WBGW (”adem-Dlshlklenu :nngllmlninn

WBGW (”adem-

Dlshlklenu :nngllmlninn

(Referanse må oppgis)

Vår referanse: 10/02382-4

[email protected] Arkivkode:

Saksbehandler: Kristin H. Lind Deres referanse: 200701944

Date: 05.05.2011

Avanserte måle- og styringssystemer — høring referanse ”200701944”

Vi viser til NVEs høringsdokument 1-2011 ref. 200701944, om avanserte måle- og

styringssystemer, AMS. KS Bedrift Energi og Defo er positive til innføring av AMS og til ny

teknologi på målersiden i Norge. Vi er også av den oppfatning at det må være kundens behov

som settes i fokus når dette skal implementeres, både i form av tekniske krav og tidsplaner. KS Bedrift Energi og Defo støtter NVEs vurdering om ikke å stille særnorske krav til AMS. Men vi kan ikke se at dette følges opp i selve høringsforslaget. Det gjelder usikkerhet knyttet til kravene som kommer fra EU. Disse kravene ser ikke ut til å bli like detalj erte angående krav til

kommunikasj onsløsningene som NVEs høringsforslag.

Kundens behov

Vi mener at kundens behov må være styrende for innføring av AMS. I stor grad er det kundene som vil betale regningen, og som skal leve med de løsninger som velges. Dette bør ligge som en overordnet målsetting når kravene skal stilles. Norge vil, med de foreslåtte kravene fra NVE, være en pioner på dette området i forhold til øvrige land i Europa, og vi mener at noen av

forslagene er for ambisiøse og ikke har kundens behov som utgangspunkt. Vi er skeptiske til å gi kundene inntrykk av at AMS skal løse utfordringer når det gjelder krafttilgang og høye

kraftpriser.

Kommunikas "on 0 rensesnitt

Kravene til kommunikasj on og grensesnitt mellom aktørene må være tydelige og

teknologinøytrale. Vi er uenige i at andre aktører skal ha fri tilgang til nettselskapets

kommunikasj onskanal, og at det derfor stilles svært ambisiøse krav til hva denne

kommunikasj onskanalen skal kunne brukes til. Det må være tilstrekkelig at tredj eparter får tilgang til et standardiserte grensesnitt i målepunktet og til nettselskapets web — eller får data via meldinger fra nettselskapet.

Når det gjelder salg av display mener vi at nettselskapet ikke bør få innregulert en rolle som markedsaktør. Dersom nettselskapet skal selge display må det være på kommersielt grunnlag på lik linje med andre aktører, og ikke som en del av reguleringen av monopolet.

Midt-Nor e 0 orsert inn ørin av AMR/S?

KS Bedrift Energi og Defo er uenig i at AMS skal innføres tidligere i Midt-Norge. Nytteverdien av AMS i forhold til energisparing er i beste fall optimistisk. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon som viser at energisparing vil være et resultat ved innføring av timemåling, selv om kundene kan gis insentiver til å flytte forbruke i løpet av døgnet. Ulempen nettselskapene og kundene vil oppleve med tidlig innføring er mye større enn en teoretisk mulighet for at

energibruken reduseres med timemåling.

Før årsskiftet 2011/2012 Vil Sverige få fire prisområder, noe som vil avhj elpe en mer optimal flyt mellom Midt-Norge og Sverige. Markedet vil kunne få informasj on om mer riktige fysiske

kapasitetsbegrensninger, og nettet Vil kunne utnyttes bedre. [ henhold til Bye-rapporten ”Flere og riktigere priser — Et mer effektivt kraftsystem” [1] utnyttes kapasitetsgrenser bedre med flere prisområder, og man vil sannsynligvis få mer like priser.

