet de siste 25 årene (figur 1). Fortsatt er utdanningsnivået blant de eldste i arbeidsstyrken langt lavere enn blant de yngste, så dette er en utvikling som vil fortsette i årene som kommer. I dag er yrkesdeltakelsen klart stigende, med økende utdanningsnivå. Dette kan peke i retning av at presset på de ulike ordningene for førtids- pensjonering faktisk blir mindre i framtiden.
STORE ENDRINGER I NÆRINGS- STRUKTUREN
De siste 25 årene har vi sett en radikal forandring i næringssammensetningen. Vi forventer at endring- ene blir minst like store de neste 25 årene.
Endringene i næringssammensetningen bestemmes også av faktorer som det offentlige har kontroll over.
Offentlig etterspørsel etter varer og tjenester, som for eksempel helsetjenester, skolebygg utdanning med mer, påvirker bruken av arbeidskraftsressur- sene.
Lavere sysselsetting i industrien frigjør
arbeidskraft til offentlig og privat tjenesteyting
I 1980 arbeidet hver femte sysselsatt i industrien.
I perioden fram til 2005 er det blitt 110.000 færre industriarbeidsplasser, slik at denne andelen i dag er vel en av ti. Produksjonen i industrien har likevel økt med over 50 prosent i samme periode. Dermed pro- duserer industrien flere varer enn tidligere, med langt færre ansatte. Verdiskapning per ansatt er nå nesten dobbelt så stor som for 25 år siden. En slik utvikling vil også i framtiden frigjøre arbeidskraft fra industrien til de tjenesteytende næringer.
Innenfor industrien i Norge ser vi en dreining mot produksjon av varer som trenger høyt kvalifisert arbeidskraft. For Norge er nettopp konkurranse- dyktige lønninger for høyt kvalifisert arbeidskraft et fortrinn i en stadig mer globalisert økonomi. Mange innenfor industrien vil i løpet av noen år gå av med pensjon.
Det er derfor også viktig at Norge sikrer tilgang til kvalifisert industriarbeidskraft. Erfaring har vist at en fagutdanning er et solid fundament å stå på i arbeidsmarkedet. Det vil også bli et stort behov for ingeniører, sivilingeniører og realister hvis Norge skal kunne fortsette å utvikle sin kunnskapsindustri.
Økt sysselsetting innenfor privat tjenesteyting
Det har vært en formidabel vekst i sysselsetting innenfor forretningsmessig tjenesteyting de siste 25
årene, med en tredobling av antall sysselsatte til om lag 240.000 i 2005.
Næringen består for en stor del av konsulentsel- skaper og har vokst seg stor, blant annet som følge av at andre næringer har satt ut deler av driften til bedrifter i denne næringen.
De viktigste utdanningsgruppene som arbeider i denne næringen er ingeniører, sivilingeniører, IT-utdanninger, økonomer, samfunnsvitere og huma- nister.
Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder med høyere utdanning er blitt fordoblet, fra 13 prosent i 1983 til 26 prosent i 2004. Fortsatt økt spesiali- sering av oppgaver i virksomheter og et fortsatt stigende utdanningsnivå i befolkningen, tilsier at veksten innenfor forretningsmessig tjenesteyting vil fortsette.
Innenfor varehandel og hotell og restaurant, har sysselsettingen økt med 60.000 til vel 400.000 i løpet av de siste 25 årene. Økt inntektsnivå tilsier at etter- spørselen etter denne typen tjenester vil fortsette å øke i årene som kommer. Innenfor dette området er imidlertid utdanningsnivået blant de sysselsatte langt lavere, noe som tyder på at dette er næringer der Norge ikke er spesielt konkurransedyktig.
Mulighetene for import av denne typen tjenester vil øke, noe som vil dempe det innenlandske arbeids- kraftsbehovet for å dekke denne etterspørselen.
Dette bidrar til å skape rom for økt sysselsetting i offentlig sektor.
