MILJØGEVINSTERI HÅKVIK

,

< v / E 1-1?)

^`i

OiCC2i 7

-

•

ri _{ell •}

1

NORDKRAFT

MILJØGEVINSTERI HÅKVIK

For å gi tidligere oppfylling av Storvatnet i Håkvikdalen og mer fornybar energi, har Nordkraft Produksjon AS har søkt om en tilleggsutbygging i Håkvikvassdraget og overføring av vann fra Tverrelva til Håkvikdalen.

Storvatnet vil med det få en konstant vannstand minimum fem meter under høyeste regulerte vannstand på sommeren. I denne brosjyren pre- senteres prosjektet, konsekvenser, avbotende tiltak og grønn verdiskaping.

= Planlogte krofts tosjoner KARTOVER HELEOMRÅDET

Tverrdalen er markert med et rødt og et blått felt. Det røde feltet illustrerer at 75 % av vannet overføres via tunnel til Håkvikdalen (skravert felt). Det blå feltet er rest- vannføringen på 25 % som fortsatt renner til Skamdalsvatn.

NERVATNET Inntaksmagasin

STORVATNET

Hovedmagasin

• •

HÅKVIIC Kraftverk

SJURSHEIMOMRÅDET

TVERRDALS- ELVA,INNTAK KOTE620

LAKSE- TRAPPA

SKAMDALS- VATN

Beskrivelse av tiltakene Gronn verdiskaping 14

Seks gode grunner 5 Videre behandling 16

Kon,..-kvenser 6 Ytterligere informasjon 16

AvL, c• tiltak 13

Etter innspill fra lokale interesse- organisasjoner, tok Norges vass- drags- og energidirektorat (NVE) opp vilkårene for dagens regulering av vassdraget til revisjon i 2005.

TIDLIGERE OPPFYLLING AV STORVATNET

Å få tidligere oppfylling av Storvatnet på sommeren var da det viktigste motivet.

I arbeidet med revisjon har vi sett at overføring av deler av Tverrelva er det mest effektive for å få til dette. Tverr- elva renner i dag i sin heIhet ned til Skamdalsvatnet på Beisfjordsiden.

Etter forhåndsmelding av de første planene i 2007, fastsatte NVE etter en høringsrunde et program for kon- sekvensutredninger. Disse er gjennom- ført og ligger til grunn for konsesjons- søknaden vår til NVE. Den er nå sendt på høring.

TO NYE SMÅKRAFTVERK

Kort fortalt er planen å overføre ca.

35 millioner m3 vann via en tunnel fra Tverrdalselva til Håkvikdalen, og bygge to småkraftverk der —ved Sjursheim og Nervatnet. Overføringen vil gi produk-

sjonsøkning i dagens Håkvik kraftverk uten at stasjonen trenger å utvides.

Inntaket i Tverrdalen blir på kote 620.

Vannveien består av ca. tre km tunnelI og 400 m nedgravde rør overfor Sjurs- heimvatnet. Avløpet blir til Storelva.

Avløpet fra tre bekker i Middagsskar- det føres inn på tunnelen og øker vann- mengden til kraftverket. Nervatnet kraftverk vil utnytte eksisterende tun- nel mellom Storvatnet og Nervatnet.

Inntaket der er nylig bygd om.

RESTRIKSJONERPA FYLLING OG TAPPING

Det blir ikke endringer i regulerings- grensene for Storvatnet. Øvre grense er i dag på 258,60 m og nedre på 223 m.

Derimot vil det bli foreslått restriksjon- er på fytIing og tapping: Fra 1. mai stop- pes tappingen inntil vannstanden har nådd 5 m under høyeste regulerings- grense. Dette blir minimum vannstand resten av sommeren og høsten fram til 1. oktober. Endelige regler settes av myndighetene. Eksisterende vei i Håkvik- dalen vil bli benyttet, og forlenget fra Sjursheim og fram til Sjursheim kraft- verk.

3

Storvatnet nedtappet, 27.mai 2009.

Storvotnet, 4. august 2010.

