Kopstad godsterminal

(1)

Fjeldstad, H. & Larsen, B.H. 2011. Kopstad godsterminal i Horten,

konsekvensutredning tema Naturmiljø.

Kopstad godsterminal

Konsekvensutredning tema Naturmiljø Undertittel

Sett inn nytt bilde nedenfor. Her er det bruk ei grå (50%) ramme på 3 pt. Stryk denne teksten..!

(2)

Kopstad godsterminal

KO N S E K V E N S U T R E D N I N G T E M A NAT U R M I L J Ø

(3)

Miljøfaglig Utredning AS

Rapport 2011:43

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Helge Fjeldstad

Prosjektmedarbeider(e):

Bjørn Harald Larsen

Oppdragsgiver:

Rambøll

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Knut Iver Skøyen

Referanse:

Fjeldstad, H. & Larsen, B.H. 2011. Kopstad godsterminal i Horten, konsekvensutredning tema Naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-43, ISBN 978-82-8138-504-7 .

Referat:

Rambøll skal utarbeide reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Kopstad godsterminal i Horten kommune, Vestfold. I den forbindelse har Miljøfaglig Utredning utført konsekvensutredning for temaet Naturmiljø. Naturverdiene i området er beskrevet og konsekvensene for naturmiljøet vurderes å bli store negative.

4 emneord:

Konsekvensutredning Samferdsel

Horten Naturmiljø

(4)

Forord

Miljøfaglig Utredning AS har utarbeidet en konsekvensutredning for Kopstad godsterminal i Horten kommune.

Utredningen er gjort på oppdrag fra Rambøll ved Knut Iver Skøyen.

Vi har under arbeidet mottatt verdifull informasjon fra flere kilder som takkes for bidragene.

Eina/Oslo 16/09/2011 Miljøfaglig Utredning AS

Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad

(5)

Innhold

FORORD ... 4

INNHOLD ... 5

SAMMENDRAG ... 6

1 INNLEDNING ... 7

2 UTBYGGINGSPLANENE ... 8

2.1 G^ENERELT ... 8

2.2 ALTERNATIVENE ... 8

2.2.1 Alternativ 0 ... 8

2.2.2 Alternativ 1 ... 8

3 METODE ... 9

3.1 RETNINGSLINJER ... 9

3.2 REGISTRERINGER ... 9

3.3 KONSEKVENSANALYSE ... 10

3.4 AVBØTENDE TILTAK ... 13

4 REGISTRERINGER ... 14

4.1 NATURMILJØET I UTREDNINGSOMRÅDET ... 14

4.1.1 Generelle naturforhold ... 14

4.1.2 Geologien i undersøkelsesområdet ... 14

4.1.3 Naturtyper og viltlokaliteter i undersøkelsesområdet ... 15

5 VURDERING AV VERDI ... 16

5.1 BESKRIVELSE AV VERDIFULLE ENKELTLOKALITETER ... 16

5.1.1 Prioriterte naturtyper ... 17

5.1.2 Viktige viltområder ... 18

5.1.3 Rødlistearter ... 19

5.2 SAMLET VURDERING ... 20

6 VURDERING AV OMFANG (PÅVIRKNING) ... 21

6.1 A^LTERNATIV0(REFERANSESITUASJONEN) ... 21

6.2 ALTERNATIV 1-UTBYGGINGSALTERNATIVET ... 21

6.2.1 Driftsfasen ... 21

6.2.2 Anleggsfasen ... 21

7 KONSEKVENSVURDERING ... 23

8 AVBØTENDE TILTAK ... 24

8.1 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER ... 24

9 KILDER ... 25

(6)

Sammendrag

Bakgrunn og formål

På oppdrag fra Rambøll har Miljøfaglig Utredning AS utført en konsekvensutredning på temaet Naturmiljø i forbindelse med reguleringsplan for ny godsterminal på Kopstad i Horten kommune, Vestfold.

Utbyggingsplanene

Planene innebærer at alt utbyggingsareal innenfor planområdet benyttes til utbygging, bl.a. ved at området fylles opp.

