Vedlegg 2.3 - Oversiktskart
Figur 2.3a Oversiktskart (1:50.000)
Vedlegg 2.3 - Reguleringsplan
Vedlegg 2.3 - Uttaksområdet (driftsområdet)
Figur 2.3c Vevjeåsen Nord - driftsområdet
Vedlegg 2.4 - Terrengbeskrivelse
Vevjeåsen Nord steinbrudd utgjør den nordligste delen av Tvedalen steinindustriområde, og ligger vest i Larvik kommune nær grensen til Telemark fylke. Vevjeåsenbruddet var opprinnelig en del av flere koller med skrinn vegetasjon.
Det har vært drift i bruddet siden midten 1980-tallet. Uttaksområdet i dag er en rygg med koller nord i reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde som ble godkjent i 1996.
Figur 2.4 Vevjeåsen Nord steinbrudd med omgivelser
Uttaket er åpnet fra syd og drives mot nord. Høyeste punkt før driften startet var ca. 169 moh. og laveste punkt nå er ca. 120 moh. Sonen for bearbeiding ligger lenger mot sør, omtrent midt på bildet. Her bearbeides og formatteres blokker. Skrot masser fraktes på tipp helt mot nord, helt øverst i bildet. Deponiet er en del av reguleringsplanen og består også av et tidligere uttak som er fylt igjen.
Uttak/brudd
Bearbeiding
Rigg
Vedlegg 2.8 - Transport
Transport av råblokker og skrotstein fra uttaksområdet foregår ved hjelp av hjullaster eller dumper via intern veiene i uttaksområdet. En del blokker produseres ferdig i uttaksområdet, de resterende ferdigstilles i bearbeidingsområdet. Se bilde nedenfor.
Skrotstein fraktes nordover til deponi, eller til deponi i syd. Fra deponiet i syd blir deler av skrotsteinen bearbeidet og klargjort for utskipning via Svartebukt havn. Transport til skrotdeponi eller Svartebukt foregår via regulerte felles driftsveier som er lukket for alminnelig ferdsel.
Ferdig produserte blokker lagres på blokklageret og transporteres derfra til Larvik havn via privat vei frem til Fv60 - Tveidalsveien.
Figur 2.8 Vevjeåsen Nord steinbrudd - transportveier
Skrotdeponinord
Uttak
Blokklager
Skrotdeponisør
Utskiping Svartebukt
Utskiping Larvikhavn Bearbeiding
Vedlegg 2.9 - Lokaliseringsalternativer
Det er forekomsten av Larvikitt stein som er grunnlaget for lokaliseringen. Det er også de påviste geologiske forekomstene som har dannet grunnlag for etableringen av reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde.
Alternativ lokalisering av uttaket er ikke mulig, men viderebearbeidingen kan ved behov flyttes. En slik flytting vil kreve mer håndtering og mer bruk av maskiner/energi og er derfor ikke ønskelig.
Støyforurensing har ikke vært vurdert da det ikke har vært noen klager eller innvendinger fra naboer. Frem til nå har skjerming av støy vært et foretrukket alternativ fremfor å flytte
bearbeidingen.
Bedriften har avtale med grunneiere om bruk av den private veien og er i dialog med naboer om trafikkavvikling og vedlikehold.
Vedlegg 3.2 - Produksjonsbeskrivelse
Formatering av brudd
Figur 3.2a Formattering av bruddet
For å ha best mulig utnyttelse av forekomsten formateres bruddet ved å ta ut kubber med en pallehøyde på ca. 8-12 m. Det er viktig med flere pallehøyder slik at man til en hver tid har flest mulig angrepspunkter å bearbeide. Størrelsen på en kubbe kan variere, lengde 15-20 m, dybde 20-25 m.
For å formatere kubben må det bores det vertikale og horisontale pilothull, slik at wiren som skal sage kubben løs kan tres.
Boring av pilothull til wire saging
Figur 3.2b Boring av pilothull til wiresaging
Det bores 3 hull for å løsne kubben og deretter bores det 2 hull for hver ca. 2 m, slik at kubben kan deles opp i ca. meter tykke plater (flak) Hulldimensjonen er enten på 64 mm eller 76 mm. Det benyttes en hydraulisk borerigg, men automatisk stangskifter og støvavsug for borestøv.
Wiresaging av horisontalt kutt
Figur 3.2c Wiresaging av horisontalt kutt
Dette kuttet løsner kubben fra den underliggende delen av forekomsten. Vanlig størrelse er på 400 – 600 m2. Selv om området er av dårlig kvalitet, sages det bestandig løst, slik at man tar vare på mulig underliggende forekomst og at man reduserer bruken av sprengstoff. Det benyttes støysvake elektriske mobile wiresager, som entes driftes via aggregat eller offentlig nett.
Wire saging av vertikale kutt.
Det sages deretter 1 vertikalt kutt for hver plate som skal løsnes, antall plater avhenger av kubbens størrelse. Ofte samles flere sager i det samme området, slik at sag operatør har bedre kontroll på maskiner, vann og kjølevann utslipp.
Når platene/flakene er løse blir de presset enkeltvis fra hverandre med en vannpute inntil det oppstår en stor nok sprekk (ca.15-20 cm) til at en hjullaster med hydraulisk verktøy kan velte platen/flaket overende.
Figur 3.2d Wiresaging av vertikale kutt Boring av flak
Figur 3.2e Boring av flak
Flak som vist på bilde blir delt opp til blokkemner, tykkelsen på emnene er som på flaket ca. 2 m og lengder fra 2-6 m. Boreriggen har gjerne 4 hydrauliske borhammere med automatisk
sideforflytning og dybdemåler som gir høy borekapasitet. En 35 tonns gravemaskin blir brukt som kraftpakke og den har støvavsug og oppsamlingstank for borestøvet.
Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk
Figur 3.2f Formatering av emner fra flak til ferdig blokk og kvalitetskontroll av ferdig blokk
Etter at flaket er delt utføres en kvalitetskontroll på emnene. Deretter benyttes samme utstyr som for deling av flak til å dele emnene opp til ferdig blokker. Størrelse blokkene varier ut i fra
kvaliteten på emnene og ut fra kundenes ønsker.
Etter oppdeling til ferdige blokker blir alle blokker grundig vasket og inspisert av
kvalitetskontrolløren. De fleste kunder ønsker seg blokker på 270-320 cm på lengde, 150-200 cm på bredde og en tykkelse som gir vekt på ca. 28 tonn. Blokkene blir lagret i bruddet for inspeksjon.
Kundene kommer i hovedsak fra Kina, India og Italia for å inspisere blokkene.
Figur 3.2g Ferdig blokk i lager
Vedlegg 3.3 - Oversikt over innsatsstoffer
Det benyttes ingen direkte innsatsstoffer utover selve naturstein forekomsten. Men til drift av maskiner og utstyr benyttes følgene innsatsstoffer;
Wiresager: Elektriske sager som kjøles med vann. Vannet som benyttes er resirkulert regnvann fra våre sedimentasjonsanlegg. Elektrisk kraft blir enten produsert av aggregater eller fra offentlig nett. Aggregatene drives av diesel.
Borerigger: Drives av gravemaskinens diesel motor. Borstenger av stål som gjerne smies om 1 eller 2 ganger når skjæret er utslitt. Helt utslitte bor samles med annet stålavfall og sendes til gjenvinning.
Hjullaster og Dumpere: Brukes til all type transport, både til halvfabrikata, ferdige blokker og til utstyr. Drives av dieselmotorer.
Veier: Magnesiumklorid brukes på internveier og lagerplass til støvbinding. Gjennom sin
hygroskopisitet, har Magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove gruspartikler over lengre perioder.
