• No results found

Nasjonale satsninger

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nasjonale satsninger"

Copied!
34
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nasjonale satsninger

Barn og unge med behov for koordinerte tjenester

6. nov. 2019

Fylkesmannen i Trøndelag

Midia Aminzadeh, seniorrådgiver

(2)

• Nasjonale tiltak treffer samme målgruppe

• Et samfunn for alle

• 0-24- samarbeidet

• Likeverdsreformen er på vei

• Digitaliseringsstrategi

• Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

• Felles tverrsektoriell veiledere

https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Samarbeid_mellom_helse_og_barne vern/

• Tverrsektorielle plattformer

https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/individuell-plan

https://veilederforum.no/content/veiviser-til-ressurser-unge-med- funksjonsnedsettelser

Nasjonale satsninger

(3)

Koordinering i et komplisert system

Helsedirektoratet 3

(4)

Sentrale prinsipper

• Likeverdsprinsippet – lik sjanse til realisering av mål som andre barn og unge

• Inkludering

• Universell utforming og individuell tilrettelegging

• Tidlig innsats - tidlig intervensjon

• Rett til medvirkning og rett til å bli hørt

Helsedirektoratet 4

(5)

• Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak

• Jobbe for selvbestemmelse,

medvirkning, deltakelse og inkludering

• Bedre samordning på alle nivåer

• Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid

Et samfunn for alle

(6)

0-24 samarbeidet: en felles innsats for barn og unge

• Felles oppdrag

• Mange prosjekter og rapporter

• https://0-24-samarbeidet.no/

Helsedirektoratet 6

«Alle barn og unge får den støtten og hjelpen de

behøver for å mestre eget

liv»

(7)

Fokus i 0-24-samarbeidet

• Samarbeide bedre på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og tjenester

• Understøtte og stimulere

• Fokus på de områdene hvor vi må samarbeide for å få noe til

• Etablere nye, felles samarbeidsformer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer

Helsedirektoratet 7

(8)

Målet er:

• Å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller som har barn med behov for sammensatte tjenester

• Sikre at barn får sammenhengende og gode tjenester

• Være sjef i eget liv

• Ha en meningsfull hverdag

• Oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende

Likeverdsreformen

(9)

Regjeringens digitaliseringsstrategi (2019-2025)

• «Brukeren i sentrum –

sammenhengende tjenester»

• Syv livshendelser for brukerne er valgt som utgangspunkt for utvikling av

sammenhengende tjenester

• En av de syv livshendelse er «Alvorlig

sykt barn»

(10)

Barn, unge og deres familier venter i uro uten å vite om rettighetene sine

Barn og unge og deres familier bli forlatt til seg selv i overgangssituasjoner

Barn og unge blir "kasteballer" og familier må selv koordinere det offentlige hjelpetilbudet

Barn og unge risikerer å miste sine viktigste støttespillere

Hva trenger barn og unge med sammensatte behov?

-utfordringsbilde

(11)

Noen

utfordringsbilde

• Brukermedvirkning på individs- og systemnivå

• Økt behov for koordinering –

nedgang i bruk av individuell plan

(12)

Reglene om barn og unges med- og selvbestemmelse

• FNs barnekonvensjon artikkel 12

• Grunnloven § 104

• Barneloven

• Sektorspesifikke lover

➢Helserettslige lover

➢Barne- og familievernrettslige lover

➢Barnehage- og opplæringsloven

➢Sosialrettslige lover

Helsedirektoratet 12

(13)

Dersom det er konflikter i eller mellom særlover eller at barn og unges rettigheter er utelatt i det enkelte lovverk skal FNs barnekonvensjon gå foran bestemmelser i

annen lovgivning. På denne måten kan barn og unges

rettigheter sikres i praksis.

(14)

MEDBESTEMMELSE SELVBESTEMMELSE

• Rett til å bestemme selv, ved å ta

kontroll over valg og beslutninger som har betydning for en selv og ens eget liv.

14

• Rett til å bli hørt

• Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter

• Rett til deltakelse i

avgjørelser som angår ens egen situasjon

• Rett til å bestemme selv, ved å ta kontroll over valg og

beslutninger som har

betydning for en selv og ens

eget liv

(15)

Hvordan brukermedvirkning for barn og unge ivaretas?

• Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.

• På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.

• På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.

Helsedirektoratet 15

(16)

Hva bør gjøres for å sikre barn og unge medbestemmelse og selvbestemmelse

• Opplæringstiltak i regelverket og hvordan man sørge for involvering av barn for de som jobber i tjenestene

• Egne informasjonstiltak mot barn, unge og deres foreldre

• Vurdere barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse i alle relevante saker angår dem

• En rekke lover som sikrer dette: FNs barnekonvensjon artikkel 12, Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5, Barneloven §§ 31, 32 og 33, Forvaltningsloven § 17, Opplæringsloven § 5-4

Helsedirektoratet 16

(17)

Metoder som ivaretar brukermedvirkning

• Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker

• Koordinator og fast kontaktperson

• Læringsnettverk

• Erfaringsmedarbeider

• Barn- og/eller ungdomsråd

• Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner

• Ideelle organisasjoner og stiftelser

• Regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU) –

Helsedirektoratet 17

(18)

Brukermedvirkning på systemnivå-

Samspill i planlegging av helsehus i Verdal

Helsedirektoratet 18

(19)