Registreringer

Innenfor utredningsområdet er det registrert en naturtype av verdi viktig - B.

Konsekvenvurderinger

Utbyggingen vil medføre at naturtypen går tapt. Dette innebærer store negative konsekvenser for naturmiljøet i området. I tillegg vil det spesielt i forbindelse med anleggsarbeidet være fare for tilslamming av Tangenbekken som renner nedstræms utbyggingsområdet. Bekken har bestand av sjøaure. Bekken renner også gjennom Tangenbekken naturreservat.

For å redusere avrenning til Tangenbekken foreslås det å etablere en permanent sedimentasjonsdam i nordre del av utbyggingsområdet. Dette vil redusere diffuse utslipp til resipient og muliggjør også oppsamling og rensning av vannet ved behov.

Samlet sett vil utbyggingen medføre store negative kjonsekvenser for tema naturmiljø.

Tabell 0.1 Tabellen viser omfang og konsekvenser av vegen for tema Naturmiljø i anleggsfase og driftsfase.

Alternativ 0 Omfang Konsekvens

Driftsfasen 0 Stor negativt Stor negativ

Anleggsfasen 0 Middels negativt Middels negativ

Beslutningsrelevant usikkerhet

ingen Liten/middels Liten/middels

(7)

1 Innledning

Det er iverksatt planlegging av ny godsterminal ved Kopstad i Horten kommune, Vestfold fylke. Planens omfang medfører at den skal behandles etter forskrift om konsekvensutredninger i henhold til kravene i plan- og bygningsloven. Denne utredningen skal dekke kravet om konsekvensene for tema Naturmiljø.

Arealet ligger mellom motorvegen E18 og Vestfoldbanen, som skal utvides til dobbeltspor og mulighet for høyhastighetstog. Terrenget er kupert og ligger i all hovedsakODYHUHHQQYHJHQRJMHUQEDQHQ'HWHUGHUIRUEHKRYIRUP\HPDVVHIRU DI\OOHRSSWLOHWDUHDOVRPNDQWMHQHVRPJRGVWHUPLQDO'LVVHPDVVHQHYLO SURVMHNWHWIDIUDMHUQEDQHXWE\JJLQJHQIRUEL+ROPHVWUDQGGHUGHWHUHWVWRUW PDVVHRYHUVNXGGSD grunn av en lDQJIMHOOWXQQHO)RU-HUQEDQHYHUNHWYLGHWY UH JXQVWLJDNXQQHDQEULQJHRYHUVNXGGVPDVVHQHL.RSVWDGRPUDdet (Rambøll 2011).

Figur 2 Grov ask (NT) og alm (NT) inngår i ravinen. Foto: Helge Fjeldstad

(8)

2 Utbyggingsplanene

2.1 Generelt

Under følger kart over planområdet. Miljøfaglig Utredning er bedt om å vurdere konsekvenser av utbyggingen for det artealet om ligger mellom jernbane og eksisterende E18 (lys grønn farge). Planen innebærer å fylle opp hele området for å benytte det til godsterminal. Under utfyllingsperioden vil Kopstadbekken legges i rør slik at vann som drenerer gjennom fyllingen ikke renner ut i bekken.

Avløpsvann fra fyllingen renses før utslipp (Thorstensen per. medd.). Ved avsluttet utfylling vil det trolig anlegges fordrøyningsbasseng slik at ikke Tangenbekken får regulert utslipp fra industriområdet.

Figur 3 Kartet viser avgrensning av planområdet.

2.2 Alternativene

Det foreligger bare ett utbyggingsalternativ. Dette skal konsekvensutredes opp mot 0-alternativet.

2.2.1 Alternativ 0

0-alternativet er definert som dagens situasjon.

2.2.2 Alternativ 1

Utbyggingsalternativet omfatter utfylling av arealet mellom jenbane og E18.

(9)

3 Metode

3.1 Retningslinjer

Formålet med en konsekvensanalysen er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.

Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL §33-1). Her er kravet til konsekvensanalyser lovfestet med bestemmelser for hvordan de skal utføres (Miljøverndepartementet 1995).

Formålet med denne utredningen er å beskrive konsekvensene for utbygging av Kopstad godsterminal .

Utredningen vurderer ett utbyggingsalternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre

alternativene.

Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006).

3.2 Registreringer

Eksisterende informasjon

Horten kommune har gjennomført naturtypekartlegging (Hanssen 1998), men i utredningsområdet er ingen naturtyper kjent. Bekken i utreningsområdet drenerer til Tangenbekken som går gjennom Tangenbekken naturreservat og

naturtypelokalitet Hellandselva i Re kommune. Naturtyper i Re kommune er bl.a kartlagt av Abel (2005). Økologiske forhold i Tangenbekken er vurdert av Saltveit

& Pavels (2010). I området er det kartlagt viltlokaliteter av fylkesmannen i Vestfold (Roer 1997).

Feltregistreringer

Det ble gjennomført befaring i området 18. mai og 21. juni 2011 i forbindelse med denne konsekvensutredningen.

Omtalen av naturmiljøet

På bakgrunn av innsamlet informasjon er utredningsområdet beskrevet på et overordnet, generelt grunnlag. Det er lagt vekt på å sette området inn i en større geografisk sammenheng og framheve særtrekk.

(10)

3.3 Konsekvensanalyse

Vurdering av verdi

På bakgrunn av innsamlede data gjøres en vurdering av verdien av en lokalitet eller område. Verdien fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt i Tabell 2.1.

Når det gjelder identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes DN- håndbok 13 for kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for

naturforvaltning 2007) som metode. For verdisetting av viltområder er kriteriene og vektingen er DN-håndbok 11 benyttet (Direktoratet for naturfor-valtning 1996).

Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet.

Ny norsk rødliste for 2010 ble offentliggjort 9. november 2010, og denne inneholder en del vesentlig endringer for mange organismegrupper i forhold til rødlista for 2006, bl.a. pga høyere kunnskapsnivå (dels gjennom økt innsats for å innhente informasjon), ny tolkning av tidligere data eller endring i bruken av retningslinjene for kategorien DD (Kålås m.fl. 2010). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) blir benyttet i det norske rødlistearbeidet, i likhet med i de aller fleste andre europeiske land. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) :

RE ± Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR ± Kritisk truet (Critically Endangered) EN ± Sterkt truet (Endangered)

VU ± Sårbar (Vulnerable)

NT ± Nær truet (Near Threatened) DD ± Datamangel (Data Deficient)

Tabell 3.1 Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi.

Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Inngrepsfrie og sammen- hengende naturområder, samt andre, landskaps- økologiske sammenhenger

– Områder av ordinær landskapsøkologisk betydning

– Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep

– Sammenhengende områder (over 3 km²) med et urørt preg – Områder med lokal

eller regional landskapsøkologisk betydning

– Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep

– Områder med nasjonal,

landskapsøkologisk betydning

Prioriterte

naturtyper – Områder med biologisk mangfold

– Naturtyper i

verdikategori B eller C

– Naturtyper i verdikategori A for

(11)

artsmangfold i lokal målestokk

regional målestokk nasjonal målestokk

Viktige

viltområde – Viltområder og vilttrekk med viltvekt 1

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 2-3

– Viltområder og vilttrekk med viltvekt 4-5

Rødlistearter – Leveområder for arter i de laveste

trusselkategoriene på regional rødliste

– Leveområder for arter i de laveste

trusselkategoriene på nasjonal rødliste – Leveområder for arter

i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste

– Leveområder for arter i de tre strengeste rødlistekategoriene på nasjonal rødliste – Områder med

forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier og/eller de i strengeste

kategoriene på regional rødliste Ferskvannslok

aliteter – Lokaliteter som er representative for ferskvannsmiljøer i distriktet

– Ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold

– Ferskvannslokaliteter i verdikategori A for biologisk mangfold

For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer.