Vedlegg 3.5 - Energisparetiltak
Larvik Granite AS som utfører driften for Monzonite AS har moderne og effektive maskiner og utstyr. På store anleggsmaskiner er det stor forskjell på utslipp og drivstoff økonomi, og
maskinleverandørene har brukt store ressurser på å lage energieffektive maskiner. Maskinparken til bedriften består av forholdsvis nye maskiner med lavt utslipp og god drivstoff økonomi.
Bedriften benytter seg av elektrisk kraft fra det offentlige nett i den grad det er praktisk
gjennomførbart. Alle brudd har egne transformatorstasjoner og har kapasitet til å betjene mange wiresager og annet utstyr. Men steinbruddene er under konstant utvikling og det er ofte store avstander, så det blir hele tiden en avveining over hva som er mest praktisk gjennomførbart når det gjelder kraft fra egne aggregater eller offentlig nett.
Bygninger og andre installasjoner er av god kvalitet, det benyttes styringssystemer for å regulere varme og lys bruk.
Naturstein brudd produserer lite avfall som ikke kan gjenvinnes eller som er energikrevende å behandle. Skrotstein deponeres eller videreforedles til andre formål. Annet avfall fra produksjonen kildesorteres (metall, olje, papp og trevirke) og resirkuleres hos underleverandører.
Vedlegg 3.6 - Miljømessige vurderinger av produksjonen
Fra Norges geologiske undersøkelses (NGU) nettside om Stein og miljø;
Brytning og bruk av naturstein har både fordeler og ulemper for miljøet.
På minussiden kommer inngrep i naturen, støy fra maskiner og eksplosiver og støv i luft og vann.
Men det som ofte betraktes som det største problemet med natursteinsproduksjon, er lav utnyttelse av ressursene sammenlignet med for eksempel pukkproduksjon. I Skandinavia ligger gjerne
utnyttelsesprosenten i natursteinsbrudd på mellom 5 og 20. Resten må enten deponeres nær bruddet, eller utnyttes på andre måter - som for eksempel knuses ned til pukk, skipes som molostein, brukes som fyllmasser lokalt eller benyttes som murestein og lignende.
Utnytter skrotmassene
I noen steinbrudd er kvaliteten på restmaterialet så god at man kan utnytte alt, eller lokalmarkedets har behov for massene som blir til overs. Andre steder kan det være atskillig mer problematisk å utnytte alt som kommer ut av fjellet, og massene må deponeres på en forsvarlig måte.
Men uansett er tross alt disse skrotmassene ikke farlig avfall - det har akkurat samme sammensetningen som fjellet det ligger på. I bransjen snakker man gjerne heller om biprodukt og restmateriale i stedet for avfall, nettopp fordi massene er ufarlige og kan benyttes til flere formål den dagen behovet skulle være der.
Slikt sett kan vi si at avfall fra natursteinsbrytning er av en atskillig mer miljøvennlig type enn fra fremstilling av en rekke andre produkter.
Ferdig fra naturen
Andre viktige plussider ved naturstein er energiforbruk; det ligger i sakens natur at det kreves mindre energi for å formatere stein enn å først bruke energi til å knuse ned steinen og siden sette den sammen igjen til ulike kunstprodukter.
Særlig gunstig mht energiforbruk er skifer, som kommer i naturlige "ferdige" plater fra naturen. Det største forbruket av energi i natursteinsproduksjonen ligger trolig på transportsiden - først den interne transporten i bruddene, deretter transport av blokker til bearbeidingsfabrikk, og siden transport av ferdigprodukter til markedet. I dag transporteres steinblokker rundt halve eller hele kloden før de når sitt endelige
bestemmelsessted, noe som raskt trekker ned andre miljøgevinster ved natursteinsproduksjon. Kanskje et godt argument for å bruke steintyper fra vår egen grunn?
Mange fordeler
Naturstein er et stykke av vår berggrunn, med de styrker og svakheter det medfører. Noen steintyper kan følgelig inneholde mer eller mindre radioaktive mineraler, asbest eller andre naturlige bestanddeler som våre helsemyndigheter ser på med dyp mistro.
Oss bekjent er det imidlertid ikke fremkommet noen opplysninger som tilsier at her er grunn til noen engstelse - med mindre man tar bolig i en massiv sarkofag av høyradioaktiv granitt. Men for vanlig bruk av stein, ute eller inne, tror vi de miljømessige fordelene langt overgår ulempene.
Bærekraftig produksjon
Over hele Europa foregår det i dag en kraftig omstilling av steinindustrien, blant annet for å møte nye krav til miljø og bærekraftig produksjon. Flere og flere marmorbrudd i Syd-Europa legges under jord for å minske ulempen for folk som bor i områdene, og en stadig større andel av skrotmassene utnyttes. Moderne
teknologi, særlig sageteknikker, gjør uttakene mer skånsomme, vann resirkuleres og man må ha planer for rehabilitering og etterbruk av steinbrudd for å få lov til å drive i det hele tatt.
Men når vi betrakter - og til dels lar oss imponere, over denne massive innsatsen fra de store aktørene i bransjen må vi ikke glemme de små og arbeidsintensive virksomhetene som lever på lokale og regionale markeder; knapt noe annet byggemateriale har så positivt miljøregnskap som disse.
Miljømessige vurderinger av produksjonen i Vevjeåsen Nord
Bedriften benytter få innsatsprodukter i produksjonen. Kjølevann til wiresagene, bor til
boreriggene, diesel til drift av maskiner, og elektrisk kraft til wiresager og infrastruktur i bruddet.
Monzonite AS tilstreber seg å benytte den beste tilgjengelige teknologi i våre brudd. Våre viktigste og mest brukte maskiner er forholdsvis nye og tilfredsstiller de nyeste utslippskravene. Bedriften har også vært pådriver for å utvikle nye produksjonsmaskiner og har i samarbeid med
leverandørene fått laget spesialmaskiner som er tilpasset vår type drift.
Til formatering av bruddet brukes det i dag elektriske wiresager. Disse er langt mer effektive enn tidligere produksjonsteknikk med boring og sprenging. Vi benytter kraft fra det offentlige nettet i den grad det er praktisk mulig, men det oppstår noen begrensninger når kraft skal fordeles ut over store avstander. Effekttapet blir stort over avstand og siden våre brudd er i konstant utvikling, så er det ikke alltids praktisk gjennomførbart å benytte kraft fra det offentlige nettet i alle deler av bruddet. I de tilfeller så benytter vi dieselaggregater som produserer elektrisk kraft til wiresagene lokalt hvor de er plassert.
Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og visuell misfarging av vannet. Disse partiklene skiller seg fra partiklene som oppstår ved tradisjonell boring, de er vesentlig mindre og er vanskelige å få til å sedimentere, som igjen medfører til utslipp utenfor de regulerte driftsområdene.
Det har vært utført omfattende resipientundersøkelser av NVE og NIVA på vannforekomster som mottar avrenning fra Larvikittproduksjonen. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på 2 år. Vannforekomstene er undersøkt for turbiditet, vannkjemi, alger, bunnfauna og fisk. Selv om påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende lite. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien.
Monzonite AS er overbevist om at wiresaging er en miljømessig bedre løsning enn de tidligere tradisjonelle driftsmetodene, som i mye større grad medførte forurensing av støy, støv, rystelser og gasser fra sprengstoff. Dessuten medfører wiresaging til en høyere utnyttelsesgrad av forekomsten og at utnyttelsesprosenten har økt. Bedriften arbeider aktivt for å finne bedre løsninger på håndteringen av overskuddsvannet fra bruddet.