Økt behov for arbeidskraft til helse og omsorgssektoren
Sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester er nesten fordoblet de siste 25 årene, til nærmere 500.000 personer i 2005. Det betyr at mer enn én av fem av de sysselsatte nå jobber innenfor denne næringen. Mange av dem er kvinner som jobber del- tid. Økt arbeidstid blant dem som jobber innenfor dette området, vil kunne være et viktig bidrag til å dekke behovet for arbeidskraft. Det er flere driv- krefter som sannsynliggjør sterk vekst i sysselset- tingen innenfor helse- og sosialtjenester framover.
I framtiden vil det være langt flere eldre i befolk- ningen enn i dag, blant annet i de aller eldste alders- gruppene. Dette tilsier et økt behov for pleieperso- nell. I tillegg vil den teknologiske utviklingen trolig gjøre det mulig å tilby flere typer helsetjenester i framtiden, samtidig som inntektsnivået i befolk- ningen vil øke. Dette tilsier at det ikke bare er flere som vil ha behov for helse-, omsorgs- og sosial- tjenester, men også at den enkelte vil etterspørre mer av disse tjenestene. Framskrivninger har vist at det kan bli særlig stor mangel på hjelpepleiere og Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver
tannleger, men at det også vil bli et stort behov for leger og sykepleiere.
UNDERLIGGENDE MANGEL PÅ ARBEIDS- KRAFT – NOEN PERSPEKTIVER
Andelen av befolkningen som er i jobb vil gå sterkt ned om noen år, mens det vil bli langt flere pensjo- nister. Mens det i dag er 3,3 yrkesaktive bak hver pensjonist, vil dette forholdstallet kunne falle til 2,3 i 2030, dersom vi forutsetter at innvandringen holder seg uforandret. Denne utviklingen vil kunne skape et stort underliggende udekket behov for arbeidskraft.
Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at arbeidsledigheten vil holde seg vedvarende lav.
Mekanismer i økonomien og i økonomisk politikk bidrar til at etterspørselen etter arbeidskraft ikke kan bli vesentlig høyere enn kapasiteten i norsk øko- nomi tillater før etterspørselen dempes. Kapasiteten i norsk økonomi avhenger nettopp av tilgangen på arbeidskraft.
Perioder med høyere ledighet
I en overgangsperiode vil redusert tilgang på arbeidskraft kunne gi redusert ledighet. Dette skyl- des at lønnsfastsettelsen på relativt kort sikt er lite fleksibel. En periode med lavere ledighet vil imidler- tid kunne presse opp lønnsnivået, noe som igjen reduserer konkurranseevnen og bedrifters lønnsom- het. På noe sikt vil derfor arbeidsledigheten igjen kunne komme opp på et høyere nivå.
Det er derfor ikke åpenbart at økt underliggende mangel på arbeidskraft vil gi seg utslag i lavere arbeidsledighet på lang sikt. Nivået på arbeids- ledigheten vil snarere avgjøres av at lønnsveksten ikke blir så høy at industrien bygges ned raskere enn det som er forenlig med langsiktig balanse i uten- rikshandelen. En inntektspolitikk som sikrer lav lønnsvekst for et gitt nivå på arbeidsledigheten, er trolig det viktigste bidraget til å sikre lav ledighet over tid.
Økt behov for etterutdanning
En utvikling med solid vekst i norsk økonomi baserer seg på et fleksibelt og omstillingsdyktig norsk næringsliv. Behovet for omstillinger vil øke som følge av dette. Økte behov for omstillinger som følge av strukturelle endringer vil også kunne skape økt arbeidsledighet. I den grad arbeidskraften i økende omfang mangler den kompetansen som kreves for å gå inn i ledige stillinger, vil strukturarbeidsledig- heten øke. Liten tilgang på nyutdannet arbeidskraft vil kunne forsterke problemene med å få til struktu-
relle endringer i økonomien. Dette kan bidra til flaskehalser og økt mangel på arbeidskraft i enkelt- sektorer, noe som kan gi en økt lønnsvekst som kan spre seg til hele økonomien. Det kan derfor argu- menteres for at økt underliggende mangel på arbeidskraft kan bidra til at ledighetsnivået vil bli høyere enn det ellers ville vært.