Verdivurderingene for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil:

Liten Middels Stor



Vurdering av omfang (påvirkning)

Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokalitetene eller områdene. Omfanget vurderes for de samme lokalitetene eller områdene som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0.

Omfang angis på en femdelt skala:

Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt.

(12)

Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av naturområder (omfang)

Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite/intet omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang Viktige

sammen- henger mellom naturområder

Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/

landskaps- økologiske sammenhenger

Tiltaket vil styrke viktige biologiske/

Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/

Tiltaket vil svekke viktige biologiske/

Tiltaket vil bryte viktige biologiske/

Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for

forekomsten og

utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil virke positivt for

forekomsten og

utbredelsen av priorterte naturtyper

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår

Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres leve- vilkår

Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår

Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres leve- vilkår Ferskvannsfor

ekomster

Tiltaket vil i stor grad virke positivt på

utbredelsen av viktige og kvaliteten på ferskvannsfor ekomster

Tiltaket vil virke positivt på

utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvannsfor ekomster

Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvannsfor ekomster

Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster

Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere forekomsten av viktige ferskvannsfor ekomster

Konsekvensvurdering

Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde miljøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 4, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra "meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor

(13)

Figur 4. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006)

Sammenstilling av konsekvens

Det lages en tabell som gir en oversikt over miljø eller delområder som er vurdert, og for hvert av disse angis konsekvensen av de ulike alternativene. Miljø/områder som ikke berøres, angis med en gråtone i tabellen. For hvert alternativ angis en samlet konsekvens. Denne begrunnes i teksten. I tillegg skal også alternativene gis en innbyrdes rangering. Rangeringen skal avspeile en prioritering mellom

alternativene ut fra et faglig ståsted. Det beste alternativet rangeres øverst (rang 1).

3.4 Avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for naturverdiene. Mulige avbøtende tiltak beskrives.

(14)

4 Registreringer

4.1 Naturmiljøet i utredningsområdet

4.1.1 Generelle naturforhold

Planområdet ligger i boreonemoral vegetasjonssone og i vegetasjonsseksjon svakt oseanisk seksjon (O1). Boreonemoral vegetasjonssone kjennetegnes av at

edelløvskoger med varmekrevende arter dominerer i solvendte lier med godt jordsmonn (Moen 1998).

Planområdet består av jordbruksarealer og raviner med skog samt noen

utfyllingsområder i vest. Godt jordmonn og gunstig klima medfører er artsrik og produktiv skog i området.

Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Galleberg. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden 1961-1990 på 6,2 °C, med minimum i januar på gjennomsnittlig -4 °C og maksimum i juli på gjennomsnittlig 16,7 °C. Nedbørsnormalen for samme periode er 915 mm/år, med mest nedbør i månedene august til november (Kilde: DNMIs hjemmeside; met.no).

4.1.2 Geologien i undersøkelsesområdet

Berggrunnen i undersøkelsesområdet består hovedsakelig av basalt. Basalt er en bergart som gir grunnlag for et relativt baserikt jordmonn, noe som er gunstig for mange krevende planter.

Figur 5 Berggrunnskart for området. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2011.

(15)

4.1.3 Naturtyper og viltlokaliteter i undersøkelsesområdet

Innenfor utredningsområdet er det i Naturbase registrert 2 naturtypelokaliteter, hvorav ett naturreservat, som kommer i berøring med bekken nedstrøms utbyggingsområdet. Dette omfatter ravineområder med edelløvskog. I tillegg ble det under feltarbeidet registrert rik edelløvskog/sumpskog i sentrale deler av utbyggingsområdet.

I Naturbase er det også utfigurert et viltområde ± helårs beiteområde for rådyr.

Figur 6 Kildeløvskog med slakkstarr Foto: Helge Fjeldstad

(16)

5 Vurdering av verdi

5.1 Beskrivelse av verdifulle enkeltlokaliteter

Under følger en oversikt over de registrerte naturtypene i utredningsområdet.