F orserl innføring av AMS i Midt—Norge vil påvirke selskapene i regionen negativt både i forhold til hvilke systemer og teknologi selskapene kan velge blant, og i forhold til nettreguleringen. Det er essensielt viktig for selskapene i regionen at det kompenseres for en eventuell negativ

innvirkning i DEA målingene, i henhold til drøftingene i høringsforslagets punkt 4.3 Finansiering. Det utstyret som selskapene må inngå kontrakter om å kjøpe nå, vil på flere punkter ikke ha mulighet til å møte kravene i forskriftsforslaget. Det er en utfordring å kunne sende priser fra både kraftleverandører og nettselskap til display, tj enestene er trolig ikke klar til 2013 når utstyret må monteres.

Da AMS systemer i henhold til høringsforslaget ikke vil være mulig å kontrahere i 2012 for montasje i 2013, vil Midt-Norge måtte installere enklere systemer, ”AMR+” eller ”AMS light”.

Disse systemene/dette utstyret vil trolig få en kortere levetid enn det ustyr øvrige nettselskap kan velge blant på et senere tidspunkt.

Omdømmemessig vil tidlig tidsfrist representere en utfordring da kundene må finne seg i at de får enklere systemer som vil måtte byttes ut raskere og derfor vil koste mer, uten at man kan vise til at en tidli g innføring har noen merverdi for kunden.

Over an or selska er med AMR

De selskaper som i dag har installert fjernavlesning til sine kunder vil i varierende grad kunne oppfylle kravene i NVES forslag til AMS. Det er Viktig at disse selskapene ikke straffes økonomisk for å ha vært innovative i en tidlig fase, og derved bidratt til å gi energibransj en kunnskap om AMR. Vi mener derfor at allerede utbygde systemer (AMS-light) må kunne

fungere videre i en periode til systemene er avskrevet. Det er naturlig å skjele til kravene innenfor EU i denne sammenheng også, hvor 80 % av kundene skal ha AMS innen 2020.

Selskapene har ved å være tidlig ute med ijernavlesning av kundene sine bidratt til en

kompetanseheving for bransjen, og til å gi kundene avregning i forhold til faktisk bruk. Kundene hos disse selskapene er godt fornøyd i dag, og det vil være uheldig å installere nytt utstyr før det eksisterende utstyret er økonomisk avskrevet. Dette av flere grunner, blant annet blir det en utfordring å fortelle kundene at det ustyret som nå er installert og som de er fornøyde med, ikke er godt nok, og at de derfor må få nytt system som vil påføre dem en ekstra kostnad. Både selskapenes, bransjens og myndighetenes omdømme vil svekkes her.

Ved å la de aktuelle selskapene utnytte de eksisterende systemenes levetid, typisk 15 — 20 år fra installasj onstidspunktet, vil også litt av presset på leverandørindustrien lette. Dette vil være en fordel også for montasje- og ustyrsiden.

Krav om timeverdier

Å innføre et generelt krav om fakturering basert på timeverdier fra sommeren 2011 er etter vårt syn ikke hensiktsmessig. Igj en må det være kundens behov for timeverdier i forhold til eget kraftkjøp som må styre utviklingen. Også systemene hos nettselskapene har behov for endringer som skal utvikles og implementeres. Dette krever noe tid, og vil være vanskelig å gjennomføre allerede fra sommeren 2011.

Det er også for ambisiøst å legge opp til skarp drift med timeverdier innen kl 0900 hver dag fra første dag. Dersom kravet blir stående må NVE klargjøre hvilken kvalitet disse dataene skal ha.

Vi erfarer i dag at det kan eksistere ulik oppfatning av hvilken kvalitet det er mulig å oppnå for data som skal sendes Statnett og balanseansvarlige hver dag kl 1000.

Et alternativ er å velge en mer forsiktig tilnærming med ukestander. Timeverdier kan fases inn etter som markedet og aktørene får behov og er i stand til å håndtere det. Dc store

nyttegevinstene får man realisert med ukestander, dersom kunden likevel har en pris som er flat eller midlet over uken.

Kommentarer til selve orskri ts orsla et

Nedenunder følger våre øvrige kommentarer til selve høringsforslaget. NVEs forslag til ny tekst er i kursiv, tekst som foreslås fjernet fra dagens forskrift er overstrøket. Forslag til forskriftstekst fra KS Bedrift Energi og Defo er i rød kursiv og understreket, og forslag til fjerning i dobbelt gjennomstrek.