I en globalisert verden utnyttes hvert enkelt lands naturlige fortrinn gjennom økt økonomisk sam- handel, slik at varer og tjenester produseres med minst mulig bruk av ressurser. Dette bidrar til å øke velstandsnivået i Norge. En mer åpen økonomi gjør virksomhetene mer berørt av endringer på verdens- markedet. Behovene for omstilling i næringslivet øker som en konsekvens av dette.
Et økende utdanningsnivå i befolkningen vil gjøre det enklere å få til omstillinger. En eldre arbeids- styrke trekker i motsatt retning. Tilgangen på ny- utdannet arbeidskraft vil være relativt lav, noe som innebærer at personer med ny kompetanse har for- trinn på arbeidsmarkedet. Behovene for livslang læring blir derfor påtrengende, og det vil være et behov for en gjennomgang av det samlede virke- middelapparatet innen dette området.
Økt tilgang på arbeidskraft kan gi lavere ledighet
Økt tilgang på norsk eller utenlandsk arbeidskraft vil ikke nødvendigvis øke andelen av arbeidsstyrken som på et hvert tidspunkt er arbeidsledig. I den grad den økte tilgangen på arbeidskraft kan brukes på områder der det er flaskehalser, kan den tvert imot virke lønnsdempende og bidra til økt produksjon og sysselsetting også i andre deler av økonomien.
Et tenkt eksempel på dette kan være at det må fem sykepleiere til for hver kirurg. La oss videre anta at det er fem arbeidsledige sykepleiere, mens et syke- hus mangler en kirurg. Dersom man får rekruttert denne kirurgen fra utlandet, kan man dermed få sysselsatt fem arbeidsledige sykepleiere. Dette inne- bærer at arbeidsstyrken øker med én, mens arbeids- ledigheten faller med fem.
Størst mulig utnyttelse av arbeidskrafts- ressursene et sentralt mål
Økt tilgang på arbeidskraft vil øke produksjonskapa- siteten i norsk økonomi, og andelen av befolkningen som er yrkesaktive vil stige. Dermed vil også privat og offentlig konsum pr. innbygger øke. Utfordringen vil bli å føre en politikk som gir størst mulig utnyttelse av arbeidskraftsressursene, som samtidig er forenlig med en langsiktig balanse i utenriksøkonomien.
Imidlertid må man regne med at konjunkturene vil Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver
svinge også i framtiden, og at mange vil oppleve kort- ere eller lengre perioder som arbeidsledig som følge av at behovet for arbeidskraft endres.
Innvandring gir løsninger og utfordringer
I noen grad vil økt innvandring kunne påvirke alders- strukturen i befolkningen. Innvandringen vil imidler- tid trolig ikke bli større enn at andelen av befolk- ningen som er i jobb, uansett vil avta sterkt. De siste årene har det vært en økt tilstrømning av arbeids- søkere fra de nye EU-landene, som ønsker å jobbe i Norge. Blant annet er det nå mange fra Polen som jobber innen bygg og anlegg. Dette bidrar til å redu- sere flaskehalser og dempe presset i norsk økonomi,
noe som bidrar til at sysselsettingen kan øke, og ledigheten reduseres til et lavt nivå uten at store uba- lanser oppstår i norsk økonomi. På grunn av både den forventede økonomiske og demografiske utvik- lingen vil tilbudet av arbeidskraft fra de østeuro- peiske landene kunne få mindre betydning. Det vil fortsatt være et betydelig potensial for import av arbeidskraft fra Asia og Afrika.
Økt tilgang på utenlandsk arbeidskraft stiller imid- lertid samfunnet overfor nye utfordringer. Ufaglært arbeidskraft sliter mest med å få jobb på det norske arbeidsmarkedet. Importert faglært arbeidskraft kan i noen grad fortrenge ufaglært norsk arbeidskraft. En hovedutfordring for årene framover blir derfor å sørge for at også denne gruppen får innpass i det etablerte arbeidslivet.
