Skader i hofte og bekken
Diagnostikk og behandling
Agnar Tegnander
Reidun Lauglo
• Ekstraartikulære
• Intraartikulære
Ekstraartikulære
Omfatter
Bekken-, lyske- og hofteregionen
Akutte skader og belastningslidelser Forekomst
Hyppig spesielt innen fotball, ishockey, langrenn, hurtigløp på skøyter, hekkeløp, høydehopp og ridning.
DIFFERENSIALDIAGNOSER
Muskelrupturer Frakturer
Bursitter
Impingement Snapping hip Isjias
Abdominal- og bekkenlidelser
Tendinoser Osteitis pubica Nerveentrapment Mb Bechterew
Iliosacralleddssmerter Myositis ossificans Tumores
AKUTTE SKADER
Relativt få diagnoser Anamnesen gir ofte diagnosen både ved muskelrupturer og frakturer
Skademekanismen
f.eks. lyskestrekk
AKUTTE SKADER
Undersøkelse
ANAMNESE Inspeksjon
Hevelse, misfarging av huden Feilstilling
Palpasjon
Øm defekt i tidlig fase Øm resistens i sen fase Frakturer
Brokk
AKUTTE SKADER
Undersøkelse
Funksjonstesting
Aktiv og passiv bevegelighet Testing av styrke
Spesifikke tester
AKUTTE SKADER
Supplerende undersøkelser
Røntgen
Bruddskader MR
Bløtdelsskader Avulsjonfrakturer Ultralyd
Muskel og senerupturer
MUSKELRUPTURER
m. rectus femoris
– Hyppigst
– Utspring fra spina iliaca anterior inferior og fester via quad.senen til patella
– Muskel-sene
– Utøver med ekstendert hofte og flektert kne som bøyer i hoften og strekker kneet med stor kraft, eller møter motstand
Hamstringsruptur
Overriving i muskel og sene-
overgangen
–
Semimebranosus>
semi-
tendinosus>biceps femoris
•
Økt risiko
–
Tidligere skade
–
Triggerpunkt (økt
stress i muskelen)
Adduktorruptur
Lyskestrekk
–
Adductor longus vanligst (vedmuskel-utspring)
–
Kraftig abduksjon ved samtidigkontraksjon av adduktorene
–
Totalruptur vanligst distaltAdduktorruptur
Lyskestrekk
•
Symptomer–
Plutselig og intens smerte i lysken–
Hevelse, evt. misfarging av huden–
Mindre smerter ved distal ruptur•
Diagnostikk–
Sykehistorien, palpasjon, testing av adduksjon mot motstandAdduktorruptur
Lyskestrekk
• Behandling
– PRICEM
– Mobilisering etter 2-3 dager. Forsiktig tøyninger og aktive øvelser
– Full belastning ved styrketrening når sidelik bevegelighet
– Samtidig nevromuskulær kontroll
– Funksjonell trening før retur til idrett
– Totalrupturer kan behandles konservativt
LÅRHØNE
• Kontusjon vanligvis av quadriceps
• Kan ved samtidig kontraksjon i
muskelen føre til ruptur
• Skille mellom intra og –
intermuskulær blødning
FRAKTURER
Øvre femurende ofte ved direkte fall på trochanter major (skøyter, alpin og sykkel) Bekken ved
høyenergiskader (motorsport, alpin)
Avulsjonsfrakturer
Avriving av apofysen - sekundært forbeningssenter (perifer vekst i knokkel)
Sene utspring eller feste
Vanligst hos gutter i 13-17 årsalder pga vekstspurt.
Avulsjonsfrakturer
Lokalisasjoner
Hoftekammen
(abdominalmuskulaturen) Spina iliaca anterior
superior (m. sartorius) Spina iliaca anterior inferior (m. rectus femoris)
Tuber ischii (hamstrings) Trochanter minor (m iliopsoas)
Trochanter major (m. gluteus med. & min.)
Symptomer
Akutte smerter,
nedsatt bevegelighet Diagnostikk
Anamnese,
palpasjon, spesifikk testing
Rtg m/
skråprojeksjon, CT, skjelettscint, MR
Avulsjonsfrakturer
Avulsjonsfrakturer
Behandling
Avlastning og smertelindring Ved dislokasjon over 2 cm kan det være
operasjonsindikasjon Prognose
Tilheler i løpet av 4-6 uker.
