Bedre beskyttelse av barns utvikling Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

(1)

U T VA L G O M D E T B I O L O G I S K E P R I N S I P P I B A R N E V E R N E T

Utvalg opprettet ved kgl.res. 18. februar 2011

Bedre beskyttelse av barns utvikling

Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet NOU 2012:5

Professor Willy-Tore Mørch

Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet Utvalgsmedlem

Klekken 24 mai 2013

(2)

Oppnevning og sammensetning

• Oppnevnt av regjeringen den 18 februar 2011 med følgende sammensetning:

• Barnepsykolog Mange Raundalen (leder)

• Professor Arne Johan Vetlesen

• Virksomhetsleder for barnevern Erna bakken

• Barnevernleder Iben Schier van den Berg

• Førsteamanuensis Inge Kvaran

• Fylkesnemndsleder Inger Mo

• Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen (til 3 november 2011)

• Spesialpedagog Sabreen Selvik

• Advokat Stig Åkenes Johnsen

• Psykolog Vigdis Bunkholdt

• Professor Willy-Tore Mørch

• Førsteamanuensis Øyvind Kvello

(3)

Det biologiske prinsipp i barnevernet

Sekretariat

• Cecilie E.B. Neumann (fra 18 november) BLD

• Ingrid Hustad Hansen (til 9 november 2011) Bufdir

• Therese Kristine Dalsbø (hele utvalgsperioden) BLD

07.02 2012 Barnevernsambandet 3

(4)

Det biologiske prinsipp

 Kan enkelt formuleres som at det har en egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Barnevernlovens inngrepsterskel gjenspeiler dette ved at det bare er alvorlig omsorgssvikt som gir grunnlag for omsorgsovertakelse. Slik loven er formulert gjelder

inngrepskriteriene likt for biologiske foreldre og andre

juridiske foreldre.

(5)

Forskning og det biologiske prinsipp

• Utvalget er blitt kjent med at det finnes forskning som viser biologisk preferanse i foreldreskapet (noe mindre overgrep av biologiske foreldre enn steforeldre, noen færre drap av

biologiske foreldre enn steforeldre).

• Utvalget er kjent med at det kan være sosiale preferanser hos biologiske foreldre (gjenkjenning av utseendemessige og

atferdsmessige trekk hos barnet knyttet til biologisk familie)

• Men utvalget tolker forskningen om tilknytningen mellom barn- omsorgsperson som det sterkeste grunnlaget for utviklingsstøttende foreldreskap. Utvalget har ikke funnet forskningsbaserte holdepunkter som bekrefter eller avkrefter at det har en avgjørende egenverdi for barn å vokse opp med sine foreldre.

(6)

Prinsippets uttrykk i barnvernloven

Betegnelsen «det biologiske prinsipp» brukes ikke i barnevernloven, men det kommer tydelig fram av forarbeidene at prinsippet ligger til grunn for loven Eks.

Prinsippet innebærer at «..det er lovens utgangspunkt at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre – også der det er til dels alvorlige mangler ved deres omsorgsevne»

Inngripen fra barnevernet skal først og fremst skje i hjemmet uten å skille barn fra foreldre ved at det oppstilles strenge

vilkår for å flytte barnet, ved retten til samvær med hverandre og ved at tilbakeføring skal skje når foreldrene kan gi

forsvarlig omsorg

Foreldrene har det primære og barnevernet det sekundære

ansvar for barnet

(7)

Rettspraksis og det biologiske prinsipp

 I rettspraksis synes det biologiske prinsipp lite vektlagt i vurderingen av om barneverntjenesten kan gripe inn med omsorgsovertakelse. I noe større grad er det vektlagt i tilfeller der det har vært tvil om barnet skal tilbakeføres til foreldene.

(8)

Tillegges det biologiske prinsipp for stor vekt i barnevernet?

 Det er mulig at barneverntjenesten og andre profesjoner tillegger det biologiske prinsipp større vekt enn det er grunnlag for etter rettspraksis. Den høye

medholdprosenten for barnevernet i Fylkesnemndssaker kan være en indikasjon på at barneverntjenesten legger terskelen høyt for å fremme saker om

omsorgsovertakelse – muligens for høyt.