Arbeidsmarkedet 2030 – noen perspektiver
AV: JORUNNFURUBERG
INNLEIING
Statistisk sentralbyrå (SSB) offentleggjorde i desem- ber 2005 nye framskrivingar av folkemengda for peri- oden 2005–2060. Framskrivingane byggjer på ulike føresetnader om fertilitet, levealder, innvandring, utvandring og innanlandske flyttingar.
Utviklinga i folkemengda er ein avgjerande faktor for verdiskapinga i landet i framtida. Folkemengda i yrkesaktiv alder set grenser for kor mykje arbeids- kraft som kan setjast inn i verdiskapinga på eit kvart tidspunkt. Alderssamansetjinga av folkemengda er avgjerande for kor mykje ressursar ein kan rekna med vil måtta brukast til føremål som til dømes undervisning og eldreomsorg. Utviklinga i storleiken av folkemengda avheng av fertilitet, levealder, inn- vandring og utvandring. Endringar i desse variablane påverkar både storleiken av folkemengda totalt, og alderssamansetjinga.
I tillegg til utviklinga i folkemengda i yrkesaktiv alder, er yrkesdeltakinga avgjerande for utviklinga i
Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030
FRAMSKRIVING AV FOLKEMENGDA
SSB har laga fleire alternative framskrivingar av folkemengda, under ulike føresetnader.
Grovt oversyn over SSB sine alternativ for framskrivingar av folkemengda1: Alternativ: Namn: Føresetnader:
LLML Låg vekst Låg fertilitet, svak auke i levealder for menn, middels auke i levealder for kvinner, låg netto innvandring.
MMMM Middels vekst Middels fertilitet, middels auke i levealder for begge kjønn, uendra netto innvandring
HHMH Høg vekst Høg fertilitet, høg auke i levealder for menn, middels auke i levealder for kvinner, høg netto innvandring
Nærare om alternativet Middels vekst:
Alternativet byggjer på eit samla fødselstal i åra framover mot 2030 på 1,8 barn per kvinne. Dette er eit gjennom- snitt av nivået dei siste åra.
Levealderen blant menn aukar til 84,7 år i perioden fram mot 2050, medan levealderen for kvinner aukar til 88,9 i år i same periode. Netto innvandring er sett til 16.705 personar per år fram til og med 2009, og vidare 16.000 per- sonar per år ut prognoseperioden.
1Ei utfyllande utgreiing om SSB sine framskrivingar av folkemengda er å finna på ssb.no
arbeidsstyrken. Med utgangspunkt i framskrivingar av folkemengda ser denne artikkelen på ulike alter- nativ for utviklinga i arbeidsstyrken.
SSB sitt alternativ Middels vekst for framskrivingar av folkemengda, baserer seg på ei forlenging av tren- den dei siste åra innan ei rekkje sentrale variablar som fertilitet og netto innvandring. Vi har brukt dette alternativet som grunnlag for å framskriva arbeids- styrken under alternative føresetnader for utviklinga i yrkesdeltakinga blant kvinner og menn i åra fram mot 2030. Dei siste 25 åra har yrkesdeltakinga auka i Noreg. Dette skuldast at fleire kvinner har vorte yrkesaktive. Blant mennene har yrkesdeltakinga vorte redusert i same periode. Med basis i desse observasjonane har vi framskrive arbeidsstyrken under tre alternativ for yrkesdeltaking.
ENDRINGAR I FOLKEMENGDA FRAM MOT ÅR 2030
Figur 1 viser framskriving av folkemengda etter SSB sine tre hovudalternativ. Figuren viser at folke- mengda vil halda fram med å auka fram mot 2030, uansett kva for alternativ ein legg til grunn. I alter- FREMTIDENS ARBEIDSMARKED
nativet Middels vekst vil folkemengda veksa med 30.400 personar i året, til eit folketal på 5.367.000 i 2030. Alternativet byggjer på ei gjennomsnittleg netto årleg innvandring på vel 16.000 personar over heile perioden. Det vil seia at innvandring vil stå for over halvparten av auken i folkemengda. Dette viser at nivået på innvandringa er avgjerande for utviklinga i folketalet.