§ 1-1. Formål

Reglene om avanserte måle- og styringssystemer skal bidra til et velfungerende kraftmarked, herunder korrekt avregning, nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk og økt mulighet for nettselskapet til å effektivisere driften av nettet.

Vår kommentar: Vi er enige i at en korrekt avregning og fakturering vil bidra positivt for bransj ens omdømme.

§ 3-1. Ansvar for måler og måleverdier

Nettselskap er ansvarlig for alle målere og måleverdier

finnes i sitt nettområde hansrnett.

Vår kommentar: Vi støtter NVEs presisering om at det er nettselskapene som skal være ansvarlig for målere og for å bestemme hvilken type måler som skal installeres. Dette er viktig for å sikre at kravene i forskrifter fra Justervesenet, som omhandler elmålere, overholdes.

§ 3-3. Avlesning av målepunkt

Alle målepunkter skal avleses minimum én gang i kalenderåret.

For målepunkt med timemå/er skal timeverdier benyttes ved måling og avregning.

Vår kommentar: Vi er uenige i at det nye kravet om å benytte timeverdier ved avregningen skal innføres allerede fra 1.7.2011. Uten at kunden har kraftkj øpsavtaler, eller nettleie, som er basert på timepriser, ser vi ingen merverdi ved å avregne på timebasis.

Det er litt uklart om man kan tolke bestemmelsen dit at for kunder med fastpriskontrakt, eller midlet pris, skal nettselskapet benytte samlet volum kWh verdier over prisintervallene. Dette kan være en løsning fra sommeren 2011. Alternativt, dersom man må benytte kWh-verdien per time over døgn/uke, og multiplisere denne med prisen per time, vil kravet være en kostnadsdriver for de selskapene som samler inn timeverdier i dag. Dette bør hensyntas.

Noen av de systemene som er installert med timemålere har ikke kommunikasjonsløsninger som gjør det mulig å benytte timeverdier ved avlesning. De fleste av de installerte løsningene for husholdning innebærer ljemavleste målere, for håndtering av uke- og månedsverdier. Dette er ikke AMS løsninger som kan levere tilnærmet 100 % timeverdier hver dag innen kl 0900. Dette betyr at tilnærmet alt utstyr må byttes/vurderes byttes for å kunne samle inn timeverdier i henhold til AMS forslaget. Vi regner det derfor som gitt at krav om timeverdier fra sommeren 2011 ikke kan gjelde for disse.

Vi er også spørrende til å kreve avregning på timeverdier fra dag en i 2017. Man kan forvente at aktørene i markedet på det tidspunkt er opptatt med å få systemene internt i selskapene til å spille sammen, og til å håndtere omverdenen. Utfordringene med dette blir store. Å legge en ekstra belastning på aktørene ved å kreve behandling av til dels unødvendig store datamengder er tøft.

Innføring av timeverdier bør komme styrt av kundens behov og når aktørene er modne for det.

De store nytteverdiene realiseres uansett gjennom ukeverdier og Vil gi et stort løft for dynamikken i markedet.

§ 3—4. Nettselskapets og sluttbrukers adgang til timemåling

Vår kommentar: Vi støtter NVE i at paragrafen ikke er nødvendig.

§ 3-6. Dekning av kostnader ved timemåling

Ved timemåling av energiuttak i henhold til § 3-3 syvende ledd skal kostnadene dekkes av nettselskapet.

Vår kommentar: Vi støtter NVE i forslaget om å stryke de tre siste leddene i paragrafen.

§ 4-1. Plikt til å installere AMS

Nettse/skap skal i hvert enkelt må/epunkt installere AMS.

Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom:

a) forbruket i må/epunktet er svært lavt og forutsigbart,

b) installasjon er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.

Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere AMS i særlig tilfeller.