(9)

Det store alvoret

• Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske og psykologiske skader

• Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse

• Det er en påvist generasjonsoverføringer av barneverntjenester

• Utrygg (unnvikende og ambivalent) tilknytning mellom barn og foreldre kan skape

utviklingshemmende omsorgsbetingelser

• Desorganisert tilknytning kan i verste fall føre til alvorlige psykiske helseproblemer

(10)

BARNE-HJERNE-VERNET

(11)

Det store alvoret Nevrobiologiske skader

Små barn som lever under langvarig stress og angst kan få varige nevrobiologiske og psykologiske skader.

Langvarig stress og angst som følge av straffende oppdragelsesmønster, overgrep og omsorgssvikt kan føre til nevrologiske skader.

Følgende forhold er lagt til grunn:

-hjernen er plastisk. En kan si at hjernen er brukeravhengig.

-hjernen er trolig ikke ferdig moden før ved 20 års alder.

-de mest grunnleggende strukturer utvikler seg først og er derfor mest sensitive for erfaringer tidlig i livet. Dette

handler om grunnleggende trygget og forhold til seg selv og andre

(12)

Nevrobiologiske skader

• Det limbiske system.

Spiller rolle i forbindelse med overlevelsesfunksjoner i forhold til ytre farer.

Amygdala: «husker godt» farefulle situasjoner. Generaliserer til andre lignende situasjoner.

Konsekvenser ved traumatisering:

Reagerer med emosjonell aktivering på stimuli som minner om

trusler individet har vært utsatt for. Personen reagerer på

stimuli som tidligere har vært forbundet med fare, men som

ikke er det, f.eks. omsorgspersoner som ikke har utført vold og

omsorgssvikt.

(13)

Nevrobiologiske skader

• Hippocampus: Differensierer mellom det som er farlig og ikke farlig.

• Overfører informasjon om ulike hendelser til eksplisitt

hukommelse og organisering av hendelsers rekkefølge. Viktig i forhold til integrering av minne og autobiografi.

Konsekvenser ved traumer: Mindre størrelse hos traumatiserte personer.

Kan ha sammenheng med høy og langvarig produksjon av kortisol etter langvarig stress.

En svekket hippocampus kan bl.a. redusere evnen til å overføre nye minner til eksplisitt hukommelse og at traumatiske minner blir mer fragmenterte.

Synes å være en klar sammenheng mellom omfang og varighet av traumatisering, størrelsen på hippocampus.

En alvorlig traumatisert person med redusert hippocampus vil gå med høy beredskap (mye angst), svekket evne til å skille mellom det farlige og ufarlige og svekket evne til å lagre informasjon i eksplisitt

hukommelse.

(14)

Nevrobiologiske skader

• Orbitofrontal cortex: Er sentral når det gjelder tilknytning og oppfattelse av sosiale signaler. Fungerer fullt ut etter ca 18 mndrs alder. Hjelper oss til å styre egne emosjonelle signaler i forhold til den sosiale situasjonen, bl. a. impulskontroll og

aggresjon.

Konsekvenser ved traumatisering:

Traumatisering i de to første leveårene kan få betydelig

innvirkning på orbitofrontal cortex (Rumenske barnehjemsbarn hadde redusert volum og redusert evne til å relatere seg til andre mennesker). Kan ha betydning for evnen til å skifte kognitive

strategier og redusere atferdsmessig fleksibilitet. F.sks. Personer som har lært å flykte eller har utviklet aggressive

reaksjonsmønstre på bestemte hendelser har vansker med å

lære nye strategier.

(15)

Nevrobiologiske skader

• Medial prefontal cortex: Sentral rolle i forhold til

selvobservasjon og evnen til selvregulering, sosial fungering og dempe emosjonelle reaksjoner fra det limbiske system.

Viktig for å kunne utvikle sosial kompetanse og forstå hvordan egen atferd virker inn på andre.

Konsekvenser ved traumatisering: Atferden vil være preget av impulsivitet og lite refleksjon. Barn som vokser opp med vold og overgrep lærer ikke å regulere sine affekter og blir

emosjonelt ustabil

(16)

Skadepotensiale ved å vokse opp i relativ fattigdom

Barn som vokser opp i fattigdom kan få språklig, kognitiv og emosjonell forsinkelse.