Steinbrudd drift medfører også en økt belastning av støy og støv på omgivelse. God planlegging av den daglige driften, samt god planlegging på bruken av driftsområde, har ført til at bruddet er mest mulig skjermet for omgivelsene. Som en del av reguleringsplanen er det gikk bestemmelser og føringer på hvordan driften skal foregå. Moderne maskiner har også her bidratt til lavere støyutslipp og systemer for å fange opp støv under produksjonen. Underjordisk drift er nevnt som mulig tiltak for ytterligere skjerming, men ansees som lite aktuelt for Larvikittindustrien foreløpig.
Steinen er for hard, har for lav utnyttelsesprosent og lar ikke bearbeide med dagens utstyr for underjordisk drift på en lønnsom måte foreløpig.
Natursteinbrudd medfører betydelige mengder med skrotmasser, men vi anser ikke dette til å være avfall. Utnyttelse av skrotmassene har vært viktig for Larvikitt industrien, og massene blir i dag i stor grad videreforedlet til fyllmasser, pukk og grus. Vevjeåsen Nord har nær beliggenhet til
Naturmiljø - biologisk mangfold Influensområdet
Influensområdet er avgrenset til planområdet og områdene nærmest som kan bli påvirket av tiltaket
Dagens situasjon – registreringer
Figur 3.6 viser at det innenfor bruddområdene i den delen av Tvedalen som kalles Tvedalen vest og hvor Vevjeåsen Nord steinbrudd ligger, ikke er registrerte forekomster. Avrenningen mot nord til Mørjefjorden går via Mørjetjern (BN00002628) som er en rik kulturlandskapssjø med verdi Viktig. Lokaliteten er vurdert som viktig (B) på grunn av at lokaliteten er et rikt tjern med forekomst av flere rødlistede arter. Ved Fjellbu (Fjellbo) er det registrert en lokalitet (BA00000054) for bever (hiområde).
Konsekvenser
Konsekvensene for naturmiljøet og biologisk mangfold vurderes som små. Avrenning fra bruddet og deponieti nord kan ved langvarige høye konsentrasjoner av finstoff, kunne påvirke Mørjetjern, men overvåking av utslipp til vann fram til nå har ikke påvist turbiditet over 15. 43 målinger2013 viste et gjennomsnitt på ca. 3 og en medianverdi på ca. 2 (jf. også vedlegg 4.1)
Figur 3.6 Bruddområdet (ca. avgrensning – svart stiplet) og influensområdet (kartutsnitt). Vevjeåsen Nord steinbrudd innenfor rødstipling.
Vedlegg 4.1 - Utslipp til vann - renseanlegg for avløpsvann
Kjølevann til wiresagene utgjør en miljømessig utfordring. Det benyttes vanlig nedbørsvann som i størst mulig grad resirkuleres internt i bruddet. Utfordringen består i at det er overskudd av nedbørsvann i bruddet og vannet blir forurenset av partikler fra sagingen, som igjen fører til økt turbiditet og tidvis visuell misfarging av vannet.
Per i dag består renseanlegget av oppsamlingskummer og sedimentasjonsdam for kjølevannet fra sagene og overskuddet av nedbørsvann fra brudd området. Vannet fra bruddområde og internveiene renner til bruddets laveste punkt og pumpes derfra opp til sedimentasjonsdammen på uttakets vestlige del. Vannet resirkuleres i den grad det er nødvendig og overskuddet dreneres gjennom grunnen fra sedimentasjonsdammen.
Det er ikke naturlig utløp fra sedimentasjonsdammen, vannet innfiltreres i grunnen og vestover mot Multemyr og Fjellbo. Fra Multemyr og Fjellbo renner Fjellbobekken. Den munner ut ved den nord-vestlige reguleringsgrensen til reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde.Multemyr og Fjellbobekkenligger innenfor avgrensningen av reguleringsplanen for Tvedalen
steinindustriområde. Utløpet ved er også utløp for finstoff fra skrotdeponiet ved Lanner, og
«Fjellbobekk nedre» er et felles målepunkt med Aak steinbrudd(pga. av deponiet) iht. Aaks tillatelse.
Fra reguleringsgrensen renner Fjelbobekken videre tilMørjetjern. Avrenning fra Mørjetjern går til Mørjefjorden.
Sigevann Sigevann
Målepunkt Fjellbobekknedre
Fjellbobekken
Sedimentasjonsdam Pumpekum Uttak/
brudd
Multemyr
Vevjemyr
Blokk- lager
Turbiditetsmålinger
Målinger utføres ukentlig (på torsdager) i henhold til utslippstillatelsen fra 2007 for Aak bruddet fordi både Aak og Vevjeåsen Nord har felles utløp mot Fjellbobekken (Fjellbobekk nedre) ved plangrensen for reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde.
Målingene for 2013(43 målinger) viser følgende resultat:
Utløp ved Fjellbobekknedre (se figur 4.1) FNU
Gjennomsnitt 2013 2,76
Median 2013 2,19
Målingene samsvarer med de registreringer som ble utført på samme målepunkt i forbindelse med Samlet plan (NIVA-rapport 5835-2009, tabell 92).Perioder med intens nedbør og
snøsmelting frembringer tidvis støtutslipp med høye FNU-verdier, og når kravene til FNU er satt
"relativt" lavt, så vil slike støtutslipp påvirke gjennomsnittsmålingene vesentlig. Selv lange perioder med lave verdier, klarer ikke å redusere gjennomsnittsverdien.
Turbiditet og suspendert stoff
Monzonite AS anser at virksomheten bør vurderes under kapitel 30 i forurensningsforskriften som omhandler «Forurensninger fra produksjon av pukk, grus og singel». Dette kapittelet gir
retningslinjer på grenseverdier til utslipp for støv, vann og støy.
Når det gjelder utslipp til vann så er grensen på prosessvann uten miljø- og helseskadelige stoffer satt til maksimalt suspendert stoff (SS) til 50 mg/l, dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.
Vi har installert renseanlegg (sedimentasjonsdammer) og har hatt disse i drift i flere år, hvilket har gitt oss gode referanse målinger på andelen av suspendert stoff i utslippsvannet. Vi har
gjennomført målinger i 2 perioder, den første i 2007 og den siste i 2013. Forskjellene mellom periodene er at renseanlegget har blitt bedre dimensjonert og at interne rutiner for håndtering av boremel og -slam er forbedret.
Perioden 2007 som har grunnlag i 53 måleringer viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS mg/l på 51 %. Det vil si at 100 FNU i gjennomsnitt tilsvarer 51 mgSS/l.
Perioden 2013 som har et grunnlag i 7 målinger viser et gjennomsnittlig forhold mellom FNU og SS er 36 %. Det vil si at 100 FNU i gjennomsnitt tilsvarer 36 mgSS/l.
Vi anser at den positive endringen fra 2007 til 2013 skyldes at vi nå har flere rensedammer som gjør at mengden større partikler, dvs. som har størst potensial for å slamme ned resipienten holdes tilbake.
På grunnlag av disse målingene og vår erfaring med rense-/sedimentasjonsanlegg så søker vi konservativt om en FNU grense på 100 med inntil 5 overskridelser pr. år. Dette vil tilsvare ca. 40 mgSS/l og være bedre enn kravet i kapittel 30 i forurensningsforskriften og grenseverdien på 50 mg/l for SS der.
