• No results found

Nasjonale satsninger

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nasjonale satsninger"

Copied!
34
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Nasjonale satsninger

Barn og unge med behov for koordinerte tjenester

6. nov. 2019

Fylkesmannen i Trøndelag

Midia Aminzadeh, seniorrådgiver

(2)

• Nasjonale tiltak treffer samme målgruppe

• Et samfunn for alle

• 0-24- samarbeidet

• Likeverdsreformen er på vei

• Digitaliseringsstrategi

• Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

• Felles tverrsektoriell veiledere

https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Samarbeid_mellom_helse_og_barne vern/

• Tverrsektorielle plattformer

https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/individuell-plan

https://veilederforum.no/content/veiviser-til-ressurser-unge-med- funksjonsnedsettelser

Nasjonale satsninger

(3)

Koordinering i et komplisert system

Helsedirektoratet 3

(4)

Sentrale prinsipper

• Likeverdsprinsippet – lik sjanse til realisering av mål som andre barn og unge

• Inkludering

• Universell utforming og individuell tilrettelegging

• Tidlig innsats - tidlig intervensjon

• Rett til medvirkning og rett til å bli hørt

Helsedirektoratet 4

(5)

• Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak

• Jobbe for selvbestemmelse,

medvirkning, deltakelse og inkludering

• Bedre samordning på alle nivåer

• Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid

Et samfunn for alle

(6)

0-24 samarbeidet: en felles innsats for barn og unge

• Felles oppdrag

• Mange prosjekter og rapporter

• https://0-24-samarbeidet.no/

Helsedirektoratet 6

«Alle barn og unge får den støtten og hjelpen de

behøver for å mestre eget

liv»

(7)

Fokus i 0-24-samarbeidet

• Samarbeide bedre på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og tjenester

• Understøtte og stimulere

• Fokus på de områdene hvor vi må samarbeide for å få noe til

• Etablere nye, felles samarbeidsformer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer

Helsedirektoratet 7

(8)

Målet er:

• Å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller som har barn med behov for sammensatte tjenester

• Sikre at barn får sammenhengende og gode tjenester

• Være sjef i eget liv

• Ha en meningsfull hverdag

• Oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende

Likeverdsreformen

(9)

Regjeringens digitaliseringsstrategi (2019-2025)

• «Brukeren i sentrum –

sammenhengende tjenester»

• Syv livshendelser for brukerne er valgt som utgangspunkt for utvikling av

sammenhengende tjenester

• En av de syv livshendelse er «Alvorlig

sykt barn»

(10)

Barn, unge og deres familier venter i uro uten å vite om rettighetene sine

Barn og unge og deres familier bli forlatt til seg selv i overgangssituasjoner

Barn og unge blir "kasteballer" og familier må selv koordinere det offentlige hjelpetilbudet

Barn og unge risikerer å miste sine viktigste støttespillere

Hva trenger barn og unge med sammensatte behov?

-utfordringsbilde

(11)

Noen

utfordringsbilde

• Brukermedvirkning på individs- og systemnivå

• Økt behov for koordinering –

nedgang i bruk av individuell plan

(12)

Reglene om barn og unges med- og selvbestemmelse

• FNs barnekonvensjon artikkel 12

• Grunnloven § 104

• Barneloven

• Sektorspesifikke lover

➢Helserettslige lover

➢Barne- og familievernrettslige lover

➢Barnehage- og opplæringsloven

➢Sosialrettslige lover

Helsedirektoratet 12

(13)

Dersom det er konflikter i eller mellom særlover eller at barn og unges rettigheter er utelatt i det enkelte lovverk skal FNs barnekonvensjon gå foran bestemmelser i

annen lovgivning. På denne måten kan barn og unges

rettigheter sikres i praksis.

(14)

MEDBESTEMMELSE SELVBESTEMMELSE

• Rett til å bestemme selv, ved å ta

kontroll over valg og beslutninger som har betydning for en selv og ens eget liv.

14

• Rett til å bli hørt

• Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter

• Rett til deltakelse i

avgjørelser som angår ens egen situasjon

• Rett til å bestemme selv, ved å ta kontroll over valg og

beslutninger som har

betydning for en selv og ens

eget liv

(15)

Hvordan brukermedvirkning for barn og unge ivaretas?

• Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.

• På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.

• På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.

Helsedirektoratet 15

(16)

Hva bør gjøres for å sikre barn og unge medbestemmelse og selvbestemmelse

• Opplæringstiltak i regelverket og hvordan man sørge for involvering av barn for de som jobber i tjenestene

• Egne informasjonstiltak mot barn, unge og deres foreldre

• Vurdere barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse i alle relevante saker angår dem

• En rekke lover som sikrer dette: FNs barnekonvensjon artikkel 12, Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5, Barneloven §§ 31, 32 og 33, Forvaltningsloven § 17, Opplæringsloven § 5-4

Helsedirektoratet 16

(17)

Metoder som ivaretar brukermedvirkning

• Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker

• Koordinator og fast kontaktperson

• Læringsnettverk

• Erfaringsmedarbeider

• Barn- og/eller ungdomsråd

• Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner

• Ideelle organisasjoner og stiftelser

• Regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU) –

Helsedirektoratet 17

(18)

Brukermedvirkning på systemnivå-

Samspill i planlegging av helsehus i Verdal

Helsedirektoratet 18

(19)