(Hart & Risley 1995) Barn av stønadsmottakere utvikler bare ¼ av

ordforrådet til barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status (SES) fra første til fjerde leveår

Foreldre med høy SES ytret seg dobbelt så mye overfor barna sine

enn stønadsmottakere og språket var rikere (verb, adverb og

adjektiver)

Foreldre med høy SES var i samspill med barna sine mer enn fire

ganger så mye som stønadsmottakere

Barn av foreldre med høy SES fikk sju ganger så mye positiv

oppmerksomhet og bare en tredjedel av negative reaksjoner enn barn av stønadsmottakere

«Foreldreferdigheter» forklarte 61% av variasjonen i språklig vekst

og bruk av språk og 59% av variasjonen i barnas generelle

intellektuelle fungering

(17)

Skadepotensiale ved utrygg og desorganisert tilknytning

 Foreldre som reagerer med angst og sinne på barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og unnvikende tilknytning toner ned sine behov for trygghet og

fremstår som selvstendige og samarbeidsvillige, unngår å utføre atferd som gjør omsorgsperson utrygg

 Foreldre som er passive og ufølsomme overfor barnets tilknytningsatferd: Barn med utrygg og ambivalent tilknytning eskalerer tilknytningsatferden for å få

oppmerksomhet. Når det lykkes forsterkes atferden og barnet fremstår som utagerende, sint og trassig

 Foreldre som skaper angst og utrygghet ved voldelig atferd, latterliggjør barnet når det er redd: Barn med desorganisert tilknytning reagerer med frykt, redsel for omsorgspersonen, stereotypier, angst og forvirring.

Kan føre til alvorlige psykiske helseplager

Barnehageforum, Oslo 14.2.13 17

(18)

Generasjonsoverføring av barneverntjenester

 Det er en påvist generasjonsoverføringer av kvaliteten på barneomsorgen, barneverntjenester, og

stønadsmottakelse (Bratberg 2008, Buland, 2007, Elstad, 2008 Freudenberg 2007, Lorentzen 2008)

 God og dårlig barneomsorg er moderat stabil over generasjoner (r=0,17 – r=0,43). Jo svakere og mer skadelig barneomsorgen er, desto mer overføres den over generasjoner (Eks. Bailey, 2009, Clausen, 2008)

 Fire av fem familier som mottar tjenester fra

barnevernet har lav SES (Clausen 2008)

(19)

U T VA L G O M D E T B I O L O G I S K E P R I N S I P P I B A R N E V E R N E T

Utvalgets anbefalinger

Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet

Klekken 24 mai 2013

(20)

Overordnet mål for forslagene fra utvalget

• Redusere tiden barn lever under skadelig omsorg

Ved å:

 kunne pålegge foreldre å motta evidensbaserte

foreldreveiledningsprogrammer når foreldrene har potensial til å forbedre omsorgskvaliteten

 Redusere tiden før flytting til en utviklingsstøttende

omsorgsbase (omsorgsovertakelse, beredskapshjem) når

omsorgssvikten er omfattende og foreldrene ikke har potensial til å nyttiggjøre seg foreldreveiledningstiltak

 Stabilisere fosterhjemmet

 Vedta tilbakeføring til opprinnelsesforeldrene bare dersom

omsorgsbetingelsene er utviklingsstøttende.

(21)

Anbefalinger Nytt prinsipp

 Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som prinsippet for

utviklingsstøttende tilknytning.

 Prinsippet bør være førende i forhold til det biologiske prinsipp dersom omsorgsbetingelsene er påvist å være utviklingshemmende

 Spesielt bør prinsippet bli en sentral retningsgiver i de vanskeligste beslutningene i barnevernet.