Noe lengere mobilisering nødvendig
Pseudartroser kan oppstå
Akutt trochanterbursitt
Eneste overflatiske bursa Direkte traume (håndball)
Smerter og hevelse med utstråling lateralt på låret
Smerter ved adduksjon og rotasjon i hoften med strakt kne
Akutt trochanterbursitt Supplerende us
Ultralyd eller MR
Behandling
Avlastning, NSAIDs, alternativ trening
Operasjon ved kroniske tilstander
KRONISKE SKADER
Hyppige skader
Vanskelig å diagnostisere og behandle Ofte diffuse smerter
Ofte sekundære plager
Kroniske skader
Sykehistorie
Grundig anamnese viktig!
Symptomdebut
Utløsende aktivitet
Akutt eller snikende innsetting av smerter
Smerter under/etter aktivitet
Kroniske skader
Klinisk undersøkelse Inspeksjon
Rygg, bekken og hofter Stå, gå og hopp
Palpasjon
Anisomeli, spondylolistese Iliosacralleddssmerter
Lyskekanalen Muskelpunkter
Kroniske skader
Spesifikk testing Hofteleddsbevegelighet
Endret ved intraartikulær patologi, men også ved forøket anteversjon
Impingement
Iliosakralleddssmerter
Kraftig trykk bakover på spina iliaca ant.
sup.
FABER test
Kroniske skader
Spesifikk testing
Testing av muskelgrupper
Ryggleie
Fleksjon mot motstand med strak og flektert hofte
Abduktorer, adduktorer
Mageleie
Passiv og aktiv ekstensjon
Inn- og utadrotasjon (eks. piriformis)
Sideleie
Abduksjon med strakt og flektert kne Adduksjon og ekstensjon
Kroniske skader
Spesifikk testing Iliopsoas
Ludloffs test Thomas´ test Isjias
Lasegue Reflekser
Sens & motor
Kroniske skader
Supplerende undersøkelser
Røntgen
Stressfrakturer, osteitis pubis, bentumores mm
CT
Spondylolyse MR
De fleste tilstander inklusive tendinoser og bursitter
Skjelettscintigrafi Stressfrakturer Ultralyd
Myositis ossificans, bursitter, arrvev etter rupturer
Kronisk lyskestrekk
Kan oppstå etter akutt skade eller ved overbelastning
Initialt ofte diffuse smerter i lyskeregionen. Stivhet.
Utstrålende smerter distalt og proksimalt (rectus abdominis) Økende smerter hvis ikke
avlastning
Kronisk lyskestrekk
Diagnostikk
Smerter ved palpasjon Redusert tøybarhet av muskulaturen
Tøyning mot motstand, eksentrisk arbeid gir økte smerter
Smerter ved passiv abduksjon OBS! Lymfeknuter, symfysen, scrotum, lyskekanal
Kronisk lyskestrekk
Supplerende undersøkelser Røntgen
Påleiring/forkalkning ved utspring
Utelukke dd MR
Tendinoseforandringer, part.
rupturer
Utelukke dd
Kronisk lyskestrekk
Behandling
Trening, trening og atter trening TAR TID (4-6 mdr)
Kortison? Lokalanestetika??
Kronisk lyskestrekk
Behandling
Kronisk lyskestrekk
Behandling Operasjon
Tenotomi i lokalanestesi
Løsne adduktor longus fra utspringet på os pubis
Postoperativ rehabilitering Krykker - full belastning
Aktive og passive øvelser tidlig Sykling (3u) og løping (6u)
Tilbake i idrett etter 10 - 12 uker
Andre tendinoser
RECTUS FEMORIS
Smerter midt i lysken
Spes. raske spurter
Provoseres ved fleksjon i hofte eller ekstensjon i kneet
Smerter 8 cm distalt for SIAS
Tøyninger og styrketrening IKKE tenotomi
Andre tendinoser
ILIOPSOAS
Smerter midt i lysken like over lyskebåndet og lat. for m. abdominis
Sm. løping oppoverbakke
Ludloffs og Thomas`
Isometrisk testing
Iliopsoas
BEHANDLING
Tøyninger og styrke
Kortison m/ lok. (?)
