ASK R ÅDGIVNING AS Adresse: Arbins gate 4, 0253 Oslo
Deres ref.: Vår ref.: Dato:
Arnar Kvernevik Elise Førde 30. juni 2011
Til:
Fra:
Oline Kleppe
BREMANGERLANDET VINDKRAFTVERK –
KONSEKVENSER FOR LANDBRUK OG UTMARKSRESSURSER 1. SAMMENDRAG
Status og verdivurdering
Bygdelaga som ligger rundt planområdet er Svarstad, Varpe, Klungreset, Dalsbotnen og Oldeide. I alle disse grendene er det gårdsbruk i drift som driver med sau og geit. Selve gårdsbrukene med innmark ligger langs Dalevatnet og Fåfjorden og utmarksbeite på fjellplatået på nordre del av Bremangerlandet. Flere har beiteområder i planområdet.
Utmarksbeite
Planområdet er lokalisert i et næringsfattig, åpent grasheiområde som ligger fra 300 til 600 meter over havet. Jordsmonnet i området er tynt og flere steder stikker bart fjell opp i dagen. Høydegradienten er relativt stor i området og vegetasjonen varierer betydelig fra de øvre til de nedre delene av området, men hele tiltaksområdet er snaut uten skog. Det er flere vann og myrområder innenfor planområdet. I de lavereliggende delene av planområdet kommer det inn mer lyngvegetasjon, særlig røsslyng.
De fleste gårdbrukerne på Bremangerlandet er medlem Bremanger Beitelag som dekker et område på 150 290 daa. Beiteområdene er del inn i 8 forskjellige beitesoner, og planområdet inngår i Dalen beitesone som strekker seg fra Svarstaddalen i vest til
Hestedalsvatnet i øst. Det går i år ca. 600 småfe av primært sau og noen geiter på beite i Dalen beitesone. Beiteområdene er ikke gjødslet, men er kultivert og holdt i hevd gjennom lange tradisjoner med beite. I tillegg kan det komme streifdyr fra beitesonene lenger vest til planområdet (Torvanger pers. medd.).
Det ligger flere sel i planområdet som bl.a. blir benyttet i forbindelse med tilsyn til sau og sanking av sau på høsten.
Inntekter fra jakt og fiske
Det er bestander av både hjort og rype i planområdet. Hjortejakta i området organiseres av de tre valdene Oldeide, Dalsbotnen og Dalen (Svarstad og Varpe). I 2010 var det 217 fellingstillatelser på hjort på hele Bremangerlandet. Av disse ble 155 felt.
Småviltjakta vurderes ikke til å være av avgjørende økonomisk betydning.
De fire mindre vannene som ligger inne i planområdet har ingen kommersiell verdi for sportsfiske og det blir ikke solgt fiskekort, men det blir fisket av grunneiere og andre i Molvikvatnet.
Konsekvenser Anleggsfase
Anleggsfasen vil bli dominert av mye støy, trafikk, menneskelig aktivitet, grave- og sprengearbeider og store maskiner. Dette vil nok medføre at sau og geit vil bli ofte forstyrret i de områdene som ligger nærmest utbyggingsområdet og vil mest sannsynlig holde seg på en viss avstand. Beiteområdet er likevel såpass stort at det er forventet at dyrene vil finne seg egnede beite- og oppholdssteder.
Driftsfase Utmarksbeite
Veier med grøfter (inkludert adkomstvei), oppstillingsplasser, turbinfundament og
lagerareal vil samlet beslaglegge et område på ca. 180 daa. Det totale planområdet er på ca. 7 km2, og det direkte beslaglagte arealet som vil falle bort som beiteareal utgjør dermed ca. 2,5 % av planområdet.
Sau og geiter vil forholdsvis raskt venne seg til både den visuelle påvirkningen og støyen fra turbinene, så det er ikke forventet at anlegget i seg selv vil medføre vesentlige
konsekvenser for beitende dyr.
