VEDLEGG 1

(1)

KONSEKVENSUTREDNING

(2)

(3)

Innhold

1 INNLEDNING 5

1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL 5

1.2 BESKRIVELSE AV UTREDEDE TRASEER 5

1.2.1 Område 1: Bryggja-Deknepollen 5

1.2.2 Område 2: Deknepollen-Bremangerlandet A 6

1.2.3 Område 3 A: Bremangerlandet A-Hennøy 6

1.2.4 Område 3 B: Bremangerlandet A, via Bremangerlandet B-Hennøy 7

1.2.5 Område 4: Hennøy-Svelgen 9

1.2.6 Område 5: Svelgen-Ålfoten 9

1.3 ENDRINGER I ETTERKANT AV UTFØRTE

KONSEKVENSUTREDNINGER 11

1.4 METODE 13

1.4.1 0-alternativ 14

1.4.2 Influenssone 14

1.5 DATAGRUNNLAG 14

2 KONSEKVENSVURDERING TEMA LANDSKAP 16

2.1 TRASEER 16

2.1.1 Område 1, Bryggja-Deknepollen 16

2.1.2 Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet 17

2.1.3 Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy 18

2.1.4 Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy 21

2.1.5 Område 4, Hennøy-Svelgen 23

2.1.6 Område 5, Svelgen-Ålfoten 24

2.2 STASJONER 25

2.2.1 Bryggja transformatorstasjon 25

2.2.2 Deknepollen transformatorstasjon 25

2.2.3 Bremangerlandet B transformatorstasjon 25

2.3 SANERINGSMULIGHETER 26

2.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN 26 2.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 26 2.6 TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE

TILTAK 26

(4)

3.1 GENERELL OMTALE AV VERDIER 27

3.1.1 Vurdering etter Naturmangfoldloven 30

3.2 TRASEER 30

3.3 STASJONER 40

3.5 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN 42 3.6 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 42

4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ 43

4.1 TRASEER 43

4.2 STASJONER 52

4.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN 52 4.4.1 Potensialvurdering – konsekvenser for hittil ukjente kulturminner 52 4.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 55 4.6 TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE

TILTAK 55

5 FRILUFTSLIV, FRITIDSBOLIGER OG REISELIV 56

5.1 TRASEER 56

5.1.2 Område 2, Deknepollen-Oldeide 57

5.1.3 Område 3 A, Oldeide-Hennøy 60

5.2 STASJONER 68

(5)

5.3 SANERINGSMULIGHETER 69 5.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN 70 5.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØtENDE TILTAK 70

6 NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER 71

6.1 LOKALT NÆRINGSLIV 71

6.2 LANDBRUK 71

6.3 LUFTFART OG KOMMUNIKASJON 73

7 FORURENSING 74

8 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER OG

VERNEINTERESSER 78

8.1 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) 78

8.2 VERNEINTERESSER 79

9 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT 80

9.1 ELEKTRISKE FELT 80

9.1.1 Elektrisk støy 80

9.1.2 Hørbar støy 80

9.2 GENERELT OM MAGNETISKE FELT OG MULIG HELSEFARE 81

9.3 Beregnet magnetfeltstyrke 82

9.4 NÆRFØRING OG BEBYGGELSE 85

9.4.5 Område 4 og 5, Hennøy-Svelgen-Ålfoten 88

10 REFERANSER OG PLANUNDERLAG 89

Rev. 2 Dato:

16.11.2012

Beskrivelse: Konsekvensutredning ny 132 kV ytre ring

Utarbeidet:

MS

Fagkontroll:

GK

Godkjent:

EF

(6)

53,2 km med ny luftledning, ca.10 km med ny sjøkabel og ca. 1.5 km ned jordkabel (basert på 1.0-alternativet). I tillegg til tilkopling til totalt 6

transformeringspunkt (stasjoner). Av de 53,2 km med ny 132 kV luftledning vil ca. 34 km bygges til erstatning for luftledninger som står der i dag, mellom Bryggja og Deknepollen samt mellom Svelgen og Ålfoten. De resterende 19,2 km med luftledning er planlagt på Bremangerlandet og mellom

Hennøy/Marafjellet og Svelgen. Dette er områder som i dag ikke er berørt av luftledninger av denne størrelsen. Utbygging innenfor denne delen av

tiltaksområdet utløser imidlertid at man kan rive totalt ca. 30,8 km med 66 kV- ledning mellom Bryggja og Svelgen.

Totalt sett gir derfor ytre ring Nordfjord et netto tap av ca. 11.6 km med luftledning dersom hele tiltaket skulle bli realisert.

Mellom Bryggja og Deknepollen (område 1) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV-ledning som ubetydelige/små ettersom man river den ene av dages to 66-kV-ledninger og bruker samme trasé.

Mellom Deknepollen og Bremangerlandet (område 2) vurderes konsekvensene som små ettersom forbindelsen her stort sett består av sjø- eller jordkabel Mellom Bremangerlandet og Hennøy (område 3) vurderes det å være betydelige verdier som blir berørt. Konfliktene er størst innenfor naturmiljø (rovfugl), friluftsliv og landskap. Konsekvensens av å bygge ny 132 kV i dette området vurderes som moderat til stor. Dette kompenseres imidlertid langt på vei dersom det blir bygd ut sammenhengende nett mellom Hennøy og Deknepollen ettersom dette legger til rette for å rive 30.8 km med luftledning mellom Bryggja og Svelgen. Vurdert opp mot dette vurderes konsekvensene som begrenset/moderat.

Mellom Hennøy og Svelgen (område 4) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV-ledning som ubetydelig/moderat. Konfliktpunktene er knyttet til

friluftslivsinteressene.

Mellom Svelgen og Ålfoten (område 5) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kV-ledning som moderate ettersom man river dages to 132-kV-ledninger og i stor grad bruker samme trasé.

(7)

1 ^INNLEDNING

1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL

Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter, og skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske og økonomiske og systemmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre berørte interesser samt offentligheten informasjon om prosjektet.

Konsekvensvurderingen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 14, som omhandler krav til konsekvensutredninger. Videre følger utredningene kravene fastsatt i NVEs utredningsprogram for prosjektet (Vedlegg 2), samt NVEs veileder i forhold til utforming av konsesjonssøknad og konsekvensutredning.

Konsekvensutredningene er utført av uavhengige fagutredere fra Norconsult på oppdrag fra SFE Nett. Utredningene har til hensikt å belyse tiltaket tilstrekkelig til at underlaget kan være

beslutningsrelevant. Når konsesjonssøknaden med konsekvensutredning legger ut til offentlig ettersyn vil berørte interesser kunne gi uttalelser til utredningens innhold og vurderinger og

samtidig komme med supplerende tilleggsinformasjon dersom man føler viktige moment er utelatt.

Dette er en viktig del av den videre saksbehandlingen og NVE står fritt til å trekke inn slike uttalelser på lik linje med fagutredningene dersom de finner det relevant for saken.

1.2 BESKRIVELSE AV UTREDEDE TRASEER

Ny 132 kV ytre ring, Nordfjord innebefatter bygging av ny luftledning med innskutte sjø- og jordkabler samt tilknytning til 6 transformatorstasjoner underveis. For ytterligere beskrivelse henvises til «teknisk beskrivelse» i konsesjonssøknaden. Under følger en kort beskrivelse av utredede traseer og transformatorstasjoner. Ytre ring er knytte til ulike begrunnelser for de ulike delene av traseen. Følgelig er konsekvensutredningene delt opp i 5 områder slik at behovet for bygging av ny 132 kV er knytte opp mot sine respektive behov.

1.2.1 Område 1: Bryggja-Deknepollen

Kvalheim kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Vågsvåg, i Vågsøy kommune. Vindparken er planlagt med en ytelse på 24 MW og innmating til Deknepollen transformatorstasjon. For å håndtere ny produksjon må det etableres en 132 kV forbindelse mellom Deknepollen og Bryggja.

Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at den eldste av dagens to 66 kV-forbindelser mellom disse to stasjonene rives og nyttes til en ny 132 kV luftledning.

(8)

Det har i utredningsarbeidet blitt vurdert ett underalternativ som innebærer at det etableres en felles masterekke for ny 132 kV og den av dagens 66 kV-leddinger som ikke skal rives. Dette alternativet er i fagrapportene gjengitt som alternativ 1.0.1, men er i dette dokumentet og i trasékartet benevnt som alternativ 1.0.4.

Figur 1. Traseløsning mellom Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner. Løsningen utløses av at Vågsvåg vindpark realiseres.

1.2.1.1 Saneringsmuligheter

Utbygging på denne strekningen legger til rette for at en av den eldste av eksisterende 66 kV- forbindelsen mellom Bryggja og Deknepollen kan rives.