Vår kommentar: Vi støtter NVEs forslag om å unnta målepunkter for AMS dersom forbruket i punktet er lite. Dette er som eksempel enkeltlamper som frittstående lyskilder, eller enkle naust, eller enkeltstående antenner.

§ 4-2. Funksjonskrav AMS skal:

a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter,

b) være innrettet slik at måleverdiene kan innhentes momentant av nettse/skapet, 0) kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr lokalt gjennom et standardisert

grensesnitt " ,

d) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere, e) registrere og lagre data også ved spenningsavbrudd,

f) kunne bryte og begrense effektut'taket i det enkelte målepunkt,

g) kunne sende og motta informasjon om nettnytte som alarm- og jordfei/signal, h) gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og

!) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger.

Internett — Tjenesteleverandører — Nettselskapet

l

l

I ' _

Hjemmenett N.ål:.ll'.'.—.l';7-ji: ' '

. ' ' "J

fl‘ Display , .

^{' El}

^"fi

Kommunikasjonsmodul Figur 1 side 19 i høringsnotatet.

Vår kommentar: Til bokstav a) og b) har Vi ingen kommentarer.

Til bokstav c) mangler et ord, vårt forslag er understreket. Kravet om at det skal stilles et standardisert grensesnitt basert på Internett-protokoller mener Vi er unødvendig. Vi forslår å stryke kravet om lnternett-protokoller.

Vi har fått tilbakemeldinger fra medlemmer og leverandører av AMS utstyr, at sikkerheten best kan ivaretas dersom kommunikasj onskanalen er proprietær. Dette innebærer en større barriere for eventuelle hackere, enn en kommunikasjonsvei basert på IP.

Foreløpig ser det ikke ut som om standardiseringsarbeidet i EU, M/441, krever Internett—

protokoller. Dette betyr at vi vil få en særnorsk løsning på kommunikasjonskanalen, noe som i aller høyeste grad vil bli svært fordyrende og som ikke er konsekvensutredet. Kravet om IP- basert kommunikasjon vil også ekskludere andre kommunikasjonsløsninger enn GPRS. Dette er ikke en vei resten av Europa velger.

IP-løsninger for AMS—kommunikasjon er ikke tilgi engelig for leveranse i dag. Slike løsninger krever en helt annen sikkerhet enn dagens AMS løsninger har. Dette i form av krypteringer som krever helt andre båndbredder enn dagens løsninger. Utfordringene når det gjelder å få

tilstrekkelig kapasitet med tilstrekkelig sikkerhet for AMS basert på IP-teknologi, er også store og uoversiktlige.

Et annet sentralt spørsmål er også om det er uproblematisk at andre benytter nettselskapenes kommunikasjonsløsninger? Vi finner for øvrig figur 1 på side 19 i høringsnotatet (se over) noe uklar. Dette drøftes i punktene under.

Til bokstav d) mener vi at krav om å tilknytte og kommunisere med andre målere kun kan gjelde for målere som vann, gass og fjernvarme. Et annet moment i denne sammenhcng er kravet om IP-teknologi ikke støtter teknologi for kommunikasj on med vannmålere, da disse har enkle overføringssystemer på grunn av batteri som strømtilførsel.

Til bokstav e) er det behov for litt mer detaljer. Hva skal lagres ved spenningsavbrudd? I en slik situasj on fungerer ikke utstyret, og vi forutsetter at kravet gjelder tidspunkt for avbrudd, påløpte kWh før avbruddet og tidspunkt for når spenningen er tilbake. Utstyret må fimgere etter at spenning er tilbake, og data målt før avbruddet må ikke bli borte.

Til bokstav f) reises flere problemstillinger. Vi har fått innspill fra medlemmer om at man er skeptisk til rele i AMS utstyret. Dette er ikke spesielt kostnadsdrivende som investering, men man opplever driftskostnader med inn- og utkoblinger. Systemet kan kreve tilbakemelding fra kunden før man kan koble strømmen inn igjen. Det må diskuteres om dette egentlig skal være påkrevet. Ved andre utkoplinger i nettet som følge av feil eller vedlikehold, er det ikke et krav at kunden gir tilbakemelding før anlegget spenningssettes igjen. Kravet om brytere kommer

tidligere i Norge enn i Europa for øvrig, dette vil fordyre vårt AMS utstyr.