Småfe benytter ofte eksisterende veier til forflytning mellom beiteområder og til hvile dersom slike er tilgjengelig. Oppretting av adkomst- og internveiene med adgang for grunneiere vil gi lettere adkomst for tilsyn med dyrene, og ved større trafikk er det flere som kan melde fra dersom det er noe galt med noen av dyrene. Samtidig vil kraftverket medføre større trafikk og dermed mer forstyrrelse for dyrene, særlig når de oppholder seg på og ved veien.
Vilt og fisk
Etablering av vindkraftverket vil ikke ha noen betydning for tellende areal ved tildeling av fellingstillatelser for hjort. Erfaringsmessig har vindkraftverk i liten grad vist seg å være til hinder for jaktutøvelsen. Det meste av kvotene blir uansett felt utenfor tiltaksområdet, men det forekommer fellinger også i planområdet. Basert på opplysninger fra kommunen vil det trolig være mulig å fylle kvoten uten å benytte tiltaksområdet under jakta. Erfaringsmessig vil det også kunne være mulig å bedrive jakt inne i parkområdet. I anleggsperioden vil planområdet være uegnet for jakt. Alt i alt vurderes tiltaket å ha en liten negativ konsekvens for hjortejakta.
På den ene siden vil veien bedre tilgjengeligheten til området og vil kunne benyttes til å frakte ut felt hjort. På den annen side kan veien medføre en del ferdsel i området og vil muligens gjøre at planområdet ikke blir et område hvor hjorten søker til og slår seg til ro under jakta. I sum vurderes de to faktorene å oppveie hverandre og konsekvensen settes til ubetydelig.
Bremangerlandet vindpark AS Side 3/8
Konsekvensmatrise for det foreslåtte Bremangerlandet vindkraftverk.
ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS
Jordbruk Ingen verdi - -
Skogbruk Ingen verdi - -
Utmarksbeite Middels Middels negativt Middels negativ
Vilt og fisk Liten Lite negativt Liten negativ
DRIFTSFASE (25 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS
Jordbruk Ingen verdi - -
Skogbruk Ingen verdi - -
Utmarksbeite Middels Lite negativt Liten negativ
Vilt og fisk Liten Lite negativt Liten
negativ/ubetydelig
2. INNLEDNING
Bremangerlandet Vindpark AS planlegger å konsesjonssøke et vindkraftverk på Bremangerlandet i Bremanger kommune, Sogn og Fjordane. Dette notatet skal dekke kravene som er satt til konsekvensutredningen av landbruk i fastsatt KU-program i brev fra NVE datert 2.7.2009:
Landbruk
• Tiltakets eventuelle virkninger for jord- og skogbruk, herunder beite, skal vurderes. Direkte arealtap skal beskrives. Endret eller redusert bruk av arealer skal vurderes.
Fremgangsmåte:
Lokale og regionale landbruksmyndigheter bør kontaktes for innsamling av informasjon om dagens og planlagt arealbruk.
3. TEKNISKE PLANER
4. METODE OG DATAGRUNNLAG
Status- og verdivurdering er gjort på grunnlag av befaring, bilder, AR 5 kartdatabasen til Skog og landskap og Bremanger kommune ved Rune Indrehus.
Influensområdet for temaet omfatter planområdet for vindkraftverket, internveger og adkomstveg.
5. STATUSBESKRIVELSE
Jordbrukets kulturlandskap er på Bremangerlandet preget av mange små bruk som ligger spredt i fjordlier og bukter. De største jordbruksområdene i Bremanger kommune er Davik, Ålfoten, Bremanger og Kalvåg. Størrelsen på brukene varierer mellom 1 0-20 daa og opp til 1 00 daa. Noen få bruk er større enn dette. Tilbakegangen i jordbruksdrifta har vært markert i nyere tid og landskapet er mange steder preget av opphør av drift med påfølgende gjengroing. Selv i de beste jordbruksbygdene er bruksnedgangen betydelig og stadig flere teiger blir liggende uten bruk eller med redusert utnyttelse.
Bygdelaga som ligger rundt planområdet er Svarstad, Varpe, Klungreset, Dalsbotnen og Oldeide. I alle disse grendene er det gårdsbruk i drift som driver med sau og geit. Selve
gårdsbrukene med innmark ligger langs Dalevatnet og Fåfjorden og utmarksbeite på fjellplatået på nordre del av Bremangerlandet. Flere har beiteområder i planområdet.