1.2.2 Område 2: Deknepollen-Bremangerlandet A

Vestavind kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Bremangerlandet, i Bremanger kommune.

Vindparken er planlagt med en ytelse på 81 MW. For å kunne håndtere dette må det etableres en ny 132 kV-forbindelse fra fastlandet i Bremanger (Svelgen/Hennøy).

Alternativ 1.0 innebærer jordkabel ut til Vågsfjorden og Sjøkabel videre over til Oldeide.

Alternativene 1.1, 1.2 og 1.2.1 er underalternativer ut fra Deknepollen stasjon og ut til sjøen.

Alternativ 1.3 er basert på et alternativt landtak ved Oldeide, noe lengre vest for 1.0-alterntivet.

1.2.3 Område 3 A: Bremangerlandet A-Hennøy

Fra Bremangerlandet A transformatorstasjon fortsetter 1.0 over fjellet til Gotraneset, med sjøkabel

(9)

ny Hennøy transformatorstasjon. Alternativ 2.0 og 3.1 er alternative krysningspunkt over Frøysjøen med tilhørende varianter av ledningstraseer på Bremangerlandet og fastlandet utenfor Svelgen.

Figur 2. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A stasjonsalternativ. Løsningen utløses av at Bremangerlandet vindpark realiseres.

1.2.4 Område 3 B: Bremangerlandet A, via Bremangerlandet B-Hennøy

Det er i dag forventninger om en forbruksvekst i tilknytning til områdene Bremanger, Kalvåg og Smørhamn. Skulle ikke Bremangerlandet vindpark på konsesjon, vil en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B) nærmere tunglastområdene være å foretrekke.

(10)

parallellføring med eksisterende 22 kV frem til stasjonspunktet. Alternativ 3.2 er et underalternativ som krysser over vestspissen av Dalavatnet for å unngå rasutsatte områder sør for vannet.

Mot fastlandet fortsetter alternativ 3.0 delvis parallelt med eksisterende 22 kV frem til landtak ved Smalenova. Herfra er det to sjøkabelalternativer (3.0 og 3.3) med landtak ved henholdsvis Merkingsneset og Omvendeskardet og luftledning opp til Hennøy transformatorstasjon.

Figur 3. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet B stasjonsalternativ. Løsningen utløses av forbruksveksten på Bremangerlandet, samt at Bremangerlandet vindpark ikke blir realisert.

1.2.4.1 Saneringsmuligheter

Ved å etablere en sammensluttet 132 kV-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for betydelige saneringsmuligheter:

 66 kV-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km)

 66 kV-ledning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden)

 66 kV-ledning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km)

(11)

 Rugsund transformatorstasjon

Saneringsmulighetene er lik uavhengig av om en løsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A eller B transformatorstasjon blir realisert.

1.2.5 Område 4: Hennøy-Svelgen

Vestavind kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Hennøy, i Bremanger kommune.

Vindparken er planlagt med en ytelse på 35 MW og innmating til ny Hennøy transformatorstasjon.

For å håndtere ny produksjon er det etableres en 132 kV forbindelse mellom Hennøy og Svelgen.

Alternativ 1.0 følger fjellpartiene, i underkant av Storenyken, mot Svelgen transformatorstasjon.

Alternativ 1.5 er en variant av denne som ligger noe lengre nord, opp på høydedraget over Storenyken

Figur 4. Traseløsning mellom Svelgen og Hennøy transformatorstasjon. Løsningen utløses av at Hennøy vindpark blir realisert.

1.2.6 Område 5: Svelgen-Ålfoten

Avhengig av hvor mye vindkraft som blir realisert ved Hennøy, Bremangerlandet og sør for Florø (Gulesletten) vil det være behov for å bedre overføringskapasiteten mellom Svelgen og Ålfoten.

Ålfoten er planlagt ny sentralnettstasjon på forbindelsen Ørskog-Fardal. Stasjonen er omsøkt og konsesjonsgitt med ny 132 kV-anlegg på vegne av SFE Nett.

Minimumsløsning mellom Svelgen og Ålfoten er temperaturoppgradering av eksisterende 132 kV

(12)

Alternativ 1.0 planlegges bygd i parallelt med eksisterende trasé til dagens 132 kV frem til Sørdalen naturreservat. Gjennom reservatet forutsetter løsningen at dagens trasé rives og at denne benyttes til den nye luftledningen. Fra Langevatnet planlegges ny trasé parallelt på sørsiden av ny 420 kV Ørskog-Fardal frem til ny Ålfoten transformatorstasjon. Alternativ 1.6 er en variant som unngår Sørdalen naturreservat. Traseen tar av sør for Sørdalsvatnet og går over fjellpartiet frem til Langesjøvatnet.

Figur 5. Traseløsning mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjon. Løsningen utløses av at ny fornybar produksjon ved Hennøy, Bremangerlandet og sør for Florø.

1.2.6.1 Saneringsmuligheter

Dersom det etableres en ny 132 kV dobbeltkurs på strekningen vil dagens 132 kV kunne saneres.

Ledningen er ca. 19 km. Ved en ren temperaturoppgradering vil det ikke bli behov for å bygge en ny forbindelse, og da helle ikke sanering.

(13)

1.3 ENDRINGER I ETTERKANT AV UTFØRTE KONSEKVENSUTREDNINGER

Bremangerlandet A transformatorstasjon

I konsekvensutredningene (fagrapportene) er det referert til en plassering av Bremangerlandet A transformatorstasjon som samsvarer med stasjonspunktet i forhåndsmeldingen (rett ovenfor Oldeide). Etter endt fagutredninger har imidlertid tiltakshaver konkludert med at en samlokalisering av transformatorpunktet med Bremangerlandet vindkraftverk er en bedre teknisk løsning og følgelig omsøkt denne.

Figur 6. Rød trekant angir meldt plassering for Bremangerlandet A transformatorstasjon. Grønn sirkel angir transformeringspunktet for Bremangerlandet vindkraftverk. Teknisk løsning for traseer som angitt i denne figuren har vært utgangspunktet for fagutredningene som er gjengitt i dette dokumentet.

Tiltakshaver vurderer at dette har begrensede konsekvenser for selve stasjonspunktet, og at utredningene i tilknytning til Bremangerlandet vindkraftverk er dekkende for omsøkt løsning.

Adkomstvei til stasjonen vil være den samme veien som Bremangerlandet vindpark har omsøkt og konsekvensutredet.

(14)

Figur 7. Omsøkt løsning innebærer at stasjonspunktet for Bremangerlandet samt ledningstraseer trekkes ca. 2 km lengre nord/vest.

I forhold til ledningstraseene vil imidlertid flyttingen medføre en endring i forhold til den løsningen fagutredere har vurdert i sine fagrapporter. SFE Nett vurderte at denne endringen i hovedsak kunne påvirke fagtemaene friluftsliv, landskap og naturmiljø. Endringen ble derfor forelagt disse fagutrederne i etterkant av at fagrapportene bel ferdigstilt. Fagutreder for temaene friluftsliv og naturmiljø vurderer ikke at denne omleggingen påvirker konklusjonene i fagrapportene i nevneverdig grad.

Fagutreder for tema landskap trekker frem at endringen vil gjøre at alternativ 1.3 får god dekning i daldraget opp mot transformatorpunktet og således være lite eksponert fra bebyggelsen. Fra sjøen vil imidlertid denne endringen gjøre traseen noe mer eksponert. Endringen er imidlertid ikke vurdert å endre konsekvensgraden for alternativ 1.3, slik at denne fremdeles vurderes å være liten negativ.

Omleggingen vil i teorien medføre større tap av INON-områder enn det som er lagt til grunn for beregningene i kapittel 8.1. En forutsetning for etablering av denne traseen er imidlertid at Bremangerlandet vindkraftverk blir utbygd. Dette vil føre til bortfall av INON-områdene som blir berørt av ledning/transformatorstasjon.

Alternativ 1.0.4 og 1.0.5

Alternativ 1.0.1 i fagutredningene er i konsesjonssøknaden, KU-dokumentet og trasékart omtalt som 1.0.4. Alternativ 1.0.5 er en sjøkabel som kombinerer landtak ved Gotraneset og

(15)

Teknisk løsning mellom Svelgen og Ålfoten

I konsekvensutredningene er det lagt til grunn en dobbeltkurs 132 kV mellom Svelgen og Ålfoten.

Grunnlaget for vurderingene har vært en tårnmast i fagverk. SFE Nett har besluttet at en enkeltkurs med kraftigere linetverrsnitt vil være en bedre teknisk løsning på denne strekningen.