FORBEDRETNATURLANDSKAP

Forbedret naturlandskap giennom Pdligere opptvEling av vannstanden i Storvat- net. OppfyWng to måneder Pdhgere ,P1gi en pos[tiv visuEi effekt for taustboende, hytteeiere og besøkende. Det k-ønogsa gi okt bruk av vatnet for fok Best. Da NVE vedtok revisjon av vi[karene for dagens regafering av vassdraget 2005, etter inn- spill fra lokale ,nteresseorganisastoner, var sporsmalet om tidligere oppfylling sentralt.

MINDREMASSETRANSPORT

Naturlandskapet vil også kunne forbedres som fo[ge av mindre massetransport med blakking av vann og avsetning av seclimenter Nervatnet. Erosjonen selve magasinet vif også bli vesentUg mindre.

EN BETYDELIGOKNING I PRODUKSJONEN AV NY FORNYBAR ENERGI

Nye 55^-60 GWh (som tilsvai er forbroket trl ca. 7500 - 3000 husstander) er mer enn en tordoHing av dagens Wih ro tlakA kraftverk. Bdde nasjonale og internasjonae klikaasna Ugger pøvs øsri et7dehø satslag pa K euergi- utbygging. Senest for jor i 2011vedtok Si ortmget nye ambisiose mal for mer forny- bor enerel tr:kø 2020.

BEDREUTNYTTELSE AP EP ALLEREDE ANLEGG

Bodre ofrivtlese aUerece _tbeørIP ru tsøe er pt en novodsorstrsorurdone for

sooso osos

utro.so-,,gsf-2,or0..neos=oo

POSITIVE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGEP

Ti.rocet sagi oflCiFe oos ts;e ,vesspe ni flger.De'r. torce er noce fo,r [okal og regronal sysseisetting, og nård inøhritvikkng og okte inntekter til velferd for Narvik krammune, Nors.and tv'Hes'koutsru.ne og staten. Les mer po side 10-15

KRAFTPRODUKSJONSOM NÆRING

Produksjon cv fornybar energi må også betraktes som næringsvirksomhet, der det skapes verdier ti[ nærings[iv og det offentlige, basert pa de naturlige fortrinn vi har i regionen.

5

KONSEKVENSER

Overføring av vann fra Tverrelva til Håkvik, med mindre vann til Beisfjord- vassdraget, har flere konsekvenser både positive og negative. Etter at NVE hadde behandlet forhåndsmeldinga fra Nordkraft Produksjon og høringsinnspillene til denne, fastsatte de et utredningsprogram i 2008.

Som grunnlag for konsesjonssøknaden er det etter dette programmet gjennomført en rekke fagutredninger for å kartlegge viktige virkninger.

De positive virkningene må nå veies opp mot de negative før det kan tas beslutning om utbygging skal kunne gjennomføres, og eventuelt på hvil- ke vilkår. De viktigste virkningene er kort referert her.

BEGREPSFORKLARINGER

Verdiuttrykkes gjennomtilstand, egenskaperog utviklingstrekk for vedkommende tema, ogetter skalaenliten -liten/middels - middels middels/stor -stor.

Omfang(inngrepsgrad),det vil si hvorstore endringertiltaket konmedførefor vedkom- mendetema,kategorisert etterskalaen: stort negativt - middels negativt- lite/ingen - middelspositivt -stort positivt.

Konsekvensfastsettes i form av en ni-trinns skala ved å sammenholde opplysningeromberørteområders verdimedopplysningeromomfanget avendringene.

FraStatens vegvesenHåndbok140,konsekvensonalyser

HYDROLOGISKE FORHOLD

Vann fra TverrcaIen vil berøre Hakvik- vassdraget fra utløpet fra Sjursheim kraftverk tiI Storvatnet. I perioden apriI ti[ november viI vannforingen opp- strøms Storvatnet være storre enn dag

Dette vi[ bedre fyilingsforhoIdene i Storvatnet og øke tiIIøpet tiI nye Ner- vatnet og eksisterende Håkvik kraft- verker. Overfør-ingen viI oke middel- vassføringen i Storelva før utIøpet Sjursheimvatnet med ca. 120 Mid- delvannstanden i vatnet vil øke med ca.

8 cm basert på dagens utløpsforhold.