Arealer, nedbør og utslippsmengder
Sted Formål Areal (daa)
Vevjeåsen Nord Bruddvirksomhet, deponi, intern vei og riggplass
75
Årlig nedbør for Tvedalenområdet er i følge eklima (www.eklima.met.no) fra Meteorologisk institutt 1080 mm. Dette gir følgende volum for årlig avrenning:
Sted Areal (daa) Volum (m3/år)
Vevjeåsen Nord 75 81 000
Utslipp (kg/pr. dag) beregnet på grunnlag av FNU målinger i 2013 blir da:
Sted/resipient Volum
(m3/år)
FNU Kg/pr. dag
Fjellbobekken/Mørjetjern 81 000 2,76
(tilsv. 1,1 mgSS/l)
0,25
Dette er et konservativt anslag fordi det er lagt til grunn at all nedbør også går til avrenning.
Vedlegg 4.2 - Støtutslipp
Under visse værforhold (mye nedbør og kraftig snøsmelting) så vil det kunne forekomme
støtutslipp. Totalt sett så er det overskudd av nedbør i forhold til den mengden vann som benyttes i produksjonen. Bruddområdet har også naturlig tilsig fra andre omkring liggende områder.
Ved kraftig nedbør har sedimentasjonsdammen ikke kapasitet til å holde på vannet lenge nok, og sedimentasjonen vil bli dårligere. Det samme oppstår om vinteren i forbindelse med varme perioder, da mengden av smeltevann til tider kan bli for stor.
Visuelt så er vannet kraftig blakket mens støtutslippet pågår, men det klarner fort opp igjen. For Vevjeåsen Nord så har ikke sedimentasjonsdammen noe overløp, og vi har ikke observert
blakking av vann i nærområde. Basert på erfaring fra andre av våre brudd (Aak og Skallist), vet vi atvannet i bekkene kan være nærmest klart igjen, allerede påfølgende dag etter et støtutslipp.
Det er heller ikke synlige problemer med slam i bunnen av bekkene.Målinger har vist at selv om vannet er kraftig blakket, så er andelen av tungepartikler (diameter > 0,63 mm) lav som følge av de tiltak som er iverksatt.
Ved støtutslipp så pumpes vannet som vist i figur 4.1(vedlegg 4.1)til en sedimentasjonsdam.
Vannet får da liten oppholdstid til sedimentasjon. Produksjonen i bruddets laveste nivå stanses og nivået benyttes til å samle opp vann.
Figur 4.2Utslipp til vann –Pumpeanlegg og renseanlegg (se også figur 4.1)
Sigevann
Målepunkt Fjellbobekknedre
Fjellbobekken
Sedimentasjonsdam Pumpekum Uttak/
brudd
Multemyr
Vedlegg 4.3 - Økotoksisitetstesting
Steinindustrien i Larvik samarbeidet gjennom «Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien i Larvik» om en stor undersøkelse omkring utslipp til vann i årene 2006-2008. NIVAgjennomførte omfattende resipientundersøkelser og laget 2 rapporter; Rapport L.NR. 5834-2009 (tekstdel) og 5835-2009 (datadel).
Hovedkonklusjonen i rapporten er:
Det er gjennomført resipientundersøkelser i vannforekomster som mottar avrenning fra larvikitt- produksjonen i Tjølling og Brunlanes i Larvik kommune. I alt 130 lokaliteter omfattende bekker, elver, innsjøer og fjorder er undersøkt gjennom en periode på to år. Vann forekomstene er undersøkt for turbiditet (grumsethet), vannkjemi, alger, bunnfauna, og fisk. Selvom påvirkningen visuelt sett kan virke betydelig, var den økologiske effekten overraskende liten. Kun i de sterkest påvirkede lokaliteter kunne man finne klare negative effekter på vannøkologien. Dette gjaldt innsjøene Mørjetjern, Bålsrudtjern, og i noe grad
Torpevannet.
Kjemisk karakterisering Mineraler i larvikitt:
Feltspat 80-90%
Kilnopyroksen <15%
Amfibol <10%
Olivin <5%
Jern-titanoksid <15%
Apatitt <1%
Biotitt 1%
Nefelin <5% eller kvarts <2%
Zirkon, Baddelyitt og Titanitt i svært små mengder
Kjemisk analyse av larvikitt:
Sio2 52,3 - 58,6%
Al2O3 16,6-18,6%
TiO2 1,1-1,7%
FeO 3,8-5,8%
CaO 3,7-4,6%
MgO 1,2-1,9%
Na2O 5,2-6,4%
K2O 4,5%
P2O5 0,4-0,8%
MnO 0,1-0,2%
Vedlegg 4.4 - Tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning
Larvik Granite AS har i forbindelse med vannbehandling av et lukket kjølevannsystem for wiresager i en produksjonshall i Aak-bruddet, installert et kjemisk/mekanisk renseanlegg.
Anlegget består av en tilsetningsenhet for flokkuleringsmiddel, en dekanteringstank og et filterpresseanlegg.
Anlegget fungerer etter hensikten og leverer et slamfritt vann tilbake til kjøling av wiresagene inne i produksjonshallen. Anlegget er følsomt for kulde, krever stort vedlikehold og det brukes
kjemikalier. Dagens anlegg har liten behandlingskapasitet, og det er ikke sikkert at et tilsvarende anlegg i andre brudd vil kunne fungere like bra utendørs for større vannvolumer.
I Vejeåsen Nord vilMonzonite i første omgang ønske å bygge større og/eller flere
sedimentasjonsbassenger fremfor å introdusere et flokkuleringsmiddel dersom det oppstår et behov for å redusere utslippene ytterligere.
Vedlegg 4.6 - Sigevann fra deponier
Skrotsteinen deponeres i skrottipper(se figur 4.6a og 4.6b) i samsvar med
reguleringsbestemmelsene (eller bearbeides for salg av våre samarbeidspartnere).Deponiene blir fortløpende dekket med jordmasser etter hvert som de bygges opp. Dette er i henhold til
reguleringsbestemmelsene og godkjente driftsplaner av DIRMIN. Det noe avrenning av finstoff i forbindelse med etableringen, men den er liten.
Fra deponiet i sør renner sigevannet mot Vevjemyr og videre nordover mot Multemyr og Fjellbobekken (se figur 4.1.). Vannet renner videre gjennom det nedlagte deponiet på Lanner.
Gjennom arbeidet med Samlet plan ble også avrenning fra nedlagte deponier vurdert. Det ble konkludert med at i perioder vil det forekomme noe utslipp av partikler den første tiden etter avslutning, men at dette opphører i løpet av kort tid. Larvik Granite har en slik "ferdig" skrottipp (Lanner NV, se fig. 4.6b) i nærheten av Mørjetjern. Ukentlige turbiditetsmålinger viser svær lave FNU-verdier. Typisk mellom 1 og 3 FNU (gjennomsnitt på 2,32). Selv i forbindelse med store nedbørsmengder er det ikke målt mer enn 10-14 FNU. Dette viser at det hverken fra dagens deponi eller det nedlagte deponiet skjer avrenning (infiltrasjonen gjennom Vevjemyr og Multemyr er god).
Figur 4.6a Deponi i Vevjeåsen Nord
Fjellbobekken
Skrotdeponisør
Figur 4.6b Deponi i Lanner, utløp av «Fjellbobekk nedre» og sigevann fra deponi i Lanner
Målepunkt Fjellbobekknedre
Vedlegg 4.8 - Resipient for utslipp til vann
Vi viser til informasjon i vedlegg 4.1, 4.3 og 4.6 samt NIVA-rapportene 5834-2009 og 5835-2009.
Overskuddsvannet fra Vevjeåsen Nord renner i Fjellbobekken til Mørjetjern og videre derfra til Mørjefjorden. Den siste strekningen fram til Mørjetjern er en drensgrøft gjennom dyrka mark.
