Nasjonale satsninger
Barn og unge med behov for koordinerte tjenester
6. nov. 2019
Fylkesmannen i Trøndelag
Midia Aminzadeh, seniorrådgiver
• Nasjonale tiltak treffer samme målgruppe
• Et samfunn for alle
• 0-24- samarbeidet
• Likeverdsreformen er på vei
• Digitaliseringsstrategi
• Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
• Felles tverrsektoriell veiledere
• https://www.bufdir.no/Barnevern/Fagstotte/Samarbeid_mellom_helse_og_barne vern/
• Tverrsektorielle plattformer
• https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/individuell-plan
• https://veilederforum.no/content/veiviser-til-ressurser-unge-med- funksjonsnedsettelser
Nasjonale satsninger
Koordinering i et komplisert system
Helsedirektoratet 3
Sentrale prinsipper
• Likeverdsprinsippet – lik sjanse til realisering av mål som andre barn og unge
• Inkludering
• Universell utforming og individuell tilrettelegging
• Tidlig innsats - tidlig intervensjon
• Rett til medvirkning og rett til å bli hørt
Helsedirektoratet 4
• Utvikle både universelle løsninger og spesielle tiltak
• Jobbe for selvbestemmelse,
medvirkning, deltakelse og inkludering
• Bedre samordning på alle nivåer
• Fire innsatsområder; utdanning, arbeid, helse og omsorg og kultur og fritid
Et samfunn for alle
0-24 samarbeidet: en felles innsats for barn og unge
• Felles oppdrag
• Mange prosjekter og rapporter
• https://0-24-samarbeidet.no/
Helsedirektoratet 6
«Alle barn og unge får den støtten og hjelpen de
behøver for å mestre eget
liv»
Fokus i 0-24-samarbeidet
• Samarbeide bedre på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og tjenester
• Understøtte og stimulere
• Fokus på de områdene hvor vi må samarbeide for å få noe til
• Etablere nye, felles samarbeidsformer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
Helsedirektoratet 7
Målet er:
• Å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller som har barn med behov for sammensatte tjenester
• Sikre at barn får sammenhengende og gode tjenester
• Være sjef i eget liv
• Ha en meningsfull hverdag
• Oppleve ivaretakelse og inkludering som pårørende
Likeverdsreformen
Regjeringens digitaliseringsstrategi (2019-2025)
• «Brukeren i sentrum –
sammenhengende tjenester»
• Syv livshendelser for brukerne er valgt som utgangspunkt for utvikling av
sammenhengende tjenester
• En av de syv livshendelse er «Alvorlig
sykt barn»
Barn, unge og deres familier venter i uro uten å vite om rettighetene sine
Barn og unge og deres familier bli forlatt til seg selv i overgangssituasjoner
Barn og unge blir "kasteballer" og familier må selv koordinere det offentlige hjelpetilbudet
Barn og unge risikerer å miste sine viktigste støttespillere
Hva trenger barn og unge med sammensatte behov?
-utfordringsbilde
Noen
utfordringsbilde
• Brukermedvirkning på individs- og systemnivå
• Økt behov for koordinering –
nedgang i bruk av individuell plan
Reglene om barn og unges med- og selvbestemmelse
• FNs barnekonvensjon artikkel 12
• Grunnloven § 104
• Barneloven
• Sektorspesifikke lover
➢Helserettslige lover
➢Barne- og familievernrettslige lover
➢Barnehage- og opplæringsloven
➢Sosialrettslige lover
Helsedirektoratet 12
Dersom det er konflikter i eller mellom særlover eller at barn og unges rettigheter er utelatt i det enkelte lovverk skal FNs barnekonvensjon gå foran bestemmelser i
annen lovgivning. På denne måten kan barn og unges
rettigheter sikres i praksis.
MEDBESTEMMELSE SELVBESTEMMELSE
• Rett til å bestemme selv, ved å ta
kontroll over valg og beslutninger som har betydning for en selv og ens eget liv.
14
• Rett til å bli hørt
• Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter
• Rett til deltakelse i
avgjørelser som angår ens egen situasjon
• Rett til å bestemme selv, ved å ta kontroll over valg og
beslutninger som har
betydning for en selv og ens
eget liv
Hvordan brukermedvirkning for barn og unge ivaretas?
• Tjenestene skal jobbe for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes.
• På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv.
• På systemnivå betyr brukermedvirkning for eksempel at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten.