Velferdsteknologi til barn og unge med

funksjonsnedsettelser i et selvbestemmelse og medvirkningsperspektivt

• Livsmestring

• Deltagelse

• Avlastning foresatte

• Prosjektet leverer i 2020 en kunnskaps- og

erfaringspakke med tjenestemodeller og verktøy.

https://www.youtube.com/watch?v=lTxq96iLl0s&feature=yo utu.be&fbclid=IwAR1HW0d0WIwVnH0x383hwmjUJCwX3B m_MP8VeZXQhTdCrME4qZr_m6avu0w

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/velferdsteknologi -bidrar-til-a-fremme-barns-

selvstendighet?fbclid=IwAR1QQNrjUrKvIH31z3lJJG- lUDKEhmRAWyUTrCizBreDMYSc91Wf77sy7Zc

(20)

Oppsummering

• Lovverket er viktig – men det er like viktig at de ansatte i tjenestene faktisk vet når

og hvordan de skal involvere barn og unge

• Barn og unge må vite om sine rettigheter til å bli hørt og bestemme selv

Helsedirektoratet 20

(21)

Økt behov for koordinering

Vi finner også at:

• Nedgang i bruk av individuell plan

• Manglende etterlevelse av lovkrav om koordinator og individuell plan

• Manglende lederforankring av koordinering på individnivå

• Koordinatorer etterspør bedre opplæring og veiledning.

• Tjenestene, særlig i kommunene, erfarer at det er vanskelig å rekruttere nok koordinatorer.

Helsedirektoratet 21

(22)

Helsedirektoratet 22

Utvikling fra 2009 - 2017

Andel kommuner med koordinerende enhet

77,3 76 77,8

85,1 87,4 90,1 92,1 94,8 94,8

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Andel kommuner som har en egen koordinerende enhet

(Kostra)

Økende antall er organisert på høyere

administrativt nivå. (ca 50) Ca ¼ er

tverrsektorielt sammensatt.

(Helsedirektoratet 2017)

(23)

Individuell plan og koordinator

Helsedirektoratet 23

0 2 4 6 8 10 12

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Tabell 4.10 Mottakere av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand per 31.12 som har individuell plan og koordinator. 2009-2017

IP Koordinator

(24)

Omfattende bistandsbehov og individuell plan

Antall individuell planer i tall og prosent

Antall koordinatorer i tall og prosent

(25)

Oppsummering av

undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2018

• Kommunens plan for habilitering og rehabilitering

• Kommunens tilbud om habilitering og rehabilitering

• Individuell plan og koordinator

• Brukermedvirkning

• Samhandling

• Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

(26)

Individuell plan og koordinator

I hvilket omfang har personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester en individuell plan og oppnevnt koordinator?

I hvilket omfang har personer med behov for langvarig og koordinerte tjenester oppnevnt koordinator?

0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»

(27)

Opplæring og veiledning

I hvilken grad får koordinatorer

opplæring i rollen som koordinator?

I hvilken grad får koordinatorer

veiledning i rollen som koordinator?

0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»

(28)

Styrke arbeidet med bedre koordinerte

tjenester

Informasjons- og opplæringstiltak:

- Brukerbrosjyre - Informasjonsfilm - E-læringsprogram

Helsedirektoratet 28

(29)

Brukerbrosjyre

Helsedirektoratet 29

• Bestillingsside

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/brukerbrosjyre- individuell-plan-og-koordinator

• Målgruppe:

Tjenestemottakere og pårørende

I løpet av 2019:

• Oversettelse til nynorsk, engelsk, samisk m.fl.

(30)

Informasjonsfilm

Helsedirektoratet 30

https://www.youtube.com/watch?v=KCR3fsLPpcM

«Selv tøffe kamper kan

vinnes, hvis vi alle spiller på

samme lag»

(31)

E-læringsprogram om individuell plan og koordinatorrollen

Helsedirektoratet 31

• Målgruppe:

• potensielle koordinatorer

• ledere i kommune/HF

• koordinerende enhet

• 3 moduler

• Læringsplattformer:

• RHF

• DIFI (åpen for alle)

• Kompetansebroen

Lenke:

https://laeringsplattformen.difi.no/kurs/983 544622/innforingskurs-om-individuell- plan-og-koordinator

(32)

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende

(33)

Helsedirektoratets veiledere

• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

• Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov

• https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/saksbehandling-av-tjenester-etter- helse-og-omsorgstjenesteloven

Helsedirektoratet 33

(34)

34

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selv om det er kommunen som skal sørge for utarbeidelse av individuell plan når det er tjenester fra begge nivåer, må helseforetaket likevel tilby koordinator for pasienter med

• Symptomer på psykiske lidelser ved langvarig og omfattende bruk av rusmidler kan forveksles med selvstendige psykiske lidelser.. • Rusmidler kan tildekke symptomer på

koordinatorer eller rutiner som sikrer at brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får oppnevnt koordinator og tilbud om individuell plan. Kommunen har

«Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med

Første ledd gir kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person under 25 år som mottar tjenester

For at flere personer med autisme og tourette skal kunne delta i arbeidslivet anbefaler utvalget at tiltaket utvidet oppfølging tilpasses utvalgets grupper og bygges på kunnskap

Noen steder omfatter dette integrering av ulike hel- setjenester rundt enkelte pasienter og pasientgrup- per, mens andre steder inkluderer et integrert system også sosiale

• Styrke tilbudet til mennesker med langvarige og sammensatte tjenestebehov gjennom å etablere helhetlige, samtidige og virksomme tjenester fra ulike nivåer og sektorer. •