Folketalet vil auka i tida framover, og alders- samansetjinga i folkemengda endra seg. I 2030 vil det relativt sett vera langt fleire eldre, og færre yngre, i folkemengda enn det er i dag. Figur 2 viser endringar i folkemengda innan ulike aldersgrupper frå 2005 til 2030 i alternativet Middels vekst.
I 2030 vil det vera 5.367.000 personar i Noreg.
Dette svarer til ein auke på 761.000 personar, eller 17 prosent, samanlikna med i dag. Medan talet på barn og tenåringar under 16 år berre vil auka med 27.000 personar, eller 3 prosent, i høve til i dag, vil det vera 266.900 fleire i alderen 67–79 år og 104.600 fleire som er over 80 år.
For personar i dei aldersgruppene som er mest aktuelle for yrkesdeltaking, 16–67 år, vil folke- mengda auka mest blant dei eldste. Medan det vil vera 24 prosent fleire i alderen 50–66 år, vil folketalet i aldersgruppa 25–49 år berre auka med 5 prosent.
UTVIKLINGA I ARBEIDSSTYRKEN 1980–2005
Storleiken på arbeidsstyrken er avhengig av folke- mengd og yrkesdeltaking i dei aktuelle alders- gruppene. I gjennomsnitt var det om lag 2.400.000 personar i arbeidsstyrken i 2005. Dette er om lag 460.000 fleire personar enn i 1980 og svarer til ein gjennomsnittleg årleg auke på om lag 18.400 perso- nar.
Figur 3 viser faktisk utvikling i arbeidsstyrken frå 1980 til 2005, samt ei tenkt utvikling dersom yrkes- deltakinga i dei ulike aldersgruppene hadde vore konstant på 1980-nivå.
Den faktiske utviklinga viser ein aukande trend, med variasjonar frå år til år, og med ein monaleg reduksjon i arbeidsstyrken i nedgangskonjunkturen på slutten av 1980-talet og byrjinga av 1990-talet.
Dette illustrerer at økonomiske nedgangstider ikkje berre gir ein auke i arbeidsløysa, men også fører til at mange trekkjer seg ut av arbeidsmarknaden, noko som også påverkar arbeidsstyrken i negativ retning.
Veksten i arbeidsstyrken skuldast at folkemengda i yrkesaktiv alder har auka, samt yrkesfrekvensen.
Figuren viser kor stor del av veksten i arbeidsstyrken som skuldast vekst i folkemengda, og kor stor del av veksten som skuldast vekst i yrkesaktiviteten. Med ei Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030
4000000 4200000 4400000 4600000 4800000 5000000 5200000 5400000 5600000 5800000 6000000
Låg vekst Middels vekst Høg vekst
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030
KJELDE: SSB..
Figur 1.
Framskriven folkemengde etter SSB sine 3. hovud- alternativ, per 1. januar i perioden 2006–2030.
3 % 11 %
5 % 24 %
68 %
49 %
17 %
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %
0–15 år 16–24 år 25–49 år 50–66 år 67–79 år 80 år og over i alt
KJELDE: SSB..
Figur 2.
Prosentvis endring i folkemengda i ulike alders- grupper 2005–2030. Alternativet Middels vekst.
1700 1800 1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500
Faktisk utvikling Utvikling ved konstant yrkesdeltaking
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
KJELDE: SSB OGAETAT..
Figur 3.
Utvikling i arbeidsstyrken i perioden 1980–2005.
Faktisk utvikling og utvikling dersom yrkes- deltakinga var på 1980-nivå i aldersgruppene.
1000 personar.
yrkesdeltaking på nivå med 1980 hadde veksten i folkemengda i yrkesaktiv alder ført til at arbeids- styrken i dag hadde vore på om lag 2.311.000 perso- nar. Dette vil seia at auken i yrkesdeltakinga dei siste 25 åra berre har stått for 19 prosent av veksten i arbeidsstyrken, medan resten av veksten skuldast ein auke i folkemengda i yrkesaktiv alder.
NEDGANG I YRKESAKTIVITETEN BLANT MENN, AUKE BLANT KVINNER
Medan yrkesdeltakinga blant kvinner har auka dei siste 25 åra, har yrkesdeltakinga blant menn vorte redusert. Samla var yrkesaktiviteten blant menn i alderen 16–74 år 79,3 prosent i 1980 og 76,2 prosent i 2005. Yrkesaktiviteten blant menn har gått ned i alle
aldersgrupper, men mest blant menn over 60 år.