(17)

5.1.1 Prioriterte naturtyper 1 Tangen sør

BM verdi: Viktig ± B KU verdi: Middels-stor

Naturtype: Rik sumpskog (F06) og rik edellauvskog (F01)

Kilde: Feltarbeide Helge Fjeldstad 21.06.2011 og Bjørn Harald Larsen 18.05.2011.

Beliggenhet: Lokaliteten ligger nord for Kopstadkrysset mellom jernbanen i vest og E18 i øst. Lokaliteten er nærmere avgrenset av dyrka-mark i øst og det gamle jernbanesporet i vest. Det omfatter en ravine på leirholdige masser omkring en meandrerende bekk. Området strekker ser ut over skissert avgrensning i nord.

Naturtype: Det er snakk om rik sumpskog av typen varmekjær kildelauvskog samt rik edellauvskog av typen or-askeskog. I tillegg er det bestander med granskog som trolig er plantet. Det er også noen yngre felt med gran sør i lokaliteten.

Arter: Ask (NT) er dominerende treslag med innslag av gråor, alm(NT) samt bety- delig innslag av gran. I tillegg inngår noe eik, hassel, lønn, selje, hegg og rogn.

Mye av skogen er forholdsvis ung, men enkelttrær av ask opptil 60cm (diameter i brysthøyde) og alm opptil 40cm forekommer. Nede langs bekken dominerer strut- seving i feltsjiktet i tillegg er det mjødurt, stornesle, bringebær, fredløs, skogsivaks, samt arter som bekkeblom, skogsnelle, skogstjerneblom, trollurt og maigull. I sumpområder ved bekken og sig forekommer slakkstarr, mens andemat ble registrert i et sumpområde sentralt i lokaliteten.

Oppe i skråningen på noe tørrere mark inngår arter som blåveis, firblad, hengeaks, skogstorknebb, markjordbær, firkantperikum, gulaks, fingerstarr, kratthumleblom, tveskjeggveronika, krattmjølke, skogkløver, stormarimjelle og knollerteknapp. For øvrig arter som myskegras, kjempesvingel, skogsvinerot, trollbær, hvitveis og gjer- devikke.

I øvre del av bekken (sør i området) ble det registrert kjølelvemose som tyder på at bekken er lite påvirket av forurensninger.

Av fugler ble det registrert 2 varslende strandsniper (NT) i nord noe som indikerer hekking. For øvrig ordinære arter som ringdue, svarttrost, måltrost, spettmeis, gransanger og bokfink.

Påvirkninger:

Det er anlagt en trail-løype gjennom nordre del av området og stedvis er det lagt ut planker til å kjøre på i fuktige partier.

Det er områder med ung granskog i sør som trolig er plantet og spor av hogst fin- nes i hele området

Verdivurdering: Det dreier seg om et større område med rik sumpskog av typen varmekjær kildelauvskog som i rødlista for naturtyper (Lindegaard & Henriksen 2011) er vurdert som en sårbar naturtype, samt områder med edellauvskog av typen or-askeskog. Området har stor bestand av rødlistearten ask (NT) samt innslag av alm (NT). I tillegg hekker trolig strandsnipe (NT) i området. Funn av rødlistearter, rødlistet naturtype og områdets størrelse tatt i betraktning vurderes det som viktig

(18)

naturtype - B etter metoden for kartlegging av naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning 2006).

Verdivurdering:

Liten Middels Stor



2 Tangenbekken naturreservat (VV00001224) BM verdi: Svært viktig ± A

KU verdi: Stor

Naturtype: Gråor-heggeskog Kilde: Naturbase, Abel 2005

Beskrivelse: Lokaliteten ligger i et ravinelandskap mellom jernbanelinjen og E-18, ca. 5 km SØ for Holmestrand. Bergrunnen består av eruptive dypbergarter, vesentlig lava. H.o.h. varierer fra 20-50 m. Edelløvskogen består av gråor-heggeskog, gråor-askeskog og alm-lindeskog. Innen området fins innslag av gransamfunn.