(22)

Anbefalinger

Terskelen for omsorgsovertakelse

Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

 Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom

omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke

 Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt

(forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep)

 Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk

utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art)

NOU’en har veiledning i disse terskelvurderingene

(23)

Anbefalinger

Evidensbaserte tiltak

 Utvalget anbefaler at det legges til rette for evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til

omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå

 Utvalget foreslår at myndighetene legger til rette for forskning og evaluering av tiltak som skal brukes i barneverntjenesten der slik evaluering ikke foreligger

 Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen (http://ungsinn.uit.no).

 Utvalget foreslår at myndighetene anvender Ungsinn-databasen som grunnlag for beslutninger om spredning av endringstiltak i barnevernet

(24)

Anbefalinger

adopsjon som barneverntiltak

 Utvalget vil anbefale at:

 det for spedbarn fra 0 til 18 måneder tas stilling til adopsjon ikke senere enn ett år etter plassering etter bvl § 4-15, tredje ledd.

 det for barn mellom 18 måneder til 4 år tas stilling til adopsjon senest 2 år etter fosterhjemsplassering bvl § 4-15, tredje ledd.

 Adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.

 Utvalget ønsker at barnevernet avklarer med fosterforeldre om de er villige til å adoptere dersom omsorgstiltak blir resultater av

barnevernssaken.

(25)

Anbefaling

Anvendeligheten av bvl. §4.12.d

Bvl §4.12.d: «Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan

treffes dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta skikkelig ansvar for barnet»

Selv om omsorgsovertakelse kan begrunnes med at vilkårene for omsorgsovertakelse etter andre alternativer (a-c) er oppfylte vil det kunne ha selvstendig betydning for

vurderingen av andre sider av plasseringen om vilkårene for plassering etter § 4-12.d også er tilstede.

Fylkesnemnda bør ta stilling til anvendeligheten av § 4-12.d i alle saker der denne bestemmelsen er påberopt, selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt etter § 4-12 a-c

07.02 2012 Barnevernsambandet

(26)

Anbefalinger

fosterhjemsgaranti

 Utvalget anbefaler departementet å utarbeide en

fosterhjemsgaranti med forskrifter for å motvirke utilsiktede brudd i fosterforhold. Garantier som bør vurderes er:

maksimaltid i beredskapshjem , beredskapsfamilier, egen støtteperson for fosterbarn, kartlegging og behandling av psykiske problemer med særlig vekt på traumer, intensivert innsats for tilpasning det første året i fosterhjemmet,

opprette instans som mottar tidlige signaler på vansker i fosterhjemmet samt sammenstilling av internasjonal

forskning som har belyst tiltak som har hatt stabiliserende

effekt.

(27)

Anbefalinger

Tilsyn med fosterhjem

Utvalget foreslår at Statens helsetilsyn ved Fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjemmene

(28)

Forslag til lovendringer Pålegge hjelpetiltak

Utvalget foreslår å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak, og å senke terskelen for slik tiltak. Det er for få tiltak som pålegges foreldrene, og vilkårene for å pålegge enkelttiltak er uhensiktsmessig strenge. Utvalget

mener at hensynet til foreldrenes rettssikkerhet kommer i uakseptabel konflikt med barnas behov når det er høye terskler for pålegg om tiltak.

Utvalget foreslår følgende endringer i bvl § 4-4, fjerde ledd, første og andre punktum og nytt tredje punktum: Fylkesnemnda kan om nødvendig:

 Beslutte tiltak som opphold i barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak, fritidsaktiviteter og bruk av støttekontakt skal settes i verk ved pålegg til foreldrene

 Gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og/eller urinprøver for å hindre at en situasjon som i bvl § 4.12 skal oppstå

 Gi pålegg om omsorgsendrende tiltak og motivasjonstiltak med tanke på

fremtidig behandling og opplæring

(29)

Forslag til lovendring

Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær

Gjentatte begjæringer om tilbakeføring og søksmål kan føre til negativ og dermed skadelig uro for barnet.