Utmarksbeite
Planområdet er lokalisert i et næringsfattig, åpent grasheiområde som ligger fra 300 til 600 meter over havet. Jordsmonnet i området er tynt og flere steder stikker bart fjell opp i dagen. Høydegradienten er relativt stor i området og vegetasjonen varierer betydelig fra de øvre til de nedre delene av området, men hele tiltaksområdet er snaut uten skog. Det er flere vann og myrområder innenfor planområdet. I de lavereliggende delene av planområdet kommer det inn mer lyngvegetasjon, særlig røsslyng.
Figur 1. De høyereliggende delene av planområdet består av fattig, åpen grashei. Foto:
Torgeir Isdahl.
De fleste gårdbrukerne på Bremangerlandet er medlem Bremanger Beitelag som dekker et område på 1 50 290 daa. Beiteområdene er del inn i 8 forskjellige beitesoner, og planområdet inngår i Dalen beitesone som strekker seg fra Svarstaddalen i vest til
Hestedalsvatnet i øst (Torvanger pers. medd.). Det går i år ca. 600 småfe av primært sau og noen geiter på beite i Dalen beitesone. Det beitet også storfe her inntil i fjor (201 0), men fra og med 201 1 er det slutt på beite av storfe i planområdet. I 201 0 var det 23 storfe på beite i området (Indrehus 201 1 ). Beiteområdene er ikke gjødslet, men er kultivert og holdt i hevd gjennom lange tradisjoner med beite.
Det ligger flere sel i planområdet som bl.a. blir benyttet i forbindelse med tilsyn til sau og sanking av sau på høsten. Ved innsanking blir dyrene hentet ned til sine respektive bruk.
De fleste hører til på Svarstad. Fordelingen av småfe i de respektive grendene er vist i Error! Not a valid bookmark self-reference..
Bremangerlandet vindpark AS Side 5/8
Tabell 1 Fordeling av småfe i de ulike grendelagene(Indrehus 2011).
Grendelag Antall sau Antall geit
Svarstad 400 -
Varpe 30 -
Klungreset 95 -
Dalsbotnen - 70
Oldeide 1 4 1 4
Figur 2. I lavereliggende deler av planområdet, som her ved Blandevatnet, kommer røsslyngen inn som et fargerikt innslag i heinaturen.
Figur 3. Beiteområdet langs atkomstvei.
Figur 4 Villsau med to lam på beite. Foto: Ragnar Hagen.
Skogbruk
Hele planområdet ligger over tregrensa, slik at det er ikke skog hverken i traseen for atkomstveien eller i planområdet for selve vindkraftverket.
Jordbruk
Det finnes ikke dyrket mark i plan- eller atkomstområdet.
Inntekter fra jakt og fiske
Det er bestander av både hjort og rype i planområdet. Hjortejakta i området organiseres av de tre valdene Oldeide, Dalsbotnen og Dalen (Svarstad og Varpe). De tre valda er nærere beskrevet i Tabell 2.
Tabell 2 Størrelse og antall fellingstillatelser for hjort i 2011 i de berørte valdene (Indrehus 2011).
Vald Størrelse (daa) Antall fellingstillatelser
(2011)
Dalen 10 700 35
Dalsbotnen 8 000 18
Oldeide 4 800 4
I 2010 var det 217 fellingstillatelser på hjort på hele Bremangerlandet. Av disse ble 1 55 felt.
Småviltjakta vurderes ikke til å være av avgjørende økonomisk betydning.
De fire mindre vannene som ligger inne i planområdet har ingen kommersiell verdi for sportsfiske og det blir ikke solgt fiskekort, men det blir fisket av grunneiere og andre i Molvikvatnet. Steinfjellvatnet er fisketomt (Indrehus 201 1).
Bremangerlandet vindpark AS Side 7/8 Figur 5 Seterområde i planområdet for vindkraftverket.