Tresjiktet domineres for det meste av ask. Isprengt vokser gran, gråor, lønn , alm og store enkelt-forekomster av bjørk. Busksjiktet er særlig velutviklet langs bekke- nemed hegg, rips, korsved, og alm. Feltsjiktet er frodig: hvitveis, vårkål, strutse- ving, skogstjerneblom, brunrot, firblad, skogsnelle, og mjødurt. Formålet med fredningen er å bevare en frodig og sjeldent velutviklet edellauvskog i et aktivt ravinelandskap.

Verdivurdering:

Liten Middels Stor



3 Hellandselva (BN00019913) BM verdi: Viktig ± B

KU verdi: Middels

Naturtype: Rik edellauvskog Kilde: Naturbase, Abel 2005

Naturtype: Rik blandingsskog langs nordøstvendt og meandrerende elv/bekk. Det er innslag av grov gran, ask, gråor og alm. Det er noe død ved spredt i lokaliteten, både stående og liggende. Variert lokalitet med mange nøkkelelementer.

5.1.2 Viktige viltområder

Tangen- Kopstad (BA00005224) Kilde: Naturbase

Viltvekt: 1

(19)

Liten Middels Stor



Tangenbekken

Kilde: Saltveit & Pavels 2010 Viltvekt: 1

Gyte og oppvekstområde for sjøaure. Yngel av s

Sjøørret ble registrert i Tangenbekken, men vandrigshinder er trolig årsaken til at arten ikke ble registrert i sidebekken opp i deponiområdet. Bunndyrprøver dokumenterer god vannkvalitet.

Verdivurdering:

Liten Middels Stor



5.1.3 Rødlistearter

I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det ikke inne registreringer av rødlistearter i utbyggingsområdet. Under feltarbeidet ble det imidlertid registrert mye ask (NT), noe alm (NT) samt et strandsnipepar (NT) som trolig hekker i området.

Norsk navn Latinsk navn Rødlistestatus Antall Lokalitet

Ask Fraxinus excelsior NT >100 Tangen sør

Alm Ulmus glabra NT 10-50 Tangen sør

Strandsnipe Actitis hypoleucos NT 2 Tangen sør

(20)

Figur 7 Rik bakke med blåveis kommer inn i den østvendte skråningen i ravinen. Foto: Helge Fjeldstad

5.2 Samlet vurdering

De viktigste naturverdiene i området er knyttet til ravineområdet med rik

edelløvskog og rik sumpskog. I tillegg er det verdier knyttet til vassdraget som er sjøørretførende.

(21)

6 Vurdering av omfang (påvirkning)

6.1 Alternativ 0 (referansesituasjonen)

Alternativ 0 er dagens situasjon og medfører inge nye påvirkninger på de registrerte naturtypene i området.

Omfang

Alternativ 0 medfører pr definisjon intet omfang

6.2 Alternativ 1 - Utbyggingsalternativet

6.2.1 Driftsfasen

Utfylling av ravinen sør for Tangen medfører at naturtypen Tangen sør som er gitt KU-verdi middels til stor blir ødelagt. Levested for rødlistede arter som alm og ask blir borte samt at hekkelokaliteten for strandsnipe går tapt. Deler av et viltområde-

´helårs beiteområde for rådyr´JnUWDSWSamlet sett så medfører utbyggingen stort negativt omfang.

Samlet omfang:

Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos.

|---|---|---|---|---|---|



Alternativ 1 innebærer stort negativt omfang, Vurderingen støtter seg til følgende kriterier, jfr. Tabell 3.2.

– Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper

– Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår

6.2.2 Anleggsfasen

Anleggsfasen vi medføre økt forstyrrelser og støy og virke forstyrrende på dyrelivet i området. Spesielt under anleggsarbeidet vil vassdraget Tangenbekken være utsatt for avrenning fra utfylling, samt risiko for utslipp. Tangenbekken er en lokalt viktig gyte- og oppverkstbekk for sjøørret. Bekken går innom Tangenbekken naturreservat, en gråor-heggeskog av stor verdi og gjennom naturtypen

(22)

Hellandselva, en rik edelløvskog av stor verdi. I anleggsperioden vil drensvann fra fyllingsområdet renses slik at tilslammet avløpsvann ikke skal komme ut i bekken.