Denne endringen innebærer at man får mindre master (H-mast med trestopler i stedet for tårnmast), mindre ryddebelte og 3 liner i stedet for 6. Videre får man ved denne løsningen et horisontaloppheng i stedet for vertikaloppheng. Tiltakshaver vurderer at dette vil gjøre omfanget av tiltaket mindre enn dersom man skulle bygd dobbeltkurs tårnmaster. Det er ikke gjort endringer i fagutredningene basert på dette, men tiltakshaver ønsker å understreke at utredet løsning på denne strekningen ville innebært et mer omfattende inngrep enn det som faktisk er omsøkt.

1.4 METODE

Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne konsekvensutredningen er i hovedsak basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende

hovedelementer:

 Beskrivelse av karakteristiske trekk i området.

 Verdsetting av områder.

 Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder.

 Vurdering av konsekvens av tiltaket.

Verdsetting og vurdering av effekt/omfang gjøres i forhold til fastsatte kriteriene som varierer avhengig av fagtema. Vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i ”konsekvensvifta”

vist i Figur 8.

(16)

Figur 8. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

For nærmere omtale av metodegrunnlaget henvises det til hver enkelt fagrapport.

1.4.1 0-alternativ

Tiltakets omfang og konsekvenser er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er definert som dagens tilstand i plan- og influensområdet. Ordinært jord- og skogbruk er del av 0-alternativet.

Innenfor område 1 (Bryggja-Deknepollen) er dagens to 66 kV-ledninger en del av 0-alternativet.

Innenfor område 5 (Svelgen-Ålfoten) er dagens 132 kV-ledning en del av 0-alternaitvet, likeså den konsesjonsgitte 420 kV Ørskog-Fardal. Følgelig er ikke riving av disse to strekningene

konsekvensutredet separat.

1.4.2 Influenssone

Influenssone er en betegnelse som sier noe om hvilket område som forventes å bli påvirket av tiltaket. Dette er som regel angitt med en avstand fra luftledning, kabel eller transformatorstasjon og vil variere avhengig av hvilket fagtema det er snakk om. For mer informasjon om hvilke

influenssoner som er lagt til grunn i de ulike utredningene henvises det til fagutredningene. Utenfor en angitt influenssone forventes det normalt ikke tiltaket å gi noen påvirkning eller negativ

konsekvens.

1.5 DATAGRUNNLAG

I tråd med utredningsprogrammet fastsatt av NVE (Vedlegg 2) skal vurderingene i stor grad bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og

organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjøres feltbefaringer dersom dette er relevant for fagtemaet. Sistnevnte punkt er mest aktuelt for fagtema naturmiljø.

(17)

I tillegg til kontakt med lokale og regionale myndigheter har hvert fagtema hentet informasjon fra nasjonale/regionale og lokale organisasjoner der dette har vært relevant. Se egen omtale i fagrapportene for å se omtale av hvert fagtemas datagrunnlag.

Det har vært gjennomført en dags feltbefaring for fagtemaene naturmiljø, øvrige næringsinteresser og friluftsliv/fritidsboliger/reiseliv. Fagtemaene kulturminner og landskap har gjennomført to

befaringsdager. Tidspunkt for disse har vært tidsrommet mai-september 2012.

Fagtema naturmiljø har videre innhentet datamateriale fra lokale fuglekjennere knyttet til lokalisering av hekkelokaliteter for sårbare rovfuglarter. Det rettes en særlig takk til Alv Ottar Folkestad for tilgangen til hans feltregistreinger fra 2012 og årene bakover knyttet til rovfugl, og særlig havørn, i Bremanger og Vågsøy kommuner.

(18)

2 KONSEKVENSVURDERING TEMA LANDSKAP

Under følger et utdrag fra fagrapport «landskap» utarbeidet av Norconsult [1]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel 1.2.

2.1 TRASEER

2.1.1 Område 1, Bryggja-Deknepollen

Område 1 ligger hovedsakelig i landskapsregion 21; ytre fjordbygder på Vestlandet, i underregion 8, Hornelen. Denne karakteriseres av tydelige fjordløp omgitt av åser og fjell. Her veksler

landskapsformene mellom åser, storkupert hei og godt avrunda paleiske fjellformer. Den varierte berggrunnen, mye nedbør og ulik avstand til kysten, gir regionen en variert vegetasjon. I

motsetning til kystregionen utenfor framstår regionen med et langt frodigere og grønnere preg.

Størstedelen av bebyggelsen en konsentrert langsmed fjorden.

Figur 9 Landskapstyper, område 1

Landskapet har ingen spesielt dramatiske landskapsformer og representerer vanlig forekommende landskap i regionen. Landskapet ut mot fjorden har fine kvaliteter og de skogkledde fjordsidene har et rolig preg. Områdets verdi vurderes å ligge innenfor kategorien middels verdi for landskap.

2.1.1.1 Alternativ 1.0 (omfangs- og konsekvensvurdering)

Området er allerede visuelt påvirket av gjennomgående kraftledninger, men er på store deler av strekningen lite synlig fra omgivelsene. Ved Runnshaug går traseen i nærheten av eksisterende bebyggelse, som er preget av nærføring til dagens luftledninger. Selv om endringen vurderes å være begrenset, er en ny 132 kV-ledning vurdert å gi ytterligere negativ virkning her. Omleggingen

(19)

alternativ 1.0 samlet sett vurdert til lite negativt, blir det liten negativ konsekvens av tiltaket ny 132 kV ledning på strekningen Bryggja til Deknepollen.

Alternativ 1.0.4 vurderes å gi intet omfang og ubetydelig omfang.

Figur 10. Visualisering av ny 132 kV ledning i eksisterende 66 kV trasé ved Runnshaug.

2.1.2 Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet

Strekningen fra Deknepollen til Bremangerlandet A ligger kystnært på hver sin side av innløpet til Nordfjorden. Den nordligste delen av området ligger ved Vågsfjorden, ikke langt fra det største tettstedet i prosjektområdet; Måløy. Herfra går det ferje sørover til Oldeide som ligger ved Fåfjorden. Område 2 ligger i landskapsregion 20; kystbygdene på Vestlandet, i underregion 6, Bremangerlandet/Stad.

Denne landskapsregionen karakteriseres av kontrastene, hvor det flate og blide veksler med det steile og harde; der de små lyse holmer og øyer står mot de blåsvarte fjellene lenger innenfor.

Kysten har gammel bosetting, og mange helleristninger vitner om et rikt dyreliv både i sjø og på land. Tradisjonelt har gårdene vært fiskebondebruk med småbruk. Eng og åkerstykker lå ofte spredt i et lappeteppe mellom oppstikkende knauser. Landskapet ved Okshola og Oldeide er preget av velholdte kulturmiljøer som kan være sårbare for større inngrep. Områdene gis begge middels til stor verdi.

2.1.2.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Alternativ 1.0 innebærer jordkabel ut til Vågsfjorden. Landtaket ved Oldeide A ligger greit plassert landskapsmessig sett, med kabelen i grøft opp til ca. kote 30. Derfra luftstrekk videre til

transformatorstasjon Bremangerlandet A. Landskapsrommet her er stort, vegetasjonen lav, men ligger allikevel ikke veldig eksponert til sett fra bebyggelse, kai og vei, og vurderes derfor som ganske robust overfor inngrep. Kabel og ledning vil ikke redusere landskapets verdi i stor grad.

Samlet sett vurderes alternativ 1.0 mellom Deknepollen og Bremangerlandet A til intet til lite negativt omfang.

(20)

2.1.2.2 Alternativ 1.1 (omfangsvurdering)

Innebærer jordkabel ned til landtak ved Okshola. Alternativet vil medføre intet negativt omfang.

2.1.2.3 Alternativ 1.2 (omfangsvurdering)

Å gjenetablere en luftledning her vil være et dårlig grep landskapsmessig. Ledningen vil komme i nærføringskonflikt med bebyggelse, og vil medføre synlige master i partiet fra veikrysset ned mot Deknepollen. Alternativ 1.2 medfører tiltak av middels negativt omfang.

2.1.2.4 Alternativ 1.2.1 (omfangsvurdering)

Går ut på å legge ledningen i kabel langsmed riksveien ut til Okshola. Traseen legges i forbindelse med eksisterende infrastruktur og vil i liten grad komme i konflikt med bebyggelse og terreng.

Alternativet medfører tiltak av intet negativt omfang.

2.1.2.5 Alternativ 1.3 (omfangsvurdering)

Basert på et alternativt landtak ved Oldeide, noe lengre vest for 1.0-alternativet. Alternativ 1.3 får ikke utnyttet muligheten for å samle inngrep som i alternativ 1.0, hvor eksisterende kraftledning ligger i samme trasé. Alternativet vurderes å medføre tiltak av lite negativt omfang.