Tabell 4.8 Berørte vannforekomster og status (www.vann-nett.no)
Vannforekomst Økologisk
status
Kjemisk status
Påvirkning og risiko
016-2664-R Mørje-Langevatnet bekkefelt
God *) Udefinert
Ukjent påvirkningsgrad. Mulig tilførsel av salt, PAH, tungmetaller fra E18.
Forventes å nå miljømålene uten tiltak.
**) 016-2661-R
Mørje-Langevatnet
Moderat ***) Udefinert Stor grad. Steinindustri – tilslamming.
Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand.
01100010200-C Mørjefjorden
Moderat Oppnår
god
Svært stor grad (biologi). Blakking fra steinindustri innerst i Mørjefjorden ifm.
episoder.Nye tiltak nødvendig for å oppnå god miljøtilstand.
*) Ikke data i vannmiljø. Tilstandsklassifisering basert på påvirkningsanalyse
**) Avrenningen fra steinbruddene via Mørjebekken er trolig ikke vurdert. Omfatter mange småbekker til Langvatnet og avrenningen fra Langvatnet mot Mørjefjorden.
***) Samlet miljøtilstand er moderat. Kan ikke se noen spesielle effekter av steinindustrien. Det ble funnet få bunndyr begge prøveperiodene som gjør det litt vanskelig å klassifisere vannforekomsten.
Fra sammendraget 0.4.2 Mørjefjorden i NIVA-rapport 5834-2009;
Mørjefjorden er betydelig påvirket av steinbruddsavrenning visuelt, både innerst i fjorden ved Mørjetjernbekkens utløp (Sildevika)1, og ut for Kastet litt lenger ut. Det partikulære materialet ligger imidlertid helt i overflaten. Dette kommer av at den trange fjorden har stor ferskvannstilførsel, og at meste parten av steinbruddsavrenningen kommer fra denne. Bunnfaunaen ut for Kastet var nokså normal, og man kunne ikke se noen negative effekter fra steinbruddsavrenningen. Det ble ikke funnet noe
steinbruddspreget lyst sjikt i bunnslammet, slik man kunne se innerst i Viksfjorden og i de mest påvirkede småvannene. Periodene med tilgrumsing kommer gjerne i førsten av regnværsperioder, og er normalt kortvarige. Når partikkelavrenningen fra de forurensede bekkene stoppet, klarnet fjorden raskt opp igjen.
Den økologiske betydningen er trolig liten også for andre elementer enn bunndyr.
Kapittel 4.2 i NIVA-rapporten beskriver bekker i Tveidalsområdet, og i oversikten over
bekkestasjoner inngår både «Fjellbobekk øvre» og «Fjellbobekk nedre». «Fjellbobekk øvre» er valgt som referansebekk. Undersøkelsen viste at FNU-verdiene er meget lave og det er liten forskjell mellom de to prøvepunktene. Bruddet påvirker derfor ikke Mørjetjern eller Mørjefjorden i merkbar grad.
Vedlegg 5.2 - Støtutslipp til luft
Selv om det er utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra bruddpallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene, så kan det under visse vær forhold forekomme støtutslipp.
Ved langvarig tørke eller ved raskt opptørking etter snø og is, så kan det oppstå støtutslipp dersom det samtidig er langvarig og kraftig vind.
Tiltak for å forhindre dette er salting og/eller eventuelt vanning. Normal så benyttes
magnesiumklorid til støvbindingpå internveier og -plasser. Gjennom sin hygroskopisitet, har
magnesiumklorid evnen til å binde sammen fine og grove sand-/gruspartikler over lengre perioder.
Vedlegg 5.3 - Kjemisk karakterisering (utslipp til luft)
Kjemisk karakterisering Mineraler i larvikitt:
Feltspat 80-90 %
Kilnopyroksen <15 %
Amfibol <10 %
Olivin <5 %
Jern-titanoksid <15 %
Apatitt <1 %
Biotitt 1 %
Nefelin <5 % eller kvarts <2 % Zirkon, Baddelyitt og Titanitt i svært små mengder
Kjemisk analyse av larvikitt:
Sio2 52,3 - 58,6 % Al2O3 16,6-18,6 %
TiO2 1,1-1,7 %
FeO 3,8-5,8 %
CaO 3,7-4,6 %
MgO 1,2-1,9 %
Na2O 5,2-6,4 %
K2O 4,5 %
P2O5 0,4-0,8 %
MnO 0,1-0,2 %
Vedlegg 5.4 - Tiltak for reduksjon av utslipp til luft
Monzonite AS har utarbeidet rutiner for oppsamling av steinstøv fra bruddpallene og for tømming av støvsuger på boremaskinene. Med unntak av et par eldre borerigger, så har alle borerigger utstyr for oppsamling av støv.
Ved at pallene skrapes/renses for slam/boremel og at dette samles i binger, så reduseres mengden boremel som kan støve i bruddet som følge av trafikk og vind. I tillegg har bedriften egen lastebil med saltspreder som brukes på internveier og lagerplasser for å binde fine og grove gruspartikler. Ved behov så skrapes også veier/lagerplasser (som regel hver vår) og nedknust veipukk erstattes med ny grov grus/pukk.
Det er ikke hensiktsmessig å legge et fast dekke på veier og lagerplasser fordi bruddene er under stadig endring/utvikling. Dessuten er anleggsmaskiner og -utstyr så tungt at de fleste vanlige dekker relativt fort vil bli knust og ødelagt.
Kilde/aktivitet Utslippsreduserende tiltak
Boring Sugekopp tilkoblet støvsuger med filter som samler opp støv fra boret. Støvet samles inn og deponeres på intern
oppsamlingsplass.
Skjæring med wiresag Vann benyttes for å kjøle sage wiren og vannet binder steinstøvet, som avsettes på bakken i form av slam. Slammet samles inn og deponeres på intern oppsamlingsplass.
Interntransport og håndtering av masser
Kan gi noe støv under tørre forhold. Ved slike forhold så har vi rutine for spredning av magnesiumklorid for å binde fine og grove steinstøvpartikler. Ved behov så skrapes veiene og finmassene erstattes.
Biltransport av produkter frem til offentlig vei
Samme som for interntransport
Deponier Lagvis oppbygging og tildekking med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at egnet grop etableres. Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.
Vedlegg 5.8 - Tiltak mot diffuse utslipp til luft
Tiltak mot diffuse utslipp til luft er i hovedsak de samme som for utslipp til vann (jf. vedlegg 5.4).
Det er ikke påvist negative virkninger av utslipp til luft, eller at støv er et yrkeshygienisk problem i bruddet.
Vedlegg 6.2 - Tiltak for å begrense avfallsmengde
Dagens moderne produksjonsteknikk med wiresaging er et tiltak for å begrense mengden avfall («skrotstein»). Med saging blir utnyttelsen av forekomsten høyere, det blir mindre avfall fra boring og mindre svinn.
Det er inngått langsiktig avtale for utnyttelse av skrotstein, og i 2013 ble mesteparten av skrotsteinen fra Vevjeåsen Nord videreforedlet og eksportert via Svartebukt havn. Resterende mengder som det ikke finnes et marked for,ble deponert på spesielt tilrettelagte steder i deponi.
Det er gjort forsøk og undersøkelser mht. utnyttelse av finstoff (boremel og sagemel), men pr. i dag er det ikke funnet avsetning for dette som anses økonomisk eller miljømessig forsvarlig.