Åpen eller skopisk
tenotomi
Andre tendinoser
RECTUS ABDOMINIS
Roing, tennis Smerter i
symfysen ved belastning av rectus
abdominis Samtidige smerter i adduktorene vanlig
BEHANDLING Styrke og
bevegelighetstrening Injeksjon (?)
Operasjon (?)
Andre tendinoser
TROCHANTERTENDINOSE
Langdistanseløpere, orientering Anisomeli (obs funksjonell
anisomeli) og andre indre årsaker Smerter over og bak
trochanterregionen
Smerter ved palpasjon og ved abd. mot motstand
Trochantertendinose
Behandling
Styrke og bevegelighet
Korrigere utløsende faktor Åpen eller skopisk
tenosynovektomi og luke/Z- plastikk i fascia lata.
LAG STOR NOK LUKE OVER TROCHANTER MAJOR
Ischiofemoral impingement (IFI)
• Impingement mellom os ischium og femur (trokanter minor)
• Ødem i quadratus femoris
IFI Diagnostikk
• Smerte dypt i nedre del av nates
• Lyskesmerter med utstråling på innsiden av låret til nates
• Positiv ”Long-stride walking test”
• Positiv Ischiofemoral impingement test”
– Sideleie, passiv ekstensjon og adduksjon
– Smertelindring ved abduksjon
IFI smertelokalisasjon
IFI MR-funn
IFI Behandling
• Tøyningsøvelser
• Styrketrening
• Kortisoninjeksjon med lokalanestesi
IFI Behandling
IFI Behandling
STRESSFRAKTURER
Relativt hyppig i collum femoris
Langdistanseutøvere (7%
av alle stressfrakturer)
Too much too soon, hardt underlag, aksefeil
Lyskesmerter i aktivitet Hopptest
Røntgen (sent), skjelettscint, MR
STRESSFRAKTURER
Behandling
Avlastning med krykker i 4-6 uker OBS gjennomgående fraktur i collum
Alternativ trening (uten
belastning), sykling, generell styrketrening, løping i vann God prognose
Osteitis pubis
Overbelastningsskade i os pubis gjennom drag fra rectus abdominis Finner ofte nedsatt bevegelighet i hoftene som tegn på kraftig
muskulatur M/K - 3/1
Fotball, langdistangseløpere, ishockey og tennis mm
Osteitis pubis
Osteitis pubis
Symptomer
Smerter nedre abdomen og innsiden lår under og en tid etter aktivitet
Diagnose
Trening med mye belastning av abdominalmuskulatur
Ømhet ved palpasjon rectus abdominis, adduktorer og os pubis
Smerter ved kontraksjon mot motstand Røntgen, skjelettscintigrafi og MR
Osteitis pubis
Behandling
Langvarig avlastning fra utløsende aktivitet (minimum 6-8 uker)
NSAIDs, kortison
Tøyninger av abdominal og hoftemuskler, alternativ trening Overtrykkskammer (?)
Prognose: God, men 6-12 mndr
Gilmores groin
Lyskeinsuffisiens
Overbelastningsskade av nedre del av
bukmuskulaturen, spes.
nedre del av m. obliquus internus og nedre del av aponeurosen til m.
transversus abdominis
Gilmores groin
Lyskeinsuffisiens
Tannpinelignende, verkende smerter i lyskeregionen ved belastning og noe tid etterpå Betydelig forverring ved raske spurter, tilslag på ball, eller ved hosting og nysing
Vanskelig å lokalisere smertene.
Hele lyskeområdet, scrotum, perineum og l/s-columna
Gilmores groin
Lyskeinsuffisiens Diagnose
Palpere ytre lyskeåpning via scrotum med pasienten
stående. Be pasienten hoste.
Kan palpere noe større åpning Palpasjon over midtre del av lyskekanalen gir smerte
Herniografi og ultralyd (?)
Gilmores groin
Lyskeinsuffisiens
Behandling
Konservativ behandling med
avlastning og forsiktig styrketrening sjelden varig effekt
Operativ behandling med forsterkning av bakre vegg i
lyskekanalen effektivt (90% retur til idrett)
Tilbake til idrett etter 3 mndr.