Tabell 1. Konsekvensgrad og prioritering område 2 i forhold til alternativ 1.0

Alternativ Konsekvensgrad Prioritering¹

1.0 Liten til ubetydelig

1.1 Ubetydelig +

1.2 Middels negativ -

1.2.1 Ubetydelig +

1.3 Liten negativ -

2.1.3 Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy

Strekningen mellom Bremangerlandet A og Hennøy transformatorstasjon omfatter

landskapsområder av svært varierende karakter, fra fjell til fjord. Nettopp dette særpreger område 3A. Bremangerlandet strekker seg fra Hornelen, som den mest karakteristiske fjelltoppen og en attraksjon i området, i øst til åpent hav i vest. Mest karakteristisk er nok Berlepollen med sin særegne form og sitt spesielle naturlandskap.

Berlepollen skiller seg ut landskapsmessig med sin særegne form og sitt spesielle naturlandskap.

Ved veien litt øst for Gotraneset, i Tussevika, står en karakteristisk stein med hull tvers gjennom

(21)

som har gitt navn til vika og som i dag bærer navnet Tussen. Det knytter seg lokale sagn til Tussen. Landskapsrommet Berlepollen vil være sårbart for store tekniske inngrep.

Figur 11. Berlepollen

Omvendeskaret/Hennøysundet er et avlangt landskapsrom omkranset av bratte høye fjell i bakkant og Hennøya mot nord. Innerst i sundet ligger Hennøystranda, et lite veiløst samfunn hvor det. Siste delen av strekningen omfatter fjellområdet på ca. 500m.o.h rundt Marafjellet, Aksla og Sætrefjellet.

Følger en Omvendeelva oppover, kommer en til et landskapsrom som blant annet omfatter Omvendevatnet og Ospenessetra, et populært turmål i området, tilgjengelig med bilvei.

Figur 12. Omvendeskaret

Graden av mangfold, helhet og inntrykksstyrke vurderes til over middels for området, og verdien vurderes derfor til middels til stor.

2.1.3.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Over fjellområdene ligger ledningen langt fra bebyggelse, men må forsere noen svært bratte partier hvor ledningen blir mer eksponert. Strekningen gjennom hytte/turområdet i nærheten av

Berlevatnet vurderes som den mest konfliktfylte delen

Landtaket ved Gotraneset ligger godt plassert i landskapsrommet i foten av terrengformen og ledningen vurderes å være relativt anonym i landskapsrommet innenfor Gottrahaugen og

(22)

Strekningen fra Omvendeskaret til Hennøy vindkraftverk går gjennom mye skogdekt areal der vegetasjonen har en skjermingseffekt på inngrepet, men på den annen side vil ledningen og ryddegata bli framtredende sett langsmed ledningen. Traseen holder god avstand til

Omvendevatnet og Ospenessetra, men vil kunne bli synlig herfra der ledningen ligger høyt i terrenget.

Samlet sett vurderes alternativ 1.0 mellom Bremangerlandet A til Hennøy transformatorstasjon å være av middels negativt omfang.

2.1.3.2 Alternativ 2.0 (omfangsvurdering)

Dette er en mye kortere strekning enn alternativ 1.0 og unngår det mest populære turområdet ved Berlevatnet og nærhet til bebyggelse ved Gotraneset. Samlet sett vurderes alternativ 2.0 å være av lite negativt omfang.

Figur 13. Visualisering av alternativ 2.0 ved Berleporten.

2.1.3.3 Alternativ 3.1 (omfangsvurdering)

Denne traseen er ganske likt alternativ 1.0 første delen fra Oldeide og opp på kystfjellplatået.

Alternativet unngår i likhet med alternativ 2.0 dalen ned mot Berlevatnet, men medfører en kryssing av det veldefinerte landskapsrommet Berlepollen ved Langeneset, hvor vi får en lang fjordkryssing over til Bolshammaren. Fjordspennet vil være lite synlig fra bebyggelsen på vestsiden av

Berlepollen. Kryssingen vil bli best synlig fra Hestevik.

Hestvik vurderes som et uproblematisk ilandføringspunkt landskapsmessig, mens Hennøysundet vurderes som noe mer problematisk. Foreslått trasé vil så vidt skjære gjennom vestre delen av landskapsrommet Hennøysundet. Alternativ 3.1 medfører samlet sett tiltak av middels negativt omfang.

(23)

Tabell 2. Konsekvensgrad og prioritering område 3A i forhold til alternativ 1.0

Alternativ Konsekvensgrad Prioritering²

1.0 Middels negativ

2.0 Liten negativ +

2.1.4 Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy

Dersom Bremangerlandet vindpark ikke får konsesjon er det vurdert en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B), plassert vest for Ryland.

Hele strekningen på Bremangerlandet vil da bli liggende innenfor landskapsområdet kalt

Bremangerlandet/Vågsøy som er vurdert til stor regional verdi, i rapport om landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane fylke gjort av Aurland Naturverkstad

Bremangerlandet karakteriseres av den sjeldne landskapstypen kystfjellplatå avgrenset mot en stupbratt klippekyst og generelt en god sammenheng mellom natur- og kulturmiljø.

Bremangerpollen danner et storskala rom før landformen smalner av og går over mot kystfjelldalen med Dalevatnet. Dalsbotnen er et fint gårdsmiljø som ligger vakkert til. Kulturlandskapet Svarstad- Varpe er en registrert lokalitet registrert som kulturmarkstypen «helhetlig kulturlandskap» i

fylkeskommunens karttjeneste Fylkesatlas. Landskapsrommet rundt Dalevatnet er et veldefinert rom med mange landskapselementer og har høy landskapsverdi.

Figur 14. Dalevatnet fra Dalebotnen

Området sør for Ryland, over høydedraget ved Myrevatnet og ned i småfjordlandskapet på andre siden, er landskapet mindre preget av kulturmark, med bebyggelse kun i Bukta og Vågane.

Fjordlandskapet har generelt et mer urørt og rolig preg her enn i Bremangerpollen.

(24)

Landskapet ved Ospeneset og Merkingsneset er av stor landskapsverdi. Området er dominert av flere eldre gårdsmiljø og er et unikt kulturlandskap med bl.a. flotte steingarder. Mesteparten av område 3 B ligger innenfor et større område som i regional sammenheng har blitt vurdert til stor verdi og vurderes i denne sammenheng å ha middels til stor verdi.

2.1.4.1 Alternativ 3.0 (omfangsvurdering)

Ledningen vil komme tett på bebyggelsen i Dalsbotnen og vil bli svært godt synlig fra gårdsmiljøet her og fra veien mot Bremanger. Ledningen vil ligge eksponert til flere steder langs strekningen.

Paralellføring med eksisterende 22 kV-ledning vil dempe konflikten noe.

Figur 15. Utsnitt av visualisering av alternativ 3.0. Ledningen vil komme tett på bebyggelsen i Dalsbotnen og vil bli svært godt synlig fra gårdsmiljøet her.

Fra landtak ved Merkingsneset går trasen gjennom skogkledte strekninger hvor ryddegata vil bli synlig, men skogen ellers vil få en skjermingseffekt. Bebyggelse og kulturmiljøet rundt Ospeneset og Merkingsneset blir noe berørt, og derfor omfanget totalt sett å være middels negativt omfang

2.1.4.2 Alternativ 3.2 (omfangsvurdering)

Ledningen vil fortsatt bli synlig i fjellsida på sørsiden av vannet, men strekningen blir betydelig kortere enn alternativ 3.0. Alternativ 3.2 vurdert til å være av middels til lite negativt omfang for tema landskap.

2.1.4.3 Alternativ 3.3-1.0 (omfangsvurdering)

Det henvises til vurdering av 1.0 fra Omvendskardet over. Alternativ 3.3-1.0 vurderes å være av lite negativt omfang.

(25)

Tabell 3. Konsekvensgrad og prioritering område 3B i forhold til alternativ 1.0

Alternativ Konsekvensgrad Prioritering³

3.0 Middels til stor negativ

3.2 Middels negativ +

3.3+1.0 Liten negativ +

2.1.5 Område 4, Hennøy-Svelgen

Område 4 går gjennom et fjellparti i landskapsregion 15; Lågfjella i Sør-Norge, i underregion 22, Nordalsfjella, landskapstype Lågfjellsheiene.

Figur 16. Landskapstyper

Fjellet består av næringsfattige harde bergarter og overflaten er dominert av bart fjell og blokkstein.