Annet avfall blir hentet av Norsk Gjenvinning AS. Larvik Granite har avtaler og rutiner for kildesortering/gjenvinning for metaller, papp og trevirke, samt sikker håndtering av farlig avfall som olje, oljefilter, spraybokser og batterier.
Vedlegg 6.4 - Egen behandling/deponering av avfall og tiltak for å begrense ulempene
I forbindelse med reguleringen av Vevjeåsen Nordtil steinbrudd, så ble det samtidig også regulert områder for deponier. Deponiene mottar skrotstein og finstoff i henhold til reguleringsplanen. Men som følge av de avtaler som er inngått for videreforedling av skrotstein for eksport fra Svartebukt havn, så har mengden skrotstein som deponeres blitt redusert de senere år.
Videreforedlingen foregår av underentreprenør på anviste plasser i bruddet, slik at transport og håndteringsulempene minimeres. Figur 2.8 i vedlegg 2.8 viser hvordan dette håndteres for Vevjeåsen Nord.
Grovkornet (> 0,63 mm) og finkornet bore- og sagemel (< 0,63 mm) samles opp i binger for å tørke opp og for at vi skal ha kontroll på eventuell avrenning. Når massen har satt seg fraktes den videre til spesielt tilrettelagte områder i våre deponier, slik at vi størst mulig grad kan forhindre at massene vaskes ut.
Deponiene bygges lagvis opp og tildekkes med grovere masser, slik at finstoff ikke blir liggende udekket. Ved deponering av sageslam gjøres ekstra tilrettelegging ved at en egnet grop etableres.
Gropen sikres mot utvasking av sageslam, enten ved jordmaser eller filterduk. Værforhold vurderes fortløpende og deponering foretas ikke dersom det er fare mye nedbør.
Bekken som drenerer deponiet (Lanner) blir fulgt opp av iht. fastsatt måleprogramfor Aak (ukentlig prøvetaking). Verdiene ligger i området 1 og 3 FNU, et gjennomsnitt på 2,76. Ved få anledninger er det målt mellom 10 og 14 FNU i forbindelse med store nedbørsmengder.
Vi anser ikke at avfallshåndteringen utgjør noen vesentlig fare eller ulempe for omgivelsene.
Denne problemstillingen har også blitt vurdert i de omtalte NIVA-rapportene. Det kan forekomme noe avrenning fra deponier i forbindelse med oppbyggingen, men det avtar som regel raskt.
Enkelte av deponiene utgjør også fysisk skjerming mot den øvrige steinbrudd virksomheten og utgjør en del av skjermingstiltakene i reguleringsplanen for Tvedalen.
Vedlegg 8.3 - Beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp
I bedriftens HMS-system er rutine for håndtering av uønskede hendelser innarbeidet. Rutinen i miljøoppfølgingsprogrammet som dekker dette (dok.nr. 4.05-07) har følgende tekst:
Problem: Fare for uønskede utslipp
Alle brudd har en utslippstillatelse og et miljøoppfølgingsprogram som skal sørge for kontroll av
vilkårene.Det er generelt liten fare for akutte utslipp med store konsekvenser for miljøet. Mulig akutte utslipp vil først og fremst kunne være lekkasje fra olje/dieseltanker, eller lekkasje av hydraulisk olje fra kjøretøy og mekanisk utstyr.
Tiltak:
1. Olje- og dieseltankene er plassert over bakkenivå og er plassert over terreng og i terrenget slik at ved en eventuell lekkasje vil den være synlig og tankinnholdet bare spres til et begrenset område rundt tanken.
2. Risiko for lekkasje fra hydrauliske systemer kan reduseres ved et tilpasset vedlikeholdsprogram.
3. Riktig dimensjonert resirkuleringsanlegg og sedimentasjonsdammer for overvann skal sørge for tilstrekkelig rensing av overvann.
Hvis det går galt:
1. Varsle og videre i henhold til varslingsplan for gjeldende brudd.
2. Utføre nødvendig tiltak for å forhindre spredning av utslippet, og stanse maskiner/utstyr som forårsaker utslippet.
3. Ved utslipp fra tanker innebærer det å se om lekkasjen kan tettes og samtidig kontrollere at tankinnholdet ikke spres ut på et større område.
4. Ved lekkasje i kjølevannsnettet for sager stanses maskiner som produserer kjølevannet, forsøke å tette lekkasjen, og forsøke å lede vannet mot nærmeste sedimenteringsbasseng dersom dette er mulig.
5. Lekkasjer repareres permanent
6. Ved lekkasjer av betydning informeres offentligheten
7. Opprydning, eventuelle forurensede masser i grunnen graves opp og transporteres til godkjent deponi/destruksjonsanlegg.
8. Rapportering i henhold til utslippstillatelse eller «Skjema for registrering av avvik eller tilløp til avvik» (Dok. nr. 10.01-01).
Kontrolltiltak for å forhindre utslipp til ytremiljø
Rutinen i miljøoppfølgingsprogrammet som dekker dette (dok.nr. 4.06-09) har følgende tekst;
1. Vernerunde (dok.nr.3.03-01). Gjennomføre kontroll i henhold til kontroll skjema. Fokusere på teknisk tilstand, ikke kun funksjon, men også på mulig utslipp.
2. Pumper og pumpe innretninger skal kontrolleres for skade eller mangler.
3. Vannrør og sedimentasjonsdammer skal kontrolleres for skade eller avvik.
4. Vannbehandlingssystem skal funksjonstestes dersom anlegget ikke har vært i bruk siden forrige Vernerunde
5. Vegetasjon ved utløp Kastet og ved grøft under Fv. 60 -Tvedalsveien skal visuelt kontrolleres for å avdekke eventuelle lekkasjer av blakket vann.
6. Avvik rapporteres på Avviksskjema (dok.nr.10.01-01) og tiltak iverksettes etter dok. nr. 4.05-07.
Vedlegg 9.2 - Utslippskontroll, overvåkning og utkast til måleprogram
Måleprogrammet omfatter målinger av komponenter som det i søknaden er satt grenseverdier til.
Måleprogrammet skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll for Monzonites steinbrudd i Tvedalen (Vevjeåsen Nord).
Innhold
1. Utslippskontroll 2. Måleprogram
1. Utslippskontroll
For Vevjeåsen Nord gjelder utslippskontrollen utslipp til:
• vann (turbiditet)
2. Måleprogram 2.1 Utslipp til vann 2.1.1 Grenseverdier
Følgende utslippsbegrensninger gjelder:
Utslippskomponent Resipient/målepunkt Konsentrasjon
(FNU) *) Finstoff av larvikitt
(Ø < 0,63 mm) Mørjetjern/Fjellbobekk nedre 100
*) Inntil 5 overskridelser tillates pr. år.
2.1.2 Målefrekvens
Utslippet til vann skal kontrolleres (måles) ukentlig på fast ukedag.
2.1.3 Målepunkter
Utslipp til vann skal kontrolleres i målepunktene vist i figur 9.2a. Dersom det ikke er tilstrekkelig vannføring ved måletidspunktet til å få tatt ut representative prøve skal dette noteres i måle- protokollen. Prøvepunktet skal også inngå i overvåkingsprogrammet for resipienten.
2.1.4 Målemetode
Turbiditeten måles i felt med Orion Aquafast 4500 eller tilsvarende. Enhet: FNU. Måleprotokoll for feltdata skal lagres.
Figur 9.2a Prøvepunkter for vannprøver for utløp mot Mørjetjern ( )
2.1.5 Kvalitetssikring av målingene
Leverandørens beskrivelser for kontroll (sjekk av behov for kalibrering) og kalibrering skal følges.