 Utvalget foreslår at det bør være obligatorisk for Fylkesnemnda, etter mer enn to års plassering i fosterhjem å vurdere om avgjørelse om

omsorgsovertakelse ikke skal oppheves dersom barnet har fått en

tilknytning til mennesker og miljø der det er (bvl §4.21 første ledd, annet punktum, tilknytningsprinsippet)

 Likeledes anbefaler utvalget at det i bvl §4-19 om samværsrett, innføres en skranke for å fremme endringssaker om samvær dersom barnet har fått en tilknytning til mennesker og miljø der det er (tilknytningsprinsippet)

 Når endringssak om samvær er behandlet én gang, foreslås det at ny behandling bare kan kreves der det kan dokumenteres at det foreligger endringer i faktiske forhold som er av en slik vekt at det kan påvirke samværsspørsmålet.

(30)

Forslag til lovendring

Barnevernloven som rettighetslov

 Utvalget foreslår at barnevernloven blir en rettighetslov.

Dette er i tråd med anbefalinger som er gitt i tidligere

utredninger og av toneangivende jurister innenfor

barnvernsretten.

(31)

Lovendring

Fosterhjem hos nær familie

• Utvalget foreslår at det fastsettes i lov eller forskrift at beslutning om godkjenning av fosterhjem hos nær familie eller andre som gjennom omsorg for barnet eller lignende har nær tilknytning til barnet, skal

begrunnes etter reglene om enkeltvedtak.

(Forvaltningsloven §§24 og 25 som stiller krav om at en sak alltid skal begrunnes)

(32)

U T VA L G O M D E T B I O L O G I S K E P R I N S I P P I B A R N E V E R N E T

Terskler for omsorgsovertakelse og tiltak

Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet

(33)

De vanskeligste beslutningene

Terskelproblematikk

Tilbakeføring

Forbedringstiltak

Samvær

(34)

Anbefalinger

Terskler for omsorgsovertakelse

Terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

 Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom

omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke

 Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt

(forsømmelser, manglende behandling/opplæring, mishandling og overgrep)

 Om omsorgspersonens egenskaper (psykisk

utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående art)

NOU’en har veiledning i disse terskelvurderingene

(35)

To hovedstrategier for å redusere skadelig omsorg for barn

• Betydelig investering i å hjelpe foreldre til å

forbedre sin omsorgskompetanse slik at de kan beholde barnet

Foreldre med potensial til forbedring

• Redusere tiden barn bor under skadelig omsorg

Foreldre uten potensial

(36)

Faren for serietiltak som ikke bedrer omsorgsevnen

Førende prinsipper: Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp

Håp om at omsorgskompetansen skal heves gjennom milde tiltak synes å ha ført til serietiltak over lang tid.

Dette kan ha bidratt til generasjonsoverføring av barneverntjenester

Det er alvorlig dersom man har unnlatt å iverksette tyngre evidensbaserte veiledningstiltak av hensyn til Det

mildeste inngreps prinsipp.

(37)

Tiltak i barnevernet

Vurderingstiltak: Vurdere barnets oppvekstsituasjon, fungering og behov (kontroll på helsestasjon, utredning i BUP)

Administreringstiltak: Å sikre at hjelperne a)ivaretar brukermedvirkning, b)informasjonsflyt, c) beslutninger, d) koordinering

(ansvarsgruppemøter)

Opplevelses- og avlastningstiltak: Å sikre barn stimulering og deltakelse i adekvate fritidsaktiviteter (støttekontakt, besøkshjem)

Kompenseringstiltak: Å redusere belastinger (avlastningsbolig, økonomisk bistand)

Symptomdempende tiltak: Å redusere negative konsekvenser ved vansker (medisinering, hjelpemidler)

Stimuleringstiltak: Arbeide med utvikling av barnets kompetanse (barnehageplass, spesialpedagogisk bistand)

Endringstiltak (kurative) Å skape betydelige endringer i personens fungering (foreldreveiledning)

Kontrolltiltak: Kontrollere at barn ikke utsettes for forsømmelser, overgrep og mishandling (meldte og uanmeldte tilsyn)

Omsorgstiltak: Gi barnet nye, bedre omsorgsbaser (foster, adoptivhjem)

(38)

Valg av endringstiltak (kurative)

Graviditets og spedbarnsstøttende tiltak: Helserelaterte og omsorgsstøttende i svangerskap og spedbarnsalder,

tilknytningsfremmende tiltak (The nurse home visiting program, COS, DUÅ baby/toddler, The Newborn Behavioral Observations)