Landskapsrommet er stort og utsikten fenomenal og endeløs fra de høyeste toppene. Foruten steinbrudd på Sætrefjellet er fjellområdet østover lite preget av inngrep og brukes som turområde sommer og vinter. Landskapet på strekningen gis middels verdi.

2.1.5.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Det som er mest negativt med inngrepet på denne strekningen er at området så å si er fritt for tekniske inngrep fra før. Alternativet følger terrengformene på en god måte og ledningen vil få

«ryggdekning» i fjellsida. føringen ned fra fjellplatået over Høgefjellet til Svelgen

transformatorstasjon kunne bli synlig fra deler av bebyggelsen i Svelgen, men landskapet er fra før sterkt preget av store tekniske inngrep. Samlet sett vurderes alternativ 1.0 å medføre middels til lite negativt omfang for landskap på strekningen.

(26)

2.1.5.2 Alternativ 1.5 (omfangsvurdering)

De to alternative traseene vurderes som relative like med tanke på effekter på landskapsbildet,.

Samlet sett vurderes alternativ 1.5 å medføre middels til lite negativt omfang for landskap på strekningen.

Alternativ Konsekvensgrad Prioritering⁴

1.0 Middels til liten negativ

1.5 Middels til liten negativ 0

2.1.6 Område 5, Svelgen-Ålfoten

Område 5 omfatter lågfjellsdalene Sørdalen og Myklebustdalen som ligger i landskapsregion 15, lågfjellet i Sør-Norge, underregion 15.22 Norddalsfjella. Sørdalen og Myklebustdalen danner et øst- vestgående dalføre med varierte landformer.

Området grenser til det karakteristiske foldefjellandskapet og landskapsvernområdet ved Ålfotbreen mot sør hvor naturlandskapet ligger urørt, men er selv preget av inngrep; mest

framtredende er kraftledningene og veier (Fylkesvei 614). I området går det i dag en 132kV, en 66 kV- og en 22 kV ledning. En ny 420 kV kraftledning Ørskog- Fardal skal bygges på strekningen og en ny veiforbindelse nordover mot Rugsund er påbegynt med tunnelportal ved Sørdalsvatnet.

Figur 17. Landskapet er tydelig preget av tekniske inngrep. Dagens situasjon ved Sørdalsvatnet med tre parallelle ledninger og bygging av ny veiforbindelse nordover.

(27)

Oppsummert har landskapet i område 5 mange fine landskapsrom, en fin komposisjon av

landskapselementer som vann, skog og fjell, men området bærer også preg av store inngrep som kraftledninger. Landskapet vurderes til middels verdi.

2.1.6.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Landskapets farger og tekstur absorberer overraskende mye av inntrykket av eksisterende kraftledninger langs strekningen, og nye flettverksmaster i stål vil bli betydelig mer synlig i landskapet. Føringen bort til Ålfoten transformatorstasjon ligger anonymt til i det nokså flate terrenget, og frodig blandingsskog har god skjermingseffekt for traseen. Alternativ 1.0 er vurdert å få et lite negativt omfang i forhold til landskapsbilde

2.1.6.2 Alternativ 1.6 (omfangsvurdering)

Underalternativ 1.6 går sør for alternativ 1.0, opp på et fjellparti i retning Ålfotbreen kalt Nibba.

Alternativ 1.6 vurderes til middels negativt omfang for landskapsbildet.

Alternativ Konsekvensgrad Prioritering⁵

1.0 Liten negativ

2.2 STASJONER

2.2.1 Bryggja transformatorstasjon

Stasjonen er plassert i et avsidesliggende landskapsrom, hvor det er begrenset ferdsel og innsyn og derfor lite problematisk å utvide transformatorstasjonen. Utvidelsen av Bryggja

transformatorstasjon medfører ubetydelige konsekvenser.

2.2.2 Deknepollen transformatorstasjon

Denne ligger i et avgrenset landskapsrom ved utløpet av Deknepollvatnet, relativt tett på

boligbebyggelse og næringsbygg. For å få plass til et utendørs 132 kV-anlegg som skissert over kreves det et areal på ca. 35x15 meter. Dette medfører behov for utfylling av Deknepollvatnet.

Området sterkt preget av næringsvirksomhet og større inngrep fra før og tiltaket vurderes å medføre liten negativ konsekvens.

Ett alternativ for utvidelse består i å bygge den som et innendørs gassisolert 145 kV koblingsanlegg. Dette alternativet medfører ubetydelig negativ konsekvens for landskap.

2.2.3 Bremangerlandet B transformatorstasjon

Alternativ plassering av Bremangerlandet B transformatorstasjon ligger åpent til i et stort

landskapsrom oppe på heia. Området ligger i et landskap fritt for inngrep, men landskapsrommets

(28)

skala og egenskaper tilsier at det ikke vil være konfliktfylt å plassere en transformatorstasjon her.

Tiltaket vurderes å medføre middels til liten negativ konsekvens.

2.3 SANERINGSMULIGHETER

Landskapsrommet rundt Rugsund, Hornelen og fjordbassenget her utmerker seg med fine

kvaliteter landskapsmessig. Området har spesielt god romlig sammenheng og helhet i sjøflata som danner det sammenbindende elementet gjennom området. Dette er en viktig og sentral kystled der Rugsund åpner leden fra Frøysjøen til Nordfjorden. Hornelen, som er et nasjonalt viktig

landemerke, skaper stor dramatikk og bevegelse ved inngang fra sør. Rugsundstraumen tilfører ytterligere bevegelse i landskapet med tydelig innramming, smal passasje og intime rom. Rugsund representerer et hyggelig handelssted med lang kulturhistorisk kontinuitet. Å sanere den gamle 66 kV ledningen fra Bryggja, spennet over Nordfjorden, via Rugsund og Botnen til Svelgen, anses å være av stor positiv betydning for området, og ikke minst bebyggelsen i Rugsund. Med sanering av ledningen følger også sanering av Maurstad og Rugsund transformatorstasjoner, som vil gi en positiv konsekvens for landskap.

Samlet sett vil konsekvensgraden av å sanere 66 kV-ledningen mellom Bryggja og Svelgen være middels til liten positiv konsekvens.

2.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN

I anleggsfasen er de største konsekvensene knyttet til skade på terreng i forbindelse med midlertidige anleggsveier samt montasjeplass og lagringsplass for maskiner og utstyr.

På de strekningene der ny ledning skal gå parallelt med eksisterende ledning, går det stort sett veier frem til området fra før. Nye veiinngrep blir således begrensede. Men ettersom en god del av de gamle anleggssporene etter hvert er i ferd med å viskes ut, vil ny opprusting av gamle

anleggstraseer for en periode igjen bli mer synlige i landskapet. Størst omfang av nye inngrep vil skje der traseene går i terreng der det er få eller ingen tekniske inngrep fra før. Mye av skadene kan avbøtes enten ved helikopterbygging, eller ved at det gjøres forebyggende tiltak for å begrense terrengskadene mest mulig, f.eks. ved å konsentrere transport inn til montasjeplasser til perioder med frost og/eller snødekke.

2.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK

Ny ledning er stort sett planlagt med tremaster, der fargesetting av mastene ikke er relevant.

Imidlertid kan det på strekningen Svelgen Ålfoten med dobbeltkurs med tårnmaster i fagverkskonstruksjon av stål, være aktuelt med mattede eller malte stålmaster.

Andre kamuflasjetiltak, som bruk av komposittisolatorer vil særlig gi effekt der mastene har bakgrunnsdekning i terrenget, og spesielt i dype daler der ledningen ofte vi stå i skyggepartier.

Flytting av traseen (3.0) ved Hennøysundet lengre mot vest på andre siden av Bårdvikneset for å unngå konflikt med elveleiet ned fjellsida.

2.6 TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK

Dersom landtaket og ledningstraseen for alternativ 3.0 trekkes lengre mot vest ved Hennøysundet vil man komme i konflikt med prioritert naturtype (verdi A). Videre vil landtaket flyttes mot et mer

(29)

3 KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ

Under følger et utdrag fra fagrapport «naturmiljø» utarbeidet av Norconsult [2]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel 1.2.

3.1 GENERELL OMTALE AV VERDIER

Verdifulle naturtyper, verneområder og arter i influensområdet til tiltaket er gitt i Tabell 6, 7 og 8. De er også gitt mer detaljert omtale under respektive delområder. Bare lokaliteter som ligger ≤ 100 meter til hver side for senterlinjen av ledningstraseen er tatt med.

Tabell 6. Oversikt over verdifulle naturtyper iht. DN-håndbok 13 som faller inn i influensområdet til tiltaket. Dette er en brutto oversikt, de fleste blir ikke berørt.