Bursitter
Hos idrettsutøver vanligvis pga
mekanisk irritasjon Bursa iliopectinea (iliopsoas)
Bursa trochanterica (troch maj og fascia lata)
Bursa glutealis
(gluteus medius og troch maj[bak])
Behandling Avlastning Punksjon og kortison
Tøyninger av nærliggende muskulatur Operasjon av
bursaen med vindu i fascia lata
Snapping hip
Typisk
Irritasjon av bakre kant av fascia lata som glir over troch maj
Fortykket senekant glipper ved ext-flex Tøyning av fascia lata
Operasjon
Atypisk
Iliopsoas over
emnentia iliopectinea elle troch minor
Klikk ved ekstensjon fra flektert, utadrotert, og abdusert hofte
Tøyninger Operasjon
Nerveentrapment
n. ilioinguinalis
n. genitofemoralis
n. cutaneus femoris lateralis
n. obturatorius
n. isciadicus
Nerveentrapment
Diagnostikk
Parestesier og smerter
Behandling Modifisere
trening, tøyninger Antiflogistika
Operativ ved meralgia
parestetica og piriformissyndro m
Piriformissyndrom
• Overbelastning av m. piriformis
– Smerter dypt i baken – Isjialgi
• Diagnostikk
– Smerter ved tøyning av muskel
– Smerter ved utadrotasjon mot motstand
Piriformissyndrom
Egentøyning
Maksimal fleksjon,
adduksjon og
utadrotasjon i
hoften
• HOFTELEDDSSMERTER
Anatomi
• Constrained (ball/socket)
• Tykk kapsel
• Spesielle instrumenter
• Sentrale kompartment
• Perifere kompartment
Byrd JW. [Hip arthroscopy. Portal technique and arthroscopic anatomy] Orthopade. 2006 Jan;35(1):41-2, 44-50, 52-3.
To kompartment
• Sentrale
kompartment
– Skoperes med strekk
• Perifere
kompartment
– Skoperes
uten strekk
Intraartikulære hoftesmerter - Anamnese
• Akutt traume (vridning/fall)
• Repeterte rotasjoner eller
hyperekstensjoner (idrett)
• Smerte vanligvis i
lysken
Intraartikulære hoftesmerter – Anamnese
• Låsninger/hektinger
• Svikt
• Smerte ved rotasjon eller kombinasjoner av rotasjon og
fleksjon
Klinisk undersøkelse
• Gange – halting?
• Trendelenburgs tegn
• Benlengdeforskjell?
• ROM
– Redusert bøy?
– Redusert innadrotasjon?
– Redusert utadrotasjon?
• Muskelstyrke
• Log roll test (skal være spesifikk på
intrartikulær lidelse)
Klinisk undersøkelse
• Gange – halting?
• Trendelenburgs tegn
• Benlengdeforskjell?
• ROM
– Redusert bøy?
– Redusert
innadrotasjon?
– Redusert
utadrotasjon?
• Muskelstyrke
• Log roll test (skal være spesifikk på
intrartikulær lidelse)
Klinisk undersøkelse
• Smerte ved
innadrotasjon+adduksjon+fleksjon - tegn på intraartikulær lidelse, men lite spesifikk
• Snapping hip?
• Generell undersøkelse av rygg og underekstremiteter
• Brokk?
• Ømhet mot seneutspring, muskulatur,
trochanter?
Utredning
• MR-Artrografi – (Viktig:
Nok lokalbedøvelse for diagnostisk blokkade)
– Sensitivitet for labrumskader MR 25%, MR-A 92%,
(Toomayan et al. Am J Roentgenol, 2006)
• Pasienten må teste ut hofte etter blokkaden
Labrum-anatomi
• Fiberbruskstruktur av collagenfibre festet til benet kant av
acetabulum
• Kontinuerlig nedad med
transversalligamentet
Labrum-anatomi
• Triangulær i tverrsnitt
• Går direkte over i leddbrusken med en overgangssone på 1- 2mm
Labrum-anatomi
• Delvis vaskulær –
sannsynligvis avtagende med alder
• Nerveender er påvist
Labrum -funksjon
• Ikke sikkert forstått
• Konrath et al: Fjerning av labrum økte ikke trykk mellom caput og acetabulum
• Tan et al: Labrum økte overflatearealet med 28% og gjorde acetabulum 5mm dypere
• Labrum kan være vektbærende i maksimale leddutslag
• Vakumeffekt
• Stabiliserende funksjon?