Helsedirektoratet 15
Hva bør gjøres for å sikre barn og unge medbestemmelse og selvbestemmelse
• Opplæringstiltak i regelverket og hvordan man sørge for involvering av barn for de som jobber i tjenestene
• Egne informasjonstiltak mot barn, unge og deres foreldre
• Vurdere barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse i alle relevante saker angår dem
• En rekke lover som sikrer dette: FNs barnekonvensjon artikkel 12, Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3, 3-4 og 3-5, Barneloven §§ 31, 32 og 33, Forvaltningsloven § 17, Opplæringsloven § 5-4
Helsedirektoratet 16
Metoder som ivaretar brukermedvirkning
• Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker
• Koordinator og fast kontaktperson
• Læringsnettverk
• Erfaringsmedarbeider
• Barn- og/eller ungdomsråd
• Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner
• Ideelle organisasjoner og stiftelser
• Regionale kunnskapssentrene for barn og unges psykiske helse (RKBU) –
Helsedirektoratet 17
Brukermedvirkning på systemnivå-
Samspill i planlegging av helsehus i Verdal
Helsedirektoratet 18
Velferdsteknologi til barn og unge med
funksjonsnedsettelser i et selvbestemmelse og medvirkningsperspektivt
• Livsmestring
• Deltagelse
• Avlastning foresatte
• Prosjektet leverer i 2020 en kunnskaps- og
erfaringspakke med tjenestemodeller og verktøy.
https://www.youtube.com/watch?v=lTxq96iLl0s&feature=yo utu.be&fbclid=IwAR1HW0d0WIwVnH0x383hwmjUJCwX3B m_MP8VeZXQhTdCrME4qZr_m6avu0w
• https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/velferdsteknologi -bidrar-til-a-fremme-barns-
selvstendighet?fbclid=IwAR1QQNrjUrKvIH31z3lJJG- lUDKEhmRAWyUTrCizBreDMYSc91Wf77sy7Zc
Oppsummering
• Lovverket er viktig – men det er like viktig at de ansatte i tjenestene faktisk vet når
og hvordan de skal involvere barn og unge
• Barn og unge må vite om sine rettigheter til å bli hørt og bestemme selv
Helsedirektoratet 20
Økt behov for koordinering
Vi finner også at:
• Nedgang i bruk av individuell plan
• Manglende etterlevelse av lovkrav om koordinator og individuell plan
• Manglende lederforankring av koordinering på individnivå
• Koordinatorer etterspør bedre opplæring og veiledning.
• Tjenestene, særlig i kommunene, erfarer at det er vanskelig å rekruttere nok koordinatorer.
Helsedirektoratet 21
Helsedirektoratet 22
Utvikling fra 2009 - 2017
Andel kommuner med koordinerende enhet
77,3 76 77,8
85,1 87,4 90,1 92,1 94,8 94,8
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Andel kommuner som har en egen koordinerende enhet
(Kostra)
Økende antall er organisert på høyere
administrativt nivå. (ca 50) Ca ¼ er
tverrsektorielt sammensatt.
(Helsedirektoratet 2017)
Individuell plan og koordinator
Helsedirektoratet 23
0 2 4 6 8 10 12
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Tabell 4.10 Mottakere av helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand per 31.12 som har individuell plan og koordinator. 2009-2017
IP Koordinator
Omfattende bistandsbehov og individuell plan
Antall individuell planer i tall og prosent
Antall koordinatorer i tall og prosent
Oppsummering av
undersøkelse om habilitering og rehabilitering i kommunene 2018
• Kommunens plan for habilitering og rehabilitering
• Kommunens tilbud om habilitering og rehabilitering
• Individuell plan og koordinator
• Brukermedvirkning
• Samhandling
• Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Individuell plan og koordinator
I hvilket omfang har personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester en individuell plan og oppnevnt koordinator?
I hvilket omfang har personer med behov for langvarig og koordinerte tjenester oppnevnt koordinator?
0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»
Opplæring og veiledning
I hvilken grad får koordinatorer
opplæring i rollen som koordinator?
I hvilken grad får koordinatorer
veiledning i rollen som koordinator?
0=«ikke i noen grad», 1=«i liten grad», 5=«i stor grad»
Styrke arbeidet med bedre koordinerte
tjenester
Informasjons- og opplæringstiltak:
- Brukerbrosjyre - Informasjonsfilm - E-læringsprogram
Helsedirektoratet 28
Brukerbrosjyre
Helsedirektoratet 29
• Bestillingsside
https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/brukerbrosjyre- individuell-plan-og-koordinator
• Målgruppe:
Tjenestemottakere og pårørende
I løpet av 2019:
• Oversettelse til nynorsk, engelsk, samisk m.fl.
Informasjonsfilm
Helsedirektoratet 30
• https://www.youtube.com/watch?v=KCR3fsLPpcM
«Selv tøffe kamper kan
vinnes, hvis vi alle spiller på
samme lag»
E-læringsprogram om individuell plan og koordinatorrollen
Helsedirektoratet 31
• Målgruppe:
• potensielle koordinatorer
• ledere i kommune/HF
• koordinerende enhet
• 3 moduler
• Læringsplattformer:
• RHF
• DIFI (åpen for alle)
• Kompetansebroen
Lenke:
https://laeringsplattformen.difi.no/kurs/983 544622/innforingskurs-om-individuell- plan-og-koordinator
Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende
Helsedirektoratets veiledere
• Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
• https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/saksbehandling-av-tjenester-etter- helse-og-omsorgstjenesteloven
Helsedirektoratet 33
34