FIommene vil øke Iike mye som tunnef- lens overføringskapasitet. Nedstrøms Storvatnet vil dette ikke merkes. Fra inntakene i Middagsskardet vil det bli sluppet minstevannsføring.

I Tverrdalselva slippes minstevass- føring fra inntaket som vil variere mel- lom ca. 150 til ca. 180 I/s, men som kan komme ned i ca.100I/s nar tilIøpet ikke er større. Dessuten slippes att tiIIøp som er større enn ca. 5,2 m Beregn- ingsmesstg vit ca. 25 av tilløpet etter dette fortsatt renne i Tverrdalselva.

VANNTEMPERATUROG ISFORHOLD Overføring av vann fra Tverrdalen viI endre vanntemperaturen om somme- ren. I Storyatnet forventes 2-4 grader ka[dere pa 20-30 m dyp og 0^-2 grader overflata. I Nervatnet forventes 1-3 grader lavere sommertemperatur. I

TverrdaIselva og SkamdaIselva vil som- mertemperaturen sbge oppti ca. 1,5 grader om sommeren. sforhoIdene en- drer seg ikke nevneverdig.

EROSJONOG SEDIMENTER

Det kan forventes økt tilførsel av sedimenter tI nedre del av Storelva oppstroms Sjursheimvatnet, og i delta- omradet i Sjursheimvatnet. Også noe erosjon og løpstilpassing i Storelva kan forventes.

I Storvatnet vil økt vanntfførsel og tidligere oppfylling redusere erosjonen I bunnsedimentene, og utspyling til Nervatnet viI avta sterkt eller stanse.

SkamdaIselva vil lavere vannføring Kunne endre sedimentasjonsmon- steret, men vassdraget vil fortsatt ha betydelige flommer etter utbygginga.

Innsjøer Skamdalsvatnet Nedre Skamdalsvatnet

Sjursheimvatn med tilført vann Sjursheimvatn med fraført vann

Restvannføring i utløpet

70 % 75 % 190 % 66 %

Endring av middelvannstand

8 cm 3 cm +8 cm 4 cm

5 TORFLOM:Venstre bilde, fra 9.juni 200, har flom ca. is m /s. Høyre bilde, fra 3 t mai 2009, har flom ca. 9 m-Js. Differansen er ca.5 nt/s, som tilsvarer maks overføring til Hakvikdolen.

Høyre bilde viser altså samme flom etter utbygging.

LANDSKAP

Økt tilløp og restriksjoner på sommer- fyllingen i Storvatnet vil medføre en mindre skjemmende reguleringssone med anslagsvis 10-15 m hoyere vann- stand ca. to måneder tidligere enn i dag.

Vannføringen i Tverrdalselva vil bli ca.

25 % av dagens, med periodevis store flommer som i dag (se bildene). Annen påvirkning vil være veger, tipper av tun- nelmasse og kraftstasjonsbyggene.

KULTURHISTORIE

Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fylling og ubetydelig negativ for registrerte kulturminner. I Tverrdalen og Skam- dalen er konsekvensene ubetydelige

for vanntilknyttede kulturm[nner og krigsminner.

SAMISKEKULTURMINNEROG KULTURLANDSKAP

Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fyl- ling. For Håkvikdalen for øvrig små til middels negative. I Tverrdalen vil virk- ningene kunne bli middels negative for samiske kulturminner og kulturland- skap. I Skamdalen vurderes redusert vannføring å ville gi små til middels negative konsekvenser.

FLORAOGVEGETASJON

Den økte vannføringen i Storelva vurderes å ville gi middels negative

8

Tverrdolselva tidlig ijuni 2012.Vannføringen er denlaveste vihar dokumentert for isfri elv, her 300Vs, altså noe høyere enn det maksimale minsteslippet på ca. 200 Bildet kon illustrere hvordan elva vil bi seende ut på sommeren når vannføringene frem til inntaket er lavere enn5,3 mYs. I en sliksituasjon vil alle vannføringer bli redusert til minsteslippet.

konsekvenser på grunn av erosjon, løpsendringer og flompåvirket skog med økt flommarkspreg. I Tverrdalen og Skamdalen regnes virkningene å bli begrenset og knapt ha noen effekt på vannvegetasjonen i Skamdalsvatnet.