Primært mener vi at det bør være opp til det enkelte nettselskap å vurdere for hvilke kunder det er aktuelt å ha slikt utstyr på plass. Funksj onalitet for struping eller bryting innebærer mekanisk utstyr som i normalsituasjon ikke er i bruk. Hvordan kan en stole på at en funksj on, som ikke har vært i bruk på lang tid fungerer? Vi ser at det er vanskelig å teste funksj onen uten å koble ut forbruk hos kunden. Vil dette da medføre KILE-kostnader? Dette er et par av spørsmålene som trenger svar. Forskriften må ha bestemmelse om testing av slikt utstyr, med konsekvenser, slik at man får en lik håndtering av dette fra de ulike nettselskapene.

Et annet viktig spørsmål er at utkobling av større kunder med trafomåling ikke kan gjennomføres ved et rele i måleren. Her kreves en annen installasjon som vil være vesentlig dyrere enn for vanlige husholdningskunder. Vi anbefaler derfor at for slike kunder er det opp til nettselskapet å beslutte om bryting skal installeres.

Til bokstav g) Primært mener vi at tredj eparters behov for data og overføring bør håndteres via grensesnittet i gatewayen i selve AMS systemet lokalt og ikke gjennom nettselskapets

kommunikasj onskanal. Det vil bli uforholdsmessig dyrt å bygge opp en alternativ bredbåndløsning, basert på IP og internett, parallelt med kundens eksisterende internett løsninger. Vi ønsker at sikre, kostnadseffektive løsninger tilpasset nettselskapets

monopoloppgaver bør benyttes for nettselskapets kommunikasjonskanal.

Kommunikasj onsløsningen skal dekke alle målepunkt og den må være robust og kunne fimgere hensiktsmessig over AMS-utstyrets levetid. Blandes det inn funksjoner med levetid som for vanlig datautstyr, vil behovet for en tidlig utskifting melde seg. Avanserte markedsdrevne

løsninger kan tilknyttes lokalt og adkomst til målepunktet sikres gjennom kundens egeninteresse for at tjenesten skal fungere. Vi mener at dette kravet er noe inkonsistent i forhold til

bestemmelsen i h).

Til bokstav h) Det vil oppnås et vesentlig større sikkerhetsnivå mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksj oner dersom det kun er nettselskapet som kan benytte nettselskapets kommunikasj onsløsning. Å tillate proprietære løsninger på kommunikasjonskanalen vil også gjøre denne sikrere mot hackere, ref tidligere kommentar.

Vi forutsetter også at nettselskapet kan ta seg betalt for bruk av kommunikasj onskanalen til andre aktører.

Til bokstav i) mener vi at det er positivt å legge opp til måling for framtiden. Men for vanlig husholdning er det trolig ikke behov for å måle aktiv/reaktiv i begge retninger (måle i alle kvadranter) på veldig mange år. Vi støtter derfor forslaget om at nettselskapet kan undersøke med kunden hvorvidt han/hun vil mate inn kraft på nettet. Dersom det ikke er behov kan nettselskapet hente bare aktivt forbruk, og derigj ennom redusere datamengden i innsamlingen.

Man skal likevel ta inn over seg at måling i fire kvadranter kan føre til økt risiko for feil i komponenter som ikke benyttes reelt i målingen og kan føre til krav om målerbytte som er unødvendig. Risiko for utfall av målerserier i kontrollordning for målere øker dersom man legger inn mye funksj onalitet i målerne. Kontrollordningen skiller ikke på om funksjonene i målerne er i bruk eller ikke. Er det en feil på måleren, vesentlig eller uvesentlig, underkjennes den uansett og kan bidra til at en stor målerserie forkastes og må skiftes ut. ”Kj ekt å ha”-limksjonalitet kan, derfor bli kostbart i det lange løp.