Relasjonsbyggende tiltak: Alderen 2-4 år. DUÅ baby-toddler Universaltiltak: Attentive parenting (DUÅ)

Tiltak for atferdsproblemer: 3-12 år (PMTO, DUÅ førskolealder- og skolealderprogrammet)

Tiltak for ungdommer med atferdsvansker: 12-18 år (MST, Multifunc, ART, FFT, MTFC)

Skoleprogram og barnehageprogram: Klasseledelse (PALS, DUÅ skole- og barnehageprogram, ALFA, RESPEKT

Hjelp til fosterforeldre: Veiledning til forsterforeldre til sped- og småbarn (Attachment and Biobehavioral Catch-up (ABC), MTFC-P

(39)

Terskler i forhold til tilknytnings- og relasjonskvalitet

Barn i alderen null til to år

Barn med relasjonsskader som følge av utrygg ambivalent og utrygg unnvikende tilknytning:

Reparasjon ved endringstiltak rettet mot foreldrenes samspillsatferd

Barn med relasjonsskader som følge av utrygg desorganisert tilknytning:

Trenger en ekstra trygg base over tid.

Terskelen for omsorgsovertakelse er trolig overskredet ved utrygg desorganisert tilknytning.

(40)

Barn i alderen tre til 12 år

Barn med relasjonelle senskader etter langvarig utviklingshemmende tilknytning fra sine omsorgsgivere manifesterer seg med utagering, aggresjon eller innadvendthet, depresjon og angst.

Trenger en omsorgsbase med langvarig intens og aktiv

utviklingsstøttende omsorg for å gjenopprette den skadede relasjonen.

Gjenoppretting gjennom foreldreveiledning er betydelig redusert og terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd

Barn med en trygg tilknytning men som har utviklet konfliktfulle relasjoner med sine omsorgsgivere (genetisk sårbarhet,

temperament, familiære risikofaktorer, straffende oppdragelse) Har større mulighet for å gjenopprette positive relasjoner gjennom

foreldreveiledning. Omsorgspersonenes forutsetninger må legges til grunn

(41)

Terskler i forhold til omsorgssvikt

Jfr bvl §4-12a Eks. kan både være innenfor normal omsorgsytelse og grenseoverskridende

Praktisk og psykisk omsorgssvikt: Mangelfull sikring og tilsyn, fysisk omsorgssvikt, emosjonell omsorgssvikt, tilsløret seksuelt ladet forføring, manipulering for senere utnyttelse, uetisk veiledning av barnet, parentifisering, infantilisering

Kriterier for terskler:

Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden

Sporadisk omsorgssvikt i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabil omsorgssvikt som preger omsorgssituasjonen.

Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn

(42)

Terskler i forhold til manglende behandling eller opplæring

Jfr. Bvl § 4-12b. Om barnet får dekket sine særlige behov

Medisinsk omsorgssvikt: Ikke gi barnet psykisk, fysisk eller tannhelsemessig hjelp

Utdanningsmessig omsorgssvikt: Å holde barnet tilbake fra eller tillate barnet å ikke gå i grunnskole

Kriterier for terskler:

Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden

Sporadiske forsømmelser i takt med omsorgsyters psykiske tilstand eller belastning eller stabile forsømmelser som preger omsorgssituasjonen.

Sporadiske forsømmelser kan trolig rettes opp gjennom endringstiltak Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn

Bør ikke bare gjelde barn med spesielle behov

(43)

Terskler i forhold til mishandling

Jfr bvl § 4-12c

Fysisk vold: å slå, sparke lugge, stikke med gjenstander, trykke på smertefulle steder

Emosjonell mishandling (psykisk mishandling): sarkastisk, kritiserende, urimelig hard, latterliggjøre, fornedre, ydmyke

Materiell vold: å knuse dører, vinduer, inventar osv Vurderinger

Akkumulering av forsømmelser øker alvorlighetsgraden Det kan ikke være rom for en «vente-og-se» holdning.

Omsorgen kan bare beholdes dersom foreldrene deltar i evidensbaserte endringstiltak

Fylkesnemnda skal kunne pålegge utprøving av et slikt tiltak.