McCarthy J, Noble P, Aluisio FV, Schuck M, Wright J, Lee JA. Anatomy, pathologic features, and treatment of acetabular labral tears. Clin Orthop Relat Res. 2003 Jan;(406):38-47.
Labrum - kadaverstudie
• Alder 78 år (48-102)
• 113 labrumskader i 54 hofter
• 93% av hoftene (50 of 54) hadde minste en labrumskade
• Vanligst i øvre/fremre labrum
Labrum
• Normalvariant
– Cleft:
– Ruptur:
Femuroacetabulær impingement
• Beskrevet av Murray, 1965
• Åpen kirurgi av Ganz, Leunig et al
• Arthroscopisk teknikk
beskrevet av
Dienst, Philippon m.fl
• ”Ny diagnose”
Cam impingement
• Manglende “off-set” av lårhals i forhold til lårbenshode
– Fører til labrumskade og senere bruskskade – Følge av tidligere epifysiolyse (glidning i
vekstsonen)?
– Typisk pasient:
– mann, 20-30 år
Cam impingement
• Manglende “off-set” av lårhals i forhold
til lårbenshode
Cam impingement
• Manglende “off-set” av lårhals i forhold
til lårbenshode
Cam impingement
• Manglende “off-set” av lårhals i forhold
til lårbenshode
Pincer impingement
• Retrovertert acetabulum eller overhengende fremre acetabularkant av annen årsak
– Fører til labrumskade og senere bruskskade – Typisk pasient : kvinne 30-40 år
Pincer impingement
• Retrovertert acetabulum eller overhengende fremre acetabularkant av annen årsak
– Fører til labrumskade og senere bruskskade – Typisk pasient : kvinne 30-40 år
From: Guanche CA, Bare AA. Arthroscopic treatment of femoroacetabular impingement.
Arthroscopy. 2006 Jan;22(1):95-106.
Imaging Pincer
Imaging Pincer
From: Guanche CA, Bare AA. Arthroscopic treatment of femoroacetabular impingement.
Arthroscopy. 2006 Jan;22(1):95-106.
Crossing sign ved pincer
Hofteleddsartroskopi
– kirurgisk teknikk
• Strekk
• Gjennomlysning
• Spinalnål
– Injeksjon av saltvann
• Guide pinne
• kanylert trochar for
artroskop
Vanligste indikasjoner
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Labrumskader
• Femuroacetabulær impingement
• Frie legemer
• Bruskskader
• Os acetabuli
• Synoviale sykdommer
• Ligamentum teres skader
• Snapping ileopsoas sene
• Smerte av ukjent årsak
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Labrum skader
Hofteleddsartroskopi Indikasjoner
• Cam-reseksjon
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Frie legemer
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Bruskskader – watershed lesion
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Bruskskader
– Mikrofraktur
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Os acetabuli
Hyppig funn sammen med cam deformitet (17/42)
Kassarijan et al: Radiology 2005Mann født 1966
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Synoviale sykdommer
– Chondromatose – PVNS
– Purulent artritt
Godde S, Kusma M, Dienst M. [Synovial disorders and loose bodies in the hip joint. Arthroscopic diagnostics and
treatment] Orthopade. 2006 Jan;35(1):67-76
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Synoviale sykdommer
– Chondromatose – PVNS
– Purulent artritt
Godde S, Kusma M, Dienst M. [Synovial disorders and loose bodies in the hip joint. Arthroscopic diagnostics and
treatment] Orthopade. 2006 Jan;35(1):67-76
Hofteleddsartroskopi
Indikasjoner
• Synoviale sykdommer
– Chondromatose – PVNS
– Purulent artritt
Godde S, Kusma M, Dienst M. [Synovial disorders and loose bodies in the hip joint. Arthroscopic diagnostics and
treatment] Orthopade. 2006 Jan;35(1):67-76
Hofteleddsartroskopi Indikasjoner
• Ligamentum teres
skader
Reparasjon av labrumskader?
• Bruke suturankre som i skulder
• Evt løsne fremre labrum, resesere acetabularkanten (pincer), deretter refiksere labrum
– Technique published by Kelly, Philippon et al (Arthroscopy,
December 2005)
• Hvorfor reparere?
– Mulig at reseksjon øker instabilitet i leddet og trykk mot brusken
– Langtidskonsekvenser av reseksjon er ikke kjent