Lokalitet Nr

Naturtype Verdi Delområde

N 1 Kystlynghei (Dalsbotnen)

Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.0

N 2 Brakkvannspoll (Dalevatnet)

Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.2

N 3 Andre viktige forekomster (Inste Bårdvikneset)

Svært viktig (A) 3 Bremangerlandet A 3.1

N 4 Slåttemark (Nesbø) Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.0 N 5 Gammel barskog

(Sørdalen)

Svært viktig (A) 5 Svelgen – Ålfoten 1.0 og

saneringsmulighet Rugsund - Svelgen

N 6 Rikmyr (Grasdalen) Viktig (B) 5 Svelgen - Ålfoten N 7 Rikmyr (Pyttane) Svært viktig (A) 5 Svelgen - Ålfoten N 8 Intakte lavlandsmyrer

(Eldedalen)*

Svært viktig (A) Saneringsmulighet Maurstad - Rugsund

(30)

N 9 Gammel lauvskog (Mastrehaugane)*

Viktig (B) Saneringsmulighet Maurstad - Rugsund

N 10 Gammel lauvskog (Bortnen/Hoderinden)

*

Svært viktig (A) Saneringsmulighet Rugsund - Svelgen

* Linjer som berører områdene i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket.

Tabell 7. Oversikt over verneområder som faller inn under influensområdet til tiltaket.

Verneområde Dominerende naturtype Delområde Naturreservat Gammel barskog 5

Naturreservat* Intakt lavlandsmyr Maurstad-Rugsund

* Linjer som berører områdene i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket.

Tabell 8. Oversikt over truede og nært truede arter som faller inn i influensområdet til tiltaket.

Dette er en brutto oversikt, de fleste blir ikke berørt.

Art Status Delområde

Ask (Fraxinus excelsior) NT 1

Pusleblom (Anagallis minima) EN 1

Knippesøtpigg (Bankera violascens) NT 1

Kystkall (Rhinanthus minor) VU 3

Sopp uten norsk navn Microglossum atropurpureum VU 3

Hvitkurle (Pseudorchis albida) NT 3

Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) NT 5

Vasshalemose (Isothecium holtii)* VU Rugsund-Svelgen

*Linje som er innenfor 100 meter i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket.

Under følger en oversikt over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN), sårbare (VU) og nær truede arter som er registrert innenfor 2,5 km til hver side av tiltaket. De aller fleste av disse vil ikke bli nevneverdig berørt av tiltaket, da det i stor grad dreier seg om lite kollisjonsutsatte arter, som er observert som rastende eller overflygende i området.

(31)

Tabell 9. Liste over truede arter som er registrert innenfor 2,5 km fra tiltaksområdet. Også de som kommer i denne avstanden fra sjøkabler og linjer som skal saneres dersom tiltaket får konsesjon er tatt med. Dette er en brutto oversikt, de fleste vurderes å ikke bli berørt av tiltaket. Arter merket

* er ikke avmerket på Figur 18.

Art Status Art Status Art Status

Alke VU Fiskemåke NT Teist VU

Lunde VU Krykkje EN Lomvi CR

Hettemåke NT Makrellterne VU Tyvjo NT

Svartand NT Storspove NT Strandsnipe NT

Åkerrikse CR Tyrkerdue VU Svartrødstjert VU

Bergirisk NT Gresshoppesanger VU Storlom NT

Sanglerke VU Vipe NT Snadderand NT

Stær NT Bergand VU Hønsehauk* NT

Myrrikse EN Dvergdykker NT Hubro* EN

Vannrikse VU Svarthalespove EN

(32)

Figur 18. Viser observasjonspunkt av truede og nær truede fuglearter inntil 2,5 km fra tiltaksområdet. De som ligger ved sjøkabler og linjer som skal saneres vises også. Rovfugl er unntatt.

I tillegg til artene som er nevnt i Tabell 8 finnes det også hekkeplasser for havørn (LC), kongeørn (LC), tårnfalk, fjellvåk (LC), vandrefalk (LC) og smålom (LC) innen 2,5 km fra tiltaksområdet. Arter merket * i Tabell 9 er ikke vist med markering i Figur 18.

3.1.1 Vurdering etter Naturmangfoldloven

Fagutreder konkluderer etter en samlet vurdering at datagrunnlaget for de berørte områdene er tilstrekkelig etter kravene i Naturmangfoldlovens § 8. For en detaljert beskrivelse av datagrunnlaget henvises det til fagrapporten for tema naturmiljø.

Enkelte data er imidlertid av eldre dato eller av usikker kvalitet. Det siste gjelder særlig knyttet til hekkelokaliteter for rovfugl. I de tilfeller hvor det har vært usikkerhet omkring arters forekomst er Naturmangfoldlovens § 9 om føre-var-prinsippet blitt tillagt vekt, selv om hekkeaktivitet ikke er påvist de senere år.

Naturmangfoldlovens § 10 er lagt til grunn i konsekvensvurderingene der hvor det har vært relevant. For en generell vurdering av samlet belastning henvises det til kapittel 3.8 i fagrapporten.

3.2 TRASEER

3.2.1 Område 1, Bryggja-Deknepollen

Naturtyper og vegetasjon Det er ingen verdifulle eller truede naturtyper registrert i området.

Det er heller ikke vernede områder langs traseen. Noen truede arter er imidlertid registrert innenfor

(33)

registrert på strekningen mellom Bryggja og Totland. Usikkerheten til disse lokalitetene vurderes som så stor at området totalt sett vurderes å ha liten verdi.

Fugl I Navevatnet, rett øst for Bryggja transformatorstasjon, ligger det inne en registrering av storlompar (NT) på næringssøk fra slutten av april 2012, men arten hekker trolig lengre nord ved Movatnet. Det er flere observasjoner knytte til strekningen (Figur 19), men traseen føres ikke i nærheten av områder som utmerker seg som særskilt verdifulle for fugl og verdien vurderes å være liten.

Rovfugl Bremanger og Vågsøy kommuner har tradisjonelt hatt svært gode forekomster av rovfugl. I kystlandskapet finnes det flere hekkelokaliteter for vandrefalk, hønsehauk, havørn, kongeørn og også noen hekkeplasser for hubro. Mange av disse ser ut til å være tilknyttet sjøfuglkoloniene i området. Også skog- og fjellområder med tidvis gode forekomster av småvilt gir grunnlag for hekking også i indre deler av kommunene.

Samlet sett gis området liten verdi for rovfugl i og med at det ikke er registrert truede arter eller bekreftede hekkinger innenfor 2,5 km fra tiltaket.

Figur 19. Fugleobservasjoner ved Deknepollen. Svarthalespoven er registrert rett nord for eksisterende linje (svart) inn mot Deknepollen transformatorstasjon, mens krykkje og hettemåke er registrert ved havnen i Måløy. Makrellterne og fiskemåke er markert i skjergården i sør og vest for Trollebø.

(34)

3.2.1.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Alternativ 1.0 innebærer at den eldste av dagens to 66 kV-ledninger mellom Bryggja og

Deknepollen rives og ny 132 kV bygges i samme trasé. Endringen i forhold til dagens situasjon vil følgelig være noe høyere master og noen meder bredere ryddebelte. At den nyeste av dagens 66 kV-ledninger vil bestå parallelt med traseen vurderes også som konfliktdempende. Totalt sett vurderes derfor omfanget for alle tre deltema som lite negativt.

3.2.1.2 Alternativ 1.0.4 (omfangsvurdering)

Vurderes å gi ubetydelig påvirkning.

Tabell 10. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 1, Bryggja-Deknepollen.

Alternativ Naturtyper og vegetasjon Fugl Rovfugl

Konsekvens Prioritet⁶ Konsekvens Prioritet Konsekvens Prioritet

1.0 Ubetydelig/liten Ubetydelig Ubetydelig

1.0.4 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0

3.2.2 Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet

Naturtyper og vegetasjon Ingen vernede områder, utvalgte naturtyper eller registrerte truede arter er registrert innenfor influensområdet til traséalternativene. Alternativene som innebærer luftledning (1.2 og 1.0/1.3 ved Oldeide) medfører noe behov for ryddebelte, men området innehar bare trivielle naturtyper og arter. Området vurderes å ha liten verdi basert på naturtyper og vegetasjon.

Fugl Det er mye aktivitet av sjøfugl i Ulvesundet med sjøfuglreservater både på nord- og sørsiden. Sundet utenfor Kulevåg utgjør en gunstig passasje for fugl inn og ut fra dette området og verdien vurderes å være stor.