Samlet konsekvens vurderes til liten negativ.

VILT

Den samlede verdien av viltet i området vurderes til å ha middels verdi, mens tiltakets omfang bedømmes til å ville bli middels negativt både i anleggs- og driftsfasen.

Menneskelig aktivitet, støy, helikopter- trafikk og annen trafikk vil være typisk

for anleggsfasen, mens det i drifts- fasen er de synlige endringene både av anleggsinngrepene og vannførings- endringene som vil være negativt for viltet og i noen grad redusere artsmang- foldet og forverre deres vekst- og leve- vilkår. Samlet konsekvens av verdi og virkningsomfang vurderes til liten til middels negativ i Håkvikdalen og liten negativ i Tverrdalen/Skamdalen.

FISK OG FERSKVANNSSOKOLOGI Redusert vannføring i Skamdalselva reduserer produksjonspotensialet for laksefisk noe p.g.a. litt lavere vann- stand, men vandringsmulighetene vil kunne opprettholdes gjennom tiltak.

Skamdalselva og Lakseelva er i dag 9

strie og kalde.Etter utbygginga blir vann- føringa noe redusert og temperaturen vil kunne øke litt. Dette kan være posi- tivt for fisken.

I Håkvikdalen vil vannføringen øke, til dels betydelig i Storelva. Utslipp av tunnelvann som inneholder høye par- tikkelkonsentrasjoner fra borestøv og sprengt stein vil kunne få betydelig påvirkning på bunndyr og fisk i de nær- meste bekkene/elvene til utslippet.

Ikke minst vil yngelbestanden kunne bli sterkt påvirket. For begge vassdragene bedømmes virkningene til middels neg- ative.

FORURENSING OGVANNKVALITET

Tunneldriften vil i utgangspunktet gi forurensninger av ulike slag. Myndig- hetene stiller imidlertid krav til opp- samling eller filtrering slik at utslippet blir lite og det vil avta nedover i vass- draget.

Tiltaket har lite omfang på drikke- vannsreservoarer og borebrønner i fjell eller gravde brønner i løsmasse. Noe forurenset avrenning fra sprengstein- deponier vil vare en periode, men kon- sentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid.

JORD-OGSKOGRESSURSER

Tiltaket vil bare få minimale konsekven- ser for disse interessene.

REINDRIFT

Konsekvenser for reindriften vil være resultat av virkningsomfanget og fore-

komstenes verdi. I Håkvikda len regnes verdien som middels til stor, omfanget i anleggs- og driftsfase middels nega- tivt, og samlet konsekvens middels negativt.

I Tverrdalen og Skamdalen er verdien vurdert som middels og omfang og samlet konsekvens liten negativ både i drifts- og anleggsfase.

FERSVANNSRESSURSER OG ANDRE RESSURSER

Tiltaket forventes å ville få små konse- kvenser for drikkevannsressurser, både for borebrønner i fjell og for gravde brønner i løsmasse. Heller ikke marine ressurser eller eksisterende masse- tak blir påvirket. I forbindelse med tunneldriften vil det bli tilgjengelige masser for eventuelle aktuelle formål, for eksempel vegbygging, grus- og pukkproduksjon og tilsvarende.

FRILUFTSLIV OGREISELIV

Mer vann og mulige restriksjoner på vannstanden i Storvatnet om somme- ren vil være positivt. Bedret tilgjenge- lighet og transport vil også være positivt for jakt- og turinteressene.

Redusert vann i Tverrelva vil få en stor negativ konsekvens for friluftslivet, mens inngrepene i Middagsskardet, virkning for turgåing samt fiske Skamdalselva og Håkvikvassdraget vil få mindre negative virkninger.

Les mer om grønn verdiskaping og sam- funnsmessige virkninger på side 14-15.

Sjursheim: Kart over hovedalternativet i søknaden.

_ _re• '

\ VE4

,

,---

„

.,,,, ,

'r -,._ •,, '

---\)_,

,,), ,---.--

oo

;t •

,Bekkeinntak

• ••

••••••

Tunnel

11

Det kon bli aktuelt åerosjonssikre elva mellomkraftstosjonsutløpet og Sjursheimvotnet.