Omsorgspersonens forutsetninger for endring må legges til grunn.

Bør åpnes opp for skjønn dersom mishandlingen er få-gangs som følge av at foreldrene mistet kontrollen i en presset situasjon – dvs foreldrene ikke har kunnskap om alternative reaksjonsmåter

(44)

Terskler i forhold til overgrep

Jfr bvl § 4-12c

Barnet utsettes for handlinger som er til overgriperens egen interesse eller andres interesse eller tilfredsstillelse og barnet utsettes for traumer og smerte med store muligheter for senskader.

Seksuelle overgrep: upassende seksuell kontakt. I mest alvorlig form:

vaginal, oral, anal stimulering eller penetrering

Seksuell utnyttelse: spille inn pornografiske filmer, ta bilder i posisjoner der målet er å skape opphisselse for den som tar bildet eller andre, lede til eller tvinge til prostitusjon, forføre eller lede barn til å strippe eller foreta seksuelle handlinger foran web-kamera.

Vurderinger

Overgrep av denne type overskrider terskelen for omsorgsovertakelse i seg selv. Tiltak må innebære et overgrepet stanses umiddelbart Endringstiltak vil innebære langvarig behandling i helsevesenet. Barnet

kan ikke vente på at foreldrene skal få orden på sine vansker.

(45)

Terskler i forhold til fremtidig omsorgsevne

Jfr bvl § 4-12d

Loven åpner opp for at barnet flyttes ut av hjemmet dersom det er

overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Trenger ikke å være observert aktuell omsorgssvikt.

Kjerneområde: Foreldre med psykisk utviklingshemming, alvorlige

personlighetsforstyrrelser, alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer med dårlig prognose for positive endringer av omsorgskompetansen.

Plassering vil være varig. Dette har betydning for andre vurderinger av omsorgs og samværspørsmål f.eks. tilbakeføring og adopsjon.

Vurderinger

Terskelen for omsorgsovertakelse kan være nådd Omsorgspersonens nettverk kan være avgjørende Slektsfosterhjem kan være aktuelt

(46)

Det ultimate prinsipp

 Utvalget vil understreke at hensynet til barnets beste –

formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen –

alltid skal være den overordnende retningsgiver for alle

beslutninger i barnevernet.

(47)

U T VA L G O M D E T B I O L O G I S K E P R I N S I P P I B A R N E V E R N E T

Departementets forslag i Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven

Professor Dr. Willy-Tore Mørch. Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet

(48)

Utvalget anbefaler nytt prinsipp

 Utvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet: Prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning.

Departementet vil

At det overordnede prinsipp i om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper:

 Tilknytnings- og relasjonskvalitet

 Biologiske bånd

 Mildeste effektive inngrep

 Barnets medvirkning

(49)

Nye prinsipp

Departementet vil

Vurdere om og i tilfelle hvordan prinsippene kan presiseres i barnevernloven

Utvikle faglige anbefalinger for å tydeliggjøre hvilke momenter som bør inngå i vurderingen av barnets beste

Videreutvikle kompetanse båpde i barnevernet og hos barnefaglige sakkyndige når det gjelder betydningen av tilknytnings-og

relasjonskvalitet

(50)

Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven

Utvalget foreslår å pålegge hjelpetiltak

Departementet vil

 utrede om hjelpetiltak i større grad enn i dag skal kunne pålegges foreldre med vekt på både den faglige innretningen og de juridiske sidene

 Lage en plan for hvordan barnevernet skal sikres mer kompetanse om, og tilgang til, flere

omsorgsendrende eller foreldreveiledende tiltak

(51)

Forslagene i Prop 106 Barnevernloven

Utvalget foreslår bedre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakelse

Departementet vil

 Sørge for at det utarbeides faglige anbefalinger med utgangspunkt i ny kunnskap. Dette skal hjelpe

barnevernet til å vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse er tilstede.

 Igangsette tiltak for å øke barnevernets

utredningskompetanse for å vurdere om barnet er i en situasjon som gjør en omsorgsovertakelse nødvendig.