Øst og vest for sjøkabeltraseen over Vågsfjorden og Fåfjorden er det flere sjøfuglreservater, som dekke øyer og øygrupper i fjordene. Om lag 5 km mot øst ligger Skorpeholmane, og. 8-10 km mot vest ligger Klovningen og Skoringane, hvor en finner den nest største kolonien av krykkje i Sogn og Fjordane i tillegg til havhest, ærfugl, tjeld, steinvender, svartbak, teist og skjerpiplerke. De viktigste fugleområdene ligger utenfor influensområdet, men området vurderes generelt å ha middels verdi for sjøfugl.

Rovfugl De mange havørnobservasjonene i Måløy henger delvis sammen med at arten hekker i nærområdet. Avstanden er imidlertid relativt stor og ikke innenfor

influensområdet for tiltaket. Ved Holevika foreligger det stadige observasjoner av sårbar rovfugl.

Kan indikere hekking i området.

(35)

Luftledningene fra landtakene Oldeide A og B og opp til Bremangerlandet A transformatorstasjon er innenfor influensområdet til sannsynlige hekkeplasser for sårbare rovfugler. Holtevika og Fåfjorden vurderes å ha middels verdi, mens Oldeide vurderes å ha stor verdi for rovfugl

3.2.2.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Rent kabelalternativ, med unntak av den siste delen opp til Bremangerlandet A

transformatorstasjon. Omfanget ved Oldeide vurderes som noe negativt for fugl/rovfugl i området, men konfliktgraden er begrenset på grunn av den korte lengden. Kun trivielle naturtyper blir berørt av ryddebeltet.

3.2.2.2 Alternativ 1.1/1.2.1 (omfangsvurdering)

Rene kabelalternativ som ikke vil påvirke noen av de vurderte deltemaene.

3.2.2.3 Alternativ 1.2 (omfangsvurdering)

Konflikten knyttet til dette alternativet er forbundet med luftledningen frem til Kulevåg. Her vurderes ledningen å kunne introdusere et nytt kollisjonshinder for sjøfugl på vei inn til Ulvesundet.

Tabell 11. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 2, Deknepollen-Bremangerlandet

Alternativ Naturtyper og vegetasjon Fugl Rovfugl

Konsekvens Prioritet⁷ Konsekvens Prioritet Konsekvens Prioritet

1.0 Liten Liten Liten

1.1 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0

1.2 Liten - Liten - middels - Ubetydelig 0

1.2.1 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0 Ubetydelig 0

1.3 Liten 0 Liten 0 Liten 0

3.2.2.4 Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy

Naturtyper og vegetasjon Ingen av de alternative traseene berører vernede områder. Når det gjelder utvalgte naturtyper er det en registrering av «andre viktige forekomster», det gjelder et skogsområde ved landtaket ved Hennøysundet. Skogen er en gran og bjørkeblandet blåbærskog, med innslag av noe rikere mark. Her finnes noen kalkindikatorer som hinnebregne og grønburkne.

Ellers finnes vivendel, bergstarr og svartstarr. Hvitkurle (NT) er også registrert her, som eneste truede art. lokaliteten har under tvil fått verdien «svært viktig» (A) av inventør. Verdisettingen synes svært høy, tatt i betraktning områdets relativt beskjedne kvaliteter.

Det foreligger så å si ingen registrerte truede arter i influensområdet, unntaket er en registrering av kystkall (Rhinanthus minor monticola) (VU), på vestsiden av Konsdalsvatnet (registering fra 1971).

(36)

Et eldre funn av en sårbar art vurderes imidlertid ikke som grunnlag nok til å påvirke verdisettingen generelt

På fastlandssiden er det noe mere skog enn på Bremangerlandet, men også her er det snakk om fattige, trivielle skogtyper dominert av bjørk og furu.

Området ved Hennøysundet vurderes å ha middels verdi, mens øvrige områder vurderes å ha liten verdi

Figur 20. Oversiktskart over Område 3 A og B, med registrerte naturtyper og truede fuglearter.

Fugl Som det fremgår av Figur 20 er det ikke på fjellet, men langs kysten de viktigeste fugleområdene på Bremangerlandet befinner seg. Fjellområdene har i midlertid spredte bestander av fjellrype, som er en særlig kollisjonsutsatt art. I nærheten av Berle er det observert bl.a. stær og storspove. Her hekket det også gråhegre i 2011 ved Hauge. Det kan heller ikke utelukkes at noe fugl på trekk langs kysten benytter passasjen gjennom Berlepollen på trekk nordover.

På fastlandssiden av sjøkabeltraseene er det som det vises på Figur 20 få registreringer av truede fuglearter, det dreier seg om observasjoner av vipe samt makrellterner og fiskemåker i sjøen utenfor. Ingen spesielle områder skiller seg ut og generelt vurderes strekningen innenfor 3 A å ha

(37)

Rovfugl Bremangerlandet har høy tetthet av rovfugl. Det er registrert flere

hekkelokaliteter innenfor influensområdet, særlig på Bremangerlandet men også på fastlandssiden.

Fjellområdene på Bremangerlandet og Berlepollen vurderes som de mest konfliktfylte, og her settes verdien til stor for rovfugl.

3.2.2.5 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Traseen vurderes å komme i konflikt med leveområder for fjellrype og viktige hekkelokaliteter for sårbare rovfugler på Bremangerlandet. En ny ledning over fjellområdene vil introdusere et nytt inngrep i et relativt uberørt område, og vil på utsatte steder kunne introdusere et nytt

kollisjonshinder for kollisjonsutsatte arter. Fugleområdene rundt Berle vurderes ikke å bli vesentlig påvirket av alternativ 1.0. Alternativ 1.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen.

3.2.2.6 Alternativ 2.0 (omfangsvurdering)

Dette alternativet vil påvirke de samme fjellområdene som 1.0 og vil ha tilsvarende høy

omfangsvurdering (og konsekvensgrad) som dette alternativet med tanke på rovfugl. Alternativet prioriteres likevel som det minst konfliktfylte av alle ledningsalternativene på Bremangerlandet ut i fra at det medfører en kortere luftledning. Med samme begrunnelse vurderes alternativet å være noe mindre konfliktfylt med tanke på fjellrype. Alternativ 2.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen.

3.2.2.7 Alternativ 3.1 (omfangsvurdering)

Alternativet vurderes i å ha likt omfang og konsekvensgrad som øvrige alternativ over fjellpartiene på Bremangerlandet med tanke på rovfugl. Alternativet vurderes likevel som det mest konfliktfylt på grunn av luftspennet over Berlepollen og på grunn av at et landtak ved Hennøysundet påvirker rovfugl marginalt mer enn hva et landtak ved Omvendskardet vurderes å gjøre.

Alternativ 3.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen. Unntaket er ved landtaket i Hennøysundet, hvor luftledningen kommer nær en prioritert naturtype (A). Her er imidlertidtraseen planlagt øst for avgrensningen, med en avstand på ca. 30 meter noe som gjør at lokaliteten ikke blir direkte berørt av ryddefeltet.

Tabell 12. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy

Område Alternativ Naturtyper og vegetasjon Fugl Rovfugl

Konsekvens Prioritet⁸ Konsekvens Prioritet Konsekvens Prioritet

3 A 1.0 Ubetydelig Middels Stor

2.0 Ubetydelig 0 Liten – middels + Stor +

3.1 Liten - Middels - Stor -

(38)

3.2.3 Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy

Dette er en variant over Bremangerlandet basert på at transformatorstasjonen plasseres lengre vest, se Kapittel 1.2 for mer informasjon.

Naturtyper og vegetasjon Trasealternativene i område 3 B vil berøre kystnære områder i større grad enn alternativene i område 3 A. Ingen av alternativene vil berøre vernede områder. Alle alternativene vil berøre den omtalte kystkallen på vestsiden av Konsdalsvatnet på samme måte som omtalt ovenfor under beskrivelse av verdier under område 3 A.

Ved Dalsbotn ligger et mindre område (115 daa) med kystlynghei (verdi B). Området vurderes å ha middels-stor verdi. Selve Dalevatnet er registrert som en brakkvannspoll med verdi viktig (B).

Området har tidligere vært vurdert som en trekklokalitet med lokal verdi (C) for fugl, i forbindelse med verneplanarbeidet for våtmark i 1985. området vurderes å ha liten-middels verdi.

På Fastlandet vil alternativ 3.0 passere en lokalitet registrert som slåttemark ved Nesbø som har verdivurdering viktig (B). Området er imidlertid beitet av sau og verdivurderingen baserer seg på funn av beitemarksoppen vrangjordtunge (VU). Området vurderes å ha middels verdi.