Kalibreringssjekk skal utføres før hver måledag og dokumentasjon skal lagres.
2.1.6 Rapportering
Resultatene og andre forhold vedr. målingene skal rapporteres sammen med andre parametere som inngår i måleprogrammet.
Mørjetjern/Fjellbobekknedre
Avfallshåndteringsplan for Vevjeåsen Nord steinbrudd
1. Innledning
SteinbruddetVevjeåsen Nord i Tvedalen omfattes av kap. 17 «Håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien» i avfallsforskriften på bakgrunn av at mineralavfall blir generert og lagret i mer enn 3 år.
I henhold til avfallsforskriftens § 17-4. Krav om tillatelse gjelder: Den som skal drive et avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven § 11.
I henhold til avfallsforskriftens § 9-5 «Kategorier av deponier» klassifiseres skrotsteinsdeponiet som et kategori 3 deponi (deponier for inert2avfall).
I henhold til konsekvensutredningen som ble gjennomført i forbindelse med gjennomføringen av mineralsavfallsdirektivet i norsk rett, faller skrotsteinsdeponiet videre inn under gruppe 2 –
«Anlegg for inert avfall og ikke-forurenset jord» og genererer mineralavfall i tilknytning til «Anlegg for vrakstein og finstoff». Konsekvensutredningen deler avfallsanleggene inn i 5 grupper, hvor gruppe 1 er anlegg som unntas fra forskriftsforslaget og gruppe 5 er anlegg som karakteriseres som risikoanlegg som behandler farlig avfall o.l.
Kravet om utarbeidelse av avfallshåndteringsplaner har til hensikt å sikre økt bevissthet om at mineralavfall kan forårsake miljøulemper, slik som støvflukt, avrenning av partikler og tilslamming av vassdrag. Videre skal kravene om en avfallshåndteringsplan medføre en mer systematisk oversikt og kontroll med de delene av produksjonen som ender som mineralavfall.
Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensnings- myndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapitlet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen (jf. pkt. 4) og
miljøkonsekvensene av den.
2. Bakgrunnsopplysninger om driften og karakterisering av mineralavfallet 2.1 Driften
Dagens steinbruddaktivitet i Aak startet opp 1987-tallet med permanent drift iht. godkjent
reguleringsplan 19.12.1996. Totalt regulert areal til bruddområder (uttak og deponier) er rundt 11 km2. Reguleringsplanen fra 19.12.1996. Reguleringsplanen omfatter også bruddområder på østsiden av Tvedalen og flere brudd som ikke eies av Larvik Granite. Hele området er forutsatt brukt som deponiområde etter avslutning av driften.
Planlagt uttaksvolum for neste 5 års driftsplanperiode er ca. 240 000 faste m3 (basert på uttak ned til kote 107). Av dette utgjør salgbar blokk ca. 2 500 faste m3. Samlet volum av skrotstein
2Avfallsforskriften§ 9-3:Inert avfall er avfallsomikke gjennomgårnoenbetydeligfysisk,kjemiskeller biologisk
som følge av driften vil utgjøre ca. 40 000 m3. I tillegg til skrotstein dannes det også en mindre mengde finstoff (Ø < 0,63 mm) i forbindelse med wiresaging og boring (splitting) av blokker, og ved at pukk på trafikkerte arealer knuses ned under vektene av kjøretøyene i bruddet og på deponiet.
For bruddene i Tvedalen er det inngått langsiktig avtale for utnyttelse av skrotstein og i 2012 ble omtrent halvparten av skrotstein fra Vevjeåsen Nord bruddet videreforedlet og eksportert via Svartebukt havn (som erosjonssikringsmateriale, tørrmurblokker og molostein). Kun mindre mengder ble deponert i våre deponier. Men eksporten varierer i volum og planlagt annen bruk av mineralavfallet (inkl. skrotstein) er å legge det i deponi for å reetablere topografien i området. Det meste er lite egnet for annen bruk (kvalitetsmessig eller økonomisk),noe skrotstein brukes også til intern pukking på veier.
På deponiene legges det ved avslutning og ferdigstillelse også ut avdekkingsmasser i et 1-2 m tykt (for reetablering av vegetasjon) på de delene av deponiet (skråningene) hvor det ikke skal deponeres mer. Volumet av disse jordmassene antas å utgjøre mindre enn 1 % av det totale volumet.
Opplysninger om hvilken utvinningsmetode som benyttes/planlegges benyttet
Utvinningen av larvikittblokkene (skivene/kubbene) skjer ved vannavkjølt diamantwiresaging.
Disse splittes så ved sømboring til blokkstein i «eksportstørrelse». Jf. vedlegg 3.2 til søknaden.
Beskrivelse av sluttproduktet
Ikke relevant. Avfallet er inert, og det er bare kornstørrelsen som endres fra uttak til deponering.
2.2 Geologiske bakgrunnsopplysninger om forekomsten (her opphav til avfallet) Omliggende bergarter
Bergarten i og rundt området er også larvikitt.
Forekomstens karakter
Forekomsten ligger på sørsiden av E18 ned mot Mørjefjorden og larvikitten som ligger til grunn for utvinningen er karakterisert som en larvikitt med store, blå enkeltkrystaller. Steinen er av gjennomgående homogen kvalitet, med god utnyttelsesgrad, opp mot 5- 7 %.
Mineralogi
Larvikitt er en magmatisk dypbergart dannet under høyt trykk og høy temperatur dypt nede i jordskorpen. Den består hovedsakelig av feltspatmineralene alkalifeltspat og plagioklas. I tillegg kan mindre mengder biotitt, augitt, nefelin, magnetitt, ilmenitt, olivin og kvarts kan være tilstede.
Larvikitt har et blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat (Schiller-effekt). Bergarten får dermed en spesiell glans som gjør den attraktiv som pryd og bygningsstein. «Blue Pearl» kalles den larvikittvarianten som er i Aak. Larvikitt består generelt av følgende mineraler: feltspat 80-90 %, klinopyroksen<15 %, amfibol <10 %, biotitt 1 %, olivin <5 %, apatitt <1 %, nefelin <5 % eller kvarts <2 %.
Kjemisk analyse av larvikitt (fra flere brudd som eies av Larvik Granite) ga følgende
sammensetning: SiO2(52,3- 58,6 %), TiO2(1,1- 1,7 %), Al2O3(16,6- 18,6 %), Fe2O3(3,8- 5,8 %), MnO (1,2- 1,9 %), MgO (1,2- 1,9 %), CaO (3,7- 4,6 %), Na2O (5,2- 6,4 %), K2O (4,5 %) og P2O5 (0,4- 0,8 %).
Forekomstens størrelse og geometri
Det er beregnet at det pr. dato gjenstår ca. 600.000 m3av forekomsten. Larvikitten forekommer som et bergartsmassiv uten lagdeling eller spesiell geometri. Det er i hovedsak sprekker og sprekkeretninger som avgjør hva som blir salgbar stein og hva som blir skrot.
Kjemisk/mineralogisk forvitring og overflatenær omdanning
Ikke relevant. Larvikitten er definert som inert. Det er bare kornstørrelsen som endres fra uttak til deponering
2.3 Beskrivelse av mineralavfallet Mineralavfallets opprinnelse
Avfallet (skrotstein og finstoffet) som genereres kommer dels fra ulike prosesser i bruddet (saging og boring) og dels som følge av nedknusing av pukk i driftsveier og deponering av skrotstein på deponiene.