Bildet viser nederste sving i vassdroget, ret t for utløpet.

Fiskens vondringshindre i Beisfjordvassdraget skal ikke forverres. Kritiske porti i Lokse- elva er vurdert for eventuelle tiltak.

AVBØTENDE TILTAK

Det vil bli lagt opp til tiltak i anleggs- og driftsfasen for å redusere ulempene ved utbyggingen for miljøet og allmenne interesser.

GENERELT

Inngrep vil bli arrondert og sårskader reparert med bistand fra sakkyndige, blant annet NVE. Dette kan gjelde tip- per, massetak, vegskråninger m.m. Det tas så vidt mulig hensyn til kulturland- skapet og det biologiske mangfoldet, for eksempel ved slipping av minste- vannføring i Tverrdalselva.

KRAFTSTASJONENE

Kraftstasjonene vil bli utført slik at støyforstyrrelsen blir minst mulig.

Med mange nye småkraftverk er det de senere årene blitt opparbeidet betydelig kunnskap om dette.

LANDSKAP

Veger bygges så langt mulig med lav standard og beskjedne massefor- flyttinger. Rørgater og vegskråninger repareres med stedegen torv og frø- blandinger.Tippeneplasseresi samarbeid med lokale interesser, kommunen og NVE. Kraftlinja til Sjursheim vil bli opp- gradert og ført videre til Sjursheim kraftstasjon og tunnelpåhogget i ned- gravd kabel langs vegen.

MINSTEVANNSFØRING

Minstevannføring er et alminnelig avbøtende tiltak som vil kunne minske negative konsekvenser for frilufts- og landskapsinteresser, livet i vassdra- gene m.m. Dette er et viktig avbøtende tiltak som har stått svært sentralt i

planlegginga av tiltaket, ikke minst valg av løsning med delvis overføring av vann fra Tverrelva (75 prosent til Håkvik og 25 prosent til Beisfjorden).

EROSJON OGFLOM

Det vil kunne bli aktuelt å erosjonssikre elva mellom kraftstasjonsutløpet og Sjursheimvatnet.

TERSKLER

Redusert eller økt vannstand i berørte innsjøer kan kompenseres med terskel- bygging og løpsendringer i utløpet.

FISK

Fiskens vandringshindre i Beisfjord- vassdraget skal ikke forverres. Kritiske parti i Lakseelva er vurdert for even- tuelle tiltak.

VILT

Så vidt mulig tilpasses anleggsvirk- somheten, trafikk og annen støy slik at viltet mest mulig blir beskyttet i produksjonsperioden.

FORURENSING

Det vil bli satt i gang tiltak for å re- dusere partikkelutslipp i byggetida, særlig i forbindelse med tunnelarbei- dene. Normale tiltak vil være sedimen- teringsbasseng eller rensing ved filtre- ring. Andre tiltak er oljeavskillere og tiltak for å nøytralisere ammoniakk og høy pH fra sprøytebetong.

13

VERDISKAPING

Samfunnsmessige virkni anie,ggs- og en dr f.tsf., til ss;elsttirig

kornH KLIMA

Den viktigste samfunnsmessige virk- ningen av tiltaket er tilførsel av en stor mengde ny fornybar energi, samtidig som dette skjer i et allerede utbygd område. Stortingets vedtak fra 2011 om en økt fornybarandel i Norge til 67,5 % og ambisiøs utbygging av 26,4 TWh ny fornybar energi sammen med Sverige fram til og med 2020, styrker dette hensynet ytterligere.

ARBEID

Anleggsperioden vil strekke seg over 1,5-2år og gi en sysselsetting på ca.100 årsverk med tilhørende ringvirkninger.

Investeringene er anslått til 220 mill.

kr. Av denne summen vil lokale og re- gionale leveranser normalt ligge på ca 50-60 prosent , det vil si ca.110-130mill.

kr. I anleggsfasen vil det også bli økt ak- tivitet for dagligvarehandelen, overnat- tings- og spisesteder.

I driftsfasen vil utbygginga gi økt aktiv- itet i Nordkraft Produksjon. Driften vil også gi oppdrag for leverandører, og i forbindelse med ulike kjøp av varer og tjenester, både løpende og ved framti- dig vedlikehold og oppgradering.