6. KONSEKVENSER Anleggsfase
Anleggsfasen vil bli dominert av mye støy, trafikk, menneskelig aktivitet, grave- og sprengearbeider og store maskiner. Dette vil nok medføre at sau og geit vil bli ofte forstyrret i de områdene som ligger nærmest utbyggingsområdet og vil mest sannsynlig holde seg på en viss avstand. Beiteområdet er likevel såpass stort at det er forventet at dyrene vil finne seg egnede beite- og oppholdssteder
Driftsfase Utmarksbeite
Veier med grøfter (inkludert adkomstvei), oppstillingsplasser, turbinfundament og
lagerareal vil samlet beslaglegge et område på ca. 180 daa. Det totale planområdet er på ca. 7 km2, og det direkte beslaglagte arealet som vil falle bort som beiteareal utgjør dermed ca. 2,5 % av planområdet.
Sau og geiter vil forholdsvis raskt venne seg til både den visuelle påvirkningen og støyen fra turbinene, så det er ikke forventet at anlegget i seg selv vil medføre vesentlige
konsekvenser for beitende dyr.
Småfe benytter ofte eksisterende veier til forflytning mellom beiteområder og til hvile dersom slike er tilgjengelig. Oppretting av adkomst- og internveiene med adgang for grunneiere vil gi lettere adkomst for tilsyn med dyrene, og ved større trafikk er det flere som kan melde fra dersom det er noe galt med noen av dyrene. Samtidig vil kraftverket medføre større trafikk og dermed mer forstyrrelse for dyrene, særlig når de oppholder seg på og ved veien.
Grunneierne som har småfe på beite i området vil får en økonomisk kompensasjon som følge av etablering av vindkraftverket. Den økonomiske kompensasjonen kan være med på å opprettholde landbruksaktiviteter i området gjennom å bidra til økonomien og mulige investeringer.
Vilt og fisk
Etablering av vindkraftverket vil ikke ha noen betydning for tellende areal ved tildeling av fellingstillatelser for hjort. Erfaringsmessig har vindkraftverk i liten grad vist seg å være til hinder for jaktutøvelsen. Det meste av kvotene blir uansett felt utenfor tiltaksområdet, men det forekommer fellinger også i planområdet. Basert på opplysninger fra kommunen vil det trolig være mulig å fylle kvoten uten å benytte tiltaksområdet under jakta. Erfaringsmessig vil det også kunne være mulig å bedrive jakt inne i parkområdet. I anleggsperioden vil planområdet være uegnet for jakt. Alt i alt vurderes tiltaket å ha en liten negativ konsekvens for hjortejakta.
På den ene siden vil veien bedre tilgjengeligheten til området og vil kunne benyttes til å frakte ut felt hjort. På den annen side kan veien medføre en del ferdsel i området og vil muligens gjøre at planområdet ikke blir et område hvor hjorten søker til og slår seg til ro under jakta. I sum vurderes de to faktorene å oppveie hverandre og konsekvensen settes til ubetydelig.
Konsekvenssammenstilling
Konsekvens er en funksjon av verdiene i området og effekten/omfanget tiltaket vil ha på disse. Konsekvensen fremkommer ved å benytte konsekvensvifta i Håndbok 1 40 (Statens vegvesen 2006). Under gis en sammenstilling av verdi og omfang som grunnlag for vurdering av konsekvens.
Tabell 3. Konsekvensmatrise for det foreslåtte Bremangerlandet vindkraftverk.
ANLEGGSFASE (1,5 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS
Jordbruk Ingen verdi - -
Skogbruk Ingen verdi - -
Utmarksbeite Middels Middels negativt Middels negativ
Vilt og fisk Liten Lite negativt Liten negativ
DRIFTSFASE (25 ÅR) VERDI OMFANG KONSEKVENS
Jordbruk Ingen verdi - -
Skogbruk Ingen verdi - -
Utmarksbeite Middels Lite negativt Liten negativ
Vilt og fisk Liten Lite negativt Liten
negativ/ubetydelig
4. Referanser
Indrehus, Rune. Bremanger kommune, landbruksspørsmål. Notat.
Skog og Landskap, AR5, arealbrukskart www.skogoglandskap.no
Svarstad pers. medd. Kåre Olav Svarstad, gårdbruker og ordfører Bremanger kommune.
Torvanger pers. medd. Asbjørn Torvanger. Leder i Bremangerl beitelag.