Velferdsteknologi til barn og unge med

funksjonsnedsettelser i et selvbestemmelse og medvirkningsperspektivt

• Livsmestring

• Deltagelse

• Avlastning foresatte

• Prosjektet leverer i 2020 en kunnskaps- og

erfaringspakke med tjenestemodeller og verktøy.

https://www.youtube.com/watch?v=lTxq96iLl0s&feature=yo utu.be&fbclid=IwAR1HW0d0WIwVnH0x383hwmjUJCwX3B m_MP8VeZXQhTdCrME4qZr_m6avu0w

https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/velferdsteknologi -bidrar-til-a-fremme-barns-

selvstendighet?fbclid=IwAR1QQNrjUrKvIH31z3lJJG- lUDKEhmRAWyUTrCizBreDMYSc91Wf77sy7Zc

(20)

Oppsummering

• Lovverket er viktig – men det er like viktig at de ansatte i tjenestene faktisk vet når

og hvordan de skal involvere barn og unge

• Barn og unge må vite om sine rettigheter til å bli hørt og bestemme selv

Helsedirektoratet 20

(21)

Økt behov for koordinering

Vi finner også at:

• Nedgang i bruk av individuell plan

• Manglende etterlevelse av lovkrav om koordinator og individuell plan

• Manglende lederforankring av koordinering på individnivå

• Koordinatorer etterspør bedre opplæring og veiledning.

• Tjenestene, særlig i kommunene, erfarer at det er vanskelig å rekruttere nok koordinatorer.

Helsedirektoratet 21

(22)

Helsedirektoratet 22

Utvikling fra 2009 - 2017

Andel kommuner med koordinerende enhet

77,3 76 77,8

85,1 87,4 90,1 92,1 94,8 94,8

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Andel kommuner som har en egen koordinerende enhet

(Kostra)

Økende antall er organisert på høyere

administrativt nivå. (ca 50) Ca ¼ er

tverrsektorielt sammensatt.

(Helsedirektoratet 2017)

(23)

Individuell plan og koordinator

Helsedirektoratet 23

0 2 4 6 8 10 12

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Tabell 4.10 Mottakere av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand per 31.12 som har individuell plan og koordinator. 2009-2017

IP Koordinator

(24)

Omfattende bistandsbehov og individuell plan

Antall individuell planer i tall og prosent

Antall koordinatorer i tall og prosent

(25)

Oppsummering av

undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2018

• Kommunens plan for habilitering og rehabilitering

• Kommunens tilbud om habilitering og rehabilitering

• Individuell plan og koordinator

• Brukermedvirkning

• Samhandling

• Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

(26)

Individuell plan og koordinator

I hvilket omfang har personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester en individuell plan og oppnevnt koordinator?

I hvilket omfang har personer med behov for langvarig og koordinerte tjenester oppnevnt koordinator?

0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»

(27)

Opplæring og veiledning

I hvilken grad får koordinatorer

opplæring i rollen som koordinator?

I hvilken grad får koordinatorer

veiledning i rollen som koordinator?

0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»

(28)

Styrke arbeidet med bedre koordinerte

tjenester

Informasjons- og opplæringstiltak:

- Brukerbrosjyre - Informasjonsfilm - E-læringsprogram

Helsedirektoratet 28

(29)

Brukerbrosjyre

Helsedirektoratet 29

• Bestillingsside

https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/brukerbrosjyre- individuell-plan-og-koordinator

• Målgruppe:

Tjenestemottakere og pårørende

I løpet av 2019:

• Oversettelse til nynorsk, engelsk, samisk m.fl.

(30)

Informasjonsfilm

Helsedirektoratet 30

https://www.youtube.com/watch?v=KCR3fsLPpcM

«Selv tøffe kamper kan

vinnes, hvis vi alle spiller på

samme lag»

(31)

E-læringsprogram om individuell plan og koordinatorrollen

Helsedirektoratet 31

• Målgruppe:

• potensielle koordinatorer

• ledere i kommune/HF

• koordinerende enhet

• 3 moduler

• Læringsplattformer:

• RHF

• DIFI (åpen for alle)

• Kompetansebroen

Lenke:

https://laeringsplattformen.difi.no/kurs/983 544622/innforingskurs-om-individuell- plan-og-koordinator

(32)

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende

(33)

Helsedirektoratets veiledere

• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

• Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov

• https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/saksbehandling-av-tjenester-etter- helse-og-omsorgstjenesteloven

Helsedirektoratet 33

(34)

34

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette er bakgrunnen for innføringen av individuell plan (IP) som et lovpålagt virkemiddel for å kunne gi pasienter med behov for langsiktige og koordinerte tjenester et bedre

• Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere. • Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan.. – Kontoret skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra

– Ligger på nettsiden til Ålesund kommune/ koordinerte tjenester – Søker selv, eller med bistand. – Søker om koordinator og/ eller individuell plan

– Rusmisbrukere og andre som trenger langvarige og koordinerte tjenester, skal ha rett til å få utarbeidet en individuell plan, sa sosialminister Ingjerd Schou i den forbin-

Helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2: "For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator.

- Flere får vurdert sitt behov for og oppfylt retten til habilitering og rehabilitering - Flere får oppfylt retten til individuell plan og får oppnevnt koordinator. - Tydelig og

• Spør veileder om han har noe pasienten med behov for langvarige og koordinerte tjenester. • Psykisk utviklingshemning, rus problemer, fibromyalgi, sjeldne