VELFERD

I anleggsfasen vil bokommunene til ansatte i de firmaene som deltar som

underleverandører, få økt personskatt.

Staten vil få økt selskapsskatt. I drifts- fasen vil Narvik kommune får økte skatter, konsesjonskraft og -avgift.

Samlet verdi av skatter og avgifter for Narvik kommune vil ligge i området 2,5

- 3,0 mill. kr. årlig. Nordland fylkeskom- mune vil motta naturressursskatt på ca 0,1mill. kr. årlig.

Dette er i hovedsak frie inntekter som kommunen og fylkeskommunen kan bruke til velferdstjenester for innbyg- gerne. I tillegg kommer også over- skuddsskatt og grunnrenteskatt til staten.

TRIVSEL

Økt verdiskapning gjennom dette tilta- ket vil gi Nordkraft mulighet til å styrke sin samfunnsrolle ytterligere, f. eks.

gjennom samarbeid og støtte til lag og foreninger som bidrar til mer attraktive lokalsamfunn. Det er også aktuelt å vurdere egne midler til idretts-, kultur- og friluftsliv i Beisfjord og Håkvikdalen.

Utbygginga vil også gi bedre infrastruk- tur i Håkvikdalen, særlig ved at Håkvik- dalsvegen fra Storvatnet til Sjursheim blir forsterket og asfaltert. Dette vil være positivt for en strekning som har vært plagsom og spesielt utsatt i vår- løsninga.

ftu

.?nde

mt

10549g

Fra åpningen av Nordkraft energistadion i Beisfjord 20.august2012.

SAMFUNNSREGNSKAP

Universitetet i Nordland gai 2011 ut rapporten "Nordkraft —samfunnsnytte og lokal betydning". Blant konklusjonene var:

Klima: Nordkrafts produksjon av fornybar energi kan erstatte fossil energi (olje, kull) og redusere CO2-utslippene med oppunder 1million tonn årlig.

Arbeid: Aktiviteten til Nordkraft skapte i2010 direkte eller indirekte mellom 600-700 årsverk i privat og offentlig sektor. I tillegg kommer investeringene, som er vesentlige.

Velferd: I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill kr i eiendomsskatt, natur- ressurskatt og konsesjonsavgift til fem kommuner og Nordland fylkes- kommune. Narvik kommune mottok totalt 48,5 mill. kr. inkludert utbytte.

Tysfjord kommune mottok 15 mill. kr., inkludert antatt verdi av konsesjons- kraft. Det tilsvarte ca. 5 prosent av kommunens driftsinntekter. I tillegg kommer selskapsskatt, grunnrenteskatt m.m. til staten.

Trivsel: Nordkrafts sponsormidler går til idrett, kultur, friluftsliv og andre formål. Med ei betydelig økning i2011og ytterligere i2012,beløper det seg til flere millioner kroner årlig.

15

VIDEREBEHANDLING

NVE legger ut konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter og organisasjoner. I tilleggarrangerer NVE folkemøte i høringsperioden, der Nord- kraft Produksjon også vil få orientere om tiltaket. Etter at høringsrunden er gjen- nomført, vil NVE levere en innstilling til Olje- og energidepartementet som står for sluttbehandling og vedtak. Mulig totalt tidsperspektiv kan da bli:

2011 2012 2013 2014 2015 2016

00

Aktivitet

Innsending revisjonsdokument Innsending konsesjonssøknad Avklaring mot Samla Plan Offentlig høring

Revisjonsbehandling Konsesjonsbehandring Revisjonsvedtak Konsesjonsvedtak Detaljplanlegging Byggeperiode Idriftsettelse

i 111,11 .1 •' ø

I. ii i i i O. ø . ø

,.• • II" .41- II "0 •' ø• 11' "

. ø ø • 9 e • : i Å 9

• 11• • • • ' "ø- ' • ø ..ø .: ..,,, .

- .. ø:- .- .. ø r • i •8 . ø . • i

• i • • • • - -

- ...• ••

.••• •

•- • :øø ø

1111 1111 s i.• • . - ø

-• -

NORDKRAFT