I 1980 var 50,6 prosent av mennene i denne alders- gruppa yrkesaktive, mot 37,6 prosent i 2005.
Nedgangen i yrkesaktiviteten skuldast truleg ein auke i talet på uførepensjonistar i denne alders- gruppa, samt innføring av Avtalefesta Pensjon (AFP), som gjer det mogeleg for mange å gå av med pensjon frå fylte 62 år.
Figur 4 viser faktisk utvikling i arbeidsstyrken blant menn i perioden 1980 til 2005, samanlikna med ei tenkt utvikling der yrkesdeltakinga er på 1980-nivå.
Figuren tydeliggjer at konjunkturnedgangen i perio- den 1988–1993 har hatt ein langsiktig negativ inn- verknad på yrkesdeltakinga for menn. Avstanden mellom trendframskrivinga og faktisk utvikling auka kraftig i perioden med konjunkturnedgang, og auken i arbeidsstyrken etter at konjunkturane snudde har ikkje vore kraftig nok til å utlikna denne avstanden.
Dette kan indikere at konjunkturnedgangen for mange har ført til ei varig utstøyting frå arbeidsmark- naden. Figuren viser at 96.000 fleire menn hadde vore i arbeid dersom yrkesdeltakinga blant menn hadde halde seg på nivå med 1980.
Yrkesdeltakinga blant kvinner har auka frå 55,1 prosent i 1980 til 68,7 prosent i 2005.
Figur 5 viser faktisk utvikling i arbeidsstyrken blant kvinner i perioden 1980–2005, samanlikna med ei tenkt utvikling der yrkesdeltakinga er på nivå med 1980. Figuren viser at auka yrkesdeltaking blant kvinner har ført til at det er 184.000 fleire kvinner i arbeidsstyrken enn det ville ha vore med ei konstant yrkesdeltaking på 1980-nivå.
MANGE KVINNER ARBEIDER DELTID
I 2005 arbeidde 27 prosent av dei sysselsette deltid.
Deltidsarbeid er langt vanlegare blant kvinner enn blant menn. 43 prosent av kvinnene som var syssel- sett i 2005 arbeidde deltid, mot berre 13 prosent blant mennene. Den høge andelen deltidsarbeidande i arbeidsstyrken gjer at det ikkje er uproblematisk å bruka endringar i talet på personar i arbeidsstyrken som mål på endring i tilbodet av arbeidskraft.
I gjennomsnitt arbeidde kvar sysselsette kvinne 30,8 timar i veka i 2005, medan kvar sysselsette mann tilsvarande hadde ei gjennomsnittleg arbeids- tid på 38,3 timar i veka. Dersom dei sysselsette kvin- nene hadde hatt like lang arbeidstid som menn i gjennomsnitt, tilsvarer dette om lag 215.000 fleire årsverk. Dette viser at sjølv om det er høg yrkes- deltaking blant kvinner i Noreg, er det framleis eit stort potensiale for å auka arbeidskraftstilbodet blant kvinner.
Folkemengd og arbeidsstyrke fram mot 2030
1100 1150 1200 1250 1300 1350 1400
Faktisk utvikling Utvikling ved konstant yrkesdeltaking
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
KJELDE: SSB OGAETAT..
Figur 4.
Utvikling i arbeidsstyrken blant menn i perioden 1980–2005. Faktisk utvikling og utvikling dersom yrkesdeltakinga var på 1980-nivå i alders- gruppene. 1000 personar.
700 750 800 850 900 950 1000 1050 1100 1150
Faktisk utvikling Utvikling ved konstant yrkesdeltaking
1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
KJELDE: SSB OGAETAT..
Figur 5:
Utvikling arbeidsstyrken blant kvinner i perioden 1980–2005. Faktisk utvikling og utvikling dersom yrkesdeltakinga var på 1980-nivå i alders- gruppene. 1000 personar.