§

4-3. Måleverdier

Måleverdiene skal registreres og lagres i målepunktet inntil måleverdiene er overført til nettselskapet.

Måle verdiene skal overføres til nettselskapet eh‘er at driftsdøgnet er avsluttet.

Måle verdiene skal være tilgjengelig for sluttbruker og eventuelt for kraftleverandør med fullmakt fra sluttbruker innen kl. 09.00 neste dag. Kraftleverandør skal ha tilgang på samlet forbruk per time for alle sine kunder i det aktuelle nettområdet innen kl 09.00 neste dag.

Vår kommentar: Vi mener at tredje ledds krav om å sende inn kvalitetssikrede måleverdier innen kl. 0900 er svært strengt og er ekskluderende for noe utstyr (eksempel

høyspenningskommunikasjon). Dette vil være kostnadskrevende og vil kreve helautomatisk håndtering. Vi er skeptiske til at man på den korte tiden fram til 2016 skal klare å få et AMS system som kan levere dataene med tilsvarende kvalitet kl. 0900, som dagens avregningsdata til Statnett, som skj er ukentlig med

3

dagers frist, og med kun en liten brøkdel av datamengden.

Dagens krav om å levere data til Statnett og balanseansvarlige innen kl 1000, med et mikroskopisk antall måleverdier i forhold, er vi ennå ikke sikre på hvordan fungerer.

Dersom kunden har behov for sanntidsverdier for egen styring av forbruket, kan andre løsninger velges, noe som også er regulert i forslaget fra NVE i §§ 4-2 c) og 4-4 siste ledd.

§ 4-4. Distribusjon og presentasjon av informasjon

Måleverdiene, jf. § 4-3, tredje Iedd, skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett.

Nettselskapet skal via Internett også presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid.

Leverandører av energitjenester skal ved skriftlig fullmakt fra kunden vederlagsfritt få tilgang til måleverdiene fra nettselskapet.

Vår kommentar: Når det gjelder kravet om vederlagsfri tilgang for leverandører av energitj enester mener vi at dette bør diskuteres. Det er kostnader forbundet med dette og kundene kunne selv levere data til denne type tj enesteleverandører. På den måten Vil

likebehandling

av kundene ivaretas på en bedre

måte

enn at tj enesteleverandørene også skal ha en melding fra nettselskapet.

§ 4-5. Lagring av måleverdier

Nettselskap skal lagre måleverdier med tidsoppløsning på 60 minutt i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder.

Nettselskapet skal lagre måleverdier med tidsoppløsning på en måned og på ett år, for de foregående

3

kalenderår.

Vår kommentar: Her kan siste ledd strykes og andre ledd omformuleres da poenget er behovet for å kunne presentere årsverdier de tre siste årene.

§ 4-6. Display

Nettselskapet skal tilb y grensesnitt til display dersom sluttbruker ønsker dette.

Sluttbruker må

selv dekke kostnaden for displayet, inklusive kostnadene for kommunikasjonsmodulen mellom display og AMS.

Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet. Nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon til displayet.

Displayet skal synliggjøre kraftprisen, nettariffen og totalkostnaden ved det løpende forbruket.

Vår kommentar: Vår primære innstilling er at nettselskapet stiller et grensesnitt tilgi engelig til tj enesteleverandører. Å selge displayer må Være en tj eneste som leveres av markedet. Det er ikke naturlig at nettselskapet som monopol skal holde seg orientert om hva som finnes i et marked som vil styres av både kreative kunder og tj enesteleverandører. Her må kunden i større grad få velge selv, og det vil gi større utviklingsmuligheter for tj enesteleverandører. Det bør settes krav til standardisering av dette

grensesnittet

slik at en kan få større kommersielle volumer som gjør dette til et produkt som kan selges og utvikles, uavhengig av nettselskapet.

Det Vil også være et spørsmål om hvem som skal stå for drift og vedlikehold dersom nettselskapet skal være leverandør. Selv

om

kunden skal betale hele investeringen, krever installasj onen vedlikehold og brukerstøtte, som best ivaretas av andre i markedet som spesialiserer seg innen området.