Dette medfører også å styrke kompetansen i å utrede tilknytningskvalitet og foreldrenes potensiale for å gi barnet den omsorg det trenger

29.05.2013 51

(52)

Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven

Utvalget anbefaler

Ny terskel for tilbakeføring og endring i samvær Departementet vil

 Igangsette forskning om samvær

 Vurdere behovet for faglige anbefalinger om samvær, både i forhold til foreldre og søsken

 Vurdere nærmere om det skal igangsettes et arbeid for å innføre

begrensninger i adgangen til å fremme endringssak om samvær

(53)

Forslagene i Prop 106 L

Utvalget anbefaler

adopsjon som barneverntiltak Departementet vil:

 At adopsjon som barneverntiltak bør benyttes i større grad enn i dag

 Vurdere nærmere utvalgets anbefalinger slik at praksisfeltet skal bli bedre i stand til å vurdere adopsjon der det er til barnets beste

Barnehageforum, Oslo 14.3.13 53

(54)

Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven

Utvalget anbefaler Familiedomstol

Departementet vil

• Se nærmere på forslaget om å etablere en familiedomstol, og samtidig vurdere om

utvalgets intensjoner kan løses på andre måter

(55)

Forslagene i Prop 106 L Barnevernloven

 Utvalget anbefaler

Barnevernloven som rettighetslov Departementet vil

Ikke fremme forslag om barnevernloven som rettighetslov

(56)

Forslagene i 106 L Barnevernloven

• Utvalget anbefaler tiltak for vern av det ufødte barn

Departementet vil

Igangsette en utredning av tiltak knyttet til vern av barn som ikke er født i samarbeid med HOD

(57)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern:

Finansieringsordning

Departementet vil:

Egenandelsen for institusjonsplasser øker fra dagens 15% til 30 eller 45%.(

Reflekterer den faktiske kostnaden og barnevernet i større grad vil velge tiltak ut fra barnefaglige argumenter

).

Egenandelen for statlige fosterhjem følger samme prinsipp som for institusjoner

29.05.2013 57

(58)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

• Forholdet mellom statlig og kommunalt barnevern:

Bedre faglig samhandling

• Departementet vil:

• Staten får et rent direktoratansvar overfor det kommunale barnevernet og at de operative, ikke-

lovpålagte oppgavene i enkeltsaker avvikles. Statens oppgaver blir å utarbeide nasjonale standarder og veiledere i god saksbehandling i det kommunale

barnevernet. Dette innebærer at kommunen får det fulle ansvaret for valg av tiltak, herunder forslag overfor

Fylkesnemnda, og at det er kommunen som bestemmer

hvilket tiltak som velges ved uenighet.

(59)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

Styrket rettssikkerhet for barna i barnevernet

Departementet vil:

• Alle tiltak i barnevernet skal være faglig forsvarlige

(60)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

• Barns medvirkning og mulighet til å ha en særskill tillitsperson

Departementet vil:

• Barn har rett til medvirkning gjennom

hele vurderings- og avgjørelsesprosessen i barnevernet

• Barn har rett til å få oppnevnt en

tillitsperson

(61)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

• Differensiering av statlige omsorgstiltak

• Departementet vil:

• Etablere institusjoner med hjem (avvikle forsterkede fosterhjem) som reguleres av de samme bestemmelser som

institusjoner

(62)

Forslag i Prop 106 L Barnevernloven

• Organiseringen av det statlige barnevernet

• Departementet vil:

• Barne- ungdoms og familiedirektoratet skal være et fagdirektorat med lovpålagte oppgaver.

• Lovendringen gjenspeiler den faktiske

organiseringen av det statlige barnevernet.

(63)

Nye krav til barnevernet

Ny kompetanse i utredning av tilknytning og relasjonskvalitet

Ny kompetanse i utredning av foreldrenes potensial til å forbedre omsorgen

Forvaltning av evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer

29.05.2013 63

(64)

Forutsetninger

Bedre grunnutdannelse for

barnevernpedagoger (master)

Kvalitetssikring av sakkyndige (sertifisering) Trekke inn andre kommunale instanser

(helsestasjon, familievernkontor, kommunepsykololg)

Omorganisering av barnevernet (robuste

fagenheter)

(65)