Omfanget for disse lokalitetene i anleggsfasen vurderes å være lite negativt.

Samlet omfang:

Stort neg. Middels neg. Lite negativt Intet Lite pos. Middels pos. Stort pos.

|---|---|---|---|---|---|



(23)

7 Konsekvensvurdering

Tabell 7.1 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for utbyggingen.

Konsekvensen er framkommet ved å sammenholde området/lokalitetens verdi, jfr.

kapittel 0, og omfanget (påvirkningen), jfr. kapittel 6, for utbyggingsalternativet.

Konsekvensvifta, jfr. Figur 4, er brukt som støtte for vurderingene.

Tabell 7.1. Samlet konsekvensvurdering av alternativene.

Alternativ 0 Omfang Konsekvens

Driftsfasen 0 Stor negativt Stor negativ

Anleggsfasen 0 Lite negativt Lite negativ

Beslutningsrelevant usikkerhet

ingen Liten/middels Liten/middels

De største negative konsekvensene av utbyggingen er knyttet til at ravinen blir fyllt igjen og verdifulle naturområder går tapt. I tillegg vil avrenning fra

terminalområdet i etterkant kunne medføre uønskede utslipp til bekken som er et sjøørretførende vassdrag. Samlet sett vil utbyggingen medføre stor negativ konsekvens.

(24)

8 Avbøtende tiltak

Det bør etableres en sedimentasjonsdam i nordkant av utbyggingsområdet som muliggjør rensing av avløpsvannet fra utbyggingsområdet.

Planene bør eventuelt omarbeides slik at utfyllingen av den verdifulle ravinen unngås.

8.1 Oppfølgende undersøkelser

For å sikre at miljøhensyn ivaretas under anleggsarbeidet og i drifsfasen bør man man:

 Utarbeide retningslinjer for anleggsarbeidet slik at uforutsette utslipp ikke finner sted.

 Overvåke vannkvaliteten i Tangenbekken både før under og etter at utbyggingen er gjennomført.

 Overvåking av fiskebestanden ved å prøvefiske i bekken før og etter at utbyggingen er utført.

(25)

9 Kilder

Abel, K. 2005. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold i re kommune. Siste Sjanse-Notat 2005-4.

Artsdatabanken 2010. Tjenesten Artskart. http://artskart.artsdatabanken.no/.

Direktoratet for naturforvaltning 1996. Viltkartlegging. DN-håndbok 11-1996.

Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-håndbok 15-2001.

Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (oppdatert 2007): 1-254 + 11 vedlegg.

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold.

Arealis-prosjektet. Internett: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

Hanssen, S.G. 1998. Vegetasjonstyper, viktige naturområder og arter. Borre Kommune Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge.

Miljøverndepartementet 1999. Konsekvensutredninger etter Plan- og bygningslovens kap VII-a. Forskrift T-1281.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Høne-foss.

Norges geologiske undersøkelse 2010. N250 Berggrunn - vektor.

http://www.ngu.no/kart/bg250/

Rambøll 2011. Godsterminal Kopstad. Forslag til planprogram.

Roer O. 1997. Viltkartlegging i Vestfold 1997.

Saltveit, S.J. og Pavels, H. 2010. Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekk ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune. Rapp. Lab. Ferskv. Økol.

Innlandsfiske, Oslo, 282, 10 s.

Statens vegvesen 2006. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. 292 s.

(26)

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:



Kartlegging av biologisk mangfold



Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk



Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder



Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS)



FoU-virksomhet



Foredragsvirksomhet

Hovedadresse:

Gunnars vei 10, 6630 Tingvoll

Telefon: 97 97 84 20

Org.nr.:

984 494 068 MVA