§ 4-7. Krav til installering og rapportering

Nettselskap skal innen 1.1.2017 ha installert og tatt i bruk AMS i alle målepunkt i sitt

konsesjonsområde.

Nettselskapene W skal ha installert målere i minimum 80 % av sine målepunkter innen 1. 1. 2016.

Nettselskap skal innen 1 . 1.2012 levere en plan for innkjøp og installasjon av målere til Norges vassdrags— og energidirektorat.

Dersom nettselskap kan godtgjøre at det er svært utfordrende å etterleve § 4-7 andre ledd kan Norges vassdrags— og energidirektorat gjøre vedtak om dispensasjon.

Vår kommentar: Vi viser til vår kommentar innledningsvis om kravene til selskaper i Midt- Norge. Dette mener vi ikke er begrunnet godt nok eller at det er dokumentert et tilstrekkelig behov for å påføre disse selskapene denne ulempen. Vi mener at inndeling av prisområdet internt i Sverige fra årsskiftet vil avhj elpe høyprisområder i Midt—Norge.

For øvrig støtter Vi forslag om trinnvis innføring, og at det er opp til nettselskapene å vurdere hvilke målepunkt som skal ha AMS. Kravet til at selskapene skal levere NVE en plan for innkj øp og installasjon er fornuftig, men selskapene har et reelt behov for å få et år på seg til å utarbeide denne planen. Forskriften vedtas trolig ikke før 1.7.2011, og dette kravet kan ikke gjelde før 1.7.2012.

Vårt innspill om nytt tillegg i første ledd ”0g tatt i bruk” gjør at § 4-8 blir overflødig, og vi foreslår derfor å fjerne denne, dermed blir en del av neste ledd også overflødig. Begrepet ”og tatt i bruk” vil dekke alle forhold som AMS skal utføre, i tråd med de krav som vil bli satt.

§ 4—8. Overgangsbestemmelser

Vi foreslår å fjerne paragrafen, se vår siste kommentar til§4-7.

§ 6—1. Fakturering av husholdninger på bakgrunn av virkelig forbruk

Nettselskap har ansvar for at fakturering av husholdninger foregår i henhold til regler i denne forskrift.

Husholdning med forventet årlig strømforbruk større enn 8.000 kWh skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning, jf. § 3-3 tredje ledd. Faktureringsperiodene skal være av tilnærmet lik varighet. Husholdninger med timemåler skal faktureres på faktisk forbruk.

Det kan faktureres på bakgrunn av stipulert forbruk dersom innhenting av målerstand medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet. Det skal opplyses på fakturaen at forbruket er stipulert.

Vår kommentar: Til endringen i andre ledd referer støtter vi at man bruker avlest stand for reelt forbruk når kunden skal faktureres, uten at dette er timeverdier.

§ 4-1 til 4—6 trerikraft 1.1.2017.

§ 4—7 trerikraft 1.1.2012.

§ 4—8 trerikraft 1.1.2014

§§ 6-1, 6—2 og 3—2 tredje ledd trer i kraft 5. juli 1999.

Vår kommentar: Vi viser til våre tidligere kommentarer til §§4-7 og 4-8 når det gjelder ulike tidspunkt for ikrafttredelse.

Andre [orhold

KS Bedrift Energi og Defo støtter for øvrig NVEs forslag om at kunden tax kostnaden ved ombygging av eget sikringsskap, som en generell regel. Det er da også viktig at nettselskapet

søker å minimere kostnaden.

Når det gjelder NVEs vurdering av kostnadsvirkningene i høringsbrevets avsnitt 7.2.2, vil vi peke på at også eierne av nettselskapene vil bidra giennom reduserte utbytter fra selskapene.

Vi dellar gjemt: i oppklarende møter i etterkant av høringsfristen.

Med hilsen

KS Bedrift Energi Defo

c « v // 6 %

Svein Eriksen Knut Lockert