Fugl Som nevnt under omtalen av 3 A har fjellpartiene en artsfattig, men særpreget fuglefauna. Dalevatnet er en relativt stor brakkvannspoll som er forbundet med

Bremangerpollen via en smal kanal. Til denne lokaliteten trekker det en del vanntilknyttede fugler, spesielt vinterstid. Dalevatnet munner ut i Bremangerpollen, som har betydelige grunne arealer og derfor er et attraktivt område for vadere og sjøfugl som finner næring på eller ved bunnen.

Området rundt Merkingsneset har en viss verdi for sjøfugl, samt at det er grunnlag for noe skogsfugl, og særlig fjellrype når man komme over tregrensen.

Fjellområdene på Bremangerlandet og strekningen fra Merkingsneset opp mot Marafjellet vurderes å ha middels verdi. Dalevannet, Bremangerpollen og Oldersundet vurderes å ha stor verdi Rovfugl Influensområde for delområde 3 B berører fjellområdene på

Bremangerlandet med flere hekkelokaliteter for rovfugl. På grunn av sin høye tetthet av fugl er også Dalevannet og særlig Bremangerpollen viktige jakt- og leveområder for rovfugl.

Rundt Ryland er det flere registrerte hekkelokaliteter for sårbare arter. Noen av disse er imidlertid av eldre dato og ikke bekreftet i senere år. Ledningen fra Bremangerlandet B transformatorstasjon til landtaket ved Smalenova kommer også i konflikt med hekkelokaliteter for rovfugl. Reirplassene er ikke bekreftet. Landtaket ved Merkingsneset berører også en mulig hekkelokalitet for rovfugl.

Verdien for rovfugl langs influensområdet vurderes stort sett som stor, med unntak av

fjellområdene på Bremangerlandet som vurderes å ha middels-stor verdi og Merkingsneset som vurderes å ha middels verdi.

3.2.3.1 Alternativ 3.0 (omfangsvurdering)

Alternativ 3.0 vil passere ca. 50 meter unna kystlyngheien ved Dalsbotten. Dette vurderes ikke til å true eller forringe botaniske verdier i området. Tilsvarende vurderes avstanden til naturbeitemarken ved Nesbø som såpass stor at lokaliteten ikke blir påvirket i vesentlig grad.

(39)

traseen passerer Dalevannet og Bremangerpollen, med høye forekomster av fuglegrupper som er lite manøvreringsdyktig. Parallellføring med eksisterende 22 kV demper konflikten noe.

Traseen fra Merkingsneset opp til Hennøy transformatorstasjon vurderes å gi middels/lite negativt omfang ut i fra at det etableres et mulig nytt kollisjonshinder for sjøfugl og hønsefugl lengre opp i skogslia.

Rovfuglområdene på Bremangerlandet vurderes stort sett å bli middels negativt påvirket.

Paralellføring med eksisterende 22 kV bidrar til å dempe konfliktnivået. Videre er det få bekreftede hekkelokaliteter i umiddelbar nærhet av traseen, eller så er disse av eldre dato.

Unntaket er områdene rundt Ryland og Smalenova hvor omfanget vurderes som stor negativt.

Det foreligger flere observasjoner av sårbar rovfugl i områdene rundt Merkingsneset men

lokaliseringen av en eventuell hekkeplass er ikke påvist i nyere tid. Omfanget vurderes derfor her som liten/middels for rovfugl.

3.2.3.2 Alternativ 3.2 (omfangsvurdering)

Et luftspenn over pollen vurderes imidlertid ikke å forringe de botaniske verdiene til lokaliteten forutsatt at man unngår mastepunkt i selve strandsonen. Alternativet vurderes imidlertid å være vesentlig mer konfliktfullt enn 3.0 for fugl på grunn av det lange spennet over Dalsvannet.

For rovfugl vurderes ikke forskjellen på 3.0 og 3.2 og være like betydelig i og med at dette ikke er arter som er like lite manøvreringsdyktig som svaner og andefugl.

3.2.3.3 Alternativ 3.3 (-1.0) (omfangsvurdering)

Alternativ 3.3 er en sjøkabelvariant over Frøysjøen med landtak ved Omvendskardet og luftledning (alternativ 1.0) opp til Hennøy transformatorstasjon. For omtale og vurdering av denne vises det til Avsnitt 3.2.2.5.

Tabell 13. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy

Konsekvens Prioritet⁹ Konsekvens Prioritet Konsekvens Prioritet

3 B 3.0 Liten Stor Stor

3.2 Liten 0 Stor - Middels 0

3.3-1.0 Ubetydelig 0 Liten - middels + Ubetydelig +

3.2.4 Område 4, Hennøy-Svelgen

Naturtyper og vegetasjon Strekningen går nesten utelukkende i fjellområder som har mye til felles med Bremangerplatået, som ble omtalt ovenfor under område 3. Ingen vernede områder eller

(40)

utvalgte naturtyper blir berørt av de to alternativene. Ingen truede arter er registrert. Verdien vurderes å være liten for naturtyper og vegetasjon.

Fugl Fjellområdet er, som på Bremangerlandet, leveområder for fjellrype, som vil kunne få noe høyere dødelighet ved gjennomføring av tiltaket. Ved Svelgen foreligger det observasjoner av åkerrikse (CR), strandsnipe (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT), stær (NT), bergirisk (NT), makrellterne (VU), tyrkerdue (VU), sanglerke (VU), gresshoppesanger (VU) og svartrødstjert (VU). Åkerriksen ble observert i 1979 og området er ingen kjent hekkelokalitet for arten. De andre artene er gode, manøvreringsdyktige flygere som ikke har kjente problemstillinger knyttet til kraftledninger. Verdien vurderes å være liten for fugl.

Rovfugl Ingen registrerte hekkelokaliteter for rovfugl er registrert innenfor influensområdet. Det foreligger heller ingen observasjoner.

Figur 21. Traséalternativene fra Hennøy til Svelgen med prioriterte naturtyper og truede fuglearter. Sistnevnte vises som grønne sirkler.

3.2.4.1 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering)

Alternativer medfører begrenset behov for ryddegater i svært trivielle naturtyper og vurderes å ha svært begrenset omfang.

Kraftledningsalternativene vil gå gjennom leveområder for fjellrype og kollisjoner vil kunne medføre økt dødelighet for lokalbestanden.

3.2.4.2 Alternativ 1.5 (omfangsvurdering)

(41)

Tabell 14. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 4, Hennøy-Svelgen

Konsekvens Prioritet

10 Konsekvens Prioritet Konsekvens Prioritet

4 1.0 Ubetydelig Middels Ubetydelig

1.5 Ubetydelig 0 Middels 0 Ubetydelig 0

3.2.5 Område 5, Svelgen-Ålfoten

Naturtyper og vegetasjon Denne strekningen skiller seg fra resten av influensområdet ved at det er lenger fra kysten og vegetasjonen får et noe mer kontinentalt preg. Øst for Svelgen ligger Sørdalen naturreservat. Skogen er dominert av fattige utforminger som blåbærskog, blåbær- fjellkreklingutforming og røsslyng-blokkebærskog. Rikere utforminger finnes innimellom. . Det er registrert to truede arter i reservatet, gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og

praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) (VU).

På østsiden av Langesjøvatnet ligger et område, Grasdalen, registrert som rikmyr med verdi viktig (B). Ingen truede arter er registrert i lokaliteten.

Rundt Ålfoten transformatorstasjon er det et område, Pyttane, med gammel barskog (A-verdi) Noen spor av hogst sees i terrenget, men en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier øker verdien for området. Det er bare en registrert truet art i lokaliteten, en forekomst av

praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) (VU) helt sør i området.

Sørdalen og Pyttane vurderes å ha stor verdi men Grasdalen er vurdert som middels-stor.

Fugl Myklebustdalen med sine furuskoger og våtmarksområder gir tilholdssted for en rekke skog- og våtmarkstilknyttede arter. I flere av vannene, der ørret er eneste fiskeslag, raster både storlom og smålom. Svartspett hekker i dalen og det er mulig at storfugl hekker, om enn sporadisk, i området.

Myr- og skogsområdene nede i dalen vurderes å ha middels verdi, mens høyfjellsområdene mellom Sørdalsvannet og Langsjøvannet vurderes å ha middels til stor verdi for fugl.

Rovfugl Selv om det foreligger mange observasjoner om havørn over Svelgen foreligger det ikke informasjon som tilsier at det er hekkeplasser for havørn i dette området. Nord i Sørdalen naturreservat er et mulig hekkeområde for sårbar rovfugl.

Et par hekkelokaliteter for en sårbar rovfugl kommer inn under influensområdet for siste del av traseen. Det er mest sannsynlig samme par som alternerer mellom plassene.