Forventet mengde mineralavfall
Fra utvinningen i bruddet vil rundt 95 % bli skrot. Av dette igjen vil langt den største andelen utgjøres av skrot i størrelsen blokk og stein. En meget liten andel (< 1 %) vil utgjøres av finstoff (Ø < 0,63 mm). Finstoffet dannes enten primært i forbindelse med saging og boring i bruddet, eller sekundært i forbindelse med nedknusing av steinmateriale i veier og på plasser som følge av trafikkeringen med tunge kjøretøyer. Produsert mengde mineralavfall pr. år antas som følger:
Fraksjon Mengde (tonn/år) Prosentvis andel (%)
Skrotstein 40 000 95
Finstoff (Ø < 0,63 mm) 400 <1
Bruk av kjemiske stoffer ved behandling av mineralressursene
Det brukes ikke kjemiske stoffer i bruddet for utvinning og/eller behandling av mineralressursen.
Til støvdemping på veier og plasser brukes vann og kalsiumklorid.
Avfallstransportsystem
I bruddet og til/på deponiet transporteres avfall med dumpere, lastebiler og hjullastere.
Avfallsanlegget
Avfallsanlegget er de permanente deponiene for skrotstein. I deponiene legges skrotsteinen ut lagvis iht. en egen driftsplan og dekkes til slutt med jordmasser for reetablering av vegetasjon.
Relevant oppføring i den europeiske avfallslisten (EAL-kode) med angivelse av farlige egenskaper
EAL-kode: 17 05 04 Jord og stein
Farlige egenskaper: Avfallet har ikke farlige egenskaper iht. kap. 11 i forskriften.
2.4 Vurdering av mineralavfallets geotekniske egenskaper
De grove fraksjonene (blokk, stein, grus og sand) har gode geotekniske egenskaper og kan brukes til en lang rekke formål, enten slik de er, eller etter ytterligere bearbeiding.
Finstoffets (< 0,63 mm, dvs. silt- og leirfraksjonen) geotekniske egenskaper vurderes som dårlige.
Finstoffet er bl.a. middels til meget telefarlig og har dårlige komprimeringsegenskaper.
2.5 Beskrivelse av de kjemiske og mineralogiske egenskapene ved mineralavfallet
Ikke relevant for larvikitt. Testkravet gjelder ikke for inert avfall og mineralavfallet inneholder ikke rester av tilsetningsstoffer eller svovel. Jf. også pkt. 2.2.
3. En beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av mineralavfallet
De grove fraksjonene (blokk, stein, grus og sand) har ingen skadelige effekter på miljø eller helse utover arealbeslag og ev. støy ved utlegging på deponiet. Støy vil bli regulert i bruddets tillatelse, og skal overvåkes/kontrolleres slik at det ikke skal medfører helse- og/eller miljøskade.
Finstoffet er inert og ikke definert som en miljøgift. I spesielle situasjoner vil det allikevel kunne oppstå uønskede situasjoner for naturmiljøet og menneskers helse. For naturmiljø kan det oppstå negative effekter på vannmiljø som følge av avrenning fra bruddet og deponiet med svært høye konsentrasjoner av finstoff (høy turbiditet). Vurderinger rundt dette er svært grundig behandlet i et større prosjekt i regi av (tidl.) Larvikittprodusentenes forening gjennom «Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien – del 1»3, i kommunedelplanen for steinressurser i Larvik4og i
reguleringsplaner med konsekvensutredninger for det enkelte brudd. I Samlet plan konkluderes det med at selv om effekten visuelt kan virke dramatisk, så er den økologiske effekten
overraskende liten.
I hovedsak dreier de negative konsekvensene seg om negative effekter knyttet til nedslamming av bunnsubstrat (f.eks. gyteplasser) og redusert siktdyp og lysnedtrengning (redusert vekst). Det ble ikke påvist noen økt eutrofiering som følge av avrenning av finstoff fra bruddene.
Biotilgjengeligheten (for algevekst) av fosfor i finstoffet er kun ca. 20 % sammenliknet med fosfor i jordbruksavrenning, og det ble ikke funnet noen nevneverdig på virkning av nitrogen.
For helse kan det oppstå støvulemper for beboere i den nærmeste bebyggelsen mot nord, men det vil ikke gi helseskade. Konsentrasjonene vil være små og feltspatkorn i finstøvet spalter kubisk, og gir ingen kuttskader i lungevev, som f.eks. kvarts (jf. silikose). Målinger av støvkonsentrasjoner i selve steinbruddet nær kildene som bedriftshelsetjenesten Larvik har gjennomført har ikke påvist konsentrasjoner som er vurdert som skadelige i arbeidsmiljø- sammenheng.
3KonsulentgruppenNIVA-NVE-GolderAssociatesAS-MMConsult2009.Samletplan del 1
4Larvikkommune2012.Planbeskrivelsemed konsekvensutredning og risiko-og sårbarhetsanalysetil
4. Forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten og å hindre eller minimere luftforurensning Tiltak for å minimere miljøvirkningen vil dels bli regulert gjennom bl.a. tillatelsen etter forurensningsloven og dels bli fulgt opp gjennom bedriftens egen BAT-vurdering5og implementering av denne i det enkelte brudd.
For Vevjeåsen Nordsteinbrudd er følgende tiltak generelt vurdert som aktuelle:
1. Oppsamling og deponering av borestøv (dirkete tørrdeponering av borestøv i nedlagte brudd)
2. Sedimentering av finstoff i sagevann (sedimentering i nedlagte brudd) 3. Redusere innholdet av finstoff i skrotmassene (økt oppsamling i bruddet)
4. Lagvis oppbygging av deponiet (hindre overflateavrenning og kortslutningsstrømmer) 5. Bygging av forsterkede driftsveier (redusert produksjon av finstoff)
6. Skraping og salting av veier og plasser (oppsamling og kontrollert deponering)
7. Snørydding og snølagring (med vekt på hindre spredning av finstoff ved snøsmelting) 8. Lokal infiltrasjon av overvann på deponiet (hindre/redusere uønsket overflateavrenning og
kortslutningsstrømmer og sikre varig avsetning/sedimentering av finstoffet innenfor bruddområdet)
9. Lokal infiltrasjon av sigevann fra deponiet (som for pkt. 7)
Tiltakene er beskrevet nærmere i BAT-vurderingen for Larvik Granites steinbrudd i Larvik.
5. Forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll
Dette vil bli regulert gjennom tillatelsen etter forurensningsloven og fulgt opp gjennom bedriftens måleprogram og overvåkingsprogram.
6. Forslag til plan for avslutning
Avslutning av bruddet og deponiene er regulert gjennom utfyllende bestemmelser til
reguleringsplanen. Bedriften skal også lage en egen avslutningsplan som skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning og kommunale myndigheter.
7. Forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning
Ikke relevant. Det vil ikke være etterdrift på deponiene. Etter avslutning gjelder for arealet § 3.4 som beskrevet over, og i henhold til planbeskrivelsen er det mulig at både uttaksområder og deponiområder tilbakeføres til naturområder med blanda skogbestand. I planene for uttak og etterbehandling er det vist at uttaksområdet kan tilbakefylles med slake skråninger og god tilslutning til sideterreng. Prinsippsnittene gjennom uttaksområdet viser tre mulige alternativer for etterbruk. Det vil være gjenfylling til et visst nivå med vannspeil, oppfylling til maksimumsnivå med skogetablering og gjenfylling med tanke på å tilrettelegge for utbygging. Etterbruken av området vil være avhengig av grunneiers og kommunens ønsker og planer. Det er fastsatt i
bestemmelsene at kommunen skal varsles i rimelig tid før avslutningen av uttaket, slik at etterbruken av uttaksområdet kan avklares gjennom kommunens rullerende arealplanarbeid.
